Vedlegg 11.1 Innspill offentlig ettersyn Referert og kommentert

Transkript

1 Vedlegg 11.1 Innspill offentlig ettersyn Referert og kommentert 1

2 Statlige, regionale og kommunale myndigheter Avinor - brev datert (Brev av er supplert med innspill i e-post av og ) 1. Endret adkomst: Avinor kan ikke akseptere at dagens adkomst til drivstoffanlegget stenges, ref. rekkefølgebestemmelse 3.4 i) om at «Altagårdsskogen» (o_v15) skal stenges mot Betongveien når «Lufthavnforbindelsen» (o_v16) er ferdigstilt. Dette fordi det er uklart om o_v15 kan opprettholdes når arealet o_l1 er tatt i bruk til lufthavnformål. Adkomst til drivstoffanlegget bør derfor løses, og adkomst mot Betongveien ønskes derfor opprettholdt. Følgende forslag til omdisponering er innsendt, og Avinor ber om å bli kontaktet i forbindelse med vurderingen av dette: 2. Plankrav: Avinor ber om at krav om detaljregulering på o_l1 tas ut (jf bestemmelse 3.3 a) pkt 3, og planbeskrivelsens kap 6.2.2), og heller erstattes med utvidet dokumentasjonskrav i byggesaken. 1. Plankartet er endret i tråd med innspillet fra Avinor. 2. Administrasjonen anbefaler at plankrav for o_l1 opprettholdes, fordi det er snakk om større endringer ift dagens situasjon, og framtidig arealdisponering her vil kreve helhetlige vurderinger både internt i området og mot omgivelsene. Alta kommune v/kommunalteknikk - Brev datert Vei 1. Planen må definere hva som skal være statlig, fylkeskommunal og kommunal veg. 2. Det må beskrives hvordan overflatevann og avrenning fra veiareal skal løses for området. 3. Det er ikke satt av areal til snødeponi i planforslaget. 4. Betongveien (o_v17) har ikke snuplass eller snødeponi). G/s-veg bør også etableres mot Ev 6 her. 5. Der Øvreveien stenges, og det etableres vendehammer, må det avsettes snødeponi. 6. Nytt x-kryss o_v18 bør endres til rundkjøring. 7. Når tverrforbindelsen er etablert (o_v20), må eksisterende veg o_v22 stenges (som planen beskriver) og reguleres til g/s-veg. Dette må fremkomme som rekkefølgebestemmelse. 8. For o_v15 må kjøremønster beskrives (som i dag, eller åpen for allmenn ferdsel). 9. Detaljregulering av fortau langs Buktaveien må ta hensyn til vintervedlikehold, pga mange ulike veieiere. 10. Det bør etableres g/s-veg mellom N13 og L1, da dette gir en kortere passasje til flyplassen for gående og syklende. 11. For kommunale veier skal kommunal veinorm følges, og prosjekteringer skal godkjennes av Kommunalteknikk. 2

3 VA 12. Etablerte VA-ledninger i området må ivaretas eller legges om. a. Se spesielt på konflikter ved rundkjøringer b. Det må detaljprosjekteres der det er behov for endring/omlegging c. Der vei etableres over VA-ledninger, og det blir behov for tiltak skal disse beskrives. En tilstandsvurdering kan gi informasjon om disse må sikres eller renoveres. Generelt vurderer Kommunalteknikk at ledningene i området er såpass gamle (1980-tallet) at det er fornuftig å renovere der veg krysser anlegget. 13. Håndtering av overflatevann må sees i sammenheng med avrenning fra veiareal. 14. Innenfor N7 må det settes av tilstrekkelig areal til hovedavløpspumpestasjon m/tilhørende anlegg og adkomst. Det samme gjelder avløpspumpestasjon vis à vis Buktaveien 13 og Kravene som er gitt i kommunal va-norm skal følges, og prosjekteringer skal godkjennes av Kommunalteknikk. Vei 1. Hva som forutsettes å være hhv riksveg, fylkesveg og kommunal veg er definert i retningslinjene til bestemmelse 5.3. Veg til lufthavn og havn forutsettes å være riksvei, veg til Amtmannsnes vil fortsette å være fylkesvei, og de øvrige offentlige vegene i området skal ha status som kommunal veg. 2. Håndtering av overflatevann forutsettes ivaretatt gjennom detaljprosjektering av veganleggene. 3. Snødeponier. Det er lagt inn areal til snødeponier, etter samråd med Kommunalteknikk. Jf plankart og bestemmelsenes pkt Betongveien. Det er etablert snuplass og snødeponi i enden av veien, og det forutsettes kontakt mellom g/s-vegen langs Ev 6 og Betongveien. 5. Det er avsatt nytt snødeponi mot nord på FeFo-grunn. 