Solidaritet i praksis. Asyl og integrering. Posisjonsdokument standpunkt og meninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Solidaritet i praksis. Asyl og integrering. Posisjonsdokument standpunkt og meninger"

Transkript

1 Solidaritet i praksis Asyl og integrering Posisjonsdokument standpunkt og meninger

2 Vedtas i ledermøte og oppdateres hvert år. Sist vedtatt mars 2011 Utgitt av: Norsk Folkehjelp Tekst: Norsk Folkehjelp Foto: Werner Andersson Grafisk design: Heydays AS Trykk: Kampen Grafisk

3 Innholdsfortegnelse 1. Posisjonsdokument Bakgrunn Norsk Folkehjelps rolle i det politiske påvirkningsarbeidet Hvem vi snakker på vegne av Det flyktningpolitiske arbeidet ift. verdigrunnlag Rammer for vårt politiske arbeid side 4 side 4 side 4 side 6 side 6 side 7 2. Handlingsplan 2.1 Beskyttelse Det offentlige ordskiftet Sikring av menneskerettighetene Vern mot forfølgelse Saksbehandlingen Enslige asylsøkerbarn Asylmottak Utsatte grupper Retur Ureturnerbare asylsøkere og andre papirløse 2.2 Inkludering og deltagelse Et inkluderende samfunn 2.3 Rasisme og diskrimineringg side 8 side 8 side 8 side 9 side 10 side 12 side 14 side 17 side 20 side 22 side 24 side 27 side 27 side 32 Norsk Folkehjelp 3

4 1. Posisjonsdokument OVERORDNEDE PERSPEKTIVER: Rettighetsorientering: Utgangspunktet for norsk innvandrings- og integreringspolitikk må være å etablerte menneskelige rettigheter. Spesielt har mennesker på flukt krav på en behandling som fullt ut respekterer grunnleggende krav om trygghet og velferd. Likebehandling: Det norske samfunnet skal være tuftet på likeverd og på lik behandling av alle grupper, uansett kjønn, alder, kultur, religion, funksjonsdyktighet, seksuell orientering eller etnisitet. Majoritetsperspektiv: Minoriteter har et ansvar for aktiv deltagelse i samfunnet, men det er majoritetsbefolkningen som kontrollerer de vesentligste ressursene for en vellykket integrering, og har derfor et spesielt ansvar. En ansvarlig debatt: Integreringen i Norge har generelt vært vellykket. De utfordringer som finnes må ikke få overskygge dette faktum Bakgrunn Norsk Folkehjelps styre vedtok i 2008 en nasjonal strategi, hvor ett av hovedsatsingsområdene er inkludering og flyktningarbeid. I strategien vektlegges det å styrke det politiske arbeidet for å bekjempe rasisme og diskriminering, for at flyktninger blir inkludert i det norske samfunnet, og for å sikre rettigheter og gode levekår for asylsøkere. Inkludering og flyktningarbeid er et område som er svært politisert og som preger mediebildet store deler av året, spesielt når det er valgkamp. Dette dreier seg om holdninger og menneskesyn og er en av våre tids viktigste verdikamper. Det er et felt i stor endring, og det vil stadig være nye saker som dominerer i media. Samtidig handler asyl- og inkluderingspolitikk om videreutviklingen av det norske samfunnet. Det er derfor viktig å avklare hva som er Norsk Folkehjelps rolle, hvordan vårt verdisyn påvirker vår tilnærming til feltet og hva som er rammene for vårt politiske arbeid. Politisk posisjonsdokument for inkludering og flyktningarbeid skal revideres etter landsmøtet i Norsk Folkehjelps rolle i det politiske påvirknings arbeidet Norsk Folkehjelp innehar en unik rolle og kompetanse som organisasjonen med den bredeste aktiviteten innen integrering og flyktningarbeid i Norge. Norsk Folkehjelp er den eneste humanitære organisasjonen som driver asylmottak, og besitter med sin størrelse og sitt nære forhold til fagbevegelsen, ressurser til å bli en viktig stemme på feltet. Mens Norsk Folkehjelps lokale aktiviteter i Norge gir nærhet til enkeltmenneskene og kjennskap til politikkens konkrete konsekvenser, besitter organisasjonen gjennom vår internasjonale virksomhet betydelig kompetanse på flere av landene asylsøkere flykter fra. Samlet utgjør dette et solid grunnlag for politisk innflytelse, for både å sikre asylinstituttet og en verdig behandling av dem som ikke oppfyller kravene. 4 Norsk Folkehjelp

5 En nigeriansk mor og hennes barn har satt skoene sine uten for hjemme sitt, et rom på Veumalléen asylmottak. Foto: werneranderson.no Norsk Folkehjelp 5

6 Mamma Genet Gebre fra Etiopia har laget vafler til sønnen William Gebre (6). Vafler har blitt favorittdesserten til tvillingene William og Promice (i bakgrunnen) etter at de begynte i barnhagen, som ligger like ved asylmottaket. Foto: werneranderson.no Hvem vi snakker på vegne av Norsk Folkehjelp er som fagbevegelsens solidaritetsorganisasjon en politisk aktør som sloss mot urettferdighet og forskjellsbehandling både hjemme og ute. Vi støtter de undertrykte og de diskriminerte. Vi tar standpunkt og synliggjør våre standpunkter i media og andre steder. Asylsøkere, flyktninger og etniske minoriteter i Norge scorer lavest på levekårsindekser, møter diskriminering på en rekke områder og har i mange sammenhenger ikke de rettighetene de skulle ha krav på. Dette plasserer dem i kjernen for Norsk Folkehjelps ansvar og engasjement Det flyktningpolitiske arbeidet ift. verdigrunnlag Norsk Folkehjelps verdier, stadfestet i prinsipprogram for perioden , danner grunnlaget for våre politiske posisjoner: Solidaritet Norsk Folkehjelps visjon er solidaritet i praksis. Visjonen krever involvering og innsats for å verne om liv og helse, samt styrke folks evne til å mestre egen hverdag. Menneskeverd Norsk Folkehjelps mål er menneskeverd og like rettigheter for alle, uansett kjønn, handikap, etnisk tilhørighet, religion, alder, seksuell orientering eller sosial status. Fellesskap Norsk Folkehjelp skal arbeide aktivt for å bevare og videreutvikle velferdsstaten, gjennom en rettferdig fordeling av landets ressurser og en inkludering av alle i det norske samfunnet. 6 Norsk Folkehjelp

7 1.1.5 Rammer for vårt politiske arbeid Det er ingen tvil om at asylpolitikken byr på en vanskelig balansegang mellom ulike hensyn. Norsk Folkehjelp anser imidlertid at det i utgangspunktet legitime hensynet om kontroll har blitt overfokusert de seneste årene, med alvorlige følger for mennesker på flukt. Mennesker på flukt er mennesker i krise, og har krav på å møtes med solidaritet og respekt. Et myndighetsperspektiv preget av kontroll, avskrekking og innstramming svekker retten til asyl og bidrar til negative holdninger i befolkningen. Skremselstaktikker for å holde asylsøkere ute av landet er uverdige. Asylinstituttet må beskyttes men ikke mot asylsøkere. Det finnes tall som indikerer at 67 prosent av alle asylsøkere har opplevd at familie og/eller venner har blitt drept, og at 57 prosent har opplevd tortur 1. Dette har nær sammenheng med at det store flertallet av asylsøkere kommer fra kjente konfliktområder og totalitære stater. Dette krever en helt annen offentlig debatt enn dagens stereotypier av «grunnløse» og «lykkejegere». At så mange har et berettiget krav på beskyttelse, tilsier at tilgjengeligheten til asylinstituttet må øke ikke reduseres. Det er også behov for en mer nøktern integreringsdebatt. De utfordringer som finnes må ikke overskygge at integreringen i Norge generelt er svært vellykket. De fleste finner sin plass i samfunnet etter relativt kort tid, og all statistikk viser at neste generasjon klarer seg enda bedre. Grunnleggende prinsipper: A. Beskyttelse Det har blitt vanlig at asylsøkere fra kjente konfliktområder som Afghanistan, Somalia og Irak nektes beskyttelse i Norge. Dette er i strid med FNs anbefalinger. Norsk Folkehjelp mener at asylsøkere som søker beskyttelse i Norge må møte en behandling i samsvar med relevante internasjonale standarder, spesielt retningslinjer og føringer fra FN-systemet. Asylmottak må være gode og trygge bosteder. Sikkerhet for sårbare grupper må ha høy prioritet, med klare standarder for mottaksdrift og sensitivitet overfor beboernes bakgrunn, kjønn og alder. Enslige asylsøkerbarn har et særskilt krav på trygghet, forutsigbarhet og omsorg, med krav på omsorg på linje med norske barn og kvalifisert hjelpeverge fra dag én. B. Inkludering og deltagelse I stedet for passivitet og klientifisering må asylsøkeres møtes med muligheter og forventninger. Det må tilrettelegges for å gi asylsøkere et meningsfullt opphold i mottak med opplæring og arbeidsmuligheter fra et så tidlig tidspunkt som mulig. Asylsøkeres deltakelse i lokalsamfunn må prioriteres, blant annet gjennom frivillige organisasjoner. C. Rasisme og diskriminering Fem av ti innvandrere har opplevd diskriminering, og diskriminerende holdninger er hyppigst oppgitte årsak til arbeidsledighet. Etnisk, kulturelt og religiøst mangfold er en verdi og en styrke for Norge i en stadig mer internasjonalisert verden. Det må være nulltoleranse for all etnisk, religiøs og kulturell diskriminering, være seg i arbeidslivet, på boligmarkedet, på idrettsbanen eller i utelivet. Det er majoriteten i samfunnet som besitter de nødvendige midlene for en styrket integrering. Det må derfor stilles konkrete krav til majoriteten, spesielt med tanke på rettferdige ansettelsesprosesser og minoritetsdeltagelse i det offentlige liv. 1 «Psykisk helse i mottak», Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Oslo, 2007). Norsk Folkehjelp 7

8 2. Norsk Folkehjelps standpunkter 2.1 Beskyttelse Det offentlige ordskiftet Fakta/bakgrunn Dagens innvandringsdebatt er preget av en markant polarisering som på mange måter følger europeiske tendenser og utvikling. Flere regjeringers nokså ensidige fokus på innstramninger og negative retorikk har bidratt til denne situasjonen. Politikere ønsker å signalisere en mer restriktiv linje, samtidig skal de inkludere uten henblikk på at det restriktive perspektivet har gjort mulighetene for inkludering så langt dårligere. Vi er kort sagt i ferd med å få et tøffere samfunn. Det har ledende politikere et ansvar for. Under valgkampen høsten 2009 fikk uvanlig grove uttalelser om asylsøkere stå uimotsagt. Få reagerte da Siv Jensen uttalte i en av statsministerduellene: «det folk ute i Oslos gater ser er en stadig økende flom av kriminelle asylsøkere som selger narkotika og voldtar jenter uten grunn» 2. Sannheten? I løpet av de tre årene var det én asylsøker som ble pågrepet for overfallsvoldtekt i Oslo 3. Likevel var det få som reagerte på Jensens uttalelse. Likeledes blir konsekvensene av en mer human politikk møtt med skremselsbilder. I forkant av suspensjonene av returer til Hellas i oktober 2010, gikk justisminister Knut Storberget ut og advarte mot konsekvensene da han fryktet at asylsøkere ville komme til landet, dersom Norge alene stoppet returer 4. Vi kan ikke være bekjent av et debattklima hvor tendensiøse ytringer som dette går upåtalt. Det er et generelt problem at media overfokuserer negative problemstillinger, og gjennom dette er med på å tegne et feilaktig bilde av asylsøkere og innvandrere som kriminelle, skoletapere og dårlige til å snakke norsk 5. Norsk Folkehjelp vil bidra til at offentligheten tar inn over seg at mange av «innvandrerne» er født i Norge, er norske statsborgere og derfor er en del av Norge. NORSK FOLKEHJELP VIL ARBEIDE FOR AT: Politikerne tar ansvar for det samfunnet som skapes gjennom det offentlige ordskiftet. Samfunnsledere har en særskilt plikt til umiddelbart å imøtegå usannheter, stereotypier og fordommer om utsatte grupper i samfunnet. Det skal være stor takhøyde i norsk debatt, men det skal aldri være likegyldighet. Media bidrar til en aktiv debatt, men samtidig tar ansvar for at tvilsomme påstander sjekkes og eventuelt imøtegås. Den betydelige mengden forskning og annen presis faktainformasjon relatert til asylsøkere tas i bruk. Alle samfunnsaktører har en plikt til å benytte den best mulige kunnskapen som foreligger som et utgangspunkt for debatter og politikkutvikling. 2 TV2, 10. september VG : 5 I følge IMDIs gjennomgang av alle avisoppslag om innvandrere og flyktninger fra 1976 til 2002 i åtte av landets største papiraviser, var kriminalitet det mest omtalte temaet. Av alle oppslag som har innvandring eller integrering som hovedtema, vurderes 71 prosent som problemorienterte, 18 prosent som ressursorienterte. 8 Norsk Folkehjelp

9 2.1.2 Sikring av menneskerettighetene Mennesker er på flukt av ulike grunner. Alle oppfyller ikke kravene til internasjonal beskyttelse, men alle har en rett til å søke. De som har mistet sin hjemstats beskyttelse, er henvist kun til den beskyttelsen de gis av internasjonale menneskerettigheter og norsk lov. Det må derfor være en prioritet å forsikre seg om at den behandlingen de gis, er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser. En mer systematisk anvendelse av disse instrumentene på asylområdet vil bidra til å styrke menneskerettighetene for mennesker på flukt. Karya Abbas Yousefi (5) fra Irak leker i trappeoppgangen på asylmottaket. Foto: werneranderson.no Norsk Folkehjelp 9

10 FAKTA Gjennom Menneskerettsloven (1999) ble flere av de mest sentrale menneskerettskonvensjonene inkorporert i norsk lov: FNs konvensjon om barnets rettigheter, Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Menneskerettsloven 3 fastsetter at ved motstrid mellom konvensjonene og norsk lov, skal konvensjonen gå foran bestemmelser i annen norsk lovgivning. Videre er artikkel 1 A i FNs Flyktningkonvensjon tatt inn i den nye utlendingsloven, som ble introdusert 1. januar Andre konvensjoner av særlig betydning på asylfeltet som Norge er tilsluttet, er FNs torturkonvensjon og FNs kvinnekonvensjon. NORSK FOLKEHJELP VIL ARBEIDE FOR AT: Det gjennomføres en menneskerettslig vurdering av alle nye tiltak hvor dette er relevant, for å sikre både at tiltaket i seg selv og den faktiske implementeringen er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser Vern mot forfølgelse Norsk flyktningdebatt er ofte preget av negative holdninger, og myndighetenes fokus på kontroll, avskrekking og innstramming. Det må være et grunnleggende prinsipp at norsk flyktning- og asylpolitikk skal være inspirert av internasjonal solidaritet og formet av internasjonal rett, ikke av snevre nasjonale hensyn, eller varierende politikk i ulike land. Like sentralt er det at Norges bidrag til ivaretakelsen av rettighetene og behovene til mennesker på flukt ikke bare må vurderes opp mot Norges folketall, men også Norges ressurser som et av verdens rikeste og fredeligste land. Det store flertallet av verdens flyktninger befinner seg i fattige land 6. Ser man på antall flyktninger et land mottar i forhold til folketallet og nasjonalproduktet, er de 25 land som mottar flest flyktninger fattige land. Tyskland er det landet i Europa som mottar flest i denne sammenhengen, på 26. plass. Det er ingen tvil om at det er en utfordring på den ene siden å sørge for at alle som har behov for beskyttelse får det, og på den andre siden å unngå at systemet benyttes av personer som ikke er i behov av beskyttelse. Samtidig blir utnyttelsen av asylsystemet overfokusert. Selv om økonomiske motiver er et element i tilstrømningen, er faktum at de langt fleste som søker asyl, har flyktet fra konfliktherjede land og totalitære stater. Dette gjelder også det store flertallet av dem som per i dag får avslag på asylsøknaden. Det kan grovt skilles mellom tre grupper av asylsøkere: De som oppfyller kravene til beskyttelse ift internasjonale konvensjoner (først og fremst Flyktningkonvensjonen, Europeiske Menneskerettskonvensjonen og Torturkonvensjonen). De som ikke oppfyller kravene men av andre grunner, som for eksempel sterke menneskelige hensyn og tilknytning til riket, kan få opphold. De som ikke har et sterkt nok krav på opphold i Norge. Alle gruppene må behandles med respekt. Det er vanskelig for den enkelte å vite hvilken kategori vedkommende blir vurdert under, til det er regelverket for omfattende. Norsk Folkehjelp mener at dagens politikk innskrenker tolkningen av lovverket i en restriktiv retning. Mennesker som kunne kvalifisert seg for opphold i Norge innenfor lovverket får dermed avslag på sin søknad om opphold. Mange eksperter på asylområdet har kommentert dette og mener at loven åpner for en mindre streng håndtering enn det tilfelle er i dagen praksis 7. Spesielt etter de mange innstramningene de siste årene anser Norsk Folkehjelp at det per i dag er relativt mange som har behov for beskyttelse som ikke får det. 10 Norsk Folkehjelp

11 FAKTA: 2008 Det kom asylsøkere til Norge, mot i Sverige asylsøkere fikk opphold, enten asyl, beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Norge mottok Norge 935 overføringsflyktninger Det kom asylsøkere, mot i Sverige fikk opphold, enten asyl, beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. Norge mottok 1391 overføringsflyktninger Det kom asylsøkere, mot i Sverige asylsøkere fikk opphold, enten asyl, eller opphold på humanitært grunnlag. Norge mottok 1116 overføringsflyktninger. De fleste av søkerne kom fra Afghanistan, Eritrea, Somalia og Irak. NORSK FOLKEHJELP VIL ARBEIDE FOR AT: ASYL/BESKYTTELSE Norge følger en human fortolkning av Flyktningkonvensjonen som er i tråd med både FNs høykommissær for flyktninger sine generelle retningslinjer for anvendelse av konvensjonen 10 og de mer spesifikke anbefalingene for ulike grupper av asylsøkere. Personer som søker beskyttelse ikke sendes tilbake til flukt i eget land. Retur til områder som man ikke har tilknytning til, bryter med FNs standarder for flyktningbeskyttelse. Målet for overføringsflyktninger(kvoteflyktninger) økes til 3000 årlig. I Soria Moria-erklæringen sier regjeringen at den vil øke antallet kvoteflyktninger fra FN til minst 1500 «når antallet asylsøkere går betydelig ned». Norsk Folkehjelp mener at det ikke er noen grunn til å vente og mener opptrappingen må startes snarest. Dublin II-forordningen ikke brukes for å overføre mennesker på flukt til land hvor de ikke har noen realistisk utsikt til verken å søke eller få reell beskyttelse. Norsk Folkehjelp varslet allerede i fjor at spesielt Hellas ikke tilfredsstiller selv de mest grunnleggende kriterier for flyktningbeskyttelse, og overføring dit bør fortsatt være uaktuelt av både beskyttelses- messige og humanitære årsaker. Dette har blitt bekreftet av Den Europeiske Menneske-rettighetsdomstolen, som dømte Belgia for å returnere en asylsøker til nedverdigende og umenneskelige forhold i Hellas 11. Norge bør selv behandle asylsaker fra personer som har søkt asyl i europeiske land med svake og dårlig fungerende asylsystemer. I Dublin-forordningen har Norge muligheten til å gjøre dette gjennom Suverenitetsklausulen og Humanitærklausulen. 6 UNHCR statistical yearbook Kristian Andenes. 8 Statisstikk fra UDI og migrasjonsverket Se spesielt UNHCR Guidelines on International Protection, blant annet om kjønnsrelatert forfølgelse (2002) og internt fluktalternativ (2003). 11 EMD-dom «Case of M.S.S v. Belgium and Greece», Norsk Folkehjelp 11

12 Homofile asylsøkere ikke returneres til land hvor et ordinært homofilt samliv er utenkelig. Enhver har rett til respekt for sitt familieliv. Asylsøkere fra land hvor et ordinært, homofilt samliv medfører alvorlig risiko for forfølgelse, selv i de store byene, må ha krav på beskyttelse. Menneskehandel håndteres med en vesentlig større vektlegging av ofrenes perspektiv enn tilfellet er i dag. Ofre for tvangsmessig prostitusjon må som den klare hovedregel ha rett til oppholdstillatelse/beskyttelse uavhengig av om de vitner mot overgriperne. Fokus må være å redde mennesker ut av overgrepssituasjoner. Hjelp til ofre for overgrep må aldri være avhengig av gjenytelser. Advokatbistanden til ofrene ved vurderingen av anmeldelse må gjenetableres som 5 timer, mot dagens 3 timer. Gjenforening med barn ikke brukes som pressmiddel. Personer som ikke kan dokumentere identiteten, får nå i mange tilfeller en midlertidig oppholdstillatelse uten rett til gjenforening med ektefelle og barn («MUF»). For å kunne få gjenforening med familie, må de først dokumentere identiteten, noe mange kan ha vanskelig for. MUF var et alvorlig feilskjær overfor de irakiske kurderne, og må ikke videreføres overfor andre grupper 12. OPPHOLD PÅ HUMANITÆRT GRUNNLAG Terskelen for opphold på humanitært grunnlag ikke heves. Norsk Folkehjelp motsetter seg enhver form for ytterligere innstramning. De langt fleste asylsøkere som får opphold på humanitært grunnlag per i dag er fra konfliktområder og totalitære stater som Afghanistan, Somalia, Irak, Sri Lanka, Iran, Etiopia og Eritrea. Praksis for opphold på humanitært grunnlag for personer med alvorlige helseproblemer ikke tolkes strengere med den nye utlendingsloven. Formuleringen «tvingende helsemessige forhold» fremstår som en innskjerping av dagens allerede strenge praksis Saksbehandlingen Saksbehandlingstiden for asylsøkere varierer betraktelig. Asylsøknader som antas å være grunnløse 13 skal gis et vedtak fra UDI innen 48 timer etter ankomst. Asylsøknader som antas å være kurante å avgjøre, blant annet mange asylsøkere fra Irak, skal normalt gis et vedtak innen tre uker. For andre vil saksbehandlingstiden normalt variere fra seks måneder til to-tre år, inkludert eventuell klagebehandling i Utlendingsnemnda. Forskjellene i saksbehandlingstid kan være nokså tilfeldige, men kan også ha sammenheng med behov for å innhente mer informasjon, eksempelvis fra norske utenriksstasjoner. For noen grupper (blant annet mange irakiske og afghanske asylsøkere, og enslige asylsøkerbarn) har det i perioder vært egne, midlertidige prosjekter for rask behandling. Snitt tid for asylsaker i 2009 hos UDI var 220 dager. Det er flere alvorlige problemer knyttet til asylsøkeres rettssikkerhet. Eksempelvis er det per i dag alminnelig at asylsøkere, selv med tydelige skader etter tortur, går igjennom asylprosessen uten at skadene dokumenteres medisinsk, eller at de kun dokumenteres av en allmennlege uten nødvendig kompetanse. I Danmark har et tilbud om en spesialisert medisinsk undersøkelse eksistert i flere år. Et annet problem er at bare et fåtall av asylsøkerne noen gang møter beslutningstagerne direkte, spesielt i klageomgangen 14. En gjennomgang av mottakssystemet i Norge opp mot EUs mottaksdirektiv anbefaler «at det i tillegg til den obligatoriske tuberkulosetesten og den frivillige HIV-testen, bør være en undersøkelse som ser etter tegn på at søkeren kan ha vært utsatt for tortur eller alvorlige former for psykologisk, fysisk eller seksuell vold» Norsk Folkehjelp

13 Somaliske Deqa Ibrahim Muhamed roper: «Takk Norge for at jeg har fått opphold,» og slår armene i været. «I Norge er jeg fri og ingen har lov til å slå meg,» fortsetter hun. Foto: werneranderson.no NORSK FOLKEHJELP VIL ARBEIDE FOR AT: Alle asylsøkere tilbys en frivillig medisinsk undersøkelse for å kunne dokumentere eventuelle skader etter tortur eller andre overgrep. Saksbehandlingstiden for asylsøknader overstiger, som hovedregel, ikke seks måneder: Det meste av saksbehandlingstiden er liggetid, hvor saken er inaktiv i påvente av ledig behandlingskapasitet. Det må bevilges tilstrekkelige ressurser til at liggetiden i størst mulig grad fjernes. Det bør etableres en større permanent saksbehandlingskapasitet i utlendings forvaltningen. Antallet asylsøkere varierer sterkt fra år til år, og hver gang antallet går opp, sliter utlendingsmyndighetene med at kapasiteten har blitt trappet ned siden sist. Merknad: En raskere (samlet) behandling av asylsøknader er nødvendig, men «hurtigløp» som undergraver grundig behandling av søknadene vil også undergrave asylsøkernes rettigheter. Ergo må alle prosedyrer tilfredsstille krav til grundig individuell behandling. Merknad: 48-timersprosedyren har de siste årene omfattet få personer fra land det i liten grad kommer asylsøkere fra, og kan vanskelig sies å være en viktig del av det norske asylsystemet per i dag. For de få som inngår i prosedyren, forblir den rettssikkerhetsmessig problematisk. Søkeren får svært liten anledning til å samle seg etter reisen (før intervjuet), opplyse saken, forberede klage, mm. 48-timersprosedyren bør nedlegges som en permanent ordning, og heller etableres som en kapasitet i UDI som kan operasjonaliseres ved behov, gitt de nødvendige rettssikkerhetsgarantier. Det er uansett større sjanse for at rettsikkerheten er dårligere med en slik ordning og den bør uansett erstattet med ordning med en lengre saksbehandlingstid. 12 Det siktes her til den typen rettighetssvake oppholdstillatelse som ofte betegnes som MUF (midlertidig uten familiegjenforening) og som spesielt har blitt brukt overfor asylsøkere fra Nord-Irak og Sør-Somalia og i saker med udokumentert identitet. Det siktes derimot ikke til den juridisk sterkere midlertidige beskyttelsen som ble brukt for bosniere og kosovoere. 13 Vi har i det siste merket oss at uttrykket «grunnløse asylsøkere» brukes stadig oftere som et generelt uttrykk for asylsøkere med avslag på asylsøknaden, blant annet i NRK. Dette fremstår som en svært upresis bruk av uttrykket «grunnløse søknader». Slik vi forstår uttrykket, referer «grunnløse søknader» (ikke «søkere») til søknader hvor det er åpenbart at det ikke foreligger et behov for beskyttelse etter utlendingsloven 15. Dette gjelder et lite fåtall saker, som i stor grad behandles innen 48-timersprosedyren. 14 I UDI varierer det hvorvidt den som foretar asylintervjuet også fatter vedtaket. I Utlendingsnemnda får ca. 10 prosent av asylsøkerne møte beslutningstager(ne) personlig. 15 Jan Paul Brekke og Vigdis Vevstad: «Reception conditions for asylum seekers in Norway and the EU» Institutt for samfunnsforskning (ISF), Norsk Folkehjelp 13

14 2.1.5 Enslige asylsøkerbarn Enslige asylsøkerbarn er barn og ungdom under 18 år som kommer til Norge for å søke asyl uten å ha følge av foreldre eller andre som utøver foreldreansvar for dem. Barn generelt har flere særskilte rettigheter etter FNs barnekonvensjon, herunder at barnets beste skal være et avgjørende hensyn (art. 3) og at barnet har rett til å bli hørt (art. 12). Dette må også være grunnleggende hensyn i Norges behandling av enslige asylsøkerbarn. Vanessa Egrybot (5) leker i snøen utenfor asylmottaket der hun bor sammen med moren og lillebroren. Foto: werneranderson.no Den norske regjeringen har gått langt i å innføre en ny grense for overgangen fra barn til voksen, ved å introdusere betydelige skiller i behandlingen ved 15/16-års alder. I henhold til en rekke FN-konvensjoner er man barn inntil man er 18 år. Dette gjelder først og fremst i forhold til Barnekonvensjonen, som er integrert i norsk rett. Regjeringen har i Soria-Moria erklæringen uttalt at den «vil sikre og styrke barns rettigheter, og vil aktivt følge opp anbefalingene fra FNs ekspertkomite som etterser at FNs barnekonvensjon følges opp». Norsk Folkehjelp registrerer videre at regje- 16 jf rundskriv Q-06/2010 som Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sendte ut i desember Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakkens åpningsinnlegg under FNs barnekomités eksaminering av Norge i Genève 21. januar 2010http://www.regjeringen.no/pages/ /Q- 1173BInnmat.pdf 18 Sønsterudbråten, Silje:«Veien videre», FAFO Norsk Folkehjelp

15 ringen har slått fast at asylsøkerbarn har, som alle andre barn i Norge, rett til å motta tjenester og tiltak etter lov om barneverntjenester, og at loven gjelder for alle barn i Norge uavhengig av asylsøkerstatus og statsborgerskap. 16 Det er spesielt problematisk at regjeringen har overført ansvaret for alle under 15 til Barnevernet, mens barn over 15 stadig er Utlendingsdirektoratets ansvar. Dette synet støttes av alle humanitære organisasjoner i Norge, i tillegg til at Landsorganisasjonen i Norge også har dette i sitt handlingsprogram. Den norske regjeringen forsøker å rettferdiggjøre sitt syn som for eksempel da Barne-, likestillings og inkluderingsministeren erklærte til FNs barnekomite at «De fleste som oppgir å være enslige mindreårige asylsøkere er gutter i alderen år. Deres opprinnelse og erfaringer tilsier at de på mange måter er unge voksne» 17. Om noen mener at gutter av ikke-norsk eller ikke-vestlig opprinnelse har større modenhet enn norske på samme alder, er det ingen grunn til å overse både norsk og internasjonal rett på dette område. Ungdom som har vært utsatt for spesielle påkjenninger kan være bråmodne på enkelte områder, uansett opprinnelse. De har derimot ikke hatt større mulighet enn andre barn til å gå fra barn til voksen, tvert imot. De fleste har hatt brudd i oppveksten, som igjen har gitt mindre mulighet til å skape en kontinuitetog trygghet i en viktig tid. FAKTA: Antallet har variert betraktelig. I 2009 kom det 2400 enslige asylsøkerbarn til Norge. Det er en økning på 75 prosent sammenlignet med året før av disse var fra Afghanistan et land hvor Norge er i krig og som opplever økende usikkerhet. I 2010 kom det 892, hvorav 376 kom fra Afghanistan. UDI har per i dag omsorgsansvaret for enslige asylsøkerbarn mellom 15 og 18 år, mens barnevernet har ansvaret for dem under 15 år. Alle skal i prinsippet få oppnevnt en hjelpeverge som skal sikre barnas rettssikkerhet. Hjelpevergen er stedfortreder for foreldrene når det gjelder den juridiske siden av foreldreansvaret, mens det er mottaket som har den daglige omsorgen. Etter transittfasen er oppnevnelsen av kvalifiserte hjelpeverger imidlertid svært mangelfull og tilfeldig. Som en del av regjeringens innstramninger på asylfeltet, har det blitt innført tidsbegrenset oppholdstillatelse for barn som ikke oppfyller kravene til beskyttelse. Denne tillatelsen gir disse barna rett til å bli i Norge frem til fylte 18 år da det er meningen at de skal returnere til sine hjemland. Mellom mai 2009 og oktober 2010 er det blitt gitt begrenset oppholdstillatelse til 71 ungdommer. 18 NORSK FOLKEHJELP VIL ARBEIDE FOR AT: Omsorg for asylsøkerbarn mellom 15 og 18 år overføres fra utlendingsforvaltningen til barnevernet. Barn er barn uansett hvor de kommer fra, og asylsøkerbarn har krav på akkurat den samme omsorgen som norske barn. Norsk Folkehjelp mener at Stortinget må sikre at arbeidet med å etablere omsorgstiltak for enslige asylsøkerbarn mellom 15 og 18 år blir påbegynt snarest. Regjeringen må legge frem en fremdriftsplan med en endelig sluttdato for når barnevernet overtar omsorgsansvaret for alle enslige asylsøkerbarn mellom år. Merknad: Regjeringens argument for ikke å overføre åringer til barnevernet har hovedsakelig vært begrunnet i økonomi. Nå som antallet søkere er redusert bør plan for overføring iverksettes. Norsk Folkehjelp 15

16 Det opprettes en uavhengig, landsdekkende ordning for rekruttering, opplæring og oppfølging av hjelpeverger for enslige asylsøkerbarn som kan fungere som ressurs for overformynderiet. Det må bevilges nok midler til opplæring og oppfølging av hjelpeverger for alle enslige asylsøkerbarn i landet som et midlertidig tiltak i påvente av ny lov og ordning. Det må også settes av midler til godtgjørelse og tolker for hjelpevergene også utenfor transittfasen. Enslige asylsøkerbarn ikke settes på vent, og ikke tvangssendes ut av landet når de blir myndige. En sannsynlig konsekvens er at en del av de barna vil forlate institusjonene i venteperioden og forsvinne inn i Norges voksende gruppe av papirløse. Merknad: I Nederland har man erfart at mange av barna forlater omsorgsinstitusjonene kort tid før de fyller 18 19, og ender opp med å livnære seg gjennom kriminalitet. Opprettelse av omsorgsinstitusjoner i hjemlandet for enslige asylsøkerbarn kun opprettes under klare forutsetninger som: Fysisk trygghet. Norske myndigheter har et klart ansvar for sikkerheten til barn og unge som eventuelt sendes til slike institusjoner. Dette må også omfatte en opplevelse av trygghet. Livskvalitet. Institusjonene må ha et tilbud som er humanitært godt, og som blant annet inkluderer relevant opplæring/skolegang. Stabilitet. Institusjoner som dette må kun etableres i områder hvor det kan beregnes stabil drift gjennom flere år. Oppfølging. Det er uforsvarlig hvis den mindreårige, straks han eller hun fyller 18, sendes ut på gata i et fattig og konfliktpreget land. Det må være et krav om tilrettelegging og oppfølging i en overgangsperiode. Norsk Folkehjelp er meget skeptisk til at disse forutsetningene kan møtes i dagens Afghanistan med en vanskelig sikkerhetsmessig og humanitær situasjon, og er blant annet bekymret for at en slik institusjon for en del barn og unge bare vil bli en mellomstasjon før ny flukt. Merknad: Regjeringen arbeider med opprettelsen av en omsorgsinstitusjon i Afghanistans hovedstad Kabul. Det er usikkert hvordan myndighetene ser for seg at en institusjon i et av verdens fattigste og mest konfliktfylte land skal ivareta barns grunnleggende rettigheter. Følgende krav må være oppfylt hvis aldersundersøkelser skal brukes for å identifisere asylsøkere som er over 18 år: Enslige asylsøkerbarn må kun gjennomgå aldersundersøkelser som nyter generell tilslutning i relevante fagmiljøer. Alle nødvendige foranstaltninger må tas for å unngå at mindreårige feilaktig behandles som voksne. Det er ikke akseptabelt å benytte metoder som kan oppleves nedverdigende eller krenkende for barnet. 20 Enslige asylsøkerbarn er ikke kasteballer i Europa, og spares for de unødvendige belastningene som følger med overføring til et annet land under Dublinsystemet. 16 Norsk Folkehjelp

17 2.1.6 Asylmottak For Norsk Folkehjelp er det å ta imot mennesker på flukt på en verdig måte en viktig del av vårt humanitære arbeid i Norge. Vi mener også at humanitære organisasjoner har noe viktig å bidra med her. Ikke minst kan tilbud om lokale aktiviteter sikres bedre innen rammene av lokal frivillig medlemsvirksomhet. Selv om vi mener at dagens mottakstilbud er forsvarlig, er det ikke godt nok i forhold til de ambisjonene man bør ha for å tilrettelegge for en normal livssituasjon for mennesker på flukt. Norsk Folkehjelp jobber derfor for å styrke rammene for og det faglige tilbudet i mottaksdriften. Asylmottak skal først og fremst være et godt og trygt bosted for mennesker på flukt. Det finnes tall som indikerer at 67 prosent av alle asylsøkere har opplevd at familie og/ eller venner har blitt drept, og at 57 prosent har opplevd tortur 21. Asylmottaket vil normalt være det første stedet de opplever en viss trygghet og stabilitet etter flukten. Dette er viktig også for at den enkelte asylsøker selv skal kunne ivareta sine rettigheter i forhold til asylprosessen og begynne arbeidet med å gjenfinne en normal livssituasjon. Mange av de som søker asyl vil få opphold. Det er imidlertid mange faktorer helt utenfor den enkeltes kontroll som avgjør dette, og dermed må inkluderingsarbeidet begynne allerede i mottak. Asylsøkere har blitt brutalt revet ut av det livet de levde, og har et sterkt behov for å gjenopprette størst mulig normalitet i livet. Den tiden man venter på svar på asylsøknaden er imidlertid ofte preget av ekstrem passivitet og også sosial isolasjon. At norske myndigheter så langt ikke prioriterer å bruke denne fasen mer konstruktivt, innebærer at Norge mislykkes med en viktig oppgave, nemlig å sikre en best mulig overgang fra flukttilværelsen til en ny normaltilværelse. Hvis en asylsøker velger å bo privat, heller enn i mottak, mister man normalt den økonomiske basisstøtten, og man har heller ikke krav på sosiale ytelser. Dette betyr at det er vanskelig for asylsøkere å velge å bo eksempelvis sammen med en ektefelle med opphold i Norge, eller sammen med annen familie eller venner. Vi ønsker at det skal være mulig etter en individuell vurdering. Vi ønsker imidlertid at et mottak skal ha oppsyn med forholdene til asylsøkere som ønsker å bo i privat bolig. Mottaket skal også være den instansen som sørger for pengeutbetaling og informasjonsprogram. Den rødgrønne regjeringen har i tillegg kraftig strammet inn muligheten for midlertidig arbeidstillatelse i ventetiden. Mens flertallet før fikk slik tillatelse, er det per i dag bare et lite mindretall som får adgang til å bruke ventetiden til meningsfullt arbeid. Norsk Folkehjelp mener dette er et alvorlig tilbakeskritt, både med tanke på den enkelte asylsøkers livssituasjon i ventetiden og integreringen. At passiviteten og isolasjonen trolig er de største utfordringene for en vellykket mottakspolitikk, dokumenteres av Norsk Folkehjelps rapport Avmakt og mestring (2003): Mottaksansatte forteller om ressurssterke personer som etter en tid på mottaket er ugjenkjennelige. For mange blir meningsløsheten og ventetiden på mottaket overveldende. 22 Et anbudssystem med manglende kvalitetsstandarder åpner for at rent kommersielle hensyn kan gå på bekostning av de humanitære. Det blir blant annet akseptabelt å presse ned lønnskostnadene for å vinne et anbud på bekostning av stabens stabilitet og kompetanse. Mangelen på skikkelige minstestandarder innebærer også at mottak står fritt til å prioritere lønnsomhet heller enn eksempelvis forsvarlig omfang på bruken av tolketjenester eller kvaliteten på tilbudet til barn. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere organisering og rammer for tilbudet til personer som søker asyl i Norge, blant annet mottaksapparatet. Det er et tiltak Norsk Folkehjelp ønsker velkommen. 19 Kromhout, Mariska: «Return of Separated Children: The Impact of Dutch Policies», International Migration des «Klinisk undersøkelse av enslige mindreårige asylsøkeres kjønnsorganer som en del av aldersundersøkelsen. I strid med norsk lov og internasjonale konvensjoner?», Larsen og Aas v/advokatfirma Stabell og Co, «Psykisk helse i mottak», Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Oslo, 2007). 22 Poul, R.: «Avmakt og mestring. En rapport om vold og seksuelle overgrep i flyktningmottak». Norsk Folkehjelp, Norsk Folkehjelp 17

18 Et hovedmål for beboerarbeidet er og har vært at beboerne skal settes i stand til på best mulig måte å kunne ivareta sine egne liv. Beboermassen på et mottak er variert og består av mennesker med veldig forskjellige behov. I en hektisk arbeidshverdag er det ikke alltid like enkelt å få oversikt over de ulike sidene ved beboerens hverdag. Det blir dermed viktig å innhente denne typen kunnskap på kontinuerlig basis. Beboeropplevd kvalitet er påvirket av brukernes forventninger. Den kan også påvirkes av beboers forhold til UDI ved at rollene til mottak og UDI blandes. Vi mener at en systematisk kartlegging av beboernes opplevelser og behov er en avgjørende tilbakemelding for å korrigere arbeidet som gjøres på mottak. Dette vil også gjøre Norsk Folkehjelp bedre i stand til å nå målsetningene. FAKTA: Det er per mars 2011 ca. 130 asylmottak i Norge 23. Dette omfatter 53 mottak for enslige asylsøkerbarn. Den største mottaksoperatøren er Hero, som driver 35 mottak. Norsk Folkehjelp driver elleve asylmottak. Norsk Folkehjelp driver per i dag ikke mottak for enslige asylsøkerbarn, blant annet fordi rammevilkårene ikke har vært tilfredsstillende. Fra 2011 har regjeringen planer om å etablere egne senter for de med endelig avslag. Vi mener at dette kan være et godt tiltak for en del personer forutsatt at det bli bevilget tilstrekkelige ressurser (se punkt om Retur). NORSK FOLKEHJELP VIL ARBEIDE FOR AT: Myndighetene utarbeider spesifiserte normer for minstestandarder i lovs form både når det gjelder fysiske boforhold, inkl. areal pr beboer/familie, bemanning (ansatte per beboer), arbeidstid og oppfølgingstiltak, samt aktivitetstilbud for den enkelte. Minimumsstandarder må stilles i lovs form, og må som minimum være på nivå med EUs standarder. Merknad: EUs mottaksdirektiv stadfester blant annet at det skal tas spesielt hensyn til ofre for tortur og andre alvorlige overgrep, både hva gjelder mottaksforhold og medisinsk behandling. Tilsvarende finnes ikke i norsk lov. Dagens mottaksbemanning økes med ca. 30 prosent. Sett ut fra krav og behov er bemanningen i dag altfor lav. Det legges vekt på etablering og opprettholdelse av kompetansemottak. Disse skal være større mottak som, gjennom langvarige driftskontrakter (10 år), kan bygge opp en kompetanse som blant annet vil være en ressurs ved opprettelse av andre mottak. Anbudssystemet endres, med økt vektlegging av kvalitet: Det må åpnes for større langsiktighet i driften av det enkelte mottak for å sikre stabilitet og oppbygging av kompetanse, med lengre driftskontrakter. For brorparten av mottakene bør kontraktene ikke være oppsigelige i kontraktsperioden. Dagens manglende forutsigbarhet er også et hinder for investeringer i infrastruktur. Myndighetene må se på retningslinjer for konkurranseutsetting av barnvernsinstitusjoner når det gjelder humanitære organisasjoners rolle og vektleggingen av kompetanse fra tidligere drift. Husleiekostnad må ikke gå på bekostning av driftsbudsjettet i dyrere områder i sentrale strøk, slik tilfellet er i dag. Det bør beregnes en større generell ekstrakapasitet i mottakssystemet, slik at det bedre kan absorbere de stadige svingningene i ankomstene, samtidig som stabilitet og kompetanse opprettholdes. 18 Norsk Folkehjelp

19 Beboere på mottak har samme reelle tilgang til helsetjenester som alle andre i kommunene. Det forutsetter blant annet at mottak ikke legges til steder som mangler tilstrekkelig helsefaglig kapasitet. Alle mottak har en (deltids)stilling som samfunnskontakt mellom mottaket og lokalmiljøet, både for å organisere frivillig aktivitet opp mot mottaket, og for å tilrettelegge for kontakt mellom beboere og lokalbefolkning. Mottak bør særskilt tilføres lønnsmidler til dette formålet. Mottaksansatte har ikke en rolle i saksbehandlingen. De må ha taushetsplikt og skal ikke melde det de hører og ser på mottaket til UDI, med mindre det er nødvendig for å ivareta sikkerheten for beboere eller ansatte. Informasjonsplikt skaper mistrivsel, mistro og mistillit både blant asylsøkere og ansatte. Det kan også øke situasjoner med trusler overfor ansatte. Det er maktpåliggende å unngå en situasjon hvor mottaksansatte kommer i en maktposisjon overfor beboerne, ikke minst av hensyn til sikkerheten for kvinner i mottak og andre sårbare grupper. Økonomiske satser for beboere endres tilsvarende sosialsatsene. Dagens system med ulike økonomiske satser for ulike grupper av beboere (med eller uten avslag på søknaden, personer med Dublinsaker) er en kilde til spenninger og konflikter. Etablere en årlig beboerundersøkelse på mottakene. Beboernes opplevelse av sin tilværelse på mottak må være en viktig indikator på mottakenes måloppnåelse. Det tilrettelegges for å gi asylsøkere meningsfylt opphold med opplæring og arbeidsmuligheter fra dag én. Alle asylsøkerbarn mellom 16 og 18 år, uavhengig av oppholdsstatus, får rett til å gå på grunnskole og/eller heldagsskole, og ikke bare 250 timer norsk. Barns liv må ikke settes på vent. Alle barn må ha rett på fire måltider om dagen. (Gjelder de som bor på mottak med kantine). Barn på omsorgsinstitusjoner har rett på fire måltider. Status kan ikke være avgjørende for behovet for mat. Det må settes av tilstrekkelige ressurser til dette fra myndighetenes side. (Det kan ikke være opp til det enkelte mottaket å avgjøre). Klientifisering av asylsøkere mens de venter på svar på asylsøknaden motvirkes gjennom flere tiltak: Alle asylsøkere hvor det ikke er alvorlig tvil om identiteten bør ha adgang til å arbeide i venteperioden. Det må etableres en ordning med midlertidige ID-kort med signatur for asylsøkere som blant annet kan brukes som grunnlag for å opprette en bankkonto. Det bør innføres en ordning med at asylsøkere som velger å bo hos familie/venner i venteperioden får beholde godtgjørelsen, forutsatt fast kontakt med mottaket/udi. Dette vil norske myndigheter tjene økonomisk på, samtidig som det vil bidra til å løse kapasitetsutfordringer. Det at asylsøkerne må opprettholde kontakt med et mottak for å motta basispengene, vil også bidra til bedre oversikt over de asylsøkerne som forlater mottakene. Per i dag finnes ingen slik oversikt over de som frivillig forlater mottakene. Det bevilges tilstrekkelige midler til å utvikle og opprettholde frivillighet knyttet til inkludering av flyktninger i kommunene og knyttet til mottak. 23 UDI statistikk- nøkkeltall. Norsk Folkehjelp 19

20 2.1.7 Utsatte grupper i mottak Mottak skal være gode og trygge bosteder for mennesker som søker beskyttelse i Norge. Dette forutsetter både et vedvarende fokus på beboertrygghet, og at mottakene og omkringliggende støtteapparat er på høyde med utfordringene knyttet til å ta imot mennesker som har flyktet fra krig og forfølgelse. Dette tilsier ikke minst en systematisk psykososial oppfølging, både fra mottak og fra helsetjenesten. Norsk Folkehjelp har et kontinuerlig fokus på dette i våre mottak, og har blant annet utviklet egne veiledere: Avmakt og mestring Håndbok (2003). FAKTA: Norsk Folkehjelps rapport Avmakt og mestring (2003) dokumenterer hvordan asylsøkerfasen og mottakstilværelsen gir økt risiko for vold og seksuelle overgrep: Ansatte og beboere vi snakket med mente at vold i familien er den volden som er mest utbredt i mottak. [ ] Vold i familien er spesielt komplisert fordi det er vanskelig for den utsatte å bryte ut av forholdet. Overgriperen er ikke bare overgriper, men utgjør kanskje også det eneste nettverket og den eneste beskyttelsen mot omverdenen den utsatte har. Mangelen på nettverk og manglende kunnskap om rettigheter og muligheter gjør barrieren enda større. 24 Flere år senere er det fortsatt behov for økt fokus på vold i mottak. Arbeidet med sårbare grupper er krevende og ikke alltid like lett å identifisere. Studier som har sett på håndteringen av sårbare grupper, understreker behovet for ulike metoder og tiltak som er etisk forsvarlige, fleksible og gjennomførbare. 25 I tillegg må indentifisering og kartlegging knyttes opp til reell oppfølging av den enkelte. 20 Norsk Folkehjelp

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Innhold BFE og LEAN-metodikk, bakgrunn Etter intervju Utfall: tillatelser og avslag Reisedokument Familiegjenforening

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016 Høring - endringer i utlendingslovgivningen

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Svar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen (Iinnstramninger II)

Svar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen (Iinnstramninger II) DEN NORSKE KIRKE Oslo biskop Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Dato: 03.02.2016 Vår ref: 16/99-2 WEF (16/3480) Deres ref: Svar på høring - Endringer i utlendingslovgivningen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Arkiv: F31 Dato: 23.02.2016 Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Kristin Skilleås Utredning asylmottak Rådmannen varslet en utredning av en eventuell etablering av et kommunalt

Detaljer

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.une.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom - om mottakstilbudet for asylsøkere

Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom - om mottakstilbudet for asylsøkere Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2011/01863-5 008 13.01.2012 Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens

Detaljer

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse

Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran. Tro, håp og forfølgelse Sammendrag og anbefalinger NOAS rapport om kristne konvertitter fra Iran Tro, håp og forfølgelse Sammendrag NOAS har gjennomgått rundt 100 saker hvor utlendingsforvaltningen har avslått søknader om beskyttelse

Detaljer

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk. 1. august 2004

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk. 1. august 2004 Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk 1. august 2004 Innvandringspolitikk 02.08.04 13:22 Side 2 I Norge er innvandringen regulert og kontrollert. Innvandringens omfang og karakter må

Detaljer

UTFORDRINGER I NORSK ASYLPOLITIKK 2009 2013

UTFORDRINGER I NORSK ASYLPOLITIKK 2009 2013 UTFORDRINGER I NORSK ASYLPOLITIKK 2009 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 3 1. FNs ANBEFALINGER OM BESKYTTELSE 4 2. POLITISERINGEN AV UTLENDINGSFORVALTNINGEN 5 3. DUBLIN II-FORORDNINGEN 6 4. STØRRE VEKTLEGGING

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når

Detaljer

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #132572/1 eres ref. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep 0030 Oslo

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #132572/1 eres ref. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep 0030 Oslo (1?) Redd Barna Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #132572/1 eres ref. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8019 Dep 0030 Oslo MOTTATT 13 MAI 2009 ato 24.04.2009 Høringsuttalelse

Detaljer

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer

Detaljer

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt

Detaljer

Anonymisert uttalelse

Anonymisert uttalelse Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 5. september 2008. A har barn med en tyrkisk borger. Faren til barnet har søkt om familiegjenforening med barnet.

Detaljer

Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus

Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Barneombudet mener dagens regelverk, der retten til barnehageplass er knyttet til det å være bosatt i en kommune, er diskriminering etter artikkel 2

Detaljer

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum

Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Barn uten fast opphold i landet i Oslo sentrum Menneskehandel Sentrum Tiltaksgruppen myndighetsutøvende klientarbeid rundt utenlandske barn knyttet til kriminalitet i sentrum. Deltakere: Bydelene Gamle

Detaljer

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering Helsedirektoratet Visjon God helse gode liv Verdier Faglig styrke

Detaljer

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet Oslo 01.09.2006 Innvandringsavdelingen Postboks 8019, Dep. 0030 OSLO Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig

Detaljer

Deres ref.: 201105084 Vår ref.: tau/2012 Dato: 13/1-2012

Deres ref.: 201105084 Vår ref.: tau/2012 Dato: 13/1-2012 Justis- og Politidepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: 201105084 Vår ref.: tau/2012 Dato: 13/1-2012 Høringsuttalelse NOU 2011: 10 I velferdsstatens venterom Vi viser

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

Du kan lese om følgende temaer:

Du kan lese om følgende temaer: N o r s k I N F O R M A S J O N T I L A S Y L S Ø K E R E I N O R G E 1 Denne brosjyren er utarbeidet av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon

Detaljer

ASYLMOTTAK. Nina Gran, spesialrådgiver KS

ASYLMOTTAK. Nina Gran, spesialrådgiver KS ASYLMOTTAK Nina Gran, spesialrådgiver KS STORE ANKOMSTER TIL NORGE Fra 5-600 asylsøkere pr mndtil over 2000 pr uke Store utfordringer for mottaksdrift og bosetting Inn i Norge via Østfold og Finnmark Råde

Detaljer

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 13/2403-3/STPE 03.09.2013 Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høring - NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker

BARNEOMBUDET. Høring - NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet, Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 11/00969-2 Anders Prydz Cameron 008;O;AS/MIN 27.9.2011 Høring

Detaljer

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker Alle landets kommuner og fylkeskommuner Deres ref: Vår ref: 15/56824 Arkivkode: Dato: 30. oktober 2015 Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

HVA NÅ? Informasjon om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere

HVA NÅ? Informasjon om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere HVA NÅ? Informasjon om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere INTRODUKSJON Veiledningsheftes tre hoveddeler SIDE Informasjonspakken om asylprosessen består av en DVD og et veiledningshefte. Dette

Detaljer

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene

Detaljer

Tilleggsnummer om asylankomster

Tilleggsnummer om asylankomster Tilleggsnummer om asylankomster Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen 30.10.2015 Utvikling i antall asylsøknader 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 sep.14 okt.14 nov.14

Detaljer

Innstramminger i utlendingsloven

Innstramminger i utlendingsloven Innstramminger i utlendingsloven Publisert 07. april 2016 Dette er en kort oppsummering av de viktigste forslagene til endring i utlendingsloven som er lagt frem for Stortinget 5. april 2016. Endringene

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Høring NOU 2011 10 I velferdsstatens venterom om mottakstilbudet for asylsøkere

Høring NOU 2011 10 I velferdsstatens venterom om mottakstilbudet for asylsøkere -- Det Kongelige Justis- og Politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 2011/53657-3 Arkivkode: 008 12.01.2012 Høring NOU 2011 10 I velferdsstatens venterom om mottakstilbudet for

Detaljer

Rødts antirasistiske brosjyre: Et inkluderende Norge. Foto: Frontlinjer

Rødts antirasistiske brosjyre: Et inkluderende Norge. Foto: Frontlinjer Rødts antirasistiske brosjyre: Et inkluderende Norge Foto: Frontlinjer Krig, krise og rasisme Reza Rezaee, Rødts ordførerkandidat i Oslo og leder av Fredsinitiativet. Foto: Rødt Nytt. Rødts mål er et flerkulturelt

Detaljer

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre Samarbeidsavtale mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

Representantforslag 116 S

Representantforslag 116 S Representantforslag 116 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja Dokument 8:116 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei

Detaljer

RS 2008-044V2 Skjema for plan og rapport - mottak/avdeling for enslige mindreårige

RS 2008-044V2 Skjema for plan og rapport - mottak/avdeling for enslige mindreårige Skjema for plan og rapport (kryss av for plan eller rapport) Mottakets navn: År: RS 2008-044V2 Skjema for plan og rapport - mottak/avdeling for enslige mindreårige Innhold RS 2008-044 Krav til plan-, rapporterings-

Detaljer

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn.

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Ann-Magrit Austenå, assisterende generalsekretær Norges Røde Kors Verden i dag Internasjonal migrasjon doblet de siste 25 årene i dag 200 millioner

Detaljer

Høring: Aldersvurdering av enslige, mindreårige asylsøkere høringsfrist 01.09.10

Høring: Aldersvurdering av enslige, mindreårige asylsøkere høringsfrist 01.09.10 Den norske legeforening Sentralstyret Saksbehandler Bjørn Oscar Hoftvedt Høring: Aldersvurdering av enslige, mindreårige asylsøkere høringsfrist 01.09.10 Høringsuttalelse fra Norsk Barnelegeforening (NBF)

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten 1 Asylmottak - Beboere i mottak fordelt på aldergruppe januar 2012 Alder Antall 0 5 år 1 918 6-10 år 909 11 17 år 971 Voksen 12 034 Totalt 15 832 2 Asylmottak beboere fordelt på status første halvdel 2011

Detaljer

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 HELSEUTFORDRINGER I ET KOMMUNEPERSPEKTIV ERFARINGER OG UTFORDRINGER MED OPPBYGGING AV TILBUD TIL FLYKTNINGER OG ASYLANTER I STEINKJER Steinkjer

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Prosjektbeskrivelse Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Et prosjekt som har fokus på å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter. Prosjektet

Detaljer

Vertskommune for statlige mottak

Vertskommune for statlige mottak Vertskommune for statlige mottak 111 I 1 UDI Utiendingsdirektoratet Innhold Statsrådens kommentar Statsrådens kommentar Hvorfor statlige mottak? Om mottaksapparatet Etablering av nye mottak Å vere vertskommune

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Ta barn på alvor. Barnepolitiske anbefalinger

Ta barn på alvor. Barnepolitiske anbefalinger Ta barn på alvor Barnepolitiske anbefalinger Ta barn på alvor En av de store samfunnsendringene i vår tid er synet på barn. I Norge ser vi ikke på barn bare som en del av familien, men som individer med

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse om forslag til endringer i barneloven Aleneforeldreforeningen har gjennomgått de ulike forslagene

Detaljer

Høstkonferanse KS 20/10-2015. Flyktningesituasjonen - Fylkesmannens rolle. Ingrid Hernes

Høstkonferanse KS 20/10-2015. Flyktningesituasjonen - Fylkesmannens rolle. Ingrid Hernes Høstkonferanse KS 20/10-2015 Flyktningesituasjonen - Fylkesmannens rolle Ingrid Hernes Asyl- og migrasjonsutfordringer Voldsomt press på registrering og mottak Identitetsavklaringer Personkontroll i grensenære

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag om endringer i utlendingslovgivningen

Høringsuttalelse til forslag om endringer i utlendingslovgivningen www. Justis- og beredskapsdepartementet 2016-01-29 Høringsuttalelse til forslag om endringer i utlendingslovgivningen Svar på høringsnotatet av desember 2015 fra Justis- og beredskapsdepartementet om endringer

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

Asylmottak i helse Nord - hvordan er situasjonen nå? Anne Reigstad 17.03.10

Asylmottak i helse Nord - hvordan er situasjonen nå? Anne Reigstad 17.03.10 Asylmottak i helse Nord - hvordan er situasjonen nå? Anne Reigstad 17.03.10 Begreper FLYKTNING Juridisk: Overføringsflyktninger eller asylsøkere som har fått innvilget asyl. Dagligtale: Person på flukt

Detaljer

En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis. Internering og fengsling av asylsøkere

En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis. Internering og fengsling av asylsøkere En gjennomgang av Norges internasjonale forpliktelser, nasjonal lovgivning og praksis Internering og fengsling av asylsøkere Hovedfunn og anbefalinger NOAS rapport om internering og fengsling av asylsøkere

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Nasjonalitet: Begrunnelsen for beslutningen er at saken er av prinsipiell betydning og at det har vært tendenser til ulik praksis.

Nasjonalitet: Begrunnelsen for beslutningen er at saken er av prinsipiell betydning og at det har vært tendenser til ulik praksis. Sakstype: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum Dato: 02.2010 Nasjonalitet: Refnr: 20100208-01 IRAK Lovbestemmelse(r): Resultat: Ikke tatt til følge Utl 32; utl 73 Stikkord: stornemnd; EMK; vern mot utsendelse; ikke

Detaljer

PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG

PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG 2011 2015 Forord Norsk Folkehjelp ble stiftet i 1939 og er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Grunnlaget for vår organisasjon hviler på fagbevegelsens grunnverdier.

Detaljer

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013.

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013. Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre Bosettingsprosessen 02.September 2013 Ashna sablagi 1 IMDi Midt-Norge 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE ... Att: Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisk

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

Tilleggsavtale til Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF.

Tilleggsavtale til Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF. Tilleggsavtale til Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF. Dette er en tilleggsavtale til avtale mellom H, FrP, KrF og V på asyl- og innvandringsfeltet. Følgende er allerede besluttet: Det

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING 1 NAVN: INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven 13 Bruk

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre

Detaljer

Rundskrivet gir informasjon om regler for tildeling av særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

Rundskrivet gir informasjon om regler for tildeling av særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 06/08 Dato: 02.01.2008 Saksnr: 07/2429 Rundskriv Postadresse: Pb 8059 Dep. N-0031 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgt

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Møte mellom forskning og praksis Enslige mindreårige asylsøkere

Møte mellom forskning og praksis Enslige mindreårige asylsøkere Rapport fra åpent seminar 2. mai 2007 Møte mellom forskning og praksis Enslige mindreårige asylsøkere I rapporten er det lagt vekt på kunnskapsfokuset, og særlig på diskusjonene i temagruppene. Formålet

Detaljer