Fysisk trening ved nevromuskulær sykdom hvorfor og hvordan?

Transkript

1 Fysisk trening ved nevromuskulær sykdom hvorfor og hvordan? Fagkonferanse om nevromuskulære sykdommer Tromsø oktober 2011 Helge Aronsen Hæstad Spesialist i nevrologisk fysioterapi, UNN

2 Hvorfor? Mestre hverdagen bedre Bedre livskvalitet Redusere risiko for livsstilssykdommer knyttet til lavt aktivitetsnivå

3 Hvordan? All trening bør Ha et klart funksjonelt fokus Legge til rette for mest mulig effektiv kroppsbruk i daglige aktiviteter

4 Områder hvor trening kan være et virkemiddel Kraft Styrking av primær svakhet (?) Redusere lært ikke-bruk (disuse atrophy) Utholdenhet og kondisjon Redusere dekondisjonering pga lavt aktivitetsnivå Bevegelsesstrategier og mønstre Effektivisering Total energibruk, multisegmentell kraftutvikling, balanse, flyt

5 Styrketrening Resultat fra studier varierer fra ingen effekt, til en svak positiv effekt for enkelte diagnosegrupper De fleste studier benytter moderat motstand De fleste studier konkluderer med at moderat styrketrening ikke er skadelig for muskulaturen

6 Cochrane review RCT-studier med minimum 10 ukers styrketrening inkludert (Cejudo 2005, Lindeman 1995, van der Kooi 2004) Alle vurderer moderat styrketrening 50-80% av 1RM Ingen positiv effekt for personer med DM og mitokondriesykdom Svak positiv effekt ved FSH (albufleksorer) Ingen tegn til skadelig påvirkning av muskulatur Ingen funksjonsbedringer Voet et al 2011

7 Kraftøkning også vist ved Mitokondriesykdom Murphy et al 2008 Polymyositt/Dermatomyositt Wiesinger 1998, Alexanderson 2007 LGMD2i DM Sveen 2008 (Kraftøkning i sykkelrelaterte muskler etter utholdenhetstrening på ergometersykkel) Tollback 1999 (Høy motstand (80% av 1RM) Økning i 1RM, men ikke i isokinetiske tester

8 Konklusjon styrke Moderat styrketrening synes å ikke være skadelig for muskulatur i en rekke muskelsykdommer NB! Små studier Moderat styrketrening kan gi en lett kraftøkning hos noen pasientgrupper NB! Ikke automatisk funksjonsbedring

9 Må vurdere hver diagnosegruppe for seg og pasienter individuelt NB! Vet lite om effekt på de aller svakeste musklene Er potensialet for bedring mindre? Er potensialet for skade større? Vet lite om effekten av hard styrketrening

10 Utholdenhet og kondisjon Mange muskelsyke får redusert kondisjon og utholdenhet pga langvarig lavt aktivitetsnivå

11 Øket VO2max og/eller øket Wmax vist ved Mitokondriesykdom Taivassolo 2006, Jeppesen 2006, Cejudo 2005, Trenell 2006 Becker Sveen 2008 Dystrofia Myotonica Ørngren 2005 LGMD2i Sveen 2007 FSH Olsen 2005 Polymyositt/dermatomyositt Wiesinger 1998, Varju 2003 Inklusjonslegememyositt Spector 1997 McArdle Mate-Munoz 2007 Myosinmyopati Sunnerhagen 2004 Submaksimal belastning (65-70% av VO2max) hovedsakelig på ergometersykkel Små studier - usikre effekter Rapporter om muskelsmerter Ingen fysiologiske tegn til skade på muskulatur

12 Treningseffekten går tilbake når treningen opphører Taivassolo 2006, Jeppesen 2006 Èn studie rapporterer bedret livskvalitet ved trening. Effekten opphører når treningen opphører Taivassolo 2006

13 Konklusjon kondisjon/utholdenhet Moderat kondisjonstrening synes ikke å være skadelig for muskulatur i en rekke muskelsykdommer Moderat kondisjonstrening kan ha positiv effekt på utholdenhet og kondisjon hos flere grupper muskelsyke NB! Små studier

14 Må vurdere hver diagnosegruppe for seg og pasienter individuelt Kondisjonstrening bør gjennomføres kontinuerlig for å ha effekt Obs på evt muskelsmerter

15 Bevegelsesstrategier og -mønstre Daglige aktiviteter er preget av bevegelser i funksjonelle mønstre Samspill mellom Kroppsdeler Holdningsaktivitet og direkte målrettet bevegelse Styres av Prosesser i distribuerte nettverk i CNS Biomekaniske interaksjoner Brodal 2007, Frey et al 2011, Kibler et al 2006

16 Kraftutvikling og bevegelse i alle deler av kroppen påvirker hverandre gjensidig Ballkast involverer ofte et diagonalt kraftmønster, som begynner med aktivering i motsatt fot 50% av energien i et kast kan komme fra hofte/trunkus Forutsetter finstemt koordinasjon av stabiliserende og bevegende krefter i trunkus 26% øket styrke i plantarfleksjon (ankel) ved samtidig god proksimal aktivering (hofte) 23% øket styrke i supraspinatus ved samtidig stabilisering av scapula Kibler et al 2006

17 Forstyrrelser i én del av bevegelseskjeden, vil forringe kvalitet (presisjon, effektivitet, flyt, kraft) i hele kjeden Forstyrrelser kan være Lokal muskelsvakhet Immobilitet (Muskulær fiksering eller vevsstivhet) eller hypermobilitet Svikt i nevromuskulær aktivering

18 Funksjonell trening med vekt på bevegelsesstrategier og -mønstre Ingen effektstudier for muskelsyke Multipple case series study viser at personer med LGMD2i kan endre sitt gangmønster i en positiv retning etter trening med fokus på bevegelseskvalitet og koordinasjon (Bobath) Smalere stegbredde (hastighetsjustert) kombinert med uendret eller lengre steglengde Lengre distanse på 6 minutters gangtest Slevopplevd bedring Endringer vedvarte ved 2 mnd follow-up Øygard et al 2010

19 Hvilke funksjonelle mønstre er den affiserte muskulaturen en del av? Er strategiene for å kompensere for grunnlidelsen effektive, eller forsterker de funksjonsproblemene? Fikserende kompensatorisk aktivitet kan forsterke funksjonell kraftsvikt

20 Kan endring/modifisering av bevegelsesstrategier og -mønstre gi 1: bedre total bevegelseseffektivitet? Energiøkonomisering 2: den affiserte muskulaturen bedre arbeidsbetingelser? Bedre evnen til å utvikle og bevare kraft i affisert muskulatur i enkelte aktiviteter

21 Oppsummering Funksjonell, oppgaverettet trening har god dokumentert effekt i rehabilitering av for eksempel hjerneslag Ingen effektstudier for muskelsyke. Men logisk at samme hovedprinsipp for motorisk læring gjelder

22 Funksjonell, oppgaverettet trening må baseres på Mest mulig eksakt viten om primærdiagnosen og begrensninger denne setter Grundig undersøkelse av kraftsvikt og kompensatoriske strategier INDIVIDUELT TILPASSET

23 Optimalisering av bevegelsesstrategier og mønstre for å lette rekruttering av ønsket aktivitet gi affisert muskulatur best mulig arbeidsbetingelser utnytte biomekaniske interaksjoner mellom kroppsdeler

24 Behandling av svake ledd i bevegelseskjeder Mobilisering av vevsstivhet og/eller muskulært fikserte områder NB! Ikke mobilisere vevsstivhet pasienten trenger for å være stabil! Styrking av delmønstre og evt enkeltkomponenter

25 Elementer av moderat styrketrening kan prøves ut i funksjonelle sammenhenger For eksempel steg opp trappetrinn med fokus på styrking av hofteekstensjon og abduksjon, sammen med posturale krav knyttet til trappegang Oppgavespesifikk styrketrening vil trolig ha større overføringsverdi til daglig funksjon enn styrketrening løsrevet fra en funksjonell sammenheng NB! Utvis spesiell forsiktighet ved trening av muskulatur med kraftverdier på 3 eller lavere

26 Muskelsyke som ønsker det bør få tilbud om å prøve ut kondisjonstrening med moderat intensitet For eksempel på ergometersykkel, tredemølle eller gange utendørs Må legges inn som fast rutine i dagliglivet for å ha varig effekt Obs på evt overbelastning av svært svak muskulatur

27 Referanseliste Alexanderson H, Dastmalchi M, Esbjornsson-Liljedahl M, Opava CH, Lundberg IE. Benefits of intensive resistance training in patients with chronic polymyositis or dermatomyositis. Arthritis and Rheumatism 2007;57(5): Brodal P. Sentralnervesystemet. Universitetsforlaget 2007 Cejduo P, Bautista J,Montemayor T, Villagomez R, Jimenez L, Ortega F, et al.exercise training in mitochondrial myopathy: a randomized clinical trial. Muscle & Nerve 2005;32(3): Frey S. et al. Neurological principles and rehabilitation of action disorders: Computation, anatomy and physiology (CAP) model. Neurorehabilitation and neural repair 2011:25(5);6s-20s. Jeppesen TD, Schwartz M, Olsen DB, Wibrand F, Krag T, Duno M, et al.aerobic training is safe and improves exercise capacity in patients with mitochondrial myopathy. Brain 2006;129(12): Kibler WB, Press J, Sciascia A. The role of core stability in athletic function. Sports Med (3): Lindeman E, Leffers P, Spaans F, Drukker J, Reulen J, Kerckhoffs M, et al.strength training in patients with myotonic dystrophy and hereditary motor and sensory neuropathy: a randomized clinical trial. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 1995;76(7): Mate-Munoz JL, Moran M, Perez M, Chamorro-Vina C, Gomez-Gallego F, Santiago C, et al.favorable responses to acute and chronic exercise in McArdle patients. Clinical Journal of Sport Medicine 2007;17(4): Murphy JL, Blakely EL, Schaefer AM, He L, Wyrick P,Haller RG, et al. Resistance training in patients with single,large-scale deletions of mitochondrial DNA. Brain 2008;131(Pt 11): Olsen DB, Orngreen MC, Vissing J. Aerobic training improves exercise performance in facioscapulohumeral muscular dystrophy. Neurology 2005;64(6): Spector SA, Lemmer JT, Koffman BM, Fleischer TA, Feuerstein IM, Hurley BF, et al.safety and efficacy of strength training in patients with sporadic inclusion body myositis. Muscle & Nerve 1997;20(10): Sunnerhagen KS, Darin N, Tajsharghi H, Oldfors A. The effects of endurance training in persons with a hereditary myosin myopathy. Acta Neurologica Scandinavica 2004;110 (2):80 6.

28 Sveen ML, Jeppesen TD, Hauerslev S, Kober L, Krag TO, Vissing J. Endurance training improves fitness and strength in patients with Becker muscular dystrophy. Brain 2008; 131(Pt 11): Sveen ML, Jeppesen TD, Hauerslev S, Krag TO, Vissing J. Endurance training: an effective and safe treatment for patients with LGMD2I. Neurology 2007;68(1): Taivassalo T, Gardner JL, Taylor RW, Schaefer AM, Newman J, Barron MJ, et al.endurance training and detraining in mitochondrial myopathies due to single largescale mtdna deletions. Brain 2006;129(12): Tollbäck A, Eriksson S, Wredenberg A, Jenner G, Vargas R, Borg K, et al.effects of high resistance training in patients with myotonic dystrophy. Scandinavian Journal of Rehabilitation Medicine 1999;31(1):9 16. Trenell MI, Sue CM, Kemp GJ, Sachinwalla T, Thompson CH. Aerobic exercise and muscle metabolism in patients with mitochondrial myopathy. Muscle and Nerve 2006;33 (4): van der Kooi EL, Vogels OJM, van Asseldonk RJGP, Lindeman E,Hendriks JCM,WohlgemuthM, et al.strength training and albuterol in facioscapulohumeral muscular dystrophy. Neurology 2004;63(4): Varju C, Petho E, Kutas R, Czirjak L. The effect of physical exercise following acute disease exacerbation in patients with dermatomyositis/polymyositis. Clinical Rehabilitation 2003;17(1):83 7. Voet NBM, van der Kooi EL, Riphagen II, Lindeman E, van Engelen BGM, Geurts ACH. Strength training and aerobic exercise training for muscle disease (Review).The Cochrane Collaboration Published by JohnWiley & Sons, Ltd. Wiesinger GF, Quittan M, Aringer M, Seeber A, Volc- Platzer B, Smolen J, et al.improvement of physical fitness and muscle strength in polymyositis/dermatomyositis patients by a training programme. British Journal of Rheumatology 1998;37(2): Ørngreen MC, Olsen DB, Vissing J. Aerobic training in patients with myotonic dystrophy type 1. Annals of Neurology 2005;57(5):754 7.