Norsk nyskaping i internasjonal sammenheng

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 08/13 Norsk nyskaping i internasjonal sammenheng Hva forklarer "det norske paradoks" - høy produktivitet og tilsynelatende lav fou? 1. Stor nyskaping i Norge 2. Norsk produktivitet på topp internasjonalt 3. Utvikling i indikatorer for fou i Norge 4. Internasjonale sammenlikninger 5. Næringsstruktur med mye råvarer gir lavere fou 6. Norsk fou underrapporteres 7. Norsk arbeidslivsorganisering bidrar til nyskaping 8. Priser faller i næringer med mye fou September 2013

2 * * * Vekst i produktivitet er det viktigste målet for at det skjer nyskaping i en økonomi. Norge har et av verdens høyeste nivåer på arbeidsproduktivitet, selv når oljeinntektene holdes utenfor. Samtidig har Norge svært lenge scoret lavt på enkelte internasjonale undersøkelser for forskning og utvikling (fou) og innovasjon. Kunnskap er den viktigste kilden til produktivitet, og den høye norske produktiviteten i internasjonal sammenheng kombinert med moderat score når det gjelder fou og innovasjon er blitt kalt "det norske paradoks" ("the Norwegian puzzle"). Notatet søker å oppklare dette.

3 1. STOR NYSKAPING I NORGE I debatten om den gunstige økonomiske utviklingen de siste årene har noen reist den innvending at Norge scorer dårlig på internasjonale sammenlikninger av forskning og innovasjon. Dette er en innvending som ikke rekker særlig langt. Selv om makrotallene (for samlet verdiskaping og produktivitet) har sine svakheter, har historien om lav nyskaping enda større svakheter. Ulike beregninger fra SSB og i Perspektivmeldingen 2013 viser at selv når det korrigeres for petroleumssektorens rolle, er arbeidsproduktiviteten i Norge på topp i OECD. Timeverksproduktiviteten er i rundt prosent lavere i andre nordiske land enn i Norge. Dette tyder på stor norsk nyskaping over tid. Dette reflekterer godt utdannet arbeidskraft, i stand til å ta i bruk teknologiutvikling fra utlandet, godt fungerende arbeidsliv, gode økonomiske rammevilkår og god makroøkonomisk styring. Det skjer betydelig innovasjon. Norge er teknologisk verdensledende i bl.a. offshore oljeutvinning, dypvannsteknologi, fiske, fiskeoppdrett og aluminiumsindustri. Norge scorer likevel ikke spesielt høyt på internasjonal fou- og innovasjonsstatistikk. Dette har vært kalt "the Norwegian puzzle". Det reflekterer flere forhold. Internasjonalt er fou konsentrert om IKT, transportmidler og farmasøytiske produkter. Norge har en næringsstruktur med mye råvarer og lite nye produkter. Korrigert for næringsstruktur, er næringslivets fou-innsats nær OECD-snittet. I tillegg underrapporteres norsk fou. Mye av kunnskapsutviklingen skjer i tilknytning til store energiprosjekter og ikke i laboratoriet og regnskapsføres ikke som fou. Mer av vår innovasjon er medarbeiderdrevet og knyttet til de gode samarbeidsforholdene i arbeidslivet. Dette fanges i liten grad opp i statistikken. I bransjer med mye fou er det høy produktivitetsvekst internasjonalt, hard konkurranse og prisene faller mye. Dette er viktig å ta med seg ved vurderinger av fou og produktivitet. Det er bedre å være på topp i bransjene Norge er ledende i enn å streve som IKT- eller bilprodusent. NOKIA, med et fou-budsjett på det dobbelte av norsk næringsliv samlet, sliter og hadde et driftsunderskudd på rundt 20 mrd. kroner i 2012 pga. den harde konkurransen. Det har vært lavere produktivitetsvekst i Norge de siste årene, med 2012 som et unntak. Det skyldes trolig en kombinasjon av virkningen av finans- og eurokrise på næringslivet og stor sysselsettingsvekst og arbeidsinnvandring. Sysselsettingsveksten i Norge i et Europa i krise har vært eksepsjonelt høy, mens sysselsettingen økte med 12 tusen fra 2001 til 2005, økte den med over 330 tusen fra 2005 til 2012.

4 2. NORSK PRODUKTIVITET PÅ TOPP INTERNASJONALT I 2010 var inntekt per innbygger i OECD-området 41 prosent lavere enn i Norge. Sveits og USA lå rundt 20 prosent lavere og Danmark, Sverige, Nederland og Tyskland over 30 prosent lavere enn Norge. Norge er stor oljeprodusent, og en bør ta hensyn til dette i internasjonale sammenlikninger av inntekt og produktivitet. Det er ulike måter å gjøre dette på. Perspektivmeldingen 2013 fra regjeringen, holdt oljesektoren helt utenfor, og sammenliknet Fastlands-Norge med andre land. Arbeidsproduktiviteten (produktivitet per timeverk) i Fastlands-Norge lå i 2010 bare bak Luxemburg (preget av mange EU-institusjoner og det å være skatteparadis). Produktiviteten i Sverige lå 18 prosent lavere enn Fastlands-Norge. Det kan virke kunstig å holde petroleumssektoren helt utenfor internasjonale sammenlikninger. Vi bruker tross alt mye høyt utdannet arbeidskraft og store kapitalressurser i sektoren. SSB har sett hele Norges BNP og timeverk under ett, men trukket fra den årlige petroleumsrenten (inntekten fra petroleumsutvinning fratrukket normale kostnader ved utvinning). SSB anslår at 11 prosent av nasjonalinntekten er petroleumsrente. Korrigert for petroleumsrente, er forskjellene i produktivitet mellom Norge og andre OECD-land store, se tabell 1. Den er 18 prosent lavere i USA, 24 prosent lavere i Danmark, 30 prosent lavere i Sverige og 34 prosent lavere i Finland. Tabell 1. Forskjeller i 2010 mellom OECD-land og Norge i nasjonalinntekt per innbygger og produktivitet per timeverk, uten petroleumsrente. Prosent Nasjonalinntekt per innbygger BNP (uten petroleumsrente) per timeverk Sveits Island USA Sverige Storbritannia Finland Danmark Nederland Tyskland Frankrike OECD totalt Kilde: SSB Økonomiske Analyser 1/2013 Deler av petroleumsinntektene kan ha gått til å øke lønnsnivået i petroleumssektoren og i sektorer som leverer til denne, og dermed kostnadene ved produksjonen. Anslaget for petroleumsrente kan derfor undervurdere nettoinntekten av petroleum noe. Dette vil uansett ikke forklare mye av forskjellen i produktivitet mellom Norge og andre land.

5 Utvikling i inntekt Norges inntektsforsprang har vært nesten uendret siden Andre land ble hardere rammet av finanskrisen. Men den høye befolkningsveksten gjennom innvandring til Norge etter 2004 bidrar i følge SSB isolert sett til å redusere den økonomiske veksten målt per innbygger. Høyt norsk kostnadsnivå har gjort det lønnsomt å la oppgaver som i andre land blir gjort av arbeidere bli gjort av maskiner. Økt tilgang på arbeidskraft til lavere kostnader kan redusere denne tendensen, og dermed veksten i produktivitet. Utvidelsen av EU i 2004 og finanskrisen har bidratt til stor tilgang på arbeidskraft. I tillegg til effekten av finanskrisen på norsk næringsliv, er dette er trolig en årsak til redusert produktivitetsvekst, som en kan se fra se tabell 2. Sysselsettingsveksten i Norge i et Europa i krise har vært eksepsjonelt høy, mens sysselsettingen økte med 12 tusen fra 2001 til 2005, økte den med over 330 tusen fra 2005 til Mesteparten av dette kom fra innvandring. Bygg- og anleggsektoren kan være et eksempel på utviklingen med sysselsettingsvekst og svak produktivitetsutvikling. Sysselsettingen i næringen fra EØS har økt kraftig, og SSBs statistikkdatabank viser at i perioden økte samlet sysselsetting i næringen målt i timeverk med hele 23 prosent. Samtidig falt produkt per timeverk i gjennomsnitt med 1 prosent per år. Tabell 2. Årlig vekst i arbeidsproduktivitet. Prosent Fastlands-Norge 2,7 1,2 2,0 Industri 1,7 1,4 2,3 Annen vareproduksjon 1,6 1,1 5,3 Privat tjenesteyting 3,5 1,2 0,8 Kilde: SSB Økonomiske Analyser 1/2013 Bytteforhold har bidratt til inntektsveksten i Norge Forholdet mellom prisene på norsk eksport og norsk import bedret seg med 85 prosent fra 1990 til Hvis vi holder olje og gass utenfor reduseres forbedringen til 18 prosent. Selv om Kina-effekten i stor grad er felles har Norge opplevd sterkere bedring i bytteforhold enn andre OECD-land. Det reflekterer næringsstrukturen med eksport av råvarer og import av ferdigvarer.

6 3. UTVIKLING I INDIKATORER FOR FOU I NORGE Det er selvsagt krevende å beskrive graden av innovasjon og nyskaping i et moderne lands svært sammensatte produksjonsmønster. Fenomenet innovasjon er krevende selv bare i teoretisk forstand. Når en skal beskrive utviklingen i mengdetermer, blir utfordringen enda mer krevende. En refleks av dette er å benytte observerbare størrelser "på utgiftssiden" eller som innsatsfaktorer. Ett slikt mål er utgiftene til det som defineres som forskning og utvikling. Statistikkbanken til Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at norsk fou som andel av BNP økte fra 1,17 prosent i 1981 til 1,70 prosent i I 2001 var den på 1,59 prosent, og i 2005 på 1,51 prosent. I 2010 var andelen 1,69 prosent. Andelen fou i BNP har vært høyere under sittende regjering enn under foregående. Tabell 3 Nøkkelindikatorer for fou og innovasjon i Norge FoU som andel av BNP % 1,51 1,78 1,69 Fou-utgifter per innbygger i faste priser, kroner Fou-utgifter finansiert av offentlige kilder % Fou-utgifter finansiert av næringslivet % Andel av befolkningen med høyere utdanning % Fou-årsverk per 1000 innbyggere 6,5 7,5 7,4 Antall internasjonale artikler per innbyggere Kilde: Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer SSBs statiststikk for Forskning og utvikling i næringslivet for 2011, viser at fou i næringslivet i 2011 var på 20 mrd. kroner. Dette var en realvekst på 4 prosent fra året før. I instituttsektoren var utgiftene 11 mrd. kroner og i universitets- og høyskolesektoren 14 mrd. kroner. I følge Statsbudsjettet 2013, har offentlig finansiert fou økt sin andel i BNP fra 0,8 prosent i 2005 til 0,92 prosent i 2013.

7 4. INTERNASJONALE SAMMENLIKNINGER Problemene med kvantitative data for utviklingen nasjonalt er store. Utfordringene blir den enda større når vi skal sammenlikne mellom land. Dataene kan variere i kvalitet, institusjonelt registreringsgrunnlag og påvirkes av økonomiske forskjeller mellom land. Tabell 4 presenterer indikatorer for fou i Norden og EU. Fou-andelen i BNP er klart lavere i Norge enn i andre nordiske land og EU. Mens offentlig finansiert fou er på linje med andre nordiske land og med EU, er det fou i næringslivet som trekker samlet fou ned. Også på andre indikatorer skiller næringslivet seg ut. Vi har lavere andel innovative foretak enn andre nordiske land og lavere andel nye produkter. Vi har under halvparten av patentsøknader av andre nordiske land, og om lag som EU. Tabell 4 Nøkkelindikatorer for ulike land Norge Sverige Danmark Finland EU-15 Fou som andel av BNP % 1,7 3,4 3,1 3,9 2,1 Andel finansiert av offentlige kilder % Andel finansiert av næringslivet % Andel av befolkning med høyere utdanning % Andel innovative foretak i næringslivet % Andel nye eller vesentlig endrete produkter i 3,3 9,2 7,8 11,4 13,3 næringslivet % Andel nye eller vesentlig endrete produkter i 14,6 18,7 20,4 25,8 23,0 industrien % Antall artikler i internasjonale tidsskrifter per innbyggere Antall patentsøknader per mill. innbyggere Kilde: Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Norge har en høy andel av befolkningen med høy utdanning, høyest i Norden sammen med Finland, og vi har samme nivå på publisering i internasjonale tidsskrifter som andre nordiske land, og det dobbelte av i EU. EUs Innovation Union Scoreboard (IUS) EUs Innovation Union Scoreboard omfatter EU, men også andre land. Det er til sammen 25 indikatorer. Mange refererer til forskning og utvikling. Her vet vi at Norge ligger lavt. IUS fanger ikke opp prosessinnovasjon i større bedrifter, et område der norske bedrifter gjør det godt. De 5 landene på topp i 2013 er Sveits, Sverige, Tyskland, Danmark og Finland. Norge var på 17. plass. Indikatorer der Norge ligger svært lavt: EU-markedsdesign (14 pst. av gjennomsnittet), innovasjonsutgifter utenom fou (24 pst.), EU-varemerker (27 pst.), lisens- og patentinntekter fra utlandet (29 pst) og salg av innovasjoner (42 pst av gjennomsnittet).

8 Norge ligger høyt på enkelte indikatorer. Norge ligger langt over gjennomsnittet for internasjonalt samforfatterskap og for offentlig-privat sampublisering. Norge er også over gjennomsnittet for andel av befolkningen med høyere utdanning, for nye doktorgrader, for doktorgradsstudenter fra utlandet og for eksport av kunnskapsintensive tjenester og innovative SMB med samarbeid. I flere andre internasjonale undersøkelser scorer Norge betydelig høyere enn på EUs IUS. I en økonomisk bredere undersøkelse, The World Competitiveness Scoreboard 2013, ligger vi på 6 plass globalt. I Global Innovation Scoreboard 2012, ligger Norge på 14 plass av 141 land, foran Tyskland.

9 5. NÆRINGSSTRUKTUR MED MYE RÅVARER GIR LAVERE FOU EU-kommisjonen har laget en oversikt over de største fou-aktørene globalt. De største i 2011 var Toyota, Microsoft, Volkswagen, Novartis og Samsung, dvs. innenfor bilindustri, it og programvare, farmasi og bioteknologi. DNB er rangert som nr. 302 med beløp på 2,3 mrd. kroner og Statoil som 310 med 2,2 mrd. kroner, etterfulgt av Kongsberggruppen på nr. 714 med 0,7 mrd. og Norsk Hydro på nr. 850 med 0,6 mrd. Øvrige norske på listen er Telenor, Aker Solutions, Visma, Orkla og REC. Sverige har 22 selskaper på listen. Ericsson (telekommunikasjon) har rundt 28 mrd. kroner og Volvo rundt 15 mrd. kroner i fou-utgifter. De to selskapene har til sammen 90 prosent av fou-investeringene til de 22 svenske selskapene på listen. Ericsson hadde i 2012 en omsetning på 228 mrd. SEK. Til sammenlikning hadde Statoil en omsetning på 723 mrd. NOK. Dvs. at Ericsson hadde en målt fouaktivitet i forhold til omsetning på rundt 40 ganger nivået i Statoil. Mange studier viser at fou er spesielt konsentrert i IKT, farmasi og bilindustri. Land med mye industri, og spesielt slik industri, har høy andel fou i BNP. I motsatt ende er råvareintensive næringer, hvor det skjer mindre produktutvikling. Land med mye slike næringer har lav fou. Næringsstruktur er en sentral forklaring på forskjeller i nivået på fou mellom land. SSB har for eksempel anslått at mens fou-andelen i norsk BNP var på 1,6 prosent i 2011, var den 2,2 prosent for Fastlands-Norge isolert sett. OECD hadde i 2011 en gjennomgang av fou-aktivitet i næringslivet som andel av bruttoprodukt (fou-intensitet) i næringslivet. Den var under 1 ½ prosent i Norge, rundt 2 ½ prosent i gjennomsnitt i OECD, 3 ½ prosent i Danmark og Sverige og 4 ½ prosent i Finland. Vi er imidlertid rett foran Canada som også har en råvarebasert økonomi. Fou-aktiviteten plasserte Norge som nr. 17 av 26 land. Da OECD justerte for ulikheter i enkeltnæringenes størrelse ble Norge nr. 11, med en intensitet godt over 2. Vi kom rett bak Finland, og rykket forbi Tyskland, Sør-Korea, Australia, Canada og Storbritannia. Norge lå fortsatt litt under OECD-gjennomsnittet.

10 6. NORSK FOU UNDERRAPPORTERES Det er Ikke bare forskjeller i næringsstruktur som bidrar til at Norge scorer lavt på sammenlikninger av fou. Målingene av fou er mye knyttet opp mot virksomhet i laboratorier og forskningssentra. Mye norsk fou skjer andre steder. I en omtale av EUs Innovation Union Scoreboard (IUS) 2013 i Aftenposten 1. juli 2013 sier professor Håkan Håkansson ved BI at " I Norge dominerer energisektoren så totalt, at det er der størstedelen av utviklingskraften ligger. Det er der ingeniørene brukes med stor suksess. Norge har ingen grunn til å føle seg underlegen." Arne Selvik ved Administrativt Forskningsfond (AFF) peker på at finsk, svensk og dansk industri i lang større grad er rettet mot forbrukermarkedet. "Hver gang et finsk selskap finner opp en duppeditt, registreres det som en innovasjon og blir ofte et synlig produkt. Når norsk industri bygger en borerigg eller et skip til en milliard, er de fulle av innovasjoner, men registreres ikke på samme måte". Per Koch i Innovasjon Norge peker på at fordi målt fou er såpass lavt i Statoil relativt til omsetningen, regnes Statoil som en lavteknologisk bedrift, og sysselsettingen regnes heller ikke som del av arbeidsplasser innenfor kunnskapsintensive næringer, som er en av indikatorene i IUS. Han peker på at i råvarebaserte industrier er innovasjonsaktiviteten en integrert del av alt man gjør. Det nytter ikke å se på den dedikerte fou-innsatsen en gjør i en forskningsavdeling. Bygger man en ny subsea-drillingplattform er mye av det man gjør innovasjon. Han viser til en undersøkelse som viser at norske bedrifter underrapporterer sin fou-innsats. Noen kan for eksempel tro at forskning er noe som finner sted i laboratorier.

11 7. NORSK ARBEIDSLIVSORGANISERING BIDRAR TIL NYSKAPING Flere har også pekt på de spesielle forholdene i norsk arbeidsliv, med deltakelse fra medarbeiderne som en forklaring på den høye produktiviteten i norsk næringsliv. Koch viser til at den europeiske arbeidsvilkårsundersøkelsens tall i 2010 for norsk innovasjon ligger mye høyere enn innovasjonsstatistikken. Arbeidsvilkårsundersøkelsen omfatter også offentlig sektor. Norge ligger på 6. plass når det gjelder spørsmålet om det er introdusert nye prosesser eller teknologier på arbeidsplassen sist 3 år. Undersøkelsen viser at Norge, Sverige, Danmark og Nederland ligger på topp i "discretionary learning." Koch peker på at arbeidsorganiseringen i disse landene er dominert av autonome medarbeidere som selv tar initiativ til problemløsing. Det er mulig at denne typen innovasjon ikke registreres i bedriftenes prosjektdatabaser og at den derfor blir underrapportert. I sin siste brede gjennomgang av det norske innovasjonssystemet i 2008 pekte OECD på at næringslivet i Norge har en eksepsjonell god utvikling i produktivitet, til tross for score under gjennomsnittet for EUs Innovation Scoreboard i Når det gjelder å forklare det de kaller " the Norwegian Puzzle" peker OECD på næringsstruktur, godt utdanningsnivå og på de gode relasjonene på arbeidsplassene og trepartssamarbeidet. De peker på at en finner mye av det samme arbeidslivet i andre nordiske land. De gir ros til bidraget fra økonomisk politikk. Forbedringspotensial ifølge OECD er å øke fou i deler av industrien og satsing på matematikk. Det er en betydelig interesse i nordisk sammenheng for medarbeiderdrevet innovasjon. Den norske arbeidslivsmodellen legger til rette for dette.

12 8. PRISER FALLER I NÆRINGER MED MYE FOU Fou er en investering. Hva som er et optimalt omfang av fou må ses i lys av hva en får av avkastning i bred forstand. Sektorer med mye fou har typisk høy produktivitetsvekst. Når mange land og bedrifter konkurrerer får en også et betydelig prisfall i slike sektorer. Flere fou-intensive bransjer har de siste årene vært dårlig butikk i Norden. Solceller, mobiltelefon og svensk bilindustri. Produktivitetsveksten er høy, men prisene falle svært mye. Et eksempel på en slik prisutvikling kan hentes fra den svenske produsentprisindeksen for bearbeidete varer. Samlet lå den i juni prosent over nivået i For gruppen datamaskiner, elektronikk og optikk var prisnivået 45 prosent lavere enn i En undersøkelse fra SSB fra 2001 av produktivitetsvekst i svensk og norsk industri på 1990-tallet (Baug og Naug: Dårligere enn svenskene?) fant at svensk produktivitetsvekst var betydelig høyere enn i Norge, men at en viktig del av dette skyldtes ulik struktur i industrien. Et viktig bidrag til samlet svensk produktivitet var bidraget fra svensk IKTindustri. Gjennomsnittlig årlig vekst i arbeidsproduktivitet i Produksjon av radio-, fjernsyns og kommunikasjonsutstyr i Sverige var på 38 prosent i perioden Undersøkelsen vurderte ikke hvordan prisene på produksjonen hadde utviklet seg i Norge og Sverige. NOU 2013: 7 Grunnlaget for inntektsoppgjørene viser at produktivitetsutviklingen i industrien mellom Norge og handelspartnerne var om lag den samme fra 2000 til Målt i felles løpende priser hadde imidlertid produktiviteten i Norge styrket seg med over 30 prosent mot handelspartnerne. Dette har vært sentralt for at norsk lønnsvekst har kunnet vært betydelig høyere enn hos handelspartnerne.