Metodebokforfattere peker på at vi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Metodebokforfattere peker på at vi"

Transkript

1 FAGARTIKLER nøkkelbegreper forforståelse, forskningspraksis, intervjuundersøkelser, lesemåter, metodologi, transparens Marit Pettersen vernepleier og høgskolelektor Institutt for vernepleie og sosialt arbeid, Høgskolen i Bergen, Når egen forforståelse blir utfordret Med metablikk på egen forskningsprosess 1) Et kvalitetskriterium i kvalitativ forskning sies å være at undersøkelsen gjøres transparent og at forskere stiller grunnleggende metodologiske spørsmål til egen forskningspraksis. Siktemålet med denne artikkel er nettopp å foreta en kritisk metodologisk refleksjon over egen forskningsprosess, knyttet til en intervjuundersøkelse om vernepleierstudenters yrkesvalg og refleksjoner hentet fra loggboken. Artikkelen tar utgangspunkt i en intervjusituasjon der informanten hevdet at han valgte å bli vernepleier for å få mer fritid. Utsagnet utfordret meg. Hvordan kan en som forsker nærme seg oppsiktsvekkende utsagn som dette? Hvordan kan man bli oppmerksom på egne forforståelser slik at de ikke begrenser fortolkningsmulighetene? Artikkelen setter søkelys på metodiske valg i forskningsprosessen og forsøker å «gå i rette med» egen forutinntatthet, forforståelse og konvensjonelle lesemåter, og vurderer egen forskningspraksis opp mot metodologiske spørsmål. Metodebokforfattere peker på at vi som kvalitative forskere i for liten grad stiller de nødvendige metodologiske spørsmål til vår egen forskningspraksis eller gir tilstrekkelig innsyn i egen forskningsprosess. De mener at vi dermed kan komme til å overse grunnleggende vitenskapsteoretiske problemstillinger i forskning (se blant annet Alversson og Sköldberg 1994, Olsen 2003, Kvale 2004, Thomassen 2006). Kanskje er det først når en finner noe som synes oppsiktsvekkende at eksplisitte refleksjoner omkring forskningsprosessen tvinger seg fram, slik utgangspunktet er for denne artikkelen; en intervjusituasjon der informanten hevdet at han valgte å bli vernepleier for å få mer fritid. Utsagnet utfordret min egen forforståelse av hva som var passende og legitime begrunnelser for et slikt yrkesvalg. I artikkelen setter jeg søkelys på hvordan jeg i intervjusituasjon og analyse på ulikt vis har gått fram for å prøve å forstå et slikt utsagn og gå i rette med egne umiddelbare fortolkninger. Artikkelen utfordrer metodiske valg i ulike deler av forskningsprosessen med fokus på forforståelse og diskuterer hvordan forforståelsen både kan innebære en forutsetning og begrensning for vår forståelse. FONTENE Forskning 1/10,

2 Metodologisk refleksjon I sin bok om intervjumetodikk etterlyser Kvale (2004) redegjørelser om metodevalg i kvalitativ forskning og sammenligner forskeres tendens til ikke konkret å uttrykke sine metodologiske refleksjoner i forskningsteksten med det å tilby leseren en «svart boks»: Hvis leserne faktisk synes at intervjuresultatene er interessante, kan det hende at de ønsker å vite noe om forskningsdesignet og metodene som har produsert denne besnærende kunnskapen. Da vil de mest sannsynlig støte på en svart boks. Leserne må gjette seg til intervjuets sosiale kontekst, hvilke instruksjoner intervjupersonene har fått, hvilke spørsmål som er blitt stilt og hvilke prosedyrer som er blitt benyttet under transkriberingen og analyseringen av intervjuene. For en leser som ønsker å evaluere funnenes troverdighet, og tolke eller bruke resultatene, er det påkrevet med informasjon om undersøkelsens metodiske trinn. I intervjurapporter mangler dessverre ofte denne forbindelsen mellom de opprinnelige samtalene og den endelige rapporten (Kvale 2004: 180). Ifølge Thomassen kan manglende metodologisk refleksjon også handle om tause sider ved forskningsprosessen. Forskningsfellesskap tilegner seg gjerne bestemte konvensjoner, tenkemåter og forskningsstrategier. Dermed kan standarder for hva som er god vitenskap «internaliseres som en taus eller ikke tematisert bakgrunnskunnskap i den vitenskapelige virksomheten» (Thomassen 2006: 106). I en dansk studie av intervjuundersøkelsers kvalitet (Olsen 2003) gjennomgås flere hundre undersøkelser i skandinavisk og engelskspråklig forskning med fokus på å studere omfanget og arten av metodologisk dokumentasjon. Olsen peker på at det hyppigst nevnte kvalitetskriterium i metodelitteraturen er at undersøkelser bør være transparente og gi begrunnelser for valg av metodologiske prosedyrer (Olsen 2003:2). Han finner imidlertid i sin studie at mange av undersøkelsene «i høyere grad [er] baseret på common sense end på transparente metodologiske refleksjoner og disposisjoner» (Olsen 2003:1). Han er betenkt over dette resultatet idet han hevder at vitenskapsteoretiske refleksjoner kan bidra til å presisere og fremme forståelse av analyseresultaters beskaffenhet og dermed virke kvalitetssikrende (Olsen 2003:12). Imidlertid har forskningsmessig gjennomsiktighet ifølge Gadamer også sine menneskelige begrensninger som det vil være arrogant eller naivt å tro at en fullt ut kan overkomme; vi må tvert imot erkjenne at våre fordommer er selve forutsetningen for vår forståelse, sier han (Gadamer 1960/1985:245). Olsen ser de praktiske implikasjonene av denne erkjennelsesteoretiske forståelsen når han poengterer: «transparens har grænser, da ikke enhver inskydelse uden videre kan verbaliseres» (Olsen 2003:12). Olsen gir imidlertid i sin artikkel noen verktøy som forskere kan anvende for å utforske egen forskning og etterprøve analyseresultater i kvalitativ forskning: «Jo mere forskere gør for at efterprøve analyseresultater, desto mer undgås troværdighetstruende intryk af, at anything goes» (Olsen 2003:10). Mange metodebøker vier mye oppmerksomhet mot slike verktøy. Men når en søker å bruke prosedyrer for å etterprøve og kontrollere analyseresultater, og sågar betegner disse prosessene som «validering», slik Kvale (2004:170) og også Olsen (2003:10) gjør, må en minne om faren for å ville etterligne kvantitative, empiristiske perspektiver: «Fokus på procedurer och tekniker innebär att man härmar kvantitative metodböcker och leder uppmärksamheten från grundläggande problem förknippade med bl.a. språkets, tolkningens och selektivitetens roll i forskningsarbetet, och därmed underskattar behovet av reflektion» (Alversson og Sköldberg 1994:9). Kvale gjør imidlertid grundige refleksjoner om bruken av begrepet «validitet», og faller ned på en bredere definisjon enn det snevre «målbare» i en positivistisk tilnærming når han formulerer det slik at validitet i den kvalitative forskningen har å gjøre med «i hvilken grad en metode undersøker det den er ment å undersøke» (Kvale 2004:165). Slik jeg ser det, kan Olsen sin framgangsmåte gjerne kritiseres for å betone prosedyrers betydning for sterkt, men hans vektlegging av refleksjon over denne problematikken gjør at jeg allikevel ser noen av hans verktøy som hensiktsmessige i egen «metaprosess». Alversson 30 FONTENE Forskning 1/10

3 FAGARTIKLER Marit Pettersen Med metablikk på egen forskningsprosess og Sköldberg finner det også nødvendig å presisere at ved å overbetone innvendingene mot empirisk forskning, risikerer man på den andre siden at vanskene får for stort fokus og slik kan gi «den defaitistiska förestellningen att empirisk samhällsvetenskap kanske inte har någon vettig funktion att fylla» (Alversson og Sköldberg 1994:9). Jeg vil i denne artikkelen ikke diskutere de vitenskapsfilosofiske implikasjonene ved denne refleksjonen, men slutte meg til Olsen når han bemerker at han «finder det filosofisk problematisk og desuden pragmatisk uhensigtsmæssigt, hvis intet blot noenlunde sikkert kan utsiges om nogenting» (Olsen 2003:13). Men jeg vil tilføye: Hvordan jeg posisjonerer meg vitenskapsteoretisk, blant annet om epistemologiske spørsmål som hvordan vi som mennesker får erkjennelse og kunnskap, vil kunne virke inn på spørsmålet om hvordan jeg forstår et utsagn, slik som «jeg har valgt å bli vernepleier for å få mer fritid». Og min posisjon er den at hvilken mening som tillegges et slikt utsagn vil være både perspektiv- og kontekstavhengig, og selvsagt bli fortolket innenfor mitt språk som forsker, som også er kulturelt betinget. Det betyr at jeg i mitt tolkningsarbeid må bestrebe meg på å se teksten i sin kontekst, eller i ulike kontekster, og kunne gjøre meg i stand til å lese den med ulike blikk. Heidegger framholder at det å fortolke en tekst for å forstå menneskets væren er å se de muligheter som avsløres eller åpnes, når andre aspekter tildekkes eller skjules (Heidegger 1982/1998). Hans synspunkt her er en holdning jeg har utviklet gjennom arbeidet med denne teksten, en holdning som jeg mener åpner for en mer åpen og ydmyk forskningspraksis der en kan finne mange fortolkninger av mening, som på hver sin måte kan gi ny kunnskap og forståelse, avhengig av de perspektiver man inntar. Med utgangspunkt i egen forskningsprosess Forskningsmaterialet som er bakgrunnen for denne artikkelen, er hentet fra en informants fortelling knyttet til yrkesvalg, og kommentarer fra egen loggbok som ble skrevet under intervju- og fortolkningsprosessen. Det empiriske eksempelet kan framstå som ganske banalt og alminnelig. Men nettopp på dette grunnlag illustrerer eksempelet at det løpende refleksjonsarbeidet er like viktig i de store som i de mange små valg av prosedyrer og framgangsmåter som en forsker foretar. Eksempelet er hentet fra en kvalitativ forløpsstudie (Pettersen 2005), der data også er innhentet gjennom survey-undersøkelsen StudData. 2) I min undersøkelse følges studenter først gjennom survey-undersøkelsen, og deretter intervjues et utvalg av disse studentene, først i studiet, deretter som ferdige yrkesutøvere. Intervjuene har fokus på studentenes og senere vernepleiernes yrkesvalg; deres forståelse av seg selv som studenter og senere vernepleiere, arbeidet med egen yrkesidentitet og hvordan de opplever at mening og sammenheng i studiet og yrkeslivet utvikles. Når forsker møter noe uforståelig I kvalitativ forskning ligger det, noen ganger ureflektert, en norm om å ta informantens perspektiv, få fram informantens «stemme» og la dennes beskrivelse og tolkning av situasjonen eller handlingen være omdreiningspunktet for forskers forståelse av fenomenet det forskes på. Gustavsson kaller dette kvalitative prinsippet for «erfarenhetsnär tolkning», der en fokuserer på «vad författaren menat» (Gustavsson 2000b:10). Dersom en som forsker skal kunne ha ambisjoner om å avdekke mening ut fra et innenfraperspektiv, må en ha tillit til at en forstår informantens meninger, oppfatninger og holdninger (Gustavsson 2000a). For å oppnå dette må vi ifølge filosofen Husserl «sette vår forståelse i parentes» med det siktemål «å gripe fenomenets umiddelbare og sentrale mening i en intuitiv forståelsesakt ( ) slik fenomenet er gitt i seg selv» (Thomassen 2006:86). I Husserls forstand blir forforståelsen en subjektiv feilkilde eller hindring for forståelse, og som må søkes eliminert. Gadamer på sin side hevder at våre fordommer og vår forforståelse er en forutsetning for all forståelse og erfaring (Gadamer 1960/85:245). Med fordommer menes selvsagt ikke snevre eller feilaktige subjektive forestillinger, sier Guneriussen (1996), men: «gitte overindividuelle, kulturelle ideer og perspektiver. Fordommer bestemmer våre oppfatninger og preger våre erfaringer (oftest) uten at vi er klar 31

4 over det. Vi kan ikke oppfatte kulturelle fenomener uavhengig av alle slike fordommer, samtidig som fordommene også kan modifiseres gjennom vår erfaring av den fremmede» (Guneriussen 1996:97). Fra datamaterialet knyttet til den initierende surveyundersøkelsen fant jeg ved første gjennomgang av resultatene enkelte utsagn som ikke umiddelbart ga mening, sammenlignet med det øvrige materialet som forelå. Et av disse var et utsagn fra Per, en vernepleierstudent i begynnelsen av studiet som på spørsmål om hva som var viktigst for yrkesvalget og for valg av framtidig jobb, svarte følgende: «Jeg ønsker muligheter til mye fritid». Jeg undret meg over hvordan det kunne ha seg at en student som har begynt på en helse- og sosialfagutdanning ser muligheten for mye fritid i jobben som det viktigste ved yrkesvalget. Jeg vurderte ulike fortolkningsmuligheter, blant annet om Pers prioriteringer kunne bekrefte den delen av dagens trendforskning som viser at livsholdningen hos de unge i økende grad er individualistisk og nytteorientert, hvor yrkesvalg i første rekke er praktisk begrunnet og hvor engasjement, idealer og drømmer kan synes sekundære. Jeg valgte imidlertid å gå i dialog med teksten i dens «annerledeshet», eller det Dahlager og Fredslund omtaler slik: «Når vi læser en tekst, som vi ikke kan forstå eller ikke vil forstå, fordi vi er uenige så gælder det om at være åben overfor at forstå, hvorfor den anden kan tænke annerledes end os selv. Dette er et første og meget viktig skridt i en forståelse af det [som er] annerledes» (Dahlager og Fredslund 2007:170). I et forsøk på å se bort fra trendforskning valgte jeg i stedet å gå noe dypere inn i datamaterialet. Jeg så å si valgte å gå inn i Gadamers forståelse av det dialogiske møtet med et materiale som først begynner når vi møter noe som ikke er forstått umiddelbart og som må undersøkes nærmere. Gadamer (1960/1985) framstiller forskningsprosessen som et møte mellom tekst og leser. Det egentlige fortolkningsarbeid setter inn når en hendelse eller tekst ikke er umiddelbart tilgjengelig for oss fordi vår forståelseshorisont er alt for ulik det som skal fortolkes. Thomassen (2006) tolker Gadamer slik at man må tilegne seg denne underforståtte forståelseshorisonten for å kunne åpne teksten og gjøre den til sin. Da innebærer det å forstå det å tilegne seg de fordommene som åpner en tekst eller en hendelse for oss, det som Gadamer (1960/1985) kaller horisontsammensmelting. Thomassen beskriver prosessen på denne måten: «Når jeg tilegner meg det nye jeg prøver å forstå, så ser jeg samtidig min egen situasjon i nytt lys» (Thomassen 2006:111). I møte med Pers utsagn om å utdanne seg for å få «muligheter for mye fritid» gjorde jeg et forsøk på å komme bakenfor egen umiddelbare fortolkning (som gikk i retning av «en individualistisk og nytteorientert holdning til utdanning») og å sette min lit til metodisk bearbeiding som hjelp til «å sette til side» egen forforståelse. Mellom nærhet og naivitet Å sette ens forforståelse i parentes er ingen lettvint metodisk prosedyre, slik Alvesson og Sköldberg også påpeker lakonisk: «När forskare talar om förförståelse är det i regelen endast begränsade delar av alt man bär med sig in i forskningsprosjektet som uppmärksammas» (Alvesson og Sköldberg 1994:221). I ettertid, ved for eksempel å bla i loggboken, kan jeg med et mer distansert blikk lettere avsløre normative sider ved egen forforståelse, i retning av for eksempel å foretrekke å se på yrkesvalg som et eksistensielt og moralsk valg. Å velge utdanning for å kunne hjelpe andre eller være til nytte, kunne slik framstå som en mer «verdig» motivasjon ut fra egen forforståelse og kanskje i tråd med personlige holdninger om eget yrkesvalg som vernepleier. Og kanskje var det ut fra egen forståelseshorisont «mindreverdig» å se yrkesvalget som et pragmatisk og instrumentelt valg; et yrkesvalg som fungerer som middel til noe annet, for eksempel å få mer fritid. En kan si at egen forforståelse slo inn som en ikkereflektert tolkning eller forutinntatthet, som en hindring for ny erkjennelse av hva som kan begrunne yrkesvalg for vernepleierstudenter. Forforståelsen plasserte seg i veien for alternative forståelser av yrkesvalg; som et fenomen som ikke bare er altruistisk og dedikert, men også kan være nytteorientert eller ha 32 FONTENE Forskning 1/10

5 FAGARTIKLER Marit Pettersen Med metablikk på egen forskningsprosess selvrealiserende mål. Jeg måtte erkjenne at begrunnelser for yrkesvalg kan være like mangslungne, komplekse og kanskje også preget av tilfeldigheter som hvilke som helst andre valg, og trenger ikke være motivert av et enten/eller. I mitt datamateriale totalt så det heller ikke ut til å være noen motsetning mellom å ha verdien å være «til nytte» og det å ha «selvrealisering» og «interesse» som verdi. Tilsvarende funn gjøres i Jensen (2002:372) og Tveit (2001:111). Andre forskere konstruerer en dikotomi mellom det «altruistiske» og det «egoistiske» valget (Gullestad 1989, Dæhlen 2001). Dette analyseperspektivet kommer jeg tilbake til. Men jeg kan foreløpig erkjenne at jeg i en dikotomisk forståelse av grunner til yrkesvalg plasserer Per «i grøfta» på den ene siden av dikotomien og meg selv i den andre. Da Per i et etterfølgende intervju ble bedt om å utdype sitt utsagn, gikk samtalen mellom han og forsker (F) som følger: F: Du har svart hva du definerer som viktig ved en jobb ( ) Det som har fått toppkarakter fra deg, nær sagt, det er fritid? Per: Em. Ja, det er viktig, for jeg har hatt en jobb der jeg ikke har hatt fritid, så det gjør jeg ikke om igjen, altså, aldri i livet! Kunne jobbe 60 timer uken, hver uke, vekke fra hjemmet. Hjemme bare lørdags ettermiddag, søndags formiddag. Så det har jeg prøvd. F: Var det å bygge opp noe nytt det da, eller? Per: Det var et veldig lite firma, han dreiv det, det var hans baby, så han hadde ingen hemninger på det der. Han levde og åndet for det der ( ) selv i helgene ( ) Det var livet hans. Det var ikke livet mitt, for meg var det bare en jobb, så ble det plutselig bare mye mer, liksom. F: Var det IT-bransjen, eller? Per: Nei! (han ler) Det var på fiskeoppdrett! Så det gjør jeg aldri om igjen, altså. Jeg ble helt utkjørt, helt nedkjørt. Jeg skal aldri jobbe så mye igjen. Det er nok derfor jeg tror at det med fritid F: står i en særklasse? Per: Ja, det står høyt. Jeg har bevisst valgt, jeg kunne jo valgt masse nå, skulle jeg være som dagens folk, så skulle jeg jobbet med IT og tjent mye penger og hatt dyre solbriller og sånt. Men det er liksom ikke min greie ( ) jeg vil ha fritid, jeg altså ( ) jeg skal ikke gå i den fellen en gang til, aldri i livet, altså ( ) F: Kan du tenke deg at en slik framtidig jobb [som vernepleier] sånn sett vil bli mer regulert? Per: ( ) muligheten til å jobbe mindre enn 100 % tror jeg absolutt er til stede. Når Per skal utdype sitt utsagn om at muligheten for økt fritid er den viktigste begrunnelse for yrkesvalget, gjør han det i en narrativ sjanger der erfaringene blir organisert i tidsperspektiv og gitt meningssammenheng kronologisk (Ricoeur 1999). Fortolkning av intervju-utdraget over ble formidlet i et loggboknotat som senere ble delt med informanten: Informanten beskriver sin dyrekjøpte erfaring med manglende fritid i mange språklige varianter og i tidsperspektivet før og nå; «det har jeg prøvd» gjentar han to ganger og tidsadverbet «aldri» [igjen] som kan betegne vendingen i denne fortellingen, gjentar han hele fire ganger, og «[ikke] igjen» og «[ikke] en gang til» gjentas også fire ganger, og han avslutter kraftfullt med «aldri i livet!» Med gjentagelser og intensitet formidles altså denne skjellsettende opplevelsen fra et arbeid uten grenser, der jobben for han bare var en inntekstsvei, mens den for sjefen var selve livsverket. Per opplevde å slite seg ut på jobben, fikk liten tid til seg selv og var lite hjemme. Hadde han egen familie? At jobben skal bli «hele livet» vil han ikke skal skje igjen, og utdannelsen kan hindre dette. Han kunne jo valgt helt annerledes, kanskje noe annet enn helsevesenet, og blitt både rik og moderne, men det er ikke viktig for han. Fritid derimot, er så viktig at det er overordnet «alt» annet. Gustavsson (2000b:5) kaller som nevnt dette perspektivet en erfaringsnær orientering som fokuserer på det informanten har ment, som han sier, og stiller det i motsetning til en erfaringsoverskridende orientering som fokuserer på hvilke andre meninger som kan leses ut av teksten. Gustavsen omtaler disse to perspektivene som ulike tolkningsinteresser. I intervjuundersøkelsen legges et tekstnært perspektiv til grunn, spesielt på det som oppfattes som vanskelig forståelig i datamaterialet, slik som i sam- 33

6 talen over. Jeg forsøker i fortolkningen å være tro mot Pers perspektiv, en kan kanskje hevde at jeg gir ham «det siste ord» slik Olsen beskriver det: «Ifølge megen kvalitativ metodelitteratur tildeles informanter det sidste ord ( ) forskere kan bringes til tavshed og lade informanter tale» (Olsen 2003:11). En kan gjerne innvende at jeg som intervjuer ble brakt til taushet. Kanskje blir man litt overrumplet av en informants synspunkter som kolliderer såpass med ens egne, når man i stedet skulle gitt mer kritiske oppfølgingsspørsmål. Det er slik som Alversson og Sköldberg bemerker at det er bare begrensede deler av forskerens forforståelse som «uppmärksammas». I loggboken «uppmärksammas» imidlertid andre aspekter knyttet til tolkningsarbeidet i følgende refleksjoner: «Jeg ser at i mitt arbeid er fortolkning av mening noe som skjer hele veien på ulikt vis i ulike faser, også før selve analysen. Underveis i intervjuet tolker jeg blant annet der jeg gjennom oppfølgingsspørsmål gir nøkkelord eller parafraser [gjengir innhold med andre ord] tilbake til informanten. I min vurdering av hva som er nødvendig datareduksjon ved transkribering av intervjuet tolker jeg også, og gjør for eksempel understrekninger i teksten som indikerer at informanten legger vekt på ordet. I arbeidet med språklige analyser har jeg også gjort valg som kan ha betydning for fortolkningen ved å gi svært detaljerte transkripsjoner, blant annet av pauser, gjentagelser og påbegynte eller ufullstendige setninger, som kan bidra til å karakterisere teksten, avdekke uklare, motsetningsfylte eller skjulte meningssammenhenger» (Christensen m.fl. 2007). Olsen sier at framgangsmåten ved at «informanter uden videre kan tale for sig selv ( ) risikerer at føre til naiv common sense-empirisme, fordi alle ytringer tendensielt bliver lige viktige» (Olsen 2003:11). Alversson og Sköldberg (1994) kommenterer også kritikken mot empirisme og presiserer at såkalt data eller fakta ikke ligger der «rene» og «utolkede», men, som de sier, er «konstruktioner eller tolkningsresultat. Man måste göra nogot med sina sinnesintryck för att dessa skall bli begripliga och meningsfulla» (Alversson og Sköldberg 1994:7). Innsnevring av analysen til et tekstnært perspektiv kan føre til trivialisering av forskningsresultatene, ved at de framstår mer «rette» enn om de tolkes av forsker. Forfatterne spissformulerer det slik at: «det inte är möjligt att separera kunskap från kunskaparen» (Alversson og Sköldberg 1994:7). For å ta et sidesprang og se på et annet moment ved hva av vår forforståelse som «uppmärksammas», kan man stille spørsmål om hva jeg i loggen over egentlig har ansett som «nødvendig datareduksjon ved transkribering». Selv om jeg i intervjuteksten har vist til at reduksjoner er gjort, kan det ved nærmere gjennomhøring av intervjuopptaket kanskje innvendes at datareduksjonen bidrar til å dra innholdet i en bestemt retning og styrke den temporære og kausale setningsbindingen, noe jeg har utforsket gjennom bruk av strukturell tekstanalyse (Halliday 1994, Vagle m.fl. 1993) og som nettopp karakteriserer den narrative sjanger; «der erfaringene blir organisert i tidsperspektiv og gitt meningssammenheng kronologisk». Jeg skal senere i artikkelen se kritisk på bruk av blant annet sjangerkonvensjoner. For å vende tilbake til fokus på empirinær tolkning: Om forskeren reduseres til et naivt «mikrofonstativ» er det en fare for at man mister deler av tolkningsproblematikken og de lag på lag av tolkning og fortolkning som er innvevd i prosessen med å forstå andres opplevelse og fortolkning av mening. I en slik situasjon forblir også forskerens autoritet og språkets og tekstens tvetydighet uutforsket, sier Alvesson og Sköldberg (1994:113). Det er ikke et poeng å velge bort empirinære til fordel for empirioverskridende tolkninger. De er begge relevante og nødvendige i kvalitativ forskning. Poenget er at informantens stemme bør tillegges autoritet, men vurderes inn i den aktuelle tolkningssammenhengen som både informant og forsker er en del av gjennom sin kultur og sitt språk, og de metodiske grep som forsker gjør. Og som vi så av diskusjonen over, er for eksempel et «grep» som datareduksjon ikke bare en praktisk og nøytral prosedyre. Kvalitet i kvalitativ forskning er knyttet til en anerkjennelse av det paradokset som ligger i fenomenet forforståelse. Selv om tesen om at forskeren skal sette sin forforståelse i parentes ifølge Gadamer 34 FONTENE Forskning 1/10

7 FAGARTIKLER Marit Pettersen Med metablikk på egen forskningsprosess (1960/1985) verken er mulig eller ønskverdig i hermeneutisk tolkning, gir dette allikevel en tilbakeholdenhet hos forsker som jeg anser som en nødvendig holdning i møtet med informant og datamateriale. Tekstlesing og lesemåter I arbeidet med å etterstrebe en redelig og transparent forskningspraksis, er det av betydning at forsker redegjør for sin måte å lese teksten på. Men hvordan leser man en tekst? Postmodernisten Lather (1995) hevder at vi leser innenfor konvensjonsrammer, konvensjoner som vi ofte ikke er oss bevisst, men som er virksomme i en såkalt interrelasjonell meningskonstruksjon ved lesning av tekster, altså mellom leser og tekst. Slik en kan forstå henne, kan det å bli oppmerksom på hva som til enhver tid er vår lesemåte og dermed hvordan mening konstrueres gjøre analysemåten vi velger mer transparent. Vi kan bli bevisst konvensjoner vi «tilhører» ved å lære «å lese» våre ulike lesemåter og dermed opplyse nye sider ved vår forståelseshorisont. Lather er inspirert av de ulike narrative konvensjoner som etnografien anvender i presentasjon av kulturers sosiale virkelighet (Lather 1998) og hun omdanner «konvensjonstypene» til ulike lesemåter for å fange inn ulike måter å fortolke og gi en tekst mening. Ved å stille ulike spørsmål til teksten får man ulike svar om meningen med teksten; «making a multilayered text» (Lather 1995:233). Lather har utarbeidet en analysemåte på bakgrunn av disse teoriene om etnografisk skriving, som gir grunnlag for å presentere ulike måter å lese en og samme tekst på; en realistisk, en kritisk og en dekonstruktiv lesemåte (Lather 1995:233). En realistisk lesemåte har fokus på å finne den «innfødtes» synspunkter og tekstens essens på en observerende og deskriptiv måte. Om en leser Pers fortelling realistisk, med en «naiv common senseempirisme», slik Olsen noe nedlatende beskriver det, tar en ikke høyde for at det kan ligge «lag på lag» av fortolkning og tvetydighet i teksten. Dersom intervjuets sosiale kontekst, slik Kvale uttrykker det, er at en forsker på eget fagfelt, noe mange forskere gjør, vil en realistisk lesemåte der kun informantens mening og tekstens iboende essens er i fokus, gjøre metodologiske spørsmål uklare og la implisitte sider kanskje forbli usynlige. En kommentar i loggboken kan illustrere nærhetsproblematikken som kan oppstå når en forsker på eget felt: «Som vernepleier og lærer har jeg nærhet til stoffet og kan selvfølgelig være fristet til å skjønnmale situasjonen eller også være ute av stand til å se de selvfølgeligheter som ligger i materialet, og som jeg nettopp er ute etter å avdekke.» Jeg har vært opptatt av at denne faren er til stede i egen forskning, og har underveis blitt oppmerksom på at bruk av narrasjon (Ricoeur 1988), kanskje kombinert med det min forforståelse om vernepleierstudenter leder meg til, kan overbetone de lineære og harmoniske sidene ved yrkesvalget vernepleie, og «med største letthet» få meg til å oppdage utsagn, så som «helt siden jeg var liten jente har jeg ønsket å kunne hjelpe andre» og lignende utsagn. Jeg noterte meg kritiske refleksjoner om den narrative sjangeren i loggboken: «Å formidle noe som en fortelling er (også) å se noe som noe. Hva er det jeg ser (etter) når jeg som forsker har sett noe som noe, det som kan gi meningen i en fortelling?» Ligger det i fortellingen et syn på menneskets selvforståelse i den temporære, kausale sjangeren, som ordner og forklarer liv og handling kanskje mer enn en har belegg for? Har forskningsformidling som narrasjon i seg et syn på menneskets selvforståelse som må redegjøres for? Jeg har sett stor verdi ved å anvende narrasjon i mitt forskningsarbeid fordi narrativer innebærer en spesielt gunstig formidling av selvfortolkningen: «Er ikke menneskeliv mer leselige når de blir fortolket ut fra de historier man forteller om dem? Og blir ikke disse livshistoriene i sin tur mer forståelige når narrative modeller ( ) blir brukt på dem», spør Ricoeur retorisk (1999:247). Men jeg ser behovet for å ta i bruk ulike tilnærmingsmåter for å klare å se på forskningsmaterialet fra nye og mer kritiske synsvinkler, og strukturell tekstanalyse er, som tidligere nevnt, en av metodene jeg har anvendt på deler av datamaterialet. Jeg ser imidlertid bare på begrensede lingvistiske sider ved teksten og undersøker blant annet om teksten har sammenheng og 35

8 hvordan informanten anvender ulike former for gjentageler av ord og uttrykk (Halliday 1994, Vagle m.fl. 1993), slik som framkommer i den tekstnære tolkningen over. Metoden kan avsløre noe av dynamikken i det informantene forteller, ved at det innebærer en mer systematisk gjennomlesning utover vanemessig lesning og innforstått kunnskap. Kanskje kan en slik tilnærming ha parallell til Lathers andre lesemåte, som hun kaller en kritisk lesemåte, «a site of doubt» (Lather 1995:254). Bruk av kritisk lesemåte kan ha en distanserende effekt på prosesser som både forsker og informant kan være innhyllet i, og dermed fanget av. Jeg ønsket i eksempelet med Per å fortsette å lete etter måter å forstå hans utsagn på, og valgte altså en mer kritisk lesemåte. Det er mange sider ved tilvirking av empiri som kan kvalitetsvurderes, for «[k]valitative interview er komplekse sproglige og sociale interaktioner, som ikke alle forskere er lige egnede til at gennemføre», sier Olsen (2003:6). Jeg skal her begrense meg til å se på noen sider av kommunikasjonen eller interaksjonen i intervjusituasjonen. Postmoderne forskere ser på intervjuet som en interrelasjonell meningskonstruksjon (Kvale 2004). Kvale beskriver erkjennelsesprosessen i intervjuforskning på en ganske radikal måte: «Intervjuet ( ) er en sosial produksjon av meninger gjennom språklig interaksjon. Intervjueren er en medprodusent og medforfatter av den endelige intervjuteksten» (Kvale 2004:155). Ifølge Lather (1998) tydeliggjør tenkningen om «interrelasjonell meningsdanning» det sosiale forholdet og deriblant maktforholdet mellom intervjuer og informant. Det kan være et interessant perspektiv i min refleksjon. Selvkritisk refleksjon La oss se på teksten igjen i lys av kritisk lesemåte, her ved hjelp av tekstanalyse. «Var det IT-bransjen, eller?» spør jeg i intervjuet. I en ellers alvorlig fortellermåte utløser spørsmålet latter hos informanten. Hvorfor denne latteren? Ved hjelp av strukturell tekstanalyse studerte jeg hvordan ulike mekanismer i teksten og sider ved kommunikasjonen kan synliggjøre en indre sammenheng mellom teksten og den aktuelle konteksten, eller det som er mer interessant; kan avdekke en manglende sammenheng. En aktuell mekanisme er de såkalte kontekstualiseringssignaler som for eksempel intonasjon, taletempo og vokale lyder, eksemplifisert her i informantens latter, «som kan signalisere forventninger om situasjonen og gi mottaker den nødvendige tolkningsbakgrunn» (Vagle m.fl. 1993:32). Var det noe uventet ved spørsmålet som utløste latter? Ble sammenstillingen mellom bransjene IT og fiskeoppdrett så fremmed at det nærmest ble litt komisk for informanten? Per tar seg inn igjen og forteller videre (med samme intensitet) om sin dyrekjøpte arbeidserfaring og gjentar to ganger «aldri igjen». Så kommer et utsagn som er overraskende og bryter med sammenhengen: «Skulle jeg være som dagens folk så skulle jeg jobbe med IT». Jeg stilte meg her en rekke spørsmål: Er det tilfeldig at Per velger å plukke opp «IT»-temaet fra forskerens spørsmål og nå kontrasterer «å jobbe med IT» opp mot eget yrkesvalg og identitetsarbeid? Og er det nærliggende at han går inn i problematikken og argumenterer på en såpass inngående måte mot en IT-jobb («Jeg har bevisst valgt, jeg kunne jo valgt masse nå»)? Hva er hans argumentasjon uttrykk for? Jeg så igjen på det tekstlige i språkbruken. En argumentativ sjanger, som denne teksttypen kalles i språkvitenskapen, inntreffer når det skjer brudd fra det normale, legitime eller ordinære, og formidleren skal overbevise om et bestemt standpunkt (Vagle m.fl. 1993:98). Hva er det «uvanlige» og hva er det Per vil overbevise meg om? Informanten kan ønske å få meg til å akseptere sin forståelse av virkeligheten. Kanskje føler han behov for å forsvare at han bryter den moderne tidsånd («jobbe med IT») og gjør et yrkesvalg som ikke er helt «kult» eller gir status for unge i dag. At han føler at han må stå til rette for dette valget, og at argumentasjonen dermed også blir et forsvar av eget selvbilde. Kanskje han vil overbevise meg og seg selv om at han i alle fall er moderne på den måten at han er tro mot seg selv, at han har gjort et «bevisst valg» og valgt noe vekk, selv om det var noe så «hipt» som «mye penger og dyre solbriller». En annen måte å innta en kritisk lesemåte på, er å anlegge en teori på materialet for å øke forståelsen av et utsagn. Gustavsson (2000b) viser til to erfaringsover- 36 FONTENE Forskning 1/10

9 FAGARTIKLER Marit Pettersen Med metablikk på egen forskningsprosess skridende perspektiv i sin drøfting av tolkning og tolkningsteori som fokuserer, som tidligere nevnt, på hvilke andre meninger som kan leses ut av teksten enn informantens eget perspektiv. Denne tolkningen foregår utenfor informantens egen erfaring, og vil kunne bidra ytterligere til forskerens forståelse og informantens selvforståelse. Det ene overskridende perspektivet er å formidle en mer «teoretisk begrunnet forståelse», som her, og som datamaterialet kan vurderes i forhold til og som kan «gripe fatt i meg» ved at de oppfattes som vesentlige for meg. Bruner (1997) hevder i sin teori at når noe står på spill og vi opplever at eget selvbilde er truet, lager vi det han kaller «a narrative model of self-construction» (Bruner 1997:145). Den narrative sjanger kan sies å være spesialisert for å håndtere problemer som skapes ved at vi møter avvik fra det vanlige eller legitime på helt grunnleggende områder i livet; den viser hvordan selvet kan betraktes som «narrativt konstruert» (Bruner 1997:145). En kan se på Pers fortelling som en narrativ konstruksjon han skaper av seg selv. Konstruksjonen er rettet mot en side av hans liv, hans yrkesvalg, og ifølge Bruner er det rimelig å gi unnskyldninger eller rasjonalisere bort skuffelser som berører vårt selvbilde. Det er en mulig tolkning ut fra tenkningen om narrativ konstruksjon av selvet at Per, bevisst eller ubevisst, har måttet «dra en fortelling» for å beskytte sitt eget selvbilde og forsøke å beherske hvordan han fremstår. Situert tolkningspraksis Lather formidler sterke motforestillinger mot intervjuforskningen når forskeren nærmest eksproprierer meningene fra intervjupersonens livsverden og plasserer dem inn i sine egne kategorier (Lather 1998), slik som kanskje er tilfelle her ved at jeg tillegger informanten å «forsøke å beherske hvordan han fremstår». At menneskers fortellinger om sitt liv, mennesker med HIV/AIDS som er Lather sine informanter, slik objektiviseres gjennom å reduseres til analytiske kategorier advarer Lather mot: «[T]he ethics of reducing the fear, pain, joy, and urgency of people s lives to analytic categories» og hun forsøker heller å utforske «the textual possibilities for telling stories that situate researchers not so much as experts saying what things mean in terms of data, but rather as witnesses giving testimony to the lives of others» (Lather 1995:252). Lather taler varmt om en situert tolkningspraksis. Hun avviser den vanlige forståelsen av «validitet» som rester av positivistisk tenkning og forsøker på sin side å nytolke validitetsbegrepet ved å oppfordre til diskurs om tolkningsmulighetene og viser kompleksiteten i tolkningsprosessen til sine lesere. I en av bøkene gjør hun et eksperiment ved praktisk å dele sidene i boken i to og plassere teksten øverst, og nederst plassere fortolkninger, «a multivoiced work», fra de tre ulike lesemåtene (Lather 1998). I loggboken reflekterer jeg over motforestillinger mot sider ved kritisk tolkningspraksis: Jeg ser at en ved å bevege seg for mye på detaljnivå i lingvistikk kan komme til å «atomisere» eller «gjøre vold på personen», eller det Ricoeur (1999) kaller trusselen mot subjektfilosofien. Også en sterk «psykologisering» kan ved sin «objektivisering» av individet innebære en slik trussel mot subjektet. Ricoeur ser for eksempel psykoanalysen som «subjektundergravende disiplin» (Ricoeur 1988:59). Psykoanalysen viser oss at vi aldri egentlig «er oss selv», i hvert fall at vi aldri kan få fullstendig grep om oss selv. Jeg anvender imidlertid slik kritisk lesemåte bare som en etappe på veien, og prøver på den måten Ricoeur anviser (Ricoeur 1988) å begrense effekten av de trusler den representerer. Men jeg ser at det er en fare for at språklige konstruksjoner og (alt)omfattende teorier kan innhylle forskningsmaterialet i bestemte forforståelser og virke som analytisk «tvangstrøye», noe flere metodebokforfattere advarer mot. Å dekonstruere det vante De foregående betraktningene kan en se i sammenheng med Lather sin tredje lesemåte, en dekonstruktiv lesemåte (Lather 1995:235). Denne lesemåten fokuserer på språkets rolle i «den sosiale konstruksjon av verden», og inntar en kritisk innstilling overfor selvfølgelig viten, vante forestillinger og tatt-for-gitt-kunnskap som for eksempel konstruksjonen av begreper og dikotomier i språket som skaper virkelighetsforståelser (Lather 37

10 1995:235). Tidligere i artikkelen har jeg allerede nevnt dikotomier i diskursen om motivasjon for yrkesvalg, som konstruerer en motsigelse mellom det «å være til nytte» og det å ha «selvrealisering» som verdi, men som jeg viste til: Verdiene trenger på ingen måte å utelukke hverandre. Motiver kan være sammensatte og motsetningsfulle. Slike innarbeidede lingvistiske konvensjoner som vist ved dikotomiene, er det nødvendig å prøve å få et analytisk blikk på fordi de kan være «tause» og virke hemmende for ny forståelse av fenomener i moderne tid, mener Lather (1998), og i vår sammenheng: Hemmende for ny forståelse av yrkesvalg. En dekonstruktiv analyse kunne ta for seg språklige konstruksjoner av virkeligheten og «oppløse» dem ved å analysere for eksempel hva konstruksjonen består av, hva den framhever eller utelater (Thomassen 2006:182). Slik kunne en også lest utsagnet «Han levde og åndet for det der ( ) Det var livet hans. Det var ikke livet mitt, for meg var det bare en jobb» på en dekonstruktiv måte og satt søkelys på en type forforståelse, for eksempel om innarbeidede forestillinger om hvilken status det gir i dag å jobbe mye og hva slags mennesker som jobber veldig mye versus de som har mye fritid. Kanskje ville ytterligere oppfølgingsspørsmål fra meg som intervjuer også kunne ha avdekket tvetydigheter, som for eksempel om verdikonflikter i hans liv. Kan man samtale seg fram til felles mening? Fremdeles hadde jeg problem med å forstå Pers utsagn i starten av en 3-årig utdanning som vanligvis leder til arbeid med funksjonshemmede, om at han velger dette yrket fordi han ønsker at det skal gi ham mer fritid. La oss gå tilbake til situasjonen og se litt nærmere på hva jeg faktisk gjorde. I denne situasjonen valgte jeg å be om en ettersamtale der mine tolkninger ble grunnlag for en samtale med informanten. Kvale (2004) kaller dette for «kommunikativ validitet», som han hevder innebærer «å overprøve kunnskapskrav i dialog» (Kvale 2004:170) og som innbefatter «en slags utdanningsaktivitet» i en prosess der «både forskeren og intervjupersonene lærer og forandrer seg i løpet av dialogen» (Kvale 2004:172). Olsen omtaler dette «grepet» som at «analyseresultater kan kvalitetssikres ved feedback fra informanter», da spesielt «ved kontrol af udskrifter og beskrivelser angående informantens livsværden» (Olsen 2003:12). Jeg reflekterte over avgjørelsen i loggboken. Jeg skrev: «Jeg ønsket å dele mine tolkningsforslag, eller fortolkninger av tekstene, med informantene og har allerede i forskningsprosessen gjort det i stor utstrekning. Det har først og fremst en moralsk begrunnelse, nemlig at det å representere andres livshistorie i tekst innebærer en etisk fordring om å beskytte den andres integritet. Dernest har det en metodisk begrunnelse, jeg vil på en bedre måte formidle studentens «stemme».» Forskningsprosessen beveger seg nå fra overgripende analyseprinsipper med teoretiske perspektiver, kritiske og dekonstruktive lesemåter og i retning tilbake til informantens «stemme». Informanten fikk i denne undersøkelsen framlagt den empirinære fortolkningen som beskrevet over, hvorpå han kommenterte: «Dette var bare morsomt å lese. Jeg kjenner meg godt igjen, du har truffet bra, ganske midt i blinken!» Han utdyper betydningen av fritid ytterligere, og forteller at han var nedkjørt, var sykemeldt i en periode, og var «skikkelig syk». Situasjonen omtaler han som et «to be or not to be». Dette gir mening til det sterke uttrykket han brukte: «aldri i livet [vil jeg ha en sånn altoppslukende jobb igjen]». Per hadde ikke egen familie i tradisjonell forstand, men hadde et omsorgsansvar for en nær person i lange perioder, et behov som kunne melde seg på kort varsel, og han måtte innstille seg på at omsorgsansvaret ville øke med tiden. Frihet og fritid ga Per mulighet til å være tilgjengelig for en som trengte ham, noe som var viktig for ham og som hadde en avgjørende betydning for hans yrkesvalg. Han synliggjorde dermed verdien av å ta vare på seg selv og sin fritid for å kunne ivareta andre, en forståelse som må sies å ligge langt unna min umiddelbare fortolkning. Slik som Gustavsson (2000b:5) peker på, kan «den eksistensielle orienteringen», som er den andre av de to erfaringsoverskridende perspektivene, vise at oppmerksomhet mot eksistensielle aspekter i møtet med informanten kan gi oss økt innsikt i spørsmål om hvordan det kan være å leve under andre vilkår enn de egenopplevde. Er det da slik at når informanten er enig eller man 38 FONTENE Forskning 1/10

11 FAGARTIKLER Marit Pettersen Med metablikk på egen forskningsprosess har forhandlet seg fram til felles mening, så er «den rette» tolkningen funnet? Det er ikke nødvendigvis slik. Olsen påpeker at det ikke er relevant i alle typer undersøkelser å anvende feedback, eller det Kvale kaller «kommunikativ validitet» (Kvale 2004:170) for «når interviewforskning har generaliserende eller teoriudviklende sigte, er det problematisk at lade informanter virke som analytiske dommere» (Olsen 2003:12). Kvale roper også et varsku om en viss populistisk trend i dagens kvalitative forskning der intersubjektiv aktivitet som kvalitetssikring vektlegges så sterkt at det kan medføre at forskeren nedtoner annen kvalitetssikring og at «forskeren ikke tror på sine egne tolkninger og er uvillig til å ta ansvar for dem» (Kvale 2004:172). Forsker vil alltid ha det endelige ansvaret for sine tolkninger, og må gå de runder fram og tilbake mellom erfaringsnære og overskridende perspektiver og ulike lesemåter som er nødvendig for å søke å overskride egen forforståelse og åpne opp for ny forståelse av tekst og utsagn. Avslutning Artikkelen har tatt utgangspunkt i en intervjusituasjon der informanten hevdet at han valgte å bli vernepleier for å få mer fritid. Problemet med å forstå dette utsagnet som et meningsfullt utgangspunkt for å søke seg til vernepleien, brakte meg inn i metodologiske refleksjoner og selvrefleksjoner over hvordan en kan arbeide med kvaliteten i kvalitativ forskning, og som jeg gjennom artikkelen har invitert leserne inn i. I artikkelen har jeg utfordret metodiske valg i egen forskningsprosess og forsøkt å «gå i rette med» egen forutinntatthet, den delen av min forforståelse som jeg har evnet å «gjennomlyse» og det jeg har oppdaget av egne konvensjonelle lesemåter, hjulpet av aktuell litteratur om metodiske og metodologiske spørsmål. Hvis det er slik at det å fortolke en tekst er å se de muligheter som avsløres eller åpnes, når andre aspekter tildekkes eller skjules, kan det være nødvendig å åpne opp for et flerfasettert analyseperspektiv. Ulike prosedyrer, perspektiver, lesemåter og teoretiske lyskastere, også utover det som har vært aktuelt å vise i denne artikkelen, vil kunne gi større mulighet til å sikre kvaliteten i hermeneutisk forskning. Det viktigste er kanskje en holdning hos forsker til å ville gjøre seg metodologiske refleksjoner gjennom hele forskningsprosessen. Ved å dvele mer ved analysematerialet kan det vise seg at situasjonen ikke alltid er slik den umiddelbart kan fremstå i lys av egen forforståelse. I utforskningen av egen forskning har jeg anvendt utvalgte «verktøy», perspektiver og «lesemåter» for kvalitetssikring av forskningsresultater kombinert med en forståelse av refleksivitet i forskningsprosessen som «konstanta värderingar av relationen mellan kunskap och sätt att göra kunskap på» (Alversson og Sköldberg 1994:12). Enhver lesemåte eller metodiske tilnærming har sin analytiske lyskaster som opplyser noe og skyggelegger noe annet. Erkjennelsen av denne relativismen kan slik jeg ser det gi forskere en mer ydmyk holdning til kunnskap; vår viten er ikke uttømmende og vi må ha en uavlatelig åpenhet mot andre og mulig utelatte perspektiver. NOTER 1) Jeg takker min veileder Tone Sævi for god veiledning og hjelp i arbeidet med artikkelen. 2) StudData-undersøkelsen «Rekruttering og kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse» er ledet av Senter for Profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo. SPS er imidlertid ikke ansvarlig for de analyser og tolkninger som presenteres her. 39

12 SUMMARY A criterion of quality in a qualitative research project is related to the researcher s ability to make transparent the inquiry process as well as how she attends to basic methodological questions of the research practice. The paper addresses these questions by presenting a critical reflection on some of the significant methodological issues that emerged from a face-toface survey with student social educators focusing on their choice of profession as well as notes from the researcher s log. The fulcrum of the paper is the passage of an interview where one of the student social educators responds that he wants to be a social educator to achieve more leisure time. The response intrigued me as a researcher, and I asked myself how one might interpret such an extraordinary statement. How can the researcher pay attention to the preunderstandings, in ways that do not limit the interpretation of the material? The paper discusses methodological alternatives by highlighting the researcher s own biases, prejudices and conventional ways of reading the empirical material and by this the very research practice undergoes a thorough evaluation. Keyterms: face-to-face survey, methodology, prejudice, researching practice, transparency of research, ways of reading a text. LITTERATUR Alversson, Mats og Sköldberg, Kaj (1994) Tolkning och reflection. Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur. Bruner, Jerome S. (1997) «A Narrative Model of Self-construction». In: Snodgras, Joan Guy og Thompson, Robert L. (red.). The Self across Psychology. Self-recognition, selfawareness and the self-concept. NY: The New York Academy of Sciences: Christensen, Ulla m.fl. (2007) «Det kvalitative forskningsinterview». I: Vallgårda, Signhild og Koch, Lene (red.). Forskningsmetoder i folkesundhedsvidenskap. København: Munksgaard, 3. utgave. Dahlager, Lisa og Fredslund, Hanne (2007) «Hermeneutisk analyse forståelse og forforståelse». I: Vallgårda, Signhild og Koch, Lene (red.). Forskningsmetoder i folkesundhedsvidenskap. København: Munksgaard, 3. utgave. Dæhlen, Marianne (2001) «Usikre, dedikerte, engasjerte og distanserte. Om forventninger og motivasjon blant de nye studentene ved profesjonsstudiene». HiO-rapport, 2001, nr. 12. Oslo: Høgskolen i Oslo, Senter for Profesjonsstudier. Gadamer, Hans-Georg (1960/1985) Truth and Method. New York: Crossroad. Gullestad, Marianne (1989) Kultur og hverdagslig. På sporet av det moderne Norge. Oslo: Universitetsforlaget. Guneriussen, Willy (1996) Aktør, handling og struktur. Grunnlagsproblemer i samfunnsvitenskapene. Aurskog: Tano. Gustavsson, Anders (2000a) Tolkning och tolkningsteori 1. Introduktion. Stockholm: Stockholms Universitet, Pedagogiska Institusjonen. Gustavsson, Anders (2000b) Tolkning och tolkningsteori 2. Stockholm: Stockholms Universitet: Pedagogiska Institutionen. Halliday, Michael Alexander Kirkwood (1994): Introduction to Functional Grammar, 2nd edition. London: Edvard Arnold. Heidegger, Martin (1982/1998) Being and Time. New York: Harper og Row. Jensen, Karen (2002) «Moral motivation and the battle for students: the case of studies in nursing and sosial work in Norway». I: Higher Education 44: The Netherlands: Kluwer Academic Publishers. Kvale, Steinar (2004) Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad Notam Gyldendal 6. utgave. Lather, Patricia (1995) «Creating a multilayered text: Woman, aids and angels». I: Tierney, William G. og Lincoln, Yvonna S. (red.) Representation and the text. Re-Framing the narrative Voice. NY: State University of New York Press. Lather, Patricia og Smithies, Chris (1998) Troubling the Angels. Woman living with HIV/AIDS. Boulder, CO: Westview/ Harper, Collins. Olsen, Henning (2003) «Veje til kvalitativ kvalitet. Om kvalitetssikring av kvalitativ interviewforskning». I: Nordisk Pedagogikk, Vol. 23:1-20. Pettersen, Marit (2005) Samfunnsansvar eller personlig prosjekt? Vernepleierstudenters yrkesvalg utforsket gjennom narrativer. Rapport nr. 6/2005, Høgskolen i Bergens Skriftserie. Bergen: Høgskolen i Bergen. Repstad, Pål (1991) Mellom nærhet og distanse. Oslo: Universitetsforlaget. Ricoeur, Paul (1988) Från text till handling. En antologi om hermeneutikk, redigert av Peter Kemp och Bengt Kristiansen. Stockholm: Symposion Bokförlag. Ricoeur, Paul (1999) Eksistens og hermeneutikk. Oslo: Aschehoug. Thomassen, Magdalene (2006) Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk. Tveit, Bodil (2001) Yrkesmotivasjon i sykepleie. En studie av sykepleieres motivasjon, identitet og legitimeringsforsøk i det senmoderne samfunnet. HiO-rapport 2001 nr. 11, Senter for Profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo. Vagle, Wenche m.fl. (1993) Tekst og kontekst. En innføring i tekstlingvistikk og pragmatikk. Landslaget for norskundervisning, Cappelen. 40 FONTENE Forskning 1/10

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Av Kristina Halkidis Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Vår 2015 02.06.15 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Reliabilitet...

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Forskningsmetode i profesjonsrettede lærerutdanningsfag-kvalitativ metode, høsten 2015

Forskningsmetode i profesjonsrettede lærerutdanningsfag-kvalitativ metode, høsten 2015 Monica Johannessen Lervik Forskningsmetode i profesjonsrettede lærerutdanningsfag-kvalitativ metode, høsten 2015 Redegjørelse for og drøfting av hvordan en forsker kan utvikle en reflektert holdning til

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Oversikt. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen. Forskningsspørsmål i eksempelartikkel. Metode datagrunnlag.

Oversikt. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen. Forskningsspørsmål i eksempelartikkel. Metode datagrunnlag. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen bak en publisert artikkel Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Mange retninger innen kvalitativ

Detaljer

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper.

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Arne Backer Grønningsæter 3. mai 2010 Oversikt Hva er problemet? Litt historie Egne erfaringer noen eksempler

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Veiledning som læringsrom fokus påp

Veiledning som læringsrom fokus påp Veiledning som læringsrom fokus påp forskerveiledning (FoU) Anna-Lena Østern 10 jan 2008, PLU, FoU i skolen NTNU Hva er lærerens profesjonalitet? Et faglig språk En faglig kunnskap om faget, om eleven/studenten

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi Kapittel 2 Barneomsorg På jakt etter styringsrelasjoner ved «tidlig innsats» i barnehagen

Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi Kapittel 2 Barneomsorg På jakt etter styringsrelasjoner ved «tidlig innsats» i barnehagen Innhold Kapittel 1 En invitasjon til institusjonell etnografi... 13 Karin Widerberg Institusjonell etnografi trinn for trinn... 14 Ontologiske og epistemologiske utgangspunkt... 14 Kritikken av de sosiologiske

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Å tillate taushet. av kirsti nina synnøve knutsen. Bedre Skole nr. 4 2010 63

Å tillate taushet. av kirsti nina synnøve knutsen. Bedre Skole nr. 4 2010 63 Å tillate taushet av kirsti nina synnøve knutsen Taushet, som aspekt ved kommunikasjon, påvirker samhandling i grupper. Erfaringer fra rollen som ekstern veileder for lærergrupper viser at taushet er «skremmende».

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

For studenter ved M.Sc. studiet i samfunnssikkerhet.

For studenter ved M.Sc. studiet i samfunnssikkerhet. 1 12. November 2001 Kursbeskrivelse for ØK 142 Forskningsmetode for Vårsemesteret 2002 er under utarbeidelse. Pensum vil være det samme som for Vårsemesteret 2001, angitt nedenfor, men undervisningsopplegget

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

27.10.15. Leselyst - ei bok for alle. Sammenhenger mellom lyst og ferdigheter. Motivasjon. Hva er arbeid med leselyst?

27.10.15. Leselyst - ei bok for alle. Sammenhenger mellom lyst og ferdigheter. Motivasjon. Hva er arbeid med leselyst? Leselyst - ei bok for alle Trude Hoel, Lesesenteret 27. 10. 15 lesesenteret.no Sammenhenger mellom lyst og ferdigheter PISA (2009): Den store forskjellen i leseprestasjoner går mellom de som oppgir at

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Aksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1

Aksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1 Heller avgrenset innsikt enn usikker oversikt: Valg av forskningsmetoder til Holbergprisen Aksel Tjora Professor i sosiologi, NTNU TJORA - HOLBERGPRISEN I SKOLEN - SLIDE 1 Hva gjør noe vitenskapelig? Spørsmål

Detaljer

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hensikten med en prosjektbeskrivelse Komme i gang med tankearbeidet (valg av tema, problemstilling, teori og empiri) Legge

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode

Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 14.01.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Kritikkens forgreninger

Kritikkens forgreninger Hans Chr. Garmann Johnsen, Terje Dragseth, Oddbjørn Johannessen og Hans Kjetil Lysgård (red.) Kritikkens forgreninger Om samfunnskritikk i litteratur og samfunnsvitenskap Høyskoleforlaget N O R W E G I

Detaljer

Filosofering med barn

Filosofering med barn Filosofering med barn Den filosofiske samtalen Den sokratiske samtalen. Samtaler som dannes i alle filosofiske sammenhengen, enten det er rene sokratiske samtaler, arbeid med Lipman- tekster el. annet,

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Sist oppdatert 05.09.13 Artikkel (_sjanger, _sakprosa) En saklig, informativ

Detaljer

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer?

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Innlegg Nordisk statistikermøte Åbo august 2004 Seniorrådgiver Dag Ellingsen Statistisk sentralbyrå, Norge Jeg skal først si noe om hvilke sosiale indikatorer

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Den flerkulturelle barnehagen eller en barnehage med minoriteter?

Den flerkulturelle barnehagen eller en barnehage med minoriteter? Den flerkulturelle barnehagen eller en barnehage med minoriteter? Et innblikk i hvordan fire barnehager i Oslo ivaretar det språklige og kulturelle mangfoldet i barnegruppen Yvonne Henriksen Masteroppgave

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer