12. august 2016 Evaluering av bruk og effekt av leilighetsfordelingsnorm

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "12. august 2016 Evaluering av bruk og effekt av leilighetsfordelingsnorm"

Transkript

1 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten 12. august 2016 Evaluering av bruk og effekt av leilighetsfordelingsnorm

2

3 Side 3 av 48 Forord Boligen er avgjørende for vår livskvalitet. Mennesker er ulike og våre boligbehov endres i løpet av livet. Et variert tilbud av ulike typer og størrelser boliger er derfor viktig. Boligens størrelse påvirker også hvordan den kan møbleres og brukes, og hvordan familiemedlemmene kan ivareta egne, hverandres og felleskapets behov. Variasjonen av boliger i et geografisk område vil også øke muligheten for at den enkelte kan ha sin boligkarriere knyttet til det lokalmiljøet de bor i, som de kjenner og som de har et sosialt nettverk i. Dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi det gir mer stabile bomiljøer. I en tid med boligmangel er muligheten for rask gjennomføring av prosjektene et mål. Når byen også har en høy andel av små husholdninger, økes også etterspørselen etter små og rimeligere leiligheter. Det er et vanskelig politisk valg om man skal prioritere de kortsiktige, dagsaktuelle eller de langsiktige behovene. Dette dilemmaet forsterkes av at nybyggingen utgjør kun 1 til 2 prosent av den samlede boligmassen og målet om å oppnå en variert boligsammensetning derfor vil ta lang tid. Oslo kommune har siden 2007 hatt leilighetsfordelingsnorm basert på boligstørrelser. Normens hensikt var å sikre variert boligstørrelser, og særlig større leiligheter egnet for barnefamilier, i de mest sentrumsnære bydelene Sagene, St. Hanshaugen, Grünerløkka og Gamle Oslo. Normen ble gjennom en revisjon i 2013 gjort arealmessig mindre streng og mer fleksibel. Bystyret og byrådets oppnevnte Boligvekstutvalg har bedt Plan- og bygningsetaten evaluere om leilighetsnormen har fungert etter hensikten. Innholdet i rapporten skal gi grunnlag for drøfting i Boligvekstutvalget om normen bør revideres på nytt. Utvalgets innstilling skal oversendes byrådet for videre politisk behandling. Arbeidet med evalueringen og rapporten er utført av etatens medarbeidere Lynn Diane Rosentrater, Iselin Hewitt, David Brendan Hill, Thuy-Trang Phan Nguyen, Marcus Hothmann, Kjersti Grut, Sturla Flem Rinvik og Hogne Hove. Plan- og bygningsetaten, Oslo 12. august 2016 Hogne Hove for Ellen S. de Vibe etatsdirektør

4 Side 4 av 48 Innhold 1 Sammendrag og bakgrunn Sammendrag Bakgrunn og målsetting med evaluering Problemstilling Evalueringsspørsmål Om leilighetsfordelingsnormen Bruk av normer i byutviklingen Hensikten er en variert boligsammensetning for stabile bomiljøer Krav til leilighetsfordeling i dagens og tidligere norm Metode og datainnsamling Funn fra evalueringen Bruk av norm i reguleringsplaner og byggetillatelser Hva er regulert og bygget i normperioden? Bruk av leilighetsfordelingsnormen i reguleringsplanenes bestemmelser Utbygde reguleringsplaner der normen har vært vurdert Begrunnelser for avvik fra leilighetsfordelingsnormen Bruk av norm i byggesaksbehandling Når det er stilt krav til leilighetsfordeling i reguleringsplan Når reguleringsplanen ikke har bestemmelser om leilighetsfordeling Hvordan er leilighetsfordelingen i nyere boligutvikling? Stor variasjon i boligproduksjon per år Gjennomsnittlig boligstørrelse har økt Andel store leiligheter har økt og andelen små har gått ned etter innføring av normen Analyse av den demografiske utviklingen Befolkningsvekst og bosettingsmønster Normområdet har en stadig økende del av Oslos barn og ungdom Konklusjon og anbefaling Vedlegg Definisjoner Underlagstall om vedtatte reguleringsplaner Underlagstall om utbygde vedtatte reguleringsplaner Underlagstall om avvik fra norm i utbygde vedtatte reguleringsplaner i normområdet Underlagstall for gjennomsnittlig boligstørrelse Oversikt over normene Datagrunnlag og datainnsamlingsmetoder Underlagstall om avvik samlet... 48

5 Side 5 av 48 Figurer: Figur 1 Leilighetsfordeling av boligmassen i Oslo i Kilde: SSB Folke- og boligtellingen.. 10 Figur 2 Oversikt over områder som er omfattet av evalueringen, med unntak av Sentrum som ikke er med Figur 3 Antall og andel av nye reguleringsplaner, som inneholder boliger, som er vedtatt , pr. område. Kilde: DocuLive, PBEs planforvaltningsbase (Regis) Figur 4 Antall og andel av nye utbygde boliger i reguleringsplaner som er vedtatt , pr. område Figur 5 Oversikt over i hvilken grad normen blir anvendt i vedtatte reguleringsplaner i perioden Figur 6. Oversikt over hva som er bygget etter reguleringsbestemmelser i tråd med norm og avvikende fra norm i normområdet og i ytre by. I bydel Frogner er kun to planer utbygget og derfor ikke tatt med. Kilde: DocuLive, PBEs planforvaltningsbase og Matrikkelen Figur 7 Oversikt over hva som er bygget i tråd eller med avvik fra reguleringsbestemmelser som følger normen i normområdet. Kilde: DocuLive, PBEs planforvaltningsbase og Matrikkelen Figur 8. Antall og andel av nye boliger , pr. område. Kilde: Matrikkelen Figur 9. Antall nye boliger ved igangsettelse pr år, Merk at antall fra 2016 er for et halvt år. Kilde: Matrikkelen Figur 10. Gjennomsnittlig areal pr. bolig i nye boliger, Kilde: Matrikkelen 28 Figur 11. Andel nye boliger i ulike størrelser. Alle boliger igangsatt Kilde: Matrikkelen Figur 12. Andel nye store leiligheter, 80 m 2 BRA eller større. Boliger igangsatt Kilde: Matrikkelen Figur 13. Andel nye små leiligheter, m 2 BRA. Boliger igangsatt Kilde: Matrikkelen Figur 14. Leilighetsfordeling i nye boliger i normområdet. Boliger igangsatt Merk at antall fra 2016 er for et halvt år. Kilde: Matrikkelen Figur 15. Leilighetsfordeling i normområdet. Boliger igangsatt Kilde: Matrikkelen Figur 16. Kart over befolkningstetthet i Oslo pr Kilde: SSB Figur 17. Befolkningsvekst etter aldersgrupper, Absolutte tall. Kilde: SSB Figur 18. Befolkningssammensetning innenfor områdene, alder Kilde SSB Figur 19. Endring i områdets andel av aldersgruppen, mot totalen for Oslo, Kilde SSB Figur 20. Utvikling for barn og ungdom. Områdenes andeler av aldersgruppene totalt i Oslo. Kilde SSB Figur 21 Husholdningstyper, fordeling i evalueringsområdene pr Kilde SSB Figur 22. Utvikling i andel av Oslos husholdninger med barn 0-17 år, for hvert område. Kilde SSB Figur 23. Andel barn i befolkningen. *Planområder som har blitt ferdig utbygget. Kilde: Folkeregisteret Tabeller: Tabell 1 Ulik grad av bruk av norm i reguleringsplaner fra Tabell 2 Type begrunnelse for avvik i de ulike områdene Tabell 3 Nøkkeltall om evalueringsområdene

6 Side 6 av 48 1 Sammendrag og bakgrunn 1.1 Sammendrag Bakgrunn Oslo kommune har gjennom mange år hatt leilighetsnorm, med ulikt innhold, med primært virkeområde bydelene Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen. Hensikten har vært å få bygget flere store leiligheter i indre by for å få en mer variert boligsammensetning og på den måten øke andelen barnefamilier. Bystyret har ved behandling av «Handlingsplan for økt boligbygging», , vedtatt bl.a.: «Byrådet ber Boligvekstutvalget evaluere leilighetsnormen, og om den fungerer etter hensikten». Gjeldende leilighetsnorm er fra Evaluering Plan- og bygningsetaten har på oppdrag fra Boligvekstutvalget gjennomført en evaluering som bygger på følgende hypoteser: Normen påvirker den demografiske utviklingen i Oslo. Hensikten med leilighetsfordelingsnormen er å bidra til å skape gode bomiljø gjennom en variert boligsammensetning i ulike deler av byen. Det er spesielt lagt vekt på å tilby barnefamilier en mulighet til å bli boende i sentrumsnære områder i ulike livsfaser og over tid. Hypotesen er at det er en økning av barnefamilier i virkeområdet til leilighetsfordelingsnormen i forhold til de øvrige delene av byen. Normen påvirker boligtyper og størrelser i boligsammensetningen. Normen legger opp til at det skal bygges flere større leiligheter i normområdet, og at det skal settes et tak på byggingen av små leiligheter. Hypotesen er at det er en økning i boligstørrelser i normområdet sammenlignet med Frogner og ytre by. Normen er et egnet styringsverktøy i kommunens plan- og byggesaksbehandling. Normen skal inngå i bestemmelsene til nye reguleringsplaner i de bydelene den gjelder for, og med den fleksibiliteten som avvikskriteriene åpner for. Disse reguleringsbestemmelsene skal følges opp i byggesaksbehandlingen. For øvrige deler av byen skal målsettingen om en variert boligsammensetning vurderes konkret i alle plan- og byggesaker. Hypotesen er at leilighetsfordelingsnormen er et fleksibelt verktøy for å styre mot den boligsammensetningen som de enkelte delene av byen trenger. Andelen unge voksne og barnefamilier øker i normområdet I normområdet ser vi en klar vekst i andelen yngre voksne, år, og små barn. Befolkningsveksten i Oslo absorberes av normområdet og funnene viser at det er grunn til å anta at en endring i boligstrukturen er en av flere faktorer som har påvirket og muliggjort denne yngrebølgen. I tillegg er andelen små barn i nybygde områder, som er utviklet etter norm, større enn i alle andre sammenligningsområder. Det styrker forklaringen om at normen bidrar til en mer variert befolkningssammensetning, fordi vi ser en sammenfallende tendens til økning i andel store leiligheter og en økning i andelen barnefamilier i normområdet. Antall innbyggere i Oslo har økt fra litt over i 2004 til nesten personer i 2016, det tilsvarer en vekst på 26 prosent. Hoveddelen av veksten har kommet i indre by, og

7 Side 7 av 48 normområdet har isolert sett hatt en befolkningsvekst på 47 prosent. I 2004 bodde 24 prosent av Oslos befolkning i normområdet, og i 2016 har denne andelen økt til 28 prosent. Normområdet er det tettest befolkede området i Oslo, sammen med Frogner, på et areal som utgjør kun 13 prosent av byggesonen. De unge voksne, det vil si befolkningen mellom år, har sammenlagt økt med 30 prosent og området har like stor andel barn under 6 år som Oslo totalt. Normområdet har økt sin andel av de minste barna fra 22 til 28 prosent. Det sies at det skylder en yngrebølge over Oslo, og vi ser at den absorberes av indre by og da særlig normområdet. Analysen bekrefter hypotesen om at det er en økning av barnefamilier i virkeområdet til leilighetsfordelingsnormen i forhold til de øvrige delene av byen. Dagens leilighetsnorm gir økt boligstørrelse og økt variasjon i boligsammensetningen i nyere boligprosjekter Leilighetsfordelingsnormen er et av mange virkemidler som påvirker bomiljøet. Et av hovedmålene har vært å få flere store leiligheter i indre by for å sikre en godt og variert boligsammensetning og på den måten øke andelen barnefamilier. Siden 2004 har det blitt bygget nesten nye boliger i Oslo. 60 prosent av disse boligene ble bygget i indre by og hovedsakelig i normområdet. Den gjennomsnittlige størrelsen på nye boliger har i disse områdene økt siden Normområdet har hatt en relativt jevn økning fra litt under 60 til litt over 70 m 2 BRA pr. bolig. I det som er bygget i de siste 12 årene i de bydelene som normen gjelder for, er den største andelen mellomstore leiligheter m². Andelen store leiligheter som er større en 80m 2 utgjør 24 prosent, noe som er langt under kravet i dagens arealnorm på minimum 40 prosent. Andelen små leiligheter på mellom m² er 25 prosent, godt under normens maksimumskrav på 35 prosent. Dersom disse leilighetene ses sammen med andelen ekstra små leiligheter, under 35 m², som er et avvik fra kravet i norm, ligger andelen små leiligheter på 31 prosent. Utviklingen viser allikevel at det er en økende andel store leiligheter i de bydelene som normen gjelder for, og spesielt synlig er effekten av normen etter Hittil i år ligger den på hele 45 prosent, altså godt over minimumskravet i dagens norm. Samtidig har andelen små leiligheter gått ned, og lå fra på rundt 20 prosent, for så å øke noe de siste to årene. Utviklingen av andelen små og store leiligheter har gått på bekostning av mellomstore leiligheter i bydelene som normen gjelder for. I tillegg bygges det etter innføringen av arealnorm langt færre av de aller minste leilighetene under 35 m². Dette viser at det er en direkte effekt mellom dagens leilighetsnorm og økte boligstørrelser i nybyggingen i normområdet. Vi ser en betydelig reduksjon av ny produksjon av leilighetene under 35 m². Dette gjelder normområdet, men også Frogner og ytre by. Dette kan tyde på at normen har satt en standard for hvor stor en bolig bør være. Analysen bekrefter hypotesen om at det er en økning i boligstørrelser i normområdet sammenlignet med Frogner og ytre by. Tallmaterialet fra matrikkelen skiller ikke mellom store leiligheter og kombinasjonsleiligheter som bygges med egen utleie enhet på ca. 20 m² iht. dagens norm. Alle leilighetene over 80 m² registreres som store.

8 Side 8 av 48 Leilighetsnormen er et fleksibelt styringsverktøy i plan- og byggesaksbehandlingen Siden 2007 har det blitt vedtatt 209 boligreguleringsplaner i Oslo og av disse er 95 utbygget. I normområdet er 89 boligreguleringsplaner vedtatt og av disse er 48 utbygget. 29 utbygde reguleringsplaner i normområdet, tilsvarende 60 prosent, ble vedtatt med bestemmelser i tråd med norm, 30 prosent ble vedtatt med egen vedtatt leilighetsfordeling eller enkelt krav, mens 10 prosent ble vedtatt uten bestemmelser om leilighetsfordeling. Den høye andelen prosent planer vedtatt i tråd med norm, eller med egen leilighetsfordeling, (til sammen 90 prosent) viser at krav til leilighetsfordeling brukes aktivt i reguleringsplaner i normområdet. Undersøkelsen viser at det er fleksibilitet for ulike prosjekttilpasninger. Over 60 prosent realiseres i tråd med dagens norm. Evalueringen viser at der har vært et større behov for å ha egne fordelingsnøkler etter den første arealnorm fra 2007 enn etter dagens reviderte norm fra Det kan tyde på at dagens norm er et mer treffsikkert verktøy for ønsket om å styre boligsammensetning enn den første arealnormen var. Den åpner for en større andel små leiligheter, mindre andel store og for avvik etter en konkret vurdering av boligvariasjon i området, i infillprosjekter, rehabilitering av kulturminner og ombygging. Når det er stilt krav til leilighetsfordeling i reguleringsplan er dette en del av den normale byggesaksbehandlingen der bestemmelsene om leilighetsfordeling skal følges og redegjøres for. Det innvilges sjeldent dispensasjoner ved søknader om å øke andelen små leiligheter. Som regel innvilges dispensasjon til å følge ny norm i tilfelle der eldre norm er vedtatt. I større boligprosjekter er det den totale leilighetsfordelingen som er avgjørende, mindre avvik aksepteres i enkeltfelt så lenge totalen og planens intensjon blir oppfylt. I bevaringssituasjoner kan aksept for fravik eller dispensasjon innvilges. Fravik fra norm godkjennes også på små eiendommer eller i små byggeprosjekter. I rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter kan byggtekniske forhold vise seg så vanskelige at fravik aksepteres eller dispensasjon innvilges. I plan- og byggesaksbehandlingen synes revidert norm å være dynamisk tilpasset bygningsmassen og profesjonelle utbyggingsønsker. Analysen bekrefter hypotesen om at normen tas inn i bestemmelsene til nye reguleringsplaner i normområdet. Leilighetsfordeling vurderes konkret i byggesaker både når den inngår i reguleringsplanens bestemmelser og når reguleringsplanen ikke har bestemmelser om leilighetsfordeling.

9 Side 9 av Bakgrunn og målsetting med evaluering Ved behandlingen av Oslo kommunes handlingsplan for økt boligbygging 11. mai 2016 har bystyret vedtatt: «Byrådet ber Boligvekstutvalget evaluere leilighetsnormen, og om den fungerer etter hensikten». Boligvekstutvalget har bedt Plan- og bygningsetaten evaluere leilighetsnormen slik at utvalget får et grunnlag å evaluere ut fra om normen har fungert etter hensikten. Oslo kommune har hatt en norm for leilighetsfordeling for indre by gjennom flere år. Dagens norm fra 2013 er en revidert versjon av arealnormen som ble innført i 2007 og som da erstattet en tidligere romnorm. Normen og periodene den har virket er nærmere beskrevet i avsnittet 1.3 Mens arealnormene i hovedsak har hatt samme virkeområde, nemlig bydel Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen (benevnt normområdet), gjaldt romnormen for områder avgrenset av soneplanen for indre by som også omfattet sentrum og bydel Frogner. Evalueringen sammenligner tre tidsperioder med ulike leilighetsfordelingsnormer, se avsnitt og vedlegg 1.6. Den første perioden går fra 01. januar 2004 til og med 30. september I denne perioden gjaldt romnormen. Den andre perioden går fra 01. oktober 2007 til og med 30. september 2013, da den første arealnormen ble innført og frem til denne ble revidert. Den siste perioden går fra 01. oktober 2013 til og med 23. juni Sluttdato er satt til da datauttaket for evalueringen ble gjort. De enkelte analysene i evalueringen forholder seg ulikt til de tre periodene. Analysen av hva som er regulert og bygget i normperioden omfatter reguleringsplaner med vedtaksdato innenfor en av de to arealnormperiodene. Siden romnormen ikke gir grunnlag for lik kategorisering av størrelsesintervall på boliger som arealnormene, er ikke denne perioden med i denne analysen. Videre omfatter perioden også analysen av de igangsettingstillatelsene som tilhører disse nye reguleringsplanene. Analysen av utbygde reguleringsplaner i de ulike arealnormperiodene bygger derfor på reguleringsplanens vedtakstidspunkt og ikke igangsettingstillatelsens. Analysen av den nyere boligutviklingen omfatter alle igangsettingstillatelser som er gitt i de tre tidsperiodene, og bygger på datoen for gitt igangsettingstillatelse. Analysen ser på utviklingen på grunnlag av en årlig tidsserie. Der det har vært hensiktsmessig sammenlignes også utviklingen mellom de enkelte normperiodene. Forskyvingen i tid vil gjøre at reguleringsbestemmelser som er vedtatt i perioden for den første arealnormen kan være grunnlaget for igangsettingstillatelse som er gitt i perioden for dagens arealnorm. I likhet med analysen av nyere boligutvikling er analysen for den demografiske utviklingen basert på en årlig tidsserie Problemstilling Evalueringen av leilighetsnormen skal vise om normen har fungert etter hensikten og gi et kunnskapsgrunnlag for å vurdere tiltak for økt boligbygging i Oslo. En tredelt tolkning av problemstillingen om normen har virket etter sin hensikt ligger til grunn for evalueringen. Normen virker etter hensikten dersom funnene viser at hypotesene er sanne.

10 Side 10 av 48 For det første er det et spørmål om normen har noen påvirkning på den demografiske utviklingen i Oslo. Hensikten med leilighetsfordelingsnormen er å bidra til å skape gode bomiljø gjennom en variert boligsammensetning med ulike boligtyper- og størrelser i ulike deler av byen. Det er spesielt lagt vekt på å tilby barnefamilier en mulighet til å bli boende i sentrumsnære områder i ulike livsfaser og over tid. Hypotesen er at det er en økning av barnefamilier i virkeområdet til leilighetsfordelingsnormen i forhold til de øvrige delene av byen. Siden kommunen ønsker å påvirke boligsammensetningen gjennom leilighetsfordelingsnormen, er det for det andre et spørsmål om normen har noen påvirkning på boligtyper og størrelser i boligsammensetningen. Normen legger opp til at det skal bygges flere større leiligheter i normområdet, og at det skal settes et tak på byggingen av små leiligheter. Hypotesen er at det er en økning i boligstørrelser i normområdet sammenlignet med Frogner og ytre by. Til slutt er det et spørsmål om normen er et egnet verktøy i kommunens plan- og byggesaksbehandlingen for å styre mot en endret boligsammensetning i normområdet. Hypotesen er at normen tas inn i bestemmelsene til nye reguleringsplaner i normområdet, og at leilighetsfordeling vurderes konkret i byggesaker både når den inngår i som krav i reguleringsbestemmelser og ikke. Den nye boligutviklingen vil, selv om den årlige produksjonen ofte utgjør om lag kun 1 prosent økning i det samlede boligtallet, alltid endre byen gjennom komplettering av den eksisterende boligmassen i et område. Normens virkeområde og leilighetsfordelingsnøkkel har derfor sin legitimitet i hvordan små, mellomstore og store leiligheter fordeler seg i de ulike områdene av byen. Figur 1 viser den eksisterende boligmassen i 2011 i de tre evalueringsområdene. I normområdet var halvparten mellomstore, og godt over en tredel små, boliger. Både Frogner og ytre by hadde flest store leiligheter, og disse utgjorde over halvparten av boligene i ytre by. Normområdet hadde en markant større andel små leiligheter enn bydel Frogner. Figur 1 Leilighetsfordeling av boligmassen i Oslo i Kilde: SSB Folke- og boligtellingen. En sammenligning av den faktiske boligsammensetningen i normområdet i 2011 opp mot dagens arealnorm, viser at det var betydelige færre store boliger enn det dagens arealnorm krever (differanse 23 prosentpoeng) og betydelig flere mellomstore boliger en det normen åpner for. Små leiligheter lå derimot omtrent på samme nivå som dagens arealnorm, og 12 prosentpoeng mer enn

11 Side 11 av 48 arealnormen fra Det finnes ikke tilsvarende tall for boligmassen for 2016, men hvis dagens arealnorm har effekt kan vi forvente at andelen små boliger vil ligge omtrent på samme nivå, mens andelen store boliger vil øke på bekostning av mellomstore boliger i normområdet Evalueringsspørsmål Evalueringen skal svare på om leilighetsfordelingsnormen fungerer etter hensikten. Dette undersøkes ved å besvare følgende underspørsmål i følgende rekkefølge: 1. Hvordan blir normen brukt i plan- og byggesaksbehandlingen? I hvilken grad brukes normen, og hvordan begrunnes eventuelle avvik? 2. Hvordan påvirker normen boligstørrelsene og leilighetsfordelingen i nyere boligutvikling? 3. Hvordan har den demografiske utviklingen vært i den perioden vi har hatt en norm for leilighetsfordeling? Evalueringen sammenligner normområdet som omfatter bydel Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen, med Frogner, ytre by og byen som helhet for de tre ulike normperiodene. 1.3 Om leilighetsfordelingsnormen Bruk av normer i byutviklingen Et godt bomiljø er et resultat av blant annet samspillet mellom lovverk, arealplanlegging og økonomiske investeringer. Normer er viktige verktøy i byutviklingen fordi de skaper en forutsigbarhet for utbyggere som sentrale aktører i boligutviklingen, og fordi de gir målrettet retning og samtidig forenkler kommunens plan- og byggesaksbehandlingen ved at krav tydeliggjøres tidlig i prosessen. Oslo kommunen har også vedtatt eller foreslåtte normer for felles leke- og uteoppholdsareal og parkering som har en spesiell betydning for boligutviklingen. Normen er i likhet med kommuneplan og reguleringsplaner vedtatt av bystyret og uttrykker en ønsket utvikling for byen. Normer er derfor et politisk så vel som et praktisk styringsverktøy i byutviklingen. Dagens leilighetsfordelingsnorm gir indirekte grad av påvirkning i ulike områder av byen. Innenfor sitt virkeområde stiller normen et krav til leilighetsfordelingen, med mindre en står overfor en situasjon der den tillater avvik. Avvikene åpner for en alternativ leilighetsfordeling, eller at den settes til side, etter en konkret vurdering i den enkelte sak. I øvrige områder i byen stiller normen et krav om at leilighetsfordeling skal vurderes i den konkrete plan- eller byggesaken ut fra målsettingen om en variert boligsammensetning i området. Normen er altså et fleksibelt verktøy til hjelp for å oppnå det kommunen ønsker. Ved utvikling av et område er det derfor viktig at normene spiller godt sammen, og samtidig vektes ulikt ut fra en konkret vurdering av hva et område og et boligprosjekt trenger for å skape et godt bomiljø. Som følge av dette er et avvik fra normen ikke nødvendigvis negativt, men et uttrykk for den beste løsningen i et konkret område Hensikten er en variert boligsammensetning for stabile bomiljøer Med leilighetsfordelingsnormen ønsker Oslo kommune å sikre bokvalitet og kvaliteten på bomiljø gjennom et minstekrav til boligstørrelser og en fordelingsnøkkel for ulike størrelsesintervaller på boliger. Den skal først og fremst sikre at det også bygges større leiligheter i indre by hvor det er svært mange små leiligheter fra før. På den måten ønsker kommunen å legge til rette for et større

12 Side 12 av 48 antall nye boliger som er egnet for barnefamilier, og som samtidig gjør det mulig å bli boende i indre by gjennom ulike livsfaser. Kompletteringen av boligmassen med nye boligene gjør at den samlede boligsammensetningen blir mer variert over tid. Det gir en mer balansert og stabil befolkningssammensetning i ulike byområder, noe som i sin tur bidrar til gode bomiljø i byen. I normen som gjaldt inntil 2008 ble det utelukkende stilt krav til et visst antall rom. Det førte på og 2000-tallet til at romstørrelsen ble presset nedover, bl.a. var det eksempler på 3-roms boliger på 30 m 2. Dette førte til små, vanskelig møblerbare rom med lite dagslys. På 2000-tallet så man en sterk vekst i svært små boliger, enkelte var helt ned i m 2. De minste boligene var ofte konsentrert i sentrumsområdene, hvor det gjerne var en større andel små boliger med dårlige lysforhold og små utearealer fra før. Dette ga en uønsket utvikling, i form av trange boliger med dårlige bokvaliteter og som førte til kort botid og lite stabile bomiljø. Med innføringen av en arealnorm i 2007, og den senere revisjonen av denne, ville kommunen sikre en boligutvikling som drar i retning av en ønsket byutvikling og ikke bare sikre leiligheter med et visst antall rom. Minstestørrelsen for ordinære boliger sier hvor mye bruksareal som er nødvendig for å få nødvendige funksjoner og tilstrekkelig bokvalitet. Minstestørrelsen for store boliger sier på sin side hvor mye bruksareal som antas å være nødvendig for en familiebolig. Fordelingsnøkkelen er et uttrykk for hva som skal til for å bidra til en mer variert boligsammensetning i normområdet, men kan også tolkes som en ideell standard for en variert boligsammensetning i Oslo generelt. Dagens norm har åpnet for en større andel små boliger og utleieenheter i store boliger, og dermed tatt hensyn til etterspørselen etter små leiligheter og muligheten til å finansiere en boligkarriere på boligmarkedet ved utleie før familiene vokser Krav til leilighetsfordeling i dagens og tidligere norm Dagens arealnorm for leilighetsfordeling som ble vedtatt i bystyret 25. september 2013: "Oslo bystyre vedtar følgende veiledende norm for leilighetsfordeling som skal legges til grunn ved reguleringsplanlegging i bydelene Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen. Kategori 1: m² BRA: maks 35 % Kategori 2: Over 80 m² BRA: min 40 % hvorav inntil 20 % kan bygges som kombinasjonsbolig med utleieenhet på ca 20 m² BRA integrert. Kriterier for vurdering av avvik fra normen: I større byutviklingsområder vurderer Plan- og bygningsetaten leilighetsfordelingen i hvert enkelt prosjekt ut i fra ønske om variasjon i boligstørrelsene. Krav til andel store leiligheter kan avvikes for boligprosjekter på tomter med begrenset arealstørrelse (infillprosjekter). Rehabilitering av bygninger hvor kulturminneverdier kan gå tapt. Konvertering av eksisterende bebyggelse eller bevaringshensyn (f.eks. bærekonstruksjoner som vanskeliggjør store leiligheter eller bevaring av fasader).» Plan- og bygningsetaten legger til grunn at normen er uttømmende og at den som utgangspunkt ikke gir rom for boliger under 35 m². Dersom forslagsstiller selv ikke ønsker å ta inn leilighetsfordelingsnormen i sitt planforslag innenfor normens virkeområdet, fremmer og anbefaler Plan- og bygningsetaten dagens arealnorm som et eget planalternativ. Tidligere arealnorm gjaldt fra og tillot maksimum 20 prosent boliger på m² BRA, minimum 30 prosent boliger på m² BRA og minimum 50 prosent boliger med 80 m² BRA eller større. Denne normen erstattet en rom-basert norm for indre by som stilte krav om 30

13 Side 13 av 48 prosent 2-roms og 70 prosent 3-roms og større, hvorav minst 30 prosent skulle ha minst 4-rom eller mer. For oversikt over normene, se vedlegg 1.6. Normen er innarbeidet i kommuneplanen som ble vedtatt 23. september Kommuneplanen fastslår at kommunen vil fastsette boligtyper- og størrelser i reguleringsplaner, og at leilighetsfordelingsnormen skal være retningsgivende for plan- og byggesaker i de bydeler den gjelder for. Den sier også at normen bør kunne fravikes i større byutviklingsområder med ensidig leilighetssammensetning for å oppnå en mer balansert leilighetssammensetning. Normens virkeområde som nevnt er indre by, bydelene Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen, unntatt Frogner, og omtales i det følgende som normområdet. Figur 2 viser områdeinndelingen som er grunnlaget for denne evalueringen. Figur 2 Oversikt over områder som er omfattet av evalueringen, med unntak av Sentrum som ikke er med.

14 Side 14 av 48 For de øvrige bydelene, behandler Plan- og bygningsetaten arealnormen fra 2013 som en videreføring av den fra Denne sier at i disse bydelene «vurderes leilighetsfordeling konkret i forbindelse med den enkelte reguleringsplan, men ut fra en målsetting om å sikre en variert boligsammensetning», se vedlegg 1.6. Etaten legger i vurderingen av boligreguleringsplaner opp til at det må tas hensyn til den eksisterende boligsammensetningen i området og hvilket fremtidig behov som gjør seg gjeldende. I evalueringen sammenlignes normområdet med Frogner som i mange sammenhenger regnes som en del av indre by. Fordi Bygdøy ikke kan regnes som del av indre by, er tall for Bygdøy for størstedelen av analysene lagt til tallgrunnlaget for ytre by Vest, se figur 2. Videre sammenlignes normområdet med ytre by som helhet, og inndelt etter ytre by vest, øst og sør. Tall fra Marka er lagt til ytre by. Sentrum er ikke en del av normområdet på grunn av en tidligere begrenset boligutvikling og en liten befolkning, og inngår derfor ikke i evalueringen. 1.4 Metode og datainnsamling Evalueringen bygger på et datagrunnlag som er samlet inn med kvalitative og kvantitative innsamlingsmetoder. Undersøkelsen av hvordan leilighetsnormen følges opp i plan- og byggesaker er basert på en kartlegging av vedtatte reguleringsplaner og denne har vært grunnlag for videre tekstanalyse av plansaksdokumenter. I tillegg er det foretatt intervjuer med medarbeidere i Plan- og bygningsetaten om byggesaksbehandlingen. Undersøkelsen av boligutviklingen og den demografiske utviklingen bygger på statistiske analyser av igangsettingstillatelser. Igangsettingstillatelser er tidspunktet der en bolig anses som påbegynt bygget, se vedlegg 1.1 for definisjoner. Kildedataene for undersøkelsene er hentet fra sak-arkivsystemet DocuLive, Plan- og bygningsetatens planforvaltningsbase (Regis), matrikkelen, SSB, Folkeregisteret. Se vedlegg 1.7 for mer detaljer.

15 Side 15 av 48 2 Funn fra evalueringen 2.1 Bruk av norm i reguleringsplaner og byggetillatelser Hva er regulert og bygget i normperioden? Siden arealnormen for leilighetsfordeling ble innført fra september 2007 og frem til i dag har det blitt vedtatt 209 reguleringsplaner som legger til rette for boligbygging i Oslo. Analysen av normbruk i reguleringsbestemmelsene omfatter ikke romnormperioden fra , se 1.2. Den geografiske fordelingen av de vedtatte reguleringsplanene går frem av Figur 3. Figur 3 Antall og andel av nye reguleringsplaner, som inneholder boliger, som er vedtatt , pr. område. Kilde: DocuLive, PBEs planforvaltningsbase (Regis). 43 prosent av de vedtatte reguleringsplanene ligger i normområdet, og underlagstall (vedlegg 1.2) viser at over 70 prosent (64 stk) av disse finnes i bydelene Grünerløkka og Gamle Oslo. Det er altså en geografisk skjevhet i andelen av reguleringsplaner som legger til rette for boliger innenfor normområdet. Dette kan forklares med at det finnes større transformasjonsområder med utflytting

16 Side 16 av 48 av havnevirksomhet, industri og næring som har frigjort nye og attraktive arealer for boligbygging i de to nevnte bydelene. Eksempler på større boligutviklingsområder i normområdet er Dalsbergstien/høyskolesenteret, Pilestredet park, nedre del av Nydalen, Ringes park, Løren, Ensjø, Sørenga og Kværnerbyen. Kun en liten andel av de nye planene gjelder Frogner, noe som reflekterer at det er et lite og allerede utbygd område. Likevel finnes større områder for boligutvikling som Tjuvholmen og Marienlyst her. Frogner er også et viktig område for sammenligning, fordi bydelen uten Bygdøy er i indre by og samtidig utenfor normens virkeområde. Litt over halvparten av de nye planene ligger i ytre by. Eksempler på større boligprosjekter her er knyttet til knutepunktutvikling rundt t-baneområder, slik som på Mortensrud, Røa og Løren/Økernområdet. Figur 4 Antall og andel av nye utbygde boliger i reguleringsplaner som er vedtatt , pr. område.

17 Side 17 av 48 Virkningen på boligsammensetningen av nybygg i en reguleringsplan som er vurdert etter leilighetsfordelingsnormen er først analyseres når 90 prosent av planens boligpotensial er bygget ut, se vedlegg 1.1. Av de 209 reguleringsplanene som er vedtatt i perioden, er 95 utbygget, og underlagstallene viser at omtrent like mange planer er utbygget i normområdet som i ytre by, se vedlegg 1.3. Dette analyseres nærmere i avsnitt Den geografiske fordelingen av utbygde boliger i de vedtatte reguleringsplanene går frem av Figur 4. Kategoriboliger, som student- og omsorgsboliger, er ikke tatt med i tallgrunnlaget, se vedlegg 1.1. Resultatet viser derfor antall og andel ordinære boliger. Underlagstallene viser likevel at det er bygget 936 kategoriboliger på grunnlag av disse planene, hvorav ca. 80 prosent er i normområdet og ca. 20 prosent i ytre by. Tallene viser at to tredeler av det som er bygget etter planer i arealplannormperiodene er bygget i normområdet, mens en tredel er bygget i ytre by. Det viser at reguleringsplanene i normområdet produserer markant flere boliger og trolig har større omfang og høyere utnyttelse enn de i ytre by. Boligutviklingen i de ulike evalueringsområdene undersøkes nærmere i avsnitt Bruk av leilighetsfordelingsnormen i reguleringsplanenes bestemmelser En gjennomgang av reguleringsbestemmelsene i de 209 planene viser hvordan normene har blitt fulgt opp i reguleringsplaner i begge periodene med arealnorm. Analysen viser at arealnormen som gjaldt på vedtakstidspunktet i ulik grad er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene, og det er mulig å identifisere fire kategorier som sier noe om normens rolle som styringsverktøy i reguleringsplaner, se Tabell 1: Tabell 1 Ulik grad av bruk av norm i reguleringsplaner fra Kategori Reguleringsplan i tråd med norm Reguleringsplan med egen fordelingsnøkkel Reguleringsplan med enkeltkrav Reguleringsplan uten bestemmelse Beskrivelse Reguleringsbestemmelse om leilighetsfordeling er i tråd med den normen som gjaldt på vedtakstidspunktet. Reguleringsbestemmelse om leilighetsfordeling avviker fra den normen som gjaldt på vedtakstidspunktet og angir en egen fordelingsnøkkel. Reguleringsbestemmelse om leilighetsfordeling avviker fra den normen som gjaldt på vedtakstidspunktet, men angir enkeltkrav til antall eller størrelse på rom eller leiligheter. Reguleringsbestemmelse uten krav om leilighetsfordeling i vedtatt plan. I de tilfellene der reguleringsbestemmelsene sier «området skal følge den til enhver tid gjeldende leilighetsnorm», er den konkrete leilighetsfordelingsnormen som gjaldt på det tidspunktet samtidig lagt inn i reguleringsbestemmelsene. Det er tolket som at reguleringsplan er i tråd med norm.

18 Side 18 av 48 Normen gjelder ikke for hele Oslo, men intervallene i normen er allikevel nyttige for å beskrive i hvilken grad leilighetsfordeling er et tema og om normens fordelingsnøkkel anvendes i reguleringsplanenes bestemmelser. Figur 5 viser situasjonen for Oslo som helhet og i evalueringsområdene. For Oslo har 58 prosent av de vedtatte reguleringsplanene bestemmelser med en fordelingsnøkkel for leilighetssammensetningen. En tredel av planene stiller også krav om en leilighetsfordeling i tråd med den normen som gjaldt på vedtakstidspunktet, mens en fjerdedel har en egen, og dermed avvikende, fordelingsnøkkel. En tredel av planene stiller ikke krav til leilighetsfordeling i bestemmelsene, mens i enkelte tilfeller stilles det enkeltkrav. Hovedinntrykket for byen som helhet er at normen fører til at leilighetsfordeling er et viktig tema i boligreguleringsplanene. I normområdet er totredeler av de vedtatte reguleringsplanene i tråd med gjeldende norm, mens en fjerdedel har normer med en egen fordelingsnøkkel. En tidel av planene stiller ikke krav til leilighetsfordeling. Det at nærmere 90 prosent av planene angir en leilighetsfordeling, viser at temaet har vært vurdert konkret og at planene tar opp i seg normens målsetting om en variert boligsammensetning i normområdet på en fleksibel måte. Når godt over 60 prosent legger til grunn den fordelingsnøkkelen som gjaldt da planen ble vedtatt, og kun ti prosent av planene ikke har reguleringsbestemmelser om leilighetsfordeling, viser dette at normen er et egnet og fleksibelt styringsverktøy for kommunen i normområdet. Samtidig ser vi at det i 22 prosent av sakene er gjort konkrete avvik i forhold til den veiledende normen. Mindre enn halvparten av planene i ytre by har krav til leilighetsfordeling. Samtidig stiller en tredel av planene krav om dette, men da i de fleste tilfeller etter en egen fordelingsnøkkel. En egen fordelingsnøkkel forekommer like ofte som i normområdet. Det viser at hensynet til en balansert boligsammensetning også er et tema i ytre by, og at normen i noen situasjoner også her blir vurdert som hensiktsmessig. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Reguleringsplan uten bestemmelse Reguleringsplan med enkeltkrav Reguleringsplan med egen fordelingsnøkkel Reguleringsplan i tråd med norm 0 % Totalt Oslo Normområdet Frogner Ytre by Figur 5 Oversikt over i hvilken grad normen blir anvendt i vedtatte reguleringsplaner i perioden Sammenlignet med normområdet er det i bydel Frogner markant større andel planer uten reguleringsbestemmelser om leilighetsfordeling. Selv om det er utenfor virkeområdet for

19 Side 19 av 48 leilighetsnormen, finner vi allikevel planer med reguleringsbestemmelser som styrer denne fordelingen. Det betyr at det er gjort en konkret vurdering om at normen, eller en alternativ fordelingsnøkkel, vil gi en ønsket boligsammensetning i den konkrete situasjonen. Frogner har tradisjonelt hatt en stor andel større leiligheter, sammenlignet med normområdet, og behovet for å begrense andel små leiligehter har derfor vært mindre. I avsnitt så vi at to tredeler av nybyggingen etter planer fra arealnormperiodene ble bygget i normområdet. Siden 60 prosent av planene her er i tråd med normen, og i tillegg 25 prosent av planene har en form for fordelingsnøkkel, betyr det at normen har en stor effekt på den nye boligsammensetningen i virkeområdet. Til sammenligning finner en tredjedel av nybyggingen sted i ytre by. I halvparten av disse planene er det ikke reguleringsbestemmelser om leilighetsfordelingen, men det er allikevel slik styring i en tredel av planene. Det betyr at normen også er anvendelig i ytre by, men i mindre utstrekning som i normområdet. Behovet for leilighetsfordeling vurderes i reguleringsplaner i hele byen. Normen styrer i hovedsak leilighetsfordelingen i sitt virkeområde i indre by, og avvik fra normen blir akseptert etter en konkret vurdering. På den annen side er leilighetsfordeling også et aktuelt tema i bydel Frogner og ytre by, men den blir da i større grad skreddersydd med egne fordelingsnøkler Utbygde reguleringsplaner der normen har vært vurdert Som nevnt i avsnitt er det først når byggetillatelsen er gitt i form av igangsettingstillatelser i en reguleringsplan som har brukt leilighetsfordelingsnormen, at det er mulig å vurdere normens innflytelse på det som bygges. Figur 6 viser andelen utbygde reguleringsplaner, der reguleringsbestemmelsene enten er i tråd med norm eller avvikende, i normområdet og i ytre by. Figur 6. Oversikt over hva som er bygget etter reguleringsbestemmelser i tråd med norm og avvikende fra norm i normområdet og i ytre by. I bydel Frogner er kun to planer utbygget og derfor ikke tatt med. Kilde: DocuLive, PBEs planforvaltningsbase og Matrikkelen. 60 prosent av de utbygde reguleringsplanene i normområdet som ble vedtatt i perioden 1. september juni 2016 er i tråd med den normen som gjaldt på planens vedtakstidspunkt. I ytre by gjelder dette entidel av planene. Tallene tilsvarer andelen reguleringsplaner som er

20 Side 20 av 48 vedtatt i tråd med normen i normområdet og i ytre by, noe som tyder på at utbyggingen skjer i takt med reguleringsplanene. Det at utbyggingen av reguleringsplanene er styrt av leilighetsfordelingsnormen synes derfor ikke å være til hinder for den faktiske boligbyggingen. Videre går det frem at 40 prosent av de utbygde reguleringsplanene i normområdet som ble vedtatt i samme periode, og nærmere 90 prosent av de i ytre by, avviker fra normen. Fra før vet vi at en tidel av reguleringsplanene i normområdet, og noe over halvparten av de i ytre by, ikke har noen bestemmelser om leilighetsfordeling. De utbygde planene i normområdet legger derfor i overveiende grad leilighetsfordelingsnormen eller intensjonen om en variert boligsammensetning til grunn, i motsetning til i ytre by. Det er allikevel ikke slik at en utbygget reguleringsplan forteller noe om hvordan den endelige leilighetsfordelingen blir ved de(n) gitte igangsettingstillatelsen(e). I analysen er det derfor undersøkt hvordan det som faktisk er bygget forholder seg til reguleringsbestemmelser om leilighetsfordeling som er i tråd med norm (vedlegg 1.4). Avvik er her definert som når boligsammensetningen i det som er bygget avviker 6 prosentpoeng eller mer fra ett eller flere av størrelsesintervallene i planens reguleringsbestemmelse om leilighetsfordeling. Analysen gjelder bare reguleringsplaner der bestemmelsene er i tråd med enten arealnorm fra 2007 eller dagens norm i normområdet. Analysen viser at samlet sett er 45 prosent av det som er bygget i reguleringsplaner som har bestemmelser i tråd med den normen som gjaldt da planen ble vedtatt. Samtidig er det er en stor forskjell på det som er bygget etter planer som bruker arealnormen fra 2007 og de som bruker dagens arealnorm (Figur 7). Nesten to tredeler av det som er bygget i reguleringsplanene etter dagens norm er i tråd med reguleringsbestemmelsene. I kontrast til dette var den tilsvarende andelen for planer etter arealnormen fra 2007 under 40 prosent. 70% 60% 50% 40% 30% 20% Bygget i tråd med reguleringsbestemmelser Bygget med avvik fra reguleringsbestemmelser 10% 0% Arealnorm 2007 Dagens norm 2013 Figur 7 Oversikt over hva som er bygget i tråd eller med avvik fra reguleringsbestemmelser som følger normen i normområdet. Kilde: DocuLive, PBEs planforvaltningsbase og Matrikkelen.

21 Side 21 av 48 Underlagstallene (vedlegg 1.7) viser at planer med dagens norm og som er bygget ut er få (8) planer sammenlignet med planer som er bygget ut etter tidligere arealnorm (21). Men bildet av at dagens norm i større grad blir fulgt opp i det som bygges enn ved tidligere arealnorm forsterkes når en også analyserer vedtatte reguleringsplaner. Hele 88 prosent av de vedtatte reguleringsplanene i normområdet er i tråd med dagens norm og bare fire prosent av planene stiller ingen krav om leilighetsfordeling. Funnene viser at det har vært et større behov for å ha egne fordelingsnøkler for leilighetsfordeling da arealnormen fra 2007 gjaldt. Dette var også en av grunnene til revisjonen av leilighetsfordelingsnormen i Den åpner som kjent for en større andel små leiligheter, og mindre andel store, i tillegg til at den åpner for avvik etter en konkret vurdering (se vedlegg 1.6.) Funnene viser at dagens norm er et mer treffende og fleksibelt verktøy for Oslo kommunes å sikre en variert utvikling av boligsammensetning for virkeområdet i indre by enn den tidligere normen. Når det gjelder planer med «egen fordeling» er det vanskeligere å svare på om det har vært avvik fra bestemmelsene uten nærmere analyse, da utbyggingen ikke er kategorisert med de relevante intervallene, eller at fordelingen i bestemmelsene er rombasert. Avviket sier ikke noe om hvordan avviket påvirker fordeling av ulike leilighetsstørrelser i favør av store eller små leiligheter. Underlagstallene viser likevel at avvikene i fire planer gikk i favør av store leiligheter, fem av mellomstore leiligheter og syv av små leiligheter. Dette gir ikke grunnlag for å trekke noen konklusjoner om at avvik tilrettelegger for store eller små leiligheter. Derimot tyder det på en variasjon som resultat av en konkret vurdering av behovet i den enkelte situasjonen. Analysen så langt viser at utbyggingen i stor grad har fulgt den til enhver tid gjeldende norm der den er lagt til grunn i reguleringsbestemmelsene, og i større grad i dag enn tidligere. Det kan tyde på at dagens norm er et mer treffsikkert verktøy for ønsket om å påvirke boligsammensetning enn tidligere norm. Der de utbygde planene avvek fra leilighetsfordelingen i reguleringsbestemmelsene er det i større grad i favør av små leiligheter Begrunnelser for avvik fra leilighetsfordelingsnormen De foregående avsnittene viser at det har vært behov for å avvike fra arealnormen i reguleringsplaner så vel som i byggetillatelser i normområdet. I tillegg viser analysen så langt at leilighetsfordeling også er et aktuelt tema i planer utenfor normområdet. For å undersøke hvorfor planer avviker fra normen, har vi i normområdet valgt å se på hvilke typer begrunnelser som ligger til grunn for å avvike fra gjeldende norm. I de øvrige områdene har vi sett på hvilke type begrunnelser som ligger til grunn for den måten normen er anvendt på, eller ikke, i reguleringsplanene. Vurderingen av type begrunnelse bygger på en analyse av planens dokumenter. I normområdet og i bydel Frogner ble alle reguleringsplanene som hadde avvikende reguleringsbestemmelser fra normen, eller ingen bestemmelser, gjennomgått (38). I ytre by er det sett på et utvalg av ti planer fordelt i ytre by øst, sør og vest (se vedlegg 1.7.) De ulike typene av begrunnelser reflekterer de fire angitte avvikene i dagens arealnorm. I tillegg har to andre typer begrunnelser blitt identifisert i gjennomgangen:

22 Side 22 av Variasjon i området: I større byutviklingsområder vurderer Plan- og bygningsetaten leilighetsfordelingen i hvert enkelt prosjekt ut i fra ønske om variasjon i boligstørrelsene. 2. Infill: Krav til andel store leiligheter kan avvikes for boligprosjekter på tomter med begrenset arealstørrelse (infillprosjekter). 3. Kulturminne: Rehabilitering av bygninger hvor kulturminneverdier kan gå tapt. 4. Ombygging: Konvertering av eksisterende bebyggelse eller bevaringshensyn (f.eks. bærekonstruksjoner som vanskeliggjør store leiligheter eller bevaring av fasader). 5. Kategoribolig: Studentboliger og omsorgsboliger som kvalifiserer som egen boenhet, men som kan ha fellesfunksjoner (se vedlegg 1.1.) 6. Tilpasning til norm eller eldre plan: Tilpasning til eldre overordnet plan eller i tråd med normens intensjon om flere større leiligheter. I normområdet er de viktigste begrunnelsene for avvik ønsket om en variasjon i boligstørrelsene vurdert opp mot områdets behov. I tillegg er hensynet til bevaring og kulturminner, og tilpasning til eldre plan vektige grunner for avvik. Områdehensynet er også den viktigste begrunnelse for valgt leilighetsfordeling i bydel Frogner, men her er også hensynet til ombygging av eksisterende bebyggelse viktig. I ytre by er også hensynet til områdets boligvariasjon begrunnelsen for valgt leilighetsfordeling, men også tilpasning til eldre plangrunnlag eller at avviket ivaretok intensjonen til gjeldende norm. Tabell 2 Type begrunnelse for avvik i de ulike områdene. * I ytre by er det sett på et utvalg av 10 planer av totalt 99 i ytre by øst, sør og vest. Sentrum er ikke omfattet av gjennomgangen. Normområdet Frogner Ytre by* Variasjon i området Innfill-prosjekter Bevaring/ kulturminne Ombygging eksisterende bebyggelse Kategoribolig Tilpasning til norm eller eldre plan Totalt Gjennomgangen av alle plansakene i indre by, det vil si normområdet og på Frogner, gir en utdypende faglig forklaring for de ulike begrunnelsene. Variasjon i området/områdevurdering: Det ble hovedsakelig tatt hensyn til planområdets nærhet til knutepunkt, områdets behov for eller etterspørselen i boligmarkedet etter visse boligtyper og/eller områdets egnethet for barnefamilier (utearealer, trafikk m.m.). I noen saker ble det gjort en vurdering av leilighetssammensettingen før leilighetsfordelingsnormen ble vedtatt, og det ble vurdert at denne sammensettingen ga tilstrekkelig varierte boliger. Bevaring/ kulturminne: Reguleringsplanene som gjelder bevaring av historiske bygninger inneholder vanligvis ikke bestemmelser om leilighetsfordeling. Dette har sannsynligvis blitt vurdert som unødvendig fordi bygningene var mindre og større ombygging vil være i strid med

23 Side 23 av 48 bevaringshensynene. I to av sakene ble leilighetsnormen tilpasset mulighetene/begrensningene for ombygging. Infill-prosjekter: Disse reguleringsplanene inneholder enten ingen bestemmelser om leilighetsfordeling hovedsakelig fordi prosjektet ikke omfatter mange boliger eller bestemmelsene om leilighetsfordeling er tilpasset mulighetene for hensiktsmessige planløsninger på et ofte lite bygge-/etasjeareal. Kategoriboliger: Disse reguleringsplanene inneholder ikke bestemmelser om leilighetsfordeling fordi dette sannsynligvis har blitt vurdert som unødvendig. Det er i tråd med vurderingen under behandlingen av dagens arealnorm om at en leilighetsfordelingsnorm for kategoriboliger ikke var hensiktsmessig. Gjennomgangen viser et eks. på reguleringsbestemmelser med enkeltkrav til studentboliger «Minimum 15 % av nye boliger skal i størrelse, utforming og innhold være for par eller familier.» Tilpasning til norm eller eldre plan: I fire av disse reguleringsplanene er det valgt å følge leilighetsnormen i overordnete planer, mer konkret planprogram for Ensjø og reguleringsplan for Bjørvika. Disse plandokumentene ble fastsatt før tidligere leilighetsfordelingsnorm for indre by ble vedtatt. I to av reguleringsplanene var leilighetssammensettingen ansett å være i tråd med normens intensjon, fordi det ga flere store leiligheter. I ytre by er boligprosjektenes forhold til leilighetsfordelingsnormen gjennomgående ikke drøftet skriftlig i plansakene. Leilighetsfordelingen i ytre by ble enten ikke regulert eller det er fastsatt en egen, prosjektspesifikk leilighetsfordeling. I de fleste sakene finnes en områdevurdering for hvilke type leiligheter det er behov for. I «bebyggelsesplaner» for nye småhus innenfor småhusplanens geografiske virkeområde ble leilighetsfordeling ikke fastsatt. 2.2 Bruk av norm i byggesaksbehandling For å finne ut hvordan leilighetsfordelingsnormen påvirker behandlingen av byggesaker, ble det gjennomført intervjuer med enhetsledere som fatter vedtak om byggetillatelser i Plan- og bygningsetaten, se vedlegg 1.7. Dette kapittelet oppsummerer funnene fra disse intervjuene. Plan- og bygningsetatens byggesaksbehandlere, utbyggere og ansvarlige søkere er godt kjent med krav til variasjon i boligmassen og leilighetsfordeling. Som regel er temaet en del av den normale saksbehandlingen. Leilighetsfordelingsnormen ligger som en premiss i byggesaksbehandlingen og den oppleves ikke krevende å håndtere Når det er stilt krav til leilighetsfordeling i reguleringsplan Når det fremgår klart i reguleringsplanens bestemmelser hvilken leilighetsfordeling som gjelder for et område, inngår det i byggesaksbehandling å følge opp dette. Ansvarlig søker må opplyse om antall og størrelse på boligene i prosjektet, og saksbehandler vil kontrollere dette opp mot reguleringsplanens bestemmelser om leilighetsfordeling. Ved utbygging av et større område med flere byggetrinn, vurderes leilighetsfordelingen for hele utbyggingsområdet under ett. Områdeutbyggingen vil ofte være gjenstand for flere byggesaker og den totale leilighetsfordelingen bes som regel redegjort for i første byggesak.

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/13

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/13 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 3/13 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Bølerlia 2 Møtetid: Mandag 18. mars 2013 kl. 18.30 Sekretariat: 23 43 85 89 SAKSKART II Saker til behandling

Detaljer

Oslo vokser Boligutbyggingen

Oslo vokser Boligutbyggingen Norsk Form 28.11.12 Oslo vokser Boligutbyggingen Netten Østberg avdelingsdirektør for Byutvikling Plan- og bygningsetaten i Oslo Gunnar Berglund, Kjersti Granum, Svein Hole Disposisjon Befolkningsvekst

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget BU-sak 45/2013 BUK-sak 12/2013 Dato: 02.04.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr): 2013/244 Saksbeh: Marianne Netland, 23431109 Arkivkode:

Detaljer

Små boliger behov og utfordringer

Små boliger behov og utfordringer Små boliger behov og utfordringer Bakgrunn Sak 113/17 (Formannskapsmøte 19.9.2017): 114/697, Nedre Torggate 4, Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, bruksendring fra kontor ettroms-leilighet

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Evaluering av norm for leilighetsfordeling. Forslag til revidert norm

Evaluering av norm for leilighetsfordeling. Forslag til revidert norm Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Rapport Til: Ellen S. de Vibe Dato: 26.11.2012 Fra: Berit Skarholt Saksbehandler: Kristin Notø, Kjersti Grut, Line Havstein, Saksnr: 201211360-5 Svein F. Hole Evaluering

Detaljer

Oslo kommune Bydel Sagene. Møtebok. Utvalg: Arbeidsutvalget Møtedato: 04.04.2013 Tidspunkt: 18.00 Møtested: Sal 33, Sandakerveien 33 c

Oslo kommune Bydel Sagene. Møtebok. Utvalg: Arbeidsutvalget Møtedato: 04.04.2013 Tidspunkt: 18.00 Møtested: Sal 33, Sandakerveien 33 c Oslo kommune Bydel Sagene Møtebok Utvalg: Arbeidsutvalget Møtedato: 04.04.2013 Tidspunkt: 18.00 Møtested: Sal 33, Sandakerveien 33 c Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Helge Stoltenberg

Detaljer

Om boligvekstutvalget. Morgenmøte i Husbanken Kari Gjesteby

Om boligvekstutvalget. Morgenmøte i Husbanken Kari Gjesteby Om boligvekstutvalget Morgenmøte i Husbanken 3.4.17 Kari Gjesteby 1 Oppdrag og mandat Hinderkartlegging og mulige tiltak knyttet til vedtatte planer Kostnadselementer og mulige tiltak knyttet til vedtatte

Detaljer

Dato: 01.03.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/188 Camilla Skjerve-Nielssen, Morten Nordlie 240786 30481. Arbeidsutvalget 04.04.

Dato: 01.03.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/188 Camilla Skjerve-Nielssen, Morten Nordlie 240786 30481. Arbeidsutvalget 04.04. Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 01.03.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/188 Camilla Skjerve-Nielssen, Morten Nordlie 240786 30481 Saksgang Utvalg Møtedato Arbeidsutvalget 04.04.2013

Detaljer

Uteromsnormene i praksis et eksempelstudie. Kjersti Prytz Cederkvist Landskapsarkitekt

Uteromsnormene i praksis et eksempelstudie. Kjersti Prytz Cederkvist Landskapsarkitekt Uteromsnormene i praksis et eksempelstudie Kjersti Prytz Cederkvist Landskapsarkitekt Oslo vokser Forventet befolkningsvekst de neste 20 år ca. 200 000. Dette vil gi behov for 80 100 000 nye boliger. Ca.

Detaljer

Evaluering av parkeringsnormene i Oslo kommune

Evaluering av parkeringsnormene i Oslo kommune Sammendrag: Evaluering av parkeringsnormene i Oslo kommune TØI rapport 1284/2013 Forfatter(e): Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt og Jan Usterud Hanssen Oslo 2013, 64 sider Rapporten er tredelt.

Detaljer

PROTOKOLL FRA BYUTVIKLINGSKOMITEEN 17.04.2013 kl. 16.30 18.15 Bydelsadministrasjonen, Platous gt. 16 Møterom: Rudolf Nilsen, 2. etasje.

PROTOKOLL FRA BYUTVIKLINGSKOMITEEN 17.04.2013 kl. 16.30 18.15 Bydelsadministrasjonen, Platous gt. 16 Møterom: Rudolf Nilsen, 2. etasje. Bydelsutvalget Gamle Oslo Postadresse: Postboks 9406 Grønland, 0135 Oslo Besøksadresse: Platous gate 16 Telefon. 02180, Fax 23 43 10 01 E-post: bydelsutvalget@bgo.oslo.kommune.no Internett: www.bgo.oslo.kommune.no

Detaljer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse

Detaljer

Saksbehandler: Arne Enger Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Arne Enger Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/11495-1 Dato: 25.11.2014 BOLIGMELDING â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET 09.12.2014 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til boligmelding for

Detaljer

Boligmeteret Porsgrunn mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler

Boligmeteret Porsgrunn mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler Boligmeteret Porsgrunn mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 01.03.2017 Faktorer i boligmarkedet Befolkningen og befolkningsprognosene Husholdningene og husholdningssammensetningen

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektøren. Protokoll 4/14

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektøren. Protokoll 4/14 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektøren Protokoll 4/14 Møte: Eldrerådet Møtested: Lille Bislett, Akersbakken 27 Møtetid: Tirsdag 03. juni 2014 kl. 15.00 Sekretariat: 23 47 53 44 Møteleder: Tilstede:

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING

FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING 17.03.2017 1. Retningslinjer for vurdering av hvorvidt oppdeling av boenheter til hybler utløser krav om særskilt tillatelse etter kommuneplanens arealdel

Detaljer

OBOS: Konferanse om byggekostnader

OBOS: Konferanse om byggekostnader OBOS: Konferanse om byggekostnader Hvordan kan myndighetene og politikerne bidra til å redusere byggekostnadene? Byråd Bård Folke Fredriksen 1 Hva kan Oslo Kommune gjøre? 2 Ny leilighetsnorm Byrådet gikk

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

Demografisk utvikling, byutvikling og boligproduksjon 2004-2012

Demografisk utvikling, byutvikling og boligproduksjon 2004-2012 Vedlegg 1 Saksnr: 201211360-5 Demografisk utvikling, byutvikling og boligproduksjon 2004-2012 Evalueringen har så langt vist at det er bygget lite etter normen og at det derfor er et alt for tynt grunnlag

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram

Boligsosialt utviklingsprogram Boligsosialt utviklingsprogram Fra foranalyse til programplan og tiltak Asker kommune Husbanken Midt, 18.09.13 Christine Frantzen, programleder BOSO Asker > Søknad 2009 og 2010 > Idedugnad boligsosial

Detaljer

Formannskapet

Formannskapet Askhøgda Formannskapet 31.05.17 Om oss Daglig leder og eier Espen Pay: - Har vært daglig leder i AS Selvaagbygg, NCC og Naturbetong. - Har jobbet med boliger i Oslo og omeng siden 1984. - Medlem av representantskapet

Detaljer

Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo?

Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? 29.10.2014 v/ Silje Hoftun Byutviklingsavdelingen Plan- og bygningsetaten Hva skal jeg snakke om? Bokvalitet og bykvalitet Utfordringer og mål Strategier

Detaljer

Notat 2016/ Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA

Notat 2016/ Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA Enhet arealforvaltning Notat Sak nr: Dato: 2016/1863-9 24.03.2017 Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA Bakgrunn: Rådmannen har foreslått å endre kravet til

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning 03.12.2014 Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN PKT 1

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN PKT 1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Notat Utarbeidet av Bjørn Bertelsen Dato: 22.07.2014 Saksnr.: 201422078/1 Emnekode: EBYGG - 5210 PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN

Detaljer

Utviklingen på boligmarkedet i Oslo. Etter bystyrets nye leilighetsnorm i 2007

Utviklingen på boligmarkedet i Oslo. Etter bystyrets nye leilighetsnorm i 2007 Utviklingen på boligmarkedet i Oslo Etter bystyrets nye leilighetsnorm i 2007 1 Forord Det har nå gått snart 5 år siden Oslo bystyre innførte vesentlig strengere krav til leilighetsfordeling i indre by,

Detaljer

PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE. Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner

PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE. Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner Mai 2017 VEDLEGG 1 EKSEMPLER FRA ANDRE KOMMUNER 1.1 Gjøvik kommune Kommuneplanens arealdel ble godkjent

Detaljer

DRAMMENKONFERANSEN 2017 INNOVATIVE BOLIGKONSEPTER FOR ALLE

DRAMMENKONFERANSEN 2017 INNOVATIVE BOLIGKONSEPTER FOR ALLE DRAMMENKONFERANSEN 2017 INNOVATIVE BOLIGKONSEPTER FOR ALLE ØKT BOLIGKVALITET RIMELIGE BOLIGER - HVORDAN KAN KOMMUNEN BIDRA? 1. Boligsituasjonen i Stavanger 2017 2. Kommunale virkemidler 3. Stavanger utvikling

Detaljer

VARSEL: OPPSTART ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SKOLESTIGEN BOLIGOMRÅDE, LENA, ØSTRE TOTEN KOMMUNE

VARSEL: OPPSTART ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SKOLESTIGEN BOLIGOMRÅDE, LENA, ØSTRE TOTEN KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte lag og organisasjoner, Dato: 29.6.2016 Arealplanlegging - Prosjektering VVA - Landskapsarkitektur - Kart og oppmåling Vår saksbehandler: erik.sollien@arealpluss.no

Detaljer

Norm for ute- og oppholdsareal ved skolene i Ås kommune. Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 16/

Norm for ute- og oppholdsareal ved skolene i Ås kommune. Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 16/ Ås kommune Norm for ute- og oppholdsareal ved skolene i Ås kommune Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 16/00382-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Ungdomsrådet Hovedutvalg for oppvekst og kultur 17.02.2016

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 15.01.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 200802334 2011/464- Marianne Netland, 23431109 512.1 BU-sak: 04/2013

Detaljer

Kompaktby, bokvalitet og sosial bærekraft

Kompaktby, bokvalitet og sosial bærekraft Kompaktby, bokvalitet og sosial Kompaktby, bokvalitet og sosial bærekraft Hvordan håndtere målkonflikter? Lene Schmidt, NIBR NFR 26.08.2014 bærekraft Hvordan håndtere målkonflikter? Formål og bakgrunn

Detaljer

STRØMSØ+ Hva slags boliger hvor? Sentrumsboliger sentralt (bykvartalsbebyggelse, men også moderne leilighetsbygg på nøytral grunn NB uterom). Leilighetsbygg utenfor kvartalsplanområdet NB uterom

Detaljer

St. Hanshaugen Bydelsdirektøren Vedtak

St. Hanshaugen Bydelsdirektøren Vedtak Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektøren Vedtak Arkivsak: 201400350 Arkivkode: 1121 12 Saksbeh: Elin Løvseth Saksgang Møtedato Sak nr. Eldrerådet 03.06.14 9/14 Råd for funksjonshemmede 03.06.14

Detaljer

BOLIGKONFERANSEN 2012. Hvordan skaffe nok, gode boliger

BOLIGKONFERANSEN 2012. Hvordan skaffe nok, gode boliger BOLIGKONFERANSEN 2012 Hvordan skaffe nok, gode boliger 28.08.2010 Etatsdirektør Ellen de Vibe Innhold: A: KVANTITET B: KVALITET C: INNOVASJON A: KVANTITET Oslo: den raskest voksende byen i Europa Oslo

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15 Arkivsak: 201401771-1 Arkivkode: 512 Saksbeh: Gro Borgersrud Saksgang Møtedato Byutviklingskomiteen 02.02.2015 Bydelsutvalget

Detaljer

Fremtidsrettet byutvikling og robust boligmarked i Trondheim? Trondheim, Jan Håvard Valstad, Analysesjef EM1MN

Fremtidsrettet byutvikling og robust boligmarked i Trondheim? Trondheim, Jan Håvard Valstad, Analysesjef EM1MN EM1MN boligmarkedsanalyse juni 2016: Fremtidsrettet byutvikling og robust boligmarked i Trondheim? Trondheim, 9.6.2016 Jan Håvard Valstad, Analysesjef EM1MN 1 2 3 4 Trondheim Et velfungerende boligmarked?

Detaljer

FORUTSIGBARHETSVEDTAK FOR BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER, SYNNFJELL ØST, OFFENTLIG ETTERSYN

FORUTSIGBARHETSVEDTAK FOR BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER, SYNNFJELL ØST, OFFENTLIG ETTERSYN Lnr.: 5968/16 Arkivsaksnr.: 16/860 Arkivnøkkel.: L10 Saksbehandler: HAA Utskrift til: FORUTSIGBARHETSVEDTAK FOR BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER, SYNNFJELL ØST, OFFENTLIG ETTERSYN Sammendrag: Rådmannen anbefaler

Detaljer

Johan Scharffenbergs vei 75, Skullerud Konkurransetilsynets merknader

Johan Scharffenbergs vei 75, Skullerud Konkurransetilsynets merknader Oslo kommune Plan og bygningsetaten Avdeling for områdeutvikling Avdeling for byggeprosjekter Boks 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2005/52 MAB-M6 MAGA 530.0 Saksbeh.: Magnus Gabrielsen Dato:

Detaljer

Kommuneplan 2015 Oslo mot Estate media

Kommuneplan 2015 Oslo mot Estate media Kommuneplan 2015 Oslo mot 2030 Estate media 10.12.2015 Ellen de Vibe Etatsdirektør Kommuneplanens oppbygning Samfunnsdel med overordnede mål og strategier Byutviklingsstrategi Juridisk bindende arealdel

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS /15 Kommunestyret PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS /15 Kommunestyret PS Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS 18.03.2015 015/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-140, K3 - &13 13/1996 Kommuneplanens

Detaljer

Revidering av parkeringsnormer for bolig, næring og offentlig tjenesteyting for Oslo kommune

Revidering av parkeringsnormer for bolig, næring og offentlig tjenesteyting for Oslo kommune Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Høringsforslag Revidering av parkeringsnormer for bolig, næring og offentlig tjenesteyting for Oslo kommune Normene skal være veiledende for fastsettelse av parkeringsdekning

Detaljer

Saksframlegg. Mindre endring av reguleringsplan for Tangvall sentrum og reguleringsplan for rådhusområdet

Saksframlegg. Mindre endring av reguleringsplan for Tangvall sentrum og reguleringsplan for rådhusområdet Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2013/1474-1478/2014 Saksbehandler: Daniel Holm Dato: 13.01.2014 Saksframlegg Mindre endring av reguleringsplan for Tangvall sentrum og reguleringsplan for rådhusområdet

Detaljer

Områderegulering for Nøsted og Glassverket

Områderegulering for Nøsted og Glassverket Områderegulering for Nøsted og Glassverket 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser/oppfølging av rekkefølgekrav 21.03.2017 1. Bakgrunn og overordnede

Detaljer

Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune 2012 2020

Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune 2012 2020 Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune 2012 2020 Håkon Lutdal Prosjektsjef Levanger 02 oktober Agenda 1. Om EiendomsMegler 1 Midt-Norge 2. Boligmarkedansanlyse Levanger kommune 2012-2012 Befolkningsutvikling

Detaljer

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef Næringsrådet: plan og byggesaksprosesser til hinder for en ønsket byutvikling Folkeveksten

Detaljer

Endinger i bestemmelsene for "nåværende boligområder":

Endinger i bestemmelsene for nåværende boligområder: Endinger i bestemmelsene for "nåværende boligområder": Plan- og bygningsavdelingens samarbeid referansegruppen/arkitektene. Matrisen beskriver foreslåtte endringer i bestemmelsene kommentarer om referansegruppens

Detaljer

Spørsmål nr. 60 (2016)

Spørsmål nr. 60 (2016) DRAMMEN KOMMUNE Spørsmål nr. 60 (2016) Til : Formannskapet Fra : Ordfører Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 16/8-62 DRAMMEN 24.10.2016 Masud Gharahkhani (AP) har stilt følgende spørsmål til besvarelse

Detaljer

UTVIKLINGEN AV NYDALEN - om å tenke stort nok tidlig nok og lenge nok. Frokostmøte Norsk Eiendom 24.04.2014 Terje Løvold

UTVIKLINGEN AV NYDALEN - om å tenke stort nok tidlig nok og lenge nok. Frokostmøte Norsk Eiendom 24.04.2014 Terje Løvold UTVIKLINGEN AV NYDALEN - om å tenke stort nok tidlig nok og lenge nok Frokostmøte Norsk Eiendom 24.04.2014 Terje Løvold UTVIKLINGEN AV NYDALEN 3 revolusjoner mellom 1845 og 1990 Gjennom tre industrielle

Detaljer

Boligmarkedsanalyse 4. kvartal 2013. Markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2013

Boligmarkedsanalyse 4. kvartal 2013. Markedsutviklingen pr. 4. kvartal 2013 Boligmarkedsanalyse kvartal 2013 Markedsutviklingen pr. kvartal 2013 Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening 21/01/2014 Markedsutviklingen pr. kvartal 2013 Innhold Konklusjoner markedsutviklingen

Detaljer

Samle virkemidler strukturering av boligarbeidet Organisering og effektivisering. Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab

Samle virkemidler strukturering av boligarbeidet Organisering og effektivisering. Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab Samle virkemidler strukturering av boligarbeidet Organisering og effektivisering Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab Boligsituasjon i Sandnes Mål om 700 nye boliger pr år - ca 550 siste ti

Detaljer

FORSLAG TIL VEDTAK: MINDRE ENDRING REGULERINGSPLAN MAURÅSEN, UTNYTTELSESGRAD

FORSLAG TIL VEDTAK: MINDRE ENDRING REGULERINGSPLAN MAURÅSEN, UTNYTTELSESGRAD Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2013 2013/523-2 / L12 Chantal van der Linden 37 17 02 35 chantal.van.der.linden@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 24/13 Fast utvalg for plansaker 03.09.2013

Detaljer

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle Etatsdirektør Ellen de Vibe Innhold Regionsutvikling Transportutvikling Boligforsyning Byliv Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen,

Detaljer

Husbankens programkommunesamling : Molde. En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling

Husbankens programkommunesamling : Molde. En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling Husbankens programkommunesamling 12.02.15: Molde En kommune med helhetlig boligpolitikk? Eirik Heggemsnes kommunalsjef plan og utvikling 30000 Befolkningsutvikling, Molde Reell vekst, mål og prognose (SSB)

Detaljer

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16 Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16 Vår saksbehandler Trine Gjessen -17 L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av Tomset, B3, detaljregulering

Detaljer

Vi takker boligbyggelagene for arbeidet som er gjort for å hente frem de opplysningene som benyttes i statistikken.

Vi takker boligbyggelagene for arbeidet som er gjort for å hente frem de opplysningene som benyttes i statistikken. NBBLs BYGGEST ATI STI KK 2016 Nor s kebol i gby ggel ag by gger Forord NBBLs byggestatistikk viser detaljert statistikk over boligbyggelagenes byggeaktivitet. Statistikken representerer dermed en verdifull

Detaljer

Reguleringsbestemmelser i praksis

Reguleringsbestemmelser i praksis Reguleringsbestemmelser i praksis Langesund 8. november 2017 Fredrik Holth Reguleringsbestemmelser i praksis 1 Reguleringsplaner Reguleringsbestemmelser i praksis 2 Reguleringsplan Forslag til ny kart-

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2017/1316-1 Saksbehandler: Inger Teodora Kværnø Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Kommunestyret Vurdering av mindre arbeidskrevende

Detaljer

«Et boligområde blir aldri helt ferdig»

«Et boligområde blir aldri helt ferdig» «Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyse som hjelpemiddel Plan og politikk. Abrahavn. 24.10.13 Bakgrunn Fortetting har stått for rundt 50 % av den årlige boligtilveksten. Noen

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

OBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni 2015. 19. august 2015

OBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni 2015. 19. august 2015 Notat om bystyrets behandling av boligbyggingssaker 1. Hvordan stemmer partiene i boligbyggingssaker? Vår gjennomgang viser at fra kommunevalget i 2011 og fram til i dag (juni 2015), så har bystyret behandlet

Detaljer

Grøntplan for Oslo Metode for dekningsanalyse

Grøntplan for Oslo Metode for dekningsanalyse Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 4 Grøntplan for Oslo Metode for dekningsanalyse Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 4 til høringsutkast for

Detaljer

Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: FREMTIDIG STRUKTUR FOR BARNEHAGETILBUDET I DRAMMEN KOMMUNE.

Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: FREMTIDIG STRUKTUR FOR BARNEHAGETILBUDET I DRAMMEN KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 13/11284-4 Dato: 20.11.2013 FREMTIDIG STRUKTUR FOR BARNEHAGETILBUDET I DRAMMEN KOMMUNE. â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR OPPVEKST OG

Detaljer

Planmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal

Planmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.03.2013 20081/2013 2012/6690 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/56 Formannskapet 10.04.2013 13/5 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Småhusplanen Hvilke konsekvenser får departementets vedtak?

Småhusplanen Hvilke konsekvenser får departementets vedtak? Småhusplanen Hvilke konsekvenser får departementets vedtak? Brukermøte 29.10.2015 v/ Karen Marie Glad Visnes Avdelingsdirektør i avdeling for byggprosjekter Hvilken plan gjelder? Fra og med 8. oktober

Detaljer

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET 11.12.17 Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT HVORDAN BIDRAR KPA TIL KVALITET I BERGEN? Mette Svanes Direktør plan- og bygningsetaten

Detaljer

FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER. Utvalg Møtedato Saksnr.

FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER. Utvalg Møtedato Saksnr. SAKSFRAMLEGG FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER Saksbehandler: Leif Sølve Bjørkevoll Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/19 Løpenr.: 3772/14 Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

FAGDAG støy i arealplanlegging

FAGDAG støy i arealplanlegging FAGDAG støy i arealplanlegging 23.Oktober 2013 Marit Lillesveen Fylkesmannen i Oslo og Akershus NASJONALT FORVENTNINGSBREV ETTER NY PBL 6-1 Støy er et av miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge.

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Fram Ingeniørkontor AS

Fram Ingeniørkontor AS Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo 23. Mai 2017 Bærum kommune SØKNAD OM DISPENSASJON VEDRØRENDE UTNYTTELSESGRAD, FRA PLANKRAVET, FRA AVSTAND TIL JERNBANE, SAMT FRA AVSTAND TIL NABOGRENSE Eiendom 54/215 Åsløkkveien

Detaljer

Lovlige og presise planbestemmelser

Lovlige og presise planbestemmelser Lovlige og presise planbestemmelser Smartkommunesamling 6. september 2017 Helge Fosså Plan, Sandnes kommune Hjemmel for planbestemmelser (Reguleringsplan) Hjemmel er plan. og bygningslovens 12-7 Bestemmelsen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 11/5142 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSENDRING FOR SENTRUMSPLANEN - KVARTAL 28 Saksbehandler: Guro Oudenstad Strætkvern Arkiv: HRENR kv 28 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/12 Planutvalget

Detaljer

Klageadgang: Ja, etter plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap. VI

Klageadgang: Ja, etter plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap. VI Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 15/1027-11 Arkivnr.: PLAN 15/1027 Saksbehandler: tjenesteleder areal

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel BÆRUM KOMMUNE

Kommuneplanens arealdel BÆRUM KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015-2030 BÆRUM KOMMUNE Bærum i dag Utviklingen i folketallet i Bærum 1950-2010 Areal 191 km2 Befolkning 122.000 Innvandrerandel mer enn 15% Befolkningsvekst 2% siste 3 år Norges

Detaljer

Innspill til ny kommuneplan Fredrikstad

Innspill til ny kommuneplan Fredrikstad NOTAT Innspill til ny kommuneplan Fredrikstad Oppdragsnr: 50109-00 Dokumentnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 29. september 2017 Oppdragsansvarlig: Anders Isebakke Utarbeidet av: Anders Isebakke Kontrollert

Detaljer

Ellen S. de Vibe Etatsdirektør

Ellen S. de Vibe Etatsdirektør Budsjettforslag 2016 Plan- og bygningsetaten Ellen S. de Vibe Etatsdirektør Byutviklingskomiteen 28.10.2015 Etatens ansvarsområde HOVINBYEN Kommunens faginstans for kart-, planog byggesakstjenester med

Detaljer

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon

Byrådets boligsatsning. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Byrådets boligsatsning Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Tilde Hagen Knudtzon Politiske føringer Byrådet Johansen Hva er nytt? Hva er uendret? Byrådserklæring 2015-2019 Ny Budsjettforslag

Detaljer

Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Januar 2016

Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Januar 2016 Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Januar 2016 Formål med dokumentet: Som grunnlag for eget arbeid med ny strategisk plan, og behandling på kretstinget i juni 2016 er det

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

UTVALGET FOR HARMONISK FORTETTING I SMÅHUSOMRÅDENE v/ leder Kjell Fr. Jacobsen, Røaveien 27, 0752 Oslo

UTVALGET FOR HARMONISK FORTETTING I SMÅHUSOMRÅDENE v/ leder Kjell Fr. Jacobsen, Røaveien 27, 0752 Oslo UTVALGET FOR HARMONISK FORTETTING I SMÅHUSOMRÅDENE v/ leder Kjell Fr. Jacobsen, Røaveien 27, 0752 Oslo NYHETSBREV NR. 2 / 2003 Oslo, 28. juni 2003 Det foreligger nå en instruks fra Plan- og bygningsetaten

Detaljer

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012

Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim. Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 Byggebørsen 2013 NYBYGG: Markedsutsikter - gjennomgang av ny nybyggsanalyse for Trondheim Håkon Lutdal, Nybyggsjef EiendomsMegler 1 Februar 2012 EiendomsMegler 1 Midt-Norge er regionens ledende aktør innenfor

Detaljer

EUROPAN 13 BERGEN GRØNNEVIKSØREN

EUROPAN 13 BERGEN GRØNNEVIKSØREN EUROPAN 1 BERGEN GRØNNEVIKSØREN 1 HVOR ER VI Bergen har ca 268.000 innbyggere fordelt på 8 bydeler. Grønneviksøren inngår i Bergenhus bydel som i hovedsak omfatter Bergen sentrum. Bydelen har ca 0.000

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1458 Arkiv: L12/05 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Førstegangsbehandling

Detaljer

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 13:00 Velkommen - Kort presentasjon av arbeidsgruppa - Program for møtet - Bakgrunnen for prosjektet Hilde 13:15 Presentasjon av hovedfunn og

Detaljer

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Utfordringen Hvordan sette sammen et spleiselag som fordeler kostnader ved byveksten

Detaljer