Til deg som har søkt videregående opplæring i skole. Søkerinformasjon for skoleåret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til deg som har søkt videregående opplæring i skole. Søkerinformasjon for skoleåret 2014-2015"

Transkript

1 Til deg som har søkt videregående opplæring i skole Søkerinformasjon for skoleåret

2 I dette heftet finner du informasjon om hvordan inntaket til videregående opplæring er organisert. Heftet inneholder en del for deg som har søkt videregående skoler, og en annen del for deg som har søkt læreplass i bedrift. Heftet bør sees i sammenheng med katalogen «Vil bli noe» og heftet «Slik søker du videregående opplæring». Disse fikk de fleste av dere tidligere i år i forbindelse med søknad til videregående opplæring. Her finner du blant annet ut hvor mange inntak det er til de videregående skolene, og når disse inntakene er. Du finner også svarfrister og mye annen nyttig informasjon som du kan ha behov for etter at du har fått melding om søknadsresultatet. Hvis du tar vare på dette heftet, vil du kanskje slippe å stå i telefonkø til oss i sommer. Har du likevel behov for å kontakte oss, skal du vite at vi gjør vårt beste for at du skal få svar på de spørsmålene du har om videregående opplæring. Vi anbefaler bruk av epost. Merk deg at du som har søkt læreplass i bedrift finner informasjon om det ved å snu dette heftet. Kontaktinformasjon E-post: Telefon-/ekspedisjonstid: Telefon: Postadresse: Fylkessjefen for videregående opplæring Avdeling for inntak og tilbud Postboks 4404 Bedriftssenteret 2325 Hamar Besøksadresse: Parkgata 64, Hamar Viktige internettadresser: vigo.no vilbli.no hedmark.org 2 Foto: Elevbedriften Uslipt

3 Inntakskalender 1. juli Frist for ettersending av dokumentasjon som kan ha betydning for inntaket. PS! Karakterer trenger du ikke å sende inn hvis du er elev ved en skole i Norge. Ca. 15. juli Svar på første inntak foreligger svarfrist 1 uke. Ca. 7. august Svar på andre inntak foreligger svarfrist 1 uke. Ca. 15. august Inntaks- og ventelister oversendes skolene. 18. august Skolestart søkere som ikke gir beskjed og ikke møter opp første skoledag, mister tildelt skoleplass. 3

4 Hvordan inntaket foregår Inntak i to omganger Første inntak er klart ca. 15. juli. Du har en uke på deg til å svare på tilbudet. Hvis du kommer inn på det første ønsket ditt, er inntaket ferdig for din del. Andre inntak er klart ca. 7. august. Du har en uke på deg til å svare på tilbudet. Videresøking Det kan hende at du ikke kommer inn på noen av ønskene du har satt opp i søknaden din. Hvis det er ledig plass på en annen skole, vil du få tilbud der. På Vg2 og Vg3 kan du også få tilbud om et annet programområde enn det du har søkt. Tilbudet du får, bygger på det grunnlaget du har. Poengberegning Inntaket er basert på søkerens poengsum. Vil du vite mer om poengberegning, kan du leser mer om det på vilbli.no. 4

5 Det tas generelt forbehold om Igangsetting av tilbud. I spesielle tilfeller kan det helt frem til skolestart vurderes om et tilbud skal settes i gang. Endringer på ventelistene i forbindelse med inntakene. Ved feil eller andre spesielle årsaker, kan du oppleve å bli skjøvet lengre ned på en venteliste. Klageadgang Hvis du mener at søknaden din ikke er behandlet i samsvar med retningslinjene i inntaksforskriften, kan du klage skriftlig på vedtaket. Det må du gjøre innen 3 tre uker fra du ble informert om resultatet. Merk deg at du ikke har formell klagerett hvis du har for lite poeng til å komme inn på en bestemt skole eller et bestemt programområde/utdanningsprogram. 5

6 Hvordan svarer du? Det finnes tre tilbudstyper. Du skal svare ja eller nei ved å hake av i den ruta som passer. Husk at den rekkefølgen du har ført opp på søknadsskjemaet ditt, er bindende hele tiden. 1. Tilbud om plass på ditt første ønske Dette er det eneste tilbudet du får. Du får ikke tilbud om plass på lavere ønske. Svarer du nei, vil du ikke få flere tilbud. 2. Tilbud om plass på et lavere ønske og ventelisteplasser på høyere ønsker Du kan ta imot det tilbudet du har fått, og samtidig stå på venteliste(r) til høyere ønske(r). Hvis du står på flere ventelister, svarer du ja eller nei til hvert av ønskene. Hvis du har svart ja til plass og ventelisteplass(er) vil alltid det høyeste ønsket ditt gjelde. Får du tilbud på et høyere ønske, vil du miste plassen du har fått tilbud om tidligere. Hvis du blir videresøkt, (se side 4) vil alle de ønskene du har satt opp selv gjelde som høyere ønsker i søknaden din. Svarer du nei til tilbudet om en skoleplass, har du mistet denne plassen. Selv om du svarer ja til ventelisteplasser, er det ikke sikkert at du får tilbud om plass på et høyere ønske senere. Du kan derfor risikere å bli stående uten skoleplass. Vi anbefaler at du svarer ja til det tilbudet du får. Legg merke til at du ikke blir stående på venteliste til lavere ønsker enn det du har fått tilbud om. Forhåndssvar Hvis du ikke har mulighet til å svare i inntaksperioden, må du logge deg inn på vigo.no og registrere forhåndssvar i perioden 15. mars til 1. juli. Du kan også sende inn forhåndssvar skriftlig. Da bruker du skjemaet som du finner under «Skjemaer og vedlegg» på vilbli.no. Svar på inntak Alle søkere til ordinært inntak som har oppgitt mobiltelefonnummer, vil få melding via SMS om at inntaket er gjort. Du kan gå inn på vigo.no på samme måte som da du søkte, for å se på resultatet av inntaket og svare. Hvis du ikke har oppgitt noe mobilnummer vil du få svarbrev i posten. Du kan i perioden 15. mars-1. juli logge deg inn på vigo.no og endre mobiltelefonnummeret. Det er av stor betydning at dette er riktig, slik at rett person får beskjed når inntaket er foretatt. NB: Svarer du ikke innen fristen, mister du tilbudt plass/ventelisteplass. 3. Kun tilbud om ventelisteplass Svarer du ja på en eller flere ventelisteplasser, deltar du videre i inntaket på disse ønskene. Svarer du nei til alle ventelisteplassene vil du ikke lenger stå som søker. 6

7 Ofte stilte spørsmål Stipend fra Lånekassen Når kan jeg få vite om jeg har kommet inn? Du skal få beskjed senest 15. juli, og det er ingen grunn til å ringe på forhånd. Hvis du derimot ikke har hørt noe innen 20. juli, er det viktig at du tar kontakt med Inntakskontoret. Har det skjedd noen bevegelser på ventelisten? Inntakskontoret kan ikke se noen bevegelser på listene før et nytt inntak er foretatt. Det har ingen hensikt å ringe om dette. Kan jeg endre søknaden etter det første inntaket? I utgangspunktet kan du ikke det. En endring kan bli gjort etter skriftlig søknad, men da vil du bli plassert bakerst på en eventuell venteliste til det nye ønsket. Hvorfor har jeg blitt flyttet nedover på ventelista? Vi tar generelt forbehold om dette, fordi det kan forekomme feil i tilknytning til inntaket. Det kan også være søkere som har klaget på en karakter og fått den oppjustert etter klagebehandlingen. En bedre karakter betyr også høyere poengsum i inntaket, og vedkommende kan da rykke oppover på lista. Hvis det ikke er noen som takker nei til plass, kan du bli flyttet nedover på ventelista ved neste inntak. Er du elev og har ungdomsrett, får du utstyrsstipend fra Lånekassen. Du får stipendet uansett hvor mye foreldrene dine tjener. Husk at du må søke om stipendet for å få det utbetalt. Når du søker, sjekker Lånekassen automatisk om du har rett til andre stipend også, som for eksempel grunnstipend eller bostipend. Når du har fått opptak, søker du om stipend på lanekassen.no eller vigo.no. Bruk søknaden for videregående opplæring. Lærlinger får ikke utstyrsstipend, men kan ha rett til lån og andre stipend. Les mer om stipend og lån på lanekassen.no, og sjekk Lånekassens side på Facebook for deg i videregående skole, facebook.com/lanekassen.vgs Hva gjør jeg hvis jeg ikke kan møte første skoledag? Du må gi beskjed direkte til skolen og si fra når du kommer. Det er bemanning på skolene fra begynnelsen av august. Hvis du ikke gir beskjed, vil du miste plassen. Kan jeg få gå i samme klasse som kameraten min? Ta kontakt med den skolen du har fått plass på. Skolene er bemannet fra august. Spørsmål knyttet til MinID rettes direkte til Difi på telefon

8 8

9 8

10 Ofte stilte spørsmål Hva slags lønn får jeg? Din lønn er, på samme måte som for andre arbeidstakere, fastsatt i avtaler mellom partene i arbeidslivet. Dersom lærebedriften har tariffavtale innen bransjen, har lærlingen rett til tariffestet lærlinglønn. Dersom bedriften ikke har tariffavtale, blir dere enige om lønn. Det skal skrives en egen arbeidsavtale som beskriver arbeidstid osv. Hva er lærekontrakt? Alle som vil bli lærling, må skrive under på en lærekontrakt med lærebedriften. Læreforholdet er ikke gyldig før lærekontrakten er godkjent av fylkeskommunen v/avdeling for fagog yrkesopplæring. Dette skal normalt gjøres innen en måned etter at læreforholdet startet. Når kontrakten er godkjent, får lærlingen og lærebedriften tilsendt ett eksemplar hver. Lærebedriften forplikter seg til å gi opplæring etter læreplanen i faget. Hva skjer hvis jeg ikke får læreplass? Elever som har rett til videregående opplæring, og som ikke får tilbud om læreplass, vil kunne få tilbud fra fylkeskommunen om sluttopplæring i skole. Jeg har søkt læreplass, men har ennå ikke hørt noe? Karakterene dine og oversikten over fravær blir sendt til lærebedrifter i Hedmark rett etter 1. mars. Du får brev om hvilke bedrifter som har fått dine papirer. Ta selv kontakt med disse og andre bedrifter hvor du kan tenke deg å være lærling. Hvordan øker jeg mulighetene mine for å få læreplass? Ta kontakt med aktuelle bedrifter. Tren på jobbintervju. Bedriftene bestemmer selv hvem de vil ta inn som lærling. Hvor finner jeg oversikt over lærebedrifter? På finner du oversikt over godkjente lærebedrifter i Hedmark. Du kan også ta kontakt med bedrifter som ennå ikke er godkjent som lærebedrifter. I enkelte fag er det lettere å få læreplass hvis man søker i andre fylker. Jeg har stryk i noen fag. Kan jeg likevel bli lærling? Hvis bedriften er interessert i å ansette deg, kan du bli lærling selv om du har stryk i inntil to fellesfag (ikke programfag). Du må, sammen med bedriften, lage en plan for hvordan du skal ta opp igjen fagene i løpet av læretiden. Du får ikke fag/svennebrev før alle fag er bestått. 7

11 6

12 Hva legger bedriftene vekt på når de skal velge lærling? Bedriftene får oversikt over søkere med karakterer og fravær. De fleste bedrifter vil synes det er positivt om du skriver en personlig søknad eller tar kontakt på annen måte. Ellers legger bedriftene vekt på: Lite fravær Interesse for faget Karakterer spesielt i programfag God orden Dersom du velger å takke nei til tilbud om læreplass, eller ikke møter til intervju, har du ikke krav på tilbud om ny læreplass eller tilbud i skole det samme skoleår. Hva må du som søker læreplass gjøre? Det er lærebedriften som bestemmer hvem som skal få læreplass, derfor er det viktig at du er aktiv og prøver å få kontakt med bedrifter hvor du kan tenke deg å bli lærling. På finner du oversikt over godkjente lærebedrifter i Hedmark. Du kan også ta kontakt med bedrifter som ennå ikke er godkjent som lærebedrift, men som ønsker å bli det. I enkelte fag er det lettere å finne læreplass dersom du kontakter bedrifter i andre fylker. Ofte innkaller bedriften de aktuelle kandidatene til intervju. Slik kan du forberede deg til jobbintervjuet: Skaff deg informasjon om bedriften på forhånd. Da blir det lettere å stille spørsmål om bedriften og arbeidet. På den måten viser du også interesse for arbeidsplassen, og det legger bedriften vekt på. Forbered noen spørsmål som viser at du er interessert. Tenk gjennom hva du vil svare på spørsmål om hvorfor du valgte denne bedriften og hvorfor du valgte dette faget. Tenk gjennom dine egne positive og negative sider. De blir det ofte spurt om i ansettelsesintervjuer. Det er viktig å ha et realistisk selvbilde, og ikke prøve å være noen annen enn den man er. Førsteinntrykket er viktig. Et fast håndtrykk og blikkkontakt virker positivt. Rollespill kan være nyttig. La en du kjenner intervjue deg, slik at du får trening i å svare på spørsmål om deg selv. Eller stå foran speilet og intervju deg selv. Viktigst av alt: Vis at du har lyst på jobben! 5

13 Søknadsinformasjon Søknad om opplæring i bedrift Fylkeskommunen ved Avdeling for fag og yrkesopplæring formidler søkere til lærebedrifter som har sagt at de har planer om å ta inn lærling i år. Ingen er garantert læreplass, eller har krav på opplæring i en spesiell bedrift. Det er ikke sikkert det finnes læreplass til deg i nærmiljøet. Dersom det er ledig læreplass i andre fylker innen ditt fag, kan du bli formidlet dit. Søkere som blir formidlet 1. Elever som avslutter et Vg2 i yrkesfag i år, og hvor Vg3 er opplæring i bedrift. 2. Elever som avslutter et Vg1 i år, og som søker læreplass i et særløpsfag (for eksempel feierfaget). 3. Elever som avslutter Vg3 i fagene automatisering, dataelektroniker og anleggsmaskinmekaniker i år. 4. Elever med ungdomsrett som har tatt et friår, eller som har fått utvidet rett til opplæring, og som har relevant Vg1 og Vg2 for å søke læreplass. Søkere som ikke blir formidlet 1. Søkere som er registrert i folkeregisteret pr. 1. mars med hjemstedsadresse i et annet fylke. De skal søke om læreplass i sitt hjemfylke. 2. Søkere som ikke har riktig opplæringsløp i forhold til lærefaget. 3. Søkere som ikke har fullført riktig kurs i forhold til lærefaget, eller søkere som ikke har bestått i fag det blir bygget videre på. 4. Søkere over 21 som tar sikte på full opplæring i bedrift uten først å ha gått på skole. Selv om fylkeskommunens formidling ikke omfatter disse gruppene, er det ingenting i veien for at søkere selv kan ta kontakt med bedriftene og forhøre seg om læreplass. Bedriftene bestemmer selv hvem de vil ansette som lærling. 4

14 Formidlingskalenderen Formidling til læreplass pågår fra 1. mars til 1. september. Ta kontakt med Avdeling for fag- og yrkesopplæring med en gang du får læreplass! E-post: Telefon: April-mai Lærebedrift Etter at elevene har søkt 1. mars, sendes søknader til bedrifter som ønsker å ansette lærling. Bedriftene melder fra til Avdeling for fag- og yrkesopplæring om hvem det skal skrives lærekontrakt med. Bedriftene melder også fra om hvem som ikke kommer til intervju, og hvem som takker nei til læreplass. Disse søkerne blir ikke med på videre formidling. Søker til læreplass Søkerne får beskjed om hvilke bedrifter søknaden deres er sendt til. Søkerne oppfordres sterkt til å sende personlige søknader, eller ta kontakt på annen måte med bedrifter hvor de har lyst til å være lærling. Når du har fått avtale om læreplass, sier du fra til Avdeling for fag- og yrkesopplæring, slik at lærekontrakt kan opprettes. Husk: Du er ikke lærling før kontrakten er godkjent av fylkeskommunen. Når du får ditt eksemplar i retur, vet du at alt er i orden. Husk å melde fra om eventuell adresseendring og endring av mobilnummer. SMS brukes aktivt i forbindelse med inntaket. September Elever med ungdomsrett til videregående opplæring, og som ikke har fått tilbud om læreplass, har rett til et tilbud i skole. Merk deg at du som har søkt skoleplass finner informasjon om dette ved å snu dette heftet. 3

15 Avdeling for fag- og yrkesopplæring Telefontider på hverdager: Ekspedisjonstider på hverdager: Telefon: E-post: Postadresse: Fylkessjefen for videregående opplæring Avdeling for fag- og yrkesopplæring Postboks 4404 Bedriftssenteret 2325 Hamar Besøksadresse: Hedmark fylkeshus, Parkgata 64, Hamar Viktige internettadresser: vigo.no vilbli.no hedmark.org 2 Foto: Elevbedriften Uslipt

16 Til deg som har søkt videregående opplæring i bedrift Søkerinformasjon for skoleåret

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN. Fagopplæring tilpasset den enkelte

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN. Fagopplæring tilpasset den enkelte HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN Fagopplæring tilpasset den enkelte Mai 2011 LÆREKANDIDAT GRUNNKOMPETANSE Forord I Buskerud har vi gode erfaringer med lærekandidatordningen, men vi ønsker å bli enda

Detaljer

En ekstra dytt, eller mer?

En ekstra dytt, eller mer? Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer? Delrapport fra evalueringen av ulike tiltak for å kvalifisere elever etter Vg2 Tove Mogstad Aspøy og Torgeir Nyen En ekstra dytt, eller mer?

Detaljer

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon RAPPORT OKTOBER 2010 Senter for IKT i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Senter for ikt i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Rambøll

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 456. Ungdom i arbeid

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 456. Ungdom i arbeid Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 456 Ungdom i arbeid Utgitt første gang i 1985 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim September 2002 Brosjyren er revidert og har fått ny layout.

Detaljer

//Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp. NAV Laksevåg LAKSEVÅG

//Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp. NAV Laksevåg LAKSEVÅG //Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp NAV Laksevåg LAKSEVÅG Versjon 1/2012 Innholdsfortegnelse Utgangspunkt:... 2 Personlig konkurs:... 2 Når kan man slå seg konkurs?... 2 Hva betyr konkurs i praksis?...

Detaljer

Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL KLAGE PÅ KARAKTERER. i videregående skole

Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL KLAGE PÅ KARAKTERER. i videregående skole Til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER i videregående skole GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder for å klage på karakterer i videregående

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

men hvor skal vi henvende oss?

men hvor skal vi henvende oss? men hvor skal vi henvende oss? Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring Heidi Engesbak, Vigdis Haugerud, Sigrun Røstad, Tor Arne Stubbe ISBN 82-7724-061-9 Trondheim, 2005 Forord Dette er den

Detaljer

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 I løpet av våren 2015 vil du få fastsatt karakterene som skal stå på VITNEMÅL FOR GRUNNSKOLEN. I enkelte fag kan du ha fått avgangskarakter tidligere,

Detaljer

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Skole der du er En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Innhold Konklusjoner Innledning s. 2, Konklusjoner: s. 3, Unge funksjonshemmede anbefaler at: s. 4, Bakgrunn for

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter og plikter. Rettighetene

Detaljer

SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer. Arbeid og psykisk helse

SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer. Arbeid og psykisk helse SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer Til arbeidsgivere: Hvordan hjelpe den sykmeldte? Hvordan redusere sykefraværet? Til arbeidstakere: Hva gjør du hvis du blir syk? Hvordan

Detaljer

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon Frivillighet Norge 2. utgave, 2013 Layout: Byrå Burugla Trykk: Grøset Opplag: 500 Denne håndboka er aktuell for deg som er med i en frivillig organisasjon,

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring

Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Hvorfor blir lærlingordningen annerledes i kommunene enn i privat sektor? Sentrale utfordringer for kommunesektoren i arbeidet med fagopplæring Håkon Høst, Asgeir Skålholt, Rune Borgan Reiling og Cay Gjerustad

Detaljer

å vite om husleieloven: Jeg vil si opp leier

å vite om husleieloven: Jeg vil si opp leier 11 Nyttig å vite om husleieloven: Jeg vil si opp leier Du kan ikke alltid si opp Leiern. Det avhenger av hvilken leieavtale du har inngått! En tidsubestemt leieavtale? Det er en leieavtale som varer helt

Detaljer

Eifred Markussen og Nina Sandberg. Havner pengene der de skal? NIFU skriftserie nr. 5/2000

Eifred Markussen og Nina Sandberg. Havner pengene der de skal? NIFU skriftserie nr. 5/2000 Eifred Markussen og Nina Sandberg Havner pengene der de skal? Om bruk av ressurser til spesialundervisning innenfor videregående opplæring i Buskerud skoleåret 1999/2000 NIFU skriftserie nr. 5/2000 NIFU

Detaljer

Kapittel 1: Politiavhør

Kapittel 1: Politiavhør Politiavhør Kapittel 1: Politiavhør Denne boken handler mest om hva som skjer under soningen, men vi mener det også er viktig å si noe om det som skjer før soningen starter. Denne første delen vil derfor

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Miniguide til prosjektledelse

Miniguide til prosjektledelse Miniguide til prosjektledelse LNU - Norges barne- og ungdomsorganisasjoner september 2012 1 Innledning 3 Innledning Kurs og kompetanse Oppsummering av hele teksten - sjekkliste Hva er et prosjekt? Hva

Detaljer

Den lille karriereguiden - for begynnere

Den lille karriereguiden - for begynnere Studieløpsprosjektet Den lille karriereguiden - for begynnere av Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Den lille karriereguiden - for begynnere av Harald Åge Sæthre Mest for deg

Detaljer

Moderne familier - tradisjonelle valg

Moderne familier - tradisjonelle valg // Rapport // Nr 2 // 2009 Moderne familier - tradisjonelle valg - en studie av mors og fars uttak av foreldrepermisjon Moderne familier tradisjonelle valg 1 NAV-rapport 2/2009 Moderne familier tradisjonelle

Detaljer

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Fleksibel og målrettet bruk av etterutdanningsmateriellet for fag- og yrkesopplæringen Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring 2 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 3 Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPP TIL EKSAMEN

TIL DEG SOM SKAL OPP TIL EKSAMEN TIL DEG SOM SKAL OPP TIL EKSAMEN Det er viktig at du og dine medelever gjør dere godt kjent med dette skrivet. Det beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. Eksamen oppleves av mange

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Unge og arbeid PENSJON OG FORSIKRING. Informasjonshefte for ansatte i finansnæringen, foreldre og lærere om pensjon og forsikring.

Unge og arbeid PENSJON OG FORSIKRING. Informasjonshefte for ansatte i finansnæringen, foreldre og lærere om pensjon og forsikring. Unge og arbeid PENSJON OG FORSIKRING Informasjonshefte for ansatte i finansnæringen, foreldre og lærere om pensjon og forsikring. Din første jobb? Side 01 Innledning 3 02 Kort om skatt og folketrygd 4

Detaljer

«Bare en ekstra tallerken på bordet?»

«Bare en ekstra tallerken på bordet?» Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med kommunenes arbeid med oppfølging av barn som bor i fosterhjem «Bare en ekstra tallerken på bordet?» RAPPORT FRA HELSETILSYNET 1/2015 MARS 2015

Detaljer