Prosjektrapport. Prosjektperiode:
|
|
- Gunhild Carlson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektrapport Prosjektperiode:
2 Innhold Innhold Bakgrunn Mål, strategier, målgruppe og suksesskriterier Mål Strategier Målgruppe Suksesskriterier Tiltak Prosjektorganisering Prosjekteier Styringsgruppe Faggrupper Prosjektleder Samarbeidspartnere Rapportering Tidsperspektiv/prosjektperiode Økonomi Evaluering Resultater Videreføring av tiltak Vedlegg
3 Prosjektsøknad sendt ( ) Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal, behandlet sak 26/12 (ref. 12/8003), og Fylkesmannen i Oppland, referanse 2012/ TON. 1. Bakgrunn (MiiF) ble satt i gang med bakgrunn i at politikerne i regionen ønsket økt fokus på landbruk. Det var ønskelig med et handlingsretta, positivt og entusiastisk fokus på de utfordringene som ligger i investeringer og generasjonsskifte, samt bidra til å skape stolthet i og av landbruksnæringa og gårdbrukerne som verdiskapere. Fokus på lokale forankringer har vært viktig gjennom hele prosjektperioden, både med tanke på sysselsettinga som er tilknyttet landbruket og hvilken påvirkning landbruket har på samfunnet ellers. 2. Mål, strategier, målgruppe og suksesskriterier Ambisjonen om at Midt-Gudbrandsdalen skal være den mest aktive landbruksregionen i Oppland har gitt prosjektet mulighet for å gi tilbud til hele næringa, spredt over hele regionen. Tall fra landbruksdirektoratet (PT-910) for 2013, 2014 og 2015 viser en nedgang i antall produsenter i regionen på 3,8 % i perioden. Til sammenligning har det i samme periode vært en nedgang i Norge på 3,9 % og i Oppland en nedgang på 4,8 %. 2.1 Mål Synliggjøring av landbruket med aktiv kontakt med media og å være til stede på arenaer der landbruket vanligvis ikke er tilstede har gitt mulighet for å vise de positive sider ved næringa til publikum. Ved å tilby kurs innen de ulike produksjonene og for gårdbrukere som bedriftsledere, samt oppfølging og bistand til enkeltbruk, har MiiF gitt mulighet for næringa og styrke sitt næringsgrunnlag og tenke langsiktig. Det har i perioden vært 54 artikler i lokale aviser (Dølen og GD) om MiiF og det har vært større dekning av landbruket generelt i media siste del av prosjektperioden. For landbruket i Midt-Gudbrandsdalen er det satt konkrete mål: 3
4 Tonn melk (1000 liter) Prosjektrapport, o Øke eksisterende produksjoner med minst 1 % pr år i snitt Leveransen av ku-melk har økt med 2,4 % fra 2012 til 2015 (figur 1). Tilgang på melkekvote er en begrensende faktor når det gjelder økning i melke-leveranse. Data for leveranse av geitemelk er ikke tatt med da det er mangler i leveransetall for 2015, men antall produsenter har vært stabilt i perioden Ku Figur 1 Liter ku-melk levert fra melkeprodusenter i Midt-Gudbrandsdalen, perioden (Landbruksdirektoratet, LEV 300) Leveransen av kjøtt (alle dyreslag) har økt med 9,7 % fra 2012 til 2015 (figur 2). Alle produksjonene har hatt økning i perioden, men sauekjøtt-leveransen gikk noe ned i 2015 sammenlignet med Tromsbua, sauesanking september 2013 (Foto: M. N. Dybos) 4
5 1000 daa Tonn kjøtt Prosjektrapport, annet sau storfe gris Figur 2 Kg kjøtt levert fra produsenter i Midt-Gudbrandsdalen, perioden (Landbruksdirektoratet, LEV 400) Opprettholde/øke areal fulldyrka jord Areal fylldyrket jord har økt med 2,9 % fra 2012 til 2015 (figur 3). Alle tre kommunene har tilskuddsordninger som bidrar til å støtte opp om nydyrking Fulldyrka Figur 3 Areal, daa, fulldyrket jord i Midt-Gudbrandsdalen økte med 2,9 % i perioden fra 2012 til 2015 (Landbruksdirektoratet, PT 912) 5
6 Utvikle ny aktivitet og nye produksjoner på minst fem landbrukseiendommer Det er startet ny husdyrproduksjon på gårder som har stått uten produksjon i lengre tid, samt utarbeidet flere driftsplaner for utvidelse av eksisterende produksjon. Det er også etablert nye foretak innen landbruk i regionen. I løpet av prosjektperioden har det startet opp flere nye aktiviteter, flere av dem uavhengige av prosjektet, og noen av dem er ikke ferdigstilt ved utgang av prosjektperioden. Kvitfjellgris, jordbærsaft fra Kaurstad, Alpakka ull fra Skåbu, kjekjøtt og økologiske grønnsaker er noen eksempler. Hogst i Fåvang, våren 2014 (foto: M.N.Dybos) Det er satt følgende årlige mål (jf. skogbruksplaner), og disse målene legger opp til økt aktivitet i skogbruket: Aktiviteten i skogbruket i regionen er avhengig av tilgjengeligheten av skogsmaskiner. Over tid er aktiviteten jevn, sett regionen i ett (tabell 1). Økt aktivitet vil stimuleres av markedspris, men også hvilke metoder og samarbeid som settes i verk. I Ringebu ga et samarbeid mellom flere skogeiere i 2014 avvirke 20 % over måltallene i skogbruksplanen. Grunnet dette samarbeidet ble det tatt ut små teiger som alene ikke ville vært lønnsomme. 6
7 Tabell 1 Mål for aktivitet i skogbruket i kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu (Landbruksdirektoratet, SKAS 40) Nord-Fron Ungskogpleie, daa Markberedning, daa Planting, stk Avvirke, Mål Sør-Fron Mål Ringebu Mål m3 2.2 Strategier Positivt fokus har vært grunnlag for alt arbeid i prosjektet, se muligheter og løsninger i en idé for utvikling og nyskaping. Prosjektet har oppmuntret til riktig bruk av resurser og investeringer for å ivareta jord og eksisterende bygninger. Det har i liten grad vært avhold tiltak rettet mot avvirke og skogkultur, men har hatt god kommunikasjon med skogeierlagene. Fokus har i stor grad vært på kompetanseheving innen tradisjonelt landbruk, og mot nyskaping innen bygdenæring/tilleggsnæring. Prosjektleder har støttet opp om idéer fra gårdbrukerne selv, men det har vært opp til gårdbrukerne i hvor stor grad de ønsker å bruke prosjektets bistand. Prosjektet har unngått å ta del i landbrukspolitiske debatter. 7
8 2.3 Målgruppe Alle eiere av landbrukseiendommer i regionen ble informert per brev da prosjektet startet opp. Tidlig i prosjektperioden ble det valgt å bruke e-post og internett (hovedsakelig Facebook og Midtdalsbonden.no) for å informere om de ulike tiltakene og å bidra med å spre annen relevant informasjon. Enkelte arrangement har hatt annonse i GD og Dølen, men på grunn av kostnadene det er har vi valgt å bruke det bare på store arrangement. Pressemeldinger til de nevnte aviser har vært sendt jevnlig, men det har variert veldig i hvilken grad det har kommet på trykk. I og med at unge og kommende gårdbrukere har vært en viktig målgruppe, og at disse er aktive på sosiale medier og ellers oppdatert på elektronisk korrespondanse, oppfattes det slik at denne målgruppen har vært godt informert. Informasjon til alle gårdbrukere har ellers vært sendt som en del av informasjonsheftene fra landbrukskontorene. 2.4 Suksesskriterier De aller fleste aktørene innen landbruket har vært positive til prosjektet og det arbeidet som er gjort. I enkelte tilfeller har det vært stilt spørsmål ved samarbeidspartnere og oppfølging av tiltak. Styringsgruppa har stått for de valgene som er gjort i forhold til hvilken retning prosjektet har tatt. Prosjektet har i hovedsak jobbet på tvers av geografiske grenser, og tatt hensyn til produksjon og ulike faktorer hos gardbrukerne. Det har vært arrangert tiltak i alle tre kommunene, men av praktiske hensyn har et flertall av større møter vært avholdt i Sør-Fron. I løpet av prosjektet har det vært arrangert 4 større åpne arrangement, der det på to av dem har vært utdeling av prisen «Årets Midtdalsbonde» og det har ved tre anledninger vært hyret inn eksterne forelesere: Sveinung Svebestad og Hans Brimi; Reidar Almås; Oskar Puschmann. Det er viktig å skape arenaer for næringa utenom det faglige. Både nettverksbygging blant de ulike gruppene (produksjon, alder, geografi) og stolthet innad i næringa har vært en viktig del av arbeidet som er gjort. I oppstartsfasen ble det sendt ut en spørreundersøkelse, der det ble oppfordret til å komme med innspill til prosjektets innhold. De innspillene som kom har i størst mulig grad vært fulgt opp og tilpasset de mulighetene som 8
9 ligger i regionen. Det har i stor grad vært opp til hver enkelt bruker og ta kontakt med prosjektet for hjelp. Prosjektleder har møtt brukerne på hjemmebane og ved behov søkt ekstern bistand når det har vært nødvendig. 3. Tiltak Det har vært arrangert over 30 ulike tiltak i løpet av prosjektperioden, enkelte av tiltakene har vært over flere deler, mens andre har blitt arrangert flere ganger. De tiltak som har vært rettet mot faglig kompetanse har vært med innleid kursholder som er godt etabler innen faget/produksjonen i regionen eller på nasjonalt nivå. Det har vært en jevn oppslutning om tiltakene, men deltagelsen kunne vært bedre. Disse tiltakene har vært rimelige (de fleste gratis) sammenlignet med tilsvarende kurs som arrangeres av andre organisasjoner. Tiltak med et konkret og bestemt innhold hadde markert størst oppslutning. Eierskiftekurset hadde 24 driftsenheter påmeldt, og hver driftsenhet stilte med minst 2 personer. Alle innleide og besøkte bedrifter/personer har fått ostehøvel i eske (produsert av Giax i Ringebu) som symbols takk fra prosjektet. «Skogdag for ungdomskolen» ble startet etter en idemyldring om hvordan man kunne rekruttere flere til å velge naturbruk etter ungdomsskolen. Det er innvilget RULL-midler fra Oppland Fylkeskommune for å gjennomføre tiltaket. I 2014 ble det sendt ut invitasjon til alle elever på 9. trinn via skolene, og det var 30 elever som deltok. Det ble demonstrert og prøvd ut planting, ungskogpleie, taksering og hogst både med motorsag og hogstmaskin. I 2015 ble det sendt ut lignende invitasjon, da hele 9. trinn på Sør-Fron Ungdomsskole deltok ble det 60 deltagere. Skogselskapet arrangerte natursti mm, og det var mulig for elevene å teste og få demonstrert gjeting av sau (med og uten hund) og jakt. Lokale ressurspersoner har stilt villig opp og bidratt til at disse arrangementene har vært vellykkede. I 2016 vil det bli arrangert én 9
10 dag for hver kommune da skolene selv har ønske om at alle elevene skal få oppleve denne dagen. Dagene i Ringebu og Nord-Fron arrangeres etter avsluttet prosjektperiode, dagen i Sør-Fron vil dette året bli for 8. trinn ifm prosjekt «bygda vår». Primærnæringsutvalget har tatt oppgaven med å videreføre tiltaket i samarbeid med skolene. «Årets Midtdalsbonde» ble opprettet tidlig i prosjektperioden, og sammen med Sparebank1 Gudbrandsdal og lokalavisa Dølen ble det utarbeidet retningslinjer for prisen. Prisen er delt ut tre år, hvert år med tre nominerte (inkl. vinneren av prisen) og har ført til god og positivt fokus på landbruket i media. Primærnæringsutvalget ønsker sammen med Dølen og Sparebank 1 Gudbrandsdal å videreføre prisen. Prosjektet sitt arbeid har vært delt inn i fire faser: Fase 1: Alle eiere av landbrukseiendommer i drift i Midt-Gudbrandsdal blir invitert til å delta. Det blir et regionalt oppstartsmøte med lokal oppfølging. De som ønsker å bli med videre i prosjektet, får tilbud om å delta i en prosess for å kartlegge muligheter, ressurser og ambisjoner for eget bruk. Våren 2013 ble det sendt informasjon per post til alle som søkte produksjonstilskudd i Det ble utarbeidet en Quest-Back undersøkelse for å innhente informasjon fra brukere om faktisk produksjon og ønsker om tiltak. I april ble det invitert til Kick-Off med informasjon om prosjektet og innlegg av Hans Brimi og Sveinung Svebestad. I mai/juni ble det avholdt informasjonsmøter i hver kommune. Under disse arrangementene ble det oppmuntret til å komme med innspill til prosjektet og til å ta kontakt for kartlegging av ressursbruk og muligheter. Fase 2: Etter kartlegging av muligheter, ressurser og ambisjoner, vil prosjektet følge opp de som er genuint interesserte i å utvikle brukene sine. Prosjektet arrangerer workshops på ulike nivå for å utvikle ideer. Etter registrering av innsamlede data fra undersøkelser ved oppstart ble det bestemt at prosjektet skulle få til tiltak som i størst mulig grad dekket de behov som kom fram. Det har vært avholdt workshops/fagmøter innen de produksjonene som er sett på som størst i regionen (sau, melk, ammeku) og rettet mot gården som en bedrift. Vedlegg 1 viser oversikt over ulike tiltak og hvem som har vært innleid som fagperson. 10
11 Fase 3: Hver enkelt deltager får tilbud om oppfølging som inneholder utarbeidelse av driftsplan/forretningsplan og gjennomføring av denne. Prosjektleder har vært i kontakt med rundt 30 eiere av landbrukseiendommer. Av disse var det 8 som ønsket oppfølging og hjelp over en lengre periode. Det har vært et flertall av nye produksjoner/aktiviteter. Flere gårdbrukere har benyttet prosjektet til hjelp med utfylling av elektroniske søknadsskjemaer (Innovasjon Norge og andre tilskuddsordninger utenom produksjonstilskudd og kommunale tilskuddsordninger). Det er levert 5 søknader om BU-midler der prosjektet har bidratt med hjelp. Fase 4: Avslutning og evaluering. Forslag til oppfølging av arbeidet etter prosjektslutt. Prosjektet avsluttet sitt arbeid april Dette ble markert med et arrangement (Off- Kick) der arbeidet som er gjort i prosjektperioden ble presentert sammen med produksjonstall for perioden og foredrag om kulturlandskap med Oskar Puschmann fra Nibio. Slik prosjektet har utviklet seg siste perioden viser det seg at det er behov og ønske fra gårdbrukerne med en lavterskel-hjelp som er uavhengig av å føle seg presset til kjøp av varer og tjenester. Det er også et økt ønske fra samfunnet om bedre tilgang på lokalproduserte matvarer, og flere gårdbrukere tenker nå muligheten for økt inntekt ved salg av råvarer til lokalmat (i tillegg til de store mottakerne). Det har vært nyttig for produsentene å ha en uavhengig person å støtte seg til når det gjelder økt produksjon og omsetning av lokale råvarer. Oppgaveløsing på LEAN-kurs, januar 2016 (foto: M. N. Dybos) 11
12 4. Prosjektorganisering 4.1 Prosjekteier Det er Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal (RMG) som er prosjekteier. Det er levert tre årsrapporter fra styringsgruppa til RMG, i tillegg har det vært kontakt mellom prosjektet og regionrådets administrasjon underveis. RMG innvilget finansiering på kroner til prosjektet. Disse har vært utbetalt over tre år. 4.2 Styringsgruppe Styringsgruppa har bestått av 6 representanter med hvert sitt varamedlem; en politisk representant fra hver kommune og én representant for Bondelaga, én for Bonde- og Småbrukarlaga og én for Skogeierlaga. Tabell 2 Oversikt over styringsgruppa for "" viser en total oversikt med endringer i løpet av prosjektperioden. Det er avholdt 26 møter med styringsgruppa i prosjektperioden, og to møter i forkant av 1. mars 2013 som prosjektleder deltok på. Møtene har rullert mellom de tre kommunene. Landbrukssjefene Eldri Siem (Landbrukskontoret i Nord-Fron) og John-Ludvik Dalseg (Midt-Gudbrandsdal Landbrukskontor, MGL), og regional representant for Fylkesmannen i Oppland, Anne Berit Grasbakken har deltatt på møter i styringsgruppa som observatører. Representantene for faglaga kunne i større grad videreformidlet informasjon til sine lokallag. Det har kommet få innspill fra faglaga til styringsgruppa. 12
13 Tabell 2 Oversikt over styringsgruppa for "" Representant Vara Ringebu kommune Erik Odlo (leder) Ole Asmund Sylte Sør-Fron kommune Ole T. Muriteigen Jens M. Larshaugen Nord-Fron kommune 1 Finn Hellebergshaugen Jan Roger B. Øien (nestleder) Marie Underdalshaugen Terje Sørlie Bondelaget Wenche Kvebu Marthe Dypdalen Bonde- og småbrukarlaget 2 Skogeierlaget 3 Anne Saglien Geir Grosberg Hans Amund Braastad Kjell Erik Brandstadmoen Jon Olav Skurdal Hans M. Ulberg 1 Jan Roger B. Øien og Terje Sørlie byttet roller 15. mai Finn Hellebergshaugen og Marie Underdalshaugen overtok som politiske representanter for Nord-Fron etter kommunevalget Geir Grosberg trakk seg som representant for Bonde- og Småbrukarlaget 11. juni Anne Saglien overtok. 3 Hans M. Ulberg trakk seg som vara for Skogeierlaga da han gikk av som leder for Fron Skogeierlag i Jon Olav Skurdal overtok. 4.3 Faggrupper I forbindelse med «Skogdag for ungdomskolen» har det vært en arbeidsgruppe, bestående av prosjektleder, Anne Berit Grasbakken (representant for Fylkesmannen og på vegne av Primærnæringsutvalget), Geir Johan Groven (skogbruksrådgiver i Nord-Fron) og Ole Johan Skjærli (skogbruksrådgiver ved MGL), for å planlegge og tilrettelegge arrangementene. Styringsgruppa har ellers fungert som arbeidsgruppe for prosjektet. 13
14 4.4 Prosjektleder Marthe Norbye Dybos ble ansatt som prosjektleder og begynte i stillingen 1. mars Kontorplassen har vært ved MGL, Sør-Fron, og ca. to dager pr måned på landbrukskontoret i Nord-Fron. Ansettelsesforholdet har vært Sør-Fron kommune. Prosjektleder var sykemeldt pga benbrudd september og oktober Prosjektet ble dermed satt på «hold» og prosjektperioden forskjøvet tilsvarende to måneder etter februar 2016 som var planlagt avslutning. Prosjektleder har jobbet aktivt for å gjennomføre tiltak som har møtt ønsker og innspill fra gårdbrukere og styringsgruppa. På de fagfelt prosjektleder selv ikke har kompetanse eller kunne finne svar har det vært leid inn kompetanse utenfra. På alle produksjonsrettede tiltak har det vært leid inn kompetanse. Prosjektet ble invitert med til å være med i arbeidet rundt rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket (RULL) gjennom Oppland Fylkeskommune. Prosjektleder har deltatt på seminarer og workshops sammen med andre organisasjoner tilknyttet landbruket i Oppland. Sammen med representanter fra andre regionale næringsorgan i Midt- Gudbrandsdalen har prosjektleder deltatt på møter som representant for landbruksnæringa. Gjennom dette nettverket har samarbeidet rundt lokalmat med Midt-Gudbrandsdal Næringsforening blitt etablert. 4.5 Samarbeidspartnere Uten samarbeidspartnere hadde det ikke vært mulig å gjennomføre prosjektet i den grad det er gjort. Alle faglaga i regionen har hatt muligheten til å bruke prosjektet til bistand for konkrete tiltak og for å spre informasjon. Både personlig og faglig kompetanse hos medlemmene i faglaga har vært viktig for gjennomføringen. Det har vært samarbeid med BondeGLØd om større tiltak der brukere i både Midt- og Sør-Gudbrandsdal har hatt muligheten til å delta. Det har vært jevnlig kontakt mellom prosjektlederne. I vedlegg 1 er det oversikt over hvilke samarbeidspartnere det har vært i de ulike tiltakene. 14
15 4.6 Rapportering Det er rapportert til RMG mars 2014, mars 2015 og i november Tidsperspektiv/prosjektperiode Prosjektet avsluttes april Økonomi Prosjektet hadde et budsjett for perioden på kroner. Finansieringen kom fra Regionrådet for Midt-Gudbrandsdalen, BU-midler fra Fylkesmannen i Oppland og egeninnsats fra kommunen, regionrådet og Fylkesmannen. I løpet av prosjektperioden er det innhentet kroner i ekstern finansiering: RULL - Grovfôrkurs - Optimalt bruk av kunstgjødsel - Skogdager Fylkesmannen i Oppland - Lokalmat, inspirasjon til oppstart - Lokalmat, nettverk VOX - datakurs 2014 Egenandel for deltagelse på arrangement - Setertur til Valdres - Beitetur til Østerdalen - Eierskiftekurs - Fagtur: Ulike byggløsninger, storfe mjølkeproduksjon - To be or not to be; GARDBRUKER? - Hvordan forbedre drifta og resultatene på garden? (LEAN) - Fagtur: Ombygd til løsdrift kroner kroner kroner kroner 15
16 Det er brukt omtrent dobbelt så mye penger på arrangement og innleid kompetanse som budsjettert, men med de overnevnte ekstra midlene går det i null. Vedlegg 2 viser totalt regnskap for prosjektperioden. Ubrukte midler (kr ) overføres til Primærnæringsutvalget for videreføring av tiltak etter prosjektet. 6. Evaluering Det ble brukt mye tid det første halve året for å konkludere med hvordan prosjektet skulle arbeide og hvilke områder det skulle legges vekt på, uten å låse arbeidet i en retning. Dette ga mulighet for en fleksibilitet i prosjektet som igjen ga muligheter for nye og uventede retninger i arbeidet. Det gikk noe tid før prosjektet kom i gang etter at det ble offentliggjort og klart. Dette skapte utålmodighet blant potensielle deltagere og krav om at det raskt skulle komme konkrete tiltak. Det kom derimot få innspill ved oppstarten av prosjektet. En mer aktiv deltagelse fra gårdbrukerne fra starten av vil trolig gitt en annerledes utvikling av prosjektets innhold, og det ville vært satt mer konkrete mål. Kontorplass tilknyttet landbrukskontorene har vært en stor fordel for prosjektleder. Lokalkunnskapen som de ansatte ved landbrukskontorene innehar, er vesentlig for å komme i kontakt med potensielle prosjektdeltagere. Siste året i prosjektperioden tok interessen for prosjektets aktivitet seg merkbart opp. Ved oppstart av prosjektet ble det satt konkrete mål for landbruket i Midt- Gudbrandsdalen. Det vises til kapitel 2.1 for omtale av disse målene. Det har i prosjektperioden vært økning i produksjonen av melk og kjøtt, og økt areal fulldyrka jord. Det er startet ny aktivitet og nye produksjoner på flere landbrukseiendommer, men aktivitetsmålene for skogen er ikke nådd. Skogen har ikke vært prioritert i arbeidet med prosjektet, med unntak av rekrutteringstiltakene (Skogdag for ungdomskolen). Representanter fra skogeierlagene var enige i at tiltak for å øke aktiviteten i skogen er vanskelig å få til og at skogeierlagene i samarbeid med Mjøsen m.fl. gjør de riktige tiltakene. 16
17 Aktivitetsnivået har etter størst mulig grad vært tilpasset landbrukets årssyklus. I sommerhalvåret har tiltakene vært rettet mot beite og setring, og andre tiltak har vært arrangert på kveldstid. I vinterhalvåret har det vært tiltak på dagtid. Når og hvor de ulike tiltakene er arrangert, og antall deltagere er i oversikten i vedlegg Resultater Det er startet tre tiltak i regi av prosjektet som vil få målbare resultat i løpet av noen år. Prosjektet har initiert oppstart på samarbeid om oppfôring av kje fra melkegeit med første sesong Deltagerne fikk mye støtte fra prosjektet i arbeidet med å organisere oppstarten. Sammen med Midt-Gudbrandsdal Næringsforening og næringssjef i Ringebu kommune er det satt i gang et samarbeid mellom Laagen Bryggeri og Tine Frya for å utnytte mask og myse til dyrefôr, og å bruke dette som et ledd i markedsføring av lokale råvarer. Gårdbrukere med ulik produksjon er kontaktet for å være med på å prøve ut opplegget. Laagen Bryggeri har fått kontakt med en gårdbruker i Sør-Fron som vil prøve produksjon av humle til ølbrygging. De første plantene kom i jorda våren Andre resultater er vanskelige å måle som direkte effekt av prosjektet. Kombinasjonen med økt fokus på landbruket og tilbud om kurs for økt kompetanse har ført til et økt engasjement, som igjen vil gi ønske om mer kompetanse og dermed mer effektiv og lønnsom produksjon hos dem som har vært involvert. Muligheten for deltagere til å knytte kontakter og skape nettverk gjennom tiltakene vil også være positivt for gårdbrukeren og kontaktene blir utnyttet i ettertid. 8. Videreføring av tiltak Styringsgruppa og landbruksadministrasjonen har kommet med innspill til RMG om ønske og behov for videre arbeid med næringsutvikling på flere områder: beitebruk og økt kjøttproduksjon løsdriftskrav for storfe
18 produksjon og foredling av lokalmat alternative avsetningskanaler for massevirke «Skogdagen for ungdomskolen» vil bli videreført gjennom av Primærnæringsutvalget. «Årets Midtdalsbonde» vil bli videreført av Primærnæringsutvalget, sammen med Sparebank 1 Gudbrandsdal og avisa Dølen. Styringsgruppa anbefaler at oppfølging og videre satsing på lokalmat tas videre gjennom prosjektet «Gudbrandsdalsvegen». 9. Vedlegg Vedlegg 1 viser oversikt over tiltak: når de er gjennomført, tema, samarbeidspartner og deltagerantall. Vedlegg 2 er regnskapsoversikt. Her vises det til budsjett og regnskap for hvert år i tillegg til summert regnskap. 18
19
20
21
Rapport for landbruksprosjektet «Midtdalsbonden inn i framtida»
Rapport for landbruksprosjektet «Midtdalsbonden inn i framtida» Rapporten er skrevet med grunnlag i punktene i prosjektskissa for prosjektet, datert 24. januar 2013. 1. Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet
Detaljer«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket
«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket 01.05.2017-01.05.2019 Prosjektnavn: «Landbruksvekst Halsa» Bakgrunn Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utlysning av tilskudd
DetaljerInnhold Innledning... 3 RULL 2 kunnskap er lønnsomt... 4 3. Status strategiarbeidet... 5 4. Rekruttering... 8 5. Utdanning... 9
RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Årsrapport for 2015 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Videreføring av RULL-prosjektet... 3 1.2 Politisk forankring... 3 1.3 Nasjonale føringer...
DetaljerInnhold 1 Sammendrag Side 2
Sluttrapport Mat med Sjel 2014 Lier 01.01.15. Cathrine Lie Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn... 3 3 Gjennomføring av forstudien... 3 4 Målrealisering... 4 5 Prosjektorganisering og ressursdimensjonering...
DetaljerMorgendagens kunnskapsbonde
Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere
DetaljerRETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus
Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,
DetaljerStyrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013
Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud
DetaljerForprosjekt Kunnskapsportal for bonden i Oppland og Hedmark Søknad om støtte
Saknr. 15/1005-7 Saksbehandler: Kjell Børresen Forprosjekt Kunnskapsportal for bonden i Oppland og Hedmark Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser behovet for tilgang til kompetanseheving
DetaljerSøknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013
Søknad Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn 200 ledige hus Kort beskrivelse Prosjektet skal skape økt bolyst gjennom å arbeide for å få fast bosetting på
DetaljerProsjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014
Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...
DetaljerProsjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse
Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt
DetaljerPresentasjon i Kirkenes
Presentasjon i Kirkenes 18.11.2015 Antall bruk Bakgrunn for prosjektet En betydelig nedgang i landbruket i Karasjok, Kautokeino og Porsanger mellom 2000 og 2010 70 Antall gårdsbruk i Ávjovárri 2000-2014
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet
FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering
DetaljerFrist: 24. april Sendes til: Til: KRD Fra: Norges Bygdekvinnelag Dato: Kommune:
Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Norges Bygdekvinnelag Dato: 24.04.2012 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Leder i styringsgruppen: Kontaktperson
DetaljerHandlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark
Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse
DetaljerEndring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato
DetaljerUtrednings- og tilretteleggingsmidler. 3,9 mill. kr til landbruksbasert næringsutvikling i 2018
Utrednings- og tilretteleggingsmidler 3,9 mill. kr til landbruksbasert næringsutvikling i 2018 UT-midlene (utredning og tilrettelegging) Utviklingsstøtte som kan gis til prosjekter som understøtter både
DetaljerVerdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU)
Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Grønne ressurser - Det grønne skifte i Sør-Østerdal Terningen Arena, 1. februar 2018 1 Landbrukspolitiske
DetaljerHandlingsplan for SNP 2014
Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP Os kommune SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan
DetaljerKOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING
KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSE OG LANDBRUK Kontaktperson: Jon Olav Veie Kunnskap, er en av de viktigste produksjonsfaktorene i de fleste foretak. Dette gjelder enten man driver vareproduksjon
DetaljerPROSJEKTET "UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING"
Saknr. 9733/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad PROSJEKTET "UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING" Fylkesrådets innstilling
DetaljerDen Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator
Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst
DetaljerFosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak
DetaljerProsjektbeskrivelse «Rekruttering til landbruket» i Balsfjord kommune.
Prosjektbeskrivelse «Rekruttering til landbruket» i Balsfjord kommune. Formålet: Formålet er å sikre rekruttering til landbruket i Balsfjord kommune. Det settes fokus på å stimulere til økt rekruttering
DetaljerFJELLANDBRUKET. Juni 2017 Hans Oskar Devik
FJELLANDBRUKET Juni 2017 Hans Oskar Devik Fjellandbruket i Nord- Trøndelag (mulighetenes land) Ressursgrunnlag i Fjellandbruket Lierne Røyrvik Namsskoga n Meråker Dyrka jord (aug 12) 14 074 4010 7 392
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Johannes-W Michelsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/5195
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Johannes-W Michelsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/5195 GRØNT FAGSENTER - ETABLERING OG REKRUTTERING Rådmennenes innstilling Interimsstyret gis fullmakt å starte prosessen med
DetaljerSluttrapport. Tilrettelagt idrett skøyteløp for utviklingshemmede. Trondheim Kortbaneklubb/ Norges Idrettsforbund 2015/FB5496
Sluttrapport Tilrettelagt idrett skøyteløp for utviklingshemmede 2015/FB5496 Trondheim Kortbaneklubb/ Norges Idrettsforbund 1 Forord Dette er en sluttrapport for klubbens prosjekt «Skøyteløp for utviklingshemmede»
DetaljerSøknad om finansiering 3. år Økt kunnskap om skog og klima
Saknr. 13/14339-1 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Søknad om finansiering 3. år Økt kunnskap om skog og klima Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner prosjekt «Økt kunnskap om skog og klima» i tråd med
DetaljerÅrsmelding Viken Smaalenene Skogeierområde og Smaalenene Skogeierlag 2018
Årsmelding Viken Smaalenene Skogeierområde og Smaalenene Skogeierlag 2018 Styret i Viken Smaalenene Skogeierområde har i 2018 bestått av følgende: Leder/kasserer: N.Leder: Studieleder: Sekretær: Styremedlem:
DetaljerØkt kompetanse i næringslivet Eidskog kommune Søknad om regional medfinansiering
Saknr. 15/7003-2 Saksbehandler: Espen Køhn Økt kompetanse i næringslivet Eidskog kommune Søknad om regional medfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner etter en helhetlig vurdering ikke
DetaljerKOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD
PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD Senja vgs skal med samarbeidspartnere tilknyttet geitnæringa, i løpet av en 3-års periode etablere et kompetansesenter for geit. Sentret skal administreres fra Senja
DetaljerIBU møte Måltidets Hus
IBU møte 2017 Måltidets Hus 29.03.17 Program for IBU dagen 10:00-10:45 Innledning Innovasjon Norge 10:45-10:55 Spørsmål og innspill 10:55-11:05 Pause TEMA: Biogassanlegg 11:05-11:50 Biogassanlegg fremtidens
DetaljerSluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen
Sluttrapport per 31.10.2010 for prosjekt Grønt reiseliv i byen Prosjektet har i henhold til prosjektplanen vært gjennomført som en del av Agro Utviklings virksomhet, og har vært sett i sammenheng med prosjektet
DetaljerMidt - Gudbrandsdal Landbrukskontor (MGL)
6.4.1 - Midt - Gudbrandsdal Landbrukskontor (MGL) 6.4.1.1 - Felles Generelt Ringebu og Sør-Fron kommuner har felles landbrukskontor (MGL). Overordnet politisk organ er representantskapet for de interkommunale
DetaljerRegional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad
Regional handlingsplan for økologisk landbruk Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad 16.10.2012 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk 2011 2013 Bakgrunn: Fylkesmannens
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 08/1808-10 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN
Saksfremlegg Saksnr.: 08/1808-10 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Formannskapet
DetaljerMed fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold. Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk
Med fokus på økt matproduksjon - Steinkjer kommune. Volumproduksjon, likestilling og mangfold Linn Aasnes, naturforvalter enhet landbruk Landbruket i Steinkjer kommune I Nord-Trøndelag: Største landbrukskommune:
DetaljerTiltaksplan for temaplan landbruk Verdal kommune 2018
Tiltaksplan for temaplan landbruk Verdal kommune 2018 1. Innledning Temaplan landbruk er utarbeidet felles for Levanger og Verdal kommune. Planen ble vedtatt i 2017. 2. Planprosessen Tiltaksdelen er utarbeidet
DetaljerREGIONAL PLAN FOR LANDBRUK I NORDLAND
REGIONAL PLAN FOR LANDBRUK I NORDLAND 2018-2030 HANDLINGSPROGAM FOR PERIODEN 2019-2022 Karoline O.A. Pettersen HANDLINGSPROGRAM 2019-2022 LANDBRUK SOM NÆRING: Forkortelser i tabellene: : Nordland fylkeskommune,
DetaljerAkkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling
Saknr. 14/8941-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at deler av aktiviteten
DetaljerRekrutteringsprosjekt Landbruk
Rekrutteringsprosjekt Landbruk Ryfylke Næringshage Avd. Rennesøy 2012 1 Prosjektbeskrivelse Det skal etableres et kraft og kompetansesenter, en førstelinjetjeneste for ungdom og landbruk, i næringshageavdelingen
DetaljerSLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering
SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjekt nr: 2009/3/0228 Prosjektnavn: Søkerorganisasjon: Til hverdags og fest gøy for alle! Norges Astma og Allergiforbund
DetaljerLandbrukets hjemmesider på internett
Landbrukets hjemmesider på internett Notat av Hanne Eldby, AgriAnalyse. desember 06. AgriAnalyse har siden 000 gjennomført jevnlige undersøkelser om gårdbrukeres bruk av internett. Undersøkelsene gjennomføres
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 15/ Dato:
Lillehammer-regionen Regionrådet Saksframlegg Saksb: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 15/3418-1 Dato: 10.06.2015 BEDRE FÔRPRODUKSJON PÅ HØGERELIGGENDE ENGAREALER - SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE Bakgrunn: I Kommunedelplan
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen
Detaljer"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.
"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter
DetaljerMØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET
NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 12.03.2008 kl. 11.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer
DetaljerNord-Fron Sør-Fron Ringebu. Prosjekt: Midt-Gudbrandsdal Inn på tunet Dato: Status: Sluttrapport Skrevet av: Linda Myromslien
Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Prosjekt: Midt-Gudbrandsdal Inn på tunet Dato: 27.11.2012 Status: Sluttrapport Skrevet av: Linda Myromslien Prosjektet Midt-Gudbrandsdal Inn på tunet kom i gang fra januar 2009
DetaljerFjellandbruket i Nord- Trøndelag har vi levert?
Fjellandbruket i Nord- Trøndelag har vi levert? Hvorfor? Mål Resultater Organisering Veien framover Fjellandbruket i Nord-Trøndelag Mål for Fjellandbruket - Hovedmål for hovedprosjektet: Øke verdiskapingen
DetaljerAktiv Næringsservice as ble engasjert som prosjektleder for for- og hovedprosjektet med Ørjan Skogmo som prosjektleder.
Kommunepilotprosjektet Innovasjon Norge, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Kommunenes Sentralforbund satte i 2004 i gang et toårig nasjonalt pilotprosjekt for utvikling
DetaljerMål. Målgruppe Kvinner som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet Kvinner som i dag er aktive i landbruksnæringa Unge potensielle landbrukskvinner
Mål Iverksette tiltak for å bedre landbrukskvinners lønns- og arbeidsvilkår beholde de kvinnene som er i næringa få flere til å velge landbruk som levevei Målgruppe Kvinner som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerKan vi lære av lokalmatsatsingen i landbruket? Fylkesmannens reindriftkonferanse 2014 Kari Kolle, FMLA
Kan vi lære av lokalmatsatsingen i landbruket? Fylkesmannens reindriftkonferanse 2014 Kari Kolle, FMLA Bygdenæringer Verdiskaping på mangfold av ressurser= mennesker, bygninger, natur/landskap osv.) Inn
DetaljerTEMA Nr. 2 - Januar 2015
TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,
DetaljerGenerelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.
Saknr. 5651/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Turid Lie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Mat i Hedmark er forenlig med Samarbeidsprogram
DetaljerMAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN
MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt
DetaljerSaksgang Møtedato Utvalgssaksnr Hovedutvalg for næring
Arkivsak-dok. 201867068-2 Saksbehandler Odd Arne Bratland Saksgang Møtedato Utvalgssaksnr Hovedutvalg for næring S ø k n a d o m s t ø t t e t i l p r o s j e k t e t Ø k t v e r d i s k a p i n g f o
DetaljerHva kan Innovasjon Norge bidra med?
Hva kan Innovasjon Norge bidra med? Fagdag fossilfrie korntørker, 17.10.2018 Hans Marius Brandstorp Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold www.innovasjonnorge.no Tema Innovasjon Norge Tjenestetilbudet
DetaljerVEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012
VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 43 kontordager med veiledning bl.a. kapping av tømmer og planting 4 skogdager 9 skogkvelder fokus på Dagmar, skog og klima 38 timer med møter veigruppe, tilskudd fylkeshuset,
DetaljerNY GIV - NYTT LIV Et motiveringsprosjekt i Nordre Nordland
NY GIV - NYTT LIV Et motiveringsprosjekt i Nordre Nordland Gustav A Karlsen og Barre Ibrahim Mob: 970 92 996 (Gustav), 476 85 724 (Barre) E-post: Gustav.A.Karlsen@nlr.no Barre.daqane.ibrahim@nlr.no NLR
DetaljerUtviklingsmidler Sluttrapport Språkvenn (Ref #66c7fc3) Tildelt beløp: Varighet: Ettårig Kategori: Fritt forsøk. Opplysninger om søker
Tildelt beløp: 100 000 Varighet: Ettårig Kategori: Fritt forsøk Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Bergen Offentlige Bibliotek / 974601354 Strømgaten 6 5015 Bergen http://bergenbibliotek.no Institusjonens
DetaljerTil: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14
Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen
DetaljerARBEIDSPROGRAM 2013/2014
Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane ARBEIDSPROGRAM 2013/2014 Arbeidsprogrammet er et av tre grunndokumenter for Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane, som blir vedtatt av årsmøtet. Endringer i arbeidsprogrammet
DetaljerBeitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12
Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er
DetaljerS Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L
S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L Dette dokumentet er ment som informasjon om søknadsprosessen og om hva en prosjektsøknad til Skogbrukets verdiskapingsfond bør inneholde. SØKERBERETTIGEDE
DetaljerSkaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen
Skaslien 2.10.2013 Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Hva er Regionalt næringsprogram? Strategi for næringsutvikling og bruk av Bygdeutviklingsmidlene (BU midlene) Erstatter «Ta Hedmark i bruk!» Skal
DetaljerHvilke rettigheter har vi? Sluttrapport
Hvilke rettigheter har vi? Sluttrapport 1 Forord I 2011 søkte Unge funksjonshemmede prosjektet Krev din rett hos Extrastiftelsen og fikk innvilget prosjektmidler. Prosjektet gikk ut på å skolere ansatte
DetaljerTILTAKSSTRATEGI Skogmidlene
Tiltaksstrategier 01/16 TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene 2016 Kommune: Dato: 27.10.2015 Verran Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Skogkultur Veibygging Miljøtiltak i skog Drift med taubane, hest o.a. Andre
DetaljerÅRSMELDING 2008 LANDBRUK
ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,
Detaljer«Kompetanseløft hos kommende og nye skogforvaltere»
Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Besøksadresse: Fylkeshuset i Arendal Telefon: 94162221 agder@skogselskapet.no www.skogselskapet.no Skognæringen Kyst Kongens gate 42 Org.nr: 969 574 632 Kontonummer:
DetaljerJobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem
Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022
DetaljerTILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND. Vedtatt i landbruksnemnda
TILTAK 2009 I SKOGEN I BJUGN & ØRLAND Vedtatt i landbruksnemnda 28.01.2009 Utfordringer i skogbruket i Bjugn og Ørland Mer av ungskogen bør stelles og gammelskogen bør avvirkes. Skogbruket har en utfordring
DetaljerNytt felles Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) for Innlandet Regionalt innspillsmøte
Nytt felles Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) for Innlandet 2019-2022 Regionalt innspillsmøte RBU skal følge opp nasjonal politikk Samtidig en invitasjon til å gjøre den lokal/regional på utvalgte
DetaljerArena skole-næringsliv. Godt skole- og næringslivssamarbeid i Sør-Tromsregionen et treårig prosjekt. Sør-Troms Regionråd
Arena skole-næringsliv Godt skole- og næringslivssamarbeid i Sør-Tromsregionen et treårig prosjekt Sør-Troms Regionråd 17.02.2017 Bakgrunn er diverse seminarer og møter hvor temaet har vært diskutert Initiativtakere:
DetaljerPROSJEKTPLAN. GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening. Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008)
PROSJEKTPLAN GRØNN OMSORG Gården som ressurs for opplæring, omsorg og arbeidstrening Et 3-årig prosjekt i Alta kommune (2005-2008) 1 Bakgrunn Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling
Detaljer1 Prosessdesign "Økt verdiskaping for landbruket i Inntrøndelagsregionen"
1 Prosessdesign "Økt verdiskaping for landbruket i Inntrøndelagsregionen" 1.1 Arealutnyttelse Jorda er det som legger grunnlaget i landbruket og er dermed viktig å ta vare på og utnytte best mulig. I Inntrøndelagskommunene
DetaljerMosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim
Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt
DetaljerSøknadsnr Søknadsår 2016 Arkivsak Inntrøndelag regionalt næringsfond Kompetansemiljø Inn på tunet Norge
Søknad Søknadsnr. 2016-0022 Søknadsår 2016 Arkivsak 2016-0022 Støtteordning Prosjektnavn Inntrøndelag regionalt næringsfond Kompetansemiljø Inn på tunet Norge Kort beskrivelse Inn på tunet Norge SA ble
DetaljerMorgendagens kunnskapsbonde
Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere
DetaljerEndring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 9 FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal
DetaljerKommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel.
Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel. Bakgrunn: Å opprette kommunale landbruksfond for investering i landbruket er anbefalt som strategi for
DetaljerSaksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN
Saksframlegg Ark.: V00 Lnr.: 7145/14 Arkivsaksnr.: 12/769-48 Saksbehandler: Øystein Jorde KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Vedlegg: Kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen med
DetaljerUtvikling antall søkere til produksjonstilskudd
Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid
DetaljerPresentasjon av prosjektet
Presentasjon av prosjektet Bakgrunn Initiativ til å løfte frem sauenæringa i Vesterålsregionen kom fra Bø kommune. Vi så behov for å tilføre ekstra ressurser for å ta tak i noen vesentlig utfordringer.
DetaljerNæringsplan for Holtålen kommune 2016 2021
Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger
DetaljerINNKALLING TIL ANDELSEIER /ÅRSMØTE I SKOGEIERLAGET
INNKALLING TIL ANDELSEIER /ÅRSMØTE I SKOGEIERLAGET SKOGEIERLAG: STEINKJER STED: JADARHEIM, BEITSTAD DATO: 20.03.2017 KLOKKESLETT: 19.00 Andelseier /årsmøte er arena for ALLSKOGs andelseiere og spesielt
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Finnmark Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 219 Hanne Eldby, AgriAnalyse Antall bruk og endring: 28 217 6 5 4-2% -14% -5% -8% -12% -7% -15% -17% -17% -17% -2%
DetaljerTveit Regnskap AS. Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver. Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører. Regnskapsfører og SPARRINGPARTNER
Tveit Regnskap AS Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver Harald Pedersen Autorisert regnskapsfører og rådgiver (Deltidsbonde) Tveit Regnskap AS 1 2 Tveit Regnskap AS Regnskapsfører www.tveit.no 150
DetaljerNy Giv Tjen penger på sau
Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
DetaljerKVINNOVASJON I FJELLREGIONEN SØKNAD OM STØTTE TIL DEL 2 - HØSTEN 2010
Saknr. 09/4195-10 Ark.nr. U01 Saksbehandler: Turid Lie KVINNOVASJON I FJELLREGIONEN SØKNAD OM STØTTE TIL DEL 2 - HØSTEN 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Kvinnovasjon
DetaljerUtkast. Planprogram for utarbeiding av kommunedelplan landbruk i Lillehammer-regionen
Utkast Planprogram for utarbeiding av kommunedelplan landbruk i Lillehammer-regionen Versjon: 25.01.2013 Vedtatt i kommunestyret: 1. BAKGRUNN OG MÅL 1.1 Bakgrunn Lillehammer, Øyer og Gausdal har hatt felles
DetaljerBærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013
Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:
DetaljerPROSJEKTBESKRIVELSE Ver Prosjekt Skogen er viktig for deg.
PROSJEKTBESKRIVELSE Ver. 20141012 Prosjekt Skogen er viktig for deg. 1 Innholdsfortegnelse Kontaktinformasjon... 3 Eierforhold... 3 Kort beskrivelse av bedriftens virksomhet... 3 PROSJEKTBESKRIVELSE...
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019
Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet 2019-2022 Valdres 25. mars 2019 1 Innlandet - Landets største landbruksregion Fylkesstørrelse etter jordbruksareal Fylkesstørrelse etter avvirket volum Nøkkeltall:
DetaljerSøknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)
Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2013-0188 Søknadsår 2013 Arkivsak Prosjektnavn Skogpådriverprosjekt Namdal Kort beskrivelse Skogpådriverprosjekt Namdal er et aktvitetspådriverprosjekt
DetaljerArk.: V00 Lnr.: 3026/13 Arkivsaksnr.: 12/ FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN
Ark.: V00 Lnr.: 3026/13 Arkivsaksnr.: 12/769-23 Saksbehandler: Øystein Jorde FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN 1. gangs behandling PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN
DetaljerMuligheter og utfordringer ved etablering av lokalmatproduksjon i Nordland
Muligheter og utfordringer ved etablering av lokalmatproduksjon i Nordland Miniseminar Kleiva 7.mars Ingvill Bang Fylkesmannen i Nordland Landbruks- og reindriftsavdelingen 4 seksjoner Areal- og Samfunn
DetaljerFjellandbruket. Oppdal og Rennebu
Fjellandbruket Oppdal og Rennebu Agronomkurset Undervisning i: Husdyrhold; ku, ammeku og sau Plantekultur; grovfor og beite i fjellbygda, potet Spesialtema for fjellandbruket som saubeiting mm Ei god arbeidsfordeling
Detaljer