Bærekraftig cruise turisme: overordna perspektiver

Transkript

1 Bærekraftig cruise turisme: overordna perspektiver Innlegg under et halvdagseminar om bærekraftig cruiseturisme arrangert av Nordlandsforsking og Vestlandsforsking Bodø, Carlo Aall (forskingsleiar)

2 Fra del av Høgskulen på Vestlandet Sogndal # 25 forskere

3 Cruise i Norge Fordelingen av antallet utenlandske turister etter ankomstmåte (2005) Relativ utvikling (1985 = 100) av antall utenlandske turister etter ankomstmåte Cruise 8% Cruise % % % 5% 3% Fly Gående på ferje Tog og rutebuss Turbuss via ferje Bil via ferje Cruise Kilde: Vestlandsforsking Fly Gående på ferje Tog og rutebuss Turbuss via ferje Bil via ferje Cruise Kilde: Vestlandsforsking

4 Bærekrafthistorien på 1 minutt! : Før Brundtlandrapporten Hvordan kombinere de rike lands miljøambisjoner med fattige lands ønske om utvikling? 1987: Brundtlandrapporten og den todelt bærekraften Bærekraft = sikre økosystemet; Utvikling = sikre grunnleggende behov i dag og i framtiden 1994: Triple bottom line (TBL) Miljøaktivisten John Elkington kom på ideen å kalle «bærekraftig utvikling» den tredje bunnlinjen, i tillegg til «økonomi» (første) og «sosiale hensyn» (andre) 2000-talet: Den tredelt bærekraft TBL ble etter hvert omformet til økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft 2015: FNs utvidelse til multiple bærekraftmål 17 bærekraftmål og 140 bærekraftindikatorer

5 Den opprinnelige ideen med bærekraftig utvikling Det vanligste sitatet fra Verdenskommisjonens 1987: «Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov» Gjenstående spørsmål Hva er behov? Sier ingen ting om fordeling innen generasjoner En viktig supplerende del av definisjon som ofte blir utelatt: «Den (bærekraftig utvikling) omfatter to nøkkelmomenter: (1) Det å dekke behov, spesielt grunnbehovene til verdens fattige, som bør gis første prioritet: og (2) idéen om begrensningene som dagens teknologi og sosiale organisering legger på miljøets muligheter til å imøtekomme dagens og fremtidens behov» Viktig supplement fordi Peker i retning av hva som menes med behov Viser at det er en absolutt grense for tilgangen på ressurser, selv om den kan utvides gjennom teknologiske og sosiale endringer

6 Den første Stortingsmeldingen om bærekraftig utvikling Det økologiske perspektivet Ta vare på det biologiske mangfoldet på jorda Det sosiale perspektivet Velferdsperspektivet Sikre at alle i dag har lik rett til å få tilfredsstilt sine grunnleggende behov Generasjonsperspektivet Sikre at alle i framtida har lik rett til å få tilfredsstilt sine grunnleggende behov. Stortingsmelding 58 ( ): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling

7 Bærekraftig reiseliv = «berre kraftig reiseliv»? Innovasjon Norge sine 10 prinsipper for et bærekraftig reiseliv Hvor er det å redusere «klimagassutslipp»? Hvor er det å «sikre grunnleggende behov til verdens fattige»?

8 Bærekraften utvides! MEN Om bærekraft er «alt» - blir det kanskje «ingenting»?

9 Viktigheten av å tilpasse bærekraftmålet til den konkrete sammenhengen Hvordan kommer Norge ut (og dermed norsk reiseliv?) Den økologiske delen er den sentrale bærekraftutfordringen i Norge! (og dermed blir ikke bærekraftig utvikling «alt» likevel)

10 Derfor: Behov for å omdefinere «bærekraftig reiseliv på norsk»? Tillegg: Stanse bruk av fossil energi også til transport Tillegg: Hvordan kan norsk reiseliv bidra til å sikre de grunnleggende behovene i fattige land? Viktig for reiselivet å tjene penger men ikke en del av bærekraft-utfordringen i «verdens rikeste land»

11 Forslag til en justert definisjon av bærekraftig reiseliv på norsk Fossil-fri transport 10 Sikre grunnleggende behov i fattige land

12 Indikator Presisering Relevans for cruise? 1.Kulturell rikdom 2.Landskapets fysiske og visuelle integritet Å respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg. Å bevare og videreutvikle landskapskvalitet, både for by og bygd, slik at landskapets fysiske og visuelle integritet ikke Hva kan bærekraftig degraderes. cruiseturisme kulturlandskapet) være? 3.Biologisk mangfold 4.Rent miljø og ressurseffektivitet Å støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og minimere ødeleggelser av disse. Å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt og minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikkefornybare ressurser. 5. Fossilfri transport På sikt må all transport være fossil-fri, på kort sikt (2030) har transportetatene fremmet forslag om at 30% av utenriks sjøfart skal gå på biodiesel (ingen mål for cruise). 6.Lokal livskvalitet og sosiale verdier 7.Lokal kontroll og engasjement 8.Jobbkvalitet for reiselivsansatte Å bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert sosiale strukturer, tilgang til ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degradering og utnytting. Å engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter mht, planlegging, beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv. Å styrke kvaliteten på reiselivsjobber (direkte og indirekte), inkludert lønnsnivå og arbeidsforhold uten diskriminering ut fra kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. «People pollution» i små (og store?) cruisehavner Ingen direkte relevans (men vært forslag om «cruise-skatt» for å finansiere forvaltning av Som over Lokal forurensning i havner (partikler, svovel- og nitrogenforbindelser). Forslag om landstrømtilknytning for å bøte på dette problemet. Cruise er ofte kombinert med flytransport fra hjem til utgangshavn. Begge transportformer er svært krevende å gjøre fossil-fri. «People pollution» i små (og store?) cruisehavner Egne analyser av planlegging av ny cruisekai i Aurland kommune viser at dette er krevende å få til. Problemstilling med utenlandsk arbeidskraft på båtene? 9. Gjestetilfredshet, trygghet og opplevelseskvalitet 10 Sikre grunnleggende behov i fattige land Å sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. Bidra til å sikre at de grunnleggende behov blir tilfredsstilt blant verdens fattige land Trolig uproblematisk Problemstilling med utenlandsk arbeidskraft på båtene?

13 Integrering av bærekraftmålet i cruiseutvikling To studieobjekter Planer om ny og utvidelse av cruisekai i hhv Aurland og Olden Hverken sentrale myndigheter eller kommunene vurderer: Cruiseutbygging sin virkning på bærekraft opp mot andre turistformer sin bærekraft Cruiseutvikling sin virkning på annen reiselivsutvikling Videre cruiseutvikling tas for gitt, og er svakt grunngitt ut fra overordna mål for reiselivs og samfunnsutvikling Kilde: Vestlandsforsking

14 Første eksempel på en «regional cruise-plan» Forankring Mål om bærekraftig reiseliv i Nasjonal reiselivsstrategi Mål om at Vestlandet skal bli verdens mest bærekraftig reiseliv i regional reiselivsstrategi Ingen nasjonal cruise strategi Planprosess Vært på høring i 2016, kommet inn 27 høringer Skal vedtas vinteren 2016/17 Bærekraftutfordring: «Utfordringa for cruisenæringa og relevante styresmakter er å finne fram til eit balansert og rett nivå, gjennomføre fornuftige tiltak som sikrar at denne forma for reiseliv også er miljømessig berekraftig, og samtidig fører til auka verdiskaping og lønsemd i den landbaserte reiselivsnæringa».

15 Er cruise-næringen klar for «mer bærekraft»? Mange innspill fra den «indre» cruisenæringen (= Cruise Norway og havnene); disse bærer preg av et «forsvar» mot den foreslåtte strategien Skepsis til beregning gjort av Transportøkonomisk Institutt sine beregninger av forventet økning (dobling innen 2040), men samtidig uttrykker de et ønske om en slik økningen Cruisenæringen avviser i stor grad ideen om å lage en egen cruisestrategi for Vestlandet; noen vil «styre seg selv» mens andre vil heller integrere cruise i en helhetlige reiselivsstrategi Flere innen cruisenæringen avviser også at det er utslipp fra cruise Cruise Norway: «Cruise Norway stiller også spørsmål til om det er rett å avgrense cruisetrafikken ut frå berekraftprinsippet. Cruise Norway stiller spørsmål ved om det er rett at dei fleste er samde i at cruisetrafikk medfører utslepp til luft og vatn. Vidare stiller Cruise Norway spørsmål om at det er rett å anta at dei fleste meiner at cruise ikkje er den mest berekraftige sektoren i norsk reiseliv» Delt syn på landstrøm: noen vil ha det, andre ikke, noen mener andre tiltak «i sjø» er mer kostnadseffektive og energiselskapet minner om at det er innbyggerne i vertsfylket som må betale regningen 6_QAhVDDSwKHcNLCV0QFggtMAM&url=http%3A%2F%2Feinnsyn.hfk.no%2FeInnsyn%2FRegistryEntry%2FShowDocumentFromDmb%3FregistryEntryId% 3D231617%26documentId%3D397468&usg=AFQjCNHmW6aGBl9fXtvVYYn8Gxq8Yid29A&sig2=W -19efTjm7EJldAV1bocdQ&cad=rja

16 Noen forslag til bærekrafttiltak Styre omfanget av cruise Antallsbegrensning og anbudsprinsipp for cruiseanløp/kjøring i fjorder (ala Glacier Bay, Alaska) Nasjonal avgift per passasjer per havn for å regulere trafikken. Øke den lokale verdiskapingen av cruise Nasjonal miljøavgift per passasjer på cruiseskip for å finansiere fellestiltak Redusere den lokale forurensingen fra cruise Lovregulering slik at havneeier kan avvise fartøy fra kai i perioder med dårlig luftkvalitet Reduksjon i EL-avgift, styrke investeringsstøtte fra Enova, og endre finansiering av linjenettet for å stimulere til etablering av landstrøm Redusere samlet energibruk og utslipp av klimagasser fra cruise Overgang til bio og/eller gass (LNG) som drivstoff for båtene Redusere vekt på byggemateriale, størrelse og/eller fart på båtene Etablere et nasjonalt monitor-system for å registrere transportstrømmer, utslipp og lokal verdiskaping i cruise-havner

17 MEN (og det er alltid et «men»): «myndigheter, reiselivsnæringen og transportsektoren må innta en mer forsiktig tilnærming til den formen for teknologi-optimisme som hindrer fremveksten av en mer innovativ politikk. Isteden må politikerne innta en mer åpen tilnærming til det å gjennomføre av bærekraftige transportpolitikk» Cohen, S.A., Higham, J., Gössling, S., Peeters, P. & Eijgelaar, E. (2016). Finding effective pathways to sustainable mobility: Bridging the science-policy gap. Journal of Sustainable Tourism, 24/3:

18 Takk for oppmerksomheten! Carlo Aall