Å lære for livet når hverdagen endres. Hvordan kan barn lære å håndtere en krisepreget livshendelse når. mor eller far rammes av alvorlig sykdom?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å lære for livet når hverdagen endres. Hvordan kan barn lære å håndtere en krisepreget livshendelse når. mor eller far rammes av alvorlig sykdom?"

Transkript

1 Høgskolen i Lillehammer Masteroppgave Å lære for livet når hverdagen endres Hvordan kan barn lære å håndtere en krisepreget livshendelse når mor eller far rammes av alvorlig sykdom? av Anne Tofte Master i pedagogikk Avdeling for pedagogikk- og sosialfag Høgskolen i Lillehammer Høsten 2011

2 Sammendrag Hensikt Masteroppgavens framstilling er å se nærmere på hvordan barn som opplever at mor eller far blir alvorlig syk av kreft, kan lære å håndtere denne krisepregede livshendelsen. Med utgangspunkt i etablert teori søkes det å videreutvikle de teorier som danner studiens grunnlag, og at det som blir presentert kan ha overføringsverdi når det gjelder å ivareta barn som opplever krise. Bakgrunn Hvert år diagnostiseres mange nye krefttilfeller og mange barn vil på bakgrunn av dette oppleve kreftsykdom hos en av foreldrene. Forskning med barn og ungdom der mor eller far får kreft, viser at de preges av psykososialt stress som påvirker adferd, følelser, deres sosiale situasjon og skoleprestasjoner (Dyregrov & Dyregrov, 2011). Dette kan beskrives som å oppleve en krisepreget livshendelse og kan skape et behov for kunnskap når livet endrer retning. Barn og læring ses ofte i en relasjon og knyttes vanligvis til undervisning på formelle læresteder, men begrepet favner vidt og vi lærer på livets ulike arenaer. Hva har betydning for at barn kan lære å håndtere endringene de opplever når mor eller far blir alvorlig syk? Problemstilling Hvordan kan barn lære å håndtere en krisepreget livshendelse når mor eller far rammes av alvorlig sykdom? Med følgende forskningsspørsmål: 1. Kan barn gjennom undervisning og læring bli styrket til å håndtere en krisepreget livshendelse? 2. Hvordan kan barn håndtere livet når de opplever at mor eller far rammes av alvorlig sykdom? 3. Hvordan kan skolen ivareta barn som opplever en krisepreget livshendelse? Metode Det er valgt en kvalitativ forskningstilnærming ut fra teoristudie og dokumentanalyse. Dette er grunnlag for en fortolkende tilnærming på bakgrunn av hermeneutikk som

3 vitenskapsteoretisk utgangspunkt. Oppgavens hovedteorier baseres på akademiske bøker, empiriske undersøkelser presentert i tekster, offentlige utredninger og lovverk med veiledere. Oppgavens slutninger En sentral faktor som vises gjennom studien er at informasjon og kunnskapsbygging på grunnlag av undervisning kan være med på å gi økt forståelse og innsikt hos barn som opplever at mor eller far blir alvorlig syk. Samtidig å kunne møte barn i sammenlignbare situasjoner sammen med voksne veiledere som begge betegnes som kompetente andre i et læringsfellesskap. Gjennom oppgavens framstilling er oppmerksomheten søkt rettet fra problemfokus til hvorfor det går bra, og for noen også betegnes som vekst. På bakgrunn av barns opplevelser og hvordan de selv beskriver sin håndtering av en krisepreget livshendelse, er dette sett ut fra resiliens og hvilke beskyttende faktorer som har betydning. Ved å se på hvilken måte barn holder ut i en hverdag der mor eller far er alvorlig syk, samt beskyttende faktorer hos barnet og i omgivelsene, antas det at ut fra disse elementene senere kan utvikles tiltak som også styrker barn til å håndtere krisepregede livshendelser. Samtidig viser innhold i teorien om Sence of Coherence (Antonovsky, 2005), en opplevelse av sammenheng, grunnlag for at dagliglivet og omverden for disse barna igjen kan bli forståelig, håndterbart og meningsfullt. På bakgrunn av skolens ansvarsområder må tiltak overfor barn som opplever en krisepreget livshendelse, forankres i teori og rettigheter som tilpasset opplæring, spesialundervisning, sosialpedagogisk rådgivning og beredskapsplaner. I tilknyting til dette nevnes ulike faktorer som har betydning for at barnet blir ivaretatt og innbefatter lærerens faglige kompetanse, samarbeid mellom skole og hjem, tidlig intervensjon, resiliensfremmende tiltak og åpen kommunikasjon i klassemiljøet om temaer knyttet til livskunnskap.

4 Forord Dette forordet skal underlig nok markere en avslutning. En avslutning på masterstudiet i pedagogikk. Det har vært en spennende og lærerik tid, - en læring for livet, der arbeidet har gitt meg mulighet til å fordype meg i et tema som har mitt engasjement. Mange fortjener en takk og spesielt ønsker jeg å rette denne til de som har bidratt til at jeg nå kan levere en masteroppgave i pedagogikk. Takk til veileder Branca Lie, Høgskolen i Lillehammer, for at du med din kunnskap og direkte, konstruktive veiledning har støttet meg gjennom dette arbeidet. Ingrid Randen, du fortjener en takk for mange veiledende samtaler og for å ha gitt meg faglig inspirasjon gjennom din egen masteroppgave. Takk også til kollega Ruth Berstad for gjennomlesning og dine reflekterte tilbakemeldinger. En takk til Kirsten Seielstad for verdifullt bidrag i redigering av oppgaven. Og til slutt, takk til alle barn som har lært meg så mye om hvordan dere møter utfordringer i livet.

5 Innholdsfortegnelse Sammendrag Forord 1. Innledning Formål og relevans Problemstilling og forskningsspørsmål Definisjon av sentrale begreper Avgrensninger Oppgavens oppbygging Teori Teoretisk utgangspunkt en presentasjon av empiriske undersøkelser Presentasjon av case Fortellingen om Ida Kjennetegn ved barn som opplever en krisepreget livshendelse Gjennom undervisning og læring å bli styrket til å håndtere en krisepreget livshendelse Sosiokulturell læringsteori Språk og kommunikasjon Undervisning Operativ konstruktivisme Å håndtere en krisepreget livshendelse Risiko og stress Resiliens og håndtering Beskyttende faktorer Opplevelse av sammenheng Sense of Coherence Barns håndtering av livet når mor eller far blir alvorlig syk Å skape sammenheng Skolens rolle i å ivareta barn som opplever en krisepreget livshendelse Skolen i møte med barn som opplever at mor eller far blir alvorlig syk Tilpasset opplæring et virkemiddel for å ivareta eleven når læreforutsetninger endres Å ivareta på bakgrunn av spesialundervisning og sosialpedagogisk rådgivning... 44

6 2.9.4 Samarbeid mellom skole og hjem En lærer sine forskjellige roller Læreren i møte med eleven som opplever en krise Metode Vitenskapsteoretisk utgangspunkt Metodisk tilnærming og design Er oppgaven troverdig, bekreftbar og overførbar? Etiske vurderinger Drøfting Kan barn gjennom undervisning og læring bli styrket til å håndtere en krisepreget livshendelse? Når mor eller far blir alvorlig syk og barnets omgivelser Undervisning språk og kommunikasjon Læring og håndtering i et læringsfellesskap Hvordan kan barn håndtere livet når de opplever at mor eller far blir alvorlig syk? Resiliens og beskyttende faktorer som grunnlag for å håndtere en krise Barns håndtering av en krisepreget livshendelse Å oppleve sammenheng i krisepreget hverdag Hvordan kan skolen ivareta barn som opplever en krisepreget livshendelse? Barns behov og skolens ansvar Det hadde vært fint om de andre i klassen visste Læreren den betydningsfulle andre Oppsummering og konklusjon Litteratur

7 1 Kapittel 1: Innledning Hvert år diagnostiseres mange nye krefttilfeller og på bakgrunn av dette vil det også innebære at barn og ungdom kan oppleve kreftsykdom hos mor eller far. Studier viser at når en mor eller far rammes av alvorlig sykdom vil dette prege alle i familien der vanskene og belastningene fører til et psykososialt stress. Dette er endringer som kan virke inn på barn følelsesmessig, deres adferd, fysisk funksjon, sosiale situasjon og skoleprestasjoner (Dyregrov & Dyregrov, 2011). Fra et forskerperspektiv er det anbefalt at det bør forskes mer på en eventuell redusert foreldrekapasitet, mulighet for at barn kan treffe andre i en sammenlignbar situasjon, forhold til andre familiemedlemmer og andre i omgivelsene, og hvordan lærere forholder seg til dette (Osborn, 2007 i Dyregrov & Dyregrov, 2011). Hos både barn og voksne er krisepregede livshendelser, utfordringer som i større eller mindre grad hører livet til, og et spørsmål vil være om dette skaper et behov for kunnskap om det som skjer når livet endres. I så fall er det av interesse å se nærmere på innhold i begrepene undervisning og læring. Og om dette også er en læring for livet der målet er en kunnskapsbygging til å håndtere livets ulike utfordringer. Barn som opplever krise beskrives ofte som å leve i en endret hverdag hvor det trygge og forutsigbare i perioder er fraværende. Oppmerksomhet og tiltak rettes naturlig nok ofte mot den som er syk. Men det er også sett at alle i familien berøres og vil ha et behov for støtte og oppfølging for å kunne møte de endringer som dette kan medføre. Med utgangspunkt i det, er det av interesse å se nærmere på stress, risiko- og beskyttelsesfaktorer i tilknytning til hvordan barn håndterer endringene. Og om barn som møter en krisepreget livshendelse som fører til et brudd i dagliglivets kontinuitet, kan oppleve sammenheng, finne mening og ha en tro på at den indre og ytre verden igjen kan være forutsigbar. Det søkes derfor å undersøke hvordan barn kan lære å håndtere at mor eller far blir alvorlig syk, og om risikofylte hendelser og påkjenninger også fører til en positiv utvikling for de som opplever dette. Det er som nevnt ønskelig at det innen forskning ses nærmere på barns omgivelser der skolen er der hvor store deler av barn og ungdoms hverdag tilbringes i møte med pedagogisk fagpersonell. Selv om skolen er et sted som for mange barn oppleves som trygt

8 2 og forutsigbart, kan det være her de også møter de største utfordringene når de opplever en krisepreget hendelse. Dette kan da ses i sammenheng med at de også skal mestre skolens krav i tillegg til det de bærer med seg ekstra i skolesekken av erfaringer knyttet til en endret hverdag hjemme (Dyregrov & Dyregrov, 2011). Det vil derfor være relevant å se dette i tilknytning til skolens ansvar og hvordan barn som opplever en krisepreget livshendelse kan ivaretas. Gjennom mitt arbeid i Kreftforeningen møter jeg barn og ungdom som lever med at mor eller far har kreft, og dette har vært med på å bringe fram et grunnlag for oppgavens tilnærming. Med dette utgangspunkt søker denne masteroppgavens å gi en forståelse av barna sine opplevelser og situasjon, og hvordan de kan lære å håndtere en krisepreget livshendelse. Og om dette også er en læring som har betydning for å skape sammenheng og beredskap til å møte livets utfordringer når hverdagen endres og blir uforutsigbar. 1.1 Formål og relevans Målet er at oppgavens framstilling skal gi kunnskap og innsikt om hvordan barn kan lære å håndtere en krisepreget livshendelse når mor eller far blir alvorlig syk. Det søkes å gi en bred presentasjon av etablert teori og forskningen vil være knyttet til å videreutvikle denne. Ved å velge en teoretisk tilnærming og videreutvikling av teori, kan det også danne grunnlag for faglig forankrede tiltak rettet mot barn som opplever en krise, og forskning innen emnet. På denne bakgrunn ses det også i sammenheng med at studien etablerer nye framstillinger som kan være anvendelige og overførbare til andre krisepregede livshendelser som barn kan oppleve. 1.2 Problemstilling og forskningsspørsmål På bakgrunn av relevant teori, data fra gjennomførte empiriske undersøkelser, refleksjoner knyttet til erfaringer og kunnskapsgrunnlag fra mitt arbeid i Kreftforeningen, case og drøftinger av dette, ønsker jeg gjennom oppgaven å øke innsikten i følgende problemstilling: Hvordan kan barn lære å håndtere en krisepreget livshendelse når mor eller far rammes av alvorlig sykdom?

9 3 For å belyse problemstillingen vil disse forskningsspørsmål være relevant og samtidig førende for oppgavens teoretiske presentasjon, analyse og drøfting. Kan barn gjennom undervisning og læring bli styrket til å håndtere en krisepreget livshendelse? Hvordan kan barn håndtere livet når de opplever at mor eller far rammes av alvorlig sykdom? Hvordan kan skolen ivareta barn som opplever en krisepreget livshendelse? Problemstillingen er retningsgivende for det som her studeres og forutsetter i følge Fuglseth og Skogen (2006) kjennskap til teori og kunnskap knyttet til fagområdet. På bakgrunn av etablert teori legges det vekt på å gi innhold og skape forståelse for begreper som belyser problemstilling og forskningsspørsmål. 1.3 Definisjon av sentrale begreper Et begrep henviser til en betydning av et språklig uttrykk og er nødvendig for å utvikle teorier. I forskning innebærer dette å finne relevante begreper som på en best mulig måte beskriver innholdet i det som undersøkes (Johannessen, Tufte & Kristoffersen, 2006). Her vil derfor aktuelle begreper knyttet til problemstilling og forskningsspørsmål defineres. Andre begreper defineres fortløpende i oppgaven. Krisepreget livshendelse En krisepreget livshendelse, kan for barn være å oppleve alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie, vanskelige skilsmisser eller omsorgssvikt. En krise kan beskrives som en hendelse som overvelder barnet fordi tillærte mestringsstrategier ikke fungerer der og da, eller fordi barnet ennå ikke har lært adekvate mestringsstrategier (Raundalen & Schultz, 2006:15). Her vil dette omhandle alvorlig sykdom og være knyttet til barn som opplever at mor eller far rammes av kreft. Begrepene alvorlig sykdom og kreft har en likeverdig betydning i oppgavens tilnærming. Resiliens og håndtering Werner (2000:116) viser til Rutter (1987) når hun definerer resiliens: Resilience is conceived as an end product of buffering processes that do not eliminate risks and stress but they allow the individual to deal with them effectively. Resiliens ses altså ikke som et

10 4 resultat av prosesser som reduserer eller fjerner risiko og stress, men heller hvordan det kan håndteres. Resiliens relateres i oppgaven til barn som utsettes både for en individuell risiko som knyttes til barnets status som pårørende, og en familierelatert risiko ved at mor eller far blir alvorlig syk og som kan påvirke barnets dagligliv. På bakgrunn av dette framstiller individuell resiliens barns motstandskraft mot å utvikle psykiske problemer og ha en vellykket tilpasning selv om de er utsatt for krise eller truende omgivelser. Håndtering er en oversettelse av det britiske begrepet coping, og viser til det som beskrives som individuell resiliens. Coping kan også ha en fysisk betydning som retter seg mot håndverket muring. Muring og håndtering relaterer seg i dette til det oppbyggelige i menneskets adferd som er knyttet til å håndtere livet (Borge, 2010:16). Med henvisning til problemstilling og forskningsspørsmål, brukes begrepet håndtering. Selv om det i oppgaven er håndtering som vektlegges og relateres til resiliens, vil det også være relevant å bruke begrepet mestring siden dette i følge Borge (2010) i større grad enn resiliens er basert på læring. Læring Læring er her definert ut fra sosiokulturell læringsteori og operativ konstruktivisme. Mennesker lærer i ulike miljøer, og grunnleggende så handler læring om hva individer tar med seg av kunnskaper fra sosiale situasjoner og videre inn i framtiden. En bakgrunn for et sosiokulturelt syn på menneskelig tenkning og læring, er hvordan individer og grupper tilegner seg og utnytter fysiske og kognitive ressurser (Säljö, 2001:18). Samspillet er i fokus når læring i et sosiokulturelt perspektiv framstilles, der en grunntanke er at sosiokulturelle ressurser dannes gjennom kommunikasjon (ibid). Operativ konstruktivisme er en læringsteori der læring ses som en prosess hvor eleven aktivt kan skape kunnskap gjennom operasjoner. Dette er en operasjon som innebærer å markere en forskjell i forhold til det som beskrives som relevant og alt det andre, og der oppmerksomheten rettes mot det relevante framfor det irrelevante. Undervisningen beskrives som en sosial aktivitet og å forstå hverandre gjennom kommunikasjon, der læring blant annet består av reduksjon av kompleksitet. Det vil si at undervisning og læring som fører til økt kunnskap kan redusere omverdens kompleksitet (Luhmann i Rasmussen, 2004).

11 5 1.4 Avgrensninger Oppgaven omhandler barn i grunnskolealder som lever med at mor eller far har kreft, altså alvorlig somatisk sykdom, der hovedvekten av presentasjonen legges på barn i småskoletrinnet, 6-12 år. Tilnærmingen er ut fra barnets opplevelser av virkeligheten de lever i, og hvordan de kan lære å håndtere en krisepreget livshendelse. Dette betyr at foreldrenes rolle og en eventuell endring som virker inn på deres omsorgskapasitet og som kan påvirke barnet, blir sett i forhold til hva barnet erfarer. I tilknytning til skolen og lærerens rolle ses dette hovedsakelig opp mot hva som er deres ansvarsområder når det gjelder å ivareta en elev som opplever en krisepreget livshendelse. 1.5 Oppgavens oppbygging Masteroppgavens tekst har et overordnet emne og viser til tema å lære for livet når hverdagen endres. Oppbyggingen styres gjennom problemstilling og underliggende forskningsspørsmål. Kapittel 1 Her presenteres og begrunnes bakgrunn for valg av problemstilling og forskningsspørsmål. Videre oppgavens formål og relevans, og avslutningsvis definisjon av sentrale begreper, oppgavens avgrensninger og oppbygging. Kapittel 2 Inneholder en redegjørelse for teoretisk utgangspunkt for studien og viser først 6 empiriske undersøkelser og i forlengelse av denne framstillingen, Fortellingen om Ida. Dette er et case som er anonymisert og bygger på den første av undersøkelsene som presenteres, samt egne erfaringer i møte med barn som opplever at en av foreldrene får kreft. Videre beskrives kjennetegn ved barn som opplever en krisepreget livshendelse i tilknytning til Bronfenbrenner (1979)sin utviklingsøkologiske modell og innhold i sosiokulturell læringsteori og operativ konstruktivisme. Sentralt i problemstillingen er hvordan barn kan håndtere en krisepreget livshendelse. Dette vil ses i relasjon til begrep som risiko, stress, resiliens, beskyttende faktorer og håndtering, og det vil også bli redegjort for innholdet i Aaron Antonovsky (2005) sin teori om Sense of Coherence (SOC), en opplevelse av sammenheng. I siste delen av dette kapittelet blir det tatt utgangspunkt i offentlige utredninger, lovverk med veiledere, Kunnskapsløftet (K 06) samt akademiske bøker. Dette

12 6 danner grunnlag for å beskrive skolens rolle og ansvar for å iverksette tiltak som ivaretar elever når læreforutsetninger endres på grunn av en krisepreget livshendelse. Kapittel 3 Her presenteres metodisk valg som er gjort for å belyse oppgavens problemstilling og underliggende forskningsspørsmål. Dette gjøres med utgangspunkt i vitenskapsteori, redegjørelse for gjennomføring og metodisk tilnærming, vurdering av oppgavens innhold som rimelig, pålitelig og overførbart og avslutningsvis etiske refleksjoner. Kapittel 4 I denne delen framstilles en analyse og drøftinger av aktuell teori. Dette beskrives under tre hovedkategorier med utgangspunkt i de tre nevnte forskningsspørsmålene, og med ulike underkategorier. Kapittel 5 Her følger oppsummering og konklusjon hvor det søkes å gi svar på oppgavens problemstilling. Dette er også oppgavens avslutning som søker å samle trådene og samtidig vise det som er kommet fram i studien som grunnlag for videre arbeid med emnet.

13 7 Kapittel 2: Teori del 2.1 Teoretisk utgangspunkt en presentasjon av empiriske undersøkelser Her framstilles 6 empiriske undersøkelser. Dette er 3 norske og 3 internasjonale studier som har relevans for oppgaven og dokumenterer utfordringene knyttet til å leve med at mor eller far er kreftsyk, samt faktorer som har betydning for hvordan de håndterer endringene. Undersøkelsene både støtter og nyanserer egne erfaringer fra mitt arbeid blant barn og ungdom i Kreftforeningen. 1. I et pilot-prosjekt På tynn is - Barn og unges situasjon når foreldre rammes av kreft, ved Kari Dyregrov (2005), ble det innhentet kunnskap om barn og unges psykososiale situasjon ved kreft og død hos mor/far for å bidra til at omsorgen for barn og ungdom som opplever dette, bedres. Et delmål var å øke kunnskap om barn og ungdoms reaksjoner på kreft og død hos mor/far, og om de psykososiale konsekvenser dette kan få, samt å se på deres behov for hjelp fra blant annet skole, fagpersoner og støttenettverk. I tillegg var ønsket å få kunnskap om hvordan barn og unge mestrer en vanskelig livssituasjon (ibid, 2005:3). Intervjuene er gjennomført blant kursdeltagere på Montebellosenteret. Dette er et rehabiliteringssenter som tilbyr kurs for kreftrammede og deres familier, der ett av kursene er for familier der mor eller far har kreft. Med relevans i problemstilling, tas det utgangspunkt i svarene som omhandler barn som lever med en syk mor eller far. 2. Hvordan kan barns situasjon og foreldres omsorgskapasitet styrkes i et rehabiliteringsperspektiv?, av Kari Dyregrov og Atle Dyregrov (2011), er en forskningsrapport basert på prosjektet Barn og unge som pårørende ved kreft. Dette er en studie som på bakgrunn av spørreskjema og dybdeintervju undersøker hvilken belastning det innebærer for barn når mor eller far blir alvorlig syk. I tilknytning til at det ses på hvordan barna opplever sin situasjon rettes også fokus mot hvordan de benytter ulike strategier for å håndtere. I den sammenheng ses det også om barn kan oppleve en vekst og modning i møte med at mor eller far blir alvorlig syk. Denne undersøkelsen tar også utgangspunkt i både de som lever med sykdom hos mor eller far og de som har opplevd dødsfall, men som nevnt over vil det i denne masteroppgaven bygge på det som beskriver situasjoner og opplevelser knyttet til å leve med kreftsykdom i familien.

14 8 3. Having a parent with cancer: Coping and quality of life of children during serious illness in the family, av Sølvi Helseth og Nina Ulfsæt (2003). De har undersøkt trivsel og mestring hos små barn som opplever kreftsykdom hos mor eller far. Data ble samlet inn gjennom kvalitative dybdeintervjuer med barn (7-12 år) og deres foreldre. Rapporten beskriver hva som kjennetegner barns reaksjoner, hvordan de håndterer stress knyttet til en krisepreget livshendelse og på hvilken måte det påvirker deres livskvalitet. I tillegg ses det på hvordan de selv beskriver dette, og om det som kommer fram i intervjuene også forteller noe om å ha det bra til tross for de belastningene de kan stå overfor når mor eller far blir kreftsyk. Gjennom å undersøke dette tar studien også sikte på at det som framkommer kan være et grunnlag for å utvikle hensiktsmessige tiltak overfor disse barna. 4. Family routines and rituals when a parent has cancer, av Mara Buchbinder, Jeffrey Longhofer og Kathleen McCue (2009) er en kvalitativ studie av familier med små barn (2-9 år), der mor eller far har kreft og beskriver endringer i en families liv etter kreftdiagnose. Her rettes det et spesielt fokus på foreldrenes egne beskrivelser av hvordan de erfarte og utviklet nye rutiner og ritualer, i den perioden en av foreldrene gjennomgikk kreftbehandling. De knytter deler av studien til om rutiner har betydning for barnas opplevelse av forutsigbarhet og trygghet. Og om det ved å opprettholde disse kan være til hjelp for å håndtere endringene de opplever. Rutiner karakteriseres av å kreve kortvarig tidsbruk og gjentas over tid innenfor en familie eller gruppe, mens ritualer framkaller en dypere følelsesmessig forpliktelse og kontinuitet i et lengre tidsperspektiv. Studien søker også å se nærmere på et skifte i retning fra og kun se på vansker, som kan bety et negativt fokus, til å se på hva som styrker når hjelp og støtte skal iverksettes for å ivareta barn som opplever kreftsykdom hos mor eller far. 5. Children s adjustment to parental cancer: A theoretical model development, av Ying-hwa Su og Nancy A. Ryan-Wenger (2007). Artikkelforfatterne beskriver hvordan de i studien har undersøkt forholdet mellom stressfaktorer ved å ha en mor eller far som er alvorlig syk, og hva som påvirker barnets evne til å håndtere dette. Dette har de gjort med utgangspunkt i litteraturstudier og forskning for å se hvordan mor eller far sin kreftsykdom påvirker barn. Samtidig har de sett på ulike intervensjonsprogrammer som er basert på behovet for å iverksette tiltak som ivaretar barna. De fleste av disse programmene inneholdt tre komponenter: 1. Undervisning om kreft. 2. Normalisering ved å skape et trygt miljø for å uttrykke tanker og følelser, og der de også kan oppleve psykisk og emosjonell

15 9 støtte. 3. Hjelpe dem til å gjenkjenne deres evne til å håndtere stressende hendelser og bygge på deres ressurser for å styrke mestringsevnen. 6. Posttraumatic growth and adverse long-term effects of parental cancer in children, av Melisa L. Wong, Courtenay E. Cavanaugh, Jennifer B. MacLeamy, Athena Sojourner-Nelson og Cheryl Koopman (2009). I en retrospektiv studie ble det undersøkt langsiktige konsekvenser hos barn på grunn av foreldrenes kreft. De som deltok er nå voksne, men opplevde som barn at mor eller far ble alvorlig syk. Mens 59 % av deltakerne fortalte om negative langtidsfølger, rapporterte 44 % posttraumatisk vekst som følge av foreldrenes sykdom. Disse funnene er spesielt interessante, hevder forfatterne, siden deltakerne ikke ble bedt om å rapportere positive erfaringer i forbindelse med foreldrenes sykdom. Posttraumatisk vekst (PTG) beskrives som positivt opplevde personlige endringer knyttet til det å ha opplevd en traumatisk hendelse (Tedeschi & Calhoun, 1995 i Hafstad & Siqveland, 2008:1507) Presentasjon av case Med utgangspunkt i egen erfaring fra å delta som gruppeleder ved Montebello-senteret på kurs for familier der mor eller far har kreft, brukes det i denne masteroppgaven en case som illustrasjon på hvordan barn kan oppleve å delta på denne type kurs. Her deltar barna blant annet i samtalegrupper med andre på samme alder. Gruppetilbudet inneholder undervisning knyttet til tanker, følelser og hva den enkelte erfarer når en av sine nærmeste blir alvorlig syk. Foreldrene får også tilbud om forelesninger og samtalegrupper. Fokus i kurset er å styrke mestringsevne og samspill i familien. I tillegg til det alvorlige innholdet, vektlegges det lystbetonte aktiviteter tilpasset deltakernes alder. Et grunnlag for caset er også ut fra Dyregrov (2005), og presenteres som Fortellingen om Ida og brukes i sin helhet som grunnlag for drøfting av undervisning og læring i kapittel Fortellingen om Ida Ida er 8 år og på kurs sammen med mor, far og storebror for at de som familie skal lære å leve med at far er alvorlig syk. Ida vet at far er syk, men ikke at han kan dø. Hun vet også at hun vil møte andre barn og være med på ulike aktiviteter både inne og ute. Mor og far har sagt at det er viktig at de har denne uken sammen, men hun både gruer og gleder seg. Første kvelden blir alle samlet i et stort rom og en dame tegner og forteller om følelser og

16 10 tanker man kan ha når noen en er glad i blir alvorlig syk. En time om dagen er Ida sammen med andre barn på hennes alder der de skal sitte i gruppe og snakke om hvordan dette er. En sykepleier viser fram tegninger og bilder for å fortelle om det som heter følelser. Ida prøver å forstå det som blir sagt. Det minner litt om skole og sykepleieren er nesten som læreren hjemme. Ida hører hva de andre sier, at de er lei seg, de er redde, de er sinte og noen snakker om at de ikke får sove fordi de tenker på at mor eller far kan dø. I løpet av dagene som går blir hun god venn med Anna og Thomas i gruppen. De har det fint sammen, spesielt når de får være ute eller i badebassenget. Ida ler, prater og er i aktivitet hele dagen. I gruppen blir trekløveret en liten urolig bande, og vil absolutt ikke følge med i undervisningen om det som er tema. Hvis Ida tegner noe, vil hun ikke fortelle eller dele det med de andre. Før undervisnings- og samtale timen begynner, stønner de utenfor grupperommet: Dette er sååå skjedelig!!! De forstyrrer og den ene sykepleieren har sin fulle hyre med å holde oppmerksomheten til de tre, for at de skal lytte til det som også blir fortalt av de andre barna. Hun mener det er viktig at de får med seg dette. De siste dagene blir Ida enda mer urolig, uoppmerksom og opptatt av å se på klokka for å fortelle Anna og Thomas hvor lenge de har igjen før de er ferdige. Gleden deres er stor når disse timene er over. 2.2 Kjennetegn ved barn som opplever en krisepreget livshendelse I denne delen framstilles kjennetegn ved barn som opplever at mor eller far blir alvorlig syk og barnets omgivelser ut fra et utviklingsøkologisk perspektiv. Barnet ses som en del av en helhet. Hvordan vil det påvirkes av det som skjer i deres omgivelser og hva kjennetegner deres erfaringer knyttet til en endret hverdag med en alvorlig syk mor eller far? For å se nærmere på barns livsverden og det som omgir barnet, tas det utgangspunkt i Bronfenbrenner s utviklingsøkologiske modell. Hans definisjon på utviklingsøkologi er: The ecology of human development involves the scientific study of the progressive, mutual accommodation between an active, growing human being and the changing properties of the immediate settings in which the developing person lives, as this process is affected by relations between these settings, and by the larger contexts in which the settings are embedded (ibid, 1979:21).

17 11 Bronfenbrenner bruker her uttrykket developing persons og growing human being som betyr at det ikke bare er barn som utvikler seg, men også voksne. I denne masteroppgaven vil det være naturlig å knytte begrepene til barn. Ut fra dette perspektivet beskrives barnets utvikling som en prosess. De vil både direkte og indirekte påvirkes av forhold mellom ulike settinger og den konteksten som omgir dem og miljøer de lever i. Gjennom den utviklingsøkologiske modellen ses miljøet mennesker lever i som sammenhengende systemer som gjennom relasjoner gjensidig påvirker hverandre. Modellen framstilles ved konsentriske strukturer eller kanskje mer illustrerende som russiske dukker i ulike størrelser, og navngis gjennom mikro-, meso-, ekso- og makrosystem. Selv om over halvparten av de som rammes av kreft blir friske eller lever lenge med sykdommen, opplever mange barn der mor eller far er syk, store endringer i sitt dagligliv og preges av et psykososialt stress. Livet i en familie som opplever at en blir kreftsyk, veksler mellom sykdom, håp om å bli frisk, frykt for eller påvist tilbakefall av sykdom eller død. Barn og unges reaksjoner kan være mange og ulike, og henger sammen med alder og modenhet (Raundalen & Schultz, 2006). I Dyregrov og Dyregrov (2011) sin studie framkommer det at barn ned til åtte års alder gjør seg mange tanker og berøres, der ordet kreft settes i sammenheng med død. De minste barna beskriver spesielt de fysiske forandringene hos mor eller far som skremmende. Barn har fortalt at når sykdomstegnene og det fysiske forfallet startet, fikk de mange ulike reaksjoner. Først og fremst virket de fysiske forandringene skremmende, og skapte mer redsel og angst hos de unge. Spesielt de minste barna forteller utførlig hvordan kreft og behandling virker på kroppen til den som er syk, i form av lukt, miste håret, pustevansker, oppkast og lignende. Dette kan medføre at de synes det er vanskelig å ta med seg venner hjem eller hentes på skolen av den som er syk. Andre kunne føle at det var lettere når sykdommen syntes og at familiens situasjon da kunne bli tatt mer på alvor. Familien som barnet er en del av, defineres i mikrosystemet som er den innerste dukke og er situasjoner der to eller flere møtes ansikt til ansikt. Det kan også være barnehage, skoleklasse, venner eller fritidsaktivitet der menneskene regelmessig samhandler. Her vil barnet gjøre erfaringer og gjennom dette konstruere sin virkelighet (Bronfenbrenner, 1979; Bø, 2000).

18 12 Et av kjennetegnene hos barn som opplever at mor eller far har fått kreft, er angst for hva som skjer med den som er syk eller for selv å bli syke, men også en mer generell angst og bekymring. De kan ha magesmerter, hodepine og svimmelhet, til mer emosjonelt betingede reaksjoner som sinne, uro, utagering, tristhet og grubling. Enkelte barn tror de er skyld i sykdommen til den forelderen som er blitt rammet, og at den kommer av noe de har sagt eller gjort (Raundalen & Schultz, 2006). Informantene i Dyregrov og Dyregrov (2011) beskriver frykt som relateres til diagnosen kreft og engstelse for mor eller fars død under sykdomsforløp. I Dyregrov (2005) sitt prosjekt, forteller mange om et sinne som ofte utløses av bagateller, frustrasjon, følelse av urettferdighet og at de ikke kjenner igjen egne reaksjoner. De er redde for at forelderen som lever med en kreftsykdom skal dø, og unnlater å spørre om det som skjer i frykt for svaret som kommer. Enkelte kan reagere voldsomt, mens andre blir stille og trekker seg unna, og både voksne og venner forstår ikke reaksjoner eller situasjon. Barn og ungdom opplever selv at de forandrer seg overfor jevnaldrende, tviler på egen verdi og kan være usikre og ensomme. Gode søvnvaner endres, som igjen kan føre til skoleproblemer som nedsatt konsentrasjon og vansker med hukommelse. Mange er redde for å være borte fra hjemmet og har behov for blant annet å gå tidlig hjem fra skolen. Barns reaksjoner vil avhenge av ulike forhold både hos seg selv og omgivelsene, der blant annet familiens måte å håndtere situasjonen vil påvirke barnet (Bugge & Røkholt, 2009 ; Dyregrov & Dyregrov 2011). Foreldre ønsker ofte å skåne barna sine når det gjelder hvor alvorlig sykdommen er. Gjennom informantenes svar i Dyregrov (2005) sine intervjuer, kommer det fram at de ønsker å vite sannheten: for vi bekymrer oss mer hvis hun lyver ( ibid, 2005:6) Skolebarn kan ofte forstå informasjon og historier i helhet, de utvikler og kan sette ord på følelser. Formidling gjennom et konkret språk er viktig for barn i småskoletrinn (1.-4.trinn), mens de som er eldre (5.-7.trinn) kan ha økt forståelse for et mer abstrakt språk. Samtidig er dette avhengig dette av det enkelte barns modning (Bugge & Røkholt, 2009). Helseth og Ulfsæt (2003) viser til flere studier i sin undersøkelse, og refererer at nivået av angst og bekymring øker hos de fleste barn i forbindelse med foreldrenes sykdom, der reaksjonene varierer etter alder. Dette kan være bekymringer som ikke nødvendigvis er knyttet direkte til foreldrenes sykdom, men det kan være vanskelig å sette ord på hva som gjør dem bekymret. Angst og depresjon ble funnet å være høyere hos ungdom enn barn, som heller viste flere reaksjoner av somatisk art. Stress reaksjonene var høyere blant små barn enn blant ungdom og de fleste målingene av stressrespons viste at barna forsøker å

19 13 distansere seg fra foreldrenes kreftsykdom og det som minner dem på det. Barns relativt høye score når det gjaldt stress respons kan derfor representere et forsøk på å minimalisere eller fornekte betydningen av foreldrenes sykdom. I følge Dyregrov (2005) er det som også synes vanskelig for barn og ungdom, å se hva sykdommen påfører mor eller far av lidelser, sykehusinnleggelser, fysiske og psykiske endringer. Hverdagen kan preges av usikkerhet, angst eller depresjon og fører for noen til at de isolerer seg, mens andre ikke greier å være alene. De kan bruke mye krefter på å forsøke å glemme ved å skyve tankene vekk og holde situasjonen på avstand. Barn veksler mellom å delta i flere settinger, et nett av mikrosystem som danner et mesosystem, den andre dukken, og er et forhold mellom to eller flere settinger. Dette danner grunnlag for å skape nye erfaringer for menneskets utvikling. For barn kan det være forhold mellom hjem - skole, nabolag - venner, fritidsaktivitet - hjem - venner, eller for voksne mellom familie - arbeid - sosialt liv. Relasjoner i mesosystemet oppstår bare gjennom en eller annen form for kontakt. Denne trenger ikke innebære en fysisk kontakt, men kan være indirekte, for eksempel gjennom brev og telefoner mellom foreldre og barnas lærere (Bronfenbrenner, 1979). Det viser til relasjoner som har betydning når vanskelige livssituasjoner som strekker seg over lang tid, ofte fører til at omsorgsevnen til foreldre reduseres. Dette er situasjonsbetinget og ikke det samme som omsorgssvikt, men kan føre til at barn og ungdom får et større omsorgsansvar for at hverdagen skal kunne holdes i gang. De kan tidlig gå inn i roller og arbeidsoppgaver som den syke til vanlig ivaretar i familien. Mange forteller at de føler ensomhet i sin livssituasjon, der ingen har overskudd til å vise omsorg eller hjelpe til med for eksempel lekser (Bugge & Røkholt, 2009). Informantene i Dyregrov (2005) og Dyregrov og Dyregrov (2011) forteller at det er et savn at de ikke lenger kan gjøre aktiviteter i fellesskap og at de daglige rutinene endres. Endringene medfører ofte mer husarbeid som barn og unge må ivareta, spesielt der mor er syk. Dette gjelder helst de eldste ungdommene som også tar over andre omsorgsoppgaver, som å ivareta yngre søsken. Mange ønsker ikke å belaste foreldre med mer enn de allerede sliter med, de er mye borte eller tar seg sammen og prøver å skåne de voksne, som igjen blir en grunn til at det er vanskelig å kommunisere (ibid). De opplever at mor eller far er spesielt slitne dagene etter kjemoterapi, og planlegger sine aktiviteter i henhold til dette, som kan være at de ikke tar med venner hjem på slike dager. Ved å få mer ansvar som innkjøp av dagligvarer, passe yngre søsken og delta i husarbeid, blir det også en måte å se hvor syk forelderen er, mens foreldrene selv strever etter normalitet for sine barn. De

20 14 ønsker at barna skal leve så vanlig som mulig, gå på skole, være sammen med venner og delta på fritidsaktiviteter (Helseth & Ulfsæt, 2003). Eksosystemet, den tredje dukken, betegner en eller flere settinger som barnet sjelden eller aldri er tilstede i, men hvor det tas beslutninger som innvirker på de personer som har med barnet å gjøre eller arenaer der barnet er. De som for eksempel foreldre møter der kan ha en indirekte innvirkning på barna gjennom det som blir formidlet eller det kan være et nettverk som erfares som støttende (Bronfenbrenner, 1979). Her kan det være hva foreldre erfarer av støtte, men også påkjenninger fra andre miljøer utenfor hjemmet. For at foreldre skal utvikles i sine roller, blant annet foreldrerollen og ha mulighet for å delta i sine barns aktiviteter er de avhengig av støttesystemer. Dette kan være hjelp gjennom helsestasjon, skoler og barnehager, eller fra venner og naboer, som betegnes som en mer uformell hjelp utenfor hjemmet (Bronfenbrenner & Cohran, 1976; Ingerid Bø s oversettelse 1986, i Bø, 2000:36). Siste og ytterste dukke som defineres, er makrosystemet og viser samfunnsmønstre og generelle økonomiske, ideologiske, politiske og historiske systemer (Bronfenbrenner, 1979). Dette virker inn i de innerste systemene mikro-meso-og eksosystemet og preger samhandling i våre omgivelser, og kan være for eksempel lover og planer som styrer skolehverdagen for barna (Bø, 2000). Et eksempel som vil ha innvirkning for barn som opplever at mor eller far blir alvorlig syk, er en endring i Helsepersonelloven 10a, som medfører blant annet at helsepersonell har plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende, og lyder: Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand. Familier som opplever at en blir alvorlig kreftsyk vil møte det som betegnes en økologisk overgang. En økologisk overgang defineres som: An ecological transition occurs whenever a person s position in the ecological environment is altered as the result of a change in role, setting or both (Bronfenbrenner, 1979:26). Dette kan bety overganger fra et mikrosystem til et annet som igjen har dannet et mesosystem. Å begynne på skolen som er en overgang fra mikro- til mesosystem, eller å besøke en venn som har en annen

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Kap. 1 Innledning... 19

Kap. 1 Innledning... 19 Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud 11.02.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Viktig hvordan vi blir møtt når noe er vanskelig Tydelig hyggelig

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Klasseledelse og sosial tilhørighet. v/anne Mali Tharaldsteen

Klasseledelse og sosial tilhørighet. v/anne Mali Tharaldsteen Klasseledelse og sosial tilhørighet v/anne Mali Tharaldsteen 2 Barn og unge med nedsatt hørsel Kommunikasjonshandikap Informasjonshandikap 3 Barn og unge med nedsatt hørsel. Barn og unge med hørselstap

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap...

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap... Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Hvorfor et undersøkende blikk på skolens praksis?... 14 Formål og problemstillinger... 14 Målgrupper... 15 Bokas teoriramme og forskningsperspektiv... 16

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan

Detaljer

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Den viktige samtalen med barn

Den viktige samtalen med barn Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer