Sluttrapport DELPROSJEKTET TRAFIKK, MOTIVASJON, KOMPETANSE. Anne Marit Jordheim Prosjektmedarbeider Trygg Trafikk

Transkript

1 Sluttrapport DELPROSJEKTET TRAFIKK, MOTIVASJON, KOMPETANSE Anne Marit Jordheim Prosjektmedarbeider Trygg Trafikk

2 Forord Å få være med i det store nasjonale nullvisjonsprosjektet Trafikksikkerhet Lillehammer med nullvisjonen i sikte, har vært utfordrende og lærerikt. På et avgrenset område skjedde det så utrolig mye; veitiltak, kjøretøytiltak, trafikanttiltak og etableringen av opplevelsessenteret på Norsk vegmuseum. Alle tiltak har vært krystallklart linket opp til visjonen om null skadde og null drepte i trafikken. Det har vært svært inspirerende og gitt meg mye ny kunnskap. Jeg vil takke Anders Godal Holt, Statens vegvesen, for god og ryddig prosjektledelse. Det var også en forventning til prosjektet at vi skulle være en modell for det gode samarbeidet etatene i mellom, spesielt gjaldt dette for trafikanttiltakene. Samarbeidet har gått helt problemfritt. Vi var fra begynnelsen klar over den arbeidsfordelingen som den nasjonale handlingsplanen legger opp til og forholdt oss til denne. Vi samarbeidet godt og hadde klare ansvarsforhold. Delprosjektet Trafikk, Kompetanse, Motivasjon er avsluttet. Gjennomprosjektet har Trygg Trafikk fått anledning til å videreutvikle mange av sine tiltak, sitt materiell og tilbud til skoler og barnehager. Dette har skjedd i nært samarbeid med skolene og barnehagene i Lillehammer, Øyer og Gausdal. Jeg vil herved takke for et svært godt samarbeid og mange gode innspill i prosjektperioden. Anne Marit Jordheim Trygg Trafikk 2

3 1 Innhold 2 Trafikksikkerhet Lillehammer med nullvisjonen i sikte Organisering Resultater fra de forskjellige innsatsområdene Tarkus Barnas Trafikkvenn, barn 0-5 år Aktive skolebarn 1.-3.trinn Sykkel refleks 4.-7.trinn UT Ikke tøft å være død trinn Videregående skole russ Ungdom og fritid Bilinteressert ungdom Beskrivelse av tiltakene som ble gjennomført i prosjektperioden Trafikkvennen Tarkus Trafikkopplæring i barnehagen Barnas Trafikklubb Aktive skolebarn Opplæringsmateriell Sirkus Zalto i skolen Skolebarnas Trafikklubb Skolefritidsordningen Sykkel refleks Sykkel Refleks Bilbelte og sykkelhjelm Materielltilbudet til skolene UT- Ikke tøft å være død Videregående skole russ Russ Ungdom og fritid Opplevelsessenteret Ta en titt i speilet Trafikksikkerhet på tvers Økonomi

4 2 Trafikksikkerhet Lillehammer med nullvisjonen i sikte Trygg Trafikks delprosjekt: Trafikk, Kompetanse, Motivasjon Prosjektmedarbeider: Anne Marit Jordheim (engasjement fra ) I august 2002 besluttet Vegdirektoratet å tilby Statens vegvesen Region øst å etablere et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt for nullvisjonen i Lillehammer-Øyer-området. Hovedårsakene til at Region øst fikk dette tilbudet, var alle ulykkene som hadde skjedd på E6 mellom Lillehammer og Øyer de siste årene, og at Norsk vegmuseum lå i nærheten med egnede lokaler for etablering av et trafikksikkerhetssenter i tilknytning til prosjektet. Etablering av et nasjonalt nullvisjonsprosjekt ble nevnt i St.prp.nr , Statsbudsjettet. Prosjektet har forankring i Nasjonal transportplan, Strategiplan for trafikksikkerhet og Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Prosjektet var et samarbeid mellom Statens vegvesen (prosjekteier), Politiet, Trygg Trafikk, Oppland fylkeskommune, Gausdal kommune, Lillehammer kommune og Øyer kommune. Prosjektet ble delt inn i underprosjekter som omhandler Vei, Trafikant og Kjøretøy og Opplevelsessenter i tilknytning til Norsk vegmuseum. I tillegg til å demonstrere kjente trafikksikkerhetstiltak, skulle nytenking og eksperimentering med nye tiltak også stå i fokus. De tiltakene som ville bli vellykket utprøvd og testet i Lillehammer-prosjektet, skulle ha overføringsverdi og etter hvert forhåpentligvis kunne settes i verk i hele landet. Trygg Trafikk fikk et delprosjekt under Trafikant og har kalt dette Trafikk, Kompetanse og Motivasjon. Det omfattet tiltak rettet mot barn og ungdom, deres foreldre og lærere/barnehagepersonell. 4

