Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Oppstart og erfaringsdeling, Lysebu mai 2016

Transkript

1 Nordisk modul for bærekraftig utvikling Oppstart og erfaringsdeling, Lysebu mai 2016

2

3

4

5

6 Presentasjon av seminar deltakere Navn og institusjon Utdanningsbakgrunn Arbeidsplass og arbeidsoppgaver Motivasjon for deltakelse i «Nordisk modul for bærekraftig utvikling»

7 12: Lunsj Program mandag 23. mai 13:00 14:00 Velkommen og presentasjon av deltakere 14:00 15:00 En kort orientering om prosjektet, tidsplan og forpliktelser Referat fra oppstartsmøte i januar. Mål for seminaret. 15:00 15:30 Kaffepause Eldri Scheie og Majken Korsager, Naturfagsenteret, Norge 15:30 17:45 Innlegg fra prosjektdeltakerinstitusjoner: Presentasjoner av materiell som kan brukes i UBU-modulen 15:30 16:00 UBU basert på erfaringer i Den naturlige skolesekken Eldri Scheie og Majken Korsager, Naturfagsenteret, Norge 16:00 16:30 Daniel Olsson, Karlstads universitet, Sverige 16:30 16:45 Kaffepause 16:45 17:15 Ole Kronvald, Astra, Danmark 17:15 17:45 Annika Manni og Helena Näs, Umeå universitet, Sverige og Erika Åberg, Naturskolan i Umeå 18:00 19:00 Walk & talk og oppsummering av dag 1, Doris Jorde, UiO, Norge 19:30 Middag

8 Program tirsdag 24. mai 09:00 09:30 Oppstart dag 2: Doris Jorde, UiO, Norge 09:30 10:30 Materiell og verktøy fra Den naturlige skolesekken Eldri Scheie og Majken Korsager, Naturfagsenteret, Norge 10:30 11:30 Workshop 11:30 12:00 Oppsummering og veien videre 12:00 Lunsj Vel hjem!

9 Referat og oppsummering av seminaret

10 12: Lunsj Program mandag 23. mai 13:00 14:00 Velkommen og presentasjon av deltakere 14:00 15:00 En kort orientering om prosjektet, tidsplan og forpliktelser Referat fra oppstartsmøte i januar. Mål for seminaret. 15:00 15:30 Kaffepause Eldri Scheie og Majken Korsager, Naturfagsenteret, Norge 15:30 17:45 Innlegg fra prosjektdeltakerinstitusjoner: Presentasjoner av materiell som kan brukes i UBU-modulen 15:30 16:00 UBU basert på erfaringer i Den naturlige skolesekken Eldri Scheie og Majken Korsager, Naturfagsenteret, Norge 16:00 16:30 Daniel Olsson, Karlstads universitet, Sverige 16:30 16:45 Kaffepause 16:45 17:15 Ole Kronvald, Astra, Danmark 17:15 17:45 Annika Manni og Helena Näs, Umeå universitet, Sverige og Erika Åberg, Naturskolan i Umeå 18:00 19:00 Walk & talk og oppsummering av dag 1, Doris Jorde, UiO, Norge 19:30 Middag

11 Nordisk modul for bærekraftig utvikling Visjon Øke nordiske læreres kompetanse til å undervise i bærekraftig utvikling Mål Målet er å få til en felles nordisk modul i utdanning for bærekraftig utvikling Målgruppe Nordiske lærere

12 Bakgrunn - søknad til Nordisk ministerråd Med utgangspunkt i erfaringer og modell fra Den naturlige skolesekken skal vi i samarbeid med nordiske land utvikle satsingen til et nordisk nivå. I søknaden er det skissert en modul for lærerseminar som inkluderer undervisningsmateriell og didaktiske verktøy som er utviklet for lærere i Den naturlige skolesekken. I prosjektet skal det etableres et nordisk samarbeid der deltakerne designer og piloterer en felles modul (lærerseminar) for utdanning for bærekraftig utvikling. Modulen skal utvikles med utgangspunkt i erfaringer fra Den naturlige skolesekken samt forskning og nordiske prosjekter som kan bidra til å øke nordiske læreres kompetanse til å undervise bærekraftig utvikling.

13 Forankring: Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling Videreføring av FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling GAP

14 Internasjonal påvirkning Den nordiske regionen er allerede kjennetegnet av en befolkning med et høyt utdanningsnivå. Prosjektet vil bidra til at lærerne får økt kompetanse og erfaring i arbeidet med undervisning for BU. I tillegg får prosjektpartnerne verdifull kunnskap og informasjon om implementeringen av utdanning for bærekraftig utvikling gjennom erfaringsdeling, utprøving og evaluering av prosjektet. Resultater og erfaringer fra prosjektet spres i alle nordiske land og selvstyrte områder. Samlet vil kompetansen og kunnskapen om BU og undervingen for BU øke. Slik kan Norden bli en førende region innen dette feltet.

15 Deltakere Deltakere Norge Sverige Danmark Førstehåndsformidlings mottakere Finland Island Grønland Færøyene Åland

16 Organisering PL: Naturfagsenteret: Eldri Scheie og Majken Korsager Norge Naturfagsenteret: Eldri Scheie, Majken Korsager Universitetet i Oslo: Doris Jorde Sverige Karlstads universitet: Daniel Olsson, Niklas Gericke Umeå universitet: Helena Näs, Annika Manni Naturskolan i Umeå: Erika Åberg Danmark Astra Ole Kronvald, Jens Bak Rasmussen, Maiken Rahbek Thyssen

17 Ansvarsfordeling/ rollebeskrivelser Prosjektledelsen (PL) Naturfagsenteret v/ Eldri Scheie og Majken Korsager Naturfagsenteret i Norge vil være den ledende og koordinerende institusjon i prosjektet (Kost-Tid- Kvalitet). PL har ansvaret for formidling av prosjektet på for sluttevaluering og sluttrapportering

18 Ansvarsfordeling/ rollebeskrivelser Prosjektdeltakere, PD PD har ansvar for erfaringsdeling muntlig og skriftlig på seminar oppsatt av PL PD har ansvar for pilotering og utprøving av «Nordisk modul for BU» i eget land. Alle PD har ansvar for spredning av prosjektets resultater i eget land og internasjonalt.

19 MÅLGRUPPE Utprøving på norske lærere Utprøving på svenske lærere Nordiske lærere i ungdomsskole og videregående opplæring Utprøving på danske lærere

20 Prosjektperiode : Søknad og oppsett av prosjekt «Nordisk modul for bærekraftig utvikling» 2016: Erfaringsdeling, oppsett og utprøving av UBU modul 2017: Redesign og ferdigstillelse av UBU modul, formidling

21 Prosjektperiode og plan 2015: «Nordisk modul for bærekraftig utvikling» Søknad Etablering av prosjektgruppen. 1.3 Organisering av prosjektet ved Naturfagsenteret i Norge. 1.4 Oppsett av oppstart og erfaringsdelings seminar 2.1 Seminar: Oppstart og erfaringsdeling 2.2 Workshop: Deling av konkreter til pilotmodul. 2.3 Utprøving av pilotmodul. 2.4 Seminar: Evaluering og redesign. 3.1 Ny utprøving av modul. 3.2 Seminar: Evaluering og ferdigstillelse av «Nordisk modul for BU» 3.3 Workshop og delingsseminar for eksterne 3.4 Avslutning, evaluering og oppsummering 3.5 Rapportering

22 Tidsplan for samarbeidet og rapportering Søknad jan: Oppstartsseminar, Lysebu, Oslo 3.1 Jan-mars, utprøving av modul 1.2 Sept: Kontrakt 1.3 Sept-nov, etablering av samarbeid 2.2 Mai/juni, workshop 3.2 Mai/juni, seminar ferdigstillelse 1.4 Nov-des, invitasjon til oppstart. Prosjektkontrakt 2.3 Aug-nov, utprøving av pilot 2.4 Des, evalueringsseminar Statusrapport 3.3 Aug-okt, evaluering og rapportering 3.4 Nov, Delingskonferanse 3.5 Des, sluttrapportering Evaluering, regnskap og sluttrapport

23 Forventet resultat Etablere et nordisk samarbeid og utveksle erfaringer Designe en felles UBU-modul for lærere i ungdoms- og videregående skole med utgangspunkt i den norske Den naturlige skolesekken-modellen Pilotere UBU-modulen i de ulike landene, re-design og ferdigstillelse Formidle UBU-modulen og gjøre den tilgjengelig gjennom natursekken.no og Norden i Skolen

24 Evaluering Prosjektet vil bruke aksjonsforskning som metode og gjennomgå en kvalitativ sluttvurdering som er basert på spørreskjema der lærere reflekterer rundt arbeidet med prosjektet. Naturfagsenteret vil lede dette arbeidet med nettskjema til lærerne som deltar etter: 1. utprøving 2. utprøving Evalueringen vil særlig legge vekt på utfordringer mht. implementering, refleksjon rundt bærekraftig utvikling, utfordringer og muligheter mm.

25 Budsjett Egen finansiering består i hovedsak av lønn til medarbeidere i prosjektet. Midler fra Nordisk ministerråd vil dekke reiser, møteutgifter, honorar for gjennomføring av lærerseminar og tilpasning av nettressurser.

26 OPPSUMMERING FRA SIST OG MÅLET MED DETTE SEMINARET

27 RESULTAT SÅ LANGT

28 Oppsummering fra sist Arbeid som er gjort for å heve nordiske læreres kompetanse i utdanning for bærekraftig utvikling Kunnskap og erfaringer fra eget arbeid som kan være til nytte for «Nordisk modul for bærekraftig utvikling»

29 Arbeid som er gjort for å heve nordiske læreres kompetanse i utdanning for bærekraftig utvikling Norge Sverige Danmark Kunnskapsløftet LK06 revidering 2011 Stor studie på effekt av tiåret på lærerens syn og elevers holdninger og på skoleledernivå. Astra: Nettverk med lærere om UBU Nasjonal strategi for UBU GRESD: Nasjonal forskerskole i ESD Quest: Kompetanseutvikling av lærere i UBU? Nasjonal satsing for lærere: Den naturlige skolesekken

30 Kunnskap og erfaringer fra eget arbeid som kan være til nytte for «Nordisk modul for bærekraftig utvikling» Norge Sverige Danmark Ekstern evaluering av DNS Survey instrument effekt på elevnivå, instrument på skoleorganisasjon Erfaring med nettverksbygging med lærere Egne evalueringer i DNS av elever, lærere, skoleledere KAU og Karlstad kommune plan om ESD - implementerings prosjekt Design av didaktisk modell i DNS Samarbeid mellom Naturskolan i Umeå, Umeå universitet og kommunen

31 SVAR PÅ SPØRSMÅL

32 Vad får det för något som lärarna ska få ut av att vara med i de planerade seminariedagarna i trestegsmodulen? Målet med modulen er å gi lærere kompetanse så de selv kan designe et prosjekt eller undervisningsforløp for bærekraftig utvikling i deres skolekontekst

33 Utbytte av Nordisk samarbeid Vad är det nordiska mervärdet av modulen? Felles forståelse av utfordringer og muligheter med UBU i de nordiske land. Utvikle en modell (felles struktur), med muligheter for å tilpasse innhold (aktuelle tema) til nasjonale og regionale kontekster.

34 Forskningsbasert Hur kommer forskningsanknytningen in i modulen. Vilka claim kan vi göra efteråt? Vilka val gör vi baserat på forskning och vilka gör vi på beprövad erfarenhet? Design av modellen (struktur og didaktisk innhold) bør være basert på forskning. Pilotering og evaluering av denne bør danne grunnlaget for re-design.

35 Eierskap og opphovsrett Vem äger modulen efter projektet? Det nordiske samarbeidet eier modellen som vi utvikler. Materiale som utvikles i samarbeidet inngår i dette eierskapet. Materiale som er utviklet før samarbeid skal krediteres de som har utviklet.

36 Modellen som ble skissert basert på DNSmodellen består av 3 samlinger. Lærere jobber før og etter hver samling, med forberedelse og utprøving med elever samt refleksjon.

37 MÅL MED DETTE SEMINARET

38 Mål for dette seminaret Å få en oversikt over materialer og ressurser som kan gi lærerene UBU kompetanser. Lage forslag til samlinger og forberedelse for lærene. Definere: didaktiske tema, faglige tema og kjernespørsmål Definere indikatorer for suksess samt hvordan måle disse

39 Innhold og struktur av modellen Det var enighet om at målet med modulen er å gi lærere kompetanse så de selv kan designe et prosjekt eller undervisningsforløp for bærekraftig utvikling i deres skolekontekst (miljø/tema/trinn osv.). Det ble diskutert at det er viktig at modellen ikke bare er en generell modell, men at det kommer tydelig fram at dette er en modell for Utdanning for bærekraftig utvikling. Med utgangspunkt i de nettverk som allerede finnes på de ulike institusjonene, kan vi med små justeringer få til utdanning for bærekraftig utviklings arbeid. Det ble kort diskutert hvem og hvordan vi skal rekruttere deltakere. Hvordan kan vi finne ut hvem som kan være interessert at pilotere en slikt UBU modul. En måte er å søke etter arbeidslag som har ulike lærere. Dette må diskuteres videre og tilpasse til hver samarbeidsparters nåværende nettverk og muligheter.

40 Innhold Innholdet i seminarene ble diskutert og det var enighet i at lærene skal få opplæring i: lærerens rolle i undervisning for bærekraftig utvikling samt elementer (tverrfaglig, nærmiljø, samarbeid, utforskende) i UBU undervisning. Nøkkelord for UBU er å jobbe lokalt og bruke nærmiljø og eksterne aktører i nærmiljøet, og få til tverrfaglig undervisning på skolene. Videre ble det skissert et forslag til første samling for lærere: forberedelse, lese seg inn på hvordan designe en UBU modul. Det ble diskutert om modell til Helena Hasløf (huitskolan.se) kan være utgangspunkt for samlingen og/eller hjelpemiddel for lærene. Det ble foreslått at samlingene kan styres av kjernespørsmål (kritiske spørsmål) som alltid er sentrale og en rød tråd. Disse skal stilles hver samling, og som forberedelse.

41 Innhold - Tema Didaktiske innlegg på samling som lærene skal prøve ut med elever mellom hver samling. Dette kan brukes som utgangspunkt for refleksjon neste samling. Det ble også satt fokus på at lærerne må få eierskap til det de gjør slik at de vil fortsette, at de «brenner» for prosjektet. Et punkt som ble nevnt var også at vi skal hjelpe lærerne til å se og oppdage hva som er felles på tvers av fag, slik at de kan skape god tverrfaglig undervisning og samarbeid. Det kan være relevant å jobbe med tema som er typisk nordiske, og som gir Norden en felles identitet. Slike tema kan være overfiske, reinsdyrdrift, miljømessige/sosiale/økonomiske forhold hos urbefolkning i nordiske land (samer, inuitter), Arktis osv. Ved å stille felles spørsmål, men ha forskjellige synspunkter interesser på bakgrunn av geografi eller yrke, kan interessekonflikter diskuteres i lys av bærekraftig utvikling. Ved å diskutere forskjeller med lærene kan vi

42 Indikatorer for lærerutbytte Dette ble kun kort diskutert, men forslag var at vi må finne målepunkter for læreres «aha» opplevelser. Finne ut av hvordan vi kan skape dem og få lærere til å oppnå dem på bakgrunn av erfaringene våre fra tidligere prosjekter og pilotering av modulen. Til slutt ble de bestemt å lage en intern wiki, der vi kan kommunisere og dele materiale mellom hvert seminar i samarbeidet «Nordisk modul for bærekraftig utvikling». Adressen til denne intern wikien er:

43 «Nordisk modul for bærekraftig utvikling» Modulen blir designa i det nordiske samarbeidet. Modulen legges ut på natursekken.no og nordeniskolen.org Eksisterende materialer som brukes inn i modulen må krediteres de ulike deltakerne/prosjektene/institusjonene.

44 Veien videre Samarbeidet handler i første omgang om konstruksjon av modulen Gjennomføre små piloteringer i hver nasjon og institusjon med lærere Implementeringen bør bygge på gjennomarbeid av modulen samt piloteringer i ulike nordiske land

45 Det nordiske samarbeidet Det var enighet om at samarbeidet i første omgang handler om konstruksjon av modulen/modellen. I løpet av prosjektperioden ønsker gruppen å gjennomføre små piloteringer i hver nasjon og institusjon med lærere, muligvis på utvalgte deler av innhold. En slik pilotering kan også være å opprette et samarbeid i eget land, slik at modulen på sikt (etter prosjektperioden) kan implementeres og prøves ut i praksis. Implementering bør bygge på gjennomarbeid av modellen samt piloteringer i ulike nordiske land. Implementering vil være sekundært i det nordiske samarbeidet. Gruppen var enig om at dette er en realistisk målsetting i forhold til begrenset prosjektperiode og midler til implementering.