SPISS 1/2010. Tidsskriftet for teknologi- og forskningslære SPISS 1/2009

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPISS 1/2010. Tidsskriftet for teknologi- og forskningslære SPISS 1/2009"

Transkript

1 SPISS 1/2010 Tidsskriftet for teknologi- og forskningslære SPISS 1/2009

2 Tidsskrift for teknologi- og forskningslære SPISS 1/2010 Av: Stein Dankert Kolstø Lære om forskning gjennom rapportskriving og publ isering SPISS er et tidsskrift av og for elever på programfaget Teknologi og forskningslære (ToF) i videregående skole men også for andre interesserte. Rapportene i SPISS er basert på ToF-elevers forsknings- og teknologiprosjekter. SPISS praktiserer kollegavurdering: Alle publiserte rapporter har blitt vurdert av to eller tre medelever fra andre skoler. I ToF skal elevene utvikle kunnskap om forskningsprosesser og kvalitetssikring. I ToFx og 1 skal elevene for eksempel kunne gjøre rede for prosessen med planlegging, gjennomføring og publisering av naturvitenskapelige prosjekt. I ToF2 skal elevene kunne gjøre rede for hvordan forskning utvikles og kvalitetssikres gjennom samarbeid, kritisk vurdering og argumentasjon. Et viktig siktemål for SPISS er å fungere som læringsarena for elevers arbeid med slike læringsmål. Å lese, vurdere og korrigere andre elevers rapporter gir en reflektert øving i rapportsjangeren, og gjennom kollegavurdering av medelevers rapporter får de trening i kritisk vurdering. Når elevene har erfart både publikasjonsprosessen og vurdering av rapporter, har læreren et konkret grunnlag for samtaler med elever om hvordan publisering, argumentering og kritisk vurdering praktiseres i naturvitenskap og teknologi. Å lære om forskning og kvalitetssikring I tillegg til å kunne gjennomføre prosjekt, skal ToF-elever også utvikle kunnskap om, og forståelse for prosesser i forskning. Spesielt kriterier for kvalitet kan her oppleves som abstrakte. SPISS tilbyr en elevaktiv arbeidsmåte for arbeid med slike læringsmål. Vi tror det er viktig at prosesser og vurderingskriterier konkretiseres for elevene. I tillegg er det selvfølgelig viktig at lærer har klare tanker ikke bare om hva som kjennetegner prosesser i naturvitenskapene, men også hvorfor disse er viktige. Nedenfor har vi beskrevet vår tenkning om de prosessene som skal fremme kvalitet i naturvitenskapene. Sentralt i disse prosessene står eksperimentrapporten. I denne skal forskere dokumentere hva de har gjort og tenkt. Over tid har forskere utviklet krav til oppbygging og innhold i eksperimentrapporten som skal gjøre det mulig å vurdere kvaliteten på hypoteser som fremsettes. Kunnskap om eksperimentrapporten og kritisk vurdering av denne, er derfor viktig når vi skal forstå hvordan ny naturvitenskapelig kunnskap utvikles. Eksperimentrapporten og utvikling av kunnskap Åpenhet og argumentering I forskning er åpenhet og publisering, argumentering og kritikk viktig. Forskere må beskrive og forklare hypoteser, metoder, observasjoner og tolkninger, og prøve å få publisert dette som eksperimentrapport i vitenskapelige tidsskrift. Slik publisering gjør det mulig for andre forskere å vurdere og kritisere arbeidet. Dermed kan hypoteser og argumenter diskuteres og vurderes på konferanser og i nye forskningsstudier. Over tid vil forskerne se at noen hypoteser, metoder, observasjoner og tolkninger står seg mot kritikk, mens andre kritiseres og blir forlatt. Hypoteser, metoder, observasjoner og tolkninger som blir kritisert kan likevel fungere som viktige steg på veien til bedre studier. Kritisk vurdering av andres arbeider Forskere forventes å kritisk vurdere påstander fra andres forskning. Det regnes da som usaklig å vurdere et arbeid ved å peke på personlige egenskaper eller gruppetilhøringhet til de som har utført arbeidet. Når forskere vurderer og kritiserer hverandres arbeider, forventes de å bruke vitenskapelige vurderingskriterier. Disse kriteriene bygger på erfaringer med hva som styrker kvalitet på hypoteser, metoder, observasjoner og tolkninger. Kriteriene for hva som kjennetegner en god eksperimentrapport er de samme som de vitenskapelige kriteriene for å vurdere en påstand eller et forskningsarbeid. Forskeres personl ige interesser Hvordan kan innflytelsen til forskeres eventuelle egeninteresser svekkes? En forsker får økt anseelse når han får publisert forskningsarbeider som står seg mot kritikk og når han kan påpeke svakheter i andres arbeider. Særlig gir det anseelse hvis en har bidratt til en hypotese eller metode som siden blir akseptert som riktig. Hvis to grupper av forskere arbeider med ulike hypoteser kan en styrke egen hypotese hvis en finner svakheter i den andre gruppens forskningsarbeid. Gjennom at forskere søker å kritisere hverandres arbeider kan mange dårlige hypoteser, metoder, observasjoner og tolkninger bli svekket, slik at bare forskningsresultat som holder høy kvalitet blir stående. Naturvitenskap er fore løpig kunnskap! nkeltstudier alene er aldri nok til å si at vi har fått ny kunnskap om naturen. En studie eller forskningsrapport må være kollegavurdert og publisert før den regnes som en vitenskapelig studie. Forskerne velger å forlate hypoteser fra vitenskapelige studier som over tid blir kritisert eller motsagt av nye og bedre studier. Det trengs normalt mange studier av en hypotese og alltid samstemte vurderinger fra mange forskere før en hypotese, et funn eller en påstand blir betraktet som pålitelig kunnskap. Enighet forskere imellom er derfor et tegn på at en naturfaglig påstand er holdbar. Noen ganger blir eldre naturfaglig kunnskap forkastet, endret eller videreutviklet i møte med nye observasjoner, teorier og forskningsfunn. Naturvitenskap er derfor foreløpig kunnskap. Naturvitenskapelig kunnskap er i kke bevist! Ordet bevist brukes ikke i naturvitenskapelig forskning. Naturvitenskapelig kunnskap utvikles gjennom at forskere får ideer til hypoteser. Disse hypotesene er ideer til forklaringer av ting vi ser i naturen. Hypotesene kan derfor ikke observeres i naturen, men kan styrkes eller svekkes av observasjoner. Hvis observasjoner passer med hypotesen, regnes den som styrket, men ikke bevist. Naturvitere prøver å utvikle kunnskap som gjelder generelt og alle steder. Da ville en måtte gjøre observasjoner til alle tider og alle steder under alle tenkelige forhold for å vite om en hypotese alltid holder. Dette er en av hovedgrunnene til at det ikke finnes bevis i naturvitenskap. Modeller Naturvitenskapelig kunnskap er modeller av virkeligheten. Naturen er komplisert og mangfoldig. Hypotesene som etter hvert kan bli til naturfaglig kunnskap er forskeres gjettninger. Hvis forskerne er heldige, så vil hypotesen, altså modellen, gi forutsigelser som i stor grad samstemmer med videre observasjoner passer med modellen. Vi kan derfor si at naturfaglig kunnskap er modeller som er testet slik at vi har erfaring med at den gir gode beskrivelser i visse typer situasjoner. Hvis vi ønsker å anvende 2 3

3 kunnskapen i en annen type situasjon, må vi ofte først undersøke om modellen fremdeles gir en god beskrivelse. Opplæring i skriving og vurdering av eksperimentrapporter I en eksperimentrapport argumenterer forskeren for en hypotese hun eller han fremsetter. Argumentet består av en påstand, som er hypotesen eller en vurdering av denne som rett, gal eller annet, og begrunnelser som støtter påstanden. I en eksperimentrapport er data og mønstre i data den viktigste kilden til begrunnelser. I tillegg kan forskeren henvise til tidligere studier og etablert kunnskap som støtter påstanden som fremsettes. Mange elever vil være ukjente med å skrive argumenterende når de skriver rapporter. Det kan derfor være viktig at de får se eksempler på slike rapporter. Dette kan for eksempel være en god rapport laget av en tidligere elev. Og kanskje også en mindre god rapport som de kan prøve å kritisere gjennom å finne mangler og svakheter? Her kan de prøve å bruke vurderingskriteriene de selv skal bruke når de skriver og vurderer eksperimentrapporter. Like viktig som å se eksempler på en god eksperimentrapport er det at lærer går igjennom en rapport og forklarer oppbygging og innhold. Vår erfaring er at oversikt og fortåelse lettest oppnås gjennom å ta utgangspunkt i de fire sentrale elementene i den naturvitenskapelige eksperimentrapporten: introduskjon, metode, observasjoner og diskusjon. Dette er en struktur som er kjent fra forskning på eksperimentrapporter og går under navnet IMRaD-strukturen (Introduction, Method, Results, Discussion). eksperimentrapporter og går under navnet IMRaD-strukturen (Introduction, Method, Results, Discussion). Vi har valgt å oversette Results med Observasjoner da mange elever ellers har lett for å blande resultater med konklusjon. På finner dere tidligere publiserte eksperimentrapporter som kan brukes som eksempler. Allerede når elevene utvikler sine forskningsprosjekt, kan det være gunstig at de kjenner til kriteriene som vil bli brukt når deres eksperimentrapport skal vurderes. Litt av ideen i naturvitenskapelig forskning og skriving er jo nettopp å prøve å gjøre ting så grundig at en hindrer kritikk gjennom å imøtegå mulig kritikk allerede før den er reist. Gjennom at elevene bruker vitenskapelige vurderingskriterier i arbeid med eget prosjekt, egen rapportskriving og i vurdering av andres eksperimentrapporter, kan en dypere forståelse av forskningsprosessen og kritisk vurdering utvikles. Vurderingskriterier Når elever skal vurdere publikasjoner som er sent til SPISS for vurdering, ønsker vi at de skal bruke kriteriene listet nedenfor. På websiden til SPISS finnes disse også satt opp i en tabell som kan lette skriving av kommentarer for hvert delkriterium. For elevene tror vi likevel det er enklest å forholde seg til listen nedenfor. Kriterier knyttet til struktur og rapportering av forskninge n 1. Overskriften må informere om tema, forskningsspørsmål eller hypotese for forskningen 2. I en ingress (abstract) på inntil 150 ord bør forfatterne antyde forskningsspørsmålet i prosjektet, undersøkelsesmetoden som ble brukt, innsamlede og beregnede data* og hva man fant ut. 3. I innledningen må et forskningsspørsmål eller en hypotese være formulert klart og tydelig. Denne må være naturvitenskapelige og forskbare og bør også begrunnes. 4. I metodedelen må undersøkelsesmetoder være beskrevet og begrunnet så grundig at lesere kan forstå data som presenteres, og helst også kunne vurdere hvor stor usikkerheten i disse er. 5. Data med betydning for forskningsspørsmålet må være så objektive som mulig og presentert på en strukturert og oversiktlig måte i en egen seksjon. Data bør være behandlet og presentert slik at usikkerheter og interessante mønstre i data fremkommer tydelig. 6. Diskusjonsdelen av rapporten må inneholde en eller flere påstander om hva dere mener å ha funnet ut. Det må være tydelig hvordan data og kjent kunnskap støtter påstanden om hva dere fant ut. Diskusjonen bør inneholde en vurdering av feilkilder og usikkerheter knyttet til påstandene og en vurdering av hvilke situasjoner dere mener funnene gjelder i. 7. Eksperimentrapporten må ha en referanseliste som viser tekster som har vært brukt i arbeidet. Referanselisten bør være oversiktlig og gi nok informasjon til at lesere lett kan finne referansene. Ge nerelle kriterier 8. Språket i artikkelen bør ha god flyt og være forståelig 9. Artikkelen må bruke fagspråk på en noenlunde korrekt måte Artikkelen bør i minst mulig grad inneholde informasjon som ikke er viktig for å forstå forskningsspørsmål, metode, data eller begrunnelser for konklusjoner. *Med data menes observasjoner, målinger og beregnede størrelser basert på observasjoner og målinger med relevans for forskningen Publ iseringsprosessen i SPISS Publiseringsprosessen i SPISS består av følgende steg. 1. Lærer grovsorterer klassens eksperimentrapporter slik at rapporter som åpenbart ikke fyller vurderingskriteriene i SPISS, ikke blir sendt inn (slik at elever som seriøst skal vurdere innsendte rapporter ikke føler de gjør meningsløst arbeid). 2. Eksperimentrapporter sendes til SPISS, som sender rapportene videre til andre lærere med samme fag ved en annen skole. Alle klasser som sender inn rapporter vil få et liknende antall tilbake for vurdering 3. Elever vurderer tilsendte eksperimentrapporter. Her kan lærer velge om elevene skal skrive vurderinger enkeltvis eller i grupper. Hver rapport kan vurderes av flere elever eller grupper slik at alle elever får erfaring. Vårt forslag er at dette inngår som en vanlig arbeidsoppgave i faget. Vår erfaring er at elever som får en liste med saklige vurderingskriterier gir saklige tilbakemeldinger. Det er ønskelig at lærere pålegger elevene å skrive like mange positive som negative kommentarer. De som skal motta vurderingene er tross alt elever som også kan trenge å få vite hva de mestrer, og ikke bare hva de ikke mestrer. 4. Lærer sender inn vurderinger og redaksjonskomiteen i SPISS ser igjennom disse. SPISS sender så elevenes kollegavurderinger tilbake til forfatterne med en kommentar. Kommentarene forteller om de vil kunne oppnå publisering i SPISS hvis de tar hensyn til tilsendte vurderinger i en fornyet utgave av rapporten. 5. Lærer sender inn justerte eksperimentrapporter. 6. Redaksjonskomiteen i SPISS vurderer hvilke tilsendte eksperimentrapporter som skal publiseres i SPISS. På samme måte som i naturvitenskapene vil noen rapporter kunne bli refusert fordi de ikke oppfyller krav til kvalitet, form eller tema. Opptak av karbondioksid i fjordene ved Bergen var tema i en forskningsartikkel i første nummer av Spiss. Foto fra feltarbeidet: Arnt Frode Stava, Danielsen videregående skole. 4 5

4 Refusjon Vi tenker at alle elever i klassen er med på alle arbeidsoppgaver og prosesser knyttet til SPISS. Rapporter som lærer velger ikke å sende inn til SPISS kan fremdeles bli vurdert av lærer eller medelev/en annen gruppe i egen klasse. I møte med tilbakemeldinger kan de forbedre sin eksperimentrapport før innlevering og bedømming. Vi har valgt bare å publisere rapporter som holder et visst nivå. Dette tror vi kan gjøre det mer attraktivt å prøve å bli publisert og gi SPISS et godt rykte slik at det blir lest. I tillegg tror vi det er viktig at elevene blir kjent med ideen om refusering slik det gjøres i naturvitenskapene. Refusering av artikler som ikke holder et visst nivå, er tross alt en viktig grunn til at vitenskapelige artikler er mer pålitelige enn upubliserte rapporter og allmenn synsing. Denne kvalitetsforskjellen tror vi det er viktig at elevene ikke bare blir fortalt, men også får erfare. Det er selvfølgelig viktig at lærerne hjelper elever som opplever refusjon til å forstå dette, og til å forstå at produktet ble refusert på saklig grunnlag. Oppfølging i klassen: Hva har vi lært om forskning? Når artikler er blitt forbedret og sendt inn på ny, er det viktig å sette av tid til å samtale med klassen om hva som kan læres av publiseringsprosessen den har vært igjennom. Erfaringen tilsier at elever lett blir fokusert på eget produkt og ser på prosessen som en skoleting. Det er derfor nødvendig å diskutere hvilke aktiviteter som har en parallell i profesjonell naturvitenskap, og diskutere likheter og forskjeller mellom profesjonell naturvitenskap og det elevene har vært med på: Bruker naturvitere vurderingskriterier? Kollegavurdering? Har elevene utviklet eller testet teorier i sine eksperiment slik forskere ofte gjør? Pleier forskere å tydeliggjøre om egne funn bygger på, stemmer med, eller motsier tidligere studier? Hvor sikker kan vi være på at noe som er publisert i et vitenskapelig tidsskrift er holdbart? Hvordan finner forskere ut hvilke påstander som skal regnes som pålitelige når ulike studier fremmer ulike hypoteser? SPISS Tisdsskrift for teknlogi- og forskningslære veiledningshefte til nr Redaksjonen: Førstekonsulent Olaug Vetti Kvam, Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen (UiB) Professor Stein Dankert Kolstø, institutt for fysikk og teknologi, UiB Stipendiat Idar Mestad, institutt for fysikk og teknologi, UiB Seniorrådgiver Frede Thorsheim, skolelaboratoriet i realfag, UiB Redaksjonens adresse: Spiss, Skolelaboratoriet i realfag, Matematisk-Naturvitenskapelig fakultet, UiB, Allégaten 41, 5007 Bergen E-post: Telefon: Ansvarlig redaktør: Olaug Vetti Kvam Design og grafisk Produksjon Grafisk Dialog AS Trykk Opptrykk eller annen bruk av innholdet i dette tidsskriftet, krever skriftlig tillatelse fra redaksjonen. 6 7

5 8

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi

Detaljer

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Vitskaplege arbeidsmetodar Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Kunnskapsløftet Kompetansemål etter 10. årstrinn planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 15001630 Opplæring

Detaljer

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi 22. September 2008 1 2 Eksperter vs. motekspertise Hva skal vi stole på? Ekspertene? Hvilke eksperter? Motekspertise?

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

P8: Rapporter fra utforskende arbeid: Økt læringsutbytte gjennom "fagfellevurdering"

P8: Rapporter fra utforskende arbeid: Økt læringsutbytte gjennom fagfellevurdering P8: Rapporter fra utforskende arbeid: Økt læringsutbytte gjennom "fagfellevurdering" 10.15-11.00 Erfaringer fra elevers vurdering av hverandres rapporter før publisering i tidsskriftet SPISS, et tidsskrift

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring

Detaljer

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 1500 1630 Opplæring

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010 Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi 25. Oktober 2010 1 2 1 Eksperter vs. motekspertise 3 Hva skal vi stole på? p Ekspertene? Hvilke eksperter?

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser.

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. Lesing i valgfaget forskning i praksis Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene på fagets premisser. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innhold Praksiseksempel - Kan vi stole på forskning?

Detaljer

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Elever som forskere i naturfag ElevForsk

Elever som forskere i naturfag ElevForsk Elever som forskere i naturfag ElevForsk ElevForsk Elever som forskere i naturfag Mål: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende ferdigheter i naturfag i skole og lærerutdanning,

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Faglig- pedagogisk dag 4. feb. 11 Stein Dankert Kolstø Idar Mestad Del av ElevForsk finansiert av NFR Å delta krever naturfaglig språk 1 PISA+

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

www.danielsen-skoler.no/videregaende

www.danielsen-skoler.no/videregaende www.danielsen-skoler.no/videregaende FORSKERLINJEN For elever som liker Naturfag, er gode i matematikk og som velger realfag som programområde. FAG Timer pr uke Eksamensform Vg3 Matematikk R2 Velg 2 av

Detaljer

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad

Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad ToF X, ToF 1, ToF 2 ToF X ToF 1 Hvor skal vi legge listen? ToF 2 Elevenes forventninger og lærerens ønsker Hvordan

Detaljer

Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag

Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag Stein Dankert Kolstø og Idar Mestad 24. november 2010 Kurs i regi av Bergen kommune Vev er bygget opp av celler 1 Det

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005 Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005 1 2 Eksperter vs. motekspertise 3 Hva skal vi stole på? p Ekspertene? Hvilke

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Innledning Forskere har en moralsk plikt og et ansvar overfor det vitenskapelige miljø, til å dele sine resultater med andre.

Detaljer

Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte?

Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte? Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte? Stein Dankert Kolstø og Idar Mestad Institutt for fysikk og teknologi 6. februar 2009 Elevøvelser gjør naturfag gøy? 5750 norske elever,

Detaljer

Engasjerende læring gjennom naturfaglig argumentasjon. Argumentasjon. Hva tror du? Underbygging. Påstand. Rettferdiggjøring

Engasjerende læring gjennom naturfaglig argumentasjon. Argumentasjon. Hva tror du? Underbygging. Påstand. Rettferdiggjøring Engasjerende læring gjennom naturfaglig argumentasjon Stein Dankert Kolstø Universitetet i Bergen 15. og 16. sept. 09 Underbygging Bilder av Mars overflate viser spesielle endringer i overflaten Argumentasjon

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

Barn beviser. Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap

Barn beviser. Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap Barn beviser Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap 12/6/2017 Tittel på foredraget 1 Holdninger til bevis "Bevis er kun for matematikere."

Detaljer

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetansebegrepet Grunnleggende

Detaljer

Snakking og skriving med web 2.0 i naturfag og lærerutdanning

Snakking og skriving med web 2.0 i naturfag og lærerutdanning Snakking og skriving med web 2.0 i naturfag og lærerutdanning Erik Knain Seksjon for læring og lærerutdanning To prosjekter Mål for ElevForsk: Utvikle nye praksiser i tråd med Forskerspiren og Grunnleggende

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) Hvorfor kontaktet vi UMB? Fra læreplanen i ToF: Opplæringen skal

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe

Detaljer

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Naturfag Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 2. nov. 2017, Leif Erik Opland (programansvarlig Informasjonsbehandling og itfag.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Kritisk lesing av naturvitenskapelige argumenter (Del 2)

Kritisk lesing av naturvitenskapelige argumenter (Del 2) Kritisk lesing av naturvitenskapelige argumenter (Del 2) Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi www.uib.no/people/pprsk/dankert 1 DEL 2: Helhetlig vurdering av argumentasjon Når flere argument

Detaljer

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter Læring? Men hvordan skal de få det til da? Alle elevene tenkere jo at det er et sted man går bare for å ha det gøy. Johannes 12 år Læring i vitensentre

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Utforskende arbeidsmåter i naturfag

Utforskende arbeidsmåter i naturfag Utforskende arbeidsmåter i naturfag uenighet og tvil som grunnlag for læring n av erik knain og stein dankert kolstø Saker som inkluderer naturvitenskapelige problemstillinger er blitt en viktig del av

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias Kan vise noe forståelse for begrepene strøm, spenning, resistans, effekt, induksjon. Kunne koble en strømkrets og bruke de rette ordene underveis i arbeidet. Kunne si hva en generator er, og forklare hvorfor

Detaljer

Elever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN

Elever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN Hva har vi holdt på med? Hva skjer med polarbjørnen? Hvorfor stiger vannet? Hva kan hver av oss gjøre for å bekjempe global oppvarming? Hva skjer med Atlanterhavet når vannet

Detaljer

FORSKERLINJEN. En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER

FORSKERLINJEN. En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER FORSKERLINJEN En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER MÅL Forskerlinjen skal: være en arena for elever som ønsker å fordype seg i realfagene, i et

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE For hvert emne følger det med et målark som sier noe om vurderingsformer. Det vil også bli lagt opp til ulike aktiviteter for å øke læringen av fagstoffet. KROPP OG HELSE beskrive nervesystemet og beskrive

Detaljer

Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å

Den vitenskapelige metoden, forskerspiren fra A til Å Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å 6. april stilte elevene i klasse 4PÅA opp sine naturvitenskapelige prosjekter i en egen utstilling på skolen. Dette pedagogiske utviklingsarbeidet

Detaljer

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Innslaget oppsummert Det er født 4 tigerunger i Dyreparken i Kristiansand Den sibirske tigeren er utryddingstruet Fødselen er en del av

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen. Torstein Nielsen Hole og Arild Raaheim Studenter som tar BIO 298 (10 stp-emne) har anledning til å søke

Detaljer

Den naturlige skolesekken

Den naturlige skolesekken Den naturlige skolesekken Samansette problemstillingar i berekraftig utvikling 15. mars 2017 Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag, UiB Berekraftig utvikling Bærekraftig utvikling er utvikling

Detaljer

Forskerspiren og systematisk laboratoriearbeid på Vg1

Forskerspiren og systematisk laboratoriearbeid på Vg1 side 1 av 11 Forskerspiren og systematisk laboratoriearbeid på Vg1 Einstein: Hvis du vil vite noe om forskere og de metodene de bruker, så hold deg til ett prinsipp: Ikke hør på hva de sier, se heller

Detaljer

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som

Detaljer

«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET»

«PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET» «PLAKAT OM EN UTFORSKING AV VERDENSROMMET» Tidsbruk: 5 timer Lag plakat om en utforsking av verdensrommet OPPGAVEN Elevene velger seg en artikkel fra forskning.no som de finner under temaet universet.

Detaljer

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: 2016 2017 Lærar: Anne Ølnes Hestethun Veke 33-35 og heile året Forskarspiren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere testbare

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 8. klasse Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen Implementering av det nye kvalifikasjonsrammeverket Bevissthet rundt bruken av nye læringsutbyttebeskrivelser og sammenheng med undervisnings- og evalueringsformer (Status og videre planer) Kvalitetssikring

Detaljer

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.

Detaljer

Anklage om plagiering i forskning. Rapport etter gransking (anonymisert utgave, utarbeidet for oversendelse til Nasjonalt granskingsutvalg)

Anklage om plagiering i forskning. Rapport etter gransking (anonymisert utgave, utarbeidet for oversendelse til Nasjonalt granskingsutvalg) Unntatt offentlighet: offl. 23 Anklage om plagiering i forskning Rapport etter gransking (anonymisert utgave, utarbeidet for oversendelse til Nasjonalt granskingsutvalg) Bakgrunn for gransking Dekanus

Detaljer

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 3 årsplan i Naturfag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere

Detaljer

Rapportskriving. En rettledning.

Rapportskriving. En rettledning. Rapportskriving En rettledning http://www.mal.hist.no/hovedprosjekt Rapportens innhold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Hoveddeler Teori Metode Resultater Avslutning Referanser/Litteratur

Detaljer

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Fag: Naturfag høsten 2015. Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Grunn og periode-systemet Side 7-32 Råd til forskerspiren Side 85-102 Kompetansemål Periode Arbeidsmetoder:

Detaljer

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9 Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der

Detaljer

Praktisk arbeid gir læring

Praktisk arbeid gir læring Praktisk arbeid gir læring når det kombineres med læringssamtaler Naturfagkonferansen 20. oktober 2011 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Elevøvelser gjør naturfag

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Planlegging, prosess & produkt

Planlegging, prosess & produkt MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning Planlegging, prosess & produkt Novemberkonferansen 2016 Ambisiøs matematikkundervisning En undervisningspraksis hvor lærerne engasjerer seg i elevens tenkning,

Detaljer

Økt engasjement gjennom utforskende arbeidsmåter - interesse gjennom mestring

Økt engasjement gjennom utforskende arbeidsmåter - interesse gjennom mestring Økt engasjement gjennom utforskende arbeidsmåter - interesse gjennom mestring ReaLise 8 og 9. nov 2011 Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og tek., Universitetet i Bergen Vev er bygget opp av celler

Detaljer

Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 1 V2008 I et planteforsøk med drivhusproduksjon av tomater skal vi finne den beste gjødslingsmetoden for nitrogen

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

Forskerspiren. Didaktisk modell for ope forsøk. Idar Mestad

Forskerspiren. Didaktisk modell for ope forsøk. Idar Mestad Forskerspiren Didaktisk modell for ope forsøk Idar Mestad Kvifor opne forsøk? Korleis kan elevane få betre kjennskap til naturvitskapleg arbeidsmåte? Korleis utvikle elevane sin evne til å vurdere kritisk

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER FORSKERFØTTER OG LESERØTTER EN KLASSEROMSSTUDIE AV UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER OG LESE-, SKRIVE- OG MUNTLIGE FERDIGHETER I NATURFAG Koder til bruk i videoanalyse av naturfagundervisning av Marianne Ødegaard,

Detaljer

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell Revisjon av læreplaner i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell 14.11.2012 Bakgrunn Evaluering av LK06: Læreplankravet om GRF i fagene har foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå

Detaljer

Hva er en god fagvurdering?

Hva er en god fagvurdering? Hva er en god fagvurdering? Lars Frich Michael Bretthauer Medisinske redaktører Tidsskrift for Den norske legeforening Hvorfor fagfellevurdring? Faglig kvalitetssikring Aktualitet Relevans Validitet Aavitsland

Detaljer

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Praktisk arbeid gir læring

Praktisk arbeid gir læring Praktisk arbeid gir læring når det kombineres med læringssamtaler Naturfagkonferansen 20. oktober 2011 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Elevøvelser gjør naturfag

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser

Detaljer