Norsk nyskaping i internasjonal sammenheng

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk nyskaping i internasjonal sammenheng"

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 08/13 Norsk nyskaping i internasjonal sammenheng Hva forklarer "det norske paradoks" - høy produktivitet og tilsynelatende lav fou? 1. Stor nyskaping i Norge 2. Norsk produktivitet på topp internasjonalt 3. Utvikling i indikatorer for fou i Norge 4. Internasjonale sammenlikninger 5. Næringsstruktur med mye råvarer gir lavere fou 6. Norsk fou underrapporteres 7. Norsk arbeidslivsorganisering bidrar til nyskaping 8. Priser faller i næringer med mye fou September 2013

2 * * * Vekst i produktivitet er det viktigste målet for at det skjer nyskaping i en økonomi. Norge har et av verdens høyeste nivåer på arbeidsproduktivitet, selv når oljeinntektene holdes utenfor. Samtidig har Norge svært lenge scoret lavt på enkelte internasjonale undersøkelser for forskning og utvikling (fou) og innovasjon. Kunnskap er den viktigste kilden til produktivitet, og den høye norske produktiviteten i internasjonal sammenheng kombinert med moderat score når det gjelder fou og innovasjon er blitt kalt "det norske paradoks" ("the Norwegian puzzle"). Notatet søker å oppklare dette.

3 1. STOR NYSKAPING I NORGE I debatten om den gunstige økonomiske utviklingen de siste årene har noen reist den innvending at Norge scorer dårlig på internasjonale sammenlikninger av forskning og innovasjon. Dette er en innvending som ikke rekker særlig langt. Selv om makrotallene (for samlet verdiskaping og produktivitet) har sine svakheter, har historien om lav nyskaping enda større svakheter. Ulike beregninger fra SSB og i Perspektivmeldingen 2013 viser at selv når det korrigeres for petroleumssektorens rolle, er arbeidsproduktiviteten i Norge på topp i OECD. Timeverksproduktiviteten er i rundt prosent lavere i andre nordiske land enn i Norge. Dette tyder på stor norsk nyskaping over tid. Dette reflekterer godt utdannet arbeidskraft, i stand til å ta i bruk teknologiutvikling fra utlandet, godt fungerende arbeidsliv, gode økonomiske rammevilkår og god makroøkonomisk styring. Det skjer betydelig innovasjon. Norge er teknologisk verdensledende i bl.a. offshore oljeutvinning, dypvannsteknologi, fiske, fiskeoppdrett og aluminiumsindustri. Norge scorer likevel ikke spesielt høyt på internasjonal fou- og innovasjonsstatistikk. Dette har vært kalt "the Norwegian puzzle". Det reflekterer flere forhold. Internasjonalt er fou konsentrert om IKT, transportmidler og farmasøytiske produkter. Norge har en næringsstruktur med mye råvarer og lite nye produkter. Korrigert for næringsstruktur, er næringslivets fou-innsats nær OECD-snittet. I tillegg underrapporteres norsk fou. Mye av kunnskapsutviklingen skjer i tilknytning til store energiprosjekter og ikke i laboratoriet og regnskapsføres ikke som fou. Mer av vår innovasjon er medarbeiderdrevet og knyttet til de gode samarbeidsforholdene i arbeidslivet. Dette fanges i liten grad opp i statistikken. I bransjer med mye fou er det høy produktivitetsvekst internasjonalt, hard konkurranse og prisene faller mye. Dette er viktig å ta med seg ved vurderinger av fou og produktivitet. Det er bedre å være på topp i bransjene Norge er ledende i enn å streve som IKT- eller bilprodusent. NOKIA, med et fou-budsjett på det dobbelte av norsk næringsliv samlet, sliter og hadde et driftsunderskudd på rundt 20 mrd. kroner i 2012 pga. den harde konkurransen. Det har vært lavere produktivitetsvekst i Norge de siste årene, med 2012 som et unntak. Det skyldes trolig en kombinasjon av virkningen av finans- og eurokrise på næringslivet og stor sysselsettingsvekst og arbeidsinnvandring. Sysselsettingsveksten i Norge i et Europa i krise har vært eksepsjonelt høy, mens sysselsettingen økte med 12 tusen fra 2001 til 2005, økte den med over 330 tusen fra 2005 til 2012.

4 2. NORSK PRODUKTIVITET PÅ TOPP INTERNASJONALT I 2010 var inntekt per innbygger i OECD-området 41 prosent lavere enn i Norge. Sveits og USA lå rundt 20 prosent lavere og Danmark, Sverige, Nederland og Tyskland over 30 prosent lavere enn Norge. Norge er stor oljeprodusent, og en bør ta hensyn til dette i internasjonale sammenlikninger av inntekt og produktivitet. Det er ulike måter å gjøre dette på. Perspektivmeldingen 2013 fra regjeringen, holdt oljesektoren helt utenfor, og sammenliknet Fastlands-Norge med andre land. Arbeidsproduktiviteten (produktivitet per timeverk) i Fastlands-Norge lå i 2010 bare bak Luxemburg (preget av mange EU-institusjoner og det å være skatteparadis). Produktiviteten i Sverige lå 18 prosent lavere enn Fastlands-Norge. Det kan virke kunstig å holde petroleumssektoren helt utenfor internasjonale sammenlikninger. Vi bruker tross alt mye høyt utdannet arbeidskraft og store kapitalressurser i sektoren. SSB har sett hele Norges BNP og timeverk under ett, men trukket fra den årlige petroleumsrenten (inntekten fra petroleumsutvinning fratrukket normale kostnader ved utvinning). SSB anslår at 11 prosent av nasjonalinntekten er petroleumsrente. Korrigert for petroleumsrente, er forskjellene i produktivitet mellom Norge og andre OECD-land store, se tabell 1. Den er 18 prosent lavere i USA, 24 prosent lavere i Danmark, 30 prosent lavere i Sverige og 34 prosent lavere i Finland. Tabell 1. Forskjeller i 2010 mellom OECD-land og Norge i nasjonalinntekt per innbygger og produktivitet per timeverk, uten petroleumsrente. Prosent Nasjonalinntekt per innbygger BNP (uten petroleumsrente) per timeverk Sveits Island USA Sverige Storbritannia Finland Danmark Nederland Tyskland Frankrike OECD totalt Kilde: SSB Økonomiske Analyser 1/2013 Deler av petroleumsinntektene kan ha gått til å øke lønnsnivået i petroleumssektoren og i sektorer som leverer til denne, og dermed kostnadene ved produksjonen. Anslaget for petroleumsrente kan derfor undervurdere nettoinntekten av petroleum noe. Dette vil uansett ikke forklare mye av forskjellen i produktivitet mellom Norge og andre land.

5 Utvikling i inntekt Norges inntektsforsprang har vært nesten uendret siden Andre land ble hardere rammet av finanskrisen. Men den høye befolkningsveksten gjennom innvandring til Norge etter 2004 bidrar i følge SSB isolert sett til å redusere den økonomiske veksten målt per innbygger. Høyt norsk kostnadsnivå har gjort det lønnsomt å la oppgaver som i andre land blir gjort av arbeidere bli gjort av maskiner. Økt tilgang på arbeidskraft til lavere kostnader kan redusere denne tendensen, og dermed veksten i produktivitet. Utvidelsen av EU i 2004 og finanskrisen har bidratt til stor tilgang på arbeidskraft. I tillegg til effekten av finanskrisen på norsk næringsliv, er dette er trolig en årsak til redusert produktivitetsvekst, som en kan se fra se tabell 2. Sysselsettingsveksten i Norge i et Europa i krise har vært eksepsjonelt høy, mens sysselsettingen økte med 12 tusen fra 2001 til 2005, økte den med over 330 tusen fra 2005 til Mesteparten av dette kom fra innvandring. Bygg- og anleggsektoren kan være et eksempel på utviklingen med sysselsettingsvekst og svak produktivitetsutvikling. Sysselsettingen i næringen fra EØS har økt kraftig, og SSBs statistikkdatabank viser at i perioden økte samlet sysselsetting i næringen målt i timeverk med hele 23 prosent. Samtidig falt produkt per timeverk i gjennomsnitt med 1 prosent per år. Tabell 2. Årlig vekst i arbeidsproduktivitet. Prosent Fastlands-Norge 2,7 1,2 2,0 Industri 1,7 1,4 2,3 Annen vareproduksjon 1,6 1,1 5,3 Privat tjenesteyting 3,5 1,2 0,8 Kilde: SSB Økonomiske Analyser 1/2013 Bytteforhold har bidratt til inntektsveksten i Norge Forholdet mellom prisene på norsk eksport og norsk import bedret seg med 85 prosent fra 1990 til Hvis vi holder olje og gass utenfor reduseres forbedringen til 18 prosent. Selv om Kina-effekten i stor grad er felles har Norge opplevd sterkere bedring i bytteforhold enn andre OECD-land. Det reflekterer næringsstrukturen med eksport av råvarer og import av ferdigvarer.

6 3. UTVIKLING I INDIKATORER FOR FOU I NORGE Det er selvsagt krevende å beskrive graden av innovasjon og nyskaping i et moderne lands svært sammensatte produksjonsmønster. Fenomenet innovasjon er krevende selv bare i teoretisk forstand. Når en skal beskrive utviklingen i mengdetermer, blir utfordringen enda mer krevende. En refleks av dette er å benytte observerbare størrelser "på utgiftssiden" eller som innsatsfaktorer. Ett slikt mål er utgiftene til det som defineres som forskning og utvikling. Statistikkbanken til Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at norsk fou som andel av BNP økte fra 1,17 prosent i 1981 til 1,70 prosent i I 2001 var den på 1,59 prosent, og i 2005 på 1,51 prosent. I 2010 var andelen 1,69 prosent. Andelen fou i BNP har vært høyere under sittende regjering enn under foregående. Tabell 3 Nøkkelindikatorer for fou og innovasjon i Norge FoU som andel av BNP % 1,51 1,78 1,69 Fou-utgifter per innbygger i faste priser, kroner Fou-utgifter finansiert av offentlige kilder % Fou-utgifter finansiert av næringslivet % Andel av befolkningen med høyere utdanning % Fou-årsverk per 1000 innbyggere 6,5 7,5 7,4 Antall internasjonale artikler per innbyggere Kilde: Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer SSBs statiststikk for Forskning og utvikling i næringslivet for 2011, viser at fou i næringslivet i 2011 var på 20 mrd. kroner. Dette var en realvekst på 4 prosent fra året før. I instituttsektoren var utgiftene 11 mrd. kroner og i universitets- og høyskolesektoren 14 mrd. kroner. I følge Statsbudsjettet 2013, har offentlig finansiert fou økt sin andel i BNP fra 0,8 prosent i 2005 til 0,92 prosent i 2013.

7 4. INTERNASJONALE SAMMENLIKNINGER Problemene med kvantitative data for utviklingen nasjonalt er store. Utfordringene blir den enda større når vi skal sammenlikne mellom land. Dataene kan variere i kvalitet, institusjonelt registreringsgrunnlag og påvirkes av økonomiske forskjeller mellom land. Tabell 4 presenterer indikatorer for fou i Norden og EU. Fou-andelen i BNP er klart lavere i Norge enn i andre nordiske land og EU. Mens offentlig finansiert fou er på linje med andre nordiske land og med EU, er det fou i næringslivet som trekker samlet fou ned. Også på andre indikatorer skiller næringslivet seg ut. Vi har lavere andel innovative foretak enn andre nordiske land og lavere andel nye produkter. Vi har under halvparten av patentsøknader av andre nordiske land, og om lag som EU. Tabell 4 Nøkkelindikatorer for ulike land Norge Sverige Danmark Finland EU-15 Fou som andel av BNP % 1,7 3,4 3,1 3,9 2,1 Andel finansiert av offentlige kilder % Andel finansiert av næringslivet % Andel av befolkning med høyere utdanning % Andel innovative foretak i næringslivet % Andel nye eller vesentlig endrete produkter i 3,3 9,2 7,8 11,4 13,3 næringslivet % Andel nye eller vesentlig endrete produkter i 14,6 18,7 20,4 25,8 23,0 industrien % Antall artikler i internasjonale tidsskrifter per innbyggere Antall patentsøknader per mill. innbyggere Kilde: Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Norge har en høy andel av befolkningen med høy utdanning, høyest i Norden sammen med Finland, og vi har samme nivå på publisering i internasjonale tidsskrifter som andre nordiske land, og det dobbelte av i EU. EUs Innovation Union Scoreboard (IUS) EUs Innovation Union Scoreboard omfatter EU, men også andre land. Det er til sammen 25 indikatorer. Mange refererer til forskning og utvikling. Her vet vi at Norge ligger lavt. IUS fanger ikke opp prosessinnovasjon i større bedrifter, et område der norske bedrifter gjør det godt. De 5 landene på topp i 2013 er Sveits, Sverige, Tyskland, Danmark og Finland. Norge var på 17. plass. Indikatorer der Norge ligger svært lavt: EU-markedsdesign (14 pst. av gjennomsnittet), innovasjonsutgifter utenom fou (24 pst.), EU-varemerker (27 pst.), lisens- og patentinntekter fra utlandet (29 pst) og salg av innovasjoner (42 pst av gjennomsnittet).

8 Norge ligger høyt på enkelte indikatorer. Norge ligger langt over gjennomsnittet for internasjonalt samforfatterskap og for offentlig-privat sampublisering. Norge er også over gjennomsnittet for andel av befolkningen med høyere utdanning, for nye doktorgrader, for doktorgradsstudenter fra utlandet og for eksport av kunnskapsintensive tjenester og innovative SMB med samarbeid. I flere andre internasjonale undersøkelser scorer Norge betydelig høyere enn på EUs IUS. I en økonomisk bredere undersøkelse, The World Competitiveness Scoreboard 2013, ligger vi på 6 plass globalt. I Global Innovation Scoreboard 2012, ligger Norge på 14 plass av 141 land, foran Tyskland.

9 5. NÆRINGSSTRUKTUR MED MYE RÅVARER GIR LAVERE FOU EU-kommisjonen har laget en oversikt over de største fou-aktørene globalt. De største i 2011 var Toyota, Microsoft, Volkswagen, Novartis og Samsung, dvs. innenfor bilindustri, it og programvare, farmasi og bioteknologi. DNB er rangert som nr. 302 med beløp på 2,3 mrd. kroner og Statoil som 310 med 2,2 mrd. kroner, etterfulgt av Kongsberggruppen på nr. 714 med 0,7 mrd. og Norsk Hydro på nr. 850 med 0,6 mrd. Øvrige norske på listen er Telenor, Aker Solutions, Visma, Orkla og REC. Sverige har 22 selskaper på listen. Ericsson (telekommunikasjon) har rundt 28 mrd. kroner og Volvo rundt 15 mrd. kroner i fou-utgifter. De to selskapene har til sammen 90 prosent av fou-investeringene til de 22 svenske selskapene på listen. Ericsson hadde i 2012 en omsetning på 228 mrd. SEK. Til sammenlikning hadde Statoil en omsetning på 723 mrd. NOK. Dvs. at Ericsson hadde en målt fouaktivitet i forhold til omsetning på rundt 40 ganger nivået i Statoil. Mange studier viser at fou er spesielt konsentrert i IKT, farmasi og bilindustri. Land med mye industri, og spesielt slik industri, har høy andel fou i BNP. I motsatt ende er råvareintensive næringer, hvor det skjer mindre produktutvikling. Land med mye slike næringer har lav fou. Næringsstruktur er en sentral forklaring på forskjeller i nivået på fou mellom land. SSB har for eksempel anslått at mens fou-andelen i norsk BNP var på 1,6 prosent i 2011, var den 2,2 prosent for Fastlands-Norge isolert sett. OECD hadde i 2011 en gjennomgang av fou-aktivitet i næringslivet som andel av bruttoprodukt (fou-intensitet) i næringslivet. Den var under 1 ½ prosent i Norge, rundt 2 ½ prosent i gjennomsnitt i OECD, 3 ½ prosent i Danmark og Sverige og 4 ½ prosent i Finland. Vi er imidlertid rett foran Canada som også har en råvarebasert økonomi. Fou-aktiviteten plasserte Norge som nr. 17 av 26 land. Da OECD justerte for ulikheter i enkeltnæringenes størrelse ble Norge nr. 11, med en intensitet godt over 2. Vi kom rett bak Finland, og rykket forbi Tyskland, Sør-Korea, Australia, Canada og Storbritannia. Norge lå fortsatt litt under OECD-gjennomsnittet.

10 6. NORSK FOU UNDERRAPPORTERES Det er Ikke bare forskjeller i næringsstruktur som bidrar til at Norge scorer lavt på sammenlikninger av fou. Målingene av fou er mye knyttet opp mot virksomhet i laboratorier og forskningssentra. Mye norsk fou skjer andre steder. I en omtale av EUs Innovation Union Scoreboard (IUS) 2013 i Aftenposten 1. juli 2013 sier professor Håkan Håkansson ved BI at " I Norge dominerer energisektoren så totalt, at det er der størstedelen av utviklingskraften ligger. Det er der ingeniørene brukes med stor suksess. Norge har ingen grunn til å føle seg underlegen." Arne Selvik ved Administrativt Forskningsfond (AFF) peker på at finsk, svensk og dansk industri i lang større grad er rettet mot forbrukermarkedet. "Hver gang et finsk selskap finner opp en duppeditt, registreres det som en innovasjon og blir ofte et synlig produkt. Når norsk industri bygger en borerigg eller et skip til en milliard, er de fulle av innovasjoner, men registreres ikke på samme måte". Per Koch i Innovasjon Norge peker på at fordi målt fou er såpass lavt i Statoil relativt til omsetningen, regnes Statoil som en lavteknologisk bedrift, og sysselsettingen regnes heller ikke som del av arbeidsplasser innenfor kunnskapsintensive næringer, som er en av indikatorene i IUS. Han peker på at i råvarebaserte industrier er innovasjonsaktiviteten en integrert del av alt man gjør. Det nytter ikke å se på den dedikerte fou-innsatsen en gjør i en forskningsavdeling. Bygger man en ny subsea-drillingplattform er mye av det man gjør innovasjon. Han viser til en undersøkelse som viser at norske bedrifter underrapporterer sin fou-innsats. Noen kan for eksempel tro at forskning er noe som finner sted i laboratorier.

11 7. NORSK ARBEIDSLIVSORGANISERING BIDRAR TIL NYSKAPING Flere har også pekt på de spesielle forholdene i norsk arbeidsliv, med deltakelse fra medarbeiderne som en forklaring på den høye produktiviteten i norsk næringsliv. Koch viser til at den europeiske arbeidsvilkårsundersøkelsens tall i 2010 for norsk innovasjon ligger mye høyere enn innovasjonsstatistikken. Arbeidsvilkårsundersøkelsen omfatter også offentlig sektor. Norge ligger på 6. plass når det gjelder spørsmålet om det er introdusert nye prosesser eller teknologier på arbeidsplassen sist 3 år. Undersøkelsen viser at Norge, Sverige, Danmark og Nederland ligger på topp i "discretionary learning." Koch peker på at arbeidsorganiseringen i disse landene er dominert av autonome medarbeidere som selv tar initiativ til problemløsing. Det er mulig at denne typen innovasjon ikke registreres i bedriftenes prosjektdatabaser og at den derfor blir underrapportert. I sin siste brede gjennomgang av det norske innovasjonssystemet i 2008 pekte OECD på at næringslivet i Norge har en eksepsjonell god utvikling i produktivitet, til tross for score under gjennomsnittet for EUs Innovation Scoreboard i Når det gjelder å forklare det de kaller " the Norwegian Puzzle" peker OECD på næringsstruktur, godt utdanningsnivå og på de gode relasjonene på arbeidsplassene og trepartssamarbeidet. De peker på at en finner mye av det samme arbeidslivet i andre nordiske land. De gir ros til bidraget fra økonomisk politikk. Forbedringspotensial ifølge OECD er å øke fou i deler av industrien og satsing på matematikk. Det er en betydelig interesse i nordisk sammenheng for medarbeiderdrevet innovasjon. Den norske arbeidslivsmodellen legger til rette for dette.

12 8. PRISER FALLER I NÆRINGER MED MYE FOU Fou er en investering. Hva som er et optimalt omfang av fou må ses i lys av hva en får av avkastning i bred forstand. Sektorer med mye fou har typisk høy produktivitetsvekst. Når mange land og bedrifter konkurrerer får en også et betydelig prisfall i slike sektorer. Flere fou-intensive bransjer har de siste årene vært dårlig butikk i Norden. Solceller, mobiltelefon og svensk bilindustri. Produktivitetsveksten er høy, men prisene falle svært mye. Et eksempel på en slik prisutvikling kan hentes fra den svenske produsentprisindeksen for bearbeidete varer. Samlet lå den i juni prosent over nivået i For gruppen datamaskiner, elektronikk og optikk var prisnivået 45 prosent lavere enn i En undersøkelse fra SSB fra 2001 av produktivitetsvekst i svensk og norsk industri på 1990-tallet (Baug og Naug: Dårligere enn svenskene?) fant at svensk produktivitetsvekst var betydelig høyere enn i Norge, men at en viktig del av dette skyldtes ulik struktur i industrien. Et viktig bidrag til samlet svensk produktivitet var bidraget fra svensk IKTindustri. Gjennomsnittlig årlig vekst i arbeidsproduktivitet i Produksjon av radio-, fjernsyns og kommunikasjonsutstyr i Sverige var på 38 prosent i perioden Undersøkelsen vurderte ikke hvordan prisene på produksjonen hadde utviklet seg i Norge og Sverige. NOU 2013: 7 Grunnlaget for inntektsoppgjørene viser at produktivitetsutviklingen i industrien mellom Norge og handelspartnerne var om lag den samme fra 2000 til Målt i felles løpende priser hadde imidlertid produktiviteten i Norge styrket seg med over 30 prosent mot handelspartnerne. Dette har vært sentralt for at norsk lønnsvekst har kunnet vært betydelig høyere enn hos handelspartnerne.

FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN

FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/2014 FORVENTNINGER TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN 1. Produktivitetskommisjonen i Danmark 2. Utgangspunkt for en norsk kommisjon 3.

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Kunnskap og innovasjon

Kunnskap og innovasjon Espen Solberg 11-04-12 Kunnskap og innovasjon Frokostseminar Akademikerne, 11. april 2012 Mot et utvidet innovasjonsbegrep utvidet forståelse Produkter og prosesser FoU og teknologi Industri Økonomisk

Detaljer

Jobb i Norden. 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer enn for de unge

Jobb i Norden. 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer enn for de unge LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/16 Jobb i Norden 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater 4.

Detaljer

Sammenhenger mellom kunnskap, FoU og innovasjon

Sammenhenger mellom kunnskap, FoU og innovasjon Espen Solberg 03-05-12 Sammenhenger mellom kunnskap, FoU og innovasjon Forskningsløft i Nord, Høgskolen i Narvik, 3. mai 2012 Mot et utvidet innovasjonsbegrep utvidet forståelse Produkter og prosesser

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

10. Forskning og utvikling (FoU)

10. Forskning og utvikling (FoU) Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Kristine Langhoff og Mona I. A. Engedal 10. Forskning og utvikling (FoU) Totale utgifter til forskning og utvikling (FoU) utgjorde

Detaljer

Internasjonalisering av forskning og høyere utdanning Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister

Internasjonalisering av forskning og høyere utdanning Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister Internasjonalisering av forskning og høyere utdanning Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister Forskningsmeldingen 75 forskningspolitiske råd Fagseminarer om Instituttsektoren Internasjonalisering

Detaljer

Blikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner

Blikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/16 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater

Detaljer

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 18.desember 2008 (revidert 18.mars og 21.mars 2009) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU)

Detaljer

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv 1. Frankrike i sammenlikning 2. Doble underskudd og voksende gjeld 3. Statsfinansene

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

1 Norsk FoU og innovasjon i internasjonal kontekst

1 Norsk FoU og innovasjon i internasjonal kontekst Kapittel 1 1 Norsk FoU og innovasjon i internasjonal kontekst Hovedpunkter....................................... 12 Innledning.......................................... 13 1.1 Internasjonale hovedtrender.........................

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen

«Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014. Produktivitetskommisjonen «Utfordringer og forbedringspotensial for norsk produktivitet» Plan 2014 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Statsbudsjettet

Statsbudsjettet 1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon

Detaljer

FARLIG AUTOMATISERING OG ROBOTISERING? - tallene fra Produktivitetskommisjonen tyder motsatt

FARLIG AUTOMATISERING OG ROBOTISERING? - tallene fra Produktivitetskommisjonen tyder motsatt LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 6/16 FARLIG AUTOMATISERING OG ROBOTISERING? - tallene fra Produktivitetskommisjonen tyder motsatt 1. Litt om produktivitet og automatisering

Detaljer

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Perspektiver på velferdsstaten

Perspektiver på velferdsstaten Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Forskningspolitiske utfordringer

Forskningspolitiske utfordringer Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Olje og gass programmet OG. Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim

Olje og gass programmet OG. Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim Olje og gass Programstyret Ole Berg,leder Ingve Theodorsen Hans Jørgen Lindland Ingebrigt Moum Per Erling Frivik Jørgen C.A.

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig

Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig. 199 1 5 Kina 5 15 Andre fremvoksende økonomier OECD 15 1 1 5 5 199 1996 1998 6 8 1 1 1 1) Anslag

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Aktuell kommentar. Utviklingen i konsumprisene siden Nr Av Kjetil Martinsen og Njål Stensland, Pengepolitikk*

Aktuell kommentar. Utviklingen i konsumprisene siden Nr Av Kjetil Martinsen og Njål Stensland, Pengepolitikk* Nr. Aktuell kommentar Utviklingen i konsumprisene siden 9 Av Kjetil Martinsen og Njål Stensland, Pengepolitikk* *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

1 Bilbransjens samfunnsregnskap

1 Bilbransjens samfunnsregnskap 1 Bilbransjens samfunnsregnskap Det er ingen tvil om at bil- og veitrafikk har en meget sentral plass i samfunnsdebatten og i folks bevissthet. Mye av debatten om bil og veitrafikk har imidlertid et negativt

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke?

Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? Investeringer, forbruk og forfall mot Hollandsk eller norsk syke? H I L D E C. B J Ø R N L A N D H A N D E L S H Ø Y S K O L E N B I Lerchendalkonferansen, Trondheim, 11.-12. Januar 2011 Oljelandet Norge.

Detaljer

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet Hva er verdien av alle varer og tjenester som produseres i Norge? Hvor stor er inntekten til et land, og hvordan fordeles den på arbeidskraft og kapital?

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2009 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon 2 Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

Nøkkeltall 2015 økonomi

Nøkkeltall 2015 økonomi Nøkkeltall 2015 økonomi Inntekter fordelt på departement Forsvarsdepartementet 5 mill. (4 mill.) Justis- og bederedskapsdep. 22 mill. (1 mill.) Finansdepartementet 22 mill. (0 mill.) Barne-, likestillings-

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø

Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø Åpningsinnlegg ved kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktivitetsutfordringene i privat sektor, Oslo 19.mai 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen siden

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid

FoU-statistikk og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid 2013 FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Utgitt av Adresse ISBN ISSN Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 5183, Majorstuen NO-0302 Besøksadresse:

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Sør. mai SG 5, Region Sør, Kristiansand Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og

Detaljer

Storbritannia - økonomi og arbeidsliv

Storbritannia - økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/15 Storbritannia - økonomi og arbeidsliv Innledning 1. Også en oljeøkonomi, men mer preg av finans 2. Et annet arbeidsliv 3. Gir

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Bruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge

Bruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge Liv Anne Støren 27-08-2014 Bruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge FINNUT temakonferanse: Kompetansepolitikk for framtiden - hva sier forskningen? «Using skills effectively» Utfordring

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Forskningsbarometeret 2016

Kunnskapsdepartementet. Forskningsbarometeret 2016 Kunnskapsdepartementet Rapport Forskningsbarometeret 216 Forskningsbarometeret 216 presenterer indikatorer for norsk forskning og innovasjon i seks hovedkategorier: investeringer, mennesker, samarbeid,

Detaljer

Innovasjon i petroleumsnæringen. Taran Thune, TIK Senteret, Universitetet i Oslo Petrosamkonferansen NTNU 26. Oktober 2014

Innovasjon i petroleumsnæringen. Taran Thune, TIK Senteret, Universitetet i Oslo Petrosamkonferansen NTNU 26. Oktober 2014 Innovasjon i petroleumsnæringen Taran Thune, TIK Senteret, Universitetet i Oslo Petrosamkonferansen NTNU 26. Oktober 2014 Faser i utviklingen av innovasjonssystemet for oppstrøms petroleumsteknologi i

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

FoU og innovasjon i norsk næringsliv

FoU og innovasjon i norsk næringsliv FoU og innovasjon i norsk næringsliv Frank Foyn, frf@ssb.no Indikatorrapportens lanseringsseminar 19.10.2016 1 19.10.2016. Næringslivet og FoU Målet for næringslivet er lønnsomhet/avkastning, ikke FoU

Detaljer

Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox

Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Behandling av innovasjonsmeldingen Ny stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning

Detaljer

Bakgrunn for helseutgifter (1)

Bakgrunn for helseutgifter (1) «Norske helseutgifter i internasjonal sammenligning» - Legeforeningens tillitsvalgtkursmodul III, Gdansk onsdag 9. mars 2016 Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen 1 Bakgrunn for helseutgifter

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2013 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon Norges forskningsråd 2013 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer