Å snakke med barn om vanskelige temaer. Fredrikstad, 8. og 9. desember 2016 Ane Simonsen og Marie Haavik, RVTS Øst

Transkript

1 Å snakke med barn om vanskelige temaer Fredrikstad, 8. og 9. desember 2016 Ane Simonsen og Marie Haavik, RVTS Øst

2 Å ta Sjumilssteget i Østfold handler om å analysere og forbedre det kommunale tilbudet til barn og unge og deres familier med vekt på tidlig innsats, samordning av tjenester og tverrfaglig innsats å sikre barn- og unges medbestemmelse - retten til å si sin mening i alt som angår dem Fylkesmannsembetene er pådriver i dette arbeidet overfor kommunene

3 Alle skal med Det var fabelaktig at feieren varslet, han som bare var i hjemmet en gang i året. Men jeg reagerer jo på at det var feieren som reagerte, og ikke ansatte i barnehage, skole eller andre voksenpersoner, sier bistandsadvokat Gunhild Lærum i en kommentar. Aftenposten, 2010

4 Ulikt ansvar og oppgave Spesialisert helsetjeneste Barnevern, kommunal helsetjeneste Barnehage, skole Alle som møter barn

5 Tabuemner blokkerer kunnskap «Det kan virke som om hjelpere glemmer alt de kan om samtaler med barn når tabuemner blir aktualisert Reidun Dybsland, RVTS Vest

6

7 I skyggen av volden

8 Voldens vesen Usynlig og selvlysende på samme tid Bagatelliseres av utøvere og av hjelpere Barn må melde seg selv gjennom vanskelig atferd og andre symptomer

9 Vi trenger å endre vår tenkning fra hva er det som feiler deg? til hva er det som har skjedd med deg?

10 ACE-studien

11 Vi vet nok, men vi må ta det i bruk Kari Killènog Magne Raundalen, aug % har opplevd fysisk vold fra en forelder i løpet av oppveksten Grov vold er opplevd av 6% Seksuelle overgrep (i og utenfor familien) 23 % opplevd en form, store kjønnsforskjeller (Mossige og Stefansen UngVold, 2016)

12 Utviklingstrekk på hva barn er utsatt for Nedgang fra 25 til 21% Nedgang i den milde volden, særlig fra mor Den grove volden er stabil

13 Utviklingstrekk i vitneerfaringer Ingen endring Samme for seksuelle overgrep

14 Aldri vært større avstand mellom det vi vet og det vi gjør Inga Marte Thorkildsen,

15 En av fire forteller det aldri til noen

16 Hvor mange i deres kommune? Hvor er de hen? Alle er i barnehagen og i skolen og helsestasjonen Rimelig å tenke seg at de er overrepresentert i hjelpetjenester som helsestasjon for ungdom, støttetilbud i bydelen, kanskje til og med på fritidsklubben? Barnevern og BUP

17 En bred voldsdefinisjon Vold er bruk av makt for å hindre et annet menneske i å gjøre som det ønsker eller påføre et annet menneske noe det ikke ønsker eller har godt av gjennom å skremme, skade eller såre. Per Isdal, 2000

18 En definisjon av familievold Enhver handling eller forsømmelse som undergraver livet, den fysiske eller psykologiske integriteten eller friheten til annet familiemedlem, eller som alvorlig skader utviklingen av hans eller hennes personlighet. Council of Europe (1986)

19 Ulike former for vold Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold (overgrep) Økonomisk vold Materiell vold Mobbing Nettovergrep og digital vold

20 Ulike typer vold Partnervold Barnemishandling Incest Seksuelle overgrep fra andre Æresrelatert vold Ekstremkontroll Oppdragervold Vold mot eldre

21 Volden fremstår i en kontekst. Denne konteksten påvirker voldens vesen, dens konsekvenser og hvilken hjelp de involverte trenger (Van der Weele& Jørgensen 2009)

22 Å leve med vold innebærer at barnet kan se høre høre om føle erfare fysiske og psykiske konsekvenser av volden blir brukt som middel i volden oppleve at familieatmosfæren preges av vold

23 Vet du hva det verste var? Det verste var alt jeg ikke fikk Petter, 17 år

24 Vold som gjennomgripende utviklingsforstyrrelse Tilføre fysiske og psykiske overgrep Krenkelse Ydmykelse Avvisning Frykt Dominans Vold Ikke møtt og ivaretatt i forhold til grunnleggende behov Nærhet Trygghet Forutsigbarhet Påvirkningsmulighet Beskyttelse Kjærlighet 24

25 Tabuisert traume Ugyldiggjøring Manglende muligheter til å finne løsninger Fravær av følelsesmessig bearbeiding Katastrofehemmelighet Selvattribuering Konsekvenser for selvbildet

26 Traume påvirker den voksne hjerne, men det organiserer barnets Risholm Mothander, 2001

27 Frontallappene Hemmes for å sikre instinktiv respons FARE!! Amygdala Røykdetektoren Setter i gang det autonome nervesystemet

28

29 Seks år og omsorgssvikt (childtrauma.org) 29

30 Frisk seksåring 30

31 Symptomer i stedet for minner Harvey, 1990 Fysiologisk overaktivering Psykomotorisk agitering Søvnproblemer Redusert konsentrasjon Numming Redusert interesse Irritabilite og sinne Depresjon Skam Selvforakt Håpløshet Traumatisk hendelse Mareritt Flashbacks Lettskremt Årvåkenhet Sosial angst panikkanfall Kronisk smerte Muskel/skjelettplager Stoffmisbruk Spiseforstyrrelser Suicidalitet og selv Skading/aggresjon Dissosiative symptomer Fisher, 2005

32 Reguleringsvansker er skaden a) Regulering av affekt og kroppslige tilstander Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker b) Regulering av oppmerksomhet og adferd Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading c) Sosio-emosjonell regulering Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning For fysisk eller seksualisert kontaktetablering til andre Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv

33 Toleransevinduet A K T I V E R I N G Sympatisk aktivering; Kamp/flukt Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur Parasympatisk aktivering: underkastelse: Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse 33

34 om noen kunne blåse på Ikke alle barn utsatt for en mulig traumatiserende hendelse trenger behandling, men alle barn trenger regulering o Helen Christie, 2010 Ta på egen oksygenmaske før du hjelper andre

35 Hjelpere er også redde for vold Frykt Angst Sinne apati Aggresjon Hat/hevn Tristhet Fiendtlighet Flukt Angrep Frys

36 Å lene seg fremover i møte med aggresjon og vold er å overstyre sin natur. Det krever veiledning Kari Lossius, Bergensklnikkene

37 Det ble da folk av meg

38 Avhører: Hvordan var det å være deg da? Barnet: Det var ikke noe særlig moro o Vanlig svar i dommeravhør på Barnehuset

39 Hvorfor roper de ikke om hjelp? Nummenhet Normalforskyvning Barnet frykter den voksnes reaksjon Barnet frykter konsekvensene av å fortelle De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått Barnet er truet Ambivalens ifht utøver Fragmenterte erfaringer splittelse mellom følelser/hendelser Skam Beskyttelse/eget sikkerhetsarbeid

40 Tilpasning Barn tilpasser seg disse ekstremene når de varer over tid Tilpasning må ikke forveksles med at det er greit eller at barnet ikke reagerer selv om det ikke gir uttrykk for noe Overgrep eller omsorgssvikt er ikke uten omkostninger for normalutvikling NB! ulik påvirkning på ulike stadier

41 Bekymringen når ikke over terskelen Å, han ja Vanlig svar fra skoler og barnehager når barnevernet ringer

42 Hva kan du eller jeg gjøre med volden? Nivå 0: Det er her det skjer.

43 (2) Handlingsveileder (delmål) Avslutte Grunn til å gå videre? Individ- eller systemnivå Del bekymringen Konkretiser undring Undring Nivå 0 Ved mistanke om vold/overgrep skal saken meldes direkte til barneverntjenesten, se egen handlingsveileder i kvalitetslosen. Hva: Tolkning av konkretisert grunnlagsmateriale og beslutning om saken skal: a) gå videre på enten individ- eller systemnivå. Hvis nei, avsluttes saken. Hvis ja, vurderes behov for å gå videre med: a) individtiltak (nivå 1) OG/ELLER b) systemtiltak (eget kvalitetssystem). Hvordan: Beslutningsprosedyren vil avhenge av hvem som tar beslutningen. Grad av formalisering må vurderes. Hvem: Alle medarbeidere. Evt leder på avdelingen avhengig av tjenestested. Verktøy: resultat fra udringssamtalen. Hva: Med «del bekymring» menes at hver enkelt deler sine observasjoner og inntrykk fra samtaler med andre. Andre kan være både: barnet/ungdommen, foresatte, kolleger/leder og eventuelt hjelpinnstanser. Dette avhenger av hvilken rolle den enkelte ansatte har. Hvordan: Deling av undring med kolleger og evt leder. Del undring med barnet/ungdommen og /eller foresatte. Er dere usikre, ta kontakt med hjelpetjenestene Hvem: Alle medarbeidere deler med kollega/leder. Veien videre avhenger av tjenestested og roller. Verktøy: 1) Mal på undringssamtale Hva: Med konkretisering menes at den undringen man har fått gjennom observasjon eller samtaler, sammenfattes og skriftliggjøres. Konkretisering innebærer også at man utleder noen spørsmål som man ønsker å få svar på og som kan underbygge eller avkrefte en bekymring. Hvordan: Konkretisering gjennomføres ved å fylle ut en mal for konkretisering av observasjoner og samtaler. Konkretisering skjer før undringen deles med barn/unge, foresatte og/eller kolleger. Hvem: A: Alle medarbeidere. Verktøy: 1) Observasjonsskjema Hva: Med undring menes observasjoner eller hendelser som leder til spørsmål vedrørende barn/unges helse, trivsel eller livssituasjon. En undring innbefatter dermed spørsmål om observasjoner eller hendelser kan indikere behovet for å undersøke barnets livssituasjon nærmere. Undring innebærer ingen antakelser eller konklusjon om spørsmålene. Hvordan: Verktøy som beskriver tegn og signaler som kan gi grunnlag for undring. Hvem: Alle medarbeidere Verktøy: 1) Barn og unges signaler på mistrivsel. 2)Bekymringsskala vedrørende foresatte 3)Skjema over risiko og beskyttelsesfaktorer

44 Undring «Med undring menes observasjoner eller hendelser som leder til spørsmål vedrørende barn eller unges helse, trivsel eller livssituasjon.»

45 Tegn og signaler som kan gi grunnlag for undring Barn og unges signaler på mistrivsel Foreldrenes oppførsel og væremåte

46 Hva kan gjøre oss undrende ved barna? Fysiske tegn Hva barnet eller andre har sagt Symptomer Atferd Annet? Hva undrer dere dere over?

47 Vanskelig med sosiale relasjonerå få venner, innesluttet Uro, sinne Vansker med å finne ro, sove, trøtt Vanskelig å huske, lære, ta imot beskjeder, konsentrere seg. Glemmer, Unngåelsesatferd, kommer for sent, vil ikke snakke om det Forstyrrende minner Vondt i magen, Dårlig appetitt Uro i magen Tisse/ bæsje på seg Obs repetetiv lek, regresjon

48 Andre mulige tegn på voldsutsatthet Deprimert Lavt selvbilde, lav selvtillit Fraværende Øyentjener Påfallende væremåte Bruker vold mot andre barn Skvetne Tilbaketrukkenhet, isolering Fysiske skader

49 Mulige tegn fortsatt Hyperaktivitet Reagerer på brå bevegelser eller høye lyder Vanskelig for å regulere følelser Anspent Tåler dårlig uforutsigbarhet Dårlig forhold til en eller begge foreldre Redd for en eller begge foreldre Angstanfall Redd for å bli forlatt Mobbing 49

50 Hva kan gjøre oss undrende overfor foreldre? Sinne Redsel «Rarhet» Lukkethet Manglende deltagelse Væremåte overfor barna og andre Deprimerte Atferd Annet? Hva undrer dere dere over hos foreldre?

51 Ting å undre seg over Hvordan snakker personen om barn og partner? Hvilke forsvarsmekanismer trer i kraft? Hvilket undring/ubehag/redsel føler du selv?

52 Konkretiser undring Hva er det jeg undrer meg over? Hvilke spørsmål ønsker jeg meg svar på? Her: Er det vold? Hvis ikke: Hva er det da? Verktøy: Observasjonskjema? Undringssamtale med leder eller kollega? Hva passer på deres jobb? Inviter inn en jurist på neste fagdag?

53 Del undringen/bekymringen - Innad på jobb, med leder og kollegaer - Med barnet? - Med foreldrene? - Med andre hjelpeinstanser? Hva ville du ha gjort på din jobb?

54 Disse tankene avholder meg fra å spørre: «Blir de sinte på meg?» «Blir de fornærmet?» «Ødelegger jeg kontakten min med dem?» «Nå som samtalen går så bra» «Det er litt sent på dagen for oss begge»

55 Disse tankene kan avholde oss fra å spørre forts. «Hva gjør jeg om vold avdekkes?» Dårlige erfaringer fra tidligere «Har jeg noen egentlige bevis?» «Dette kan skyldes andre ting?» «Noen andre må vel reagere på dette» «Skal jeg skrive en bekymringsmelding nå? Jeg venter litt og ser hvordan det utvikler seg» Foreldrekonflikt eller vold? Redsel for at bruker mister den eneste relasjonen de har Tanker om at personen ikke ønsker å snakke med akkurat oss feil kjønn feks Sum med sidepersonen om dine erfaringer

56 Sikkerhetsvurdering Vil det bli farligere for barnet om jeg tar opp bekymringen min? Spør! «Hvordan blir det for deg nå, når du har fortalt meg om dette?»

57 Farlighetsvurdering Gjøres av kompetent person for eksempel bruk av SARA Politi / barnevern NB! Jo grovere vold*, på offentlig sted, gjentatt, bruk av våpen, tidligere drapsforsøk, trusler om selvmord, manglende mentalisering, rus, nylig tap, historie med traumer, den utsatte selv vurderer situasjonen som farlig jo mer grunn er det for hjelperen å tenke farlighet. * Både fysisk og psykisk vold

58 Kan jeg snakke med barna? Mange er redde for å ødelegge for eventuell etterforskning Redd for å forvirre, såre, krenke barn? Men: Barn er avhengige av at vi spør.

59 Kan jeg snakke med foreldrene? Hvordan er relasjonen med foreldrene? Er vold tematisert før? Hva er undringen/mistanken/bekymringen? Hva er helhetsinntrykket i forhold til foreldrefungering? Hvilken type vold dreier det seg om? Er det farlig for barna om jeg snakker med foreldrene?

60 Forberedelse Lage en god ramme. Hvis ubehag, sørg for at noen kollegaer vet at du snakker om vold i dag God atmosfære God tid og ikke på slutten av dagen Noe å drikke Sørge for å ha tid og ro Hva trenger dere?

61 Samtaler med barna Lettest der det er god relasjon Skape tillit kan ta tid Lett og ledig tone Nøytral anerkjennende Åpne spørsmål Bruke barnets egne ord Støtte på følelser

62 Barns dilemma For at volden skal ta slutt må barn fortelle om volden Ved å fortelle om volden kan barn miste foreldrene Barn vet ikke nødvendigvis om andre løsninger Hva vil skje med pappa / mamma/ fengsel, skade seg Hva med meg / søsken / vil barnevernet ta meg? Hva skal skje nå - blir jeg alene? Hvem skal passe på meg? Kjæledyr bli skadet / bli tatt fra en Ikke få se venner igjen

63 Foreldresamtale på helsestasjonen i løpet av 1. leveår ved 2 år og 4 år Vurdere helheten i den aktuelle situasjonen Se på samspillet Henger ord og handling sammen? Samtale om: Mor og fars hverdag, stress Hvem steller barnet? Fortell om dagen med barnet, grensesetting Hva slags følelser vekker barnet hos deg, gleder, irritasjon Er du og partner enig om hvordan dere skal oppdra barnet, hvordan takler dere uenighet, ulydighet

64 Foreldresamtale fortsetter Hvordan takler du egen frustrasjon, hvordan merker barnet ditt at du blir irritert? Er det mye krangling og sinne? Alle foreldre har øyeblikk hvor de er sinte på barnet sitt, hvordan er det for deg, hvordan tror du barnet merker det? Situasjoner som kan være vanskelige: Levering og henting i barnehagen, transport, legging, spising, du selv er veldig sliten og orker ikke ungen din.

65 - Hva skjer når dere krangler? - Hva gjør du når du blir sint? - Hender det at du slår, lugger, barnet ditt - Dytting? Knipsing? Risting? Holding? Skriking? Stygge navn? Slag?

66 Hvordan snakke med barna? Kristian Tangen, Kripos: Tørre å åpne opp og tro at det har skjedd Det er en prosess, ikke en `event` eller engangshendelse Barn gir hint: Har en hemmelighet med en voksen (gode og dårlige hemmeligheter)

67 Solveig Ude (Årets helsesøster 2014) Barn er så gode til å fortelle som vi er til å lytte Viser barnet ditt vilje og protest? Hvordan kjennes det? Kan du bli sint? Kan du bli så sint at du skriker, at du slår?

68 Gode prinsipper for samtaler med barn Mening Anerkjennelse Verdighet Anne Kirsti Ruud: «Hvorfor spurte ingen meg?» Gyldendal, 2011

69 Sentrale prinsipper for kommunikasjon Ser vi samtalen som en mulighet eller belastning? Unnlater vi å kommunisere direkte? Viktigere hva vi9 sier enn å få barnet til å snakke Er det alltid det beste å si fra? Flere hypoteser i hodet samtidig Tåle usikkerhet uten å handle Orke å dele smerte med barn Ikke trøste for raskt Hvordan liker vi selv å bli møtt? Støtet følelser før vi forklarer Unngå å øke tabuisering Synliggjøre barnet Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

70 Samtale med barnet 4 år/6år/ 8 år Lag en alders og situasjonstilpasset introduksjon til dette barnet om din grunn til å snakke med og spørre. Barnet må forstå hvorfor det skal snakke med oss, og få en ramme for samtalen: Tema, lengde lage det forutsigbart. Dette kan knyttes til annen samtale om trivsel, språkkartlegging osv. Bruk forskjellig samtaleverktøy, bilder, bøker, film, egne tegninger Psykoedukasjon: Snakk om at det er forbudt å slå barn, hva er å slå, si noe slemt til noen, kalle noen for stygge ting, hvordan løser man uenighet, vær konkret

71 Samtale med barnet fortsetter Snakk om følelser, er du en glad gutt eller en trist gutt Når er du glad Når er du lei deg Når er du redd Hvordan blir dere venner /bra igjen/ husker du siste gangen Forslag: Nå skal vi snakke om hvordan du har det hjemme. Hvem bor hjemme hos deg..ok Hvilke venner kommer på besøk, eller ikke på besøk? Hva liker du å gjøre med mamma pappa eller annen du bor sammen med Hva gjør du sammen med mamma/pappa/søsken som du synes er bra? Vurdere hvordan du går videre i samtalen etter hvordan svarene blir

72 Samtale med barnet fortsetter og så vet jeg at hvis voksne er sinte, så kan det være vanskelig å snakke om. Andre ting kan være: at mamma og pappa har høy stemme og at man får mye kjeft at mamma og pappa tar hardt i deg, at du blir slått, kløpet, dradd i øret, lugget eller lign. at man er lei seg på grunn av skilsmisse at barna er bekymret for at foreldrene ikke har det bra, kanskje at de drikker for mye, eller er så lei seg eller sinte at det er vanskelig hjemme. At noen gjør noe med kroppen din som du ikke liker, som å ta på tissen din eller lign. Kan det være sånn for deg?

73 Samtale med ungdom, både gutter og jenter, om vold/overgrep/holdninger til andre Arena: På ungdom og- videregående skole, helsetjeneste for unge, i gruppesammenheng, ungdomstjeneste Hvordan har du det hjemme: Med de du bor sammen med (med mor, far, steforeldre, søsken, annen familie). Gjør dere ting som er hyggelig sammen? Hvordan har dere det om dere er uenige, konfliktløsning? Hender det at du blir utsatt for : vold, seksuelle overgrep, psykisk vold, begrensninger i frihet, krenkelser? Er du bekymret for partnervalg? venner/andre: vennesex, sexpress, konflikter, mobbing, porno kjæreste, sexpress Sjalusi, partnervold Salg av seksuelle tjenester, på nett

74 Samtale med foreldre men sammen? Vurder voldsrollene. Er begge foreldrene utøvere? Er det en av dem som også blir utsatt, og trenger hjelp? Snakk med foreldrene hver for seg, dersom det er uklart hvem som utøver volden, eller om du er bekymret for at mor eller far selv er utsatt for vold. Ikke la sikkerheten trumfe det å snakke om vold. Men spør: «Er det farlig for deg å snakke med meg om dette? Hva kan skje nå når du kommer hjem?»

75 Samtalebilder en vei til kommunikasjon med barn (2002) Samtalebilder og tegninger en vei til kommunikasjon med barn i vanskelige livssituasjoner (2004) Merete Holmsen, Kjell Midthun Bamsekort Tegne Den dialogiske barnesamtalen, Hvordan snakke med barn om sensitive temaer? Åse Langballe 2011 Sinna mann Snill pike Film sinna mann

76 Grunn til å gå videre Hvilke rutiner har dere når vold og overgrep er avdekket? Sum.

77 NKVTS Oversikt over rutineguider og kartleggingsverktøy for avdekking av vold i nære relasjoner. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. ( oy1.pdf ) Og: Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling:

78 RVTS Nord Rettet mot ansatte i barnehage og skole - anbefales!

79 Våre plikter Taushetsplikt Men også: Oppmerksomhetsplikt Opplysningsplikt og meldeplikt Avvergeplikt Invitér inn en jurist til neste fagsamling på jobb?

80 Ikke stå alene med vanskelige vurderinger! - Søk veiledning hos kollegaer og leder - Søk veiledning hos krisesenteret - Søk veiledning hos barnevernet Drøft situasjonen anonymt, og spør om dette utløser meldeplikt/avvergelsesplikt - Søk veiledning hos tverrfaglig konsultasjonsteam (barnehuset) Her kan vanskelige saker drøftes anonymt - Søk veiledning hos politiet Drøft situasjonen anonymt. Spør om dette utløser avvergelsesplikt

81 Gruppearbeid om vold 1. Tenk dere en aktuell sak på deres jobb, der det er mistanke om vold. 2. Del dere i par, der en er voldsutsatt/utøver og en skal avdekke volden. Resten er observatører. 3. Bytt etter en stund. Alle bør ha prøvd alle tre rollene. Hvordan var det å snakke om vold? Hvordan var det å bli spurt om vold? Hva la observatørene merke til?

82 Samarbeid «I dette arbeidet kan man ikke stå alene som hjelper!» - Kaja Næss Johannesen og Hanne Netland Simonsen, 2011

83 Hva gjør man som system med volden? Hovedutfordringene i det videre arbeidet knytter seg til kvaliteten på tjenestene innenfor den strukturen som allerede eksisterer og samarbeid og samordning innenfor de enkelte tjenestene og tjenestene imellom. Manglende kvalitet og samordning medfører at utsatte ikke får den hjelpen de har behov for, og personer i særlig sårbare situasjoner og posisjoner kan falle utenfor. - Et liv uten vold, 2013

84 Øvelse Hvem er det naturlig for deg og din arbeidsplass å samarbeide med i voldssaker? Hvordan fungerer dette samarbeidet i dag? Hva kunne gjort samarbeidet enda bedre?

85 Ingen kan jobbe med vold alene Vold krever samarbeid, internt og eksternt Samarbeidspartnerne bør være enige om hva som er vold Viktig å holde et felles fokus på volden, så den ikke forsvinner Fordel ansvaret mellom samarbeidspartnere: Hvem skal gjøre hva? Lettere å legge fra seg det som kjennes vanskelig når dette er klart.

86 Når kan samarbeid være vanskelig? Når volden «forsvinner» Uenighet om hvor alvorlig volden er, eller hva som bør gjøres med den Når du ikke stoler på at samarbeidspartneren gjør det de skal Tidligere dårlige erfaringer Hjelperens egen situasjon Mangel på møteplasser Manglede rutiner Manglende ressurser Del erfaringer

87 Viktige faktorer for å få til godt samarbeid Felles forståelse for hva vold er og når volden er farlig Felles forsøk på å ikke miste volden av syne Kjenne samarbeidspartnere Møtes regelmessig Ha øyekontakt Respekt for samarbeidspartnere og deres mandat Gode rutiner Del erfaringer

88 Noen forslag til samarbeidspartnere Barnevern BUP Krisesenter hvilket? Barnehuset i Moss Fastlege DPS Politi (familievoldskoordinator?) Familiekontor NAV Helsesøster Advokat Legevakten Østlandsnettverket Vern for eldre