6. Det er ikke forutsatt x-kryss i o_v18, selv om det kan se slik ut på plankartet. Arealet som er satt av er stort nok til å etablere både rundkjøring og X-kryss. Endelig valg av kryssløsning skal tas ifm. prosjektering. 7. Plankartet er justert for å imøtekomme innspillet. Rekkefølgebestemmelse 3.4 f) er også oppdatert. 8. Etter innspill fra Avinor er o_v15 tatt ut av planforslaget (eksisterende veg mellom Avinors parkering og Altagårdskogen), unntatt en liten parsell i vest som sikrer adgangen til Avinors tankanlegg. 9. Det forutsettes at dette ivaretas i detaljreguleringen av vegen, og det tas derfor ikke inn bestemmelser om dette i områdereguleringen. 10. Planforslaget er endret i dette området (jf innspill fra Avinor). g/s-forbindelse mellom N13 og o_l1., og det er sikret areal til framtidig etablering av g/s-veg. 11. Det er etablerte rutiner for dette, og det er derfor ikke tatt med en egen bestemmelse på dette punktet. VA 12. Eventuell omlegging av VA-ledninger forutsettes ivaretatt ved realisering av planen. Jf også rekkefølgebestemmelse 3.4 a). 13. Jf pkt For N7 er det krav om detaljregulering, og areal til hovedavløpspumpestasjonen vil måtte ivaretas der. Traseen til omlagt Buktavei (o_v3) tar imidlertid hensyn til eksisterende pumpestasjon. For pumpestasjonen nord for Buktaveien 13 og 15, er planforslaget endret slik at det forutsettes støttemur forbi pumpestasjonen og ikke skråningsutslag. Videre er det lagt på eget arealformål til denne pumpestasjonen. 15. Det er etablert rutiner for dette, og det er derfor ikke tatt med en egen bestemmelse på dette punktet. Husbanken - Brev datert Husbanken har ingen innspill. Tas til orientering. 3

4 Finnmark fylkeskommune - Brev datert Kulturminner nyere tid: a. Altagård: Det må vurderes hvorvidt vegstøy og økt trafikk fra tverrforbindelsen o_v20 vil påvirke den fredede bygningen Altagård. b. Katolsk kirkegård: Tiltak inn mot kirkegården må utføres slik at de ikke forringer opplevelsen av dette kulturminnet. c. Gjenreisningsbebyggelse: Det bør vurderes andre løsninger dersom det blir snakk om å rive gjenreisningsbebyggelse, eksempelvis TL-bygningen på gnr.31 bnr Kulturminner Arkeologi: INNSIGELSE a. UNESCO - Krav om KU: Fylkeskommunen vurderer at planforslaget ikke har utredet konsekvensene for verdensarvområdene på Amtmannsnes og i Komsa, og fremmer derfor innsigelse til dette. Det må derfor utarbeides en egen KU for disse kulturminnene, hvor viktige momenter må være visuell virkning, støy og annen forurensning. Fotomontasje må utarbeides, og fylkeskommunen angir fotostandpunkt og viktige hensyn som skal vektlegges i utredningen. Forholdet til byggehøyder mm kan først gjøres etter at denne utredningen foreligger. b. Øvrige kulturminner: Ingen merknader til hvordan disse er behandlet i planforslaget. c. Begrepsbruk: Begrepet «fornminner» må erstattes med «kulturminner» i bestemmelse d. Hensynssone: Fylkeskommunen ber om at det legges på en hensynssone i planområdets vestre del for å hindre at berg som springer fram i dagen utsettes for sprengning/tiltak som kan endre landskapsbildet. 1. Kulturminner nyere tid a. Altagård: o_v20 vil benyttes som adkomst til boliger i Nordahl Griegs vei, Lensmannsveien og evt General Dahls vei ca 15 boliger. Det vurderes ikke at støybelastningen fra disse vil representere forringelse av Altagård som fredet objekt. b. Katolsk kirkegård: Det legges ikke til rette for nye tiltak inntil kirkegården kun stengning av Nordahl Griegs vei på motsatt side av E6. Egen reguleringsplan gjelder i området rundt kirkegården. c. Gjenreisningsbebyggelse: Riving av bygninger er ingen enkel løsning, hverken for kommunen eller berørte grunneiere. Når dette likevel er valgt, er det fordi dette ut fra en helhetsvurdering likevel ansees å være den beste løsningen bla ut fra trafikksikkerhet og kapasitet på vegnettet. 2. Kulturminner arkeologi a) Konsekvensene for kulturminnene i Komsa er vurdert nærmere i revidert KU. Omfattende illustrasjonsmateriell utarbeidet. Konklusjonen er at planen utgjør liten fare for forringelse av registrerte og intakte kulturminner. Det er likevel tatt inn flere hensynssoner (N1 og N5) for å sikre at det ikke gjøres terrenginngrep som kan skade landskapet kulturminnene i Komsa er en del av. b) Tas til orientering c) Imøtekommet d) Imøtekommet. I forslag til revidert plan foreslås berget nord i N1 omdefinert fra næringsformål til grønnstruktur. Hensynssone her ansees derfor ikke nødvendig. Det er imidlertid tatt inn hensynssoner mht landskap på N5, iht innspill fra FFK. Fylkesmannen i Finnmark - Brev datert Støy: Det må utarbeides egen støyutredning som tar hensyn til framtidig situasjon og samlet støybelastning i området (luft, sjø, veg). Det gis føringer for grunnlag, innhold og utforming av bestemmelser i planen. 2. Universell utforming: Fylkesmannen ønsker at universell utforming blir nærmere beskrevet i plandokumentene. I tillegg til tilrettelegging for personer med nedsatt framkommelighet, er det viktig å tilrettelegge for bla syns- og hørselshemmede. 3. Naust: Det bør presiseres om utvidelser tillates, og i tilfelle rammer for denne. 4. Forurensning: Fylkesmannen ønsker at følgende bestemmelse tas inn: «Før oppstart av tiltak som omfatter mudring eller utfylling av løsmasser i sjø, eller andre tiltak på sjøbunn som er, eller kan være forurenset, må det avklares med Fylkesmannen om tiltaket krever tillatelse etter forurensningsloven.» 5. Samfunnssikkerhet og beredskap: Det er ønskelig at det tas inn en hensyns- og sikkerhetssone knyttet til Finnmark gjenvinning sitt anlegg, fulgt opp av bestemmelser. Jf identifisert risiko i ROS-analysen. 6. Plankartet: Det bemerkes at N12 ikke har påskrift mht hensynssone (H-910-1). 1. Støy: Det er gjort vurderinger knyttet til støy i KU en (veistøy, flystøy og støy fra havna). På et overordnet nivå anslås denne planens effekter for støybelastning i/inntil området å være ubetydelig (0). Jf KU. Når det gjelder støy fra 4

5 flytrafikken vil dette bli vurdert i forbindelse med evt endring av flymønster. Dette er foreløpig uavklart. Trenden er imidlertid mer støysvake maskiner enn dagens. Støy fra industriområdet (nye/utvidede virksomheter), kan først beregnes når man vet hvilke etableringer det er snakk om. Kommunen vurderer derfor at evt krav om støyutredning må knyttes til søknad om realisering nye tiltak og (fornyet) konsesjonsbehandling. Jf også behov for revidert restriksjonsplan for lufthavna ifm evt framtidig utvidelse. Det er imidlertid tatt inn mer detaljerte støykrav i bestemmelsene. Jf bestemmelse Det er lagt opp til at kravene i TEK følges, jf bestemmelse Det er i revidert planforslag presisert at kommuneplanens bestemmelser skal legges til grunn. 4. Tas til etterretning. Bestemmelser oppdatert, jf bestemmelse 3.4.k). 5. Tatt til etterretning. Det er lagt inn hensynssone på kartet, både mht forurensning og brann- og eksplosjonsfare knyttet til FG og tankanlegg. 6. Tas til etterretning. Plankart oppdatert. Statens vegvesen - Brev datert Detaljeringsgrad: Statens vegvesen ber om at alt areal til vegformål (kjøreveg, g/s-veg og øvrig sideareal) settes av til ett formål. Dette vil gi vegvesenet litt mer fleksibilitet i detaljprosjektering av anleggene. 2. Detaljregulering: o_v6 bør underlegges krav om detaljregulering for å sikre helhetlig planlegging av vegsystemet. 3. Kysset mot Storbakken: Statens vegvesen opprettholder sitt krav om at dette krysset skal stenges. 4. Rekkefølgekrav: a. 3.4 d) pkt 5: SVF foreslår at det aksepteres at Betongveien kan kobles på Rurveien ved T-kryss (og ikke rundkjøring) i påvente av utvikling av ny veg o_v16. Rekkefølgekravet om rundkjøring i krysset o_v12 kan heller kobles opp mot realisering av vegen o_v16. b. 3.4 e) pkt 3: SVF foreslår å presisere hvilken del av o_v3 dette gjelder; «gjelder for o_v3 mellom eiendom gnr.31 bnr. 380 og o_v4. c. 3.4 f): Det må framkomme av plankartet at Nordahl Griegs vei skal stenges, jf utforming ved Betongveien og Buktaveien. Bestemmelsen kan utformes slik; «Nordahl Griegs vei skal stenges mot E6 når følgende er ferdigstilt: o_v18, o_v20 og o_v21. d. 3.4 g): Rettelse: Pkt 1 skal være o_v5, ikke o_v4. e. 3.4 j): Rettelse: N16 endres til N Døgnhvileplass: Vegvesenet er fornøyd med plasseringen av denne. Gjør for øvrig oppmerksom på at håndbøkene har fått ny benevnelse. 6. Realisering: Statens vegvesen bemerker at det ikke er drøftet når og hvordan planens intensjoner skal oppfylles, og at tiltakene ikke er en del av NTP. 1. Imøtekommet 2. Imøtekommet. Det er satt på felles plankrav for o_v5 (E6) og o_v6 (Øvreveien). 3. Kommunen har vurdert alternativer til å stenge Storbakken, men kan ikke se at det finnes gode nok alternative løsninger. Ikke imøtekommet. 4. a) Imøtekommet. Bestemmelsen er oppdatert. b) Imøtekommet. Bestemmelsen er oppdatert. c) Plankartet er oppdatert iht innspillet. Kommunens formulering av bestemmelsen vurderes å være litt mer forklarende enn kortversjonen som vegvesenet foreslår, og er ikke endret. d) Rettet e) Rettet 5. Håndbøkene: Tatt til etterretning. Døgnhvileplass: Ny lokalitet vurdert etter innspill fra Alta havn. Jf plankartet. 6. Tatt til orientering. 5

6 Fiskeridirektoratet - Brev datert Bull-kaia er viktig for fiskerinæringen i Alta, og det bes om at planlagt utvidelse av NATO-kaia tar hensyn til dette, og ikke hindrer aktiviteten her. 2. F-dir ber om at arbeidet med å benytte overskuddsmassene til samfunnsøkonomiske formål fortsetter, i stedet for at de blir dumpet i Altafjorden. 3. F-dir er enig i konsekvensvurderingen som er gjort mht påvirkningen på fiskefelt i planen, men gjør oppmerksom på feil i F-dir sin kartløsning har oppgitt gytefelt for torsk som gytefelt for lodde. Avbøtende tiltak, samt bestemmelser og planbeskrivelse må oppdateres ift dette. Bruk av siltskjørt som avbøtende tiltak, jf planbeskrivelsens pkt 8.7.2, bør inn som planbestemmelse. 1. Evt søknad om utvidelse vil bli sendt på høring til berørte interesser og myndigheter, og i den forbindelse vil alle hensyn og innspill bli vurdert før tillatelse gis. 2. Tas til orientering. 3. Plandokumentene er oppdatert ift endret grunnlagsinfo (torsk i stedet for lodde). Tromsø museum - Brev datert Planlagt utvidelse av NATO-kaia i H1 må oversendes som adskilt tiltak til marinarkeologisk vurdering. Ellers har Tromsø museum ingen merknader til planforslaget. Det er tatt inn en ny bestemmelse om det, jf 5.5 e). Kystverket - Brev datert Ingen merknader Tas til orientering. 6

7 Lokalt næringsliv Esso Norge v/cbre Atrium AS - Brev datert Beholde nåværende adkomst: Det bes om at eksisterende arealdisponering beholdes, da den fungerer godt, og det er strenge krav til løsninger for levering av drivstoff. Blant annet er ikke rygging tillatt. Gode adkomstforhold er dessuten viktig for den daglige driften. Det samme gjelder siktforholdene. 2. Flytte g/s-veg til østsiden av Rurveien: Det er ikke tillatt å bygge nærmere enn 5 m fra det underjordiske tankanlegget. Dette ligger ved Rurveien. Det ser ut til at foreslått g/s-veg kommer nærmere enn det. Flytting av tankanlegget er svært kostbart, og flytting av g/s-vegen til østsiden av Rurveien foreslås. G/s-vegen ser også ut til å konfliktere med prismasten. 3. Rundkjøring positivt: Rundkjøring kan lette adkomsten til stasjonen ift dagens kryss. 4. Erverv: Arealene er i utgangspunktet knappe, slik at erverv ikke er ønskelig hverken helt eller delvis. 5. Ønsker befaring: Esso ber om befaring for å kartlegge faktiske konsekvenser for stasjonen. 1. Adkomstforholdene til Esso forutsettes ikke endret ift i dag. 2. G/s-vegen er flyttet til motsatt side av Rurveien, slik at den ikke konflikterer med det underjordiske tankanlegget, og tungtransporten inn til bensinstasjonen. 3. Tas til orientering. 4. Jf pkt Innspillet fra Esso er imøtekommet ved at g/s-vegen er flyttet over på østsiden av Rurveien. Befaring derfor ikke avholdt. 2Tal AS v/codex Advokat Tromsø AS - Brev datert Tal AS eier et bygg på gnr.31 bnr.712. Det benyttes til kontor- og industriformål. I planforslaget inngår eiendommen i området H3, hvor det tillates havnevirksomhet. Det bes om at reguleringsplanen sikrer at eksisterende drift kan videreutvikles, selv om den er i strid med formålet i den nye reguleringsplanen. Det er ønskelig at området reserveres virksomheter som har behov for å ligge i/inntil havna. Innspillet er derfor ikke imøtekommet. 2Tal AS kan imidlertid fortsatt være i området med eksisterende virksomhet, men planen åpner ikke for endringer/utvidelser. Tatami AS og Harila Alta v/ Codex Advokat Tromsø AS - Brev datert Harila er eier av eiendommene gnr.31 bnr.497 og 795 i område N9. 1. Utbyggingsplaner: Det redegjøres for Harilas utbyggingsplaner (verkstedhall, bilsalg), som har startet lenge før planarbeidet tok til. Det bes om at disse utbyggingsplanene ikke blir satt i bero, i påvente av planvedtaket. Dette vil i tilfelle ha betydelig økonomisk betydning for firmaet, ved siden av konsekvenser for foreliggende forpliktelser og arbeidsplasser. 2. Internveger: Harila har ingen innvendinger til planlagt vegstruktur, med mindre V11 (evt som følge av protester fra berørte grunneiere) flyttes nærmere Ev Plankrav: Det bes om at Harilas eiendommer unntas fra det samlede plankravet som er foreslått for N9, jf bestemmelsenes pkt 3.3 b), da dette vil bidra til å forsinke utbyggingsplanene, spesielt siden andre aktører i N9 er sterkt imot foreslått vegtrase. Forslag til formulering er gitt. 4. Stengning av Betongveien mot Ev 6: Harila har ingen innvendinger mot at Betongveien stenges for inn-/utkjøring fra vest, men ber om at trafikk fra øst tillates å kjøre inn på denne. Dette av hensyn til tungtrafikk, spesielt Posten. 1. Jf pkt Tas til orientering. 3. Plankrav for N9 foreslås tatt ut, slik at utbygging av området kan skje uten plan. For å sikre alle eiendommer i feltet har adkomst til offentlig veg, er det lagt til rette for fellesadkomst mot Rurveien. 4. Det har ligget som en klar forutsetning for planarbeidet (krav fra Statens vegvesen), at det kun skulle være èn adkomst inn i området. Den er etablert gjennom rundkjøring i Rurveien. Hele konseptet for internvegsystemet bygger på denne forutsetningen. 7

8 Esso Norge v/realkapital utvikling - Brev datert Esso Norge ber om at hele deres eiendom gnr.31 bnr.600 innlemmes i planområdet (jf område N5). Planens avgrensning følger det som er naturlig avgrensning i terrenget. 31/600 omfatter bla bratt og høytliggende terreng, som ville kreve store inngrep dersom det skulle tilrettelegges for næring. Det er også hensiktsmessig å begrense næringsformål til de arealene som ligger nærmest fylkesvegen, og ikke trekke det for langt opp i boligområdet bak. Innspillet er ikke tatt til følge. Tuula Lahdenperä v/advokathuset Breivik - Brev datert Planforslaget innebærer at bygningene på eiendommen gnr.31 bnr.150 må rives for å gi plass til ny rundkjøring i krysset mellom Ev 6 og Rurveien. Dette mener grunneier er uakseptabelt. 2. Lovhjemmel for tiltaket bestrides ikke, men det påpekes at riving og innløsning bør unngås der det er tungtveiende argumenter mot. Det nevnes følgende; a. Bygningen er en av de eldste i Alta (bygget i 1949) og er således en viktig del av Altas historie. b. Grunneier har brukt store ressurser på å renovere bygget, både utvendig og innvendig, etter mange år med dårlig vedlikehold. Denne innsatsen vil gå tapt. c. Regnskapskontor er avhengig av sentral beliggenhet, og det vil etter grunneiers syn være vanskelig å skaffe tilsvarende erstatningstomt. Flyttingen i seg selv er en krevende prosess, både økonomisk, markedsmessig og ressursmessig. d. Andre alternativer som tillegger grunneiers interesser i tilstrekkelig grad er ikke fulgt opp grad. Dette bør gjøres. Det er også uforståelig at hennes eiendom skal berøres i så sterk grad, når naboeiendommene ikke gjør det. 3. Det orienteres om at et evt vedtak vil bli påklaget. 1. Det er har vært vurdert ulike alternativer for å finne fram til en løsning hvor riving av bebyggelse unngås. På bakgrunn av bla krav fra Statens vegvesen om kun èn adkomst inn til området, er det dessverre nødvendig å rive kontorbebyggelsen på 31/ Bygningen er godt vedlikeholdt, og typisk for den perioden den ble bygget i. Likevel vurderes det ut fra et helhetshensyn at de samfunnsmessige gevinstene (logistikk, trafikksikkerhet mm) er større enn ulempene ved å måtte rive kontorbygningen. Det er flere tilsvarende bygninger i Altas gjenreisningsområder, både på Elvebakken, Gamle sentrum og Bossekop. Riving vurderes derfor ikke å være kritisk for ivaretakelse av lokal kulturarv hvor leit det enn er for berørt grunneier og nabolag, samt for planmyndigheten, hvis lodd det er å gjøre slike vanskelige prioriteringer. 3. Tas til orientering. Klageadgang på reguleringsplaner er en lovfestet rett. Eiendomsselskapet Alta brygge AS - Brev datert En økning av vegbredden langs Buktaveien (for å gi plass til ny g/s-veg) vil medføre problemer med avkjøring til Byggmakker Østlyngen og lager med parkering/lagerinngang til eiendomsselskapet Alta brygge AS. En utfylling mot sjøen er derfor nødvendig for å ivareta disse forholdene. Alta brygge ber kommunen om tilgang til ledige fyllmasser for prioritering av dette, og viser til egen søknad vedrørende tiltaket. Tilgang på fyllmasser må evt behandles som egen sak utenom reguleringsplanprosessen. Det bes om at egen søknad om dette fremmes til kommunen. Jaro Eiendom AS - Brev datert Jaro kan ikke godta planforslaget, med følgende begrunnelse: 1. Ny vegparsell som er foreslått over deres eiendom, løper over areal som pt er utleid til Posten Norge AS/Bring AS, som adkomst til godsterminal for tyngre kjøretøy 2. Det skal settes opp lager/hall til Posten på den nordvestlige delen av eiendommen, og dette er allerede godkjent av bygningsmyndighetene. 3. Rundkjøring ved Esso vil forverre adkomsten til Posten Norge/Bring AS 4. Dersom planen gjennomføres, vil Jaro ikke kunne tilby Posten Norge de lokalene som de har i dag, og kontrakten med dem vil måtte avsluttes. Det varsles erstatningskrav dersom planen blir gjennomført som planlagt. 8

9 5. Jaro foreslår rundkjøring i krysset mellom Thermoglass og BUF-etat (Betongveien), og at eksisterende veg til flyplassen beholdes. 1. Det kan ta noe tid før o_v16 realiseres. Inntil så skjer, tillates det etablert x-kryss i o_v12 (jf best.3.4.d) pkt 5). Arealet som Posten benyttes kan derfor benyttes stort sett som i dag inntil videre. Men på lenger sikt må det dessverre påregnes at o_v16 vil måtte komme mellom Jaro-bygget og det tidligere Polyfemosbygget. Det bør tas i betraktning ved evt reforhandling/forlengelse av kontrakt med Posten. 2. Det er i planen lagt opp til utvidelse av 31/102/14 mot øst. Dette vil kunne kompensere for areal som går tapt som følge av o_v16. Det kan evt søkes løsninger for nytt bygg ifm dette tilleggsarealet. 3. Det er nødvendig å etablere rundkjøring ved Esso for å få til en god helhetsløsning i området, jf Statens vegvesens krav om kun èn adkomst inn i området. 4. Krav om erstatning kan fremmes når planen er endelig vedtatt, og behandles da som egen sak. 5. Dette er vurdert, men underveis i prosessen er det konkludert med at rundkjøring i Rurveien løser flere utfordringer for internvegsystemet i området enn rundkjøring i Betongveien. Sandsletta AS (Nikoma), gnr.31, bnr.794 og Brev datert Planforslaget legger opp til ny veg på tvers av eiendommen. Dette vurderes å få store økonomiske konsekvenser og være ødeleggende for næringsvirksomheten fordi 1. Den planlagte vegen beslaglegger parkerings- og oppstillingsplass for virksomhetens viktigste leietaker; Statens vegvesen. Vegen er også til hinder for videre utbygging av lokalene som Statens vegvesen leier. Statens vegvesen har behov for større areal, og Sandsletta står derfor i fare for å miste sin viktigste leietaker. 2. Betongveien 15 må rives. Dette bygget er fullt utleid. 3. All tungtransport til Posten vil gå over Sandslettas eiendom, gnr.31, bnr.794. Økt støy og støv vil gjøre lokalene mindre attraktive. 4. Vegen deler eiendommen i to, hvorav den nordligste delen blir så liten at den vurderes å ikke kunne utnyttes på en effektiv måte. 5. Hvis planforslaget blir vedtatt, vil det i mange år framover gi føringer for hvordan selskapet kan utnytte tomten og videreutvikle seg. Konsekvenser viser seg allerede nå, da det er vanskelig å gjøre nødvendige ombygginger og utvidelse. 6. Foreslått vegløsning har flere mangler; a. Behovsanalyse mangler b. Trafikkfare: Ek og Harila forutsettes å ha adkomst mellom to tettliggende rundkjøringer på Rurveien. Adkomsten er dessuten forutsatt over Sandslettas eiendom. Det blir såpass mye tungtransport på Rurveien (Posten, Havna, Amtmannsnesveien), at forslaget fremstår lite gjennomtenkt og trafikkfarlig. c. Det savnes bredere beskrivelse av konsekvenser for berørte grunneiere. d. Det kommenteres at de tidligere konseptene Alternativ 2 og Alternativ 3 ikke lar seg gjennomføre. Sandsletta foreslår et alternativ 4, som de opplyser er utarbeidet av dem og Harila, og som vurderes å ivareta aktørene i området på en bedre måte: - Enveiskjøring (kun innkjøring) i Betongveien fra Ev 6. - Gjennomkjøring mellom Nikoma og Harila, med T-kryss mot Rurveien og Betongveien - Påkobling flypassvei mellom Polyfemos og Jaro/Bring. - All godstransport til Posten kan da kanaliseres bort fra Rurveien og gå øst mot flyplassen - Inn- og utkjøring for Nikomas tomt til Rur- og Betongveien (uforandret ift i dag) - Tilkobling mellom Bukta og Amtmannsnes, tre alternative løsninger presenteres. Se kart under. 9

10 Sandsletta påpeker at det vil bli krevd full erstatning for økonomiske tap, og at det kun vil bli akseptert frivillig grunnavståelse hvis kommunen erverver begge eiendommene. Alternativet er ekspropriasjon. I planbeskrivelsens vedlegg 5 er det redegjort nærmere for hvordan de ulike alternative internvegløsningene er vurdert, valgt og forkastet, og det kommenteres derfor ikke nærmere her. Etter offentlig ettersyn er foreslått g/s-veg langs Rurveien flyttet fra vest- til østsiden. Dette er gjort for å bedre trafikksikkerheten (slipper kryssing av adkomst til Esso, som har anløp av et stort antall biler og tunge kjøretøy), samt at det er trangt mellom veg og tankanlegg på vestsiden. Flyttingen vil dessverre også berøre blant annet Sandslettas eiendom. Det er ingen løsningsalternativer for vegene som ikke griper inn i private eiendommer. Det viktigste hensynet må imidlertid være å få på plass et helhetlig og framtidsrettet internvegsystem som underbygger områdets funksjon som nærings- og kommunikasjonsområde, selv om dette dessverre har uheldige konsekvenser for enkeltaktører. Slike ulemper er imidlertid søkt minimert så langt det går. Vegen over Sandslettas eiendom ansees også å bidra med positive virkninger for grunneier, bla ift bedre eksponering/tilgang til offentlig veg. Harila opplyser også i sitt innspill å være fornøyd med løsningene, og ønsker (slik vi forstår) ikke alternativet som Sandsletta foreslår her. Jaro/Polyfemos har riktignok motforestillinger til o_v16, men den inngår også i Sandslettas forslag. Etter offentlig ettersyn er forøvrig plankravet på N9 tatt ut. Det er imidlertid plankrav på Rurveien og tilhørende kryss. Polyfemos Eiendom AS og Jaro Eiendom AS - Brev datert Foreslått løsning kan ikke godtas fordi både N13 og N14 er utleid til lager, kontor og produksjon. Dette harmonerer ikke med planforslaget, hvor arealene er regulert til forretning/industri. 2. Det ønskes følgende formål; Forretning/tjenesteyting/industri/kontor/bolig og lager. Alternativet er at man mister eksisterende leietakere, og det er vanskelig å skaffe nye. 1. I feltene N1-N15 tillates det iht bestemmelsene oppført kun næringsbebyggelse. Dette omfatter industri-, håndverks- og lagerbygg som er utformet med sikte på å styrke og videreutvikle Bukta som industri-, logistikk- og kommunikasjonsknutepunkt. Tradisjonelt forretninsformål er derfor ikke prioritert i området. Det er heller ikke boligformål og tjenesteyting. 2. Eksisterende virksomheter kan fortsette som før iht allerede gitte tillatelser, men utvidelser/endringer i strid med reguleringsplanen tillates ikke. Det langsiktige målet for området er å ivareta aktører, virksomheter og leietakere som trenger å være lokalisert i dette knutepunktet. For å få dette til, må nødvendigvis virksomheter som ikke passer inn i konseptet (eksempelvis boliger, forretninger med mer) på sikt flytte ut av området. Dette antas å kunne skje gjennom en gradvis transformasjonsprosess over år. Vedtatt områderegulering vil skape langsiktige og forutsigbare rammevilkår for området, og leiemarkedet antas derfor å ville tilpasse seg ny arealstatus over tid. 10

11 Lag og foreninger Bukta nabolag - E-post datert Krysset ved Europris: Bukta nabolag krever at krysset ved Europris beholdes, evt utbygges til rundkjøring, da planlagt omlegging vurderes å være til stor ulempe for eiendommene 21/119, 219 (Adm. Red. Menes 229?) og Konkret til berørte eiendommer: Eiendommene nevnt over vil få trafikkstøy fra begge sider, samt at g/s-veg vil beslaglegge opparbeidet hage/uteareal 3. Næringslivet er prioritert: Det vurderes at kun næringslivets behov er prioritert, til tross for at «buktingene» har ofret mye av sitt nærmiljø til fordel for Altas utvikling. Det bør gis noen gulrøtter tilbake, eksempelvis trygg kryssing av Ev 6, lekeplasser, parkeringsplasser osv. Tiden er inne for det nå. 4. Gammelfurua: Bukta nabolag krever at det blir tatt hensyn til gammelfurua nord for Esso. 1. Statens vegvesen har satt som vilkår at det kun skal være èn adkomst fra Ev 6 til Buktaområdet. Det er tidlig i planprosessen vurdert og konkludert på hvor dette krysset skal ligge; Rundkjøring i Rurveien. Samlokalisering av boliger og industri er ingen god kombinasjon mht støy, støv, trafikkfare med mer, og derfor er det forutsatt at boligtomtene på sikt skal transformeres til næringsformål. Det er lagt opp til et gjennomgående nett av g/s-veger, og søkt trygge forbindelser der det er nødvendig med kryssing av bilveg. 2. Se pkt Se pkt Det er vurdert alternative løsninger for vegsystemet. Det er dessverre ikke funnet løsninger som gjør det mulig å berge furua. Elvebakken bygdelag - Brev datert Planforslaget legger opp til at Nordahl Griegs vei skal stenges mot Ev 6, og trafikken ledes ut via ny veg bak Altagård. Bygdelaget er bekymret for at denne stengningen vil øke ulovlig ferdsel som i dag foregår med bil over lekeplassen innerst i General Dahls veg. Det bes derfor om en fysisk stengning i enden av General Dahls veg. Lekeplassen benyttes både av lokale barn og barn fra barnehager i området, og er en av de få gjenværende lekeplassene nord for Ev 6, mellom flyplassen og Altaelva. 1. En fysisk sperring innerst i General Dahls vei kan være en løsning for å hindre trafikk over lekeplassen. Beboerne bes henvende seg til Alta kommune v/kommunalteknikk for nærmere vurderinger av aktuelle tiltak for å stoppe ulovlig ferdsel i området. 11

12 Privatpersoner Ronny Olsen, Buktaveien 3 - E-post datert Olsen er grunneier til Buktaveien 3, og påpeker at innkjørselen allerede er smal og bratt i dag, og ikke kan brukes dersom den blir enda smalere eller brattere. Han ønsker derfor ikke å få endret på denne 1. Avkjørselsforholdene blir nærmere vurdert og sikret gjennom reguleringsplanen som forutsettes utarbeidet for Buktaveien. Roy Tore Nilsen, gnr.31 bnr SMS datert Planforslaget vurderes å redusere eiendommens verdi, både som bolig- og næringseiendom. Den vil bli så sterkt trafikkert på flere kanter at den mister grunnleggende verdier som boligtomt, herunder ulemper med støy og støv. Vegetasjon mot Ev 6 og friområde på nedsiden av eiendommen blir borte. 1. Eiendommen inngår i N7/N8, hvor det forutsettes utarbeidet detaljregulering her. Området forutsettes ikke videreutviklet som boligområde, men som næringsareal. Det tas ikke stilling til eiendommenes evt endringer i verdi i områdereguleringen, men arealet vurderes generelt å kunne være attraktivt i næringssammenheng, bla pga god eksponering både langs både Ev 6 og Buktaveien. Evt spørsmål om erstatning må behandles som egen sak. Janne Ingebrigtsen og Mikkel Johan Bals, gnr.31 bnr E-post datert Planforslaget medfører at verdien på eiendommen blir betydelig redusert, bla som følge av trafikk på flere sider, økte plager med støy og støv, innsyn mot Ev 6, sikkerhet mm. 2. Flytting av adkomst vil dessuten øke området som må brøytes og vedlikeholdes. 3. Den foreslåtte løsningen tilsier at det vil komme krav om innløsning. (Eiendommen inngår i N8) 1. Det tas ikke stilling til evt endringer i eiendommenes verdi i områdereguleringen, men arealet vurderes på generelt nivå å kunne bli attraktivt i næringssammenheng, bla pga god eksponering både langs både Ev 6 og Buktaveien. 2. Området forutsettes detaljregulert, og adkomst vil avklares nærmere her. 3. Dette tas til etterretning. Krav om innløsning styres av pbl s regler. Det blir orientert nærmere om disse i eget brev til berørte parter ved evt kunngjøring av vedtatt plan. 12