Innovasjon i offentlig sektor - Utfordringer og muligheter. Dugnad for verdiskaping Kunnskapsplattformen Helge Godø, NIFU STEP

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innovasjon i offentlig sektor - Utfordringer og muligheter. Dugnad for verdiskaping Kunnskapsplattformen Helge Godø, NIFU STEP"

Transkript

1 Innovasjon i offentlig sektor - Utfordringer og muligheter Dugnad for verdiskaping Kunnskapsplattformen Helge Godø, NIFU STEP

2 Helge Godø Innovasjon i offentlig sektor Utfordringer og muligheter Problemnotat skrevet for TEKNA i forbindelse med Kunnskapsdugnaden Endelig versjon

3

4 Innhold 1 Innovasjon i offentlig sektor innledning og sammendrag Hvorfor trengs en bedre, forskningsbasert forståelse av innovasjon i offentlig sektor? Noen kjennetegn ved innovasjon i offentlig sektor Innovasjonsbegreper i offentlig sektor Hvordan skapes innovasjon i offentlig sektor? Innovasjon i offentlig sektor noen utfordringer og muligheter Nye signaler? Noen strukturelle rammebetingelser Innkjøp som innovasjonsfaktor i offentlig sektor Den nordiske modell og samhandling offentlig, sivil og privat sektor Litteratur

5

6 1 Innovasjon i offentlig sektor innledning og sammendrag 2009 markerte et tidsskille i norsk innovasjonspolitikk av to grunner: For det første, i mars 2009 behandlet Stortinget den første Innovasjonsmeldingen 1 - og markerte dermed at innovasjon har blitt et eget politikkområde. Tidligere var dette pakket inn i industripolitikk, distriktspolitikk, forskningspolitikk og mye annet. Det andre, og av større interesse i vår sammenheng, var at Innovasjonsmeldingen viet et eget kapittel (kapittel 8) til innovasjon i offentlig sektor, i tillegg til at dette tema ble berørt flere andre steder i meldingen. Mange innovasjonsforskere, i sær i Europa, har i løpet av de siste årene arbeidet for at også offentlig sektor må få en plass i vår tenking, forskning og politikk om innovasjon. I korthet tar forskningen om innovasjon i offentlig sektor utgangspunkt i at denne sektoren utgjør en betydelig innovasjonskraft - og barrierer - for samfunnsutviklingen i seg selv, men er også en viktig forutsetning for innovasjon i andre sektorer. Målsetningen med å få bedre kunnskap om innovasjon i offentlig sektor er at dette vil bidra til en mer helhetlig forståelse av innovasjon i samfunnet. En helhetlig forståelse av innovasjon må også omfatte offentlig sektor og samspillet mellom den og andre sektorer i samfunnet, inklusiv det sivile samfunn. Kunnskap om innovasjon i offentlig sektor er en forutsetning for å skape en bedre og mer innovasjonsfremmende politikk basert på kunnskap om hvordan innovasjoner skapes og hva slags innovasjoner vi ønsker å skape. Hovedpunkter i notatet Dette notatet skal kort redegjøre for kunnskapsstatus og forskning i studier av innovasjon i offentlig sektor. Notatet vil drøfte noen policyrelaterte spørsmål med utgangspunkt i offentlig sektors rolle som krevende kunde fordi dette kan ha betydning for teknologisk innovasjon. Mer konkret vil notatet ta for seg følgende tema: - Behovet for en bedre, forskningsbasert, forståelse av innovasjon i offentlig sektor, i kapittel 2, - Kjennetegn ved innovasjon i offentlig sektor - og hva skiller innovasjon i offentlig sektor fra innovasjon i privat sektor, er tema i kapittel 3, - Noen utfordringer og muligheter mht innovasjon i offentlig sektor, med utgangspunkt i de mulighetene som ligger i signalene i Innovasjonsmeldingen om å styrke det offentlige som krevende kunde, er tema i kapittel 4. Det siste punktet om offentlige anskaffelser og offentlig sektor som krevende kunde bærer i seg bedre muligheter for satsning på teknologisk innovasjon. På dette området er det også 1 St. meld. Nr 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge 5

7 behov for forskningsbasert kunnskap om hva slags rammebetingelser, organisering, kompetanse og prosesser som er gunstigst for å utvikle en aktiv nasjonal teknologistrategi. Helt til slutt i notatet vil det også bli argumentert for at en teknologiorientert innovasjonspolitikk for offentlig sektor kan være tjent med at den nordiske modellen videreutvikles i praksis. En slik videreutvikling bør omfatte et forskningsbasert kunnskapsfokus på innovasjon i offentlig sektor. 6

8 2 Hvorfor trengs en bedre, forskningsbasert forståelse av innovasjon i offentlig sektor? En effektiv og fornyelsesorientert offentlig sektor er en viktig forutsetning for en innovativ privat sektor. Samspillet mellom offentlig og privat sektor betyr mye for innovasjonsdynamikken i et samfunn. Det sivile samfunn med sine frivillige organisasjoner hører med i dette bildet det er i tillegg viktig for videreutviklingen av vår kultur og demokratiske samfunnsform. Samspillet bør betraktes som en fruktbar arbeidsdeling det er ikke et nullsum-spill der vekst eller aktivitet i en sektor går på bekostning av en annen. Tiltross for Innovasjonsmeldingen og den anerkjennelse som ligger i at den tar opp innovasjon i offentlig sektor som et viktig samfunnsanliggende, så fremstår kombinasjonen av offentlig sektor og innovasjon i den folkelige bevisstheten som kontraintuitiv. Mange vil mene at innovasjon i offentlig sektor er en umulighet av flere grunner. Først og fremst fordi innovasjon oppfattes som et fenomen i næringlivet og er nært knyttet til bedrifter i privat sektor. Men mange vil dessuten mene at innovasjon i offentlig sektor er en umulighet p.g.a. stereotypiske oppfatninger av offentlig sektor som konservativ, ineffektiv, mekanisk regelstyrt, etc., dvs. at offentlig sektor ofte oppfattes som grunnleggende antiinnovativ. Alle har erfaringer som understøtter slike oppfatninger. Slike holdninger ble tidligere fremmet av enkelte innovasjonsforskere, slik som Peter Drucker, som skriver: Most innovations in public-service institutions are imposed on them either by outsiders or by catastrophe. (Drucker, 1985, p. 177) og i Druckers verden var det militære kroneksemplet på manglende innovasjonsevne. Indirekte og sikkert helt utilsiktet samstemmer slike oppfatninger med tradisjonell forskningsbaserte tilnærminger til studier av politiske systemer og offentlig administrasjon og organisasjon (for eksempel statsvitenskap, organisasjonsteori, etc.), hvor fagtradisjon, terminologi og teorigrunnlaget er helt forskjellig fra innovasjonsforskningen. I denne type fagtradisjon om offentlig sektor benyttes vanligvis termer som reform, modernisering, endringsprosesser for å angi det innovasjonsforskningen vil si omfatter innovasjonsaktiviteter og at ord som innovasjon tradisjonelt ikke har vært brukt. Denne holdningen til innovasjon i offentlig sektor har gradvis endret seg i løpet av de siste ti årene. Det er mange som har bidratt til å endre dette synet på at innovasjon og offentlig sektor er en relevant kobling. Innen forskning kan man se at en del miljøer med forankring i tradisjonell, næringslivsorientert innovasjonsforskning for ca år siden begynte å interessere seg for offentlig sektor først, fordi de ble interessert i kunnskapsintensive sektorer og tjenesteyting og da var det nærliggende også å bli interessert i offentlig sektor. Et viktig gjennombrudd skjedde da det i regi av EUs 5. Rammeprogram for forskning og teknologiutvikling ble gitt finansiering til et større internasjonalt prosjekt 7

9 PUBLIN 2 Innovation in the Public Sector i tidsrommet , med daværende STEP-gruppen som koordinator. Utenfor forskningskretser kan man observere at det å tenke innovasjon i offentlig sektor gradvis også har fått økende anerkjennelse i løpet av de siste fem-ti årene. Årsakene til dette er flerfoldige. En årsak er inntoget av tenking og politikk inspirert av New Public Management (NPM 3 ) i offentlig sektor. I NPM har begreper og tenkesett i det som blir utlagt som grunnleggende for privat sektor blitt importert og forsøkt anvendt i offentlig sektor. I dette er innovasjon et godord, noe som gir assosiasjon til kreativitet og dynamikk. Følgelig er det i NMP-ånden naturlig å bruke begreper som innovasjon i stedet for begreper som reform eller evaluering og revisjon når man snakker om nye virksomhetsmodeller, etc. Men den økte interessen for innovasjon i offentlig sektor har også kommet fra helt andre og kanskje uventet hold. En eksponent for dette er grupperinger i næringslivet selv, men også i policykretser i Europa, ut fra den økende interessen som har oppstått de siste årene for den Nordiske modellen som igjen er basert på observasjoner at de nordiske landene, tiltross for en stor offentlig sektor og sterk beskyttelse av arbeidstakere, ligger på verdenstoppen på nært sagt alle internasjonale sammenligninger mht konkurransedyktighet, innovasjon, lønnsomhet i tillegg til høyt nivå på generell velstand i befolkningen (Schubert & Martens, 2005). En som tenker i lignende baner i Norge er Fred Olsen og kretsen rundt stiftelsen Innovasjonsforum 4, som mener at den tradisjonelle nordiske modellen er langt mer fruktbar og innovasjonsfremmende enn NPM og at den nordiske modellen forutsetter en sterk, innovativ offentlig sektor og utstrakt samarbeid med partene i arbeidslivet. De bygger mye av sin tenking på blant annet arbeidet som Einar Thorsrud i sin tid var leder for og de mener at den mest fruktbare veien å gå er en videreutvikling av dette også gjennom tiltak som kan fremme innovasjon i offentlig sektor. Det er flere andre krefter som har bidratt til den økte interessen for å tenke innovasjon i offentlig sektor. En viktig årsak, om enn diffus, er eldrebølgen, der erkjennelsen i økende grad går på at samfunnet, i sær offentlig sektor, må utvikle nye løsninger for hvordan samfunnet skal makte å ta seg av en økende befolkning av eldre i fremtiden. Dette er et spørsmål som har kommet tungt inn på dagsordenen i mange samfunn, slik som Japan, hvor teknologiutvikling lenge har vært en viktig strategi 5, men også fra enkelte kretser i Norge, slik som et utspill fra Abelia nylig er et tegn på 6. Med andre ord har det av litt forskjellige og kanskje motsetningsfulle grunner oppstått et sug eller interesse for nye 2 Se prosjektets hjemmeside: 3 I Wikipedia er det en kort, oversiktelig artikkel om NPM, se: 4 Jfr.: 5 Jfr.: 6 Jfr: Morgengry for offentlig sektor - 8

10 måter å tenke på når det gjelder offentlig sektor. I dette bildet hører innovasjon til fordi det oppfattes som et fruktbart begrep for målsetninger, ambisjoner og bekymringer som mange har for samfunnsutviklingen en utvikling der offentlig sektor vil komme til å spille en viktig rolle. Studier av innovasjon i offentlig sektor som et eget forskningsfelt har vokst frem i løpet av de siste ti årene. Det er fortsatt et relativt lite område, men det baserer seg på noen viktige forhold: - Offentlig sektor utgjør en betydelig andel av vårt økonomiske system over halvparten av sysselsatte i Norge arbeider innen offentlig sektor. Det fleste andre OECD-landene, særlig de mest avanserte, har også betydelige størrelse på sin offentlige sektor. Det ligger betydelige menneskelig og institusjonelle ressurser og muligheter i offentlig sektor mht innovasjon. - Offentlig sektor er en viktig pådriver for spesielt radikale innovasjoner som krever betydelig FoU-innsats og tilhørende infrastrukturinvesteringer. Tradisjonelt har utvikling av avansert forsvarsteknologi vært et slikt område, men denne modellen har også gyldighet på andre områder av betydning for samfunnet og et politikkmål kan være nettopp å videreutvikle denne rollen. - Offentlig sektor, sammen med det sivile samfunnet, har en innovasjonsdynamikk og kreativitet som er betydelig, men i liten grad erkjent eller forstått. Like fullt representerer dette et potensial av nasjonal betydning. Ved å tydeliggjøre dette basert på kunnskap fra forskning vil det bli lettere å utforme policytiltak som kan fremme denne innovasjonsdynamikken på en ønskelig måte. - Offentlig sektors ansvar for utdanning, forskning og kunnskapsutvikling er en viktig forutsetning for privat sektors innovasjonsevne: Jo mer innovasjonsorientert den er, jo mer vil det bidra til innovasjonsdynamikk i andre sektorer. Ut fra dette kan man si at tiltross for snart år med forskning om innovasjon i offentlig sektor, så er dette et forskningsfelt som er lite utforsket. Det man nå vet er at som forskningsfelt er innovasjon i offentlig sektor et svært omfattende område og det dekker et vidt spekter av innovasjoner og innovasjonsdynamikker. Denne spennvidden kan kort illustreres: Radikal nedgang i spebarnsdødligheten i Norge, spesielt krybbedød, som følge av enkle endring i anbefalinger til foreldre om hva slags sovestilling spebarn bør ha 7 - til teknologisk avansert system for elektroniske selvangivelser som gjør at folk flest ikke lengre behøver å bruke mye tid og anstrengelser på utfylling av kompliserte skjema. Denne spennvidden er tema for i de neste avsnittene. 7 Jfr. Artikkel i Aftenposten, , s.7 om Hjerteregister skal sikre lik behandling 9

11 3 Noen kjennetegn ved innovasjon i offentlig sektor 3.1 Innovasjonsbegreper i offentlig sektor Selv om innovasjon er relevant og fruktbart for offentlig sektor er ikke begreper, analytiske tilnærminger og teorier utviklet for å forklare innovasjon i privat sektor, særlig industrien, automatisk overførbare til offentlig sektor. Dette fordi på noen områder finnes kvalitative forskjeller mellom innovasjon i offentlig sektor og innovasjon i andre sektorer. Videre er det stor variasjon innen offentlig sektor mht innovasjon, kanskje mye større enn den variasjonsbredden som eksisterer i andre sektorer. I dette avsnittet skal dette utdypes fordi det kan være fruktbart for hvordan man forstår innovasjons i offentlig sektor. Generelt kan innovasjon i offentlig sektor defineres som: - Innføre og utføre en ny eller forbedret tjeneste eller rutine, - Skape et nytt produkt (enten dette er en vare eller tjeneste, eller kombinasjon av vare og tjeneste) - Innføre nye former for organisatoriske løsninger og koblinger for å yte nye tjenester eller produkter. Et eksempel på det siste er NAV-reformen, dvs et forsøk på å skape en innovasjon basert på parolen om at brukeren i fremtiden skal kunne forholde seg til og få all hjelp fra ett kontor i stedet for tre forskjellige hjelpeinstanser/kontorer. I det tidligere omtalte forskningsprosjektet PUBLIN ble det utviklet et begrepssystem (taksonomi) av seks forskjellige former for innovasjon i offentlig sektor for lettere kunne karakterisere og spesifisere det som særpreger denne form for innovasjon (Windrum, 2008, p. 8): 1. Tjenesteinnovasjon nye eller forbedrede former for tjenester, for eksempel endringer i egenskaper ved tjenestene og deres utforming. Et eksempel på dette kan være innføring av forhåndsutfylte selvangivelse i Norge i , basert på Skatteetatens informasjon fra registerdata. 2. Tjenesteytelsesinnovasjon som går ut på nye måter tjenester tilbys og leveres på, slik som tilretteleggelse for bruk av internett og SMS i forbindelse med de nevnte elektroniske selvangivelsene. 3. Forvaltningsmessig og organisatorisk innovasjon, som går ut på endring av organisasjon og organisatoriske funksjoner for å skape noe nytt og bedre, slik intensjonen har vært i forbindelse med opprettelsen av NAV, eller i forbindelse med konkurranseutsetting av offentlige tjenesteytelser basert på innføring av bestillerutfører-modellen, for eksempel at søppeltømming, snømåking eller drift av sykehjem 8 Jfr.: 10

12 settes ut på anbud og at alle aktører som ønsker det skal få lov til å være med på å konkurrere om å få kontrakter. 4. Konseptuell innovasjon går ut på utvikling av nye verdier og oppfatninger, som til dels utfordrer tradisjonelle begrunnelser for offentlig tjenesteyting og dens organisering, men samtidig prøver å skape noe helt nytt. Eksempel på dette er gjennombruddet for likestilling mellom kjønn og kvinners rett til likverdig utdannelse og deltakelse i det offisielle arbeidslivet. Dette har skapt behov dette har skapt for nye omsorgsinstitusjoner (for eksempel utbygging av barnehager, SFO og innføring av kjønnskvotering, etc.). Integrasjon av funksjonshemmede i normalskolen (HVPUreformen), eller et politisk flertall som ønsker innføring av en minimalistisk stat og av den grunn vil innføre New Public Management er andre eksempler på det som kan kalles konseptuel innovasjon. 5. Policy innovasjon som går ut på endringer og utvikling mht virkemidler ( policyinstrumenter ) og innretninger for å oppnå nye politiske målsetninger, særlig de som oppstår som følge av endrede verdensbilder (se punkt 4 ovenfor om konseptuel innovasjon). Et eksempel på nytt verdensbilde er oppfatningen om at utslipp av klimagasser som CO 2 er miljøskadelig og derfor innføring av policyinstrumenter som skal føre til reduksjon av slike gasser, slik som et system for utslippskvotehandel og andre traktatfestede internasjonale kjøreregler som inngår i Kyoto-avtalen for gjennom slike incentiver anspore til omlegging av energisystemer. 6. Systemisk innovasjon er nye samhandlingsmåter og roller mellom organisasjoner og kunnskapsbaser. På dette området har det skjedd store endringer i de fleste OECDlandene etter 1980, primært som følge av deregulering og liberalisering av landenes økonomiske systemer: Store og teknologitunge statlige virksomheter innen tjenesteyting og produksjon med tilhørende infrastruktur ble helt eller delvis privatisert (i Norge: Televerket, Statoil, Posten, NSB, Geografisk Oppmåling, Kongelig Mynt, etc.), samtidig som konkurransemarkeder er blitt skapt innen de virksomhetsområdene som tidligere var monopoler. Samfunnets og allmennhetens interesser skal nå primært ivaretas gjennom markedet, under overvåking av et system for statlige tilsyn. Disse arbeider ut fra noe få, generelle retningslinjer av generisk og normativ art. Foruten troen på markedskonkurranse er prinsippet om teknologisk nøytralitet blitt ledetråd for en ide om at innovasjonsdynamikken ligger i markedene og hos markedsaktørene. En konsekvens av dette er at det offentlige har redusert noen vil si abdisert sin rolle som teknologisk strateg i samfunnsutviklingen, men like fullt er det en innovasjon. 3.2 Hvordan skapes innovasjon i offentlig sektor? Forskning på innovasjon i offentlig sektor tyder på at forskjellene i dynamikken mellom offentlig sektor, privat sektor og det sivile samfunn kanskje ikke er så stor som de kan virke. Det er mange grunnleggende likheter. Men på enkelte områder er det kvalitative forskjeller, særlig gjelder dette punktene 4 (konseptuell innovasjon), 5 (policy innovasjon) og 6 (systemisk innovasjon) ovenfor. Mye tyder på at betydningen av profitmotivet, dvs aktørenes forventninger om å skape en privat-økonomisk gevinst som især enkelte 11

13 økonomer har fremhevet som grunnleggende for innovasjon (Drucker, 1985; Hippel, 1988) sannsynligvis er overdrevet, i alle fall har den ikke så fremtredende rolle i innovasjon i offentlig sektor. Dette fordi skapertrangen som ligger til grunn for innovasjonsvirksomhet er langt mer kompleks og åndelig (ikke-materialistisk) enn det økonomistiske forutsetninger vil ha det til: I innovasjoner er spesielt homo ludens, men også homo politicus og homo fabricus vel så viktig kanskje viktigere enn homo economicus. Snarere kan man hevde at de innsikter og funn som innovasjonsforskningen fra offentlig sektor har frembrakt bør bidra til at vår forståelse og forklaringer av innovasjon i privat sektor og i det sivile samfunn bør justeres. I dette avsnittet, som bygger på erfaringene og funnene fra PUBLIN-prosjektet (Halvorsen, Hauknes, Miles, & Røste, 2005; Koch, Cunningham, Schwabsky, & Hauknes, 2006; Windrum & Koch, 2008), skal idealtypiske kjennetegn av betydning for innovasjon i offentlig sektor trekkes frem, ved å sammenligne dem med privat sektor. Tabell 3.1: Forskjeller (ideelt sett) mellom privat og offentlig sektor 9 Dimensjon/faktor Privat sektor Offentlig sektor Organisasjonsprinsipp Fremme lønnsomhet, og/eller sikre stabil avkastning (rente) for eierne. Organisasjonsstruktur Måling av resultatoppnåelse Utøvelse av ledelse Bedrifter med forskjellig størrelser og mulighet for nye bedrifter til å kunne etablere seg, gjerne som følge av divisjonalisering og etablering av datterselskap og filialer i utlandet, samt oppkjøp av andre bedrifter. Avkastning på investert kapital og aksjemarkedets vurdering av bedriftens verdi. Stor variasjon: Ledelsen har stor autonomi og makt i noen bedrifter, i andre underlagt streng kontroll av styre og/eller eiere. Ledelsen har generelt høy avlønning hvis gode resultater oppnås, men får lett sparken hvis ikke. Virkemiddel for gjennomføring av offentlige og politiske tiltak, ideelt sett til beste for borgere og samfunnet. Kompleks system av organisasjoner med linjeorganisering som hovedprinsipp og funksjonell arbeidsdeling lite fleksible sammenlignet med privat sektor, nasjonal avgrensning. Definert av budsjetter og måltall, men oftest mange andre kriterier i tillegg Ledelsen oftest underlagt politisk kontroll og har relativt liten autonomi på kort sikt, men dette avhengig av personlige egenskaper hos leder. Ledelsen har generelt lavere lønnsnivå enn i privat sektor. 9 Denne oversikten bygger på Koch et al (2006) 12

14 Relasjon med sluttbrukere Relasjon med verdikjeden Relasjon med ansatte Relasjon til kunnskapskilder Tidshorisont Markedsrelasjon i form av transaksjoner (salg), dvs kunder, som i noen tilfeller preges av stabilitet og nærhet, men omsetning og markedsandeler viktigste kriterium for innovasjon. De fleste bedrifter inngår i verdikjeder, hvor de store setter premisser for organisering av hele kjeden. I industrien sterke fagforeninger, men svakere fagorganisering i tjenesteytende sektorer. Stor variasjon i grad av samarbeidskultur fra bransje til bransje og typer av innovasjonskultur. Bedrifter har oftest stor frihet mht å søke innovasjonsrelevant kunnskap og teknologi, især utenfor bedriften, men begrenses av økonomiske hensyn, særlig små bedrifter. Oftest kortsiktig, gjerne målsatt i forhold forskjellige avkastningsmål og avskrivingstid, men i noen bransjer kan disse strekke seg over mange tiår, slik som investeringer i infrastruktur. Borgeren med rettighet (eller plikt) danner basis for relasjon; forventning om universell og momentan effekt av innovasjon (NAV skal virke 100%, NAV har ingen konkurrenter eller markedsandeler.) Offentlig sektor oftest svært avhengig av leveranser av tjenester og utstyr fra privat sektor, dermed også et viktig marked for privat sektor. Sterke profesjonsgrupper med stor innflytelse på arbeidsforhold, men også fagutvikling og utviklingsarbeid relevant for innovasjon, særlig innenfor kunnskapsinstitusjoner som universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Ofte sterke kunnskapsbaserte institusjoner, men lite fleksible pga institusjonelle barrierer og bindinger. Kortsiktig mht noen områder der den politiske dagsorden og offentlige opinion forventer raske resultater (NAVreformen), men kan være svært langsiktig på andre områder, for eksempel fri forskning ved universiteter. Et viktig funn fra innovasjonsstudier av offentlig sektor er at forskjellen i innovasjonsdynamikk i offentlig og privat sektor på enkelte områder er relativt liten. For eksempel spiller entreprenører en viktig rolle, både i offentlig og privat sektor det er mange fellestrekk med begge entreprenørtypene (Godø, 2008; Roberts & King, 2000; 13

15 Zerbinati & Souitaris, 2005). Entreprenørskap (og intraprenørskap) forekommer i stor grad i offentlig sektor ofte i et kreativt samspill med det sivile samfunn estetiske og emosjonelle faktorer knyttet til det å skape noe nytt spiller en vel så viktig faktor her som i privat sektor (Broch, Røste, & Godø, 2005). Studier av innovasjoner i offentlig sektor og det sivile samfunn et viktig inntak til bedre forståelse av innovasjonsdynamikk i privat sektor. Andre funn som berører forholdet og forskjellen mellom offentlig og privat sektor er: - Ideologi, normer og oppfatninger om samfunnsutviklingen er en viktig rolle for entreprenørskap og innovasjonsdynamikk (Godø, 2008) i offentlig sektor dette er sannsynligvis undervurdert som faktor i privat sektor, hvor teknisk-økonomisk rasjonalitet dominerer diskursformer og retorikk, - Innovasjon i offentlig sektor er imidlertid ofte mer kompleks (og dermed mer ikketriviell) og krevende enn innovasjonsprosesser i privat sektor, og politiske prosesser blir viktige for å forstå innovasjonsprosesser (Rogers, 1995; Ven, Polley, Garud, & Venkararaman, 1999). - Handlingsrommet og mulighetene for innovasjon i offentlig sektor kan være langt større enn i privat sektor, spesielt gjelder det muligheten for å skape radikale innovasjoner som krever betydelig FoU-innsats og store infrastrukturinvesteringer (Godoe, 2000, 2006; Godoe & Nygaard, 2006; Nerdrum & Godoe, 2006). Dette kan man se i militær sektor, i forbindelse med utvikling av avanserte, nye våpensystemer (JSF, fregatter til marinen), og i romfart (for eksempel norske bedrifters deltakelse i teknologiutvikling for ESA European Space Agency). Som mange andre radikale innovasjoner ble utviklingen av internett igangsatt av det militære, av organisasjonen DARPA i USAs forsvarsdepartement, i samarbeid med universiteter og forskningsinstitutter (FFI i Norge var med på dette helt fra starten), tidlig på 1970-tallet. Først 20 år etterpå, tidlig på 1990-tallet, fikk internett sivil utbredelse. Ingen privat bedrift ville hatt styrke eller ressurser til å gjennomføre denne type utviklingsprosjekt her er markedssvikten total. - Innovasjoner i offentlig sektor er vanskeligere å måle enn i privat sektor fordi de i liten grad patenteres eller på andre måter kommersialiseres på samme sporbare måte som i privat sektor 10. Det er også et oversettelses -problem knyttet til at aktører i offentlig sektor i liten grad bruker begreper og modeller fra innovasjon om sin egen aktivitet. En tilnærming i nyere forskning om innovasjon i offentlig sektor er å se nærmere på organisatoriske og institusjonelle-politiske faktorer, for å undersøke i hvilken grad disse påvirker og kan forklare variasjon i innovasjonsdynamikken i offentlig sektor. Utgangspunktet for denne forskningen er stor grad av heterogenitet mht hvordan offentlig sektor er organisert, noe som blir tydelig ved å sammenligne offentlig sektor i forskjellige 10 I nordisk regi er det nå startet opp et arbeid med sikte på utvikling av indikatorer for måling av innovasjon i offentlig sektor, men dette er et arbeid som sannsynligvis vil ta lang tid. I Norge er det NIFU STEP som arbeider med dette prosjektet, i nært samarbeid med Norges forskningsråd. 14

16 land. Denne variasjonsbredden er blitt forsterket med innføring av forskjellige former for NPM i mange OECD-land. ServPPIN 11 er akronymet for et igangværende internasjonalt forskningsprosjekt innen EUs 7. Rammeprogram for forskning og teknologiutvikling, hvor samhandling mellom privat og offentlig sektor, samt forskjellige former for semi-private, halv-offentlige og hybride foretak og organisasjoner ofte inngår i utvikling av innovasjon. I prosjektet skal man med utgangspunkt i data om et stort antall innovasjoner i dette organisatoriske landskapet se nærmere på innovasjon i helsetjenester, kunnskapsintensive tjenester (for eksempel finans, betalingsformidling og turisme) og offentlige transporttjenester. Hensikten med dette er å finne frem til modeller og forklaringer, nærmere bestemt: - Forbindelsen mellom tjenesteyting og sosio-økonomisk vekst, spesielt for å få en bedre forståelse av bidraget fra innovasjoner i tjenester og om det finnes kvalitative forskjeller mellom tjenester i offentlig og privat sektor, - Oppnå en bedre forståelse av hvordan samhandling mellom offentlig og privat sektor fungerer og hva som skal til for å øke effektivitet og bidra til velferd, - Forklare egenskaper og betingelser for privat-offentlige tjenestenettverk, slik at de kan fremme innovasjon, vekst, sysselsetning og velferd. I ServPPIN-prosjektet vil forskjellige modeller for organisering av offentlig sektor stå sentralt i analysene. En arbeidshypotese går på at variasjon i innovasjon kan forklares ut fra en antakelse om distinkte regionale innovasjonsmodeller for offentlig sektor, slik som en nordisk modell, en anglo-saksisk modell, en kontinental modell (Frankrike, Tyskland), en mediterriansk modell (Italia, Spania, Hellas), men i analysene vil man ta utgangspunkt i analyse av drivere og barrierer i de enkelte innovasjonene, hva slags nettverk de inngår i, institusjonelle faktorer, etc. og ved hjelp av analyser og sammenligninger, prøve å finne frem til mer generelle, allmenngyldig kunnskap om innovasjon i offentlig sektor. 11 Mer informasjon: NIFU STEP deltar i dette prosjektet. 15

17 4 Innovasjon i offentlig sektor noen utfordringer og muligheter 4.1 Nye signaler? Den siste Innovasjonsmeldingen satte innovasjon i offentlig sektor på den politiske dagsorden, noe som innebærer at dette har fått en tydeligere politisk status. Innovasjonsmeldingens prioriteringer er i stor grad i samsvar med Soria Moria erklæringen fra , men Soria Moria erklæringen representerte ikke noe radikalt brudd i forhold til Bondevik-II-regjeringens politikk på dette område, noe som skal forklares snart. I Soria Moria erklæringen er et eget kapittel (kapittel 11) viet fornyelse og utvikling av offentlig sektor: Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggere gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse er innledningen til dette kapittelet. Dette utdypes videre, blant annet med at offentlige tjenester skal..skal så lang som mulig tilpasses den enkeltes behov (s.50) og, videre at offentlig sektor skal..oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring. En begrunnelse for dette er å unngå privatisering og kommersialisering av velferdstjenester og på dette punktet skiller Soria Moria erklæringen seg mest fra den foregående regjeringen. I samme kapittel nevnes også at frivillig sektor (frivillige organisasjoner, stiftelser, etc.) som viktige aktører for fornyelse og utvikling av offentlig sektor. I forrige kapittel som sammenlignet innovasjon i offentlig og privat sektor, ble det pekt på at politikk, politiske perspektiver, normative og ideologiske faktorer i større grad er drivere for innovasjonsdynamikken i offentlig sektor enn i privat sektor og at det sivile samfunn (blant annet frivillig sektor ) har en viktig rolle i dette. Satt på spissen kan man si at innovasjon i offentlig sektor i større grad enn i privat sektor kan vedtas, dvs. at innovasjoner kan skapes som følge av politiske visjoner, målsetninger og prosesser enten dette er på nasjonalt eller internasjonalt nivå, eller helt nede på grasroten, hvor særlig det sivile samfunn spiller en viktig rolle. Men hovedregelen er at for å forstå mulighetsrommet og utfordringene som finnes mht innovasjon i offentlig sektor må man forstå eksisterende politikk og politisk klima ( tidsånd, Zeitgeist ) som er relevant for innovasjon i offentlig sektor. Det er derfor viktig å forstå hva de med den politiske makten målbærer mht innovasjon i offentlig sektor. I norsk sammenheng fremkommer dette i noen sentrale, institusjonelt etablerte dokumenter. Innovasjonsmeldingen er den som er mest aktuell nå. Tidligere, under Bondevik II-regjeringen, var omtalen av innovasjon i offentlig sektor en del av denne regjeringens forskningsmelding. Men dette saksområdet ble flyttet over til Innovasjonsmeldingen i den sittende regjeringen. Følgelig omtaler den siste Forskningsmeldingen, som ble fremlagt noen måneder etter Innovasjonsmeldingen, i liten grad innovasjon i offentlig sektor. 12 Se: 16

18 Ved å sammenligne sentrale politiske dokumenter som er relevante for innovasjon i offentlig sektor, både fra Bondevik II-regjeringen og den sittende Rød-Grønne regjeringen, er det lite som skiller disse fra hverandre mht innovasjon i offentlig sektor. De fleste argumentene for å satse på innovasjon i offentlig sektor og de konkrete tiltakene som fremheves har de i stor grad felles, slik at Innovasjonsmeldingen mht innovasjon i offentlig sektor representerer noe som på politikerspråket ofte omtales som et område hvor det hersker bred enighet. I Innovasjonsmeldingen er hovedbudskapet at målsetningen med offentlig innovasjon er å skape bedre tjenester for landets innbyggere og bedre fellesskapsløsninger. Meldingen vektlegger at innovasjon i helse- og omsorgstjenester skal særlig prioriteres, men at mange andre tiltak vil bli forsøkt iverksatte: - Gjennomgå incentiver og foreslå tiltak for fornying av offentlig sektor, spesielt helse- og omsorgssektoren, - Legge til rette for økt verdiskaping i offentlig sektor, - Involvere innbyggere enda mer i utvikling, gjennomføring og evaluering av offentlige tjenester, - Satse særskilt på innovasjon i helse- og omsorgssektoren, - Styrke kommunene som tjenesteytere, - Styrke det offentlige som krevende kunde, gjøre det enklere å ta i bruk FoUkontrakter, samt øke kompetansen hos offentlige innkjøpere, - Gjøre borgernes samhandling med det offentlige enklest mulig, særlig utvikle elektroniske løsninger. Dette kapittelet retter søkelyset mot mulighetene som ligger i det nest siste punktet, dvs. det som gjelder offentlige innkjøp. Bruk av virkemiddelet Forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) er viktig i denne sammenheng, men slik ordningen er i dag, er dette en små-skala ordning som kanskje er best tilpasset små- og mellomstore bedrifters behov. Men det finnes andre muligheter. Disse skal presenteres, men felles for alle disse er at de stiller store krav til teknologisk kompetanse og teknologisk strategi i offentlig sektor, noe som også skal drøftes. Alle punktene som er fremhevet i Innovasjonsmeldingen mht innovasjon i offentlig sektor er viktige, dvs. fremstår som gode policymålsetninger, men for at disse målsetningene skal oppnås er det noen utfordringer som er knyttet til at de er inkompatible med andre, sterke policyidealer som er rådende i oppfatninger om hva slags rolle det offentlige skal ha. Tidligere, før 1980-årene, fremsto det offentlige, særlig staten, som en sterk strateg med teknologiske visjoner. Nå er bildet mer pluralistisk og differensiert; på noen områder (slik som i IKT-politikken) er prinsippet om teknologisk nøytralitet fremtredende, mens på andre områder, særlig innen miljø og energi, er det eksplisitte politiske visjoner som innebærer klare teknologiske målsetninger. Et eksempel på dette er satsningen på utvikling av CO 2 -renseanlegg på Mongstad (Stoltenbergs månelandingsprosjekt ). Signalene i Innovasjonsmeldingen, spesielt de som omhandler innovasjon i offentlig sektor, kan tolkes 17

19 som en åpning for utvikling av en sterkere og mer eksplisitt rolle mht teknologiutvikling, særlig knyttet til offentlige innkjøp. 4.2 Noen strukturelle rammebetingelser Siden 1980-årene har det skjedd store endringer mht roller, arbeidsdeling og organisering av offentlige virksomheter som følge av deregulering, liberalisering og privatisering. Årsakene til disse endringene er et omfattende tema som ikke skal berøres her utover å peke på at et ideologisk stemningsskifte (noen vil si paradigmeskifte) i stor grad var en pådriver for denne utviklingen. Konsekvensene av disse endringene var at en rekke virksomheter som tidligere var organisert som monopoler, enten disse var eid av det offentlige eller private (for eksempel Bell Telephone i USA), gradvis har blitt fratatt sine enerettigheter samtidig som det ble opprettet konkurransemarkeder for de produktene og tjenestene som tidligere var omfattet av monopolvirksomhetene. Tidligere, før 1980-årene, hadde Staten, sammen med folkevalgte organer (Storting) styring med slike virksomheter nå har de arms-lengde avstand selv til virksomheter som de fortsatt eier. I Eierskapsmeldingen 13 er den nye politikken formulert slik: Statens rolle som politikkutformer og markedsregulatør atskiller seg fra rollen som eier. For å sikre legitimitet til disse rollene og for å skape tillit til statens rolle som eier, må disse rollene skilles fra hverandre. (s. 15). De tidligere statlige virksomheter er nå oftest organisert som aksjeselskap av forskjellige typer, enten heleid (helseforetakene, Statnett), eller deleid (DnBNOR) og noen av de deleide er også børsnoterte (Telenor, Statoil, Yara, m.m.). Staten definerer seg selv primært som eier i forhold til disse ofte teknologitunge bedriftene; statens grensesnitt og arena for å utøve sitt eierskap skjer gjennom generalforsamlingen i aksjeselskapene. Staten eier ca 1/3-del av verdiene i selskapene som omsettes på Oslo Børs, en portefølje som ved utgangen av 2006 ble taksert til ca 358 milliarder kroner. I tillegg eide staten aksjer i unoterte selskap for ca 33 milliarder kroner. I Eierskapsmeldingen omtales FoU i et eget avsnitt. Her står det blant annet: Regjeringen har et høyt ambisjonsnivå for næringslivets satsing på forskning og utvikling, og forventer at selskapene [som staten eier eller er medeier i] har en bevisst holdning til egen FoUvirksomhet. Styrene bør arbeide aktivt og ambisiøst med forskning og innovasjon for å utvikle virksomhetene, og for å legge til rette for kommersialisering av forskning internt i bedriften og gjennom knoppskyting (s. 53). Her, som i andre saker som berører statens forhold til industrien den eier, er prinsippet at staten skal oppføre seg som en vanlig aksjonær, dvs. delta på generalforsamlingen i de aktuelle selskapene, eventuelt oppnevne et medlem til selskapets styre eller andre styringsorganer. I et tidsperspektiv på 20 år ser man at mye har forandret seg mht statens rolle i industri og næringsvirksomhet. Det som er utfordrende i det industripolitiske og institusjonelle regime som har kommet som følge av deregulering, privatisering og liberalisering er den rollen som staten har 18

20 inntatt i forhold til teknologisk strategi og teknologipolitikk på noen områder og i noen sektorer, slik man blant annet ser på de områdene hvor teknologisk nøytralitet gjøre seg gjeldende. Dette prinsippet har en sterk begrunnelse ut fra rettferdighet i en markedslogikk og er tuftet på en tro på markedets dynamiske og kreative evner til å skape innovasjoner og drive frem teknologiutvikling. I tankegangen om teknologisk nøytralitet skal ingen med makt (verken staten eller markedssterke bedrifter, for eksempel Microsoft) foreta teknologiske valg ( pick winners ) på vegne av andre. Satt på spissen, tilsier prinsippet om teknologisk nøytralitet at det offentlige skal opptre passivt i forhold til teknologiutvikling, den skal ikke ha egne ambisjoner eller strategier, men ha blikket rettet på rammebetingelser og reguleringer i en markedsøkonomi 14. Samtidig finnes det politikkområder hvor slike prinsipper ikke anvendes og hvor politikken har foretatt klare prioriteringer og teknologivalg, slik som i miljøpolitikken. Her, som ellers i norsk politikk, er det sektorielle forskjeller. Signalene i Innovasjonsmeldingen kan også tyde på at det nå er åpning for en sterkere grad av teknologi- og innovasjonsstrategisk tenking mht offenlig sektor. Det kan ligge muligheter her noen av disse skal drøftes nedenfor. 4.3 Innkjøp som innovasjonsfaktor i offentlig sektor Offentlig sektor i Norge har et årlig innkjøpsvolum på 249 milliarder kroner og en stor andel av dette gjelder teknologiintensive produkter og tjenester. I Innovasjonsmeldingen, i kapittelet om innovasjon i offentlig sektor (kapittel 8), drøftes den offentliges rolle som innkjøper, i et innovasjonsperspektiv, dvs. offentlige innkjøp som et virkemiddel som kan bidra til økt innovasjon i samfunnet, både i offentlig og privat sektor, særlig leverandørindustrien. Offentlige innkjøp gir gode muligheter for innovasjonsprosjekter, noe som skal utdypes her, men er dette tilstrekkelig som virkemiddel for å øke innovasjonstakten og omfang av innovasjon i offentlig sektor og ellers bidra til at samfunnet blir mer innovativt? FoU-kontrakter OFU/IFU-kontrakter Forsknings- og utviklingskontrakter er et virkemiddel med tilhørende finansieringsordninger som næringslivet selv fremhever som viktig og effektiv. Ordningen administreres nå av Innovasjon Norge (IN - tidligere SND), men finansieres over Næringsog handelsdepartementets budsjett i Statsbudsjettet 15. I Statsbudsjettet for 2008 bevilget Stortinget 250 millioner kroner til ordningen, men i Statsbudsjettet for 2009 økte Stortinget 13 St. meld. nr 13 ( ) Et aktivt og langsiktig eierskap. 14 Departementene, hvor byråkratene ofte beskriver seg selv som politikkutviklere, har generelt liten teknologisk kompetanse i sin stab. Den teknologiske kompetansen finnes som oftest utenfor departementene, for eksempel i tilsynsorganene. Eksempelvis vakte det oppsikt for noen år siden da UD ansatte en person med sivilingeniørutdanning i en vanlig diplomatstilling. Departementene befolkes av jurister, filologer, økonomer, statsvitere og andre avskygginger av samfunnsvitere med høy utdannelse. Finansdepartementets sterke stilling og dette departements dominans av sosialøkonomer med sterk sans for økonomiske forståelsesformer er et tilstøtende tema. 19

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS

Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS Innovasjon i offentlig sektor utvikling av kompetansegrunnlaget for VIOS Rannveig Røste og Helge Godø www.nifustep.no Oppdraget Bakgrunnsnotat som kan inkluderes i beslutningsgrunnlaget for den videre

Detaljer

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Store utfordringer.. - 2020 perspektivet Sterk vekst i behovet for

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing?

FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing? FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing? Hva er innovasjon i offentlig sektor 10. Februar 2005 Agenda 9:00 9:20 9:50 10:10 10:40 Knudsen: Innledning om behov og muligheter Røste og Godø: Om

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet.

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Per Niederbach, spesialrådgiver 12. mars 2008 Alle kunder gir næring - bare krevende kunder gir læring! IFU/OFU er en tilskuddsordning

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE OM EVALUERING AV VIRKEMIDDELAPPARATET

HØRINGSUTTALELSE OM EVALUERING AV VIRKEMIDDELAPPARATET pmv P00006951 Oslo, 4. november 2010 Nærings- og handelsdepartementet postmottak@nhd.dep.no HØRINGSUTTALELSE OM EVALUERING AV VIRKEMIDDELAPPARATET Forum for Miljøteknologi organiserer i hovedsak store

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Førkommersielle anskaffelser i spesialisthelsetjenesten Hvorfor og hvordan?

Førkommersielle anskaffelser i spesialisthelsetjenesten Hvorfor og hvordan? Førkommersielle anskaffelser i spesialisthelsetjenesten Hvorfor og hvordan? Innovasjon i helsesektoren Det er store utfordringer innen helse- og omsorgsektoren og behov for innovasjon for å bidra til løsninger.

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef 27.09.2010 217 mrd kr Store utfordringer i sektoren Stort potensial for innovasjon 2 Helse- og omsorgsdepartementet Utfordring:

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Påstander 1. Riksrevisjonen er en viktig aktør og medspiller i utviklingen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Hva er en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)? En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken?

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Næringsforeningen i Stavanger-regionen i samarbeid med Sparebanken Vest Per Heum 30. november 2012 www.snf.no

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Hva er LFH? Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Medlemsbedriftene produserer, distribuerer, og selger medisinsk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Innovasjon gjennom samarbeid

Innovasjon gjennom samarbeid Innovasjon gjennom samarbeid Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) Hva er det? Hvilke muligheter gir kontraktene din bedrift? Tips til deg som vurderer et utviklingsprosjekt Et forpliktende samarbeid

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

Eierskifte. Frode Berge, statssekretær Nærings- og handelsdepartementet

Eierskifte. Frode Berge, statssekretær Nærings- og handelsdepartementet Eierskifte Frode Berge, statssekretær Nærings- og handelsdepartementet Bodø, 13. februar 2007 1 Regjeringens eierskapsmelding Regjeringens næringspolitikk Eierskap offentlig og privat Hvorfor er regjeringen

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Å Forskningsrådet MARS 2011

Å Forskningsrådet MARS 2011 Å Forskningsrådet RHFenes strategigruppe for forskning Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ cs^ X- 11, MARS 2011 Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Line Hallenstvedt Bjørvik, 22 03 71 75 201003647 8.3.2011

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger

Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Muligheter og forventninger Innovasjonskonferansen 2008, Sola Strand Hotell Maiken Engelstad PH.D, MPH underdirektør Innovasjon skal vi drive med det? Innovare (fornye):

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

OFFENTLIGE INNKJØP SOM NØKKEL TIL ØKT INNOVASJONSTAKT I NORGE. FFAs årskonferanse 2015

OFFENTLIGE INNKJØP SOM NØKKEL TIL ØKT INNOVASJONSTAKT I NORGE. FFAs årskonferanse 2015 OFFENTLIGE INNKJØP SOM NØKKEL TIL ØKT INNOVASJONSTAKT I NORGE FFAs årskonferanse 2015 Norsk næringsliv kan aldri være billigst, derfor må vi være smartest. Det langsiktige målet må være at innovasjonstakten

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Hva er innovasjon og hvorfor skal din virksomhet være opptatt av det?

Hva er innovasjon og hvorfor skal din virksomhet være opptatt av det? Hva er innovasjon og hvorfor skal din virksomhet være opptatt av det? Hva er innovasjon? Stortingsmelding nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge definerer innovasjon som: en ny vare, en ny

Detaljer

IFU/ OFU 2009: Satsing på helse og omsorg. Oddbjørn Clausen Programansvarlig Forsknings- og utviklingskontrakter, IFU/OFU 4.

IFU/ OFU 2009: Satsing på helse og omsorg. Oddbjørn Clausen Programansvarlig Forsknings- og utviklingskontrakter, IFU/OFU 4. IFU/ OFU 2009: Satsing på helse og omsorg Oddbjørn Clausen Programansvarlig Forsknings- og utviklingskontrakter, IFU/OFU 4.februar 2009 Industriell- og Offentlig Forsknings- og Utviklingskontrakt (OFU/IFU)

Detaljer