Vedlegg 1: Kravspesifikasjon. Prosjektskisse - Musikkbransjen i tall

Transkript

1 Vedlegg 1: Kravspesifikasjon Prosjektskisse - Musikkbransjen i tall Økt oppmerksomhet om musikkområdet som næring har skapt behov for mer kunnskap om omfanget og den økonomiske verdien av musikkbransjen i Norge. Bransjen omfatter et stort antall aktører og tjenesteytere som har vokst fram rundt produksjon og formidling av innspilt musikk i ulike formater, store og små konsertarrangører som formidler musikk over hele landet og opphavsrettsorganisasjoner som krever inn vederlag for bruk og fremføring av musikk. Musikkbransjen har utgangspunkt i både kunsten og markedet. Den omfatter multinasjonale konsern så vel som ideelle kunstaktører, og består av ulike transaksjoner som gir formidling av musikk fram til lyttere og et publikum. I Norge er forskningsbasert statistikk for musikkområdet ikke utviklet på samme nivå som i våre naboland. Statistisk sentralbyrås kulturstatistikk eller andre tidligere statistikkprosjekter har ikke gitt et tilstrekkelig grunnlag for tallfesting av musikkbransjen som næringsområde. Politikkutforming og bransjeutvikling har derfor i stor grad basert seg på antagelser eller isolerte tall i den musikkpolitiske debatten. Tidligere er det gjort forsøk på å beregne omfanget av den norske musikkeksporten av bl.a. Music Export Norway i 2002 og by:larms samarbeid med Agderforskning i rapporten: Musikk ut av Norge En bransjeanalyse, som utkom i Her anslås kroneverdien av norsk musikkeksport så lavt som til 162,9 mill. kr i Internasjonale studier som det redegjøres for i rapporten viser at land som har et sterkt hjemmemarked normalt også har et sterkt eksportmarked. Da det ikke finnes en helhetlig statistikk som tallfester vår musikkbransje, vet vi lite om f.eks. forholdet mellom hjemmemarkedet og musikkeksporten i Norge. I fjor fikk Sverige sin første rapport som tallfester verdien av omsetningen i den svenske musikkbransjen med tall for 2010, og i år har de publisert tallene for Sverige følger med dette opp den danske pengestrømsanalysen som ble lansert i Danmark i I Finland arbeides det med en tilsvarende statistikkinnsamling der både den offentlig finansierte og den kommersielle musikkbransjen skal kartlegges. I disse dager er NOU 2013:2 Hindre for digital verdiskapning, en utredning fra Digitutvalget oppnevnt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet publisert. NOUen er et godt eksempel på at forståelsen for de nye markedsmekanismene for kulturnæringene blir viktig som grunnlag for kunstpolitiske beslutninger. Tallmaterialet i kapittelet som omhandler musikkbransjen er avgrenset til tall for salg av innspilt musikk og er hentet fra IFPI Norge (International Federation of the Phonographic Industry). Kulturrådet har med bakgrunn i dette fått i oppdrag fra Kulturdepartementet å forestå bestillingen av et statistikkprosjekt som skal utvikle en modell for å tallfeste verdien 1

2 på omsetningen i den norske musikkbransjen. Prosjektet skal utvikle metoder for datainnsamling, målinger og beregninger som med stor sikkerhet skal kunne oppdateres. Kulturrådet delfinansierer prosjektet, og har som ambisjon at prosjektet skal legge grunnlaget for etableringen av en årlig bransjestatistikk for musikkområdet. Målsetting Målsettingen for prosjektet er å beskrive den samlede musikkbransjens omsetningstall for Statistikkprosjektet skal også gi en oversikt over andelen eksportinntektene utgjør av den totale omsetningen, for å kunne tallfeste musikkbransjen som næringsområde og eksportaktør. Eksportmarkedet skal belyses som et særskilt emne med de spesielle utfordringene som ligger til å hente inn tall for eksportinntekter fra internasjonal virksomhet. Alle typer musikk skal inkluderes. Musikkmarkedets inntekter deles inn i tre hovedkategorier: Inntekter fra innspilt musikk, dvs salg av innspilt musikk i ulike formater som cd, vinyl, eller i strømmede eller nedlastede formater til konsument Konsertinntekter, inntekter fra salg av konsertbilletter til publikum Opphavsrettslige inntekter Det er avgjørende at tallene blir relevante for bransjens egne aktører og kan danne et godt underlag for politiske avveininger på musikkområdet. Forskningsmiljøet som får oppdraget må i samråd med en referansegruppe og en eller flere arbeidsgrupper hvor bransjen er representert, finne fram til: Hvilke statistikkvariabler som best kan beskrive situasjonen og utviklingen i musikkbransjen. Hvordan data skal innhentes Hvilke strukturer det er mulige å etablere for å oppdatere disse dataene Referansegruppen og arbeidsgruppen(e) oppnevnes av Kulturrådet i samråd med det utførende forskningsmiljøet. Det er en målsetning at prosjektets resultater skal gi et konkret sammenligningsgrunnlag med tilsvarende tall fra Sverige og Danmark og den internasjonale musikkbransjen generelt. Metodiske utfordringer Prosjektet skal få fram data som kan belyse hvordan musikkbransjen utvikler seg og hvordan ulike segment av bransjen varierer over tid. For å beskrive endringer over tid må prosjektet sees som et startpunkt for framtidige statistikkinnsamlinger for musikkområdet. I lys av dette blir utviklingen av metoder for datainnsamlinger, målinger og beregninger som det er mulig å oppdatere framover i tid en hovedutfordring for prosjektet. 2

3 Det må tas stilling til hvordan musikkbransjen skal defineres og avgrenses og hvilke variabler som best beskriver situasjonen og utviklingen i musikkbransjen. Hvor finnes data som kan belyse dette, og hvilke strukturer er det mulige å etablere for å oppdatere disse dataene? Det vil være ulike metodiske utfordringer for de tre hovedkategoriene: inntekter fra innspilt musikk, konsertinntekter og opphavsrettslige inntekter. Tidligere kartlegginger har vist at særlig konsertmarkedet vil være komplisert og omfattende å tallfeste, både i inn- og utland. Musikkbransjens strukturer er i stor grad bygget på rettigheter til bruk og mangfoldiggjøring i likhet med andre kulturnæringer som bok- og filmbransjen. Ved å benytte musikkbransjen egne organisasjoner som dataleverandører vil en få tilgang til et så detaljert materiale som det er mulig å framskaffe og oppdatere på en pålitelig måte. Tallene må hentes inn fra en rekke ulike aktører, bransje- og opphavsrettsorganisasjoner og vil derfor være overlappende. En utfordring vil være å utvikle modeller som skal være enkel å oppdatere framover i tid. Målet må være å tallfeste en så stor del av musikkbransjen som mulig. Detaljeringsnivået vil være en av hovedutfordringene, da dette berører bransjens behov for å anonymisere data av konkurransemessige hensyn. Det blir viktig å bygge tillit rundt datainnsamlingen, og i dialog med referansegruppen og bransjen finne fram til løsninger som gir relevante data, samtidig som bransjens behov for anonymitet er ivaretatt. Det bør sees på mulighetene for en samordning av modellene for statistikkinnsamling på musikkområdet i Norden. Særlig i det svenske statistikkprosjektet er det utviklet strukturer og metoder som vil kunne ha overføringsverdi til kartlegging av inntekstrømmene i Norge. Nytten av prosjektet vil styrkes hvis beregningsmodellene og datagrunnlaget gir utgangspunkt for analyser som kan peke på flest mulige faktiske utviklingstrekk. Prosjektet skal også i størst mulig grad sammenholde resultatene med tilsvarende internasjonale studier generelt og i Norden spesielt, og analysere de funn dette gir. Framdrift og rammebetingelser Gjennomføringen av et slikt prosjekt vil minimum strekke seg over åtte mnd (minus sommermånedene) Det skal være jevnlige møter underveis i prosjektperioden mellom oppdragsgiver, forskermiljøet og referansegruppen. Disse møtene fastsettes etter behov og organiseres av Kulturrådets FoU-seksjon. Det er ønskelig at prosjektet settes i gang snarest mulig og avsluttes med en prosjektrapport og presentasjon av denne i løpet av vinteren

4 Total kostnadsramme for forskningsoppdraget er estimert til kr eksklusiv mva. (kr inklusiv mva.) Beløpet skal dekke alle kostnader i tilknytning til oppdraget, med unntak av kostnader knyttet til referansegruppen og eventuelle arbeidsgrupper. Det vil bli vurdert å etablere en årlig bransjestatistikk for musikkområdet. Oppdraget må sees i lys av en slik mulighet, og som del av prosjektet bør det derfor utvikles strategier for kommende års statistikkproduksjon. Det bør tas høyde for at det vil utvikles nye strategier/modeller i kommende års statistikkproduksjon som nødvendiggjør tilgang på data fra statistikkmateriale for 2012, slik at disse blir mulig å revidere for å sikre sammenlignbare tall over tid. Aktuell litteratur: Digital Kulturkonsum En norsk studie. Forskningsrapport nr BI NOU 2013:2 Hindre for digital verdiskapning, en utredning fra Digitutvalget oppnevnt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Musikbranschen i siffror. Statitistik för 2010 Rapport 0118 fra Tillväkstverket i Sverige Musikbranschen i siffror. Statitistik för 2011 Rapport 0143 fra Tillväkstverket i Sverige Analyse af pengestrømme og ressourcer i dansk musikliv Rambøll-management 2010 Musikk ut av Norge - En bransjeanalyse Prosjektrapport nr. 1/2007 Agderforskning 4

5 Vedlegg 2: Kontrakt for FoU-oppdrag KONTRAKT OM FoU-OPPDRAG mellom Kulturrådet og Oppdragstaker Navn på oppdraget: Oppdraget gjelder: Oppdraget er beskrevet i Konkurransegrunnlaget for utlysningen og i Tilbud fra Oppdragstaker av xx.xx.xxxx Start: Slutt: Økonomisk ramme: Honorar og oppgjør: Når økonomisk ramme er avtalt kan den bare overskrides etter skriftlig avtale med oppdragsgiver. Oppdragstaker har alminnelig plikt til å begrense utgiftene mest mulig. Oppdragsgiver skal underrettes når 75 % av den økonomiske ramme er opparbeidet, og partene kan, om nødvendig, avtale hvordan og på hvilke betingelser oppdraget skal sluttføres. Honoraret utbetales i avtalte rater. Utgifter som ikke er dekket av beløpet ovenfor: Faglig ansvarlig hos oppdragstaker: Prosjektansvarlig: 5

6 Kontaktperson i Kulturrådet: Leveringsdato for sluttrapport: Andre betingelser for levering av rapporten: Sluttrapporten leveres Kulturrådet som elektronisk manuskript i et format som er egnet for trykking. Førsteutkast leveres xx.xx.xxxx og underlegges en faglig vurdering fra Kulturrådets FoU-seksjon. Eventuelle kommentarer og innspill til teksten formidles til oppdragstaker innen xx.xx.xxxx. Oppdragstaker innarbeider kommentarer og innspill etter en samlet vurdering. Den endelige rapporten skal inneholde et kort sammendrag på norsk og engelsk. Utkast/delutkast til rapporten skal også kunne legges frem for referansegruppe/arbeidsgruppe/fou-utvalget dersom oppdragsgiver ber om det. Kortfattet statusrapportering om fremdrift skal også fremlegges i løpet av prosjektet. Gjennomføring: Oppdraget skal gjennomføres i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige og etiske prinsipper. Resultatet fra prosjektet skal være offentlig tilgjengelig og publiseres i en av Kulturrådets skriftserier eller i bokform. Kulturrådet har rett til førstegangs publisering. Oppdragstaker har ansvaret for at alle informanter sikres anonymitet og kildevern i samsvar med god forskningsskikk, også overfor oppdragsgiver. Personopplysninger som oppdragstaker innhenter selv fra andre kilder til gjennomføring av oppdraget, skal behandles i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelsene i lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Dersom det i løpet av oppdragsperioden oppstår særskilte forhold som berører arbeidet, medfører forsinkelse e.l., plikter oppdragstaker i god tid å informere Norsk kulturråd om dette. Dette kan gjelde forhold som sykdom, skifte av prosjektleder/- medarbeider, problem med datainnsamling osv. Ved større forsinkelser eller endringer av opplegget for forskningsprosjektet (jf. mandat) har Kulturrådet rett til å si opp kontrakten med én måneds varsel. Skifte av personer som er navngitt i avtalen skal godkjennes av oppdragsgiver. Offentliggjøring og bruk: Resultatene fra prosjektet skal ikke offentliggjøres før Kulturrådet har publisert rapporten på Kulturrådets nettsider. Resultatet fra prosjektet publiseres i en av Norsk kulturråds skriftserier. Rapporten kan fritt mangfoldiggjøres og spres av oppdragsgiver i opprinnelig skikkelse eller i 6

7 utdrag, herunder publisering på oppdragsgivers nettsider. Oppdragstaker har ikke krav på ytterligere vederlag for slik bruk utover vederlaget for rapporten, men oppdragsgiver skal sørge for at oppdragstaker og prosjektets bakgrunn blir angitt på hensiktsmessig måte på tittelbladet, i fotnote e.l. Oppdragstaker står på sin side fritt til å utnytte rapporten i eget arbeid, herunder utgi den under eget navn i opprinnelig eller endret skikkelse. I så fall skal forholdet til oppdraget, de samarbeidende institusjoner og referansegruppen (evt. styringsgruppen) angis på hensiktsmessig måte. Oppdragsgiver har rett til førstegangs publisering. Oppdragstakerne mottar 10 eksemplarer av hver av prosjektets publikasjoner. Oppdragsgiver står ellers for distribusjon etter distribusjonslister som utarbeides i samråd med oppdragstakerne. Oppdragstaker har, etter at oppdraget er avsluttet, rett til fritt å benytte alt grunnlagsmateriale som er innsamlet eller utviklet i henhold til denne avtalen. Oppdragstaker forplikter seg til å formidle resultater på seminarer og arrangementer i tilknytning til forskningsprosjektet. Kontrakten er undertegnet i to eksemplarer Oslo, dato for Norsk kulturråd for oppdragstaker 7