5 3 Organisering Trygg Trafikks direktør, Leif Agnar Ellevset, har sittet i styringsgruppen for Nullvisjonsprosjektet. Trygg Trafikk har hatt en prosjektleder i full stilling, Anne Marit Jordheim, for delprosjektet Trafikk, Kompetanse og Motivasjon. I tillegg til ansvaret for å følge opp tiltakene i delprosjektet, har hun deltatt i prosjektgruppen og trafikantgruppen. Hun har deltatt i utvikling og gjennomføring av fellestiltak for trafikantgruppen sammen med politiet og vegvesenet og bidratt i utviklingen og utnyttelsen av opplevelsessenteret. Det var forventet en tilstedeværelse på Lillehammer på minst 50 %, den resterende tiden skulle det jobbes med prosjektet fra hjemmekontor, delta i prosjektmøter og fellessamlinger i Trygg Trafikk. Fylkessekretær for Trygg Trafikk i Oppland, Ivar Ringen, har bidratt i prosjektet i rådgivningsgruppen for trafikanttiltakene. I tillegg har han vært ansvarlig for gjennomføring av tiltak mot ungdom. Fylkessekretær for Trygg Trafikk i Hedmark, Gro Benedikte Tveitan, har vært ansvarlig for gjennomføring av tiltak knyttet til barnehagen. Det har vært avsatt en betydelig timeressurs fra Trygg Trafikk sentralt, til bruk i prosjektet. Både ledelsen, Fag-og prosjektavdelingen, Samfunnskontaktavdelingen, Plan og utredningsavdelingen har deltatt i prosjektet. 5

6 4 Resultater fra de forskjellige innsatsområdene Delprosjektet til Trygg Trafikk er kalt Trafikk, Kompetanse og Motivasjon. Det omfatter tiltak rettet mot barn og ungdom, deres foreldre og lærere/barnehagepersonell. Delprosjekter barn: 1 Trafikkvennen Tarkus Barnehage 2 Aktive skolebarn klasse 3 Trå til - refleks klasse Delprosjekter ungdom: 4 Ung og trafikken Ikke tøft klasse 5 Videregående skole Grunnkurs, VK1 og VK2 6 Ungdom og fritid Fritidsaktiviteter Delprosjekt sikkerhetskultur: 7 Trafikksikkerhet på tvers Alle innbyggere Fra prosjektbekrivelsen av , godkjent av prosjektstyret. I løpet av prosjektperioden har delprosjektet Trå til refleks skiftet navn til Sykkel refleks og Ung og trafikken Ikke tøft å være død til UT Ikke tøft å være død I alle delprosjektene under Trafikk, kompetanse og motivasjon har det vært et nært samarbeid mellom prosjektet og Trygg Trafikk sentralt. 4.1 Tarkus Barnas Trafikkvenn, barn 0-5 år Prosjektets begrunnelse: Foreldre er barnas viktigste modeller og formidlere av kunnskap, holdninger og atferd i trafikken, men stadig flere barn går også i barnehage og blir påvirket der. Trafikkopplæring er en livslang prosess, og grunnlaget for bevisste og varige holdninger legges tidlig. Derfor bør trafikkopplæringen integreres som en del av barnehagens omsorgs- og opplæringsarbeid. Ny rammeplan for barnehagen er vedtatt i prosjektperioden, og selv om planen slår fast at barnehagen skal gi barn et oppvekstmiljø som er helsefremmende og forebyggende, er ikke trafikksikkerhet nevnt som obligatorisk tema. I henhold til Forskrift om miljørettet helsevern skal barnehager fremme helse, trivsel, gode sosiale og følelsesmessige forhold samt forebygge sykdom og skade. Barnehager bruker nærmiljøet aktivt. Derfor er det viktig å nå barnehagepersonale og barnehage-eiere med kunnskap om barn og trafikk. Resultater Det er utviklet kursmoduler for halvdagskurs, både trinn 1 og trinn 2 beregnet på ansatte i barnehager. Disse er lagt på Trygg Trafikks server til bruk for kursholdere og kursarrangører i Trygg Trafikk. Et manus til en dukketeaterforestilling om Tarkus er utviklet og lagt på Trygg Trafikks server. Forestillingen er filmet og kan gjennomføres andre steder for å inspirere til medlemskap i Barnas trafikklubb og trafikkopplæring generelt. Et aktivitetshefte til bruk i barnehagen med oppgaver knyttet til trafikk og Tarkusopplegget er utviklet. Noen barnehager i Gausdal og Lillehammer har kommet med innspill til oppgavetyper og de fleste av oppgavene er testet ut i disse barnehagene. Heftet vil være til salgs på materiellista til Trygg Trafikk fra høsten-06. 6

7 4.2 Aktive skolebarn 1-3.trinn Prosjektets begrunnelse: Barn trenger trening i trafikken for å ferdes trygt i eget lokalmiljø. Skoleveien kan være en arena for daglig aktivitet og trafikktrening. Den beste og viktigste opplæringen skjer ute i trafikken sammen med voksne. Inne kan barna sammen med sine lærere reflektere over opplevelser, bearbeide registreringer, lære regler og forklare viktige ord og begreper. Ny læreplan for skolen, Kunnskapsløftet, er vedtatt i prosjektperioden og den setter klare kompetansemål for trafikk. Læreplanen forutsetter også at elevene er mye ute, og det vektlegges at det er skolen som har ansvar for elevenes sikkerhet. De første årene er voksne alltid sammen med elevene ute i trafikken, og det er viktig å benytte denne tida til å innarbeide gode trafikkvaner. Dette er nødvendig både for sikkerheten på den enkelte tur, men også med tanke på at elevene skal være rustet til å ferdes alene når de blir eldre. Resultater Trafikkopplæringsheftet beregnet på 3.trinn Jeg fant, jeg fant er utviklet og utprøvd i Lillehammer og Gausdal. Heftet kan bestilles fra materiellista fra Trygg Trafikk. Innholdet er i tråd med kompetansemålene i den nye læreplanen. Alle 1. og 2.trinns-elever har i to år har fått medlemskap i Skolebarnas Trafikklubb. Det vil bli fulgt med i om dette har noen innvirkning på nyinnmeldinger i de kommende årene. Det er utviklet en forestilling til bruk i skolen bygd på Sirkus Zalto-forestillingene. Manus til forestillingen med beskrivelse av kostymer og sceneoppsett ligger på Forestillingen ble filmet. Filmen sammen med manuset kan inspirere flere skoler og lærere til å benytte denne metoden i trafikkopplæringen. Erfaringene fra å bruke sanger mer i trafikkopplæringen og en gjennomgang av gamle trafikksanger i forbindelse med det historiske materialet til opplevelsessenteret, resulterte i en sangbok med tilhørende dobbel-cd, Syng og lær om trafikk. Sangbok og cd-er vil være til salgs på materiellista fra høsten-06 Det er utviklet en forestilling med profesjonelle skuespillere og musikere med utgangspunkt i fortellingene og sangene fra Sirkus Zalto. Forestillingen blir første gang framført i Hunderfossen familiepark i juli-06. For å tilpasse presentasjonen av trafikkopplæringsmateriellet til kompetansemålene i den nye læreplanen Kunnskapsløftet ble det laget nye sider til Trygg Trafikk`s nettsted, Presentasjonene ble først skrevet og sendt ut til skolene i nullvisjonskommunene. Det ble laget en trafikkløype i tilknytning til Norsk vegmuseum. Den ligger som nedlastningsfil med instruksjoner og tips til bruk på Sykkel refleks 4.-7.trinn Prosjektets begrunnelse: Trafikkopplæring er en livslang prosess og bør derfor være et tema gjennom hele grunnskolen. Sykling er en viktig del av hverdagen for de fleste barn og sykkelen blir dermed deres første kjøretøy. Barna bruker sykkelen både som leketøy og fremkomstmiddel. I tillegg til at sykkelen brukes i fritiden, er det også mange som sykler på skoleveien. Barn må få grundig opplæring før de kan begynne å sykle i trafikken. Det er dessuten viktig å fokusere på bruk av sykkelhjelm. Kunnskapsløftet fokuserer spesielt på sykkelopplæring for disse 7

8 trinnene og setter klare kompetansemål for kunnskap om trafikkregler og ferdigheter i trafikken. Videre er bruk av trafikksikkerhetsutstyr løftet fram som et tema for skolen, her er bruk av sykkelhjelm, refleks og bilbelte helt sentralt. Resultater: Revisjonen av sykkelmateriellet er gjort i samarbeid med nullvisjonsprosjektet. Lærere har gitt innspill til form og innhold, spesielt i forhold til heftet Trafikkregler for fotgjengere og syklister. Dette heftet blir ferdig høsten 2006 sendes til alle landets skoler. Konseptet med å lage et refleksklistremerke festet på et kort, fungerte godt og firmaet Refleksprodukter har benyttet ideen i mange sammenhenger etterpå. Den store refleksjakten avslørte at det finnes utrolig mange refleksbrikker og bånd i de fleste hjem. Dette styrker Trygg Trafikks standpunkt om ikke å dele ut reflekser. Skoleoppgaver i tilknytning til Ta en titt i speilet på vegmuseet, beregnet på elever på 5.-7.trinn er utarbeidet og bredt testet ut. De fungerer godt. 4.4 UT Ikke tøft å være død trinn Prosjektets begrunnelse: Ungdom er den mest ulykkesutsatte gruppen i trafikken. Forebyggende arbeid, holdningsdannelse og kunnskap om trafikk og trafikksikkerhet blir derfor spesielt viktig. Det er svært positivt at Kunnskapsløftet har satt klare kompetansemål for trafikksikkerhet for ungdomstrinnet. Resultater: Trygg Trafikk`s materielltilbud til ungdomsskolen, revideres og tilpasses de nye kompetansemålene i læreplanen. På de nye sidene benyttes en del av bakgrunnstoffet fra opplevelsessenteret. Som eksempel kan nevnes Fart og føre, en interaktiv demonstrasjon av bremslengder på forskjellig føre utfra forskjellig fart. Oppgaver og annet fagstoff vil bli tilpasset nettsidene og lagt ut. Sidene vil stå ferdig til skolestart-06. Transportøkonomisk institutt (TØI) begynte høsten 2005 en evaluering av et av Trygg Trafikks mest utprøvde tiltak nemlig Ikke tøft å være død. Ungdomsskolene i Nullvisjonskommunene ble valgt ut til å delta i denne evalueringen. Evalueringsrapporten vil foreligge høsten Skoleoppgaver i tilknytning til Ta en titt i speilet på vegmuseet, beregnet på elever på 8.10.trinn er utarbeidet og bredt testet ut. 4.5 Videregående skole - russ Prosjektets bakgrunn: Ungdom i denne aldersgruppen er mye ute i trafikken både som bilførere med ferske førerkort og som passasjerer med uerfarne sjåfører. Det er denne aldersgruppen som topper statistikken over drepte og skadde. Resultater: Novellekonkurransen vil bli omarbeidet og benyttet i flere sammenhenger både som konkurranse og som eksempel på oppgave. 8

9 Tverretatlig samarbeid for russen (samarbeid mellom Statens vegvesen, politiet og Trygg Trafikk) er velprøvd og positivt. Sms-tilbudet til russen har fått gode tilbakemeldinger. 4.6 Ungdom og fritid - Bilinteressert ungdom. Prosjektets bakgrunn: Det var ønskelig med et samarbeidsprosjekt på trafikantsiden i nullvisjonsprosjektet, det ble valgt et tiltak i forhold til den bilinteresserte ungdommen. Dette er en gruppe ungdommer som representerer både et trafikksikkerhetsproblem og et ordensproblem. Resultater: Dialog og konkurranser mellom ungdommene og representanter for prosjektet førte til en svært positiv kommunikasjon. Å tilby en belønning for ønsket adferd i en avgrenset periode viste seg å være virkningsfullt. Dette tiltaket videreføres i regi av lokalt politi på Lillehammer, men i tillegg har det kommet mange henvendelser fra andre lokalmiljø som har samme problematikk for å få høre om opplegget. 9

10 5 Beskrivelse av tiltakene som ble gjennomført i prosjektperioden 5.1 Trafikkvennen Tarkus Målgruppe: Barn 0-5 år, trafikkopplæring i barnehagen og i hjemmene Trafikkopplæring i barnehagen Det har vært arrangert flere trafikkurs for ansatte i barnehagene. Kursopplegget ble først presentert på kommunalt styrermøte i to av kommunene, den tredje kommunen hadde ikke slike samlinger. Flere styrere uttrykte ønske om at vi kunne legge noen kurs også til ettermiddagstid. Det kunne være et problem for barnehagene å sette inn vikarer i den daglige driften når noen var på kurs. I tillegg til heldagskursene utviklet vi derfor et kursopplegg på tre timer og et oppfølgingskurs for de som allerede hadde deltatt på kurs. Kursinnhold: Heldagskurs Hvorfor trafikkoppdragelse for og med små barn? Trafikkoppdragelse barnehagens ansvar? Trafikk som tema sett i relasjon til: Lovverk, Rammeplan og Forskrift om miljørettet helsevern Barn og trafikkopplæring med utgangspunkt i; Kunnskapsformidling - Ferdighetstrening - Holdningsdannelse Tarkus - barnas trafikkvenn Presentasjon av det nye trafikkpedagogiske opplæringsmateriellet Råd og tips for bruk av hånddukke og gjennomføring av samlingsstund Alle kursene har lagt stor vekt på inspirasjon, trafikksikkerhet i barnehagens HMS-arbeid og bruk av Tarkusopplegget i trafikkopplæringen med barna. På kveldskursene møtte store personalgrupper fra barnehagene. Alle deltagende barnehager har fått det nye opplæringsmateriellet om Tarkus. Det har blitt veldig populært. Det har i etterkant av kursene kommet svært mange telefoner og henvendelser fra barnehagene angående deres interne rutiner for transport av barn. Dette tyder på en atskillig høyere bevissthet om temaet. Nullvisjonsprosjektet har knyttet til seg tre barnehager spesielt. Det er gjennomført et spesialkurs for ansatte i disse tre barnehagene med hovedvekt på bruk av hånddokke som Trafikkurs for barnehageansatte 8.nov Kveldskurs, 3 timer modul 1 Hvorfor trafikkoppdragelse for og med små barn? Trafikkoppdragelse barnehagens ansvar? Forskrift om miljørettet helsevern Tarkus - barnas trafikkvenn Presentasjon av det nye trafikkpedagogiske opplæringsmateriellet Råd og tips for bruk av hånddukke og gjennomføring av samlingsstund. Kveldskurs, 3 timermodul 2 Tarkus i barnehagen Hvilke erfaringer har dere gjort? Vi deler erfaringer og kommer med råd og tips til dere som ikke har kommet skikkelig i gang. Foreldresamarbeid Erfaringer angående samarbeid med foreldrene når det gjelder trafikkopplæringen 10

11 kommunikasjonskanal i trafikkopplæringen. Dette var viktig for å gi dem noe ekstra slik at de kunne være ambassadører for trafikkopplegget for andre barnehager, i tillegg til at de skal være med å utvikle opplegget videre Prosjektbarnehagenes oppgaver: Kornhaug barnehage (Gausdal) har kvalitetssikret foreldreheftene i den nye Barnas Trafikklubb som ble lansert høsten-05. Foreldre i barnehagen gikk gjennom heftene og kom med mange viktige innspill som nå er innarbeidet i heftene. De har gjennomgått og kommentert oppgaver til et aktivitetshefte som lages i tilknytning til Tarkus-opplegget. Håggåsletta barnehage (Øyer) har vært en foregangsbarnehage i forbindelse med bruk av hånddokke og styrer har vært brukt på flere kurs. Hun ble filmet og denne filmen videreutvikles i Trygg Trafikk slik at den kan benyttes på kurs. Smestad barnehage (Lillehammer) har gjennomgått og kommentert aktivitetsheftet som lages i tilknytning til Tarkus-opplegget. Smestad barnehage har testet ut opplegget også på de yngste barna i barnehagen, erfaringene er at Tarkus fenger også godt de aller minste barna. Smestad barnehage har laget en Tarkusvegg i barnehagen. Gangfelt på Tarkusveggen i Smestad barnehage Barnas Trafikklubb: Den nyreviderte Barnas Trafikklubb ble lansert i august-05. Her er Tarkus hovedpersonen. For å informere om dette og inspirere foreldre til å melde barna sine inn i klubben, laget vi en dukketeaterforestilling. Dukketeateret ble oppført på familiedagen på Norsk Vegmuseum og det ble gjennomført to forestillinger, begge med helt fulle saler. For å sette ytterligere fokus på klubben og inspirere til å melde barna inn, hadde vi en stand på Strandtorget kjøpesenter i desember. Dette var et pilotforsøk, vi hadde aldri promotert Trygg Trafikk på en slik kommersiell arena tidligere. Vi fikk snakket med svært mange barnefamilier og noen meldte seg inn der og da.. Men samlet sett ga ikke dette et resultat som sto i forhold til innsatsen. Vi hadde håpet at flere ville ha meldt seg inn eller kjøpt et medlemskap som julegave. Omfang av tiltakene for barn under skolealder: Det har vært arrangert 4 heldagskurs, 5 kveldskurs og 1 dukkeførerseminar for barnehageansatte. 34 barnehager har vært representert på kursene, dvs. 79 % av barnehagene i de tre kommunene. Trygg Trafikk har deltatt på 6 foreldremøter i barnehagene. 300 personer så Tarkusforestillingen på Norsk Vegmuseum. Tarkus og Musedyret på scenen på Norsk Vegmuseum. (Foto: O.A. Flatmark) Standen på Strandtorget kjøpesenter 14.desember 11

12 5.2 Aktive skolebarn Målgruppe: Barn 1.-3.trinn, trafikkopplæring på skolen og i hjemmene Opplæringsmateriell Alle rektorer er blitt informert om nullvisjonsprosjektet og om tilbudet til skolene på rektormøter. Mange av barneskolene i de tre nullvisjonskommunene er besøkt og det er gitt informasjon om materiell og tiltak. Skolene har fått alt materiell de ønsker å bruke, kostnadsfritt i prosjektperioden. I januar-05 ble det nedsatt en gruppe av lærere som ønsket å være med å utvikle trafikkopplæringsmateriell for 3. trinn. Gruppen besto av 6 lærere fra Gausdal og Lillehammer. De kom med forslag til oppgaver som egnet seg for aldersgruppen og testet disse ut etter hvert med egne elever. Hovedfokus i heftet er skilt og regler for gående og forberedende sykkelopplæring. Resultatet ble et manus til elevheftet Jeg fant, jeg fant. Innholdet i heftet er helt i tråd med kunnskapsmålene som kom i den nye læreplanen. Heftet var ferdig til skolestart -05. Heftet er tilgjengelig fra Trygg Trafikks materielliste, finnes både på nynorsk og bokmål og er en del av tilbudet til småskoletrinnet. Det ble laget en liten brosjyre, På skolevei..., om betydningen av å gå til skolen og råd til foreldre som kjører skoleveien, den ble delt ut ved politiets kontroller ved skolestart aug-04. Denne brosjyren dannet utgangspunktet for en flyer som det nasjonale Aktive skolebarn - prosjektet laget og sendte ut til skolestart aug-05. Elever og lærere på Follebu skole var med å utvikle heftet Jeg fant, jeg fant, Trafikkopplæring for 3.trinn Brosjyren som ble laget til skolestart

13 5.2.2 Sirkus Zalto i skolen 2.klasse på Solvang skole i Øyer kommune satte opp en trafikkforestilling høsten-04. Lærerne bygde på bøkene om Sirkus Zalto og Idehefte for lærere i Aktive skolebarn 2.klasse, og laget et manus og sceneoppsett. Et utdrag av forestillingen ble også benyttet på åpningen av opplevelsessenteret for trafikksikkerhet på Norsk Vegmuseum Forestillingen ble filmet og filmen brukes nå på kurs for lærere og lærerstudenter. Med utgangspunkt i denne forstillingen, laget 2.klasse på Søre Ål skole i Lillehammer kommune et innslag som ble vist på TS-fokus på Lillehammer Manus og opplegg for forestillingen om Sirkus Zalto er lagt ut på for fri nedlasting. Fra sirkus Zalto-forestillingen på Lilleputthammer oktober Skolebarnas Trafikklubb Alle elever i 1. og 2.klasse har fått gratis medlemskap i Skolebarnas Trafikklubb for å inspirere til og styrke trafikkopplæringen i hjemmene Skolefritidsordningen Skolefritidsordningen (barn på 1.-4.trinn) har ikke hatt noe relevant trafikkopplæringsmateriell. Der er det behov for mer lekpregede aktiviteter som ikke er for voksenstyrt. Det ble avholdt en idédugnad med to av lederne fra skolefritidsordningene i Lillehammer. I etterkant av det møtet utviklet vi en trafikkløype; en slags hinderløype der en bruker trafikkskilt og figurene fra Sirkus Zalto. Trafikkløypa ble testet ut for første gang på åpningen av lekeplassen ved Norsk vegmuseum Den ble svært godt mottatt av barna. Denne løypa skal kunne benyttes av SFO og på mange andre arenaer som for eksempel messer, festivaler, by- og bygdedager. Samferdselsminister Torild Skogsholm sammen med klovner og dyr fra Sirkus Zalto på TS-fokus oktober-05 Opplegget for trafikkløypa med plakater og veiledning ligger til fri nedlasting på Svingete vei, barna fra Ekrom skole hadde ingen problemer med svingene. 13

14 5.3 Sykkel - refleks Målgruppe: Barn 4. 7.trinn, deres foreldre og lærere, hovedvekt på sykkelopplæring og refleks Sykkel Hver vår har de fleste skoler et sykkelopplegg med teori og praktisk prøve for elevene på 4.-5.trinn. Politiet har gjennom mange år vært på skolebesøk og kontrollert sykler som en del av dette opplegget. Det var et ønske om at de kunne få et klistremerke, en slags oblat som kunne settes på sykkelen når den var godkjent. Oblaten ble laget og distribuert til skolene og til politiet i forkant av sykkelsesongen. Det ble arrangert sykkelkurs for lærere. Målet med kurset var å gi innspill og ideer til sykkelopplæringen. Sykkelen er elevenes første kjøretøy. I tillegg ble det fokusert på skolenes rutiner for å ivareta sikkerheten til elevene. Deltakerne ga svært positiv evaluering av kurset. Tre lærere har våren-06 gitt innspill til revideringen av sykkelmateriellet som nå revideres for å passe til de nye kompetansemålene for grunnskolen. Oblaten for godkjent sykkel Lærere på sykkelkurs Refleks: For å sette fokus på refleksbruk, ble det utviklet et helt nytt produkt; et postkort med et påmontert refleksklistremerke. Dette har alle elever på 4.trinn fått. Kort med refleksklistremerke. Trygg Trafikk har laget en ny refleksfilm beregnet på disse klassetrinnene, filmen ble tilbudt alle skolene mot at de ga tilbakemelding på et enkelt evalueringsskjema. Evalueringene har vært utelukkende positive, filmen er egnet og populær blant elevene på 4.-7.trinn. I november -05 ble Den store refleksjakten arrangert. Elever på 5.-6.trinn ble oppfordret til å ta med seg det de fant av refleksbrikker og bånd hjemmefra til skolen på en bestemt dag. Så ble refleksene telt opp og elevene fikk med seg sine egne hjem igjen for å henge dem i alle ytterjakker både til de voksne og barna i familien. Elever fra 13 skoler deltok i jakten og fant til sammen 6889 reflekser, det vil si et gjennomsnitt på 16 reflekser pr. elev. 5.trinn på Forset skole vant med 29 reflekser pr elev. Elevene på 5.trinn på Hammartun skole fant 1243 refleksbånd og brikker i skuffer og skap i forbindelse med Den store refleksjakten. 14

15 5.3.3 Bilbelte og sykkelhjelm Skolenes Telling ble arrangert i Oppland, Hedmark, Akershus og Oslo 24. og 25.mai-05. Fra Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner deltok 10 skoler. Skolenes Telling er først og fremst et pedagogisk tiltak som fokuserer på bruk av sikkerhetsutstyr, derfor kan en ikke trekke for bastante konklusjoner utfra telleresultatene. Men en sammenligning mellom tallene innhentet fra nullvisjonskommunene og fra de resterende kommunene i Oppland viser en noe høyere bruksprosent i nullvisjonskommunene Materielltilbudet til skolene For å gjøre trafikkopplæringsmateriellet godt kjent, laget vi en ny presentasjon av hoveddelene av materiellet. Presentasjonen er knyttet til kompetansemålene i den nye læreplanen. Dette ble først sendt ut til skolene i Nullvisjonskommunene våren 06. Disse presentasjonene dannet så utgangspunktet for den nye skolesiden på Omfang av tiltakene på barneskolen 1.-7.trinn: Alle elever i 1. og 2.trinn er medlemmer av Skolebarnas Trafikklubb. Alle skolene 20 av20 har deltatt i et eller flere av Trygg Trafikks tiltak 8 av 20 skoler har vært representert på trafikkurs for lærere i småskolen. 8 av 20 skoler har vært representert på sykkelkurs for lærere. 8 av 20 barneskoler (+2 av 7 ungdomsskoler) deltok i Skolenes Telling 13 av 20 skoler deltok i Den store refleksjakten 110 elever gjennomførte trafikkløypa i forbindelse med lekeplassåpningen på Norsk Vegmuseum. Trygg Trafikk har deltatt på personalmøter på 6 skoler og på 2 rektormøter for å informere om tiltakene Oppland Bilbeltebruk Nullvisjonen Barn sikret i bil Oppland Syklister med hjelm Oppland Nullvisjonen Resultater fra Skolenes Telling Nullvisjonskommunenes bruksprosent sammenlignet med kommunene i resten av Oppland. 15

16 5.4 UT- Ikke tøft å være død Målgruppe elever i trinn Alle elever på 10.trinn i Nullvisjonskommunene har sett Ikke tøft å være død høsten 2004 og Det har vært krav om for- og etterarbeid til forestillingen og dette er gjennomført ved alle skolene. Forestillingen har fått gode tilbakemeldinger fra elever, lærere og skoleledere. Det har også vært gjennomført en større TØI-undersøkelse av tiltaket i flere fylker, skolene i Nullvisjonskommunene var med i denne undersøkelsen. Resultatet vil foreligge høsten I forkant av tiltaket ble det gjennomført et fire timers kveldskurs hvor alle skolene var representert. Dette ble gjort for å motivere for Ikke tøft å være død og øke kvaliteten og omfanget av for- og etterarbeidet, men også for å presentere UT Trygg Trafikks nye nettsted for trafikkopplæring i ungdomsskolen. Tilbakemeldingene er utelukkende positive. To av skolene har på eget initiativ benyttet kommunikasjonssenteret Ta en titt i speilet i forbindelse med prosjektet. Fra Ikke tøft å være død - forestillingen med Atle Obstfelder og Magnus Gutsveen fra politiet og en elev fra Lillehammer. Foto: T. Kristoffersen, politiet Omfang av tiltakene for ungdomsskolene: 7 av 7 ungdomsskoler har gjennomført Ikke tøft å være dødopplegget i sin helhet for 10.trinn. Det er gjennomført 2 kurs for lærere på ungdomsskolen Alle skolene har vært representert på minst et kurs 5.5 Videregående skole - russ Målgruppe: elever på grunnkurs, VK1 og VK2 Skolefoto er en kort videofilm med trafikksikkerhetstema beregnet på elever på de to første årene på videregående skole. Nullvisjonsprosjektet har deltatt i utviklingen av arbeidsoppgavene knyttet til denne filmen. Høsten-04 ble det ble utlyst en novellekonkurranse for elever i videregående skole. Novellekonkurransen hadde tema fra Øyeblikket på opplevelsessenteret og vegvesenet organiserte og finansierte transport til vegmuseet og omvisning der. Det kom inn 75 noveller. Inge Eidsvåg og Ove Røsbakk var i hovedjuryen og vinnernovellen var Hei igjen av Sigurd Plassen. Novellen var svært god og fikk stor mediadekning Sigurd Plassen får premien for beste novelle av Inge Eidsvåg og Ove Røsbakk 16

17 5.5.1 Russ: Det har vært avholdt seminar for russestyrene fra de videregående skolene i nullvisjonskommunene på høsten. På ettervinteren og våren har det blitt gjennomført elevstyrte temadager ved alle fem videregående skolene med målsetting å bevisstgjøre ungdommen på egne valg og verdier generelt og i forhold til trafikk spesielt. Tilbud om russebilkontroll, demonstrasjon av Bare 50-km i timen, ferdighetskjøring og kåring av Årets russebil ble gjennomført. Oppslutningen om tiltakene og tilbakemeldingene er meget gode. Russestyrene har fått tilbud om en sms-tjeneste. Dette ble godt mottatt. Sms-ansvarlig ved hver skole fikk 8 meldinger som kunne sendes ut til russen. Disse ble benyttet til å gi beskjeder om for eksempel arrangement. I tillegg ble det sendt ut noen direkte trafikksikkerhetsmeldinger. Etter russetiden i 2005 hadde vi en enkel evaluering av smstilbudet. Det ble sendt ut spørreskjema og innhentet svar fra to skoler som hadde sms-tjenesten og to skoler som ikke hadde tilbudet (på Gjøvik). Evalueringen viste at avgangselevene tok avstand fra å kjøre i ruset tilstand, men at de aksepterte å kjøre over fartsgrensene. Bruk av bilbelte var godt innarbeidet. Man kan av evalueringen se en tendens til at elevene som har mottatt sms og som også bor i nullvisjonskommunene, har et noe mer bevisst forhold til trafikk enn andre elever. Fra russebilkåringen Sms-tjeneste til russen Omfang av tiltaket: 5 av 5 videregående skoler har gjennomført russeopplegget inkludert benyttet sms-tjenesten 17

18 5.6 Ungdom og fritid Målgruppe: ungdom og deres ledere på fritiden Bilinteressert ungdom. Prosjektet ønsket å ha et samarbeidsprosjekt på trafikantsida. Vi valgte da å gå inn i et samarbeid med Oppland FTU om et tiltak rettet mot den bilinteresserte ungdommen. Denne gruppa ungdommer har i flere år representert både et trafikksikkerhetsproblem og et ordensproblem i Lillehammer sentrum. Politiet har hatt prosjektledelsen for tiltaket, men Statens vegvesen og Trygg Trafikk har bidratt på forskjellige måter. Vi fikk raskt en svært god dialog med ungdommene. Det har vært gjennomført flere konkurranser i ferdighetskjøring mellom ungdommene og politiet og rep. fra Statens vegvesen. Vi hadde deretter et møte med dem på vegmuseet, der over 65 ungdommer møtte og 53 av dem skrev under på en kontrakt der de forpliktet seg til å følge trafikkreglene og redusere støynivået. Belønningen hvis de klarte dette, var en tur til Vålerbanen i slutten av august-05. Politiet vurderte utviklingen i miljøet her utfra innkomne meldinger, spørsmål til lokalmiljøet og ved egne observasjoner. Utviklingen utover sommeren var positiv, men et par ungdommer fikk ikke anledning til å delta på dagen på Vålerbanen fordi de ikke holdt avtalen. På Vålerbanen var det fullt trykk med både frikjøring, kollisjonsdemonstrasjon mellom bil og lastebil og kjøring med instruktører (gamle rallystjerner). Før kjøringen var det nøye kontroll av alle bilene og instruksjon om trafikksikkerhet. Opplegget gjentas våren og sommeren-06. Bilinteressert ungdom på trafikksikkerhetssenteret på vegmuseet Fra kjøringen på Vålerbanen Omfang av tiltaket: På møtet på vegmuseet møtte 65 ungdommer, 53 av dem undertegnet kontrakt. 42 ungdommer deltok i opplegget på Vålerbanen. 18

19 5.7 Opplevelsessenteret Ta en titt i speilet Oppfølging og kvalitetssikring av installasjonene på opplevelsessenteret tok ganske mye tid det første året. Trygg Trafikk leverte bakgrunnsstoff til installasjonene for barn og en del til den historiske oversikten over kampanjer. Siden opplevelsessenteret åpnet i januar-05 har det vært svært mange besøkende der. Det har vært en viktig oppgave for prosjektet å gjøre senteret kjent og tilrettelegge slik at så mange som mulig får godt utbytte av besøket. Det har hele tiden vært ønskelig at skoler skal kunne benytte senteret. Erfaringsvis vet vi at da trengs det tilpassede oppgaver for de forskjellige elevgruppene. Vi fikk to lærere fra Vidarheim skole til å lage et oppgavesett beregnet på elever på mellomtrinnet (5.-7.trinn) og to lærere fra Øyer ungdomsskole til å utarbeide opplegg for ungdomsskolen (8.-10.trinn). Disse oppgavene er nå testet ut på elever i de aktuelle målgruppene og ligger tilgjengelig i resepsjonen på vegmuseet. Erfaringen til nå er at elevene synes senteret er spennende og fengende og at det gjør et sterkt inntrykk på dem. For å gjøre utstillingen ytterligere kjent blant elever og lærere i distriktet, inviterte vi alle 5.trinns elever i Øyer og Gausdal og alle 9.trinns elever fra Lillehammer til museet våren-06. Elevene har gjennomgått skoleoppleggene og de har fungert svært godt. Fra Øyeblikket på opplevelsessenteret. Direktør Paulsrud åpner lekeplassen og trafikkløypa og gir den til barna, her representert ved 1. og 2.klasse ved Ekrom skole. De yngste barna som besøker senteret har nå Test deg selv installasjonene med henholdsvis Tarkus eller Sirkus Zalto spesielt egnet for seg. I tillegg har de trafikkløypa utendørs som er beregnet på dem. 19

20 5.8 Trafikksikkerhet på tvers Målgruppe: alle trafikanter Gjennom hele perioden har det vært relativt mange mediaoppslag om tiltakene i prosjektet og om Nullvisjonen generelt. Det har vært gitt informasjon om prosjektet og bakgrunnen for det, til lærere, førskolelærere, foreldregrupper og en del andre innenfor aktuelle etater. De politiske partiene ble invitert til omvisning på trafikksikkerhetssenteret på vegmuseet og informasjon om nullvisjonen. De fleste partiene stilte med både lokale representanter og stortingsrepresentanter. Det har også vært arrangert en stor trafikksikkerhetsdag på Høgskolen på Lillehammer. Det var et samarbeid mellom Høgskolen, Nullvisjonsprosjektet, Statens vegvesen, Politiet, Landsforeningen for trafikkskadde og Røde kors. Møte med Stortingsrepr Torstein Rudihagen (AP) og ordfører i Øyer Ole Hageløkken. 20

21 6 Økonomirapport Delprosjektet Trafikk, Kompetanse, Motivasjon fikk et tilsagn på 3 millioner for prosjektperioden. Trygg Trafikk har sendt regnskapsrapport og fakturert medgått beløp etterskuddsvis hvert kvartal. Regnskapet er ført i Trygg Trafikk sentralt, og revideres av Oslo Revisjon AS. Regnskap for hele prosjektperioden: Varekostnader ,00 Personalkostnader ,00 Andre kostnader ,00 Sum ,00 Varekostnader Dette beløpet omfatter kostnadene ved alt materiell som skoler og barnehager har benyttet til trafikkopplæringen. Det omfatter også alle kostnader ved arrangementer, kampanjer og aktiviteter knyttet til trafikkopplæring av barn og unge. I tillegg ligger det utviklingskostnader og produksjonskostnader i forbindelse med det nye materiellet som er laget. Personalkostnader Her ligger alle personalkostandene knyttet til prosjektlederstillingen. Andre kostnader Dette beløpet omfatter kostnader til reise og opphold for prosjektleder fra Trygg Trafikk. Alle møteutgifter er belastet her. I tillegg ligger kostnader knyttet til kurs; dvs leie av lokale, bespisning og honorar til eksterne kursholdere i dette beløpet. 21