Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Transkript

1 Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag ato: 3. juni 2013 ORINTRINGSSK Saksnr.: 36/13 Journalnr.: 2013/2569 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen Vurderingsuttrykk og karakterfordeling ved fakultet for samfunnsfag akgrunn tter innspill fra instituttene har prodekan for utdanning ved fakultet for samfunnsfag bestilt en gjennomgang av karakterfordelingen ved eksamenene i Hensikten er å se på måten karakterskalaen blir benyttet i sensur ved fakultetet, og å undersøke i hvilken grad karaktersettingen varierer mellom ulike fagområder/institutter og på ulike nivåer (bachelor/master). akultet for samfunnsfag skal etterstrebe forutsigbarhet og likebehandling i karaktersettingen. et er viktig ikke minst for studentene at det ligger en felles forståelse av karakterskalaen til grunn for sensurarbeidet ved fakultetet. I sitt møte 14.mai diskuterte fakultetets ledermøte tallene og funnene som beskrives i dette saksframlegget. Referat fra møtet nevner følgende sentrale poenger: «et er enighet i ledergruppen om at karaktersettingen ved fakultetet bør ses på med jevne mellomrom. Gruppen ønsker å få resultater helt ned på studienivå, da det kan være forskjeller i karaktersettingen mellom utdanninger innenfor samme institutt. Karaktersetting er et tema som med fordel kan brukes som utviklingsprosjekt i fagmiljøene, noe som er gjort med hell på barnevernutdanningen. ruk av ekstern sensor er en viktig del av kvalitetssikringen av sensuren, og ledergruppen ønsker en oversikt over hvor stor andel av besvarelsene som får ekstern sensur. Noen utdanninger har erfaring med å rotere på hvilket emne som har ekstern sensur, slik at alle emner sensureres av eksterne i løpet av en viss tidsperiode. Satsene for sensorhonorar ble også drøftet, og gruppen ønsker en bedre oversikt over faktorer og regelverk for hvorvidt man kan justere satsene eller faktorene lokalt.» Masterprogrammet i sosialfag har nylig gjennomgått karaktersettingen i sine emner over tid (fra 2002 og framover). Gjennomgangen viste at gjennomsnittskarakteren var, og at sensorene i enkelte emner ikke tok i bruk hele karakterskalaen. et ble også gjort et forsøk der flere kollegaer sensurerte samme besvarelse, en øvelse som viste merkbar variasjon i vurderingen av én og samme besvarelse. enne typen

2 undersøkelse kan bevisstgjøre oss på måten vi bruker karakterskalaen og ulike karakteruttrykk på. ette er også hensikten med å presentere de tallene nedenfor. ata for SM i 2012 er hentet fra atabase for statistikk om høgre utdanning (H), elles studentsystem (S). et er også hentet informasjon fra karakter-rapporter 2010 og 2011 utarbeidet av Universitets- og høgskolerådet (UHR). isse karakterrapportene bygger på informasjon fra nasjonale fagråd /karakterpanelene og fra H. Ordningen med rapporter fra de nasjonale fagrådene til UHR ble endret fra rbeidet videreføres i en syklus over 5 år med følgende fordeling: 2013: medisin, odontologi, farmasi, helse- og sosialarbeiderutdanning og psykologi 2014: idrett, kjønnsforskning, lærerutdanning og økonomisk-administrativ utdanning 2015: teknologiutdanning, realfag, juridiske fag 2016: humanistiske fag, arkitektur- og landskapsutdanning n nasjonal sammenliknende undersøkelse for helse- og sosialfagene gjennomføres altså i okuset i denne gjennomgangen er på fakultetet som helhet, med noe utdypende data om masternivået. Vurderingsuttrykk ved fakultetet 2012 I 2012 ble det gjennomført 362 eksamener ved fak. SM der vurderingsuttrykket var en gradert skala med fem trinn fra til for bestått og for ikke bestått. 78 eksamener ble vurdert med vurderingsuttrykket bestått/ ikke bestått. I tillegg er det i perioden registrert 9 forekomster med godkjent/ ikke godkjent (praksisperioder). 1 et brukes altså bokstavkarakterer i de aller fleste eksamenene ved fakultetet. Overgang fra bestått/ikke bestått til bokstavkarakterer er en tendens i de sosialfaglige utdanningene. ette skjer blant annet etter ønske fra studentene som bekymrer seg for verdien av bestått-karakterer ved opptak til ulike masterutdanninger. I Norge har vi ingen omforent måte å regne ut karaktersnitt på, og dette kan bety at studenter med bestått/ikke bestått på vitnemålet risikerer å tape i konkurransen om plass på masterprogram. I karakterrapport for 2011 konkluderer UHR med at «bruken av karakterskalaen bestått/ikke bestått viser store forskjeller mellom utdanninger og institusjoner, og det synes å være behov for nasjonal samordning.» 1 Tall fra S april Høgskolen i Oslo og kershus side 2

3 iagram : Ulike vurderingsuttrykk Godkjent/ikke godkjent estått/ ikke bestått okstavkarakter Tabell 1: Strykprosent fakultet for samfunnsfag 2 I perioden lå strykprosenten ved tidligere avd. JI lavere enn tilfellet var ved vd. SM, men begge avdelinger hadde lavere strykprosent enn ved HIO sett under ett. Tallene fra 2012 viser at fakultet SM fortsatt har lavere strykprosent enn HIO. Institutt vd. JI 5,0 4,2 4,7 4,8 vd. SM 6,9 7,3 7,6 6,2 HIO 8,1 8,8 8,1 8,3 I 6,0 JM 1,5 OV 6,1 S 4,2 IØ 8,5 K. SM 5,7 HIO 8,6 Statlige høgskoler 8,1 7,8 7,8 8,2 8,4 Universitetet i gder 8,4 8,5 7,8 7,6 7,8 Universitetet i Stavanger 8,6 7,9 8,5 9,0 9,1 2 ra H, rapporten Strykprosent fordelt på studieprogram der studenten var aktiv ved eksamenstidspunktet, 2012 Høgskolen i Oslo og kershus side 3

4 Karakterfordeling fakultet for samfunnsfag 2012 Tabeller og diagrammer nedenfor viser at karakterskalaen brukes noe ulikt ved ulike institutt/utdanninger. et vil kreve mer detalj-analyse på studieprogramnivå for å forklare dette fenomenet. or bachelorutdanningene kan inntakskvalitet være en faktor i dette, likeledes utdanningenes art: I emner der det finnes fasitsvar kan det være enklere å gi bunn-karakterer enn i emner der svarene i større grad dreier seg om fortolkning, både fra studentens og sensorens side. n annen faktor på bachelornivå kan være inntakskvaliteten på de ulike studiene. Spørsmålet er om studier med høy inntakskvalitet gir gode eksamensresultater. 3 n sammenlikning av resultater og inntakskvalitet ved fakultetets bachelorstudier ville være interessant i så måte. Master-resultatene vitner om en mulig vegring mot å ta i bruk de laveste karakterene i studier med gjennomsnitt på som opptakskrav. I en videre undersøkelse av dette må det imidlertid tas høyde for antallet kandidater i drøftingen av andelen besvarelser med resultatene og. iagram : Karakterfordeling akultet for samfunnsfag 2012 Tabell 2: Karakterfordeling kalenderåret HIO 11,3 25,6 31,4 15,7 6,9 9,1 ak. SM 9,4 26,3 33,7 17,7 6,6 6,3 IØ 11,0 27,7 30,3 14,5 8,0 8,5 IS 7,5 22,4 37,8 21,4 6,2 4,7 OV 6,7 25,8 34,0 19,7 7,4 6,3 IJM 15,1 37,7 33,8 10,7 1,4 1,3 I 8,1 23,1 34,3 21,3 6,2 7,0 I diagrammet nedenfor ser vi at karakterfordelingen ved SM er nokså lik fordelingen ved HIO som helhet. Institutt JM skiller seg ut med både laver andel bunnkarakterer og større andel toppkarakterer enn ved de andre instituttene på SM. ersom vi slår sammen de to toppkarakterene ( og ) utgjør disse 3 Jf. artikkelen «Nesten ingen journalister stryker til eksamen» i HIOs nettavis Khrono, 25. april H, rapporten Karakterer fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet, I denne rapporten har 6,3 % av besvarelsene fått karakteren ved fak. SM. Strykprosenten ved fakultetet var i samme tidsrom (2012) på 5,7 %. orskjellen kan skyldes at karakterfordelingen kun oppgir resultater gitt med vurderingsuttrykket -. Høgskolen i Oslo og kershus side 4

5 rundt 35 % ved fakultetet. Ved IS utgjør toppkarakterene 30 % mens ved IJM utgjør toppkarakterene samlet mer enn 50 %. iagram : Karakterfordeling fakultet og institutt 100 % 90 % prosentandel av hver karakter 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % HIO ak. SM IØ IS OV IJM I akultet/ institutt Høgskolen i Oslo og kershus side 5

6 Karaktersetting på masternivå or å være kvalifisert til masteropptak ved HIO kreves normalt et gjennomsnitt på fra bachelorgraden. I hvilken grad preger dette karaktersettingen på masternivå? Som nevnt viste en gjennomgang ved master i sosialfag at gjennomsnittskarakteren ved studiet var, og at ikke hele karakterskalaen tas i bruk ved sensur. e samme tendensene vises i tabell 3 nedenfor. Tabell 3:Karakterfordeling masterstudiene Total Studium % % % % % % ntall vurderinger Prosent rfaringsbasert masterstudium i bibliotek - styring og ledelse * * * International Master in igital Library Learning 18,5 22,2 29,6 14,8 14,8 * 25,7 100 ibliotek- og informasjonsvitenskap 25,6 58,1 11,6 4,7 * * ibliotek- og informasjonsvitenskap - deltid * * * * * * * 100 Masteremner innenfor journalistikk 18,2 18,2 45,5 18,2 * * Styring og ledelse 7,2 34,9 42,2 9 3, International Social Welfare and Health Policy 24,4 31,1 29,5 9,8 2,6 2, Masterprogram i sosialfag, deltid 3,8 26,9 38,5 19,2 3,8 7, Masterprogram i sosialfag, heltid 17, ,2 10,8 3,1 2, Studieretning familiebehandling * 22, ,8 * * amiliebehandling 14,6 36, ,4 4,9 2, Sosialt arbeid 10,4 23,4 27,3 29,9 2,6 6, Sosialt arbeid - deltid 9,5 14,3 47,6 14,3 * 14, Økonomi og administrasjon 4,7 44,5 34,4 11,7 * 4, Karakterfordeling, masteroppgaven 2012 Når vi ser nærmere på karaktersettingen på masteroppgaven alene blir det enda tydeligere at karakterene - dominerer (tabell 4 og diagram nedenfor). Merk at antallet innleverte oppgaver varierer (II 6 stk -MIS 27 stk). I tilfeller der det er få forekomster er verdien av å sette prosentsats på karakterene svært begrenset. lle masterprogrammene er likevel tatt med for å gi et visst sammenlikningsgrunnlag: 6 5 H, rapporten Karakterer fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet, Merk: et er foreløpig ikke levert masteroppgaver i masterstudiene i journalistikk, økonom og administrasjon eller de nye studieretningene innen sosialfag. Høgskolen i Oslo og kershus side 6

7 Tabell 4 og diagram (6stk): Karakterfordeling, masteroppgaven Studium antall prosent ILL 38,5 30,8 23,1 7,7 * * 12,4 100 MIIN 33, ,7 * * MSL 13, ,7 4,5 * 9, MIS 18,5 25,9 44,4 7,4 3,7 * M * * MSOS 16,7 22,2 44,4 16,7 * * ILL masteroppgaver % 8 % 31 % 38 % ILL: 92 % av oppgavene er vurdert til eller høyere (totalt 12 oppgaver). IIN masteroppgaver % 50 % 33 % IIN: 83 % av oppgavene er vurdert til eller høyere (totalt 6 oppgaver). 7 H, rapporten Karakterer fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet, Høgskolen i Oslo og kershus side 7

8 MSL masteroppgaver % 9 % 14 % 23 % 50 % MSL: 87 % av oppgavene er vurdert til eller høyere (totalt 22 oppgaver). MIS masteroppgaver % 7 % 19 % 44 % 26 % MIS: 89 % av oppgavene er vurdert til eller høyere (totalt 27 oppgaver). Høgskolen i Oslo og kershus side 8

9 M masteroppgaver % 10 % 10 % 50 % M: 70 % av oppgavene er vurdert til eller høyere (totalt 10 oppgaver). SOS masteroppgaver % 44 % 17 % 22 % SOS: 83 % av oppgavene er vurdert til eller høyere (totalt 18 oppgaver). Høgskolen i Oslo og kershus side 9

10 iagrammene og viser karakterfordelingen på masteroppgaver ved HIO og for hele UH-sektoren i perioden ndelen besvarelser som ble vurdert til gikk markant ned ved HIO i perioden. Karakteren utgjorde en stor andel av resultatene ved HIO og i sektoren forøvrig i perioden Resultatet fra 2010 indikerer en bevegelse i retning : i 2007 utgjorde 50 % og 22 % av resultatene for masteroppgaver ved HIO mens, mens i 2010 ble 30 % av oppgavene vurdert til en og 48 % vurdert til ved HIO. På landsbasis utgjorde karakteren fortsatt om lag 40 % resultatene i iagram : HIO Prosent ,2 29,4 23,5 8, ,6 49,5 22 8,8 2, ,2 41,4 28,3 9, ,3 36,4 28,9 8,3 2,5 1, ,7 29,8 47,8 15,7 9 2,8 iagram : Hele UH-sektoren Prosent , ,9 5,5 1,3 0, ,3 23,7 5,7 1,4 0, ,4 40,8 24,1 6,4 1, ,2 41,4 22,4 5,9 1, ,6 41,5 22,6 6,1 1,6 0,9 I sin karakterrapport 2011 skriver UHR følgende: 8 UHRs karakterundersøkelse for 2010, vedlegg 4: karakterfordeling på masterarbeider. Karakterfordelingen vises ikke når det er færre enn 5 kandidater. Høgskolen i Oslo og kershus side 10

11 «Karakterfordelingene på masterarbeider skiller seg vesentlig fra karakterfordelingene på andre emner, både på masternivå og andre nivåer. ruken av karakterskalaen og diskusjonen om karaktersettingen på masterarbeider (masteroppgaver, mastergradsoppgaver, avhandlinger, selvstendig arbeid m. v) har vært et sentralt tema i de siste rapportene og på karakterkonferansene. Innenfor noen fag og/eller fagområder har det også vært utarbeidet egne karakterbeskrivelser for masterarbeider, og flere er for tiden under utarbeidelse. lere har gitt uttrykk for at andelen og har vært for høy, særlig innenfor juridiske fag og økonomisk-administrativ utdanning.» 9 Om utviklingen i karaktersetting på masteroppgaver i perioden skriver UHR videre at «ved universitetene går andelen + ned i perioden ned og andelen litt opp. ndelen, og er om lag uendret. Ved de statlige høgskolene går andelen + betydelig ned i , mens andelen går opp. Tendensen er litt motsatt fra 2010 til ntallet masterarbeider er mer enn fordoblet.» 10 Rapportene fra UHR tilsier at sensur for masteroppgaver ved høgskolene ligger noe nærmere en normalfordeling enn tilfellet er ved universitetene. 9 Universitets- og høgskolerådet «Karakterbruk i UH-sektoren 2011:Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet». Versjon 2 justert , s Ibid, s. 6. Høgskolen i Oslo og kershus side 11

12 Klage på sensur ved HIO 2012 Tabell 5: Klage på sensur ved HIO, fordelt på fakultets akultet ntall klager på sensur (totalt) Uendret Til gunst Til ugunst Ikke angitt vvist 1 H LUI SM TK HiO totalt Hvis vi ser på prosentvis fordeling innenfor hvert fakultet, ser vi at flere karakterer blir stående uendret ved fakultetene H, LUI og TK (rundt 65 %) enn ved fakultet SM (45 %) % av klagene ved SM fører altså til endret sensur, mot i overkant av 30 % på H og TK. Prosentandelen som får medhold i klage ved SM (ca. 15 %) er også noe større enn ved de andre fakultetene (rundt 10 %): iagram G 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Til ugunst Til gunst Uendret 11 Tallgrunnlaget fra eksamenskontoret er ikke helt identisk med utvalget brukt nedenfor. erfor er andelen uendrede karakterer her 45 %, men 50 % i utregningene nedenfor. Høgskolen i Oslo og kershus side 12

13 Sammenheng eksamensresultat og klage på eksamenskarakter ved SM12 I 2012 mottok fakultet for samfunnsfag 264 klager på eksamensresultat. 13 Klager fra kandidater som ved opprinnelig sensur fikk resultatene, og utgjør hhv. 27 %, 30 % og 28 % av klagene, til sammen 85 %: iagram H Klage på sensur ved fakultet for samfunnsfag 2012 Hvem får medhold i klage på SM? Tabell 6 nedenfor viser at 46 % av klagene på karakteren (13 stk) og 38 % av stryk-karakterer (24 stk) ble justert opp etter klage på sensur. Om lag halvparten av -klagene fikk medhold (til gunst), men antallet er her så vidt lavt at dette ikke bør tillegges større vekt. Rundt halvparten av - og -klagene blir stående uendret, mens 2/3 av stryk-karakterene blir stående uendret etter klagebehandling. Tabell 6: Utkomme av klagebehandling Opprinnelig karakter antall % antall % antall % antall % antall % Til ugunst Uendret Til gunst Totalt Tallene her er hentet fra S-rapport Klage og begrunnelse fordeling. 13 et er fire feil-registrerte forekomster på klager i S (blant dem to klager på opprinnelig karakter ). isse er ikke regnet med i det totale antallet klager her (264 mot 268 i tallene fra eksamenskontoret). Resultatet er likevel tatt med i diagrammene her for at fargekodingen skal stemme overens i alle diagrammene som viser karakterfordeling. Høgskolen i Oslo og kershus side 13

14 Hvor mye justeres resultatet opp/ned etter klage? I 50 % av tilfellene blir karakteren stående uforandret vad klage. (132 av 264 saker), mens i 25 % av sakene justeres karakteren opp 1 trinn i karakterskalaen (65 saker). I resultatene etter klage for 2012 finner vi i tillegg at én stryk-karakter ble justert opp med 4 trinn ( til ), én ble justert opp 3 trinn ( til ) og at fem stryk-karakter ble justert opp 3 trinn ( til ). iagram I 4 trinn opp 3 trinn opp 2 trinn opp 1 trinn opp uendret 1 trinn ned 2 trinn ned Søylediagrammet nedenfor viser også at midt- resultatene ( og ) i hovedsak forblir uendret eller justeres 1 trinn opp, mens stryk-karakteren kan ende opp med svært varierende resultat etter klage. v de 24 stryk-karakterene som ble gitt medhold i klage ble 9 justert opp ett trinn ( til ), og 9 justert opp to trinn ( til ), mens fem stryk-karakter ble justert opp 3 trinn ( til ). iagram J trinn opp3 trinn opp2 trinn opp1 trinn opp uendret 1 trinn ned2 trinn ned Høgskolen i Oslo og kershus side 14

15 Hvilke vurderingsordninger klager eksamenskandidatene på? ntall klager på sensur fordelt på de ulike vurderingsformene ser ut til å følge det totale antallet eksamener av samme type. iagram K viser prosentandelen klager på sensur fordelt på de ulike vurderingsformene. en største andelen av klagene i 2012 gjaldt skriftlig skoleeksamen (51 %). Hjemme-eksamenene utgjør 22 % av klagene på sensur, mens klage på mappevurdering utgjør 5 %. iagram K iagram L Skriftlig skoleeksamen Hjemmeeksamen Oppgaver i grupper Mappevurdering acheloroppgave Masteroppgave Øvrige skriftlige Høgskolen i Oslo og kershus side 15

16 ntallet klager ved HIO, fordelt på fakultet ksamenskontoret ved HIO har nylig gjennomgått tall for eksamensklager ved høgskolen, på forespørsel fra Universitas. ksamenskontoret konkluderer med at det er relativt få klager på eksamensresultater ved HIO, og indikerer at studentene kanskje ikke får god nok informasjon om klageadgangen. 14 Tabell 7: Klager på sensur og antall eksamenskandidater ved HIO totalt (alle tall 2012) akultet ntall kandidater (alle typer eksamen) ntall skoleeksamener ntall klager Klager i % alle Klager i % (skoleeksamen) H ,5 5,2 LUI ,0 6,0 SM ,6 3,2 TK ,7 2,7 Studentene ved de ulike fakultetene benytter seg av klageretten i omtrent like stort (eller lite) omfang: iagrammene M og N viser at LUI har noen flere klager enn antallet eksamenskandidater skulle tilsi, mens SM har omtrent samme andel klager som andelen kandidater skulle tilsi (hhv.22 % og 19 %). iagram M: Prosentandel klager pr. fakultet TK 22 % H 36 % SM 22 % LUI 20 % 14 -post fra seksjonssjef nka Ødegaardshaugen, seksjon for eksamen og studieadministrative systemer, til studieadministrativt forum 25. april Tallene fra eksamenskontoret inkluderer dessverre alle typer eksamener, også vurderingsformer hvor det ikke er klageadgang. Høgskolen i Oslo og kershus side 16

17 iagram N: Prosentandel kandidater pr. fakultet TK 18 % H 33 % SM 19 % LUI 30 % Høgskolen i Oslo og kershus side 17