HØSTKONGRESS Trysil november 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØSTKONGRESS Trysil 9. 11. november 2012"

Transkript

1 IDRETTSMEDISINSK HØSTKONGRESS Trysil november 2012 TRYSIL 2012 FOTO: OLA MATSSON NFFs NFFs FAGGRUPPE FAGGRUPPE FOR FOR FAGGRUPPE IDRETTSFYSIOTERAPI FOR

2 Kjære kongressdeltaker. På vegne av kongresskomiteen er det en stor glede å få ønske deg velkommen til idrettsmedisinsk høstkongress i Trysil. Sist kongressen ble arrangert i vårt distrikt var på Hamar i 2006, her oppstod ideen om en Trysil kongress, men først måtte hotellet bygges slik at vi fikk plass til alle. Friluftsliv og naturopplevelser er den viktigste næringsveien i Trysil Kommune. Tradisjonene strekker seg tilbake til 1861 da verdens første skiklubb ble stiftet i bygda. Trysilfjellet er Norges største alpinanlegg og lokalområdet for øvrig er et eldorado for idrettsturisme og friluftsinteresserte. Årets kongress er den første i en ny form hvor vi har valgt å kutte ned med 1 dag. Dette håper vil gjøre det mer attraktivt og lettere for flere å delta. Temaene i år er barn og unge, ekstremsport og senelidelser. En stor takk til kollegaer som har delt sitt internasjonale nettverk og fått hit foredragsholdere som representerer den ypperste verdensklasse. Kongressen er godkjent som tellende emnekurs og har like mange timer som tidligere. Kongressen i år er også representert med nytt innhold, som «pro et contra» sesjonen på fredag, hvor deltakerne etter innleggene avgir stemmer med SMS som vises på storskjerm i plenums sal. Temaet er screening av hjertesykdom hos idrettsutøvere. Trysilkongressen har prioritert å sette fokus på klinikken, og har derfor satt sammen 25 relevante workshops hvor du skal få trene på klinisk håndverk. Det er i år 33 frie foredrag, litt færre enn tidligere men desto hyggeligere er at der er mange med meget god kvalitet så gå ikke glipp av sesjonen frie foredrag. Det er ekstra gledelig at vi har så mange som deltar på kongressen for første gang, mer enn 40 stk. Jeg vil derfor oppfordre alle til å være aktiv og inkluderende med å knytte nye kontakter, slik at vi ytterligere styrker både det tverrfaglige og sosiale miljøet som vi er kjent for i idrettsmedisinen. De sosiale arrangementene er en velegnet arena for dette, og vi starter med "get-together" party" i hotellets spa- og poolavdeling. Det er mat fra alle verdenshjørner i en avslappet lounge-atmosfære. Musikken besørges av internasjonalt anerkjente DJ Ortega. Det anbefales lett bekledning, gjerne hvitt. Lørdag blir det stilfull bankett med tre-retters meny og vin. På menyen står lokale favoritter, bl.a. vilt. Husbandet til NRK " Frankly Sinatra " spiller opp til dans. Hjertelig velkommen til Trysil. Vi i kongresskomiteen ønsker deg hyggelige og lærerike dager. Oddvar Knutsen Manuellterapeut. Leder av kongresskomiteen. Foto: Espen Mathisen/Manuellterapeutenes Servicekontor 3

3 KONGRESSKOMITE - Idrettsmedisinsk Høstkongress Trysil 2012 Oddvar Knutsen Manuellterapeut, daglig leder Lia Terapi og Spenst Trysil. Tidl. Ansatt Olympiatoppen og troppsfysioterapeut til 3 Olympiske leker Medisinsk koordinator Norges skiforbund, alpint Medforfatter i boken om idrettsskader. Bjørn Fossan Sjeffysioterapeut Olympiatoppen. Spesialist i manuellterapi og idrettsfysioterapeut. Eva K. Birkelund Overlege i ortopedi ved SI-HF Elverum. Sekretær i NIMF. Inger Holm Fysioterapeut, professor OUS / UiO Leder FFI og Jon Petter Blixt 45 år, utdannet anestesisykepleier, arbeider som avdelingssykepleier ved anestesiavdelingen ved Sykehuset Innlandet HF, Elverum. Ola Sand Spes. i allmennmedisin og Idrettslege NIMF. Jobbet som allmennlege siden Bistilling som idrettslege på NIMI i 13 år og på Olympiatoppen i 6 år. Medisinsk ansvarlig i Norges Håndballforbund. Lege for kvinnelandslaget i håndball siden 2002 og golflandslaget siden Nåværende stilling: Medisinsk leder på BestHelse Nordstrand. Ola Sand Spes. Ove Talsnes i allmennmedisin og Idrettslege NIMF. Jobbet som allmennlege siden Bistilling som overlege idrettslege ortopedi på SIHF NIMI Elverum, i 13 år og universitetslektor på Olympiatoppen HELSAM i 6 år. Medisinsk UiO, Idrettslege ansvarlig NIMF i Norges Håndballforbund. Lege/medisinsk ansvarlig Lege for Norges kvinnelandslaget Friidrettsforbund i håndball siden 2002 og golflandslaget siden Lege under Nåværende de Olympiske stilling: Leker Medisinsk i Sydney, leder Athen på BestHelse og Beijng Nordstrand. Ove Siri Bjorland Talsnes overlege Lege ortopedi SIHF Elverum, universitetslektor HELSAM UiO, Idrettslege NIMF Lege/medisinsk Avd. for Fysikalsk ansvarlig medisin Norges og Rehabilitering Friidrettsforbund Lege OUS, under Ullevål de Olympiske Leker i Sydney, Athen og Beijng Siri Thomas Bjorland T. Ødegaard. Lege Spesialist i Manuellterapi og Idrettsfysioterapi. Jobber til daglig på NIMI Ullevål og har også Avd. ansvar for for Fysikalsk U-21/23 medisin landslag og for Rehabilitering herrer i fotball. Er i kongresskomiteen for Trysil under OUS, fagsesjonen. Ullevål Thomas T. Ødegaard. Spesialist i Manuellterapi og Idrettsfysioterapi. Jobber til daglig på NIMI Ullevål og har også ansvar for U-21/23 landslag for herrer i fotball. Er i kongresskomiteen for Trysil under fagsesjonen. Lars Kolsrud Spes. fys.med., idrettslege NIMF, overlege Toppidrettsseneteret, landslagslege skiskyting. NIMF-leder Spesielt arbeidsfelt i Olympiatoppen (OLT): Utvikling av unge utøvere, OLTs Next-gen-leger og de regionale medisinske kompetansesenter. Forfatter av to bøker om Toppidrettsliv og -filosofi: "I hodet på en Toppidrettsutøver" og "Best når det gjelder - i ditt eget liv". Marielle Faldmo fra Nybergsund. Selvstendig næringsdrivende. Tidligere drevet privat Barnevernsinstitusjon. Kognitiv Psykoterapi. Lagleder Nybergsund Fotball. Michael Thorp Lege, Spesialist i Fysikalsk medisin og Rehabilitering. Sitter i styret for Forening for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering. FoU Direktør i OxySolutions. Niels Gunnar Juel Overlege Oslo universitetssykehus, Ullevål. Medlem av fagkomiteen og fagansvarlig for programmet i fysikalsk medisin sesjonen lørdag formiddag. Teknisk arrangør: Døvre Event & Marketing AS Pb 474 Sentrum 4002 Stavanger Teknisk arrangør: Døvre Tlf.: 905 Event & Marketing AS Pb 474 Sentrum 4002 Stavanger 4 Tlf.:

4 FORELESERE Idrettsmedisinsk Høstkongress Trysil 2012 Ailo Gaup blir identifisert med Freestyle Motorcross, denne utrolige idretten som forener akrobatiske turnelementer med råe hestekrefter fra motorsykler (= ren galskap?). Ailo var blant de første som gjorde baklengs salto med motorsykkel og har selv funnet opp flere halsbrekkende elementer som blant annet gjorde ham til verdenscupvinner i 2004 og verdensmester i 2004 og 2007 og nok også til verdensrekordholder i antall skader med til sammen 35 brudd i skjellettet. Både hans mor og fastlegen pustet lettet ut da han avsluttet karrieren høsten Anders Myrvold var ishockeyspiller for Norge og totalt 23 klubber i Europa, Canada og USA. Han var kjent som en enormt treningsvillig utøver med masse energi og stor innsats på hockeybanen, også i NHL. Etter hvert ble han også kjent for et kokainmisbruk som resulterte i medisinske behandlings- og rusrehabiliteringsopphold. Anders fikk realisert den store idrettdrømmen, men har også erfart hvor lett det er å gjøre dårlige valg som raskt bringer en inn i en håpløs og negativ verden. Han har sagt seg villig til å dele sin historie og sine erfaringer på godt og vondt med deltakerne på høstkongressen. Anders Walløe er tidligere overlege ved ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål, med ansvar for tumor og traume. Nå er han deltidspensjonist med arbeid i NPE og på Olympiatoppen. Han er også leder av spesialitetskomiteen i ortopedi Are Løset er lege. Han sitter i styret i Norsk Fjellmedisinsk Selskap. Han er tidligere fallskjermjeger og har bred erfaring med ekstremsport. Fra 2013 er han en del av det medisinske teamet ved det nye toppidrettssenteret i Trondheim. Han har drevet forskning innen høydemedisin og har vært leder av medisinske forskningsekspedisjoner i 2003, 2007 og Audun Hetland er stipendiat ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø. Han kommer fra Hjelmeland kommune, nord for Stavanger, men bor nå i Tromsø. Bachelorgraden tok han mens han seilte rundt i Stillehavet. Mastergraden tok han mens han seilte til Antarktis og klatret en 1000 meter høy storvegg i Canada. I den siste studien følger han skikjørere ned de bratte fjellsidene i Lyngsalpene. Bente Amundsen er fysioterapeut og osteopat og har jobbet 16 år i Berlin. Hun har utdanning i og jobber innen idrett, rehabilitering og osteopati. Siden 2003 har hun jobbet som osteopat i Trondheim, og hun har vært engasjert av herreturnlandslaget de siste 3 årene. Bernd Wolfarth har medisinsk doktorgrad og har vært sjefslege for alle de tyske olympiske troppene, sommer og vinter, siden Han er leder for den medisinske avdelingen ved Olympiasenteret i München, var sjefslege for fotball-vm 2006 og er leder av medisinsk råd for antidopingarbeidet i Tyskland. Wolfarth har selv fulgt tyske skiskyttere i snart 20 år og vært sjefslege for det tyske skiforbundet. Han vil gi oss et innblikk i hvordan tysk idrettsmedisin er organisert. Han vil også gå inn på den tyske tradisjonen med bruk av vitaminer og kosttilskudd, og ikke minst vil vi få et innblikk i hans spesialinteresse: Hva kan vi i dag forvente oss av fremtidens medisinske, genetiske utfordringer? Bertel Rune Kaale er fysioterapeut og manuellterapeut og arbeider ved Firda fysikalsk medisinsk senter. Fra 1999 til 2009 var Kaale tilknyttet Institutt for kirurgiske fag ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen og tok doktorgraden i Bjørn Barland er 1. amanuensis ved Politihøgskolen hvor han forsker og underviser i ulike samfunnsvitenskapelige emner og metoder. Han er også studieleder for masterstudiet i Politivitenskap og har forsket på doping siden Han tok sin doktorgrad i dette emnet ved Idrettshøgskolen i Barland har jobbet med temaet doping både som rådgiver i Kulturdepartementet og som prosjektleder i etableringen av «dopingtelefonen» ved Aker universitetssykehus. Christian Couppé er idrettsfysioterapeut og har mangeårig erfaring innenfor behandling og gjenopptrening av eliteaktive i Team Danmark. Han er fysioterapeut for Davis Cup laget og for bordtennislandslaget i Danmark. Couppé har mange års erfaring med diagnostisk ultralydscanning, med deltagelse i flere kurser under Dansk Ultralyddiagnostisk Selskab. Han er postdoctoral fellow, MSc. PT, PhD, Institute of Sports Medicine, Copenhagen and Center for Healthy Aging, University of Copenhagen, Faculty of Health Sciences, Center for Health and Rehabilitation, Bispebjerg Hospital. Christian Sætersdal er overlege ved Haukeland sykehus, Barneortopedisk seksjon. Han har ortopediutdannelse fra Haukeland og Voss Sjukehus. Han har sin hovedinteresse innen behandling av klumpfot og cerebral parese hos barn og treffer barn med mer eller mindre aktivitetsrelaterte smerter på ortopedisk poliklinikk. Erik Apollonius Rosenlund er overlege og spesialist i generell og ortopedisk kirurgi. Han har ledet ortopedisk avdeling på Volvat Medisinske Senter de siste 20 år. Rosenlund har vært, og er, laglege for diverse fotballklubber, de siste 11 år for VIF Fotball. Rosenlund har erfaring fra idrettskirurgi siden midten av 1980 tallet. 6 7

5 Erik Ekker Solberg er indremedisiner, kardiolog og idrettsmedisiner med doktorgrad innen kardiologi. Han arbeider nå som overlege på Diakonhjemmet sykehus. Over mange år har han utviklet kompetanse innen idrettskardiologi og skrevet en rekke artikler om plutselig død i idrett og andre idrettskardiologiske temaer. Han er med i ledelsen av European Society of Cardiology s arbeidsgruppe på dette feltet, Section for sports cardiology. Erik Iversen er manuellterapeut ved Olympiatoppen. Han er utdannet med mastergrader i manipulative physiotherapi og sportsphysiotherapy fra University of Sydney. Iversen er nå PhD stipendiat ved Senter for Idrettsskadeforskning Finn G. Lilleås er spesialist i radiologi med snart 40 års virksomhet. Han har CT-erfaring fra første CT i Norge i 1975, MR-erfaring fra 1988 og har arbeidet ved flere universitetssykehus i Norge, England og USA. Lilleås er avdelingsoverlege ved Diakonhjemmet sykehus og har de siste 8 årene arbeidet i privat radiologi, både som medisinsk sjef i Curato AS og nå som konsulent i samme firma. Gordon Matheson er professor, dr. med. og arbeider ved Stanford University, USA. Han er canadisk født og utdannet ortoped og idrettsmedisiner i Canada. Han har et bredt interessefelt; idrettsskader, rehabilitering, stressfrakturer, belastningsskader og forebyggende aktivitets- og idrettsmedisin med tanke på generell helse. Matheson har ledet og deltatt i nær 100 forskningsprosjekter. Disse har resultert i en mengde internasjonale artikler rundt temaene idrett, skader, fysisk aktivitet og helse. Han er engasjert i IOCs medisinske ressurspanel. Håkan Alfredson er ortopedkirurg, overlege og professor. Han er allment idrettsinteressert og har selv vært/er aktiv i flere ulike sporter. Alfredson arbeider ved Umeå Universitet samt privat på Ortopedklinik - Sports Medicine Umeå AB. I dag sysler han nesten utelukkende med besvær fra kronisk smertende sener, framfor alt achilles- och patellarsenen. Han bedriver omfattende grunnforskning sammen med professor Sture Forsgrens gruppe i Umeå, samt klinisk forskning med utvikling og testing av behandlingsmetoder basert på funn i grunnforskningen. Alfredson har utgitt en rekke publikasjoner, skrevet en megde bokkapitler og er en ettertraktet key-note speaker i inn- og utland. Jan Pål Loennechen jobber med hjerterytmeforstyrrelser ved Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital. Han har en bistilling ved Institutt for sirkulasjon og bilde, NTNU, hvor han driver med forskning og undervisning og er tilknyttet K G Jebsen Center of Exercise in Medicine Kjetil Andre Aamodt ble med utgangspunkt i "alpinsenteret" på hjemstedet Holmlia, verdens mestvinnende alpinist og er en olympisk legende med sine 20 mesterskapsmedaljer, hvorav 4 OL-gull og 5 VM-gull. Han har verdenscupseire i alle fem alpine disipliner. Han ble tildelt Fearnleys Olympiske Ærespris i 2006, ble årets mannlige idrettsutøver på idrettsgallaen i 2007 (da han også vant 3 andre priser og samtidig annonserte sin karriereavslutning), og han er utnevnt til UNICEF ambassadør. Alpinsporten er gammel og tradisjonsrik, men utfordisiplinen er kanskje det aller nærmeste vi kommer ekstremsport innen organisert idrett. Med erfaring, mange minner og i etterpåklokskapens lys, tar Kjetil Andre oss med i sine "nær døden - opplevelser nedover utforløypene i Kitzbühel. Klaus Eder er fysioterapeut og manuellterapeut. Han er også instruktør i manuellterapi og idrettsfysioterapi og har siden 1984 vært ansvarlig fysioterapeut for de tyske olympiske troppene Siden 1988 har han vært sjefsfysioterapeut for det tyske fotballandslaget og siden 1990 også fysioterapeut for det tyske Davis cup teamet i tennis. Eder har gitt ut gitt flere bøker om manuellterapi, idrettsfysioterapi og trening Kristin Østlie er lege ved SIHF avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad. Hun tok sin doktorgrad i februar 2012, med avhandlingen Adult acquired upper-limb amputees in Norway: prevalence, function and rehabilitation. A population-based survey. Lars Conrad Moe er psykologspesialist med fordypning barn og unge. Han har arbeidet i psykisk helsevern for barn og unge siden 1993, og har arbeidet tett med kommunene om utredning og behandling for barn med ADHD. I tillegg har han trent aldersbestemte fotballag og de siste 4 årene vært trener i Stavanger sykleklubb Magne Rø er overlege ved St. Olav hospital. Han er ansatt ved Nasjonalt senter for spinale lidelser og har arbeidet med og deltatt i offentlige utredninger om nakkeslengskader siden tidlig 90-tall. Maren Stjernen er fysioterapeut med mastergrad i idrettsfysioterapi fra NIH. Hun jobber til daglig på NIMI og er i tillegg fysioterapeut for Norges alpinlandslag og Norges friidrettsforbund med hovedansvar for mellom- og langdistanseløperne. Mark Henne driver spesialistpraksisen «Ortho & Sport» i Furstenfeldenbruck, Tyskland. Han arbeidet ved IOCs poliklinikker i Olympic Village under Athen-OL i 2004, under Beijing- OL i 2008 og under London-OL i Han arbeidet også ved poliklinikken under Fotball VM i Tyskland i

6 FAGPROGRAM Idrettsmedisinsk Høstkongress Trysil 2012 Nicola Maffulli er MD, MS, PhD, FRCP, FRCS (Orth), FFSEM Centre Lead and Professor of Sports and Exercise Medicine Consultant Trauma and Orthopaedic Surgeon Queen Mary University of London Barts and The London School of Medicine and Dentistry William Harvey Research Institute Centre for Sports and Exercise Medicine Mile End Hospital Niels Gunnar Juel er seksjonsoverlege ved fysikalsk medisinsk poliklinikk, OUS, Ullevål. Han har skrevet lærebøker i fysikalsk medisin og om klinisk undersøkelse. Juel er aktiv innen forskning og utdanning. Ola Rønsen er overlege ved Olympiatoppens helseavdeling og har vært sjefslege for Norges Olympiske Team de siste 6 årene. Han er utdannet ved Universitetet i Oslo og tok sin medisinske doktorgrad på en avhandling om immunologiske, hormonelle og metabolske forstyrrelser ved hardtrening. Han har jobbet som allmennlege og senere som idrettslege og laglege for en rekke landslag. Thomas T. Ødegaard er spesialist i manuellterapi og idrettsfysioterapi og jobber til daglig på NIMI Ullevål. Han har også ansvar for U-21/23 landslag for herrer i fotball og er medlem av fagkomiteen til høstkongressen i Trysil Yngve Røe er fysioterapeut og for tiden ansatt i en doktorgradsstipendiatstilling ved Fakultetet for Helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hans prosjekt omhandler funksjonsproblemer ved skuldersmerte, beskrevet med kategorier av ICF og inkluderer også en tverrsnittstudie og en systematisk litteraturstudie. Yngve underviser på Bachelorstudiet i fysioterapi ved HIOA. Øystein Lian er seksjonsoverlege ved Kristiansund Sykehus. Han er spesialist i ortopedisk kirurgi, har sin doktorgrad fra UiO og er 1. amanuensis (associated professor) ved NTNU. Lian er lege for Norges Volleyballforbund og var i en årrekke også lege for bryteforbundet. Ingrid Marie Lesjø (ergoterapeut) Nina Sveen (ergoterapeut) Linda Blomén (fysioterapeut) Anne Hagen (fysioterapeut). jobber alle i dysmeli- og armamputasjonsteamet på Ottestad, hvor pasienter fra hele landet tilbys vurderingsopphold over 3-5 dager eller etter behov. Teamet består av lege, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom og ortopediingeniør. FREDAG 9. NOVEMBER 2012 PLENUM Møteledere: Lars Kolsrud og Thomas T. Ødegaard Åpning Møteledere: Marielle Faldmo og Oddvar Knutsen Ailo Gaup AILO rett og slett Nicola Maffulli Youth in sports good but dangerous? KAFFEPAUSE OG UTSTILLERE Nicola Maffulli Shock Wave and newer approaches for management of Tendinopathy Gordon Matheson Responsibility of sport and exercise medicine in preventing and managing chronic disease LUNCH OG UTSTILLERE Multi 1 IDRETTMEDISIN SENELIDELSER Møteledere: Ove Talsnes og Thomas T. Ødegaard Øystein Lian: Tendinopati; fra basalkunnskap til klinikk Christian Couppe: Hva er beste konservative behandling av senelidelser? Multi 2 EKSTREMSPORT OG FYSISK AKTIVITET Møteledere: Lars Kolsrud og Siri Bjorland Lars Moe: Hva er egentlig atferdsvansker (ADHD) hos barn og unge? Lars Moe: Atferdsvansker og idrett Mark Henne: Hvorfor virker ESWT i idrettsmedisin? Maren Stjernen: ESWT behandling av sener, praktisk tilnærming/erfaring Håkan Alfredsson: Ny mini-invasiv kirurgisk behandling av akillestendinose Erik A. Rosenlund: PRP behandling i sener Øystein Lian m/ fl.: Take home message og paneldiskusjon Bjørn Barland: Ungdom, doping, kropp og rus. Er idretten frikjent nå? Anders Myrvold: Fra topp til bunn og tilbake igjen. Spørsmål/ diskusjon KAFFEPAUSE OG UTSTILLERE 10 11

7 Multi 1 FRIE FOREDRAG Møteledere: Jorunn S. Borgen og Trine Moholt (se egen oversikt) PLENUM Multi 2 FRIE FOREDRAG Møteledere: Siri Bjorland og Inger Holm (se egen oversikt) Erik E. Solberg og Jan Pål Loennechen «PRO ET CONTRA» Screening av hjertesykdom hos idrettsutøvere Møteledere: Ove Talsnes og Thomas Ødegaard, Jon Petter Blixt m SMS Ola Rønsen Aleksander Dale Oen-tragedien, en oppsummering Møteleder: Lars Kolsrud GET TOGETHER PARTY I Radisson Blu`s Spa-avdeling Tapas fra ulike verdenshjørner; Middelhavet, Tex-Mex, Asiatisk, Skandinavisk og Amerikansk Internasjonal DJ Uformell lounge-setting Løst, lett og ledig antrekk, gjerne hvitt LØRDAG 10. NOVEMBER 2012 Multi 1 & 2 PLENUM Møteleder: Lars Kolsrud Møterom 1 & 2 FYSIKALSK MEDISIN Møteledere: Niels G. Juel og Michael Thorp Bernd Wolfarth The Germany tradition, philosophy and practice with vitamins and supplements. Sports Medicine in the future, genetics and other challenges in our clinical practice Kristin Østlie med flere: Armdysmeli og armamputasjoner, epidemiologi og proteser Dysmeli- og armamputasjonsteamet, SIHF Ottestad: Proteserehabilitering, tverrfaglig tilnærming KAFFEPAUSE OG UTSTILLERE Multi 2 Multi 1 Møterom 1 & 2 EKSTREMSPORT OG FYSISK IDRETTSMEDISIN FYSIKALSK MEDISIN AKTIVITET Møteledere: Ove Talsnes og Oddvar Møteledere: Niels G. Juel og Michael Knutsen Møteledere: Thomas T. Ødegaard og Lars Thorp Kolsrud Christian Sætersdal: Apofysitter, vekstsoneavulsjoner og andre årsaker til smerter hos aktive ungdommer Kjetil Andre Aamodt: Begeistring og dødsangst i Kitzbühl Are Løset: Konkurrer ekstremt, ingen skader? Medisinske utfordringer i møte med ekstremsport Finn Lilleås: Radiologisk undersøkelse av barn Audun Hetland: Nær livet opplevelser. Følelser på kanten av stupet. Dysmeli- og armamputasjonsteamet, SIHF Ottestad Funksjonelle tilpasninger i hverdag, arbeid og idrett. Anders Walløe: Dysmelier og amputasjoner i toppidrett. Rapport fra Paralympics London Magne Rø: Whiplash, en unødvendig diagnose? Bente Amundsen: Skadeforebygging og trening av unge utøvere Anders Walløe: Uventede, men alvorlige diagnoser hos barn og unge Spørsmål/ diskusjon Bertel Rune Kaale: Betydeleg instabilitet i overgang nakke/hovud etter traume Spørsmål / diskusjon Kaffe og utstillere 12 13

8 KAFFEPAUSE OG UTSTILLERE Antidoping Norge v/ Pål Zeiner Hva er retningslinjer og regelverk i forhold til konkurranseidrett for barn/ unge og medisinbruk? Møteleder: Terje Halvorsen PLENUM Møteleder: Eva K. Birkelund HELSEDIREKTORATET Henriette Øien: Ernæring, overvekt og fysisk aktivitet hos barn og unge LUNCH OG UTSTILLERE Multi 1 FRIE FOREDRAG (se eget program) Møteledere: Eva K. Birkelund og Niels G. Juel PLENUM Møteledere: Thomas Ødegaard og Ove Talsnes Presentasjon av tre kliniske kasuistikker SØNDAG 11. NOVEMBER 2012 BANKETT Aperitiff i foajé kl Dørene åpnes kl Frankly Sinatra spiller opp til dans PLENUM Møteledere: Lars Kolsrud og Oddvar Knutsen Klaus Eder: Sport Physiotherapy in the future what could be the challenges ahead? KAFFEPAUSE / UTSTILLERE / UTSJEKK PRISFOREDRAG Møteledere: Siri Bjorland og Inger Holm Multi 2 FRIE FOREDRAG (se eget program) Møteledere: May A Risberg og Britt E Øiestad Niels Gunnar Juel: Sterke smerter i skulderregionen; er det en nerve i klem? Yngve Røe: Skuldersmerter og funksjon. Systematisk skåring hos skulderpasienter. WORKSHOPS - Idrettsmedisinsk Høstkongress Trysil 2012 Workshops Fredag Møterom 1 & 2 Møterom 3 & 4 Møterom 5 Møterom 6 Boardroom WS NR. 2: William WS NR. 1: Goldsack/Ola Ragnar Hagen WS NR. 3: Sand Kinesiotaping: HLR Kognitiv Skulder og arm behandling i idrett WS NR. 4: WS NR. 5: Tore Prestgaard Ola Rønsen WS NR. 6: og Herlof Harstad Den dårlig HLR UL-veiledet fungerende injeksjon utøver PAUSE & UTSTILLERE WS NR. 10: WS NR. 8: William WS NR. 7: WS NR. 9: Christian Couppé Goldsack/Ola Ragnar Hagen Mark Henne Heavy slow Sand Kinesiotaping: Bruk av ESWT i resistance Kognitiv Nakke og rygg klinikken training behandling i idrett WS NR. 11: Trym Telje og Joakim Særheim Funksjonell undersøkelse rygg LUNCH PRISUTDELING Gordon Matheson: Sport and Exercicise Medicine in the future what could be the challenges ahead? AVSLUTNING 14 15

9 FRIE FOREDRAG Idrettsmedisinsk Høstkongress Trysil 2012 FRIE FOREDRAG Idrettsmedisinsk Høstkongress Trysil 2012 Workshops Lørdag Møterom 1 & 2 Møterom 3 & 4 Møterom 6 I:C BLU Boardroom WS NR. 12: Tore Prestgaard og Herlof Harsatd, Kysthospitalet i Harstad UL-veiledet injeksjon WS NR. 13: Trym Telje og Joakim Særheim Funksjonell undersøkelse rygg WS NR. 14: Ragnar Hagen Kinesiotaping: Lår og legg WS NR. 15: WS NR. 16: Lars Arne WS NR. 17: Ola Rønsen Andersen Jan Løken Den dårlig Funksjonell Undersøkelse fungerende testing av skulder utøver idrettsutøvere WS NR. 18: WS NR. 19: WS NR. 20: Håvard Moksnes Janne Oppheim Terje Toften WS NR. 21: Funksjonell testing Undersøkelse og Bruk av ESWT i Reserve av barn/unge med taping av ankel klinikken ACL-skader WS NR. 23: WS NR. 24: WS NR. 22: Lars Arne Klaus Eder Håvard Moksnes Andersen Klinisk WS NR. 25: Rehab av Funksjonell undersøkelse HLR barn/unge med testing av av kne The ACL-skader idrettsutøvere German way FYSISK AKTIVITET FOREKOMST OG FOREBYGGING AV Multi 1 IDRETTSSKADER Fredag kl Multi 2 FYSISK AKTIVITET FOREKOMST OG FOREBYGGING AV Møteledere: Jorunn Sundgot Borgen & Trine Moholt Fredag kl Multi 1 IDRETTSSKADER Møteledere: Siri Bjorland Fredag kl Multi Møteledere: Jorunn Sundgot Borgen & Trine Moholt Fredag kl Forekomst av fremre korsbåndskader blant Flere glade 15 åringer i bevegelse? Behovet for Møteledere: Siri Bjorland kvinnelige håndballspillere 10 år etter positive ungdomsutviklings- modeller framfor forebyggingsstudien: en suksess historie? Myklebust medisinske underskuddsmodeller, Safvenbom R Forekomst av fremre korsbåndskader blant Flere glade 15 åringer i bevegelse? Behovet for G kvinnelige håndballspillere 10 år etter positive ungdomsutviklings- modeller framfor forebyggingsstudien: en suksess historie? Myklebust medisinske Effekt av trening underskuddsmodeller, graviditet på Safvenbom barnets R G Kvinnelige elitespillere i håndball er høyere, tyngre, fødselsvekt: en randomisert, kontrollert studie, har lavere muskelstyrke og større valgusvinkler enn Haakstad L.A.H i fotball, Nilstad A Effekt av trening under graviditet på barnets Kvinnelige elitespillere i håndball er høyere, tyngre, fødselsvekt: en randomisert, kontrollert studie, har lavere muskelstyrke og større valgusvinkler enn Haakstad Er det sammenheng L.A.H mellom styrketrening av i Belastningsskader fotball, Nilstad A i skulderen hos mannlige magemusklene før og under svangerskapet og type elitehåndballspillere en prospektiv undersøkelse, fødsel og perinealruptur, Rise E.N Clarsen B Er det sammenheng mellom styrketrening av Belastningsskader i skulderen hos mannlige magemusklene før og under svangerskapet og type elitehåndballspillere en prospektiv undersøkelse, fødsel Reduksjon og perinealruptur, i inaktiv tid var Rise assosiert E.N med reduksjon i Clarsen Forekomst B av korsryggsmerter blant kvinnelige insulin og glukose, uavhengig av endringer i elitefotball og håndballspillere sammenlignet med moderat fysisk aktivitet, Andersen E og Anderssen Reduksjon i inaktiv tid var assosiert med reduksjon i en matchet kontrollgruppe, Tunås P S.A Forekomst av korsryggsmerter blant kvinnelige insulin og glukose, uavhengig av endringer i elitefotball- og håndballspillere sammenlignet med moderat fysisk aktivitet, Andersen E og Anderssen matchet kontrollgruppe, Tunås P S.A Spenst og tidlig sportsspesialisering som risikofaktorer for utvikling av hopperkne, Visnes H Testing av fysisk form i klinisk praksis Spenst og tidlig sportsspesialisering som referanseverdier, Tveter A.T risikofaktorer Er astma hos toppidrettsutøvere for utvikling av hopperkne, assosiert Visnes med økt H Testing av fysisk form i klinisk praksis parasympatisk aktivitet? Stang J referanseverdier, Tveter A.T Er astma hos toppidrettsutøvere assosiert med økt parasympatisk aktivitet? Stang J 16 17

10 ORTOPEDI/FYSIKALSKMEDISIN FOREKOMST OG FOREBYGGING AV IDRETTSSKADER Multi 1 Multi 2 Lørdag kl Lørdag kl kl Møteleder: Eva K. Birkelund & Niels Gunnar Juel Møteleder: May Arna Risberg & Britt Elin Øiestad Skulderdiagnoser i en 1 års kohort i spesialisthelsetjenesten, Juel N.G Opererte totale proximale hamstringssenerupturer selvrapportert og klinisk testet funksjon 1-5 år postoperativt, Skaara H Postoperativ rehabilitering etter total ruptur av achillessenen en casestudie, Rydevik K Risikoen for skiskader i Norske alpinanlegg kjenner vi den? Jeppesen J.C Fart og skadeforekomst i alpin. Modifiserte fartsdresser som øker luftmotstand et fornuftig fartsreduserende tiltak i utfor? Gilgien M Biomekanisk analyse av en alvorlig hodeskade i Worldcupalpint implikasjoner for ny hjelmstandard, Bere T.T PRISFOREDRAG Søndag Multi 1 & 2 Møteledere: Siri Bjorland og Inger Holm Menn og kvinner med sykelig overvekt kan trene vekk fett, Danielsen K.K Spiseforstyrrelser i idretten kan forebygges en randomisert kontrollert intervensjonsstudie ved toppidretts- og skigymnas i Norge, Martinsen M Fremre korsbåndsskade fører i liten grad til sekundære menisk og bruskskader hos barn, Moksnes H Fysisk aktivitet blant barn og unge med innvandringsbakgrunn (ungkan2), Stokke J.S Trening kan utsette behovet for protesekirurgi hos hofteartrosepasienter. En randomisert studie med 3,5-6 års oppfølging, Svege I.C Testing av fysisk form i klinisk praksis reliabilitet, anvendbarhet og responsivitet, Tveter A.T Endring av hopphøyde og dynamisk knevalgus med bruk av høydelist i tobens fallhopp, Bundegaard A Er kvinnelige World cup-alpinister mer utsatt for fremre korsbåndskader enn menn? Bere T.T UTSTILLERE Idrettsmedisinsk Høstkongress Trysil Alder påvirker sammenhengen mellom røyking og Skadeinsidens og skademønster i FIS World Cup kroniske muskel og skjelettplager. Hunt studien, Snowboard, Major D.H Kvalheim S Visceral referert smerte versus muskel og skjelett. Hva skjer og hvordan differensierer vi det i klinikken, Moen T Repeterbarhet til målinger av blodtrykk, maksimalt oksygen opptak og anaerob terskel ved løp på tredemølle, Instebø A Skadesituasjoner i elite freestyle ski cross: en systematisk videoanalyse, Randjelovic S ACL rekonstruerte knær etter langrennskader har en høyere frekvens av samtidig ligamentskader enn fra andre idretter, Tandberg A Kardiovaskulær sikkerhet på norske treningssentre, I hvilken grad hadde skader og sykdommer Eide M påvirkning på forberedelsene til London-OL? Clarsen B AkuMed AS Altius Gruppen AS Bauerfeind Nordic AB DJO Nordic AB Enimed.no AS NIMI AS Mizuno Proback AB Quintet AS Redcord AS Siemens AS Össur Nordic AB AlfaCare AS Amino Energi & Smerte Klinik ApS Body Analyse AS E-S Otto Preiss AS Fysiopartner AS Medinor ASA Otto Bock Scandinavia AB Qicraft Norway AS Redcord AS Scanlab AS Sweet Protection AS 18 19

11 Andersen, Eivind REDUKSJON I INAKTIV TID VAR ASSOSIERT MED REDUKSJON I INSULIN OG GLUKOSE, UAVHENGIG AV ENDRINGER I MODERAT FYSISK AKTIVITET Andersen E 1,2 og Anderssen SA 1 1 Idrettsmedisinsk seksjon, Norges idrettshøgskole 2 Atlantis medisinske høgskole Åtti prosent av Norges befolkning når ikke myndighetenes anbefalinger om 30min med daglig moderat intensiv fysisk aktivitet (MHFA). Å redusere inaktiv tid (sitte og ligge mindre) kan være et helsefremmende alternativ for mange som sliter med å nå anbefalingene, og dermed har økt risiko for å utvikle livsstilssykdommer som type 2 diabetes. Formålet med studien var å se om det er en prospektiv sammenheng mellom endringer i objektivt målt fysisk inaktiv tid og postprandial plasma insulin, C-peptid og glukose, hos en gruppe norsk-pakistanere, og om denne sammenhengen er uavhengig av endringer i MHFA. Studien er basert på data fra Fysisk Aktivitet og Minoritetshelsestudien, som var en randomisert kontrollert fysisk aktivitetsintervensjon med hovedmål å påvirke det fysiske aktivitetsnivået hos en gruppe norsk-pakistanere (n=150), og ikke inaktiv tid per se. For å besvare forskningsspørsmålene slo vi de to gruppene sammen til en. Fysisk inaktiv tid og MHFA ble målt ved bruk av et akselerometer. Endringer i inaktiv tid (min. dag -1 ) var signifikant og positivt assosiert med endringer i postprandial plasma insulin (=1.6, 95% KI 0.7 til 2.5, P=0.001), C-peptid (=3.7, 95% KI 1.5 til 6.0, P=0.001) og glukose (=0.006, 95% KI til 0.1, P=0.002), uavhengig av endringer i MHFA og livvidde. Våre funn er i samsvar med tverrsnittsdata, og tyder på at det er en uavhengig sammenheng mellom inaktiv tid og postprandial insulin og glukose. Å redusere fysisk inaktiv tid kan være viktigere enn å øke nivået av MHFA og redusere livvidden for å redusere postprandial plasma insulin og glukose. Bere, Tone Tufte Del1 ER KVINNELIGE WORLD CUP-ALPINISTER MER UTSATT FOR FREMRE KORSBÅNDSKADE ENN MENN? Bere T 1, Flørenes TW 1, Krosshaug T 1, Nordsletten L 1,2,, Bahr R 1 1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo 2 Oslo universitetssykehus, Oslo Bakgrunn: Det er kjent at risikoen for skade på fremre korsbånd (ACL) i håndball og fotball er 3-6 ganger høyere for kvinner enn menn. Blant fritidskjørere i alpint antas det at risikoen er dobbelt så høy for kvinner som for menn. Det er derimot usikkert om dette også gjelder for eliteutøvere i alpint. Tilgjengelige studier er få og baserer seg på små datamaterialer. Formål: Beskrive risikoen for ACL-skade blant kvinner og menn i World Cup (WC) alpint basert på en 6-års skaderegistrering ( ). Metode: Dataene er en del av det internasjonale skiforbundet (FIS) sitt skadeovervåkningssystem (ISS) som baserer seg på retrospektive utøverintervju ved slutten av hver sesong. Alle akutte skader som oppstår under trening og konkurranse i løpet av WC-sesongen (oktober-mars), og som krever tilsyn av medisinsk personell, blir registrert ved hjelp av et skaderegistreringsskjema. Resultat: Totalt 577 skader ble rapportert blant 1593 utøvere i perioden Kneskader utgjorde 38 % (n=220) av alle skadene med en insidens på 13.8 skader per 100 utøvere per sesong for både kvinner (95 % CI 11,1-16,6) og menn (11,3-16,2). ACL-skader (n=87) var den hyppigste skadetypen av disse med en skadeinsidens på 5.4 (3,7-7,1) for kvinner og 5.6 (4,1-7,2) for menn. Nesten halvparten av alle kneskadene (47 %, n=104) skjedde i WC-konkurranser, tilsvarende en insidens på 3,7 kneskader per 1000 løp (3,0-4,4); 3,3 (2,3-4,3) for kvinner versus 4,2 (3,2-5,3) for menn. Tilsvarende insidens for ACL-skader alene (n=41) var 1,2 (0,6-1,9) for kvinner og 1,7 (1,0-2,4) for menn. Konklusjon: I motsetning til i andre idretter, er ikke kvinnelige WC-alpinister mer utsatt for ACL-skade enn menn. Dette kan skyldes at alpint kjennetegnes av høy fart og stor energi, slik at eventuelle fysiologiske og anatomiske forskjeller mellom kvinner og menn utliknes når en risikosituasjon først oppstår. Kjøremønsteret (teknikk og taktikk) blant kvinner versus menn kan også ha betydning. Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og olympiske komité og Norsk Tipping. Bere, Tone Tufte Del 2 BIOMEKANISK ANALYSE AV EN ALVORLIG HODESKADE I WORLD CUP ALPINT IMPLIKASJONER FOR NY HJELMSTANDARD Yamazaki J 1,2, Bere T 1, Gilgien M 3, Bahr R 1, Krosshaug T 1 1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo, 2 Section of Orthopedic Surgery, Tokyo Medical and Dental University Hospital, Tokyo, Japan, 3 Seksjon for fysisk prestasjonsevne, Norges idrettshøgskole, Oslo Introduksjon: Opp mot 10 % av alle skader blant konkurranseutøvere i alpint er hodeskader. Tidligere studier blant fritidskjørere har vist at bruk av hjelm reduserer skaderisikoen med rundt 35 %. I World Cup alpint skjer hodeskadene, spesielt de mest alvorlige, først og fremst i fartsdisiplinene. Foreløpig har vi liten kunnskap om impacthastigheter i slike situasjoner. Formål: Estimere hodets hastighet i en reell skadesituasjon i World Cup alpint. Metode: Vi innhentet videoopptak i HD-format (1080p) med 4 ulike kameravinkler av en skadesituasjon hvor en utøver pådro seg et kraftig slag mot hodet i en landing etter et hopp. Vi analyserte videoen ved hjelp av en modell-basert bildematchingsteknikk utviklet ved Senter for idrettsskadeforskning. Hodets bevegelser ble rekonstruert tredimensjonalt ved å matche en skjelettfigur til hvert enkelt bilde i alle 4 videosekvenser. Omgivelsen ble matchet basert på nøyaktige mål av løypeprofil og landemerker som ble gjort på stedet. Resultat: Da utøverens hode traff bakken, ble den vertikale hastighetskomponenten redusert fra 25 til 10 m/s (±1,5 m/s), mens den horisontale komponenten ble mindre påvirket av slaget. Den totale reduksjonen av hodets hastighet ble antatt å være 9,5-12 m/s. Diskusjon: Det internasjonale skiforbundet (FIS) har nylig økt testhastigheten på hjelmene fra 5,4 m/s til 6,8 m/s. Resultatene fra denne analysen viser at det kan være nødvendig å øke testhastigheten ytterligere for at hjelmen skal kunne beskytte hodet i de mest alvorlige skadesituasjonene. Videre forskning er nødvendig for å evaluere hvordan ulike snøforhold påvirker hodets hastighetsreduksjon i slike situasjoner. Konklusjon: En unik kombinasjon av videoopptak i HD og nøyaktige mål av løypeprofil og landemerker, tillot oss å analysere hodets reelle reduksjonshastighet (9,5-12 m/s) i en alvorlig skadesituasjon. Resultatene fra denne analysen bidrar i arbeidet med å utvikle en optimal hjelmstandard for konkurranseutøvere i alpint. Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og olympiske komité og Norsk Tipping. Bundegaard, André ENDRING AV HOPPHØYDE OG DYNAMISK KNEVALGUS MED BRUK AV HØYDELIST I TOBENS FALLHOPP Bundegaard A 1, Kristianslund E 1, Bojsen-Møller J 2, Krosshaug T 1 1 Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges Idrettshøgskole, Oslo 2 Seksjon for fysisk prestasjonsevne, Norges Idrettshøgskole, Oslo Innledning: Tidligere studier har indikert at valgusvinkler og momenter i kneet i et tobens fallhopp kan predikere fremtidige korsbåndskader. Bruk av et overhengende mål i et tobens fallhopp har vist seg å kunne øke innsatsen hos forsøkspersonene, og kanskje kan dette også resultere i en test som i større grad utfordrer spillernes knekontroll. Formålet med studien var å se om et mål i form av en justerbar høydelist kunne øke prestasjonen (hopphøyden) samt å se hvorvidt en økt innsats vil resultere i økt maksimal valgusvinkel og -moment i kneet. Metode: Trettiseks elite håndball- (172,3 ± 6,0 cm, 69,9 ± 7,3 kg) og trettifem fotballspillere (164,8 ± 5,7 cm, 62,2 ± 6,7 kg) gjennomførte tre tobens fallhopp uten og med mål (justerbar høydelist) i en bevegelseslab. Spillerne ble utstyrt med 35 refleksmarkører som ble filmet med et 8-kamera bevegelsesanalysesystem (ProReflex, Qualisys). To kraftplattformer målte krefter fra bakken. Kinetisk og kinematisk data ble beregnet hjelp av standard invers dynamikk. Resultat: Spillerne viste klar fremgang i prestasjon, hvor hopphøyden ble økt (41,2 cm vs. 43,8 cm, p < 0,01), et Bland-Altman plot viste at ikke var noen sammenheng mellom hopphøyde og økning i hopphøyde. Spillerne viste en signifikant økning i maksimal valgus knevinkel (Høyre: 9,9 vs. 10,4, p < 0,01. Venstre: 10,8 vs. 11,3, p < 0,05). Valgusmomentene økte også signifikant (Høyre: 0,41 vs. 0,45 Nm/kg, p < 0,01. Venstre: 0,37 vs. 0,40 Nm/kg, p < 0,05). Diskusjon: Vi fant en markant økning i hopphøyde når spillerne fikk en høydelist å strekke seg mot, og valgusmomentene økte med ca 10%. Vi fant kun små forskjeller i knevinkler og momenter mellom håndballog fotballspillerne. Ved undersøkelser av ettbens finter i samme spillergruppe (Kristianslund 2012) har vi imidlertid funnet knevalgus momenter som er om lag 200% høyere enn ved fallhopp. Dette betyr sannsynligvis at introduksjon av høydelist har liten klinisk innvirkning på dynamisk knevalgus i et tobens fallhopp. Clarsen, Benjamin del1 BELASTNINGSSKADER I SKULDEREN HOS MANNLIGE ELITEHÅNDBALLSPILLERE- EN PROSPEKTIV UNDERSØKELSEClarsen B, Bahr R, Myklebust G Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo. Bakgrunn: Belastningsskader i skulderen er et klinisk kjent problem hos mannlige elitehåndballspillere, men det er sparsomt med epidemiologisk dokumentasjon av omfang og alvorlighetsgrad. Denne informasjonen er viktig for å kunne undersøke risikofaktorer for skulderproblemer og effekten av forebyggende tiltak

12 Formål: Formålet med studien var å undersøke omfanget og alvorlighetsgraden av belastningsskader i skulderen hos mannlige elitehåndballspillere. Metode: Alle spillerne i den norske eliteserien for menn (Postenligaen) ble invitert til å delta i studien (n=247), og 206 spillere takket ja til inklusjon. En ny metode for å kartlegge belastningsskader, utviklet ved Senter for Idrettsskadeforskning, ble brukt i studien. Annenhver uke gjennom sesongen mottok spillerne et spørreskjema som registrerte smerte, redusert deltagelse i kamp og trening og nedsatt idrettsprestasjon på grunn av belastningsskadeproblemer i den dominante og den ikkedominante skulderen. Resultater: Spillerne var 24 år (SD 4), 189cm (SD 7) høy og veide 89kg (SD 10). Syttifire prosent av spillerne rapporterte tidligere skuldersmerter i forbindelse med håndballspill ved oppstart av studien. Den gjennomsnittlige svarprosenten på spørreskjemaene var 63%. Gjennom de ni månedene studien pågikk, rapporterte 51% av deltagerne belastningsproblemer i kastskulderen. Tjuetre prosent rapporterte betydelige skulderproblemer, definert som problemer som førte til moderat eller alvorlig reduksjon i deltagelse eller prestasjon, eller til fravær fra kamp eller trening. Den gjennomsnittlige prevalensen av problemer i kastskulderen var 28% (95% CI: 25-31%) og den gjennomsnittlige prevalensen av betydelige problemer var 13% (95% CI: 12-14%). Konklusjon: Belastningsskader i kastskulderen er et hyppig problem hos mannlige spillere i Postenligaen. Det finnes ingen studier om risikofaktorer, dette bør være fokus ved fremtidige undersøkelser for å kunne utvikle effektive forebyggende tiltak. Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og olympiske komité og Norsk Tipping. Clarsen, Benjamin del2 I HVILKEN GRAD HADDE SKADER OG SYKDOMMER PÅVIRKNING PÅ FORBEREDELSENE TIL LONDON-OL? Clarsen B 1,2, Myklebust G 1,2, Rønsen O 2, Flørenes T 1,2, Bahr R 1,2 1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo 2 Olympiatoppen, Oslo Bakgrunn: Skader og sykdom i forkant av de olympiske leker (OL) og paralympiske leker (PL) kan være avgjørende for kvalifikasjon, seleksjon og eventuelt prestasjon under mesterskapet, men graden av medisinsk oppfølging varierer mellom de forskjellige idrettsgrener. Det finnes ingen studier på utøveres helsetilstand i forkant av OL eller PL. Formål: Å etablere et helsemonitoreringssystem for norske OL/PL-aktuelle idrettsutøvere for å sikre en rask oppfølging av utøverne fra helseteamet og for å samle inn epidemiologiske data på disse gruppene. Metode: I de siste 40 ukene før London 2012 mottok 142 OL/PL-kandidater et ukentlig spørreskjema som registrerte symptomer, redusert deltagelse i trening og konkurranse og nedsatt idrettsprestasjon på grunn av skade eller sykdom. Alle helseproblemer som ble rapportert ble fulgt opp og registrert av laglege eller lagfysio innen én uke. Resultater: Gjennom de 40 ukene studien pågikk var den gjennomsnittlige svarprosenten 80% (SD 5%). I denne perioden rapporterte 80% av utøverne skader og 69% sykdom. Den gjennomsnittlige skadeprevalensen var 19% (95% CI: 18-21%) og den gjennomsnittlige sykdomsprevalensen var 9% (95% CI: 8-10%). Skadeprevalensen var signifikant høyere (38%, 95% CI: 36-41%) og sykdomsprevalensen var signifikant lavere (5%, 95% CI: 3-6%) blant lagutøvere. Det var en tydelig årstidsvariasjon i sykdomsforekomst, spesielt hos utholdenhetsutøverne. Sekstito prosent av alle sykdommer involverte luftveiene og 16% involverte fordøyelsessystemet. Konklusjon: Skade og sykdom er et betydelig problem i forberedelsesfasen for OL/ PL, og helsemonitorering er en viktig del av den medisinske oppfølgingen i denne perioden. Informasjon fra denne studien kan også hjelpe til å utvikle forebyggingstiltak for fremtidige OL- og PL-tropper. Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og olympiske komité og Norsk Tipping. Danielsen, Kjersti Karoline MENN OG KVINNER MED SYKELIG OVERVEKT KAN TRENE VEKK FETT Danielsen KK 1, Svendsen M 2, Mæhlum S 3, Sundgot-Borgen J 1 1 Seksjon for Idrettsmedisin, Norges Idrettshøgskole, Oslo, Norge. 2 Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo Universitetssykehus, Norge. 3 Hjelp24 NIMI, Oslo, Norge. Bakgrunn: I Norge har personer sykelig overvekt (SO; KMI 40 eller KMI 35 med følgesykdommer). Sykelig overvektige kan ha problemer med fysisk aktivitet pga. økt kroppsvekt og redusert mobilitet. Hensikten med studien var å undersøke om en ukers intensiv livsstilintervensjon med stor mengde trening blant menn og kvinner med SO kan redusere fettmasse sammenlignet med ventelistekontroller. Andre formål var å undersøke om endring i fettmasse var opprettholdt ved seks og 12 måneders oppfølging, og om aktivitetsnivå i intervensjonsgruppen var økt seks og 12 måneder etter behandlingen. Metode: Totalt ble 28 menn og 52 kvinner i alderen år, med gjennomsnittlig fettmasse (SD) 60.7 (12.4) kg, inkludert. Deltagerne var henvist for vektreduserende behandling ved Hjelp24 NIMI Ringerike. De 48 deltagerne i intervensjonsgruppen ble inkludert ved oppstart av et ukers inneliggende behandlingsprogram. I behandlingsperioden spiste deltagerne en energiredusert diett og gjennomførte 2-3 treningsøkter per dag av minimum 45 min. Fettmasse ble målt via bioelektrisk impedans (Inbody 720), og nivå av fysisk aktivitet via spørreskjema (IPAQ-kort versjon). Statistikk: T-test for uavhengige grupper/mann Whitney U-test og t-test for avhengig grupper/wilcoxon Rank test. Resultater: Sammenlignet med kontrollgruppen var fettmasse redusert i intervensjonsgruppen med (-15.1 [95 % CI: -17.5,-12.7] kg, P<0.0001). Innad i intervensjonsgruppen var det en reduksjon i fettmasse etter seks ( [95 % CI: -23.7,-18.8] kg, P<0.0001) og 12 måneder ( [95 % CI: , -14.5] kg, P<0.0001) sammenlignet med baseline. Ved seks og 12 måneder var aktivitetsnivået økt med hhv 2594 [95 % CI: 1815,3372], P< og 1005 [95 % CI: 382,1629], P=0.004 METs min/uke sammenlignet med baseline. Konklusjon: Pasienter med SO kan gjennom et intensivt behandlingsprogram trene bort ca. 25 % av fettmassen. Etter ett år var fortsatt endringer i fettmasse opprettholdt, og aktivitetsnivået høyere enn før behandling. Eide, Magnhild KARDIOVASKULÆR SIKKERHET PÅ NORSKE TRENINGSSENTRE Macpherson ME, Anstensrud AK, Solberg EE, Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Innledning: Mange trener på treningssentre. Også flere pasientgrupper anbefales å trene kfr. Exercise is medicine kampanjen. Formålet med studien var derfor å se på kardiovaskulær sikkerhet på treningssentre. Metode: Et spørreskjema ble i 2012 sendt ut elektronisk til Virke trenings 231 treningssentre. Det kartla forekomsten av akutte kardiovaskulære hendelser, akuttmedisinsk beredskap og risikovurdering på norske treningssentre. Studien er del av en større europeisk studie i regi av European Association of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation, Sports Cardiology Section. Resultater: 88 treningssentre med til sammen over medlemmer besvarte skjemaet (responsrate 38 %). Fem (8 %) av sentrene hadde brukt hjertestarter, i alle tilfellene overlevde klienten. To (2 %) treningssentre rapporterte om hjertestans ila siste år, disse rammet åringer. 70 (80 %) av sentrene holdt årlige HLR kurs for ansatte. 66 (75 %) hadde automatisk hjertestarter. Fire (5%) av sentrene krevde medisinsk vurdering før medlemskap. Sju (8%) brukte spørreskjema for å kartlegge risiko for hjertesykdom. Fem (6 %) av sentrene kunne tilby vurdering av viktige risikofaktorer for hjerte/kar sykdom til sine medlemmer. Diskusjon: Hjertestans hos personer i ulike aldre er rapportert, men skjer sjelden på norske treningssentre. Bruk av hjertestarter på sentrene er sammenlignbare med amerikanske data. Akuttmedisinsk beredskap på norske treningssentre synes relativt god. Personell er rimelig trenet i HLR, og tre av fire sentre har automatiske hjertestartere. Få sentre kartlegger medlemmenes risiko for hjertesykdom. Økt kartlegging av kardiovaskulær risiko vil trolig kunne redusere sannsynligheten for hjerterelaterte hendelser. * Undersøkelsen er utført i samarbeid med Virke Trening som omfatter ca medlemmer; omlag 2/3 av alle treningssentre i Norge. Studien sier ikke noe om resultatene er representative for alle norske treningssentre. Gilgien, Matthias FART OG SKADEFOREKOMST I ALPIN. MODIFISERTE FARTSDRESSER SOM ØKER LUFTMOTSTAND ET FORNUFTIG FARTSREDUSERENDE TILTAK I UTFOR? Gilgien, M. 1, Spörri, J. 2, Kröll, J. 2, Chardonnens, J. 3, Limpach, P. 4, Cabri J. 1, Müller, E. 2 1 Seksjon for fysisk prestasjonsevne, Norges Idrettshøgskole, Oslo. 2 Department of Sportscience and Kinesiology, Universitet Salzburg, Østerrike. 3 LMAM, École Polytechnique Fédérale de Lausanne, Lausanne, Sveits. 4 Geodesy and Geodynamics Lab, Swiss Federal Institute of Technology, Zurich, Sveits. Innledning: Flørenes et al. (2009) foreslo at fart er en viktig faktor i forhold til den økte skaderisikoen i fartsdisiplinene (super G og utfor) sammenlignet med storslalom. Hensikten med denne studien var derfor a) å kartlegge fart i de ulike disiplinene i alpin verdenscupen for menn, b) sammenlikne skaderisiko og fart mellom de ulike disiplinene og c) se på potensialet til å redusere farten ved å øke luftmotstanden gjennom modifiserte fartsdresser. Metode: a) Prøvekjørernes fart ble målt med GPS i 7 storslalom, 3 super-g og 5 utfor verdenscup renn for menn. Fartsdistribusjonen mellom disiplinene ble sammenlignet med statistiske metoder b) Fart og kinetisk energi (E kin ) ble holdt opp mot skadefrekvensen i de respektive disiplinene. c) I en simulering basert på en digital terrengmodell og GPS-sporet til prøvekjørere, ble potensialitet for fartsreduksjon gjennom økt luftmotstand (2,5 %) undersøkt. Resultater: a) Gjennomsnittshastigheten ble funnet å være 66km/t (±13 km/t) for storslalom, 86 km/t (±16 km/t) for super-g og 96 km/t (±20 km/t) for utfor. b) Ratioen for gjennomsnittshastighet mellom utfor og storslalom var Ratioen for kinetisk energi mellom utfor og 22 23

13 storslalom var 2.16, mens skaderatio var 1.51 (Flørenes et al., 2009). c) Den økte luftmotstanden på 2,5 % medførte en reduksjon av toppfarten på 10 km/t og en reduksjon i E kin på 11 % i siste del av utforløypa i Kitzbühel. Diskusjon og konklusjon: Den 50 % økte gjennomsnittsfarten fra storslalom til utfor gir en tilsvarende dobling av kinetisk energi. Dette er en signifikant økning i energi som er involvert når en skikjører faller eller kolliderer og kan være med på å forklare den økte skadefrekvensen som er rapportert i fartsdisiplinene tidligere. Økt luftmotstandskoeffisient på 2,5 % gjennom modifiserte fartsdresser medfører en rimelig reduksjon i toppfart og E kin som trolig ikke går på bekostning av utøvernes ballistiske stabiliteten i hoppfasene. Haakstad, Lene Anette Hagen EFFEKT AV TRENING UNDER GRAVIDITET PÅ BARNETS FØDSELSVEKT: EN RANDOMISERT, KONTROLLERT STUDIE Haakstad LAH.; Bø K. Norges idrettshøgskole, Seksjon for idrettsmedisinske fag, Oslo Innledning: Fødselsvekt 4000 g er assosiert med diabetes, hjerte-kar-sykdom og overvekt i voksen alder. Et stort barn øker også risikoen for komplikasjoner under fødselen og gir økt bruk av operative inngrep som bl.a. keisersnitt. På den andre siden er det også vist sammenheng mellom lav fødselsvekt ( g) og sykelighet, inkludert redusert kognitiv funksjon og hørselshemming. I tillegg kan lav fødselsvekt påvirke fruktbarheten, samt hyppigheten av enkelte krefttyper. I dag er det manglende samsvar mellom studier som undersøker trening under graviditet og barnets fødselsvekt. I tillegg er det usikkerhet omkring trening i 2. og 3. trimester vil påvirke gestasjonsalder og gi økt risiko for prematur fødsel. Formålet med denne studien var å evaluere effekt av et 12 ukers treningsprogram på barnets fødselsvekt, samt gestasjonsalder og neonatal allmenntilstand vurdert som Apgar score. Metode: 105 inaktive førstegangsfødende kvinner, gjennomsnittlig alder 30.7 (±4.0), pre-gravid BMI 23.8 (±4.3) ble randomisert til enten treningsgruppe (TG=52) eller kontrollgruppe (KG=53). Treningsprogrammet bestod av to timer med aerobic gruppetrening og råd om 30 minutter med moderat fysisk aktivitet (f.eks. rask gange) de resterende dagene i uken. Forskjeller mellom gruppene ble testet med independent sample t-test og X 2 -test. Analyser er gjennomført i henhold til intention to treat (ITT). Resultater: Frafallet var på 19.2 % og 20.8 % i henholdsvis TG og KG. I gjennomsnitt deltok kvinnene i TG på 17.0 (±12.5) av 24 mulige gruppetreninger. Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom gruppene i gjennomsnittlig fødselsvekt, lav fødselsvekt (<2500 g) eller fødselsvekt 4000 g. Per protokoll analysene viste høyere Apgar score (1 min) i TG sammenlignet med KG (p = 0,02). Ingen forskjell ble sett i gestasjonsalder. Konklusjon: Regelmessig trening for inaktive gravide gav ikke reduksjon i fødselsvekt, lavere Apgar score eller for tidlig fødsel. Studien er bokført i ClinicalTrials.gov Protocol Registrering System (NCT ). Instebø, Arne REPETERBARHET TIL MÅLINGER AV BLODTRYKK, MAKSIMALT OKSYGEN OPPTAK OG ANAEROB TERSKEL UNDER LØPING PÅ TREDEMØLLE. Arne Instebø 1, Vegard Helgheim 1, Gottfried Greve 1,2,3. 1 Avdeling for klinisk medisin, Universitetet i Bergen. 2 Barneklinikken, Haukeland Universitets Sykehus, Bergen. 3 Hjerteavdelingen, Haukeland Universitets Sykehus, Bergen. Blodtrykksmålinger under aktivitet er vanskelig å gjennomføre men benyttes ofte i klinisk praksis. Maksimalt oksygen opptak og anaerob terskel er beskrevet som nøyaktige mål på fysisk yteevne. Vi ønsket å studere repeterbarhet til målinger av blodtrykk, respiratoriske gassutvekslings parametere og blod laktat verdier under gjennomføring av løp på tredemølle. Deltakerne var 10 friske menn og alle var ikke-røykere (alder: 26,1 ± 3,6 år). Alle deltakere gjennomførte to identiske tredemølle tester inntil utmattelse. Blodtrykk ble målt hvert 4. minutt i løpet av testen. Oksygen opptak, karbondioksid produksjon og ventilasjon ble målt kontinuerlig. Blod laktat konsentrasjon ble målt hvert 90. sekund. Repeterbarhet ble uttrykt som coefficient of repeatability (COR). Vi fant at systolisk blodtrykk øker proporsjonalt med test-tid og oppnår en maksimal verdi før utmattelse. Diastolisk blodtrykk holder seg konstant i løpet av tredemølle testen. Systolisk blodtrykk er en mer repeterbar parameter enn diastolisk blodtrykk. Maksimalt oksygen opptak målt under tredemølle testing har en svært god repeterbarhet. Anaerob terskel estimert av målinger i respirasjons gasser er en mer repeterbar parameter enn anaerob terskel estimert av blod laktat målinger. Blodtrykksmålinger under tredemølle tesing er vanskelig å gjennomføre men kan indikere en unormal blodtrykks respons på fysisk aktivitet. Målinger av blodtrykk ved fysisk aktivitet kan gi klinisk informasjon om pasienter som står i risiko for å utvikle kronisk hypertensjon. Studien bekrefter at maksimalt oksygen opptak og anaerob terskel estimert av målinger i respirasjonsgasser gir repeterbare verdier. Det er viktig å ha kjennskap til test-retest variasjoner når man skal tolke målinger av blodtrykk, respiratorisk gass utveksling og blod laktat under fysisk aktivitet. Jeppesen, Jonas Carsten RISIKOEN FOR SKISKADER I NORSKE ALPINANLEGG KJENNER VI DEN? Jeppesen JC 1, Lystad H 2, Halvorsen P 3, Talsnes O 4 1 Trysil Helsesenter, Trysil og Nasjonalt Senter for Distrikts Medisin, Universitet i Tromsø 2 Hemsedal Legekontor, Hemsedal 3 NSDM, Universitet i Tromsø 4 Ortopedkirurgisk avd., Sykehuset Innlandet Elverum Skiskader er vanlige hendelser i alpinanlegg. En skiskade er en skade oppstått ved aktiviteter som alpint, snowboard/blade eller telemark i el. i nærheten av et alpinanlegg. I Norge registreres skiskader via skipatruljene. Ut fra dette datamaterialet har man beregnet en skaderisiko på 1,35 pr skidager. Risiko for alvorlig skade er 0,75 pr skidager. Alvorlig skade er en skade som henvises til legevurdering. Hittil har man antatt at skadede personer henvender seg til skipatruljen og at by-pass populasjonen, som henvender seg direkte til lege, er av mindre betydning. Formålet med denne studien er å vurdere skiskaderisikoen. Dokumentasjonen fra både skipatruljen og lege i Trysil blir samkjørt og lagt til grunn for vurderingen. Metode: En prospektiv studie med registrering av antall tilskadekomne og antall skader gjennomført av skipatrulje og/eller på legesenteret i sesongen 2010/11. Skadeskjema ble utfylt for hver tilskadekommen person. For den foreliggende problemstilling fremheves variabelen skipatruljekontakt ved skade. Resultater: Antall personer med skiskade vurdert av lege: Antall behandlede skader: Antall personer vurdert kun av skipatrulje: 227. Samlet antall tilskadekomne personer Samlet antall skader: Risiko for skade: 2.09 pr skidager. Risiko alvorlig skade: 1.77 pr skidager. Diskusjon/konklusjon: Studier av skiskadepopulasjonen i andre land viser skadeincidenser på 1.9, 2.5 og 3.7 (hhv. Vermont/USA, Frankrike, Skottland). Resultatene fra Norges største alpinanlegg styrker mistanken om at skipatruljebaserte registreringer alene ikke gir et reelt bilde av skadeincidensen. Inklusjon av by-pass populasjonen har betydning for å ha ett samlet overblikk. Risikofaktoren er høyere enn tidligere norske beregninger viser. Kjennskap til risikofaktoren er viktig for vurdering av skadefrekvens, for å ha overblikk mht. skadespanorama og for å organisere akutthelsetjenesten lokalt og regionalt. Det er derfor behov for forskning på samkjørte registre hvor by-pass populasjonen er inkludert, da disse sikrer best mulig data for forebyggende arbeid og organisering av akuttbehandling. Juel, Niels Gunnar SKULDERDIAGNOSER I EN 1-ÅRS KOHORT I SPESIALISTHELSETJENESTEN Juel NG 1, Natvig B 2 1 Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo universitetssykehus, Ullevål 2 Avd. for allmennmedisin, Institutt for Helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Bakgrunn. Skuldersmerter i den generelle befolkningen rapporteres i spørreskjemaundersøkelser med 1-års prevalens opp til 47. Diagnoserapporter basert på klare diagnostiske kriterier i befolkningen er mangelvare, tre publikasjoner fra 1.linjen og ingen fra spesialisthelsetjenesten er publisert. Denne studien har kartlagt diagnosefordelingen prospektivt i en 1-års kohort ved en fysikalsk medisinsk poliklinikk. Metode og pasienter. Diagnostiske kriterier for de vanligste skulderdiagnosene ble utviklet gjennom litteratursøk og diagnostiske kriterier brukt i forskningsrapporter. Kriteriene ble implementert hos legene ved fysikalsk medisinsk poliklinikk. Alle pasienter henvist avdelingen i perioden ble inkludert. Der kliniske kriterier var utilstrekkelig ble supplerende undersøkelser benyttet. Etter inklusjonsperioden ble alle journaler gjennomgått og åpenbare feildiagnoser korrigert. Antall diagnoser samt fordeling etter kjønn og alder og aldersfordelte andeler av de største diagnosegruppene ble beregnet. Resultater. 766 pasienter ble undersøkt, de 6 største diagnose var (% av alle diagnoser) subacromialt impingment syndrom (36), myalgier (17), adhesiv capsulitt (11), full tykkelse rotator cuff rupturer (8), ACleddsartrose (4) og GH-artrose (4). Gruppene labrumskade/instabiliteter samt nevrologiske tilstander utgjorde 5 % hver. Myalgier var hyppigste diagnose under 40, cuff ruptur og GH artrose hos personer over 60, mens capsulitt og subacromiale smerter dominerte mellom 40 og 60. Det var små kjønnsforskjeller. Diskusjon. Studien er den første som rapporterer kriteriedefinerte skulderdiagnoser prospektivt i en spesialistpraksis. Aldersvariasjonen er betydelig mens det er mindre kjønnsforskjeller. Sammenligning med allmennpraksis er litt vanskelig på grunn av ulike diagnostiske kriterier. Vi fant allikevel påfallende forskjeller i forekomst av capsulitt, glenohumeral artrose og rotator cuff rupturer. I tillegg skiller funn av 10 % sjeldne diagnoser kohorten fra allmennpraksis. Kvalheim, Synnøve 24 25

14 Diskusjon. Studien er den første som rapporterer kriteriedefinerte skulderdiagnoser prospektivt i en spesialistpraksis. Aldersvariasjonen er betydelig mens det er mindre kjønnsforskjeller. Sammenligning med allmennpraksis er litt vanskelig på grunn av ulike diagnostiske kriterier. Vi fant allikevel påfallende forskjeller i forekomst av capsulitt, glenohumeral artrose og rotator cuff rupturer. I tillegg skiller funn av 10 % sjeldne diagnoser kohorten fra allmennpraksis. Kvalheim, Synnøve ALDER PÅVIRKER SAMMENHENGEN MELLOM RØYKING OG KRONISKE MUSKEL- OG SKJELETTPLAGER. HUNT-STUDIEN Synnøve Kvalheim 1,4, Irene Sandven 2, Knut Hagen 3, John-Anker Zwart 1,4 1 Institutt for klinisk medisin, Universitetet I Oslo, Oslo, Norway 2 Avdeling for biostatistikk og epidemiologi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål 3 Institutt for nevromedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 7489 Trondheim (Bakgrunn/innledning): Kroniske muskel-og skjelettplager er et utbredt helseproblem i den vestlige verden og medfører store samfunnsmessige kostnader. Tverrsnittstudier har vist en sammenheng mellom røyking og muskel-skjelettplager. Det er imidlertid ikke kjent om sammenhengen er kausal. Hovedmålet med denne studien var å se nærmere på denne sammenhengen. (Metode): HUNT (Helse Undersøkelsen i Nord-Trøndelag)-studien er en stor longitudinell kohortstudie av alle innbyggere i Nord-Trøndelag over 20 år. Vår studie er basert på HUNT2 og HUNT3 som ble gjennomført i periodene og Studiepopulasjonen besto av personer som ved starttidspunktet(hunt2) var uten kroniske muskel-og skjelettplager og som hadde oppgitt fullstendige opplysninger om røykestatus. Utfallet ble definert som tilstedeværelse av kroniske muskelog skjelettplager ved tidspunktet for oppfølging(hunt3). (Resultat): Resultatene viser at røyking ved starttidspunktet utgjør 20% øket risiko (IRR=1.20, 95% CI: , p=0.0001) for kroniske muskel-og skjelettplager ved oppfølgingstidspunktet. Risikoen for kroniske muskel-og skjelettplager var synkende med økende alder inntil 50-års alder, men deretter var det ingen signifikant sammenheng. En dose-respons sammenheng ble funnet, men også kun blant de under 50 år.(diskusjon): Årsaken til innvirkningen av alder på sammenhengen mellom røyking og kroniske muskel- og skjelettplager er uklar. Det er kun én tidligere studie med tilsvarende funn av alder som en effektmodifikator. Forklaringen kan ligge i en kohortavhengig sammenheng. Alternativt kunne det dreie seg om en lavere toleranse av smerte hos yngre personer, eller en aldersavhengig påvirkning av røyking på nevroendokrinologiske faktorer i smerteprosesseringen og smertesensitivisering. (Konklusjon): Daglig røyking gir en 20 % øket risiko for kroniske muskel- og skjelettplager hos personer under 50 år. Røykeslutt bør derfor inkluderes i forebyggende arbeid av muskel- og skjelettplager. Major, Daniel H. SKADEINSIDENS OG SKADEMØNSTER I FIS WORLD CUP SNOWBOARD Major, DH, Bere, T, Bahr, R, Steenstrup, SE, Andersen, ID, Nordsletten, L Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo Oslo universitetssykehus, Ullevål, Oslo Innledning: Det er begrenset kunnskap om skadeinsidens innen de forskjellige disiplinene i snowboard World Cup (WC), og det har ikke blitt utført studier hvor eksponeringen (antall startede løp) er presist utregnet. Formål: Kartlegge skadeinsidens og skademønster i FIS WC snowboard hos menn og kvinner. Metode: Retrospektive intervju ble utført med WC snowboardutøvere ved hver sesongavslutning i perioden Skader som hadde skjedd i løpet av konkurransesesongen ble registrert ved hjelp av et standardisert intervjuskjema. Hvis utøveren ikke var til stede ble treneren eller medisinsk personell intervjuet. Vi kalkulerte eksponeringen manuelt for hver av de intervjuede utøverne ved å benytte resultatlister fra FIS sine offisielle nettsider for alle WC-konkurranser og sesonger. Resultater: Vi registrerte totalt 163 skader under FIS-renn blant de 1433 intervjuede snowboardutøverne (927 menn og 506 kvinner). Den totale skadeinsidensen var på 6,1 skader per 1000 løp (95% CI 5,2-7,1). Snowboard cross hadde den høyeste insidensen med 11,3 per 1000 løp (95% CI 9,3-13,8), som var signifikant høyere enn insidensen i halfpipe (5,8, 95% CI 4,1-9,0, RR=1,86), big air (3,6, 95% CI 1,5-8,6, RR: 3,17) og parallel slalom (3,0, 95% CI 1,9-3,8, RR=4,23). Kneet (n=29, 17,8% av total) var den hyppigste skadelokalisasjonen og ledd- og ligamentskader (n=62, 38% av total) var den hyppigste skadetypen. Diskusjon: Med unntak av big air, var skadeinsidensen blant WC snowboardutøvere høyere enn den som er rapportert i tidligere studier. Kunnskap om skadeinsidens og skademønster er et viktig steg i forebygging av snowboardskader. Konklusjon: Blant snowboarddisiplinene var skadeinsidensen høyest i snowboard cross. Kneskader var den hyppigste skadetypen. Det var ingen forskjeller i skadeinsidens og skademønster mellom menn og kvinner. Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og olympiske komité og Norsk Tipping. Martinsen, Marianne SPISEFORSTYRRELSER I IDRETTEN KAN FOREBYGGES EN RANDOMISERT KONTROLLERT INTERVENSJONSSTUDIE VED TOPPIDRETTS- OG SKIGYMNAS I NORGE Martinsen M 1, Sundgot-Borgen J 2 1 Senter for idrettsskadeforskning, 2 Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Bakgrunn: Effekten av program for å forebygge spiseforstyrrelser har tidligere ikke vært undersøkt. Hensikt: Undersøke effekten av et ettårig sammensatt intervensjonsprogram på utvikling av symptomer assosiert med spiseforstyrrelser og spiseforstyrrelser blant toppidrettselever. Metode: Førsteklasseelever ved 16 toppidrettsgymnas (90%) ble randomisert på skolenivå til intervensjon eller kontroll. I løpet av 1-3. klasse byttet 116 skole, mens 465 (94%) fullførte studien (27 med spiseforstyrrelse før intervensjon ble ekskludert). Totalt deltok 90% i intervensjonsgruppen og 98% i kontrollgruppen. Utøverne fylte ut EDI og spørsmål relatert til spiseforstyrrelser (pretest), etter intervensjon (posttest 1) og 9 måneder etter intervensjon (posttest 2). Vi gjennomførte klinisk intervju i etterkant av pretest (alle med symptomer (n=115, 97%) og et tilfeldig utvalg uten symptomer (n=116, 97%)) og posttest 2 (alle (n= 438, 100%)). Vi benyttet kji-kvadrat test og multippel logistisk regresjonsanalyse (robust metode for clusterdesign). Resultater: Blant jenter var risikoen for symptomer 55% lavere ved intervensjonsskoler enn kontrollskoler ved posttest 1 (OR: 0,45, 95% konfidens-intervall: 0,23-0,89). Denne effekten var svekket ved posttest 2 (OR: 0,57, 0,29-1,09). Det var ingen nye tilfeller av spiseforstyrrelser blant jenter ved intervensjonsskolene mot 8 (13% av elevene) ved kontrollskolene (p=0,001). Intervensjonen viste en relativ risikoreduksjon på 90% for nåværende slanking (OR: 0,10, 0,02-0,54), og 53% reduksjon for gjentatte forsøk på vektreduksjon (3) (OR: 0,47, 0,25-0,90). Blant gutter var det ingen forskjell i risiko for symptomer mellom gruppene ved posttest 1 eller 2. Ved posttest 1 var der en svekket sammenheng i kroppsmisnøye i intervensjonsgruppen (score: 0,26, 0,13-0,40 vs. kontroll: 0,48: 0,31-0,65). Ved posttest 2 var det kun ett nytt tilfelle av spiseforstyrrelser blant gutter (tilhørte en kontrollskole). Videre var det en svekket sammenheng i EDI-score i intervensjonsgruppen (score: 0,32, 0,25-0,38 vs. kontroll: 0,75, 0,46-1,04). Konklusjon: Det er mulig å forebygge utvikling av nye spiseforstyrrelser og symptomer assosiert med spiseforstyrrelser blant kvinnelige toppidrettselever. Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og olympiske komité og Norsk Tipping. Moen, Tord VISCERAL REFERERT SMERTE VERSUS MUSKEL & SKJELETT. HVA SKJER OG HVORDAN DIFFERENSIERER VI DET I KLINIKKEN? Moen,Tord Morten Peltopera. Klinikk 24 Tromsø og Alpin landslaget Herrer Norge Innledning: Smerter er en av hovedårsaken til at pasienter oppsøker helsepersonell. Disse kan oppstå fra signaler som kommer fra: muskulatur, ledd, ligamenter, hud, nerver, intervertebraldisk, etc. Det er estimert at i opptil 5 % av tilfellene så er dette en kamuflasje av en underliggende sykdom eller irritasjon på viscerale strukturer. Formålet med studien var å se på hva som fører til at denne smerten og hvordan vi kan oppdage den i tide. Metode: Med utgangspunkt i en pasient som i retrospekt hadde hatt infarkt ble det gjort et litteratursøk. Denne avdekket at det var store mangler av hva som finnes av litteratur på emnet. Grunnlaget for studiet ble derfor flere case studier og utarbeidete teorier fra foregangspersoner på emnet. Resultat: Referert smerter forklares ut ifra 3 godtatte teorier. 1: Multisegmentell innervasjon. 2: Embryologisk utvikling. 3: Direkte press og delte gangveier. Alle 3 teoriene gir muligheter til feiltolkninger når sentralnervesystemet skal vurdere hvor den afferente informasjonen kommer fra. Ved hjerteinfarkt er hodepine blant annet påvist som eneste symptom. Dette skjer pga. vagus nervens tilknytting til den trigeminocervikale nukleus samtidig som den innerverer hjerte. Sentralnervesystemet kan da tilskrive den afferente informasjonen til å komme fra n.trigeminus istedenfor hjertet. Diskusjon/konklusjon: Smerter fra viscerale strukturer kan være vanskelig å oppdage. Grundig anamnese og undersøkelse er viktigste og første verktøy i denne prosessen. Funn som sympatiske reaksjoner, vag smerte som utvikler seg til en mer avgrenset, ikke fremprovoserbar smerte ved aktive bevegelser eller provokasjonstester bør føre til en videre utredning med tanke på et rødt flagg. Dette er en kontinuerlig prosess hvor man må bruke ulike teorier for å skape en teoretisk forståelse for hva som skjer. Å stille en riktig diagnose krever tid og nysgjerrighet fra behandlerens side. Moksnes, Håvard FREMRE KORSBÅNDSSKADE FØRER I LITEN GRAD TIL SEKUNDÆRE MENISK- OG BRUSKSKADER HOS BARN Moksnes H, Engebretsen L, Risberg MA Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering, Seksjon for Idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole; Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus og NIMI 26 27

15 Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus og OSTRC Innledning: Det er godt dokumentert at personer med ruptur av fremre korsbånd (ACL) har økt risiko for kneleddsartrose på lang sikt, og at de med menisk- eller bruskskade har større risiko. Prevalensen av meniskskader ved tidlig operativ behandling av barn med ACL ruptur er rapportert mellom 35% og 69%. Ingen prospektive studier har undersøkt om ikke-operativ behandling medfører sekundære skader. Formålet med denne studien var å prospektivt undersøke insidensen av menisk- og bruskskader hos barn med kjent ACL ruptur. Metode: Vi rekrutterte de 40 første barna i en pågående prospektiv kohortstudie. Inklusjonskriteriene var traumatisk ACL ruptur hos barn med åpne vekstsoner oppstått ved alder 12 år eller yngre. Fjorten jenter og 26 gutter med gjennomsnittsalder 11,0 år (±1,4 år) på skadetidspunktet ble undersøkt med bilaterale høykvalitets MR-bilder (3.0 Tesla) ved to tidspunkt; MR1: 2,2 år (±1,4 år) etter skade, og MR2: 1,7 år (±0,1 år) etter MR1. Undersøkelsene ble beskrevet av to uavhengige MR-radiologer. Prevalens og insidens av menisk- og bruskskader ble beregnet med SPSS. Resultater: Prevalensen av menisk- og bruskskader i knær med ACL skade var henholdsvis 39,0% og 12,2% ved MR1, og 41,5% og 12,2% ved MR2. Insidensen av nye meniskskader var 4,8%.Ved MR1 og MR2 var henholdsvis 10 (24,4%) og 13 (31,7%) knær operert med ACL rekonstruksjon. Prevalensen av menisk- og bruskskader i kontralateralt kne var henholdsvis 10,3% og 2,6% ved MR1, og 10,3% og 5.1% ved MR2. Insidensen av nye meniskskader i kontralateralt kne var null, mens insidensen av nye bruskskader var 2,5%. Diskusjon og konklusjon: Insidensen av nye menisk- og bruskskader i knærne til barn med ACL ruptur over en periode på 1,7 år var lav. Prevalensen var i tråd med tidligere litteratur. Resultatene i denne studien gir støtte til en behandlingsalgoritme med primær ikke-operativ behandling av ACL ruptur hos barn med åpne vekstsoner i forhold til risiko for sekundære menisk- og bruskskader. Myklebust, Grethe FOREKOMST AV FREMRE KORSBÅNDSKADER BLANT KVINNELIGE HÅNDBALLSPILLERE 10 ÅR ETTER FOREBYGGINGSSTUDIEN: EN SUKSESSHISTORIE? 1 Myklebust G, 2 Skjølberg A, 1 Bahr R 1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo, 2 Orkanger fysioterapi og osteopati, Orkanger Innledning: I perioden ble det gjennomført en forebyggende intervensjonsstudie i norsk kvinnehåndball (Myklebust et al., 2003). Intervensjonen besto av et nevromuskulært treningsprogram med øvelser på balansebrett, en balansepute samt håndballspesifikke øvelser, og vi oppnådde en gradvis reduksjon av skaderaten i løpet av studieperioden. Ved vår første oppfølging i 2005 hadde skaderisikoen økt til samme nivå som før intervensjonsstudien ble startet. Vi ønsket nå å følge utviklingen av fremre korsbåndskader etter sesongen for å se om en nasjonal informasjonskampanje inkludert treneroppfølging, en DVD introdusert i løpet av våren 2005, samt en ny webside (www.skadefri.no, lansert våren 2008) har påvirket skadeforekomsten. Resultat: I løpet av intervensjonen fall skaderaten gradvis fra 0.48 fremre korsbåndskader pr lag ( ) til 0.40 skader pr lag ( ) til 0.33 skader pr lag ( ). Sesong (# lag) Elite divisjon 1. divisjon 2. divisjon Totalt (n=60) (n=58) (n=52) (n=60) (n=69) (n=70) (n=88) (n=90) (n=91) (n=88) (n=89) (n=93) Etter avsluttet intervensjon falt lagenes compliance og skaderaten økte gradvis til 0.56 skader pr lag ( ). Forekomsten av fremre korsbåndskader har blitt redusert etter vi startet informasjonskampanjen, 0.19 skader pr lag ( ) og 0.28 skader pr lag ( , p= vs. post-intervensjons sesongene ). Denne lave risikoen for en fremre korsbåndskade har holdt seg siden (perioden ). Konklusjon: Forekomsten av fremre korsbåndskader blant kvinnelige håndballspillere i Norge har holdt seg lav etter introduksjon av ulike tiltak for å promotere det skadeforebyggende programmet. Nilstad, Agnethe KVINNELIGE ELITESPILLERE I HÅNDBALL ER HØYERE, TYNGRE, HAR LAVERE MUSKELSTYRKE OG STØRRE VALGUSVINKLER ENN I FOTBALL Nilstad A 1, Kristianslund E 1, Krosshaug T 1, Bahr R 1, Andersen TE 1 1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo Bakgrunn: Økt valgusbelastning i kneleddet har vist seg å kunne predikere fremtidige korsbåndskader hos kvinnelige utøvere, og både anatomiske, nevromuskulære og biomekaniske faktorer kan påvirke stabiliteten i kneleddet. Forekomsten av korsbåndskader i håndball og fotball er høy, og formålet med studien var å undersøke eventuelle forskjeller i anatomiske variabler, muskelstyrke og knekinematikk ved et tobens fallhopp mellom kvinnelige elitehåndball- og fotballspillere. Metode: Denne delstudien er en del av en prospektiv kohortestudie med hensikt å undersøke risikofaktorer for korsbåndskader blant kvinnelige elitehåndball- og fotballspillere. Totalt 372 spillere (håndball: n=184; fotball: n=187) deltok i omfattende screeningtester i løpet av første testår. Testene inkludert i denne studien var anatomiske målinger, maksimal isokinetisk styrke av quadriceps, hamstrings og hofteabduktorer, samt en tredimensjonal bevegelsesanalyse for å beregne maksimale valgusvinkler i kneleddet ved et tobens fallhopp. Resultater: Totalt 283 spillere hadde komplette resultater fra samtlige inkluderte tester (håndball: n=148; fotball: 135). Håndballspillerne var signifikant høyere og tyngre enn fotballspillerne (172,2 ±6,3 cm og 68,9 ±7,2 kg vs. 166,6 ±5,0 cm og 61,8 ±5,2 kg), og var svakere i hamstrings i både dominant (1,38 ±0,19 Nm/kg vs. 1,47 ±0,17 Nm/kg, p0,001) og ikke-dominant ben (1,34 ±0,18 Nm/kg vs. 1,41 ±0,19 Nm/kg, p=0,002), og i hofteabduktorer (0,16 ±0,04 Nm/kg vs. 0,21 ±0,04 N/kg, p0,001, henholdsvis ingen sideforskjeller). Det var ingen forskjeller i quadricepsstyrke (p>0,05). Håndballspillerne hadde signifikant høyere maksimale valgusvinkler i fallhopptesten på både dominant og ikke-dominant ben (11,5 ±4,8 og 11,4 ±5,3 vs. 6,8 ±6,0 og 7,9 ±4,8, p0,001). Diskusjon: Håndballspillerne var betydelig svakere i muskulatur som antas å påvirke stabiliteten i kneleddet, og hadde nesten dobbelt så høye maksimale valgusvinkler i et fallhopp som fotballspillerne. Hvorvidt disse variablene gir en økt risiko for korsbåndskader er imidlertid fortsatt uvisst. Konklusjon: Det var signifikante forskjeller i anatomiske variabler, muskelstyrke og knekinematikk mellom kvinnelige elitehåndball- og fotballspillere. Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og olympiske komité og Norsk Tipping. Randjelovic, Stefan SKADESITUASJONER I ELITE FREESTYLE SKI CROSS: EN SYSTEMATISK VIDEO ANALYSE Randjelovic S 1, Heir S 1,2, Nordsletten L 1, Bere T 1, Bahr R 1 1 Senter for Idrettsskadeforskning, NIH, Oslo 2 Martina Hansens Hospital, Bærum Freestyle Ski Cross (SX) ble en offisiell olympisk gren i Utøverene konkurrerer i heat på 4 mens de i høy hastighet manøvrerer gjennom ulike hindringer. Sporten er spektakulær, men nyere studier viser en høy skaderisiko hvorav mange er alvorlige med langtids skadeavbrekk. Lite er kjent om skadesituasjonene. Formålet med studien var derfor å kvalitativt beskrive situasjonene som fører til fraværsskader i elite freestyle SX. Trettitre skadevideoer rapportert via det internasjonale skiforbundets skaderegistreringssystem gjennom fire World Cup sesonger (2006/ ) ble innhentet. Fem eksperter innen idrettsmedisin og SX analyserte hvert tilfelle og beskrev i detalj situasjonen som førte til skaden (vær- og bakkeforhold, tekniske- og strategiske ferdigheter, etc.). Skadene (N=33) skjedde under fire forskjellige skisituasjoner: Hopp (N=16), sving (N=8), hopp & sving (N=7), samt kuler (N=2). I samtlige skadesituasjoner hadde utøveren allerede mistet kontroll før skadetidspunktet, hvilket resulterte i fall og påfølgende skade. Viktigste årsaker til tap av kontroll var kontakt mellom utøvere (N=13), tekniske- (N=8) og strategiske feil (N=8). Kontakt med konkurrent oppstod (N=21 av 33) oftest i hoppsituasjoner og var hovedsakelig utilsiktet og forårsaket av utøveren bakenfor. Av 8 skader grunnet dårlig teknisk utførelse, skyldtes 6 dårlig hoppteknikk og 2 dårlig svingteknikk. De 8 skadene grunnet strategiske feil dominertes av dårlig linjevalg og -timing i avsatsen på hoppet. Utøveren mister altså kontroll og kommer i ubalanse før skaden, som oftest pga interferens med motstander eller personlige feil (dårlig teknisk utførelse og strategi) ved avsatsen på hoppet. Utøver pådras skade i landing / fall etter forutgående hopp / sving. Rise, Eirin Nygaard ER DET SAMMENHENG MELLOM STYRKETRENING AV MAGEMUSKLENE FØR OG UNDER SVANGERSKAPET OG TYPE FØDSEL OG PERINEALRUPTUR? Eirin Nygaard Rise 1, Wenche Nystad 2, Maria Magnus 2, Kari Bø

16 1 Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo 2 Nasjonalt folkehelseinstitutt INNLEDNING Alle friske gravide anbefales i dag å være fysisk aktive under svangerskapet. Flere fagmiljø hevder at å trene spesifikk styrketrening for magemusklene under svangerskapet vil gi en lettere fødsel. Det er imidlertid ikke funnet vitenskapelige studier på dette ved søk i databaser. Hensikten med denne studien var å undersøke om førstegangsfødende kvinner som rapporterer at de har trent magemusklene før og i løpet svangerskapet har redusert sannsynlighet for akutt keisersnitt, instrumentell forløsning eller 3. og 4. grads perineal ruptur. METODE Denne kohortstudien inkluderer førstegangsfødende kvinner fra Den Norske Mor og Barn Undersøkelsen ( ), som svarte på spørsmål om magemuskeltrening 3 mnd før og under svangerskapet og som fødte ett barn. Eksklusjonskriterier: multiparitet, manglende registrering av hovedutfallsmålene type fødsel og perineal ruptur. Datamaterialet ble koblet opp mot Medisinsk fødselsregister. Logistisk regresjon ble benyttet til å analysere data, og resultatene presenteres som justerte odds ratio (jor), med 95% konfidensintervall (95% Cl). Signifikansnivå <0,05. RESULTAT Det var en statistisk signifikant svak økt sannsynlighet for instrumentell forløsning hos de som trente magemusklene 1-2 ganger i uken 3 mnd før graviditeten (jor 1,12 (95% Cl: 1,01-1,24). Det var ingen statistisk signifikant assosiasjon mellom trening av magemusklene 3 mnd før svangerskapet og akutt keisersnitt eller perineal ruptur. Vi fant ingen statistisk signifikant assosiasjon mellom regelmessig trening av magemusklene i løpet av graviditeten (1-2 eller 3 ganger i uken) og type fødsel eller grad av perineal ruptur. DISKUSJON En mulig mekanisme for effekt av magemuskeltrening er at sterke muskler gir økt evne til å presse barnet ut under utdrivningsfasen. En begrensning ved denne studien er at direkte styrke i magemusklene ikke er målt. Det er imidlertid vanskelig å tenke seg et randomisert kontrollert design med mange nok deltakere. KONKLUSJON Studien fant ingen positiv effekt av rapportert magemuskeltrening på type fødsel og perineal ruptur. Rydevik, Karin POSTOPERATIV REHABILITERING ETTER TOTAL RUPTUR AV ACHILLESSENEN EN CASESTUDIE Rydevik K, Daljord OA, NIMI Ullevål, Norsk Forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR), Oslo, Norge Innledning: Studier viser at tidlig mobilisering og vektbæring er viktig for å oppnå god funksjon etter en total achillesseneruptur. Hensikten med denne casestudien er å presentere NIMIs postoperative rehabiliteringsprogram for pasienter med total achillesseneruptur, basert på vitenskapelig evidens som finnes i dag og klinisk erfaring. Metode: Mann, 47 år. Total ruptur av høyre achillessene ved innebandy. Operert 10 dager etter skaden ved NIMI. Dag 0-10 full avlastning, stiv ortose i 6 uker med 3 kiler under helen (4,2 cm/vinkel 20 grader), avvikling av 1 kile per uke fra uke 4. Dag 10 - uke 4: Delvis aksial belastning på helen, mobiliseringsøvelser, aktivering av leggmuskulatur, sykling, styrketrening for resten av kroppen. Uke 4-6: Et bens balanse med oppbygning under helen, gradvis belastning to bens tåhev. Uke 6-12: Gangteknikk med kile i sko, nevromuskulære øvelser, trapp, knebøy. Uke: 12-18: Gjenvinne ROM, et bens tåhev. Uke 18-24: Løping, plyometriske øvelser. Uke 24-36: Hurtighet- og spensttrening. Progresjon og dosering av øvelsene styres av pasientens funksjon i underekstremiteten, samt smerter eller hevelse i achillessenen. Ingen passiv tøyning av achillessenen de første tre måneder. Ni måneder postoperativt rapporteres funksjon ved spørreskjemaet «The Achilles Tendon Total Rupture Score» (ATRS) og funksjonstester: tåhev, et hink, tre hink och 6 meter hink på tid, ROM i dorsalflexion «knee to wall test» og hvilevinkel i ankelledd målt i mageliggende. Resultat: Ni måneder postoperativt: ATRS 88 av 100 poeng. Tåhev høyde (cm): (v)11/(h)8 (-18%), et hink (m): (v)1,55/(h)1,40 (-10%), tre hink (m): (v)4,95/(h)4,72 (-5%), 6 meter hink på tid (s): (v)1,66/(h)1,72 (-4%), dorsalfleksjon (cm): (v)15/(h)13 (-14%), hvilevinkel: 24/18 grader. Konklusjon: Denne casestudien, som baserer seg på NIMIs postoperative rehabiliteringsprogram, viser hvordan progresjon og dosering av øvelser kan styres. Tidlig mobilisering og aksial vektbæring uten passiv tøyning av achillessenen er anbefalt ved rehabilitering av total achillesseneruptur. Skaara, Helene OPERERTE TOTALE PROKSIMALE HAMSTRINGSSENERUPTURER SELVRAPPORTERT - OG KLINISK TESTET FUNKSJON 1-5 ÅR POSTOPERATIVT Skaara HE, Moksnes H, Frihagen F, Stuge B Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus (OUS), Ullevål Norsk forskningssenter for aktiv rehabilitering (NAR), Norges Idrettshøgskole, seksjon for idrettsmedisin og Hjelp24NIMI Innledning: Total proksimal hamstringsseneruptur kan gi betydelig funksjonstap og operativ behandling er anbefalt. Få studier har undersøkt funksjon hos disse pasienter. Formålet med tverrsnittsstudien var å undersøke funksjon hos pasienter operert for total proksimal hamstringsseneruptur, 1-5 år postoperativt. Metode: Pasientene besvarte skjema med demografiske data, livskvalitets spørsmål, Lower Extremity Funksjonal Scale (LEFS) og Proximal Hamstring Injury Questionnaire. Isokinetisk muskelstyrke ble testet med Biodex 6000 dynamometer på 60 /s og pasientene utførte fire ulike hinketester. Statistiske forskjeller mellom operert og ikke operert ben ble kalkulert med paired-samples t-test. Resultater: Mellom ble 31 opererte pasienter inkludert fra OUS, Ullevål, Akershus Universitetssykehus og Bærum Sykehus, Vestre Viken HF. Gjennomsnitts alder var 51 (25-71) år og pasientene undersøktes i gjennomsnitt 30 (12-66) måneder etter operasjon. Majoriteten opplevde lite eller ingen smerte eller begrensninger i dagliglivet og gjennomsnitts skår på LEFS var 89 (59-100) % av maks skår. Av 31 pasienter var 29 (94%) fornøyd med resultatet etter kirurgi. Imidlertid var kun 18 (58%) pasienter tilbake på samme aktivitetsnivå som før skaden og 22 (71%) stolte ikke fullt på det opererte benet ved tyngre aktiviteter. Isokinetisk styrketest viste signifikant forskjell i hamstringsstyrke mellom operert og ikke operert ben. Diskusjon: Sammenlignet med andre studier var få tilbake til tidligere aktivitetsnivå og pasientene skåret lavt på de isometriske styrketestene. Høy gjennomsnitts alder, tilleggsplager og mangelfull rehabilitering kan forklare resultatene. Konklusjon: Studien viser at pasienter opererte for proksimal hamstringsseneruptur fungerer bra i dagligdagse aktiviteter, men opplever begrensning og usikkerhet ved tyngre aktiviteter. Det er behov for prospektive studier med gjennomføring av strukturert rehabilitering for denne pasientgruppen. Stang, Julie ER ASTMA HOS TOPPIDRETTSUTØVERE ASSOSIERT MED ØKT PARASYMPATISK AKTIVITET? Stang J 1, Hem JE 1, Carlsen KH 12, Stensrud T 12 1 Norges idrettshøgskole, Oslo 2 Barnemedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet INNLEDNING: Toppidrettsutøvere har en økt forekomst av bronkial hyperreaktivitet (BHR) og astma sammenlignet med den generelle befolkningen. Økt parasympatisk aktivitet har blitt rapportert hos utøvere i utholdenhetsidretter og dette har blitt relatert til utvikling av BHR. Hovedmålet med studien var å undersøke sammenhengen mellom bronkial reaktivitet til metakolin (PD 20M ) og reversibilitet til inhalert ipratropium bromide (iib) og inhalert salbutamol (isalb) hos elite utholdenhetsutøvere. METODE: I et randomisert crossover design ble PD 20M og reversibilitet til iib og isalb (FEV1> 12%) målt hos 20 langrennsløpere og 2 skiskyttere (8 kvinner), i alderen år, på 3 forskjellige dager. Lungefunksjon ble målt ved spirometri (flow volum) henholdsvis før og 45 og 15 minutter etter iib og isalb. Bronkodilaterende medikamenter ble seponert i henhold til ERS retningslinjer. Korrelasjon ble vurdert av Pearsons r på log2-transformerte verdier av PD 20M og reversibilitet til iib og isalb. RESULTATER: Tolv utøvere (55%) hadde PD 20M under 8 mikromol (BHR). Fem (23%) hadde FEV1> 12% etter iib og ingen etter isalb. PD 20M og FEV 1 etter iib korrelerte signifikant (r = 0,82, p <0,0001), men ikke etter isalb (r = 0,033, p = 0,14). KONKLUSJON: Mer enn halvparten av utholdenhetsutøverne hadde BHR til metakolin. Flere utøvere hadde reversibilitet til iib enn isalb, og PD 20M korrelert sterkt til reversibilitet av iib, men ikke is. Dette kan tyde på økt parasympatisk aktivitet er involvert i økt BHR hos utholdenhetsutøvere med astma. Stokke, Johanne Støren FYSISK AKTIVITET BLANT BARN OG UNGE MED INNVANDRINGSBAKGRUNN (ungkan2) Støren Stokke J, Kolle E, Hansen BH, Anderssen SA, Seksjon for idrettsmedisin, Norges idrettshøgskole, Oslo Aktivitetsvanene til norske barn og unge med innvandringsbakgrunn er lite kjent. Hensikten med denne undersøkelsen var derfor å kartlegge aktivitetsnivået blant barn og unge med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Metode: Kartleggingsundersøkelsen ungkan2 ble gjennomført i Totalt deltok 3,538 6-, 9- og 15-åringer (50% jenter). Av disse hadde 404 ikke-vestlig innvandringsbakgrunn (begge foreldre født i et ikke-vestlig land), og 65% av disse deltakerne var bosatt i Oslo. Fysisk aktivitet (FA) ble objektivt registrert ved hjelp av ActiGraph akselerometer, som deltakerne bar i et belte rundt livet i sju påfølgende dager. Det ble benyttet variansanalyser for å teste effekt av ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Analysene er justert for confoundere. Resultat: Totalt 91% av 6-åringene, 78% av 9-åringene og 51% av 15-åringene tilfredsstilte anbefalingene om 60 min daglig FA. Uavhengig av alder tilfredsstilte 76% av deltakerne med vestlig bakgrunn anbefalingene for FA, mens tilsvarende tall for ikke-vestlige innvandrere var 62%. I Osloutvalget var det ingen forskjell i andelen vestlige og ikke-vestlige som oppfylte anbefalingene blant 6-åringene, men forskjellene ble tydeligere med økende alder. Blant 9-åringene var andelen høyere blant dem med vestlig bakgrunn sammenliknet med dem med ikke-vestlig bakgrunn (jenter: 79 vs 52%, p=0.001, gutter: 91 vs 72%, p=0.01). Forskjellene i Oslo var størst 30 31

17 blant 15-åringe jenter. Mens 63% av 15-årige jentene med vestlig bakgrunn tilfredsstilte anbefalingene, var andelen 29% blant ikke-vestlige jenter (p=0.001). Konklusjon: Fysisk aktivitetsnivå synker betydelig med alderen, og barn og unge med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn er mindre fysisk aktive enn dem med vestlig bakgrunn. Disse resultatene gir ikke positive framtidsutsikter med tanke på aktivitetsnivået til kommende voksengenerasjon, og tiltak bør iverksettes for blant annet å øke aktivitetsnivået til barn og unge med ikkevestlig innvandringsbakgrunn. Svege, Ida TRENING KAN UTSETTE BEHOVET FOR PROTESEKIRURGI HOS HOFTEARTROSEPASIENTER. EN RANDOMISERT STUDIE MED 3,5-6 ÅRS OPPFØLGING. IC. Svege 1,2, L. Fernandes 1,2, L. Nordsletten 2,3, M. Risberg 1,2,4 1 Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR), Oslo 2 Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Oslo 3 Medisinsk fakultet, Universitet i Oslo, Oslo 4 Seksjon for idrettsmedisin, Norges Idrettshøyskole, Oslo. Innledning: Trening anbefales som førstelinjebehandling ved hofteartrose, mens protesekirurgi bør vurderes ved progredierende sykdom med uttalt smerte og funksjonsnedsettelse. Langtidseffekt av trening er i liten grad kartlagt, og det er uvisst hvorvidt trening kan påvirke behovet for protesekirurgi. Formålet med studien var derfor å evaluere kumulativ risiko for hofteprotesekirurgi hos pasienter med hofteartrose som gjennomgikk både fysioterapiveiledet trening og pasientundervisning (VT+PU) sammenliknet med kun pasientundervisning (PU). Materiale og Metode: Ett hundre og ni pasienter med hofteartrose ble inkludert i studien. Ingen var kandidater for hofteprotesekirurgi ved inklusjon. Alle pasientene gjennomgikk først et undervisningsprogram, og ble videre randomisert til 1) veiledet treningsbehandling (VT+PU) eller 2) ingen ytterligere behandling (PU). Treningsprogrammet bestod av styrketreningsøvelser, funksjonelle øvelser og bevegelighetstrening, og ble gjennomført 2-3 ganger ukentlig i 12 uker. Utfallsmålet var tid fra inklusjon til hofteprotesekirurgi. Studieslutt ble satt til mai 2011, 3,5-6 år etter inklusjon. Kaplan-Maier overlevelsesanalyse ble benyttet for å sammenlikne kumulativ risiko for hofteprotesekirurgi og log rank test ble benyttet for å teste gruppeforskjeller. Resultater: Det var ingen gruppeforskjeller ved baseline. Totalt hadde 22 pasienter (40 %) i VT+PU gruppen og 31 pasienter (57 %) i PU gruppen gjennomgått hofteprotesekirurgi i løpet av oppfølgingstiden. Estimert median tid til hofteprotesekirurgi var 5,4 ±0,4 år i VT+PU gruppen og 3,5 ±0,6 år i PU gruppen. Kumulativ risiko for hofteprotesekirurgi var signifikant lavere i VT+PU gruppen sammenliknet med PU gruppen (p=0.034). Diskusjon og konklusjon: Våre funn tyder på at fysioterapiveiledet trening i tillegg til pasientundervisning kan utsette behovet for hofteprotesekirurgi hos pasienter med hofteartrose. Få studier har evaluert treningens effekt på den strukturelle sykdomsprogresjonen. Det er imidlertid evidens for at treningsbehandling kan bidra til opprettholdelse av et tilfredsstillende smerte- og funksjonsnivå, som kan medføre at behovet for hofteprotesekirurgi utsettes. Våre resultater understøtter anbefalingene om at pasienter med hofteartrose bør tilbys fysioterapiveiledet trening som førstelinjebehandling. Säfvenbom, Reidar FLERE GLADE 15-ÅRINGER I BEVEGELSE? BEHOVET FOR POSITIVE UNGDOMSUTVIKLINGSMODELLER FRAMFOR MEDISINSKE UNDERSKUDDSMODELLER. Säfvenbom R 1, Agans, JP 2, Lerner, RM 2 1 Norges Idrettshøgskole 2 Tufts University MA, Institute for Applied Research in Youth Development Medisinsk forsking har gjennom mange år dokumentert mangel på fysisk aktivitet hos barn og unge. Disse mangelmodellene har videre generert «strukturelle» politiske tiltak som skal «få bukt med fedmeepidemien» og «komme latskapen til livs». I foredraget reises det spørsmål om de medisinske mangelmodellenes tilstrekkelighet hvis målet er å se flere glade unge i bevegelse. Gjennom en review av nye norske studier om moderne ungdom i bevegelse presenteres en alternativ og optimistisk oppvekstmodell der biologien kun representerer ett av mange interaktive systemer hos mennesket. Studiene det refereres til dokumenterer ført og fremst at både den organiserte idretten og kroppsøvingsfaget ikke virker helt som nasjonen ønsker å tro (Säfvenbom et al., in rev a,b ), men at det er håp: Studiene viser at det trolig er mulig «å lære å like å løpe» (Næss et al., in rev) og at deltakere i selvorganiserte «feel-good»-miljøer (tricking, long-board, dans etc) rapporterer høyere indreregulert motivasjon enn alle andre aktivitetsgrupper (Bulie et al., in rev). En pågående studie viser at opplevelsen av å motta og utøve omsorg og omtanke er ett av de viktigste motivene for å bli værende i selvorganiserte aktivitetskontekster og at den «passion» som kan oppstå i skjæringspunktet mellom «www-tutorials» og et selvorganisert aktivitetskollektiv gjør at de unge «blir helt avhengig av aktiviteten» (Säfvenbom et al., in prep; Stjernvang, in prep). Ut fra de omtalte studiene vil behovet for forskning med utgangspunkt i sosialøkologiske og relasjonelle utviklingsteorier, og positive bevegelseserfaringer (Agans et al, in press; Säfvenbom et al, in rev c ) bli diskutert. Det vil bli argumentert for teorier der ungdom betraktes som selvutviklende ressurser mer enn problemer som må håndteres. Studier basert på disse teoriene er trolig en forutsetning for å kunne bygge bærekraftige nasjonale oppvekstforskalinger - og for å utvikle selvregulerte og dermed resiliente ungdommer. Tandberg, Alexander Nagel ACL REKONSTRUERTE KNÆR ETTER LANGRENNSKADER HAR EN HØYERE FREKVENS AV SAMTIDIG LIGAMENTSKADER ENN FRA ANDRE INDRETTER Tandberg A 1, Ekeland A 2, Engebretsen L 3, Heir S 2 1SSHF, Kristiansand 2Martina Hansen Hospital (MHH) 3OUS, Ullevål IntroduksjonSamtidige skader av ligament og menisk forverrer prognosen etter ACL rekonstruksjon. Målet med denne studien er å sammenligne frekvensen av samtidige skader av ligament og menisk som følger ACL rupturer i fire forskjellige idretter. MetodeData fra pasienter som gjennomgikk ACL rekonstruksjon i 2010 på to sammarbeidende sykehus i Oslo området er inkludert i studien. Som rutine har pasientene samtykket til å lagre pasientdata i NNKLR, tilgjengelig for fremtidige studier. De fire idrettene som gav flest antall ACL rekosntruksjoner utgjorde grunnlaget for studien. Samtidige skader på ligament og menisk ble reigstrert og frekvensen i de forskjellige idrettene ble sammenliknet ved hjelp av Chi-square analyse.resultaterto-hundreog-tretti-seks primære ACL rekonstruksjoner ble gjennomført på de to sykehusene i De fire idrettene som gav flest antall ACL rekonstruksjoner var fotball, alpint/telemark, håndball og langrenn. Frekvensen for samtidige ligamentskader i langrenn var signifikant høyere sammenliknet med andre idretter (OR=7.32, p=0,32). Frekvensen av samtidig meniskskade varierte fra 42 til 54 % med insignifikant forskjell mellom idrettene. KonklusjonPasienter som gjennomgikk ACL rekonstruksjon grunnet langrennskade hadde signifikant større risiko for samtidig skade på ligament, sammenliknet med skader fra fotball, apint/telemark og håndball. Risikoen for samtidig menisk skade var ikke signifikant forskjellige i de fire idrettene. Tunås, Paula FOREKOMST AV KORSRYGGSMERTER BLANT KVINNELIGE ELITEFOTBALL- OG HÅNDBALLSPILLERE SAMMENLIGNET MED EN MATCHET KONTROLLGRUPPE Tunås, P 1, Nilstad, A 1, Myklebust, G 1 1 Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo Bakgrunn: Forekomsten av akutte skader i underekstremitetene er høy i fotball og håndball, mens kunnskap om utbredelsen av korsryggsmerter er sparsom. Formål: Formålet med studien var å undersøke forekomsten av korsryggsmerter blant kvinnelige elitefotball- og håndballspillere sammenlignet med en matchet kontrollgruppe fra normalbefolkningen. Metode: Utvalget besto av 467 kvinnelige eliteutøvere; 277 fotballspillere og 190 håndballspillere, samt 167 kontrollpersoner fra normalbefolkningen. Vi brukte et spørreskjema for å kartlegge korsryggsmerter, og skjemaet var basert på standardiserte nordiske spørreskjemaer for muskel- og skjelettlidelser. For å sammenligne forekomsten av korsyggsmerter mellom gruppene brukte vi chi-kvadrat tester. Resultater: Det var ingen signifikante gruppeforskjeller med hensyn til utbredelse av korsryggsmerter noensinne (p= 0,62), de siste 12 måneder (p= 0,85) eller de siste syv dager (p= 0,63). Femtisyv prosent av fotballspillerne, 59% av håndballspillerne og 60% av normalbefolkningen hadde opplevd korsryggsmerter de siste 12 månedene. De spillerposisjonene som representerte den høyeste forekomsten av korsryggsmerter var målvakter (71%), midtbanespillere (67%) i fotball, samt målvakter (70%) og linjespillere (63%) i håndball. Flertallet av deltakerne i gruppene beskrev årsaken til sin smerte som et resultat av overbelastning. Kun 5% av fotballspillerne og 6% av håndballspillerne rapporterte at korsryggsmertene ble forårsaket av kontakt med en annen spiller. Tjueåtte prosent av fotballspillerne uteble fra trening, og 8% fra kamper på grunn av smerter i korsryggen de siste 12 månedene, respektive 39% og 12% av håndballspillerne. For både fotballspillerne (p= 0,001) og håndballspillerne (p= 0,001), var det en betydelig økning i forekomsten av korsryggsmerter fra hvileperiode til overgangs- og konkurranseintense perioder av sesongen. Konklusjon: Ryggsmerter er ikke mer utbredt blant kvinnelige elitefotball- og håndballspillere sammenlignet med normalbefolkningen. Spillerposisjon på banen viste seg å være den viktigste prediktoren for utvikling av korsryggsmerter. Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst RHF, Den internasjonale olympiske komité, Norges idrettsforbund og olympiske komité og Norsk Tipping

18 Tveter, Anne Therese TESTING AV FYSISK FORM I KLINISK PRAKSIS - REFERANSEVERDIER Tveter AT 1, Dagfinrud H 1,2, Moseng T 1, Holm I 1,3 1 Universitetet i Oslo, Institutt for Helse og samfunn, Avd. Helsefag 2 Diakonhjemmet sykehus, NRRK 3 Oslo universitetssykehus, Klinikk for kirurgi og nevrofag I tillegg til diagnosespesifikk behandling, bør fysioterapeuter ha fokus på fysisk form i behandlingen av pasienter med kroniske lidelser. For å kunne vurdere pasienters helserelaterte fysiske form, er det viktig å ha måleinstrumenter som kan måle dette samt at resultatene enkelt kan tolkes i en klinisk setting. Formålet med studien var derfor å innhente referanseverdier fra friske personer for ulike fysiske tester og spørreskjemaer som måler helserelatert fysisk form. Studien er en tverrsnittsundersøkelse hvor 362 kvinner og menn i alderen 18 til 90 år besvarte to spørreskjemaer (Selvvurdert Fysisk Form og COOP/WONCA), samt gjennomførte fem fysiske tester (6 min gangtest, trappetest, 30s sette/reise seg, handgrip og fingertupp-gulv). 56% av deltagerne var i arbeid, 31% pensjonister, 8% studenter, og de resterende enten hjemmeværende, uføretrygdet eller på arbeidsavklaringspenger. 36% trente tre eller flere ganger i uka, 34% trente en til to ganger i uka, 5% en til to ganger i mnd, mens de resterende 24% ikke trente regelmessig. Resultater vil bli presentert i tabeller og figurer. Materialet gir mulighet for å bestemme individuelt tilpassede referanseverdier som kan gi en indikasjon på hvilke verdier en kvinne eller mann med en gitt høyde, vekt og alder bør kunne prestere. Referanseverdiene vil derved kunne bedre tolkbarheten av resultater fra testene i en klinisk setting. Tveter, Anne Therese del 2 TESTING AV FYSISK FORM I KLINISK PRAKSIS RELIABILITET, ANVENDBARHET OG RESPONSIVITET Tveter AT 1, Dagfinrud H 1,2, Moseng T 1, Holm I 1,3 1 Universitetet i Oslo, Institutt for Helse og samfunn, Avd. Helsefag 2 Diakonhjemmet sykehus, NRRK 3 Oslo universitetssykehus, Klinikk for kirurgi og nevrofag Visnes, Håvard SPENST OG TIDLIG SPORTSSPESIALISERING SOM RISIKOFAKTOR FOR UTVIKLING AV HOPPERKNE H. Visnes 1,2, H. Aandahl 3, R. Bahr 1 1 Senter for idrettskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo, 2 Kysthospitalet i Hagevik, Hagavik, 3 ToppVolley Norge, Suldal Bakgrunn: Bakgrunnen for hopperkneparadokset, at symptomatiske utøvere har bedre spenst sammenlignet med asymptomatiske kontroller, er ikke kjent og man vet lite om når denne forskjellen oppstår. Tidlig sportsspesialisering er omdiskutert i barne- og ungdomsidrett og spørsmålet er om dette kan øke risikoen for belastningsskader, som f. eks. hopperkne. Mål: Undersøke spenst/spenstutvikling og treningsbakgrunn som risikofaktorer for utvikling av hopperkne. Metode: 5-år prospektiv kohortestudie ved et toppidrettsgymnas, ToppVolley Norge. Standardisert spenstundersøkelse på kraftplattform (Boscotest) med måling av stående hopp (SJ) og svikthopp (CMJ) ble gjennomført ved inklusjon og deretter to ganger i året så lenge utøverne var inkludert i studien. Tidligere idrettsbakgrunn ble registrert ved hjelp av et spørreskjema ved inkluderingstidspunkt. Hopperknediagnosen var basert på en standardisert klinisk undersøkelse. Resultat: 150 elever (68 gutter og 82 jenter) ble inkludert og 28 utviklet hopperkne (22 gutter og 6 kvinner). Ved inkluderingstidspunktet hoppet guttene som senere utviklet hopperkne signifikant høyere ved CMJ (38,0±5,8 cm) sammenlignet med asymptomatiske gutter (34,6±5,5 cm, p=0,03), mens det ikke var påvisbar forskjell ved stående hopp (SJ: hopperkne 30,3±7,4 cm, asymptomatisk: 28,1±6,1 cm, p=0.23). I en multivariat logistisk regresjonsanalyse korrigert for kjønn og tidligere volleyballtrening var odds ratio for utvikling av hopperkne 2,09 (1,03 til 4,25) per cm forskjell i CMJ ved inkluderingstidspunkt. Vi fant derimot ingen signifikant forskjell i endring i spenst mellom gruppene i løpet av tiden de var ved TVN, selv om begge grupper bedret sine hoppferdigheter. Gruppen som utviklet hopperkne drev mindre med annen idrett året før de ble inkludert i studien (1,5±2,3 t/uke) sammenlignet med de guttene forble asymptomatiske (0,3±0,8 t/uke), p=0,006. Konklusjon: Volleyballspillere med naturlig god spenst har en høyere risiko for å utvikle hopperkne. I tillegg indikerer resultatene at tidlig sportsspesialisering i volleyball øker risikoen for å utvikle hopperkne. Senter for idrettsskadeforskning er etablert ved Norges idrettshøgskole med økonomisk støtte fra Kulturdepartementet, Helse Sør-Øst, Norges idrettsforbund og olympiske komité, IOC og Norsk Tipping as. I tillegg til diagnosespesifikk behandling, bør fysioterapeuter ha fokus på fysisk form i behandlingen av pasienter med muskelskjelettplager. For å kunne evaluere og monitorere pasienters fysiske form, er det viktig å ha instrumenter med gode måleegenskaper. Formålet med studien var å undersøke reliabilitet, målefeil, anvendbarhet og responsivitet av ulike instrumenter som måler pasienters helserelaterte fysiske form. Studien er en metodestudie bestående av to deler: en test-retest undersøkelse der 81 pasienter med muskelskjelettplager ble testet to ganger med en ukes mellomrom, og en kohorteundersøkelse der 222 pasienter med muskelskjelettplager ble testet før og etter 3 måneders behandling hos fysioterapeut. Pasientene besvarte tre spørreskjemaer (Selvvurdert Fysisk Form, COOP/WONCA og IPAQ-Short), og gjennomførte fem fysiske tester (6 min gangtest, trappetest, 30s sette/reise seg, handgrip og fingertupp-gulv). Reliabilitet og målefeil ble analysert med henholdsvis ICC 2.1 eller vektet kappa og Standard Error of Measurement (SEM)/Smallest Detectable Change (SDC 90% ). Anvendbarhet ble målt i tidsbruk og behov for hjelp til å gjennomføre/besvare instrumentene. Responsivitet ble analysert med ROC-analyser og presentert med areal under kurven (AUC). For ICC 2.1, kappa og AUC ble verdier over 0.70 ansett som tilfredsstillende. Alle fysiske tester (ICC ), Selvvurdert Fysisk Form (ICC ) og tre av seks spørsmål i COOP/WONCA ( ) viste tilfredsstillende reliabilitet. 6 min gangtest hadde minst målefeil (9%), mens 30 sek sette/reise seg og fingertupp-gulv hadde størst målefeil (25-30%). IPAQ-Short og 6 min gangtest var mest tidkrevende, mens IPAQ-Short krevde mest hjelp. 6 min gangtest, trappetest og Selvvurdert Fysisk Form hadde tilfredsstillende evne til å fange opp endring over tid (AUC ). Alle instrumentene, med unntak av IPAQ-Short, virker å være anvendbare og reliable i klinisk praksis, men målefeilen var likevel stor for noen av instrumentene. 6 min gangtest, trappetest og spørreskjemaet Selvvurdert fysisk form virker best egnet for å måle endring i helserelatert fysisk form i klinisk praksis

19 Spesialistsenter, sykehus og rehabilitering Forskning, test og trening FYSIOLOGISK TESTLAB FYSIO- OG MANUELLTERAPEUTER LIGHTNING PROCESS (LP) TRENINGSSENTER REHABILITERINGSSENTER, NIMI RINGERIKE, VI HAR ERFARNE IDRETTSLEGER OG SPESIALISTER ALLMENNLEGE KARDIOLOG REHABILITERINGHJERTEPASIENTER VÅR FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSAVDELING VI HAR OGSÅ NIMI SYKEHUS, ULLEVAAL STADION Ønsker du informasjon om våre tjenester, se våre nettsider nimi.no. Kontakt oss på tlf eller på mail: 36 37

20 RIKTIG UTSTYR ER EN VIKTIG SUKSESSFAKTOR. Derfor velger Skiforbundet trykkbølgebehandlingsutstyr med dokumentert effekt. Trykkbølgebehandling (ESWT) er en effektiv metode for behandling av kroniske senelidelser. Musearm, akillessmerter, kalkskulder, jumpers knee og plantar fasciitis behandles uten operasjon, kortison eller medisinbruk (1 8). Nyere erfaringer og studier viser også gode resultater av trykkbølgebehandling på stimulering av vekst og tilhelning av benvev (9). Det eneste trykkbølgeutstyret i Norge med dokumentasjon på klinisk effekt SWISS DOLOR CLAST fra den sveitsiske kvalitetsprodusenten EMS er det eneste utstyret og metoden på det norske markedet som kan dokumentere resultater fra en rekke vitenskapelige, randomiserte, uavhengige og kontrollerte kliniske undersøkelser. Det vises til «evidence class 1»-dokumentasjon fra studier i flere land. Utstyret er blant annet godkjent av det meget strenge amerikanske godkjenningsorganet FDA Federal Food and Drug Administration. Referanser og utfyllende dokumentasjon, finnes på nettsiden trykkbølgebehandling.no Det komplette behandlingsutstyret Swiss DuoClast består av modulene Swiss DolorClast og Swiss PiezoClast, utstyr og metoder som sammen utgjør en fullkommen trykkbølgeduo basert på den nyeste teknologien. Med en kombinasjon av klassisk (i vifteform mot et bredt penetrasjonsfelt) og dyptvirkende (fokusert mot et mindre område) trykkbølgebehandling, gjøres behandlingsmetoden optimal effektiv. Enimed er importør og distributør Enimed sørger for opplæring i bruk og metode, kalibrering av utstyr, service og reservedeler ved behov. En rekke klinikker over hele Norge innen fysikalsk medisin og rehabilitering, tilbyr nå trykkbølgebehandling med vårt utstyr. For mer informasjon og dokumentasjon, se trykkbølgebehandling.no Benyttes av Norges Skiforbund Nyhet! Swiss DuoClast komplett 2-modulers trykkbølgeutstyr Litteratur: 1. Am J Sports Med 2008;36: Gerdesmeyer L, Frey C, Vester J. m.fl. 2. Am J Sports Med 2009;37: Rompe JD, Furia J, Maffulli N. 3. J Bone Joint Surg Am 2008;90: Rompe JD, Furia J, Maffulli N. 4. Am J Sports Med 2007;35: Rompe JD, Nafe B, Furia JP, Maffulli N 5. Am J Sports Med 2009 Sep 23 [Epub ahead of print] - Rompe JD, Caccio A, Furia JP,, m.fl. 6. Am J Sports Med 2009; Rompe JD, Segal NA, Cacchio A, m.fl. 7. Am J Sports Med 2009;37: Furia JP, Rompe JD, Maffulli N. 8. Brit Med J 2009;339:b3360. doi: /bmj.b Engebretsen K, Grotle M, Bautz-Holter m.fl. 9. Arch Orthop Trauma Surg Mar;131(3): Epub 2010 Aug 22. Hausdorf J, Sievers B, m.fl. Importør / distributør: 38 Postadresse: Boks 62, 1488 Hakadal. Besøksadresse: Rauerskauveien 518, Nittedal.Telefon: (+47) , Fax: (+47)

FREDAG 9. NOVEMBER 2012

FREDAG 9. NOVEMBER 2012 FREDAG 9. NOVEMBER 2012 10.00-10.30 ÅPNING 10.30 11.00 11.00 11.30 Ailo Gaup AILO rett og slett Nicola Maffulli Youth in sports good but dangerous? 11.30 12.00 KAFFEPAUSE & UTSTILLERE 12.00 12.30 12.30

Detaljer

FAGPROGRAM Idrettsmedisinsk Høstkongress Trysil 2012

FAGPROGRAM Idrettsmedisinsk Høstkongress Trysil 2012 FAGPROGRAM Idrettsmedisinsk Høstkongress Trysil 2012 FREDAG 9. NOVEMBER 2012 Møteledere: Lars Kolsrud og Thomas Ødegaard 10.00 10.30 10.30 11.00 11.00 11.30 Åpning Møteledere: Marielle Faldmo og Oddvar

Detaljer

FREDAG 9. NOVEMBER 2012

FREDAG 9. NOVEMBER 2012 FREDAG 9. NOVEMBER 2012 10.00-10.30 ÅPNING 10.30 11.00 Ailo Gaup AILO rett og slett 11.00 11.30 NicolaMaffulli Youth in sports good but dangerous? 11.30 12.00 KAFFEPAUSE / UTSTILLERE 12.00 12.30 Nicola

Detaljer

and Dental University Hospital, Tokyo, Japan, 3 Seksjon for fysisk prestasjonsevne, Norges idrettshøgskole, Oslo

and Dental University Hospital, Tokyo, Japan, 3 Seksjon for fysisk prestasjonsevne, Norges idrettshøgskole, Oslo Andersen, Eivind REDUKSJON I INAKTIV TID VAR ASSOSIERT MED REDUKSJON I INSULIN OG GLUKOSE, UAVHENGIG AV ENDRINGER I MODERAT FYSISK AKTIVITET Andersen E 1,2 og Anderssen SA 1 1 Idrettsmedisinsk seksjon,

Detaljer

NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine. Invitasjon og program 13.-15. november 2014 Rica Hell Hotel, Trondheim

NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine. Invitasjon og program 13.-15. november 2014 Rica Hell Hotel, Trondheim TEMA Overhead athletes and their injuries; prevention, treatment and rehabilitation Invitasjon og program 13.-15. november 2014 Rica Hell Hotel, Trondheim NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine

Detaljer

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder?

Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Innhold Kan du bidra til å redusere skaderisiko hos dine kunder? Fitness fagdag, NIH 8. mars 2013 Grethe Myklebust Akutte og belastningsskader Mål med treningen? Hvordan redusere skaderisiko? Eksempler

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

Senter for idrettsskadeforskning - Innhenting og bruk av skadedata

Senter for idrettsskadeforskning - Innhenting og bruk av skadedata Senter for idrettsskadeforskning - Innhenting og bruk av skadedata Kathrin Steffen Seniorforsker Skadeforum 6. November 2014 Agenda Hvem er vi på Senter for idrettsskadeforskning? Hvordan jobber vi? Innhenting

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

TORSDAG 03.11. 16.15 17.15 Exercise is Medicine. Merging Fitness with Healthcare. Robert Sallis

TORSDAG 03.11. 16.15 17.15 Exercise is Medicine. Merging Fitness with Healthcare. Robert Sallis Fagprogram TORSDAG 03.11 11.00 14.00 Registrering 14.00 14.30 Åpning Terje Halvorsen og Inger Holm 14.30 15.30 Jørgen Skavlan 15.30 16.15 Utstillere / Kaffe 16.15 17.15 Exercise is Medicine. Merging Fitness

Detaljer

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Livsstilsveiledning i svangerskapet Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Vektøkning

Detaljer

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015

Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Nidelvkurset 4. februar - 6. februar 2015 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine. Invitasjon og program 13.-15. november 2014 Rica Hell Hotel, Trondheim

NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine. Invitasjon og program 13.-15. november 2014 Rica Hell Hotel, Trondheim TEMA Overhead athletes and their injuries; prevention, treatment and rehabilitation Invitasjon og program 13.-15. november 2014 Rica Hell Hotel, Trondheim NOCoMM - Norwegian Conference on Manual Medicine

Detaljer

LØRDAG 28.FEBRUAR 2015 TEMA: STYRKE

LØRDAG 28.FEBRUAR 2015 TEMA: STYRKE LØRDAG 28.FEBRUAR 2015 TEMA: STYRKE PROGRAM 08.30 REGISTRERING 09.00-09.15 VELKOMMEN 09.15-10.00 3D-analyser av styrketreningsøvelser. Skal du bli BEST må du kunne dette! Tron Krosshaug 10.15-11.00 Forelesning

Detaljer

OBESI 2014 LHL-klinikkene Røros 22. 23. september

OBESI 2014 LHL-klinikkene Røros 22. 23. september . OBESI 2014 LHL-klinikkene Røros 22. 23. september LHL-klinikkene Røros og Regionalt senter for sykelig overvekt ved St. Olavs Hospital har gleden av å invitere til fagseminar i behandling og oppfølging

Detaljer

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016

Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Nidelvkurset 3. februar - 5. februar 2016 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennleger Scandic Nidelven Hotel, Trondheim Generell orientering AF

Detaljer

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012

Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Røroskurset 27. februar - 2. mars 2012 Allmennlegeforeningen og Norsk Forening for Allmennmedisins kurs i fysikalsk medisin for allmennpraktiserende leger: Lidelser i nakke og overekstremiteter Røros Hotel

Detaljer

Premisser for mestring i aktivitet

Premisser for mestring i aktivitet Premisser for mestring i aktivitet Seminar 29/9 Hordaland Idrettskrets og Idrett Bergen Sør har gleden av å presentere detaljene til høstens seminar. Tid og sted: Mandag 29/9 kl. 9.30-14.30 Idrettens Hus,

Detaljer

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA Volvat Trening Volvat Medisinske Senter tilbyr alt du trenger for å komme i form

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader

Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader Undersøkelse og rehabilitering av barn med kne- og ankelskader NFF faggruppe for barnefysioterapi Sandvika 12.mars 2013 Håvard Moksnes Nimi Norsk forskningssenter for Aktiv Rehabilitering (NAR) Norges

Detaljer

Kasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.

Kasuistikk 1 12/1/2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9. Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Jumpers knee konservative tiltak Sarpsborg 9.desember 2011 Håvard Moksnes Spesialist idrettsfysioterapi, MSc Hjelp24 NIMI Stipendiat NIH, Seksjon

Detaljer

Modell i skadeforebyggende forskning 1 2 Hvor stort er problemet? Hva er årsakene og hvordan skjer skadene?

Modell i skadeforebyggende forskning 1 2 Hvor stort er problemet? Hva er årsakene og hvordan skjer skadene? Modell i skadeforebyggende forskning 1 2 Hvor stort er problemet? Hva er årsakene og hvordan skjer skadene? The analysis team Canadian Sport Centre Calgary University of Salzburg Oslo Sports Trauma Research

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2013 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert med vedtak i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet

Detaljer

GA EFFEKT ETTER 10 UKER

GA EFFEKT ETTER 10 UKER 12% Økning i utstrekk 17% Effektiviserte landinger 19% Reduksjon Overcrossing LSK KVINNER satset i forkant av skadene: GA EFFEKT ETTER 10 UKER ANALYSE: Gjennom riktige tiltak, opptrening og behandling

Detaljer

Idrettsskader hos toppidrettsutøvere En livsstilssykdom? toppidrettsutøvere

Idrettsskader hos toppidrettsutøvere En livsstilssykdom? toppidrettsutøvere Idrettsskader hos toppidrettsutøvere En livsstilssykdom? Christian Mørdre Toppidrettssenteret/Olympiatoppen Faggruppe for sykepleiere i aktivitetsog idrettsmedisin (FSAI) Praktisk talt alle toppidrettsutøvere

Detaljer

Hva er idrettsfysioterapi?

Hva er idrettsfysioterapi? IDRETTSFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012:

Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Medlemmer av forskningsutvalgene i Helse Nord 2012 Kriterier for sammensetning av utvalgene sist oppdatert i USAM-møte 21.03.2012: Helse Nords forskningsutvalg har hatt utfordringer med habilitet pga.

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL)

Hvorfor denne studien? Muskel/skjellett lidelser (MSL) Tverrfaglig intervensjon (Multi Disiplinary Intervention) vs. Kort Intervensjon (Brief Intervention) til pasienter med muskel skjellett lidelser for tilbakeføring til arbeid. En randomisert case-kontroll

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Vårmøtet 2012. Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen

Vårmøtet 2012. Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen Norsk Urologisk Forening ønsker velkommen til Vårmøtet 2012 Torsdag 31/5 Lørdag 2/6 Hotell Scandic, Bergen I 2012 fyller Norsk Urologisk Forening 50 år. Vårmøtekomiteen ønsker derfor å ønske velkommen

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet

Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr. philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet

Detaljer

Keepmoving! -Hvorfor trene i 5 GODE GRUNNER. svangerskapet? HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING?

Keepmoving! -Hvorfor trene i 5 GODE GRUNNER. svangerskapet? HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING? Trondheim, 21.mai 2015 Keepmoving! -Hvorfor trene i svangerskapet? 5 GODE GRUNNER Katrine M. Owe, PhD Nasjonalkompetansetjenestefor Kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus/ Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinsituttet

Detaljer

«Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin

«Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin «Snus, røyk, alkohol, helse og prestasjon» Jorunn Sundgot-Borgen og Marianne Martinsen NIH, Seksjon for idrettsmedisin Unge og forventningsfulle Hvorfor toppidrettsgymnas? Vil satse og bli best Se hvor

Detaljer

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,

Detaljer

Et sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron

Et sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron Mannehelsekontroll Menn tar generelt mindre ansvar for egen helse, og vi tilbyr mannehelse-kontroll som en forebyggende helsekontroll - tilsvarende EU-kontrollene for biler. Hva består mannehelsekontroll

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Tiltaksplan for fysisk aktivitet

Tiltaksplan for fysisk aktivitet Tiltaksplan for fysisk aktivitet J Sundgot-Borgen og S A. Anderssen Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Mandat Rådet skal arbeide for økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom å:

Detaljer

Anaerob kapasitet 300 meter 36.50 35.50 34.50 33.50 500 meter 66 64 62 60 400 meter i konkurranse 50.50 49.25 48.00 46.75

Anaerob kapasitet 300 meter 36.50 35.50 34.50 33.50 500 meter 66 64 62 60 400 meter i konkurranse 50.50 49.25 48.00 46.75 Arbeidskrav på - 400m hekk Tabell 1: Arbeidskrav på 400m hekkeløp for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 400m hekk (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 60.50sek 58.50sek 56.50sek* 54.50sek 30% Teknikk*

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009.

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Invitasjon Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Velkommen til CarciNors Landskonferanse og årsmøte For fjerde gang har Pasientforeningen

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekten av karbohydrat og protein på utholdenhetsprestasjon ~18 timer etter en hard treningsøkt Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta

Detaljer

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Livsstilsveiledning i svangerskapet Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Adipol Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, Dr. Philos Idrettsfysiolog og Klinisk ernæringsfysiolog Institutt for medisinske basalfag Avdeling

Detaljer

Senter for idrettsskadeforskning. Årsrapport 2000

Senter for idrettsskadeforskning. Årsrapport 2000 Senter for idrettsskadeforskning Årsrapport 2000 Innledning Idrettsskader utgjør om lag 17% av alle personskader i Norge, og utgjør følgelig et betydelig problem for idretten, for den enkelte som rammes

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende

Detaljer

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Hvordan samhandle best for å behandle flest godt! Kjære diabeteskollegaer

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012

Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012 Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012 Hvordan bygge opp forskning fra skratch? Etablering og utvikling av

Detaljer

Det er mulig å bli best i verden i Nord Norge. Pause

Det er mulig å bli best i verden i Nord Norge. Pause Sammen om de store prestasjonene Det er mulig å bli best i verden i Nord Norge Kunnskap og Kompetanse er forutsetninger for å bygge god prestasjonskultur. Kompetanseflyt på tvers av idretter ( Og innen

Detaljer

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes Stork Groruddalen Studien Kjersti Mørkrid Department of Endocrinology, Oslo University Hospital Institute of Clinical Medicine,

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Omfang NTNU ST. Olavs Hospital HUNT HIST HINT Levanger og Namsos

Detaljer

Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie. Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015

Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie. Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015 Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015 Psykologers arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familier

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Velkommen til årets konferanse! 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering

Detaljer

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin

Høstmøtet 2011. 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo. www.legeforeningen.no/indremedisin 27. og 28. oktober Radisson Blu Scandinavia hotell, Oslo www.legeforeningen.no/indremedisin Velkommen til! Høstmøtet er Norsk indremedisinsk forenings viktigste møteplass! Her møtes erfarne indremedisinere

Detaljer

HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus

HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus NASJONALT KORSBÅNDSREGISTER DATO: Nasjonalt Register for Leddproteser Helse Bergen HF, Ortopedisk FØDSELSNR (11 siffer): klinikk Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Kurs i behandling av kognitive vansker

Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet?

Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet? Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet? Katrine M. Owe, PhD Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus/ Avdeling for Psykosomatikk og helseadferd Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team

Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team Lillehammer har en visjon om å bli Europas mest komplette vintersportsdestinasjon Hafjell/Kvitfjell ønsker å arrangere Alpin VM 2017 Lillehammer ønsker å arrangere

Detaljer

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 Margreth Grotle, dr.philos/fysioterapeut FORMI, Oslo Universitetssykehus, Ullevål FORMI John-Anker

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Minoritet og sjelden diagnose - hvordan øke deltakelse?

Minoritet og sjelden diagnose - hvordan øke deltakelse? Minoritet og sjelden diagnose - hvordan øke deltakelse? Velkommen til fagkurs og erfaringsutveksling på Frambu Tirsdag 26. august 2014 Program 08.30-09.00 Registrering/kaffe/te Oppkobling av studioer 09.00-09.15

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Håvard Moksnes, Spesialist idrettsfysioterapi, PhD Lars Engebretsen, Spesialist i ortopedisk kirurgi, Professor Innhold Hva er et korsbånd? Hva skjer ved

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Bergen

Slagbehandlingskjeden Bergen Slagbehandlingskjeden Bergen Tverrfaglig og tverrinstitusjonell forskning Bente Gjelsvik 13.10.2011 Slagbehandlingskjeden Bergen Samarbeidspartnere Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus (HUS) Avdeling

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller Fagkurs på Frambu 27. og 28.august 2014 Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller funksjonsnedsettelser Program for spesialpedagoger, lærere og førskolelærere, helsesøstre, vernepleiere,

Detaljer

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland, OUS Forskning i helsesektoren Forskning en av

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer