Kvalitet på lammekjøtt med fokus på fettsyresammensetning og seleninnhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitet på lammekjøtt med fokus på fettsyresammensetning og seleninnhold"

Transkript

1 Kvalitet på lammekjøtt med fokus på fettsyresammensetning og seleninnhold Gunnhild Helene Breiland, Lina Ruud og Maren Rognskog Kjøtt fra drøvtyggere inneholder generelt lite umetta fett sammenlignet med kjøtt fra enmaga dyr og fisk (Warris 2010). Årsaken til dette er vommikrobenes biohydrogenering av dobbeltbindinger i umetta fett (McDonald et al. 2011). Likevel er lammekjøtt rikt på flere omega-3 fettsyrer, blant annet linolensyre, eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre (Enser et al.,1996). Gras er en god kilde til alfa-linolensyre (omega-3), mens kraftfôr inneholder mye linolsyre og arakidonsyre (omega-6) (Haug et al., 2011). Det er derfor grunn til å tro at økologisk produksjon av lammekjøtt med høy andel grovfôr vil ha et gunstigere omega3:omega-6- forhold enn konvensjonell produksjon med en høyere andel kraftfôr. Angood et al. (2007) gjennomførte i 2005 et studie i Storbritannia hvor de sammenlignet konvensjonell og økologisk produsert lam med fokus på pris, spisekvalitet, innhold av intramuskulært fett, fettsyresammensetning og andel underhudsfett og longissimus lumborum muskel. Bakgrunnen for studiet var at pris på økologiske produkter har hatt en kraftig økning siden midten av 1990-tallet, samtidig har utvalget og tilgjengeligheten av produktene blitt forbedret. Fokuset på økologisk matproduksjon har økt blant britiske forbrukere, og i 2005 kjøpte ca. 7% av forbrukerne økologisk mat. Mange av disse er kritiske til konvensjonell matproduksjon. For de som kjøper økologisk mat er hovedårsaken bedre smak og sunnere produkter (Farodyne,1999; Heaney 2001). Det er hovedsakelig tre faktorer som påvirker spisekvalitet: mørhet, saftighet og smak. Disse kan variere voldsomt med produksjon og prosessering. Rase og sammensetning av fôrrasjonen har generelt liten effekt på mørhetsgraden (Wood et al. 2006). Smaken på kjøttet derimot, lar seg påvirke av hva slags fôr dyra får tildelt. Grass vil gi en sterkere lammesmak på enn kraftfôr (Fisher et al.2000), og dette kjøttet er foretrukket av britiske forbrukere (Sanudo et al.,1998). Saftighet er knytta til ph og innhold av intramuskulært fett hvilket tenderer å være høyt sammenlignet med gris- og storfekjøtt (Wood et al.2006). Smakspanelet besto av ni kvinner i alderen år, med trening i sensorisk analyse av kjøtt. Mørhet og saftighet ble målt i skala 0-100, der 0 var svært mør eller svært tørr, og 100 var ekstremt seig eller ekstremt saftig. Smak og "overall liking" ble også registrert i en hedonisk skala som en indikasjon på preferanser for kjøtt. Sensorisk analyse viste at økologiske koteletter var saftigere, hadde høyere grad av lammesmak og var best likt av panelet. Totalinnholdet av alle metta fettsyrer, umetta fettsyrer og flerumetta fettsyrer ble kalkulert, samt forholdet mellom omega-6 og omega-3, og forholdet mellom flerumetta og metta fettsyrer. Økologiske koteletter var gjennomsnittlig 21 g tyngre enn vanlige. Andel underhudsfett og LD-muskel varierte voldsomt, spesielt for økologiske koteletter. Det ble imidlertid ikke funnet noe signifikant forskjell i gjennomsnittlig innhold av fett og LD-muskel mellom økologiske og konvensjonelle koteletter. Tabell 1 nedenfor viser at andelen palmitinsyre (16:0, ca. 20 %), stearinsyre (18:0, ca. 14 %) og oljesyre (18:1 cis-9, ca. 33 %) var høyest i alle kotelettene. Dette var som forventet i følge tidligere studier (Enser et al., 2006), og disse fettsyrene utgjorde til sammen rundt to tredjedeler av totale fettsyrer. Av omega-6-fettsyrene var det mest av linolsyre (18:2, ca. 3,9 %) og arakidonsyre (20:4, ca. 1,3 %). Av omega-3-fettsyrene var det mest av linolensyre 1

2 (18:3, ca. 2 %), eikosapentaensyre (20:5, ca. 1 %) og docosapentaensyre (22:5, ca. 1 %). Innholdet av CLA var ca. 1,5 %. Økologiske koteletter hadde signifikant høyere innhold av stearinsyre og linolensyre, og lavere innhold av 18:1 cis-11, men generelt var det små forskjeller i fettsyresammensetning mellom produksjonssystemene. Dette samsvarer med det som ble presentert av Haug et al. (2011), der gress omtales som rikt på linolensyre. Tabell 1. Fettsyresammensetning i % av totale fettsyrer i økologisk og konvensjonelle koteletter fra tre ulike supermarked. Økologiske koteletter hadde signifikant høyere fettsyreinnhold (3430 mg/100g) enn de konvensjonelle (2960 mg/100 g) og et lavere Omega-6/Omega-3-forhold enn konvensjonelle koteletter som følge av et høyere innhold av linolensyre. De økologiske kotelettene hadde også et signifikant høyere innhold av omega-3 flerumetta fettsyrer. Økologiske koteletter hadde også en mer intens smak som kan være relatert til at disse lammene har fått tildelt mer gress og dermed inneholdt kjøttet et høyere innhold av omega-3 flerumetta fettsyrer (Sanudo et al.1998). Tabell 2 nedenfor viser korrelasjon mellom fettsyresammensetning, og spisekvalitet på kjøttet. Totalinnhold av fettsyrer, innhold av metta fettsyrer og enumetta fettsyrer var alle positivt korrelert med saftighet. Innhold av flerumetta omega-3-fettsyrer var positivt korrelert med lammesmak, og negativt korrelert med unormal smak. Tabell 2. Korrelasjon mellom fettsyresammensetning og spisekvalitet Gjennomsnittlig andel underhudsfett i kotelettene var 14 %. I 1996 ble det rapportert om at fettinnholdet var hele 30 % hvilket indikerer om at lammene blir avlet for mindre fett eller at mer fett skjæres av på slakteriet (Enser et al. 1996). Økologiske koteletter opplevdes saftigere, mer smakfulle og var generelt mer foretrukket av smakspanelet. De økologiske kotelettene hadde større innhold av intramuskulært fett hvilket 2

3 kan være en av grunnene til at de opplevdes saftigere. Denne korrelasjonen har blitt påvist av blant annet Eikelenboom et al. (1996), Wood et al. (2004) og Sheard et al. (2005). Utfra resultatene kan man konkludere med at det er forskjeller mellom fettsyresammensetning og spisekvalitet mellom økologisk og konvensjonell drift, der de økologiske kotelettene var saftigere, mer smakfulle og hadde en bedre fettsyresammensetning. Kjøtt fra drøvtyggere, deriblant lammekjøtt,inneholder lite umetta fett og er derfor mindre utsatt for harskning enn for eksempel fisk. Selv om for store mengder umetta fett gjør kjøttet mer ustabilt, kommer man ikke utenom små nødvendige mengder i lammekjøtt, som for eksempel i fosfolipidene i cellemembranen (Warriss 2010). Mineralet selen har blant annet en viktig rolle som antioksidant da det inngår i enzymet glutationperoksidase. Dette enzymet skal hindre oksidasjon av lipider (Rooke et al.2004). Devore et al. (1983) påviste funksjonen som antioksidant i kyllingkjøtt som er viktig for både næringsverdi og smak av kjøttet (Morrissey et al. 1998). Seleninnholdet i jord varierer mye i ulike jordsmonn rundt om i verden, også i Norge (Oldfield 2002). Dette fører til lavt seleninnhold i grovfôr og korn som må kompenseres for i form av selentilskudd. Sivertsen et al.(2009) fant høyest verdier i Trøndelag og i kystområdene. Derfor har dyr, spesielt i indre områder, et stort behov for å få selen tilført i rasjonen sin. I økologisk produksjon kan det være vanskelig å sørge for god nok tilførsel av selen ettersom produksjonen er basert på lokale fôrressurser og lite kraftfôr (Grøva et al.2004). Selentilskudd kan gis i to former: uorganisk mineralsalter, f.eks. natriumselenitt og selenat eller som organisk, f.eks. gjær med høyt innhold av Se (SY) eller selenmetionin (SeMet). Hvor mye selen som finnes igjen i dyret varierer med kilden til tilskuddet. I et forsøk utført av Surai (2006) ble det vist til at SeMet forekom i større grad i vevsprotein enn selencysteine og selenium i uorganisk form (SS). Absorpsjonen av SeMet er langt mer effektiv enn SS. SeMet krever heller ingen metabolsk omdanning før det går inn i kroppens protein, hvor selen lagres og kan benyttes ved utilstrekkelig tilførsel (Suzuki og Ogra, 2002). Juniper et al. (2008) ønsket å bestemme fordelingen av selen i ulike kroppsvev, og andel av SeMet og SeCys i disse vevene. I tillegg ville de undersøke kvaliteten på kjøttet med tanke på oksidativ stabilitet i post-mortem lammekjøtt som enten har fått tildelt like mengder SY eller SS, eller ulike nivåer av SY i dietten. Studiet ble gjennomført i Storbritannia med 50 kastrerte værer som ble tilfeldig delt inn i fem behandlinger: tre med økende mengde av SY(T2,T3,T4), en med SS (T5) og en kontroll (T1). Alle behandlingene varte i 112 dager. Blodprøver ble samlet inn fra hvert dyr på dag 28, 56, 84 og 112. Alle individene ble slaktet på dag 112, og det ble tatt prøver av hjerte, lever, nyrer og skjelettmusklene (L.Thoracis og Psoas Major) og brukt til analyse av totalt selen-innhold og former for selen. Fra skjelettmusklene ble innhold av glutationperoksidase og TBARS (thiobarbituric acid reactive substances) målt. TBARS er indikasjon på oksidasjon av fett. For T1, T2, T3, T4, T5 ble det totale innholdet av Se målt til 0.18, 0.28, 0.32, 0.3 og 0.6 mg/kg TS. Dietten med økende tilskudd av SY hadde signifikant effekt med økende verdier både i blod og plasma. Det ble funnet signifikant effekt både med tanke på type behandling og mengde tilskudd, men det ble ikke funnet noen forskjell mellom selenkildene da begge behandlingene ga samme verdier. 3

4 Tabell 3. Selenkonsentrasjon i hjerte, lever, nyrer og skjelettmuskler utfra de fem ulike behandlingene. Som tabell 3 viser, ble høyest selenkonsentrasjon funnet i nyrene, etterfulgt av lever, hjerte og skjelettmuskelene (L.Thoracis og Psoas Major), og konsentrasjonen varierte med andre ord i ulike vevstyper. De ulike behandlingene hadde ingen effekt på konsentrasjon i nyrene, men det ble funnet en signifikant, lineær effekt av økt SY-dose i hjerte, lever og skjellettmuskel. Selenkonsentrasjonen i vev økte ved økt inntak av selen fra SY. Videre virket den totale konsentrasjonen av selen til å være upåvirket av kilde i både lever-, hjerte- og nyrevev. For skjelettmuskelvevet økte seleninnholdet signifikant hos de individene som hadde fått SYbehandling til forskjell fra de som hadde mottatt tilsvarende dose SS. Figur 1. Den totale selenkonsentrasjonen i blodet samt fordeling av SeMet,SeCys og andre selenholdige stoffer hos lam med ulike behandlinger. Som figur 1 illustrerer var SeCys den dominerende selenholdige aminosyra uavhengig av behandling og tidspunkt for måling, og utgjorde mellom 70% og 80% av totalt seleninnhold. Innhold av SeMet i blod varierte mellom ulike selenkilder, men forskjellen var relativt liten. Verdiene lå mellom 14% og 15% i T2 og T5. Høyest verdi ble registert i behandling T4 som gav SeMet-verdi på 21% av totalt seleninnhold. SeCys var også den dominerende selenholdige aminosyra med hensyn på selenform i vev. Dette gjorde seg gjeldende i både lever-, nyre- og hjertevev med verdier på 65%, 90% og 55%. Disse verdiene virker upåvirket av selenkilde og dose. Selv om SeMet stod for en mindre fraksjon av totalt selen i vev, ble det registert en liten respons på dose i hjerte, lever, nyrer og Psoas Major. SeMet-verdier i hjerte, lever og nyrer var høyere når SY var kilden (9%, 30%, 31%) sammenlignet med SS (6%, 22%, 23%). 4

5 Aktiviteten til glutionperoksidase var størst i de behandlingene som hadde økt tilskudd av selen sammenlignet med kontrollgruppa, men det var ingen signifikant effekt av selenkilde på aktiviteten. Figur 2. Positiv kurvlineært forhold mellom totalt innhold av selen og aktivitet til glutationperoksidase i blod. Figur 2 viser et plot for innhold av selen mot aktiviteten til glutationperoksidase i blod hos lam i de ulike behandlingene i 112 dager. Plottet viser at aktiviteten til enzymet øker med økt innhold av selen. Økt aktivitet av enzymet hadde en sterkere korrelasjon med andel SeCys i totalt innhold av selen, enn SeMet. Figur 3. Forholdet mellom seleninnhold og TBARS i LT-muskelen. TBARS-verdiene var størst i L.Thoracis i kontrollgruppa (T1), selv om det ikke var statistisk grunnlag for å konkludere med en effekt av behandlingstype. Det ble derimot funnet 5

6 indikasjoner på en lineær dose-effekt for gradert tilføring av SY. Figur 3 indikerer at innhold av TBARS i LT-muskelen reduseres når dosen med selen økes. Det er verdt å nevne at det ikke nødvendigvis indikerer en videre reduksjon i TBARS ved videre økning i Se-innhold. Det ble ikke funnet signifikant effekt av selenkilder på aktiviteten til glutationperoksidase, men verdiene var høyere hos lam som fikk tilskudd av SY sammenlignet med SS ved 0 og 10 dager post-mortem. Dette står i samsvar med totalt innhold av selen i L.Thoracis. Statistisk analyse kunne ikke etablere noen sammenheng mellom totalt innhold av selen og aktivitet av glutationperoksidase i vev ved 0 og 10 dager post-mortem. På samme måte ble det ikke funnet noen sammenheng mellom TBARS og aktivitet av glutationperoksidase i samme tidsperiode. Variasjon i de ulike behandlingene for ulike næringsparametere er meget sannsynlig på grunn av ulikt naturgrunnlag og dermed komposisjon/innhold. Det samme gjelder for differansen mellom forventet og faktisk innhold av selen. Det var ingen forskjell mellom kildene når det gjelder totalt seleninnhold i blod. Dette til tross for at andre (Van Ryssen Et al., 1989) hadde funnet høyere selenverdier i blod hos individer gitt organisk selen (Se) sammenlignet med de som hadde fått tilført tilsvarende mengder SS. I denne studien ble det funnet en lineær dose-effekt på seleninnhold i blod ut i fra en gradert tilføring av SY. Det har blitt gjort tilsvarende funn i forsøk på melkeku (SY) og hos sau (SS) av Juniper et al. (2006) og Cristaldi et al. (2005). Selenverdiene i blodet, uavhengig av behandling, steg over tid men ingen stabil fase ble oppnådd etter 112 dager. Dette samsvarer blant annet med forskning gjort av Van Ryssen et al. (1989). Størst TBARS -verdier ble påvist i skjelettmuskelen L.Thoracis hos lam i kontrollgruppa (T1). Ingen signifikante forskjeller ble påvist mellom de andre behandlingene. Selentilskudd i form av gjær førte til økt konsentrasjon av selen i blod og vev. Natriumselenitt ga ikke samme effekt. Det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller ved sammenligning mellom kontroll og de fire andre behandlingene med tanke på kjøttkvalitet, men økte selenkonsentrasjoner i vev ga bedre oksidativ stabilitet. 6

7 Referanser Angood, K. M., Wood, J. D, Nute, G. R.,Whittington, F. M., Huhges, S. I, Sheard, P. R. (2008) An comparison of organic and conventionally-produced lamb purchased from three major UK supermarkets: Price, eating quality and fatty acid composition. Meat Science,78, Devore, V. R, Greene, B. E. (1982) Glutathione peroxidase in post-rigor bovine semitendinosus muscle. J. Food Sci. 47, Devore, V. R., Colnago, G. L., Jensen, L. S., Greene, B. E., (1983). Thiobarbituric acid values and glutathione peroxidase activity in meat from chickens fed a selenium supplemented diet. J. Food Sci.48, Eikelenboom, G., Hoving-Bolink, A. H.& van der Wal, P. G.(1996). The eating quality of pork 2. The influence of intramuscular fat. Fleischwirtschaft, 76, Enser, M., Hallet, K., Hewitt, B., Fursey, G. A. J., & Wood, J. D. (1996). Fatty acid content and composition of English beef, lamb and pork at retail, Meat Science,42, Farodyne, L. (1999). Focus on organic food. In, Meat Demand Trends (3), Meat and Livestock Commision, Milton Keynes. Fisher, A.V., Enser, M., Richardson, R. I.,Wood, J. D., Nute, G. R., Kurt. E., et al. (2000). Fatty acid composition and eating quality of lamb types derived from four diverse breed x production systems on performance and meat quality. Meat Science,74, Grøva,L., Henriksen, B., Lind, V., Nyhammer, K. (2004) Økologisk landbruk- Sauehold, Norsøk Småskrift, 2,13. Haug, A., Nyquist, N. F., Rødbotn, R., Thomassen, M., Svihus, B., Christophersen, O.A. (2011) "Kjøtt og helse; muligheter for forbedring av norsk kjøtt med hensyn på humanernæring".tilgjengelig fra: Heaney, M.(2001). The growing UK organic food sector. In, Meat Demand Trends (December), 3-8. Meat and Livestock Commision, Milton Keynes. Juniper, D.T., Phipps, R. H., Ramos-Morales, E., Bertin, G. (2009) Effects of dietary supplementation with selenium enriched yeast or sodium selenite on selenium tissue distribution and meat quality in lambs. Animal Feed Science and Technology, 149, Lamm, A. (2003). The developement of the organic food sector. In, Meat Demand Trends (June), 3-9. Meat and Livestock Commission, Milton Keynes. McDonald, P., Edwards, R. A., Greenhalgh J. F. D., Morgan, C. A., Sinclair, L. A. & Wilkinson, R. G. (2011). Animal Nutrition. 7. utg.: Pearson. 692 s. Morrissey, P. A., Sheehy, P. J.A., Galvi, K. J. P., Buckley, D. J., (1998) Lipid stability in meat and meat products. Meat Sci. 49, Oldfield, J. E. (2002) Selenium World Atlas. Tilgjengelig fra < Rooke, J. A., Robinson, J. J., Arthur, J. R. (2004) Effects of vitamin E and selenium on the performance and immune status of ewes and lambs, Journal of Agriculture Science,142, Sanudo, C., Nute, G. R., Campo, M. M., Maria, G., Baker, A., Sierra, I., et al. (1998). Assessment of commercial lamb meat quality by British and Spanish taste panels. Meat Science, 48,

8 Seko, Y., Saiti, Y., Kitahara, J., Imura, N. (1989) Acitve oxygen generation by the reaction of selenite with reduced glutathione in vitro. In: Wendel, A. (Ed.), Selenium in Biology and MEdicine. Springer-Verlag, Berlin, pp Sheard, P. R., Nute, G. R., Richardson, R. I., & Wood, J. D. (2005). Effects of breed and marination on the sensory attributes of pork from large White and Hampshiresired pigs. Meat Science,70, Sivertsen, T., Garmo, T., Lierhagen, S., Bernhoft, A., Waaler, T., Steines, E. (2009) Sporelementer i planteprøver fra sommerbeiter for sau og kjøttfe - geografisk og botanisk variasjon. Tilgjengelig fra > Surai, P., F. (2006) Selenium distribution and reserves in human body. In:Selenium in Nutrition and Health. Nottigham University Press, Nottigham, UK, pp Suzuki, K. T., Orga, Y. (2002) Metabolic pathway for selenium in the body:speciationby HPLC-ICP MS with enriched Se.Food Addit.Contamin.19, Warriss, P. (2010) Meat Science:an introductory text,34, 2nd ed.cabi International,UK. Wood, J. D., Richardson, R. I., Nute, G. R.,Vipond, J.E., Simm, G., Sinclair, L. A. et al. (2004). Effects of breed, diet and muscle on fat deposition and eating quality in pigs. Meat Science,64, Wood, J. D., Richardson, R. I., Nute, G. R., Vipond, J. E., Simm, G., Sinclair, L. A. et al. (2006). Production and processing effects on lamb eating quality. In Proceedings of the British society of animal science, new developments in sheepmeat quality (pp.55-58) May. 8

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Fett Ett av tre hovednæringsstoff Energirikt lagringsmedium Celleånding

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Effekt av kjønn på kjøttkvalitet hos norske lam slaktet i september

Effekt av kjønn på kjøttkvalitet hos norske lam slaktet i september NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av kjønn på kjøttkvalitet hos norske lam slaktet i september Forfatter Vibeke Lind, Bioforsk Nord Tjøtta Jan Berg, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB Svein

Detaljer

Selén i gras. Anders Rognlien, Yara Norge

Selén i gras. Anders Rognlien, Yara Norge Selén i gras Anders Rognlien, Yara Norge Selèn - helsestatus Total dyregruppe 104 melkekyr Selén mangel Se tilstrekkelig Kuer med mastitt 22 12 Mastitt behandlinger 32 17 treatment Nedsatt fruktbarhet

Detaljer

Kvalitetsdokumentasjon på arktisk mat Del 2 Animalske produkter

Kvalitetsdokumentasjon på arktisk mat Del 2 Animalske produkter Kvalitetsdokumentasjon på arktisk mat Del 2 Animalske produkter Anne Linn Hykkerud Steindal NIBIO anne.linn.hykkerud.steindal@nibio.no Lam Introduksjon De geografiske forholdene i Nord-Norge legger til

Detaljer

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold Anna Haug NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor

Detaljer

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice 1LIFE TEST REPORT Fatty Acids Profile and Dietary Advice Ditt resultatsammendrag Velkommen til 1Life Test Rapport Uansett hva resultatet ditt måtte være, så vil du kunne etablere et balansert kosthold

Detaljer

Innovative kjøttprodukter

Innovative kjøttprodukter Innovative kjøttprodukter Øydis Ueland Morgendagens mat, Hotel Opera 12. januar 2011 12.01.2011 1 Behov for innovasjon i en tradisjonell bransje Mange forhold knyttet til kjøtt Holdninger Helse Miljø 12.01.2011

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Steffen Adler, Bioforsk Økologisk seminar, Hell 14-15. Januar 2015 Innledning Melk og ernæring Offisielle anbefalinger: redusere mettet fett Nyere studier: ingen

Detaljer

Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa

Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa Anna Haug Ås september 2016 Et allsidig kosthold Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor og tilpasset et allsidig kosthold, men det er

Detaljer

Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam

Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam Hvordan kan slik kvalitet brukes til å markedsføre norsk lammekjøtt Fagmøte Prosjekt sau og utmark

Detaljer

Fettsyrer og mikromineraler i rødt og lyst kjøtt. Anna Haug. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås

Fettsyrer og mikromineraler i rødt og lyst kjøtt. Anna Haug. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Fettsyrer og mikromineraler i rødt og lyst kjøtt Anna Haug Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er tilpasset

Detaljer

Selenbehov i norsk svineproduksjon

Selenbehov i norsk svineproduksjon Selenbehov i norsk svineproduksjon Marianne Oropeza-Moe PhD NMBU, Institutt for produksjonsdyrmedisin Seksjon for småfeforskning og husdyrhelse 17.11.2016 Helsetjenesten for svin årsrapport 2011 Selenbehov

Detaljer

Kan beite i artsrikt fjell-landskap gi mat med merverdi?

Kan beite i artsrikt fjell-landskap gi mat med merverdi? Kan beite i artsrikt fjell-landskap gi mat med merverdi? Førsteamanuensis Marianne Østerlie. Matteknologisk utdanning ved Høgskolen I Sør-Trøndelag, Norge. Bolette Bele og Ann Norderhaug, Bioforsk Midt-Norge.

Detaljer

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007 Bjørn Skjævestad Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007 Med hjelp fra Bente Ruyter, AKVAFORSK Høyere omega 3 innhold Lavere miljøgifter Større volum Lavere og lavere omega 3 innhold Høyere

Detaljer

Kan vi påvirke dyrenes fettsyresammensetning ved hjelp av avl og fôring?»

Kan vi påvirke dyrenes fettsyresammensetning ved hjelp av avl og fôring?» Kan vi påvirke dyrenes fettsyresammensetning ved hjelp av avl og fôring?» Torstein Steine IHA, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Feitt hos dyr Mengde - påverknad gjennom avl og fôring

Detaljer

Hvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt og hva kan dette bety for helsa? Anna Haug. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås

Hvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt og hva kan dette bety for helsa? Anna Haug. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Hvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt og hva kan dette bety for helsa? Anna Haug Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Hvorfor et blandet kosthold er viktig for helsa. Mennesket er

Detaljer

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. Resultatrapport for forskningsprosjektet: «A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. 1. Bakgrunnen og målsettingene

Detaljer

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Prof. Gerd E.Vegarud Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, Universittetet for Miljø og Biovitenskap, Ås, 2111 2005 Innhold Melkesammensetning

Detaljer

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende? Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Kapittel 2: Næringsstoffene

Kapittel 2: Næringsstoffene Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

MJØLKEKVALITET RELATERT TIL FÔRING

MJØLKEKVALITET RELATERT TIL FÔRING MJØLKEKVALITET RELATERT TIL FÔRING Håvard Steinshamn Foredrag på seminar om grovfôrbasert melke- og kjøttproduksjon 14-15. mars 2016 DISPOSISJON Litt om feittsyrer Litt om omsetjingi vom Effekt av fôring

Detaljer

Ikke ett fett? - Kosthold og kronisk sykdom. Berit Johansen Professor Institutt for Biologi Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Trondheim

Ikke ett fett? - Kosthold og kronisk sykdom. Berit Johansen Professor Institutt for Biologi Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Trondheim Ikke ett fett? - Kosthold og kronisk sykdom Berit Johansen Professor Institutt for Biologi Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Trondheim Innhold Kronisk sykdom Inflammasjon Regulering inflammasjon:

Detaljer

Forord. Ås, 10. mai 2010. Liv Marit Biltvedt

Forord. Ås, 10. mai 2010. Liv Marit Biltvedt BEDRET KVALITET AV FJØRFEKJØTT VED ENDRET FETTSYRESAMMENSETNING IMPROVED QUALITY OF POULTRY MEAT BY MODIFIED FATTY ACID COMPOSITION LIV MARIT BILTVEDT Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave

Detaljer

Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin

Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Tynsetdyrlegene SA Veterinær Grete Steihaug 5.Desember 2017 Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Feltforsøk i Nord-Østerdal 2016-2017 Bakgrunn svakfødte

Detaljer

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022

Detaljer

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet i STN LAILA AASS 1 OG CLAES GÖRAN FRISTEDT 1 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), NLH¹ Innledning Mørhet er den klart viktigste spisekvalitetsegenskapen

Detaljer

fettsyresammensetning i kumelk ved fôring med surfôr av timotei, raigras eller mais. marianne jæger svendsen

fettsyresammensetning i kumelk ved fôring med surfôr av timotei, raigras eller mais. marianne jæger svendsen fettsyresammensetning i kumelk ved fôring med surfôr av timotei, raigras eller mais. composition of fatty acids in dairy cows milk produced on timothy-, rye grass- or maizesilage marianne jæger svendsen

Detaljer

Forskning fra avl og fôring gir nye muligheter innen kjøttkvalitet, sunnhet og omdømmet til svinekjøtt. Gris i

Forskning fra avl og fôring gir nye muligheter innen kjøttkvalitet, sunnhet og omdømmet til svinekjøtt. Gris i Forskning fra avl og fôring gir nye muligheter innen kjøttkvalitet, sunnhet og omdømmet til svinekjøtt Gris i 16 17.11.2016 Eli Gjerlaug Enger, Norsvin Kathrine Lunde, Norgesfôr Kjøtt som råvare i et sunt

Detaljer

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna 1 Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna Eugen Gravningen Sørmo, Forsker, Dr scient Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Institutt for biologi, Realfagsbygget,

Detaljer

Saltreduksjon i røykelaks slår det an?

Saltreduksjon i røykelaks slår det an? Saltreduksjon i røykelaks slår det an? En forbrukerstudie med eksperimentelle auksjoner Valérie Lengard Almli Morgendagens mat, 12. januar 2011, Thon Hotell Opera, Oslo 18.01.2011 1 Hvorfor studere saltreduksjon

Detaljer

Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005

Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005 Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005 Betydning av økt grenseverdi for kadmium i fiskefôr for anvendelse av fiskeensilasje som fôr SAMMENDRAG En økning av grenseverdien

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver. Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet

Detaljer

«Omega-6/Omega-3 fettsyrebalanse og hudelastisitet»

«Omega-6/Omega-3 fettsyrebalanse og hudelastisitet» «Omega-6/Omega-3 fettsyrebalanse og hudelastisitet» Studien ble utført av BioActive Foods AS i samarbeid med Zinzino AB, for å undersøke effekten av BalanceOil på hudens elastisitet. Deltagere Totalt 50

Detaljer

Sammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge

Sammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge A. K. Uhlen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 117 Sammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge Anne Kjersti Uhlen 1) /anne.kjersti.uhlen@ipm.nlh.no Ellen Kristine Olberg 2) / ellen.kristine.olberg@planteforsk.no

Detaljer

Driftsmåte og engalder påvirker melkekvaliteten

Driftsmåte og engalder påvirker melkekvaliteten påvirker melkekvaliteten Steffen Adler¹, ², Håvard Steinshamn¹, Søren K. Jensen 3 Bioforsk Økologisk¹ Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap/universitetet for miljø- og biovitenskap² Institut for

Detaljer

Urter/urteekstrakter som salterstattere

Urter/urteekstrakter som salterstattere Urter/urteekstrakter som salterstattere Mål: Bidra til god smaksopplevelse av utvalgte kjøttprodukter samt undersøke urtenes innvirkning på holdbarhet. I samtlige arbeids pakker vektlegges smak og holdbarhet

Detaljer

Erfaringer fra en monografi-arbeidsgruppe

Erfaringer fra en monografi-arbeidsgruppe Erfaringer fra en monografi-arbeidsgruppe Harald Breivik 1 Erfaring fra Group of Experts 13 H: Fatty oils and derivatives Fagområde: Omega-3-produkter og fiskeoljer Fagområdet har vært i rask utvikling

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

Livskvalitet og god Appetitt!

Livskvalitet og god Appetitt! Livskvalitet og god Appetitt! Norsk premium hundefôr med høy næringsverdi og suveren smak PREMUM Anbefalt av veterinær Trude Mostue Norwegian premium God helse gir appetitt på livet Livskvalitet basert

Detaljer

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet)

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Kosthold og revmatisksykdom Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Disposisjon Betennelsesaktig revmatisk sykdom, smerter og kosthold Artrose

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Kvalitet og industri

Kvalitet og industri Kvalitet og industri Oppdrettstorsk til produksjon av salt- og klippfisk Even Stenberg even.stenberg@fiskeriforskning.no Fiskeriforskning Sats på torsk! 16 17 februar 2006 Kvalitet av saltfisk produsert

Detaljer

Helsepåstander i praksis

Helsepåstander i praksis Helsepåstander i praksis Muligheter med bygg og havre beta-glukan Anne Rieder Forsker ved Nofima Sunnhet av kornprodukter Hva kan man som matprodusent si om sunnhet av kornprodukter Nøkkelhullsmerket Brødskala

Detaljer

Betydningen av fett for idrettsutøvere. Mari Skar Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Betydningen av fett for idrettsutøvere. Mari Skar Manger Olympiatoppen Vest-Norge Betydningen av fett for idrettsutøvere Mari Skar Manger Olympiatoppen Vest-Norge Oversikt Fettets funksjoner Anbefalinger og kostråd Hot topic: høyfettdietter Fettets funksjoner i kroppen Vårt mest energirike

Detaljer

Ernærings- og helsepåstander

Ernærings- og helsepåstander Ernærings- og helsepåstander -Når kan en påstå at sjømat er sunt? -Kan man si at sjømat er en god proteinkilde? Sjømatkonferansen i Bergen, 24. okt 2012 Ida Tidemann-Andersen Mattilsynet, RA, Seksjon forbrukerhensyn

Detaljer

Masteroppgaven blir en naturlig avslutning på mitt femårige studium innen husdyrfag. Det har vært en spennende, utfordrende og veldig lærerik tid.

Masteroppgaven blir en naturlig avslutning på mitt femårige studium innen husdyrfag. Det har vært en spennende, utfordrende og veldig lærerik tid. Forord Denne masteroppgaven er skrevet ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, våren 2015. Oppgaven er skrevet ut fra et forsøk gjennomført

Detaljer

Terroir på norsk produkter med lokal identitet

Terroir på norsk produkter med lokal identitet Terroir på norsk produkter med lokal identitet Foredraget handler om: «Terroir» - på dagsorden i Bioforsk Lokale faktorer som påvirker produktkvaliteten til kjøtt og melk Bioforsk som bidragsyter til dokumentasjon

Detaljer

Spis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim

Spis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim Spis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim 2 Mange faktorer som bremser veksten her er tre utfordringer som må løses KJØTT OG KLIMA KJØTT OG HELSE KJEDEMAKT Markedsadgang

Detaljer

Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner

Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner Bjørn Steen Skålhegg Institutt for Medisinske Basalfag Avdeling for Ernæringsvitenskap Seksjon for molekylær ernæring Universitet i Oslo Hva snakker

Detaljer

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Produksjon av oksekjøtt i Norge Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig

Detaljer

Fett fisk fôring. Påvirkning

Fett fisk fôring. Påvirkning Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve Sigholt Avd. leder FoU BioMar - Norge 2009: Produksjon: 300 000 tonn Ansatte: 170 1 Utfordringer

Detaljer

Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?

Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses? Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses? Grovfôrkonferansen 2018 Åshild T. Randby, Astrid Johansen, Linda Karlsson, Erik Brodshaug og Elisabet Nadeau WholeCropMilk- prosjekt NIBIO Norwegian

Detaljer

Kjøtt og helse med et sideblikk til klimaspørsmålene Polyteknisk forening 15. september Helle Margrete Meltzer

Kjøtt og helse med et sideblikk til klimaspørsmålene Polyteknisk forening 15. september Helle Margrete Meltzer Kjøtt og helse med et sideblikk til klimaspørsmålene Polyteknisk forening 15. september 2016 Helle Margrete Meltzer Lørdag 10.september 2016, på Dyrsku n Debatt: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale

Detaljer

JORDSKOKK I FÔR TIL GRIS I PERIODEN FØR SLAKT -EFFEKTER PÅ KJØTTKVALITET. Stine Gregersen Vhile IHA, UMB

JORDSKOKK I FÔR TIL GRIS I PERIODEN FØR SLAKT -EFFEKTER PÅ KJØTTKVALITET. Stine Gregersen Vhile IHA, UMB JORDSKOKK I FÔR TIL GRIS I PERIODEN FØR SLAKT -EFFEKTER PÅ KJØTTKVALITET Stine Gregersen Vhile IHA, UMB INNHOLD Hvorfor skal vi fôre hanngris med jordskokk? Foreløpige resultater Foreløpig konklusjon HVORFOR

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner NSG - Norsk Sau og Geit Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner Forfatter Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB Åshild T. Randby, Institutt

Detaljer

Projektarbeid 1KA. Ye & Faiza

Projektarbeid 1KA. Ye & Faiza Projektarbeid 1KA Ye & Faiza 1. Mettede fettsyre og umettede fettsyrer. mega -3, -6, og -9. i. Mettete fettsyrer og Umettete fettsyrer Mettete fettsyrer De mettete fettsyrene har 4-26 karbonatomer i kjeden.

Detaljer

Marine fosfolipider og effekt på tarmbetennelse

Marine fosfolipider og effekt på tarmbetennelse Marine fosfolipider og effekt på tarmbetennelse Beate Klementsen, Anita Røyneberg og Livar Frøyland (NIFES prosjektleder) -konferansen 7. og 8. februar 2007, Rica Hell Hotell, Stjørdal Kronisk mage-tarmbetennelse

Detaljer

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve.Sigholt@biomar.no Avd.

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve.Sigholt@biomar.no Avd. Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve.Sigholt@biomar.no Avd. leder FoU BioMar - Norge 2009: Produksjon: 300 000 tonn Ansatte: 170 1 Utfordringer

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Trender innen forskning på fett og helse. Arena Mat og Helse 16. februar 2010 Bente Kirkhus, Nofima Mat

Trender innen forskning på fett og helse. Arena Mat og Helse 16. februar 2010 Bente Kirkhus, Nofima Mat Trender innen forskning på fett og helse Arena Mat og Helse 16. februar 2010 Bente Kirkhus, Nofima Mat Forskning på lipider i EU http://cordis.europa.eu EU prosjekter i 6. rammeprogram (2004 2009) LIPGENE

Detaljer

The Food Pilot Infrastructure Campus Ås What can Campus Ås offer. Professor Siv Skeie

The Food Pilot Infrastructure Campus Ås What can Campus Ås offer. Professor Siv Skeie The Food Pilot Infrastructure Campus Ås What can Campus Ås offer Professor Siv Skeie 4.5.2018 What are the strengths of Campus Ås? Knowledge and research about food production, food composition (and their

Detaljer

Protokoll fra møte i Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter, ny mat og allergi i VKM, fredag 15.06.09 kl. 12.00-15.

Protokoll fra møte i Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter, ny mat og allergi i VKM, fredag 15.06.09 kl. 12.00-15. Protokoll fra møte i Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter, ny mat og allergi i VKM, fredag 15.06.09 kl. 12.00-15.00 Deltakere Fra Faggruppen for ernæring (human), dietetiske produkter,

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard

Detaljer

Salting of dry-cured ham

Salting of dry-cured ham Salting of dry-cured ham Controlled by CT scanning Torunn Thauland Håseth Skjervold-symposium 2005 Hamar, June 3rd. - en del av Matalliansen NLH - Matforsk - Akvaforsk To give you a different aspect of

Detaljer

Feiltolkning av «Utviklingen i norsk kosthold for 2014» gir feil råd til folket!

Feiltolkning av «Utviklingen i norsk kosthold for 2014» gir feil råd til folket! Feiltolkning av «Utviklingen i norsk kosthold for 2014» gir feil råd til folket! Helsedirektoratet presenterte 21/1-2015 rapporten "Utviklingen i norsk kosthold for 2014". 1 Der kommer det blant annet

Detaljer

GROVFÔR OG FEITTSYRESAMANSETJINGA I MJØLK OG STORFEKJØTT

GROVFÔR OG FEITTSYRESAMANSETJINGA I MJØLK OG STORFEKJØTT GROVFÔR OG FEITTSYRESAMANSETJINGA I MJØLK OG STORFEKJØTT Håvard Steinshamn Foredrag på «Norsk fôr og grovfôr til kjøtt og mjølk» Røros 8. november 2016 OPPSUMMERING Innhaldsstoff i mjølk Metta feittsyrer

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,

Detaljer

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2014/2016 Individual written reexam in IBI 217- Nutrition and Physical Activity Wednesday the 25 th of February 2015 10 am-14

Detaljer

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale

Detaljer

Løsningsforslag eksamen 25. november 2003

Løsningsforslag eksamen 25. november 2003 MOT310 Statistiske metoder 1 Løsningsforslag eksamen 25. november 2003 Oppgave 1 a) Vi har µ D = µ X µ Y. Sangere bruker generelt trapesius-muskelen mindre etter biofeedback dersom forventet bruk av trapesius

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

ZINZINO BALANCE TEST REPORT

ZINZINO BALANCE TEST REPORT ZINZINO BALANCE TEST REPORT Din ID: 03VU55EUZ Dato: 22.02.2016 Land: Norway Kjønn: female Alder: 46 BalanceOil: No BalanceShake: Yes Andre Omega 3: No Indikatorer Optimal verdi Dine verdier Din beskyttelse

Detaljer

Vår ref: Deres ref: 2010/2141 ART-BI-BRH Dato: 12.5.2010

Vår ref: Deres ref: 2010/2141 ART-BI-BRH Dato: 12.5.2010 Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2010/2141 ART-BI-BRH Dato: 12.5.2010 Søknad EFSA/GMO/UK/2009/76: Genmodifisert SDA-soya MON 87769 fra Monsanto

Detaljer

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN REDUSERER RYNKER FINE LINJER OG STREKKMERKER Brems hudens aldringsprosess Stram opp huden, reduser rynker, fine linjer og strekkmerker! SKINGAIN inneholder en unik og patentert

Detaljer

Mindre salt = mer problemer?

Mindre salt = mer problemer? Mindre salt = mer problemer? Ragni Ofstad, Nofima Mat 13.02.2009 test 1 Salt Salt = Natriumklorid, Na + Cl - Gjennomsnittelig saltinntak for nordmenn 8-9 gram /dag Dagelig behov = 1-2 gram/dag Statens

Detaljer

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN REDUSERER RYNKER FINE LINJER OG STREKKMERKER Brems hudens aldringsprosess Stram opp huden, reduser rynker, fine linjer og strekkmerker! SKINGAIN inneholder en unik og patentert

Detaljer

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp John-Bjarne Hansen, Professor K.G. Jebsen Senter for Tromboseforskning UiT Norges Arktiske Universitet Venøs trombose blodig alvor Lungeemboli kan medføre

Detaljer

Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla?

Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla? Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla? Kjersti Aaby, Nofima Mat NEF-dagene, Litt sunnere kostanbefalinger i praksis 5. Februar 2009, Lillestrøm 12.02.2009 1 Innhold Hvorfor er frukt og bær sunt?

Detaljer

lukt Karina Ødegård, Aquateam AS onsdag 15. februar 12

lukt Karina Ødegård, Aquateam AS onsdag 15. februar 12 lukt Karina Ødegård, Aquateam AS onsdag 15. februar 12 LUKT = FØLELSER onsdag 15. februar 12 lukt en av våre fem kjente fysiske sanser faktorer som påvirker effekten undersøkelser på lukt og helse konsekvensberegning

Detaljer

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk

Detaljer

Marine Proteiner - effekter på muskelmasse og fettlagring. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.

Marine Proteiner - effekter på muskelmasse og fettlagring. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib. Marine Proteiner - effekter på muskelmasse og fettlagring Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no 1 www.helse-bergen.no 2 Norske anbefalinger for inntak (angitt som prosent

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år? Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år? Resultater fra en randomisert kontrollert studie med proteinberiket melk Inger Ottestad Avdeling

Detaljer

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Therese Jeanette Mosti MASTEROPPGAVE 30 STP. 2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR HUSDYR- OG AKVAKULTURVITENSKAP

Therese Jeanette Mosti MASTEROPPGAVE 30 STP. 2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR HUSDYR- OG AKVAKULTURVITENSKAP Økt innhold av omega-3 fettsyrer i serum fosfolipider hos forsøkspersoner etter inntak av kylling som har fått raps- og linfrøoljetilskudd i kraftfôret Increased levels of omega-3 fatty acids in serum

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer