Helseundersøkelse og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykkere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helseundersøkelse og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykkere"

Transkript

1 best. nr. 579 VEILEDNING Veiledning til arbeidsmiljøloven Helseundersøkelse og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykkere ARBEIDSTILSYNET

2 Utgitt april 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 8103 Dep, 0032 Oslo Juni 2005 Det er føyd til et treningsvedlegg.

3 Innhold Innledning Om veiledningen Bakgrunn Helseundersøkelse Hvor ofte skal det være helseundersøkelse Hvem kan gjennomføre helseundersøkelse av røykog kjemikaliedykkere Gjennomføringen av helseundersøkelsen Sentrale helseforhold som alltid skal kontrolleres hos røyk- og kjemikaliedykkere Varmetoleranse Gravide røyk- og kjemikaliedykkere Fysiske tester Generelt om de fysiske testene Krav til fysisk utholdenhet Standardtest for fysisk utholdenhet Krav til muskelstyrke Standardtest for muskelstyrke Vedlegg 1: Forslag til noen treningsøvelser Vedlegg 2: Utdrag fra kjemikalieforskriften Referanser

4

5 Innledning Om veiledningen Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften, best.nr. 566) stiller i 30 og 33 krav til arbeidsgiveren om at bare arbeidstakere som er funnet helsemessig skikket til arbeidet, kan utføre røyk- og kjemikaliedykkerarbeid. Disse kravene er satt for å: beskytte røyk- og kjemikaliedykkerens helse og sikkerhet sikre at helse eller fysiske forhold hos røyk- og kjemikaliedykkerne ikke setter andre arbeidstakeres helse og sikkerhet i fare. Denne publikasjonen skal først og fremst gi veiledning til arbeidsgivere om hvilke krav som settes til røyk- og kjemikalidykkere for at de skal anses å være helsemessig skikket til å bli utsatt for de utfordringer og farer som dette arbeidet kan medføre. Den vil dermed også gi arbeidstakere nødvendige opplysninger om kravene som stilles til dem. Publikasjonen skal i tillegg gi veiledning til helsepersonalet, slik at de kan bedømme om røyk- og kjemikaliedykkerne er helsemessig skikket til arbeidet. Det er arbeidsgiveren som må tilrettelegge arbeidet og sørge for at det bare er arbeidstakere som er helsemessig skikket, som nyttes til røyk- og kjemikaliedykking. Arbeidsgiveren skal sørge for at det blir gjennomført helseundersøkelse, og må også, ved behov, søke faglig hjelp hos vern- og helsepersonale (bedriftshelsetjenesten), fagkyndige på røyk- og kjemikaliedykking eller andre som kan gi sakkyndig bistand. Det må være et samarbeid mellom arbeidsgiveren, røyk- og kjemikaliedykkerne og virksomhetens verne- og helsetjeneste (jf. forskrift om verne- og helsepersonale, best.nr. 518) for å sikre at røyk- og kjemikaliedykkingen foregår på en trygg måte. Et godt samarbeid sikrer også at det er kontakt mellom røyk- og kjemikaliedykkerne og verne- og helsetjenesten (bedriftshelsetjenesten), der problemer knyttet til arbeidet kan bli tatt opp utenom de jevnlige helseundersøkelsene. Arbeidstilsynets svartjeneste og distriktskontorer er behjelpelige 5

6 med å svare på spørsmål som gjelder forholdene for røyk- og kjemikaliedykkere. Se bakerst i veiledningen for å finne ditt distrikt. Bakgrunn Arbeidet som gjøres ved røyk- og kjemikaliedykking kan medføre at arbeidstakerne utsettes for farer med høy risiko for helseskader, med mindre alle aktuelle forholdsregler blir tatt. Røyk- og kjemikaliedykkerne bærer tung utrustning, ofte i meget høy temperatur og under stort psykisk press, og dette stiller store krav til arbeidstakerne. I tillegg til å skulle løse sine oppgaver ved brann og redning, skal de også selv kunne komme seg ut av fareområder når dette er nødvendig. De forholdsreglene som følger av denne veiledningen, er tiltak som skal iverksettes som et naturlig ledd i virksomhetens sikkerhetsopplegg for røyk- og kjemikaliedykkere. Kravene i kjemikalieforskriften retter seg mot arbeidsgiveren. Da de belastningene som et røyk- eller kjemikaliedykk utsetter arbeidstakerne for er de samme for alle, stilles kravene til helse, fysisk utholdenhet og styrke uavhengig av arbeidstakernes alder, kjønn og erfaring. Hyppigheten av helseundersøkelsene styres av sannsynligheten for hjerte-karsykdommer og risikoen for å bli utsatt for røykgasser. De fysiske testene må gjennomføres årlig. Det er egne regler for gravide, med tanke på å beskytte fosteret. Til tross for utredninger og undersøkelser, spesielt i våre naboland, er det fremdeles en rekke forhold ved røyk- og kjemikaliedykkernes forhold vi ikke kjenner godt nok. Det er nå studier på gang av en del av disse forholdene. Veiledningen vil bli justert etter hvert som det kommer ny kunnskap om røyk- og kjemikaliedykkernes belastninger i arbeidet. 6

7 Helseundersøkelse Hvor ofte skal det være helseundersøkelse En person som ønsker å utdanne seg til røyk- og kjemikaliedykker, bør først gjennomgå en helseundersøkelse. Hensikten med denne helseundersøkelsen er å få slått fast om det er helsemessige forhold som er til hinder for å arbeide som røyk- og kjemikaliedykker. Det er mest hensiktsmessig å få slått fast om arbeidstakeren er egnet før man legger opp til en krevende opplæring. Når arbeidstakeren er funnet helsemessig skikket og tar fatt på yrket som røyk- og kjemikaliedykker, skal han eller hun også ha helseundersøkelse når de er 35, 40, 42, 44, 46, 48, 50 år gamle, og videre hvert år. Hyppigheten av helseundersøkelsene er bestemt ut fra: risikoen for skjult hjerte/karsykdom hos røyk- og kjemikaliedykkerne risikoen for at røyk- og kjemikaliedykkerne blir utsatt for forurenset arbeidsluft som kan ha påvirket pustefunksjonen. Hjerte/karsykdom: Ved vurderingen må man ta hensyn til kjønn og alder. Viktig er det også om arbeidstakeren røyker eller ikke, kolesterolmengden i blodet og det øvre (systoliske) blodtrykket. Ut fra disse faktorene er det laget en tabell «European Guidelines on Cardio-vascular Disease Prevention» (2003) som viser hvor stor sannsynligheten er for at en gitt person kommer til å dø av hjerteinfarkt de neste 10 årene. Da røyk- og kjemikaliedykkere får belastet hjertet mye kraftigere i arbeidet enn arbeidstakere for øvrig, har vi valgt å stille strenge krav: Dersom resultatet av en helseundersøkelse viser at det er mer enn 2 % sannsynlighet for at arbeidstakeren kommer til å dø av hjerteinfarkt de neste 10 årene, skal det spesielt vurderes om det trengs videre utredning og undersøkelse av hjerteforholdene. Risikoen fra forurenset arbeidsluft: Røyk- og kjemikaliedykkere er utsatt for forurenset arbeidsluft, som kan virke skadelig for pustefunksjonen. Det er derfor naturlig at det skal foretas kontroll av pustefunksjonen til røyk- og kjemikaliedykkerne på de fastlagte helsekontrollene. Dersom en røyk- og kjemikaliedykker blir syk, og sykdommen 7

8 kan lede til at han/hun utvikler helsesvikt, skal vedkommende gjennomgå en helseundersøkelse før røyk- og kjemikaliedykkerarbeidet tas opp igjen. Arbeidsgiveren kan kreve dette. Kvinnelige røyk- og kjemikaliedykkere som kommer tilbake etter fødselspermisjon, må av hensyn til evt. helsemessige forandringer gjennomgå helseundersøkelse før hun gjenopptar tjeneste som røyk- og kjemikaliedykker Hvem kan gjennomføre helseundersøkelse av røyk- og kjemikaliedykkere For en rekke sykdommer og helsetilstander er det opp til kompetent lege (jf. kjemikalieforskriften 29) å vurdere om tilstanden er av en slik art at arbeidstakeren må utelukkes fra videre arbeid som røyk- og kjemikaliedykker, eller om tilstanden kan kompenseres med medisinsk behandling, eller på annen måte, slik at arbeidstakeren kan fortsette som røyk- og kjemikaliedykker. Med kompetent lege menes lege som kjenner røyk- og kjemikaliedykkerarbeidets belastninger og risikoforhold og samtidig - alene eller i samarbeid med andre behandlende leger - kjenner konsekvensene av den medisinske tilstanden røyk- og kjemikaliedykkeren har og eventuelt den medisinske behandlingen han/hun får. Det mest naturlige er å tenke seg virksomhetens bedriftslege i en slik rolle. Alt etter arbeidstakerens sykdom eller helsetilstand, kan den kompetente legen måtte samarbeide med andre leger arbeidstakerens fastlege og/eller forskjellige spesialister. Dersom arbeidstakeren skal gjennomgå en arbeids- EKG-test, er det bare leger som er kvalifiserte til å gjennomføre og bedømme slike, som skal gjennomføre testen. Dette krever vanligvis spesialitet i indremedisin eller kardiologi. For arbeidstakere som får medisinsk behandling for en tilstand som kan ha betydning for røyk- og kjemikaliedykkerarbeidet, er det naturlig med individuell oppfølging. Oppfølgingen skal foretas i samarbeid mellom den behandlende legen (spesialisten eller fastlegen) og legen som er kompetent på røyk- og kjemikaliedykkernes arbeid. Gjennomføring av helseundersøkelsen Røyk- og kjemikaliedykkerarbeid kan være fysisk og mentalt krevende. Røykdykkere utsettes i tillegg for varmebelastningen 8

9 fra brannen og mulig påvirkning fra kjemikalier. Helseundersøkelsen skal kartlegge alle helseforhold som er relevante i forhold til dette arbeidet. Det er den kompetente legen som skal gjennomføre helseundersøkelsen - inkludert innhenting av utredninger fra fastlege eller spesialist. Yrkeshistorien skal kartlegges, særlig med henblikk på om arbeidstakerne har vært utsatt for forhold som kan virke inn på evnen til å utføre røyk- og kjemikaliedykkerarbeid. Dette vil særlig gjelde episoder hvor røyk- og kjemikaliedykkeren har vært spesielt utsatt for brannrøyk eller kjemikalier som kan skade luftveiene og lungene, eller for asbest eller annet støv. Sykehistorien skal kartlegges, særlig med henblikk på tilstander som kan virke inn på evnen til å utføre røyk- og kjemikaliedykkerarbeid (se oversikten nedenfor). Inkludert i sykehistorien er kartlegging av røyking, misbruk av rusmidler, avhengighetsskapende stoffer, anabole steroider og lignende. Likeledes skal legen skaffe seg en oversikt over hvilke medikamenter røyk- og kjemikaliedykkeren bruker. Undersøkelser: Det skal foretas en lungefunksjonstest og hvile-ekg for svakhet i hjertemuskelen (cardiomyopati). Blodtrykket måles. Kolesterol måles ved første legeundersøkelse. Deretter er det sannsynligvis tilstrekklig å måle det med ca. 10 års mellomrom. Andre spesialundersøkelser bestemmes av legen. Når yrkeshistorien og sykehistorien er kartlagt og lungefunksjonstesten m.m. er gjennomført, skal risikofaktorene vurderes i henhold til «European Guidelines on Cardio-vascular Disease Prevention». Er det mer enn 2 % sannsynlighet for at røyk- og kjemikaliedykkeren kan dø av hjerteinfarkt i løpet av de neste 10 årene, skal den kompetente legen spesielt vurdere om det trengs videre utredning og undersøkelse av hjerteforholdene. Opplysningene fra helseundersøkelsene oppbevares i legens journal for røyk- og kjemikaliedykkeren. Arbeidsgiveren får erklæring fra legen om hvorvidt røyk- og kjemikaliedykkeren tilfredsstiller/ikke tilfredsstiller helsekravene. Tilsier helsen til røyk- og kjemikaliedykkeren det, kan erklæringen gjøres tidsbegrenset, og legen kan bestemme at det skal være helsekontroller hyppigere enn det denne veiledningen angir. 9

10 Krav til helse for røyk- og kjemikaliedykkere Det er bare et fåtall sykdommer og helsetilstander som gir så stor risiko for alvorlig skade eller død i arbeidet at de utelukker arbeidstakeren fra videre arbeid som røyk- og kjemikaliedykker. Disse tilstandene er gitt i tabellen nedenfor. Sentrale helseforhold som alltid skal kontrolleres hos røyk- og kjemikaliedykkere: Sykdom Undergruppe sykdom Helsemessig skikkethet som røyk- og kjemikaliedykker Kommentarer Misbruk Rusmidler, avhengighetsskapende stoffer, anabole steroider, og lignende medikamenter Ikke helsemessig skikket Misbruk av stoffer håndteres slik Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN) anbefaler. Psykisk helse Manisk/depressiv sinnslidelse Ikke helsemessig skikket Schizofreni Ikke helsemessig skikket Reaktiv psykose (sinnssykdom utløst av at en er blitt usatt for noe) helsemessig skikket Må være utredet av spesialist, med overveldende sannsynlighet for at reaksjonen ikke vil gjenta seg, før en kan vurdere tjenestedyktighet. Depressiv nevrose (alvorlig nedstemthet) helsemessig skikket Må være utredet av spesialist, med meget stor sannsynlighet for at reaksjonen ikke vil gjenta seg, før en kan vurdere tjenestedyktighet. Må ikke ha behov for medisiner. Angstnevrose (overdreven angst) helsemessig skikket Må være utredet av spesialist, med meget stor sannsynlighet for at reaksjonen ikke vil gjenta seg, før en kan vurdere tjenestedyktighet. Må ikke ha behov for medisiner. Fobier (unormal frykt) helsemessig skikket Personer med klaustrofobi (frykt for trange rom) eller høydeskrekk er ikke helsemessig skikket. Andre fobier må være utredet av spesialist, med meget stor sannsynlighet for at reaksjonen ikke vil gjenta seg, før en kan vurdere tjenestedyktighet. Må ikke ha behov for medisiner. 10

11 Sykdom Undergruppe sykdom Helsemessig skikkethet som røyk- og kjemikaliedykker Kommentarer Spesielle personlighetstrekk helsemessig skikket «Høyrisikosøkere» og andre med tendens til ikke å ta med «risikoen for andre» i beregningen når de velger handlinger, må vurderes strengt før de eventuelt godtas som helsemessig skikket. Diabetes mellitus (sukkersyke) Bare kostbehandling - ikke medisiner eller insulin Helsemessig skikket Tablettbehandlet helsemessig skikket, men kan godkjennes om effekten av medisinene er tilfredsstillende Om røyk- og kjemikaliedykkeren behandles med medikamenter som kan innebære risiko for at han eller hun kan få hypoglykemi (for lavt blodsukker), er vedkommende ikke helsemessig skikket. Har røyk- og kjemikaliedykkeren tegn til skade i kroppen, som forandringer i øyebunnen, for høyt blodtrykk, påvirkning av nyrene, påvirning av hjertet/ekg- forandringer og lignende, medfører det at han eller hun ikke er helsemessig skikket. Har røyk- og kjemikaliedykkeren en velinnstilt behandling av sin diabetes med tabletter, kan det foretas en individuell bedømning av om vedkommende likevel skal godkjennes som helsemessig skikket. Den kompetente legen må ha konsultert spesialist i indremedisin. Insulinbehandlet Ikke helsemessig skikket Andre indresekretoriske sykdommer helsemessig skikket, men kan godkjennes om effekten av medisinene er tilfredsstillende Hjerte- og karsykdommer Gjennomgått hjerteinfarkt Ikke helsemessig skikket Angina pectoris (hjertekrampe) Ikke helsemessig skikket Operasjon av hjertets arterie - ballongdilatasjon Ikke helsemessig skikket 11

12 Sykdom Undergruppe sykdom Helsemessig skikkethet som røyk- og kjemikaliedykker Kommentarer Pacemakerbehandling (bærer apparat som styrer hjerteslagene) Ikke helsemessig skikket Cardiomyopati (sykdom i hjertemuskelen) Ikke helsemessig skikket Salicylatbehandling for hjertekarsykdom antikoagulantia (blodfortynnende medisiner) helsemessig skikket, men kan godkjennes etter individuell bedømning Den underliggende grunnen til behandlingen er avgjørende. Røyk- og kjemikaliedykkeren må utredes av indremedisiner/ kardiolog. Operert for feil på hjerteklapp helsemessig skikket, men kan godkjennes etter individuell bedømning Røyk- og kjemikaliedykkeren må utredes av indremedisiner/ kardiolog. Mistenkt angina pectoris (hjertekrampe) helsemessig skikket, men kan godkjennes etter individuell bedømning Røyk- og kjemikaliedykkeren må utredes av indremedisiner/kardiolog. Utredningen må omfatte hjertefunksjonen og blodforsyningen til hjertemuskulaturen. Arytmier. (ujevne hjerteslag) helsemessig skikket, men kan godkjennes etter individuell bedømning Gjelder avvik i hvile-ekg og/eller i belastnings-ekg. Røyk- og kjemikaliedykkeren må utredes av indremedisiner/kardiolog. Utredningen må omfatte hjertefunksjonen og blodforsyningen til hjertemuskulaturen. Andre hjertesykdommer helsemessig skikket, men kan godkjennes etter individuell bedømning Røyk- og kjemikaliedykkeren må utredes av indremedisiner/ kardiolog. Akutt myocarditt (betennelse i hjertemuskelen) Midlertidig ikke helsemessig skikket Vær oppmerksom på mulighet for akutt myocarditt ved infeksjoner i de øvre luftveiene. Etter gjennomgått akutt myocarditt skal røyk- og kjemikaliedykkeren ha tre måneders karenstid før en helseundersøkelse avgjør om arbeidet kan tas opp igjen. Røyk- og kjemikaliedykkeren må også utredes av indremedisiner/ kardiolog.

13 Sykdom Undergruppe sykdom Helsemessig skikkethet som røyk- og kjemikaliedykker Kommentarer Hypertensjon (forhøyet blodtrykk) over 160/90 mm Hg helsemessig skikket, men kan godkjennes etter individuell bedømning Røyk- og kjemikaliedykkeren må vurderes i forhold til graden av hypertensjonen og av den medisinske behandlingen. Røyk- og kjemikaliedykkere som får beta-blokkere er ikke helsemessig skikket pga. nedsatt perifer sirkulasjon og blokkert mulighet for å tilpasse sirkulasjonen til fysisk belastning. Lungesykdommer Astma som er avhengig av behandling Ikke helsemessig skikket Kronisk obstruktiv lungesykdom Ikke helsemessig skikket Hyperreaktivitet (overfølsomhet) i luftveiene helsemessig skikket, men kan godkjennes etter individuell bedømning Utredes av lungelege/allergolog/indremedisiner. Nevrologisk sykdom Epilepsi Ikke helsemessig skikket Andre nevrologiske sykdommer helsemessig skikket, men kan godkjennes etter individuell bedømning Sykdommen må ikke være av en art eller et omfang som hindrer at røykog kjemikaliedykkeren kan tjenestegjøre sikkert, eller at sykdommen har en slik karakter at den kan forverre seg hurtig. Nevrolog bør konsulteres, eventuelt må nevrolog utrede tilstanden. Alvorlig ortopedisk sykdom (sykdommer i skjelettet og leddene) helsesmessig skikket men kan godkjennes etter individuell bedømning Sykdommen må ikke være av en art eller et omfang som hindrer at røykog kjemikaliedykkeren kan tjenestegjøre sikkert, eller at sykdommen har en slik karakter at den kan forverre seg hurtig. Ortoped/fysikalsk medisiner bør konsulteres, eventuelt må ortoped/fysikalsk medisiner utrede tilstanden. 13

14 Sykdom Undergruppe sykdom Helsemessig skikkethet som røyk- og kjemikaliedykker Kommentarer Alvorligere svekkelse av muskler - og svekkelse av koordinering av bevegelser helsemessig skikket, men kan godkjennes etter individuell bedømning Sykdommen må ikke være av en art eller et omfang som hindrer at røyk- og kjemikaliedykkeren kan tjenestegjøre sikkert, eller at sykdommen har en slik karakter at den kan forverre seg hurtig. Hørsel og balanse Røyk- og kjemikalidykkere skal kunne oppfatte hviskestemme på fire meters avstand på begge ører. Testen skal foregå i et stille rom. Den som tester, står vinkelrett på røyk- og kjemikaliedykkeren slik at testerens munn er rettet mot røykog kjemikaliedykkerens ene øre. Avstanden mellom de to skal være fire meter. Testeren puster ut, og helt på slutten av utpustet hvisker testeren et tall fra «hundre og en» og oppover. Røyk- og kjemikaliedykkeren gjentar de tallene som blir hvisket. Det hviskes forskjellige tall tre ganger. Deretter testes det andre øret tilsvarende. Kandidater for røyk- og kjemikaliedykkertjeneste bør ha tilnærmet normal hørsel målt med audiometri. Ensidig døvhet helsemessig skikket, men kan godkjennes etter individuell bedømning Røyk- og kjemikaliedykkerne må kunne retningsorientere lyder i innsatsobjektene. Dobbeltsidig døvhet Ikke helsemessig skikket Balanseforstyrrelser Ikke helsemessig skikket Syn Røyk- og kjemikaliedykkere skal ha synsstyrke 6/60 (0,1) med begge øynene åpne. Dersom det er behov for det, kan røyk- og kjemikaliedykkere bruke myke hydrofile kontaktlinser både ved testen for synsstyrken og under masken ved skarpe oppdrag. Røyk- og kjemikaliedykkere skal ha normalt synsfelt på begge øynene, og ikke ha dobbeltsyn. 14

15 Sykdom Undergruppe sykdom Helsemessig skikkethet som røyk- og kjemikaliedykker Kommentarer Forskjellige synsforstyrrelser helsemessig skikket, men kan godkjennes etter individuell bedømning Bruk av medisiner Antikoagulantia (blodfortynnende medisiner) helsemessig skikket, men kan godkjennes etter individuell bedømning Immunsuppresjon (undertrykking av immunforsvaret ved hjelp av medisiner) Ikke helsemessig skikket Varmetoleranse Røykdykkerne er spesielt utsatt for stor varmebelastning, med reell risiko for overoppheting i verste fall heteslag. Dette skyldes ikke bare at de arbeider i svært varme omgivelser, men også at de er iført beskyttelsesklær som hindrer svetteavdamping. Vi vet at det er individuelle forskjeller for hvor mye varme vi tåler, men foreløpig finnes det ingen egnet test som kan gradere varmeintoleranse. Det kan imidlertid finnes opplysninger i personens livs- og sykehistorie som kan avsløre varmeintoleranse, og disse forholdene må diskuteres med røyk- og kjemikaliedykkeren. Legen må informere om at god fysisk utholdenhet og god væskebalanse er avgjørende for å klare en varmebelastning best mulig. Dessuten er det en akklimatiseringseffekt til varme, slik at det er nyttig stadig å utsette seg for varme. Gravide røyk- og kjemikaliedykkere 15 Vi har for tiden ikke sikre data om hvordan det fysisk tunge arbeidet, varmepåvirkningen, gassene og røyken virker på gravide røyk- og kjemikaliedykkere og fosteret. Med bakgrunn i forskning på gravide arbeidstakere og fra dyreforsøk, er det

16 grunn til å innta en «føre var»- holdning i forhold til å la gravide utføre oppdrag som røyk- og kjemikaliedykkere. Det legges derfor til grunn at røyk- og kjemikaliedykking kan medføre fare for fosterskade under hele graviditeten. Hvilke skader fosteret kan bli påført, er avhengig av hvilke påvirkninger det blir utsatt for, og av hvilke deler av fosteret som er under utvikling på det tidspunktet det blir utsatt for den skadelige påvirkningen. Sannsynligheten for fosterskade tilsier at arbeidsgiveren må sørge for at gravide og ammende omplasseres til annet arbeid i den aktuelle perioden. Dette fremgår også av forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø 12 (best. nr. 535). Se også kjemikalieforskriften 33 (best.nr. 566). Kvinnelige røyk- og kjemikaliedykkere bør ved mistanke om graviditet umiddelbart få konstatert om hun er gravid eller ikke. Røyk- og kjemikaliedykkeren bør umiddelbart melde fra til sin overordnede om at hun er gravid. Gravide røyk- og kjemikaliedykkere bør umiddelbart plasseres til oppgaver hvor hun ikke er utsatt for «brannrøyk» (jf. 33 i kjemikalieforskriften). Røyk- og kjemikaliedykkere som ammer, skal ikke utsettes for «brannrøyk». Kvinnelige røyk- og kjemikaliedykkere som kommer tilbake etter fødselspermisjon skal gjennomgå helseundersøkelse før hun gjenopptar tjeneste som røyk- og kjemikaliedykker. Se kapittelet om hvor ofte det skal være helseundersøkelse. 16

17 Fysiske tester Generelt om de fysiske testene Som nevnt innledningsvis har røyk- og kjemikaliedykkere som sin fremste oppgave å redde liv og berge materielle verdier i farlige omgivelser - i brann og/eller der det er aggressive kjemikalier. I tillegg forventes det at røyk- og kjemikaliedykkerne skal kunne redde seg selv ut av farlig område om noe uforutsett skulle skje. Kravet om at arbeidet skal utføres så sikkert som mulig, også for om nødvendig å kunne redde seg selv, er en tungtveiende grunn til kravet om at røyk- og kjemikaliedykkeren skal være helsemessig skikket til oppgaven (kjemikalieforskriften 30). Risikoen ved farlige situasjoner som plutselig kan oppstå under et røyk- og kjemikaliedykkeroppdrag, er den samme for alle som måtte utføre oppdraget. Kravene til fysisk utholdenhet og muskelstyrke er derfor de samme uansett alder, kjønn eller om arbeidstakeren er tilsatt i heltids- eller deltidsstilling. For å bli godkjent som helsemessig skikket, må røyk- og kjemikaliedykkere i tillegg til helseundersøkelsen årlig gjennomgå to fysiske tester, nemlig test av fysisk utholdenhet og test av muskelstyrke. Disse testene er et naturlig ledd i sikkerhetsopplegget for røyk- og kjemikaliedykkere. Resultatene fra testene dokumenteres og må kunne fremlegges ved helseundersøkelsene om nødvendig. Arbeidsgiveren skal ha melding om hvem som har greid og hvem som ikke har greid testen, slik at vedkommende til enhver tid har oversikt over hvilke arbeidstakere som kan disponeres til røyk- og kjemikaliedykkeroppdrag. Arbeidstakere som ikke har greid testene, har anledning til å avlegge ny test. Erfaring fra brannvesenet viser at friske personer, både menn og kvinner, kan trene seg opp til det fysiske nivået som trengs nokså raskt. Hvor lang tid det skal gå mellom hver test og hvor mange tester en person kan fremstille seg for, overlates til den enkelte virksomhet å bedømme. Dersom det ikke er lett å forklare (som f.eks. ved manglende trening) at en røyk- og kjemikaliedykker ikke klarer testen, må en også tenke på muligheten for begynnende skjult helsesvikt. Det kan da være naturlig for arbeidstakeren å kontakte verne- og helsetjenesten (bedriftshelsetjenesten) eller egen fastlege. 17

18 Dersom en røyk- og kjemikaliedykker har vært fraværende fra arbeidet over lengre tid, kan det være naturlig at han/hun testes for fysisk utholdenhet når han/hun kommer tilbake til arbeidet. Virksomheten avgjør dette. I det videre arbeidet med å få til et opplegg for testingen av røyk- og kjemikaliedykkere, kan det være naturlig at virksomheter (kommuner og industri) går sammen om opplegget for mest effektivt å utnytte kapasiteten i utstyret og for rasjonell utgiftsdeling. Krav til fysisk utholdenhet De fleste virksomheter er oppmerksomme på behovet for fysisk utholdenhet hos røyk- og kjemikaliedykkerne, og mange virksomheter har i flere år hatt rutiner for både trening og testing av fysisk utholdenhet hos de ansatte. Oppgavene som røyk- og kjemikaliedykkerne må løse, vil være forskjellige alt etter i hvilken virksomhet de arbeider i. Kravene til fysisk utholdenhet som fremkommer i denne veiledningen, er minimumsforutsetninger for å kunne utføre arbeidet på en sikker måte. For de virksomhetene som vet at røyk- og kjemikaliedykkerne vil komme ut for arbeidsoppgaver som stiller større krav til fysisk utholdenhet enn dette, må virksomheten selv stille tilstrekkelige fysiske tilleggskrav til sine egne røyk- og kjemikaliedykkere. Testen for fysisk utholdenhet i veiledningen her er en standardtest. En kan bruke andre testmetoder hvis det kan sannsynliggjøres at testene er sammenlignbare og stiller minst samme krav til fysisk utholdenhet. Standardtest for fysisk utholdenhet Testen er et ledd i sikkerhetsopplegget for røyk- og kjemikaliedykkerne. Den gjennomføres årlig. Testen er identisk med rullebåndstesten som Oslo brann- og redningsetat har utviklet. Virksomheten som skal utføre testingen, bør utpeke én person til å lede testingen. Testlederen skal tilrettelegge forholdene slik at testen kan foretas på en forsvarlig måte, og forvisse seg om at utstyret er egnet og angir korrekte resultater. Testlederen må sørge for at rullebåndet på tredemøllen blir kontrollert, slik at 18

19 båndhastigheten og høydeinnstillingene er korrekte når tredemøllen monteres og flyttes. Det må kontrolleres at tredemøllen står i vater. Ellers bør det være kontroll minst én gang i året, og dersom testlederen mistenker at innstillingene kan ha blitt gale. Det skal føres skriftlig logg over kontrollene. Er tredemøllen blitt innstilt slik at arbeidet i testen er blitt for lett i forhold til standardtesten, må arbeidstakerne testes om igjen. De som skal testes, skal føle seg friske uten helseplager som kan redusere prestasjonen, når de stiller til testing. Det skal gå minst én måned etter en infeksjonssykdom før testen gjennomføres. Testpersoner skal ikke ha kjent høyt blodtrykk over 160/90 mmhg målt i hvile kort tid før testen skal gjennomføres. Det bør derfor være en automatisk blodtrykksmåler på teststedet. Dersom man er usikker på om arbeidstakeren kan gjennomføre testen, skal forholdene diskuteres med lege som er kompetent på testing med arbeidsbelastninger. Opplever testpersonen uvelbefinnende under testen, skal testingen umiddelbart avbrytes. De som skal testes, skal ha på seg undertøy som ved utrykning (eller treningstøy), joggesko (for å spare rullebåndet), utrykningsbukse, utrykningsjakke (uten hjelm) og flaskepakke. Samlet skal utrykningstøyet og flaskepakken veie 23 kilo. Der moderne utstyr samlet blir lettere enn 23 kg, må det legges på vekter slik at 23 kg nås. Testpersonen skal gå på tredemøllen i romtemperatur (16-24o C), uten å holde seg i rekkverket, og båndet skal ha konstant hastighet på 5,6 km/time (10.40 min/km). 19

20 Testen tar åtte minutter. Fra 0 til 1 minutter skal båndet ha en vinkel på 2,5 grader fra vater (ca. 4 % stigning) Fra 1 til 2 minutter skal båndet ha en vinkel på 4,0 grader fra vater (ca. 7 % stigning) Fra 2 til 8 minutter skal båndet ha en vinkel på 7,0 grader fra vater (ca. 12 % stigning) Testpersonene må klare å gå på båndet i alle de åtte minuttene for å passere testen. Krav til muskelstyrke Testen skal ses som et naturlig ledd i sikkerhetsopplegget for røyk- og kjemikaliedykkerne. Den gjennomføres en gang i året. Testlederen styrer gjennomføringen av testen og anviser og kontrollerer at øvelsene gjøres riktig. Arbeidstakerne skal føle seg friske uten helseplager som kan redusere prestasjonen, når de stiller til testing. Det skal gå minst en måned etter en infeksjonssykdom før testen gjennomføres. Mannskapet skal ikke ha kjent høyt blodtrykk over 160/90 mmhg målt i hvile. Opplever mannskapet uvelbefinnende under testen (annet enn muskeltretthet), avbryter en testingen umiddelbart. Som et ledd i sikkerheten for røyk- og kjemikaliedykkere, stiller vi krav til muskelkraften i de hovedmusklene som har størst betydning for arbeidet. Det er strekkmuskelgruppene i ben og sete, bøy- og strekkmuskelgruppene i armene og magemusklene. Testpersonen skal ha på samme bekledning som i testen for fysisk utholdenhet, og i to av øvelsene også med en stålflaske (18 kg) på ryggen for å gjøre testene mest mulig lik arbeidssituasjonen. For magemusklene er det ennå ingen god test som sikrer at det bare er styrken i magemusklene som blir målt. Vi velger derfor å teste styrken i magemusklene indirekte gjennom testene for armmusklene. Både i testen for armenes bøyemuskeler og i testen for armens strekkemuskler skal kroppen holdes rett sterke magemuskler er avgjørende for dette. Det som begrenser hvor mange repetisjoner av øvelsen testpersonen får godkjent, 20

Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 579. Veiledning om Helseundersøkelse og fysiske tester for røykog kjemikaliedykkere

Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 579. Veiledning om Helseundersøkelse og fysiske tester for røykog kjemikaliedykkere Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr. 579 Veiledning om Helseundersøkelse og fysiske tester for røykog kjemikaliedykkere Utgitt april 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Juni

Detaljer

GENERELLE, FYSISKE, PSYKISKE, PRAKTISKE, TEORETISKE OG LOKALESENSIELLE KRAV VED ANSETTELSE SOM BRANNASPIRANT ELLER SOM BRANNKONSTABEL I ABBV.

GENERELLE, FYSISKE, PSYKISKE, PRAKTISKE, TEORETISKE OG LOKALESENSIELLE KRAV VED ANSETTELSE SOM BRANNASPIRANT ELLER SOM BRANNKONSTABEL I ABBV. ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN Asker 1. februar 2016 GENERELLE, FYSISKE, PSYKISKE, PRAKTISKE, TEORETISKE OG LOKALESENSIELLE KRAV VED ANSETTELSE SOM BRANNASPIRANT ELLER SOM BRANNKONSTABEL I ABBV. Generelle krav:

Detaljer

Veileder - Helseundersøkelse og fysiske tester for innsatspersonell i søk og redningslag med røykdykkerfunksjon (200116)

Veileder - Helseundersøkelse og fysiske tester for innsatspersonell i søk og redningslag med røykdykkerfunksjon (200116) Veileder - Helseundersøkelse og fysiske tester for innsatspersonell i søk og redningslag med røykdykkerfunksjon (200116) Innhold 1 Formål... 1 2 Helseundersøkelse og fysiske tester for personell med røykdykkerfunksjon...

Detaljer

Veileder. Helseundersøkelse og fysiske tester for innsatspersonell i søk og redningslag med røykdykkerfunksjon. Dato: 20. mai 2016

Veileder. Helseundersøkelse og fysiske tester for innsatspersonell i søk og redningslag med røykdykkerfunksjon. Dato: 20. mai 2016 Veileder Helseundersøkelse og fysiske tester for innsatspersonell i søk og redningslag med røykdykkerfunksjon Dato: 20. mai 2016 Kontaktperson for denne veilederen i Norsk olje og gass er: Aud Nistov,

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN

ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN ASKER OG BÆRUM BRANNVESEN GENERELLE, FYSISKE, PSYKISKE, PRAKTISKE OG TEORETISKE KRAV, SAMT KRAV OM GODE LOKALKUNNSKAPER VED ANSETTELSE SOM BRANNASPIRANT ELLER SOM BRANNKONSTABEL I ABBV. Generelle krav:

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

Fagseminar «Brann-redning 2012»

Fagseminar «Brann-redning 2012» Fagseminar «Brann-redning 2012» Revisjon av veiledning røyk/kjem.dykking best.nr. 579 Tor Fjelldal, seniorinspektør Vestlandet Gardermoen, 20.09.2012 20.09.2012 2 AT og 579 post@arbeidstilsynet.no 815

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT De fleste øvelsene vist nedenfor kan utføres både på Enkelt trekkapparat og på Dobbelt trekkapparat. Trekkapparatene gir mulighet for mange ulike øvelser. Her vil vi

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

NORSK BRANNMANNS FORUM

NORSK BRANNMANNS FORUM REFERAT MEDLEMSMØTE Ifbm. Årsmøtet i NORSK BRANNMANNS FORUM FAGFORBUNDET Dato: 18. mars 2015 Sted: Lerkendal Tilstede fra NBMF: Bjørn Rønning, Jørn Davidsen, Terje Strømmen, Svein Arne Sørensen, Bjørnar

Detaljer

Manualtrening BRYST. Flies

Manualtrening BRYST. Flies Manualtrening Manualtrening gir utallige muligheter for øvelser som styrker muskulaturen i kroppen. Her har vi valgt ut en del øvelser for ulike muskelgrupper. Merk også at mange av øvelsene som er vist

Detaljer

Kjentmann i kraftforsyningen. En veileder om bruk av kjentmenn i bedriftens brannberedskap

Kjentmann i kraftforsyningen. En veileder om bruk av kjentmenn i bedriftens brannberedskap Kjentmann i kraftforsyningen En veileder om bruk av kjentmenn i bedriftens brannberedskap Brannforum, Trondheim, 7. februar 2012 Om prosjektet (2009-2011) Bakgrunn Initiativ fra Hydro (Geir) om å starte

Detaljer

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde

Detaljer

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv UTVALG AV TESTER FOR JENTER Ferdighet Aerob Anaerob Max / eksplosiv Submax/Utholdende Stabilisering Overkropp Armene Hexagonal Obstacle Test Alder Utholdenhet Utholdenhet Styrke i beina Styrke i beina

Detaljer

Øvelser for Pivot C20 Multigym

Øvelser for Pivot C20 Multigym Øvelser for Pivot C20 Multigym C20 gir deg mulighet til å trene en rekke muskelgrupper, og billedserien som følger viser deg en del sentrale øvelser du kan gjøre og hvordan du stiller inn apparatet for

Detaljer

Trening i Sportsmaster Multirack

Trening i Sportsmaster Multirack Trening i Sportsmaster Multirack Vi har satt opp flere øvelser som kan gjøres i og rundt et Sportsmaster Multirack. Øvelsene er delt inn i to vanskelighetsgrader. De enkle øvelsene er beregnet for personer

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg!

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg! Vi skal vise deg! INNHOLD Forord: Hold kroppen i bevegelse........................................... 4 Innledning: I bevegelse en treningsveileder............................... 5 Du trenger................................................................

Detaljer

Sportsmaster øvelsesbank styrkeøvelser for langrenn STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND

Sportsmaster øvelsesbank styrkeøvelser for langrenn STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND Anders Aukland har vært i verdenstoppen i langrenn i en årrekke og har de seneste årene vært verdens beste utøver i langdistanse-renn. I tillegg

Detaljer

Treningstips for Kettlebells

Treningstips for Kettlebells Treningstips for Kettlebells Kettlebells, eller Gyria, er et treningsverktøy som likner på en tekjele eller en kanonkule med håndtak. I motsetning til vanlige vektstenger er grepet fremskutt i forhold

Detaljer

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!

Detaljer

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

TREN RYGGEN BLI BEDRE!

TREN RYGGEN BLI BEDRE! TREN RYGGEN BLI BEDRE! Av Tor Inge Andersen og Morten Skjesol GENERELT OM ØVELSENE Øvelsesutvalget er utviklet for at utøveren best mulig skal mestre de kravene som korsryggen utsettes for. Øvelsene er

Detaljer

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med Treningsprogram Treningsprogram med 22 ulike øvelser Disse 22 øvelsene vil vise deg eksempler på treningsprogram som vil jobbe med muskler og muskelgrupper som buk, rygg, overarm og skulder. Start programmet

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

Sikkerhetsinstruksjoner:

Sikkerhetsinstruksjoner: Sikkerhetsinstruksjoner: ADVARSEL! Dersom du har hatt en sykdom/skade eller det er lenge siden du har trent jevnlig, bør du kontakte lege før du starter treningen. Dette er ikke noe leketøy, la aldri barn

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Basistester for unge utøvere

Basistester for unge utøvere Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet

Detaljer

Avspenning - nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.

Detaljer

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se

Detaljer

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell Funksjonell hjemmetrening Hjemmetrening er både praktisk og tidsbesparende, og med dette programmet kan du trene hele kroppen på bare en halvtime nesten uten utstyr. ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard

Detaljer

Treningsprogram for langrennsløpere

Treningsprogram for langrennsløpere Treningsprogram for langrennsløpere Her følger et forslag til tre måneders (13 ukers) treningsprogram for langrennsløpere. Programmene er satt opp av den finske landslagstreneren Reijo Jylhä. Nederst i

Detaljer

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59 Instruktøren Kort innføring i biomekanikk......................... 53 Vektarmprinsippet...................................... 53 Kraftretning......................................... 55 Løft................................................

Detaljer

Yogaprogram. Contents

Yogaprogram. Contents Yogaprogram Her er et forslag til et yogaprogram med noen pusteøvelser på slutten. Føl deg fri til å ta ut eller legge til andre øvelser som du har lært på kurset om du ønsker det. Man kan fint utføre

Detaljer

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger (Bilde: VG) Av Styrkeøvelser...3 Skråflies med hantler...3 Hantelpress...3 Pullover...4 En-arms roing med støtte for hånden...4 Sittende hantelpress...5

Detaljer

STYRKETRENING MED STRIKK

STYRKETRENING MED STRIKK STYRKETRENING MED STRIKK Nå nærmer sommeren seg med ferie og herlige, late dager på hytta eller andre plasser dere velger å feriere. Dere har vært utrolig flinke til å trene jevnt og trutt gjennom hele

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Jenter 1994 Jenter 1993 Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Innledning Egentrening er en viktig del av forberedelsene til en ny sesong. Et godt styrke og

Detaljer

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre.

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. f STYRKETRENING TUNGE LØFT =STERK KROPP Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. Tekst: Marta Holstein-Beck Foto: Anne

Detaljer

Verne- og helsepersonale

Verne- og helsepersonale best. nr. 518 FORSKRIFT Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 21. april 1994, nr. 333 Verne- og helsepersonale ARBEIDSTILSYNET Utgitt juni 1994 Direktoratet for arbeidstilsynet

Detaljer

FAUSKE VIDEREGÅENDE SKOLE

FAUSKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dokumentert opplæring Idrettsfag/Utvidet toppidrett ID UTS.Fau.ID.4.2.1.1 Versjon 0.01 Gyldig fra 10.11.2014 Forfatter Idrett Verifisert Olga Kvitblik Godkjent Side 1 av9 FAUSKE VIDEREGÅENDE

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren.

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren. Benkøvelser Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren. 2. Ikke belast beintreneren med mer enn 40 kg vektskiver. 30

Detaljer

UNIVERSAL TRAINER LA-1447

UNIVERSAL TRAINER LA-1447 UNIVERSAL TRAINER LA-1447 ====Bruksanvisning ===== Viktig informasjon a) Dette produktet har blitt testet i henhold til EN-standard 957-1, 957-2 klasse H (hjemmebruk). Maksimal kroppsvekt er 140 kg. b)

Detaljer

Personlig trenings program

Personlig trenings program Personlig trenings program Utformet av : Knut Stian Fjellestad Dato : 29.11.2007 Firefotstående. Veksel bensving bak. Hælsittende til knesittende. 1. Hælsittende, løft armene frem/opp. 2. Hold armene rett,

Detaljer

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. Januar 2014

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. Januar 2014 BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF Januar 2014 Feltkoreografien er laget slik at det er mulig for to gymnaster å kjøre programmet ved siden av hverandre på

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast:

Detaljer

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE Alder 4 år ØVELSE - Situps ball Fokus er å klemme på ballen mens man tar en jevn sit-up. Rolig opp og rolig ned. Nivå : 5 stk serier Nivå : 0 stk serier ØVELSE - Alle 4 Fokus er at hofte og korsrygg skal

Detaljer

treningsprogram Instruktør Kiya Knight: 14 ShapeUp nr. 06-12

treningsprogram Instruktør Kiya Knight: 14 ShapeUp nr. 06-12 treningsprogram Instruktør Kiya Knight: Hun har jobbet som personlig trener i blant annet New York, California, Costa Rica og Italia. Kiya har trent flere Hollywoodkjendiser og er nå en av topptrenerne

Detaljer

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. rectus abdominis rette bukmuskelen m. obliquus externus abdominis yttre skrå bukmuskelen

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 5 beskriver testbatteriene for kvalitetssikring

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

Ergonomi i praksis. Unik detalj gjør stor forskjell

Ergonomi i praksis. Unik detalj gjør stor forskjell RH Extend HOVEDKONTOR RH Form AB Vallgatan1, Box 294, 571 23 Nässjö Tlf. + 46 380 55 53 00, Faks + 46 380 182 85 SALG OG UTSTILLING RH Stolen AS Drammensveien 130 B3, 0277 OSLO Tlf. 24 11 73 73, Faks 24

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel. -

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlig tekniske register.

Detaljer

Funksjonell styrketrening for Forsvaret Soldattrening ute i naturen

Funksjonell styrketrening for Forsvaret Soldattrening ute i naturen Funksjonell styrketrening for Forsvaret Soldattrening ute i naturen Stabilitet Øvelse Uke 1 2 3 4 5 6 Knestående bekkendreining Nøytral øvre rygg, nøytralt hode, fiksert hofte: Det er kun bekkenet som

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Program 3 Bryst, skulder og armmuskler

Program 3 Bryst, skulder og armmuskler Styrke SUM Program 3 Bryst, skulder og armmuskler Målsettingen med dette programmet er å gi alle utøverne kunnskap om øvelser rettet mot kast av ball, trening av styrke i den aktuelle muskulaturen samtidig

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER ONGO BEVEGELSESØVELSER ONGO -stolen fremmer aktiv sitting for å redusere anspenthet, styrke ryggmusklene og forbedre kroppsholdningen din. Den gjør det mulig å legge øvelser inn i dagliglivet, ikke bare

Detaljer

MINISTEPPER LA-1525. Bruksanvisning

MINISTEPPER LA-1525. Bruksanvisning MINISTEPPER LA-1525 Bruksanvisning Viktig: A) Dette produktet har blitt testet i henhold til EN-standard 957-1, 957-8 klasse H (hjemmebruk). Maksimal kroppsvekt er 120 kg. B) Foreldre bør være oppmerksomme

Detaljer

Inntakstester. Hengende sit ups Poeng 1 2 3 4 5 6 Gutter Under 7 7 10 12 15 19 Jenter Under 5 5 8 10 13 16

Inntakstester. Hengende sit ups Poeng 1 2 3 4 5 6 Gutter Under 7 7 10 12 15 19 Jenter Under 5 5 8 10 13 16 Inntakstester Poengskala: Testene er inndelt i fire hovedkategorier med 1-3 tester. Hver kategori gir 25% av samlet poengsum. Innenfor den enkelte kategori, vektes testene likt. For nærmere beskrivelse

Detaljer

Vannsåle med meget god komfort. Multippel sklerose og balanse

Vannsåle med meget god komfort. Multippel sklerose og balanse Vannsåle med meget god komfort Det sensoriske vannfylte og balanseøkende sålesystemet for personer med MS som avlaster, reduserer og fjerner smerter ved trykkavlastning og bevegelse. Multippel sklerose

Detaljer

6) Sitte på bakken, beina oppe fra bakken, strekke og bøye beina: 20 rep

6) Sitte på bakken, beina oppe fra bakken, strekke og bøye beina: 20 rep Øvelsesbank gr. B Styrke overkropp I: Mage: 1) Sit-ups: 100 rep 2) Sit-ups med beina rett opp 30 rep 3) Skrå sit-ups: 50 rep på hver side 4) Ta på anklene med beina rett opp, diagonalt: 100 rep 5) Ta på

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Treningstips. For deg som er benamputert

Treningstips. For deg som er benamputert Treningstips For deg som er benamputert 1. opplag/2007 Treningstips For deg som er benmaputert Innhold Innledning.............................................. 3 Basis balanseøvelser med protese............................

Detaljer

Kjentmann i kraftforsyningen

Kjentmann i kraftforsyningen Foto: Hanstadfoto Kjentmann i kraftforsyningen Innledning av Arbeidstilsynet Foto: Jarle Nyttingnes Foto: Jarle Nyttingnes Denne veilederen er utarbeidet av Energi Norge, og er viktig for å sikre at den

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Impulsuka 2014. Sted/Dato/Navn

Impulsuka 2014. Sted/Dato/Navn Impulsuka 2014 Sted/Dato/Navn NSFs teknikkoppbygging Crawl Teknikk på grunnleggende nivå (grovkoordinert) Kroppsposisjon: horisontal, rett, strømlinje, ansiktet i vannet Føtter og bein: på linje med kroppen;

Detaljer

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

Kjentmannsordning - Indre Sogn. Heine Linga 04.02.2015

Kjentmannsordning - Indre Sogn. Heine Linga 04.02.2015 Kjentmannsordning - Indre Sogn Heine Linga 04.02.2015 Veileder om kjentmenn i brannberedskap 04.02.2015 Kjentmannsordning 2 Definisjon En kjentmann skal ha evne og kunnskap til å utføre definerte arbeidsoppgaver

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 3 - Individuell forsvarsteknikk Tema: - Beredskapsstilling. - Forflytning. - Samarbeide to og to i forsvar. Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

DEL 2: 8 ukers treningsplan marinejegerprogram (les forklaring til programmet nederst)

DEL 2: 8 ukers treningsplan marinejegerprogram (les forklaring til programmet nederst) DEL 2: 8 ukers treningsplan marinejegerprogram (les forklaring til programmet nederst) Treningsplan Uke Belastning Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn 9 Medium LK 0 Hard LK Hard LK 2 2 2 2 Lett LK 3 Hard LK

Detaljer

Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane

Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane Ole Jørgen Hommeren Spes. Arbeidsmedisin Spes i Psykiatri fra 1.8.2007 1 Virkeområder *utfører

Detaljer

10/11. Suveren Rørmøbelfabrikk AS SERIE UTENDØRS TRENINGSAPPARATER

10/11. Suveren Rørmøbelfabrikk AS SERIE UTENDØRS TRENINGSAPPARATER Suveren Rørmøbelfabrikk AS UTENDØRS TRENINGSAPPARATER 10/11 SERIE Suveren Rørmøbelfabrikk AS Søren Bulls vei 29, N-1051 OSLO Tel: +47 23 17 53 00 Fax: +47 23 17 53 01 suveren@suveren.no www.suveren.no

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer