Bruk av al ko hol og can na bis blant ungdom i perioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av al ko hol og can na bis blant ungdom i perioden 1995 2011"

Transkript

1 Bruk av al ko hol og can na bis blant ungdom i perioden Elin K. Bye Denne artikkelen beskriver utviklingen av alkohol- og cannabis bruk blant norsk ung dom i pe ri oden Da ta ene som be nyt tes, er fra ung dom i ti en de klas se (15 16-år in ger) i den nor ske de len av The Eu ro pean School Survey Pro ject on Alcohol and Other Drugs (ESPAD). Re sul ta te ne vi ser at den kraftige økningen i rusmiddelbruk frem mot årtusenskiftet har blitt et ter fulgt av en mar kant ned ad gå en de trend sær lig med hen syn til al ko hol bruk. De un ges bruk av can na bis har også avtatt i nye re tid, men det var in gen yt ter li ge re re duk sjon fra 27 til 211. Resultatene samsvarer med funn fra andre undersøkelser av rus mid del bruk blant ung dom i Nor ge. F ra 199 til 21 økte al ko hol om set nin gen i Nor ge med drøye 3 pro sent, fra om lag 5 li ter ren al ko hol til nær 7 li ter per innbyg ger 15 år og eld re. (Ed land-gryt 211). Av fi gur 1 ser vi hvordan den registrerte omsetningen av de ulike alkoholsortene har utviklet seg i perioden Slike omsetningstall sier imidlertid ingenting om hvor mye den en kel te drik ker, og hvor dan kon su met er for delt i uli ke so siale grupper. De viktigste kildene til informasjon om slike forhold er derfor spørreundersøkelser i befolkningen, og i denne artikkelen skal vi undersøke ung doms bruk av både al ko hol og can na bis i nye re tid ( ). Tid lige re forsk ning har vist at høy kon sum av al ko hol hen ger sam men med canna bis bruk (Col lins mfl. 1992, Earlywine og Newcomb 1997), og en nye re stu die av norsk ung dom (14 2 år) av dek ket at om lag 8 pro sent av alle til fel le ne hvor de unge had de brukt can na bis, fant sted i for bin del se med TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 212, 12(2):89 11

2 9 TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING inn tak av al ko hol (Pape, Ros sow og Stor voll 29). Der for er det in ter essant å se ut vik lin gen i bruk av can na bis i sam men heng med ut vik lin gen i bruk av alkohol. Nor ge har tra di sjo nelt hatt gode sur vey da ta om bruk av rus mid ler. SIR US, tid li ge re SIFA, be gyn te al le re de i 1968 med år li ge spør re un dersø kel ser via pos ten for å kart leg ge rus mid del bru ken blant 15 2-år in ger i Oslo. Bak grun nen for un der sø kel se ne var den all men ne be kym rin gen rundt bruk av can na bis og and re il le ga le rus mid ler, men fra 197 ble også bruk av al ko hol in klu dert i un der sø kel se ne. I 1986 ble det for førs te gang gjen nom ført en til sva ren de un der sø kel se på lands ba sis, og fra og med 199 til og med 28 ble både Oslo-un der sø kel se ne og de landsom fat ten de un der sø kel se ne gjen nom ført år lig. Et ter 28 ble de stan set på grunn av lave svar pro sen ter (se Ved øy og Skret ting 29). Nor ge (ved SIR US) del tar også i den om fat ten de eu ro pe is ke sko le un der sø kel sen The Eu ro pean School Survey Pro ject on Alcohol and Other Drugs (ESPAD) om bruk av rus mid ler blant år in ger. I til legg har det blitt gjen nomført en rek ke spør re un der sø kel ser om ung doms rus mid del bruk ved and re nor ske forsk nings in sti tut ter. I den ne ar tik ke len vil vi pre sen te re da ta ene fra ESPAD-un der sø kel se ne for å be skri ve ut vik lin gen i bruk av al ko hol og can na bis blant ung dom fra 1995 til 211. Vi vil se på ut vik lin gen i an de len ung dom som drik ker, hvor ofte de drik ker, og om fan get av risikobruk som høy kon sum- og beru sel ses si tua sjo ner. Det er vel do ku men tert at det å drik ke seg be ru set er en stor ri si ko fak tor for akut te ska der (Ba bor mfl. 21), sær lig for unge men nes ker (Jernigan 21). Tid li ge re stu di er fra Nor ge har også vist at ung dom har et drik ke møns ter som er pre get av et høyt kon sum per drikke si tua sjon og der med et stort inn slag av be ru sel se (Ved øy og Skret ting 29, Skret ting og Bye 23), og det er dess uten vist at sann syn lig he ten for å opp le ve ne ga ti ve kon se kven ser øker med øken de al ko hol inn tak og be ru sel ses fre kvens (Ros sow mfl. 1999, Pape mfl. 28). Som nevnt er det vist at de som drik ker mest, også er de som bru ker mest can na bis. Vi vil der for også se på tren den for bruk av can na bis i for hold til tren den for bruk av al ko hol i pe ri oden.

3 BRUK AV ALKOHOL OG CANNABIS 91 Figur 1: Alkoholomsetning i liter ren alkohol per innbygger i alderen 15 år og eld re, (salgs da ta fra 1998 er ikke til gjen ge lig) Liter ren alkohol per innbyggere 15 + år 7 6 4, ,66 Totalt Brennevin Vin Øl Fruktdrikk* Kil de: Ed land-gryt 211: 34 ESPAD-dataene The Eu ro pean School Survey Pro ject on Alcohol and Other Drugs (ESPAD) er gjen nom ført fem gan ger (1995, 1999, 23, 27, 211), og det er nå 36 land som del tar i un der sø kel sen (se Hibell mfl. 212). Dis se da ta set te ne gir til sam men mye in for ma sjon om hvor dan norsk ung dom drik ker, og dessuten bruk av can na bis og and re stof fer, og hvor dan bil det ser ut her i lan det sammenlignet med i andre europeiske land. Utvalgene i Norge ble trukket ved hjelp av et så kalt stra ti fi sert klyn ge-ut valg, der det de les inn i strata ved en kom bi na sjon av fyl ke og kom mu ne ty pe, og hver klyn ge be står av en skole klas se. De klas se ne som ble truk ket ut, ble spurt om de vil le del ta i un dersøkelsen. Elever som av ulike grunner var fraværende mens undersøkelsen fore gikk, ble ikke fan get opp på et se ne re tids punkt. Ta bell 1 vi ser an tal let re spon den ter og svar pro sent for de uli ke åre ne (se også for spørreskjemaer og internasjonale rapporter for de ulike årene og Skretting og Bye 23).

4 92 TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING Tabell 1: Utvalg av elever som inngikk i skoleundersøkelsene i ulike år An tall klasser/elever to talt Antall klasser/elever som ble truk ket ut til å del ta Antall klasser som del tok / ele ver i klasser som del tok Antall elever som besvarte spørreskje ma et / / / / /57 28/ / / / / / / / / / Svarpro sent Tes ting av for skjel ler (SPSS) be gren ser seg til tes ting av for skjel ler mel lom an de ler og gjen nom snitt for de uli ke åre ne (t-tes ter) og en kel te ste der for kjønn. Alkoholbruk Hvor mange har drukket alkohol? Sett i et internasjonalt perspektiv har Norge en relativt restriktiv alkoholpo li tikk, med al ders gren se på 18 år for kjøp av øl og vin og 2 år for kjøp av brennevin. Introduksjonen til alkohol skjer imidlertid for de aller fleste len ge før fyl te 18 år, en ten ved at barn og unge på uli ke må ter skaf fer seg al ko hol selv, el ler ved at de får al ko hol ser vert hjem me (Skret ting og Bye 23). Som vist i fi gur 2 økte an de len år in ger som had de druk ket al ko hol i lø pet av de sis te 12 må ne de ne, fra 72 pro sent i 1995 til 78 pro sent i 1999 (p <,1), men gikk så ned igjen ved de nes te må lin ge ne og var på 61 pro sent i 211 (p <,1). Den sam me ut vik lin gen fin ner vi for an de len som opp gir å ha druk ket al ko hol de sis te 3 da ge ne, der var det en øk ning fra 43 til 55 pro sent fra 1995 til 1999 og der et ter en re duk sjon ned til 36 pro sent i 211(p <,1). Av fi gur 2 ser vi også at det er en noe stør re an del jen ter enn gut ter som opp gir bruk av al ko hol både det sis te året og de sis te 3 da ge ne (p <,5 unn tatt for åre ne 1995 og 211). Når det gjel der fre kven sen for al ko hol bruk de sis te 3 da ge ne, har den ne gått ned fra 33 pro sent i 1999 til 24 pro sent i 211 for dem som opp gir å ha druk ket 1 2 gan ger, og fra 22 pro sent til 12 pro sent for dem som opp gir å ha druk ket tre gan ger el ler mer.

5 BRUK AV ALKOHOL OG CANNABIS 93 Figur 2: Prosentandelen blant åringer som oppgir at de har druk ket al ko hol de sis te 12 må ne de ne og de sis te 3 da ge ne, for delt på kjønn Siste 12 måneder Siste 3 dager % % Gutter Jenter Alle Gutter Jenter Alle ESPAD-undersøkelsen gir informasjon om hvilken type alkohol årin ge ne opp gir å ha druk ket de sis te 3 da ge ne. Spørs mål om rus brus ble først tatt med i un der sø kel sen i 1999, og i 23 inn går også al ko hol hol dig si der. Fi gur 3 vi ser an de len som opp ga at de had de druk ket de uli ke drik kesor te ne minst en gang i lø pet av de sis te 3 da ge ne (ho ved sa ke lig drei er det seg om 1 2 gan ger). De uli ke drik ke sor te ne vi ser i all ho ved sak det sam me mønsteret som for drikking generelt: Andelen som har drukket henholdsvis øl, vin el ler bren ne vin, er på topp i 1999 for si den å gå ned. Vi ser også at det har skjedd et skif te i drik ke pre fe ran se i pe ri oden, mens bren ne vin og øl var do mi ne ren de frem til 23, har an de len som har duk ket bren ne vin, gått ned og lig ger nå på sam me nivå som rus brus og si der. Vi ser også at vin ikke er noen utpreget ungdomsdrikk. Fi gur 3: Pro sent an de len av år in ger som opp gir at de har drukket de uli ke drik ke sor te ne noen gang i lø pet av de sis te 3 da ge ne % Øl Vin Brennevin Rusbrus Sider

6 94 TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING Beruselse og høykonsumsituasjoner Av fi gur 4 ser vi at det var en øk ning fra 1995 til 1999 i an de len som opp ga å ha vært ful le én el ler fle re gan ger de sis te 12 må ne de ne, fra 5 til 58 pro sent (p <,1), et ter fulgt av en ned gang til 32 pro sent i 211 (p <,1). Det sam me møns te ret ser vi for det å ha vært full de sis te 3 da ge ne. Ser vi på fre kven sen for å ha vært full de sis te 3 da ge ne, er denne re du sert fra 26 pro sent i 1999 til 13 pro sent i 211 for dem som opp ga 1 2 gan ger, og fra 14 pro sent til 2 pro sent for dem som opp ga mer enn tre gan ger de sis te 3 da ge ne. An de len jen ter som har druk ket seg ful le de sis te åre ne og de sis te 3 da ge ne, er noe høy ere enn for gut ter, men når man ser på gjennomsnittlig antall ganger man opp gir å ha vært full, lig ger gut te ne noe høyere enn jentene. Fi gur 4: Pro sent an de len av år in ger som opp ga å ha vært full de sis te 12 må ne de ne og de sis te 3 da ge ne, jen ter og gut ter % Full siste 12 måneder Full siste 3 dager % Gutter Jenter Totalt Gutter Jenter Totalt Re spon den te ne ble også spurt om hvor man ge gan ger de even tu elt had de druk ket fem «drin ker» el ler mer ved sam me drik ke si tua sjon i lø pet av de sis te 3 da ge ne. En drink ble de fi nert som en flas ke øl, ett glass vin, et lite glass bren ne vin el ler en ut blan det drink. En re la tivt stor an del av årin ge ne opp ga at de had de hatt fle re drik ke si tua sjo ner i lø pet av de sis te 3 da ge ne der de had de druk ket fem drin ker el ler mer. Fi gur 5 vi ser an de len som rap por ter te å ha druk ket så mye ved sam me drik ke si tua sjon tre ganger el ler mer i lø pet av de sis te 3 da ge ne. Det var en øk ning fra 17 pro sent i 1995 til 24 pro sent i 1999 (p <,1) som rap por ter te at de had de gjort det te. Det var imid ler tid in gen yt ter li ge re øk ning fra 1999 til 23, og vi ser at an de len har gått ned i både 27 og 211 hvor den var re du sert til 14 prosent.

7 BRUK AV ALKOHOL OG CANNABIS 95 Figur 5: Prosentandelen som har drukket fem eller flere drinker på en gang tre gan ger el ler mer i lø pet av de sis te 3 da ge ne, ung dom år % Gutter Jenter Alle Også når vi ser på gjen nom snitt lig an tall gan ger år in ge ne opp gir å ha druk ket al ko hol i lø pet av de sis te 12 må ne de ne, sam men lig net med det gjennomsnittlige antallet ganger de oppgir å ha vært beruset de siste 12 månedene, er det en ned gang i form av at det er fær re be ru sel ses til fel ler per drik ke til fel le. Av fi gur 6 ser vi at man grovt sett kan si at ung dom me ne var be ru set i over kant av halv par ten av gan ge ne de drakk al ko hol i de tre før s te må lin ge ne, mens ande len be ru sel se har gått ned ved de to sis te må lin ge ne. I 211 var om lag tre av ti drikketilfeller det siste året også beruselsestilfeller. Det samme mønsteret gjel der for spørs må le ne om de sis te 3 da ge ne. Det er ingen store kjønnsforskjeller i perioden, men gutter har en noe høyere beruselsesrate enn jenter. Figur 6: Gjennomsnittlig antall ganger respondentene har drukket alko hol, og gjen nom snitt lig an tall gan ger de har vært be ru set i lø pet av de siste 12 månedene, ungdom år % Drukket alkohol Beruset

8 96 TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING Bruk av cannabis Når det gjelder illegale stoffer, viser alle norske undersøkelser at det er cannabis (hasj og ma ri hua na) som er mest ut bredt. Fi gur 7 vi ser an de len årin ger som opp gir å ha brukt can na bis, hen holds vis noen gang, i lø pet av de sis te 12 må ne de ne og i lø pet av de sis te 3 da ge ne. Vi ser at det også her var en øk ning fra 1995 til 1999, mens det igjen var en ned gang i de tre nes te målin ge ne. Med unn tak av 1999 har an de len for bruk det sis te året lig get på mel lom 5 og 6 pro sent, og an de len for bruk de sis te 3 da ge ne rundt 3 prosent. Det er fle re gut ter enn jen ter som opp gir bruk både de sis te 12 må ne dene og de sis te 3 da ge ne. I alle må lin ge ne drei er bru ken de sis te 12 må ne de ne seg om mel lom 1 og 2 gan ger for om lag halv par ten av ung dom me ne, bare rundt 1 pro sent opp gir bruk mer enn 5 gan ger det sis te året. Figur 7: Prosentandelen i aldersgruppen år som oppga at de noen gang had de brukt Can na bis, brukt de sis te 12 må ne de ne, og de siste 3 dagene Noen gang Siste 12 md. Siste 3 dager Diskusjon For må let med den ne ar tik ke len var å gi et bil de av ut vik lin gen for åringers bruk av alkohol og cannabis i perioden Resultatene viser at det var en øk ning frem mot år tu sen skif tet, og der et ter en ned gang i an delen som har druk ket al ko hol både det sis te året og de sis te 3 da ge ne, som har vært be ru set, og som har druk ket fem el ler fle re en he ter i sam me drikketilfelle. Brennevin utgjør et relativt stort innslag i åringers drikkemønster, sammen med øl, men etter årtusenskiftet har bruken av brennevin

9 BRUK AV ALKOHOL OG CANNABIS 97 ve ket plas sen noe til for del for rus brus og si der. Også når det gjel der bruk av cannabis, viser resultatene den samme trenden: en oppgang mot årtusenskif tet og så en re duk sjon nær mest år for år. Tren de ne som er be skre vet her for Nor ge, gjel der også for år in ger i de andre nordiske landene (Hibell mfl. 212). SIRUS årlige ungdomsunder sø kel ser (15 2 år) som ble gjen nom ført sis te gang i 28, vi ser også den samme utviklingen (Vedøy og Skretting 29). Videre viser andre undersø kel ser av ung dom i Nor ge den sam me ut vik lin gen, både for al ko hol- og cannabisbruk. En av de norske studiene som dekker samme aldersgruppe som ESPAD-studien, er Helsevaner blant skoleelever (HEVAS). Dette er et sam ar beids pro sjekt mel lom 43 land knyt tet til Europakontoret til Ver dens Hel se or ga ni sa sjon (WHO) (se Cur rie mfl. 212 for mer in for ma sjon om den internasjonale studien, og se Samdal mfl. 29b for mer informasjon om den nor ske de len). I Nor ge er stu di en gjen nom ført 7 gan ger blant ele ver i al de ren 11, 13, 15 og 16 år si den 1983, og spørs mål om fre kvens av al kohol bruk og be ru sel se er in klu dert for åre ne 1985, 1989, 1993, 1997, 21 og 25. I den ne stu di en så man også en be ty de lig øk ning i al ko hol bruk fra 1993 og frem til rundt 2, og der et ter så man en ned gang (Sam dal mfl. 29a). For fat ter ne fant at 17 pro sent av 15-år in ge ne drakk minst én gang i uken i 21, mot 1 pro sent i 25, og blant de 16-årige gut te ne var an de len hen holds vis 3 og 23 pro sent. Tren den var den sam me når det gjaldt an de len som rap por ter te å ha vært full mer enn én gang. Det var også en nedgang i alkoholbruk i samme periode for HEVAS-undersøkelsene fra Dan mark, Fin land og Sve ri ge (Sam dal mfl. 29b). Dette er en utvikling man også ser i resultater fra andre ungdomsundersøkelser i andre land, for eksempel Sverige (CAN 211). Un der sø kel ser fra en rek ke av de sto re by ene i Nor ge gir også det sam me bildet av utviklingen i perioden før og etter årtusenskiftet. Undersøkelser blant ungdomsskoleelever (8. 1.-klasse) i Stavanger i 22 og 21 viste for eks em pel en ned gang i an de len som had de smakt al ko hol fra 78 pro sent i 22 til 5 pro sent i 21, og en ned gang i an de len som opp ga å bru ke al ko hol ukent lig, fra 8 til 3 pro sent i lø pet av dis se åtte åre ne (Frøy land og Slet ten 211). I til legg vi ser stu di en at an de len stavangerungdom som har brukt hasj, er mer enn hal vert i lø pet av pe ri oden 22 21, fra nes ten 7 pro sent i 22 til 3 pro sent i 21. I Ber gen er det gjen nom ført 6 un dersø kel ser blant 8.- og 1.-klas se ele ver i pe ri oden , og et ter den før s te må lin gen i 1999 har ut vik lin gen når det gjel der bruk av al ko hol og can na bis, vist en ned gang (Iver sen 21). Sis te må ling i 21 vis te så le des en klar ned gang i an de le ne av ele ver som had de druk ket al ko hol, som had-

10 98 TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING de druk ket 1 3 gan ger i må ne den, og som had de vært ty de lig be ru set, og som ikke had de prøvd can na bis, sam men lig net med 1999 (ibid.). I de år lige (an net hvert år fra 25) rusmiddelundersøkelsene blant 1.-klassinger i Kris tian sand i pe ri oden vi ses den sam me tren den, både for al ko hol- og can na bis bruk (SOFOT 212). I til legg fin nes det en rek ke andre kommunale undersøkelser som viser de samme trendene, for eksempel i Lø ren skog fra 1997 og 29 (So de land 29b), i Frogn fra 2 og 29 (So de land 29a), i Odda fra 2 og 29 (Iver sen og Knoff 21) og dess uten ung doms un der sø kel se ne i Oslo fra 1996 og 26 (Øia 26). Spørreundersøkelser i den generelle befolkningen ( ) støtter også re sul ta te ne om at det ikke ser ut til å være noen øk ning i al ko hol bruk blant de yng ste. Uli ke tversnittsstudier vi ser at øk nin gen som har fun net sted både når det gjel der an de len som har duk ket det sis te året, og når det gjel der fre kvens og meng de, har vært sær lig stor for dem over 5 år (Bye og Østhus 211). At de tradisjonelle forskjellene mellom unge voksne og eldre nå ser ut til å ha blitt ut jev net, er en ten dens man også har sett i de and re nor dis ke lan de ne (Ahlström mfl. 29, Jyrkämä & Haapamäki 28). I til legg vet vi at den økte om set nin gen av al ko hol i Nor ge i ho ved sak drei er seg om vin, noe som ikke er en ut pre get ung doms drikk. Alle stu die ne over ty der på at det har skjedd en ned gang i ung doms alko hol- og can na bis bruk. Føl ge lig er det sær lig to spørs mål som vil være interessante å se nærmere på i videre studier. For det første: Hva er årsakene til at ung dom ser ut til å drik ke sta dig mind re, og mu li gens også mind re ri si ko fylt, til tross for at kon su met øker i be folk nin gen som hel het? For eksempel vil den økte andelen innvandrerungdom, spesielt i Oslo, muligens ha betydning som en begrensende effekt for alkoholbruk blant etnisk norsk ung dom, og vil være verdt å se nær me re på (Ved øy og Amund sen 28). Da ta ene fra år in ge ne kan hel ler ikke gi svar på om ned gan gen som er vist her, kan skyl des at de but al de ren har gått opp, noe man også bør under sø ke nær me re. For det and re: Hva kan for kla re den ster ke veks ten i både alkohol- og cannabisbruk mot begynnelsen av årtusenskiftet og hvorfor den ne veks ten da ikke ved var te el ler fla tet ut? En mu lig inn falls vin kel her kan være å se på ung doms fri tids va ner, hva ung dom gjør på fri ti den i dag, er sann syn lig vis gan ske ulikt hva man for eks em pel gjor de før bru ken av In ter nett ble så ut bredt som den er i dag. Av slut nings vis bør det nev nes at selv om tren den vi ser en ned gang i ungdoms al ko hol bruk de sis te åre ne, er det frem de les slik at det er en nær sammen heng mel lom drik king og be ru sel se blant de yng ste. Og det er frem de les godt do ku men tert at epi so der med akutt be ru sel se og høyt kon sum har

11 BRUK AV ALKOHOL OG CANNABIS 99 store sosiale og helsemessige konsekvenser, slik at det fremdeles er gode grun ner til å være opp merk som på den ne grup pen. Litteratur Ahlström, S. mfl. (29). Al ko ho len och äldre i Fin land. Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift (NAT), 26(5): Ba bor, T. mfl. (21a). Alcohol No Ordinary Commodity. Re search and Pub lic Po li cy, 2 utg. Ox ford: Ox ford Uni ver si ty Press. Berg, F. og A.-L. Bret te ville-jen sen (25). Ung doms et ter spør sel et ter alkohol (SIRUSrapport 6/25). Oslo: Sta tens in sti tutt for rus mid delforsk ning. Bye, E.K. og S. Øst hus (211). Alcohol and can na bis use in Nor way du ring the period Norsk epidemiologi, 21(1): CAN (211). Drogutvecklingen i Sve ri ge 211. Centralförbundet för al kohol- och narkotikaupplysning (CAN). Col lins, L.M. og S.E. Wugalter (1992). La tent class mo dels for stagesequential dynamic latent variables. Multivar. Behav. Res, 27: Cur rie, C. mfl. (red.) (212). Social de ter mi nants of health and well-being among young peop le. Health Behaviour in School-aged Child ren (HBSC) study: international report from the 29/21 survey. Copenhagen, WHO Regional Of fi ce for Eu ro pe, 212 (Health Po li cy for Child ren and Adolescents, Nr. 6). Earlywine, M. og M.D. Newcomb (1997). Concurrent ver sus simultaneous polydrug use: Prevalence, correlates, discriminant validity, and prospective effects on health outcomes. Exp. Clin. Psychopharmacol, 5: Ed land-gryt, M. (red.) (211). Rusmidler i Norge 211. Oslo: Sta tens institutt for rusmiddelforskning. Frøy land, L.R. og M.Aa. Slet ten (211). Ung i Stav an ger 21. End ring, risiko og lokale forskjeller. NOVA Rap port 7/11. Hibell, B. mfl. (212). The 211 ESPAD Re port. Substance Use Among Stu dents in 36 Eu ro pean Countries. Stock holm: ESPAD. Hor ve rak, Ø. og E.K. Bye (27). Det norske drikkemønsteret. En studie basert på intervjudata fra SIR US-rap port 2/27, Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning. Iver sen, E. (red.) (21). Bergensundersøkelsen: Ung dom og rus mid ler i Bergen 21. En un der sø kel se i Ber gen kom mu ne om 8. og 1. klassingers forhold til rusmidler. Stiftelsen Bergensklinikkene. Iver sen, E. og R.V. Knoff (21). Ung dom og rus mid ler i Odda 29. En un der sø kel se i Odda kom mu ne om bruk av rus mid ler blandt ele ver i

12 1 TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING ungdomsskolen og på videregående skole. Bergen: Korus Vest Bergen/ Ber gens kli nik ke ne. Jernigan, D.H. (21). Glo bal Sta tus Re port: Alcohol and Young Peop le. Geneva: World Health Organization. Jyrkämä J. og L. Haapamäki (28). Åldrande och al ko hol nor disk forskning och diskussion (NAD-publikation 52). Helsinki: Nordiskt cen ter för al ko hol- och drogforskning. Pape, H., I. Ros sow og E.E. Stor voll (28). Wetter and better? Chan ges in as so cia ti ons between drunkenness and other pro blem behaviors among Norwegian youth. European Addiction Research, 14: Pape, H., I. Ros sow og E.E. Stor voll (29). Un der doub le influence. Assessment of simultaneous alcohol and can na bis use in ge ne ral youth populations. Drug and Alcohol Dependence, 11(1 2): Ros sow, I., H. Pape og L. Wich strøm (1999). Young, wet & wild? As so ciati ons between alcohol intoxication and vio lent behaviour in adolescence. Addiction, 94(7): Sam dal, O., I. Le ver sen, T. Tors heim, M.S. Man ger, G.S. Brun borg og B. Wold (29a). Tren der i hel se og livs stil blant barn og unge Norske resultater fra studien «Helsevaner blant skoleelever. En WHOundersøkelse i flere land.» HEMIL-rapport 3/29 HEMIL-senteret Universitetet i Bergen. Sam dal, O., I.T. Le ver sen, M.S. Tors heim, G.S. Man ger, S. Brun borg og B. Wold (29b).Trender i helsevaner blant skoleelever i perioden Resultater fra studien «Helsevaner blant skoleelever. En WHOundersøkelse i flere land». HEMIL-rapport 1/29. Bergen: HEMILsenteret, Universitetet i Bergen. Skret ting, A. & E.K. Bye (23). Bruk av rus mid ler blant nor ske år inger (SIRUS-rapport 5/23). Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning. Sodeland, J.E.B. (29a). Ung i Lø ren skog 29. NOVA Rap port 18/9. Sodeland, J.E.B. (29b). Ung i Frogn 29. NOVA Rap port 19/9. SOFOT (212). Rap por ter/rusvane% pdf Las tet ned 2. au gust 212. The Swe dish Council for In for ma tion on Alcohol and Other Drugs, CAN Council of Eu ro pe, Co-ope ra tion Group to Com bat Drug Abuse and Illicit Traf fick ing in Drugs (Pom pi dou Group). Ved øy, T. og A. Skret ting (29). Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser (SIRUS-rapport 5/29). Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.

13 BRUK AV ALKOHOL OG CANNABIS 11 Ved øy, T.F. og E.J. Amund sen (28). Rusmiddelbruk blant personer med innvandrerbakgrunn. Oversikter fra befolkningsundersøkelser. (SIRUSrapport 1/28). Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning. Øia, T. (26). Nye tall om ung dom. Os lo ung dom rus og kri mi na li tet i et ti års per spek tiv. Tidsskrift for ung doms forsk ning, 6(2): Summary Alcohol and cannabis use among adolescents during the period This article describes the use of alcohol and cannabis among adolescents (15 16 years) in the period , based on data from the Norwegian part of The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD). The results show that the steep increase in the use of alcohol and cannabis from 1995 to around the turn of the millennium have been replaced by a marked declining trend, especially for the use of alcohol. The use of cannabis has also declined after the millennium until 27, but there was no further decrease in 211. The results are in accordance with other surveys on alcohol and cannabis use among adolescents in Norway.

14 NOVA har ambisjon om å være det sentrale miljøet for forskning om ungdom i Norge. Tematisk spenner ungdomsforskningen ved instituttet svært bredt, men rusmiddelbruk, vold og annen problematferd utgjør noen av tyngdepunktene. Flere av forskerne arbeider med ungdoms seksualitet, og NOVA har i økende grad rettet søkelyset mot etnisitet og flerkulturelle emner. Videre har instituttet en rekke prosjekter om skole og skoletilpasning, ungdomskultur, idrett og ungdoms deltakelse i organisasjonslivet og medvirkning og makt i samfunnet. Foto: colourbox.no NOVA påtar seg forskningsog utviklingsoppdrag på ungdomsfeltet NOVA utgir egne publikasjoner Få mer oppdatert informasjon om forskningsfunn, publikasjoner, konferanser og andre faglige aktiviteter på NOVA ved å besøke Sjekk også ut siden Forskningsinstituttet NOVA pb 3223 Elisenberg 28 Oslo tlf: faks:

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

«Du skal se en vak ker dag hun gutten når». Kjønnsforskjeller i norske ungdommers treningsvaner og idrettsdeltakelse 1

«Du skal se en vak ker dag hun gutten når». Kjønnsforskjeller i norske ungdommers treningsvaner og idrettsdeltakelse 1 Nye tall om ungdom «Du skal se en vak ker dag hun gutten når». Kjønnsforskjeller i norske ungdommers treningsvaner og idrettsdeltakelse 1 Åse Strand bu og Mira Aa bo en Slet ten T it te len er en stro

Detaljer

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon MAGMA 0311 fagartikler 49 Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Lin da Lai ph.d. / dr. oecon., er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og or ga ni sa sjon, Han dels høy

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49 Innhold Barnehagen som danningsarena Introduksjon...13 Kapittel 1 Studier av barnehagen som danningsarena sosialepistemologiske per spek ti ver...19 Elin Erik sen Øde gaard og Thor olf Krü ger Danning

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

For mye eller for lite lån? f

For mye eller for lite lån? f 52 fagartikler MAGMA 0612 For mye eller for lite lån? f Betydningen av banker og kreditt i oppgangs- og nedgangstider Ove Rein Hetland har Ph.D. i finans fra Norges Handelshøyskole. Han har vært stipendiat

Detaljer

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut 2 0 1 5 F r i l u f t s l å r i v e t s Den ret te vei en ut 56 Villmarksliv April 2015 Etter 20 år på kjø ret byt tet Jan Schøyen (47) ut amfetamin, piller og al ko hol med na tu ren. Nå tar han andre

Detaljer

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Mari Kris tin Sis jord, Kari Fas ting og Trond Sve la Sand Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) har en

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f 62 fagartikler MAGMA 0612 Har kvaliteten på lærere falt over tid? f Jarle Møen er professor i bedriftsøkonomisk analyse ved Norges Handelshøyskole. Hans forskningsinteresser inkluderer kunnskapspolitikk,

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Roth Gatevarmesystem Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Innhold side Roth SnowFlex 3 Fordeler i PEH 4 Fordeler i messing 4 Styring og regulering 4 Økonomi 4 Dimensjonering 5 Prinsippskisse 5

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104 Bok mel dinger Ce ci lie Jávo Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Transkulturell forståelse, veiledning og behandling Oslo: Universitetsforlaget 2010 Jávos bok tar mål av seg til å

Detaljer

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Fagessay Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Den 26. no vem ber 1942 gjen nom før te noen kvin ner en red nings ak sjon for 14 barn som bod de på det jø dis ke bar ne hjem met i Oslo. Le de

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F MAGMA 0112 FAGARTIKLER 61 EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F ARNE NY GAARD er professor ved Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI og ved Høyskolen i Gjø vik. JA KOB UT GÅRD er stipendiat ved Institutt

Detaljer

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Vedran Music og Helene Toverud Godø I denne artikkelen beskriver vi en gruppe minoritetsetniske gutter

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Annonsebilag til våre lesere Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Papiravisa er mest populæ Åtte av ti fore trek ker å lese Trøn der-avisa på pa pir i ste det for på net tet. Også

Detaljer

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F 26 fagartikler MAGMA 0512 Fagleder Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

Ungdom og snøscooterkjøring: kjørevaner, risikovurdering og ulykker

Ungdom og snøscooterkjøring: kjørevaner, risikovurdering og ulykker Nye tall om ung dom Ungdom og snøscooterkjøring: kjørevaner, risikovurdering og ulykker Grete Mehus og Nils Henriksen D ataene som presenteres i denne undersøkelsen, skriver seg fra en spørreskjemaundersøkelse

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt 87 92 Trygg he ten kun ne ald ri bli som før hos bar na som opp lev de tys ker nes straf fe ak sjon i Te la våg 1942. Som voks ne har de et spe sielt hjer te

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

Kåre Heggen Høgskulen i Vol da og Høg sko len i Oslo og Akers hus

Kåre Heggen Høgskulen i Vol da og Høg sko len i Oslo og Akers hus BOKMELDINGER 105 sva re på uli ke spørs mål og over for uli ke informantar og respondentar, meir enn på same pro blem stil ling og frå same informantar (til dømes opp føl ging av eit utval på grunn lag

Detaljer

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM:

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: 38 FAGARTIKLER MAGMA 0909 INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: Øko no mis ke kon se kven ser og for ut set nin ger for over gang til bæ re kraf tig nett ba sert dis tri bu sjon TERJE GAUSTAD

Detaljer

Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjunktur f

Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjunktur f 2 Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjunktur f industrien tar støyten Andreas Benedictow er forsker ved Gruppe for makroøkonomi i Statistisk sentralbyrå. Han arbeider med konjunkturanalyse

Detaljer

Hva inneholder maten vår egentlig?

Hva inneholder maten vår egentlig? Tema Næringsinnhold IKKE SPRØYTET: Cecilie Akrei vil tilby sønnen Aleksander (3) mat med minst mulig plantevernmidler. Derfor kjøper hun helst økologisk. Frukt & grønt Hva inneholder maten vår egentlig?

Detaljer

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene INN LED NING Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene Det området vi kaller pedagogisk veiledning el ler bare veiledning i den ne boka, konsentrerer seg om praksisveiledning. Det vil si profesjonell

Detaljer

Finnes en ideell stemmerettsalder?

Finnes en ideell stemmerettsalder? Finnes en ideell stemmerettsalder? En analyse av debatter og forskning rundt stemmerett for 16-åringer 1 Guro Ødegård Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (In sti tutt for sam funns

Detaljer

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F 42 fagartikler MAGMA 0313 Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F Jan Ivar Fredriksen er førstelektor ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI med arbeidsoppgaver

Detaljer

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F MAGMA 0312 fagartikler 35 Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F Auke Hunneman er før s te ama nu en sis i mar keds fø ring ved BI i Oslo. Han har mas ter grad i øko no mi og doktorgrad

Detaljer

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer

«Jeg els ker lo ko mo ti ver»: En styr ke ba sert til nær ming til spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me og Asperger-syn drom

«Jeg els ker lo ko mo ti ver»: En styr ke ba sert til nær ming til spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me og Asperger-syn drom Fag ar tik kel Nils Ka land Høg sko len i Lil le ham mer «Jeg els ker lo ko mo ti ver»: En styr ke ba sert til nær ming til spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me og Asperger-syn drom Mange

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008 4: Etisk nemnd uten por te føl je 5: Dok tor gra den 6: Kon flikt i EPO 7: In no va sjons forsk ning som prak sis 10: En global ak tør å reg ne med 12: Ki nas nye øko no mi to ty per markeds øko nomi 15:

Detaljer

Er handelshøyskolene innelåst i historiske pedagogiske spor?

Er handelshøyskolene innelåst i historiske pedagogiske spor? 40 Er handelshøyskolene innelåst i historiske pedagogiske spor? Bernt Arne Bertheussen er utdannet siviløkonom HAE ved NHH. Han arbeider som dosent på Handelshøgskolen ved Universitetet i Tromsø, der han

Detaljer