Akershus eldreråds handlingsprogram Vedtatt på møte i Akershus eldreråd 28. januar 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Akershus eldreråds handlingsprogram 2011-2015. Vedtatt på møte i Akershus eldreråd 28. januar 2013"

Transkript

1 Akershus eldreråds handlingsprogram Vedtatt på møte i Akershus eldreråd 28. januar 2013

2

3 Innhold Forord... 2 Eldres levekår Fakta om eldres levekår... 3 Innledning og avgrensning... 3 Inntektsutvikling og økonomiske ressurser... 4 Personlig forbruk... 6 Sosial kontakt og organisasjonsaktivitet... 7 Uførhet, sykdom og funksjonshemming... 8 Fylkeskommunens ansvar for eldres tannhelse Utfordringer Mål og strategier Eksempler på tiltak Helsefremmende og forebyggende tiltak for eldre Fakta om helsefremmende og forebyggende tiltak for eldre Utfordringer Økt alder medfører flere sykdommer God helseatferd en forutsetning for en god og aktiv alderdom Sosiale møteplasser viktigere i eldre år Mål og strategier Eksempler på tiltak Bolig og universell utforming Fakta om eldres boforhold og universell utforming av boligen Eldres boforhold Universell utforming og tilgjengelighet til boligen Nye krav i Plan- og bygningsloven og i byggeforskrifter Statens handlingsplan for universell utforming Kommunenes og fylkeskommunes ansvar for bolig og universell utforming Utfordringer Mål og strategier Eksempler på tiltak... 25

4 Trygghet, vold- og skadeforebygging for eldre Fakta om trygghet, vold- og skadeforebygging for eldre Overgrep mot eldre Skader og ulykker i hjemmet Kriminalitetsforebyggende arbeid og trygge lokalsamfunn Utfordringer Mål og strategier Eksempler på tiltak Samferdsel og tilgjengelighet Fakta om samferdsel og tilgjengelighet for eldre Fylkeskommunens ansvar og oppgaver Utfordringer Mål og strategier Eksempler på tiltak Vedlegg FNs prinsipper for eldre i verden Fra Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, s. 34: «Regjeringen forventer at: utfordringer som følger av endringer i alderssammensetning og helsetilstand i befolkningen, blant annet som følge av en større andel eldre, inngår i arbeidet med regionale og kommunale planstrategier Regionalt og kommunal planlegging bidra til universell utforming av omgivelser og bygninger. Lokalisering av ulike funksjoner ses i sammenheng slik at ferdsel og atkomst blir enklest mulig, og utforming av områder og bebyggelse legger til rette for tilgjengelighet for alle brukergrupper».

5 Forord Eldrerådet vedtok på sitt første møte etter konstitueringen, oppstart av et arbeid med handlingsprogram for eldrerådet i perioden Det ble fattet vedtak om at handlingsprogrammet skulle ha følgende tema: 1. levekår 2. helsefremmende og forebyggende tiltak 3. bolig og universell utforming 4. trygghet, vold og skadeforebygging og 5. samferdsel og tilgjengelighet 2 Eldrerådet har arbeidet med dette handlingsprogrammet i løpet av Handlingsprogrammet er bygget opp med en fakta og statusdel som innledning til temaet. Det redegjøres for det fylkeskommunale ansvaret og utfordringer for eldre. Eldrerådet har formulert mål og strategier for det videre arbeidet. Målene og strategiene er både et innspill til fylkestinget og retningsgivende for eldrerådets eget arbeid. Eldrerådets intensjon med handlingsprogrammet er å gi råd til fylkestinget og fylkeskommunens administrasjon, om hvordan ivareta eldres behov og interesser i fylket. Akershus eldreråd håper også handlingsprogrammet kan inspirere de kommunale eldrerådene og bidra til tettere samhandling om eldrerådenes arbeid i fylket. Oslo den 28. januar 2013 Astri Stenehjem Berg, leder Bjørn Kristiansen nestleder Hilde Aanerud Anna Smestad Finn Terje Tønnessen eldrerådsmedlem eldrerådsmedlem eldrerådsmedlem Stein-Owe Hansen fagsekretær

6 Eldres levekår Eldrerådslovens 7, tredje ledd lyder: «Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre». I veilederen til eldrerådsloven står det at: «Hovudføremålet med lova er at eldrerådet skal handsama ymse overordna planar og vedtak». Eksempler på aktuelle saker som skal legges fram for eldrerådet er: Økonomiplan, planstrategi og ulike regionale planer, tannhelsesaker som berører eldre i prioritert gruppe, samferdselssaker, prinsipielle kultur-, frivillighet-, og folkehelsesaker og tiltak innen dette området. 3 Fakta om eldres levekår Innledning og avgrensning Begrepet «levekår» oppfattes som en samlebetegnelse om flere forhold eller betingelser som beskriver leveforhold for den enkelte eller grupper i samfunnet. Et eksempel på begrepsdefinering av levekår er «det som kan måles kvantitativt ved livet til den enkelte, det vil si det en kan finne størrelser for, for eksempel inntekt, helsetilstand, bostedsforhold og utdanning» 1. NOU 2001:22 Fra bruker til borger viser (i kapittel 7) til at målet med levekårsforskningen i Norge har vært å kartlegge de reelle levekårene for forskjellige grupper, og å kartlegge fordelingen av levekår i befolkningen. Det er vanskelig å lage et samlet mål for levekår og velferd fordi ulike levekårskomponenter ikke uten videre lar seg sammenligne. Levekårsforskningen bruker derfor mange indikatorer som til sammen er ment å gi et relativt helhetlig bilde av folks levekår. Med referanse til Fyhn og Dahl 2000, viser NOU en til at det er bred internasjonal enighet om at viktige ressurser eller vilkår, det som gjerne kalles for levekårskomponenter, innbefatter: Helse og tilgang på medisinsk behandling Sysselsetting og arbeidsvilkår Økonomiske ressurser og forbruksvilkår Kompetanse og utdanningsmuligheter Familie og sosiale relasjoner Boligforhold og tilgang på tjenester i nærmiljøet Rekreasjon og kultur Sikkerhet for liv og eiendom Politiske ressurser og demokratiske rettigheter» En beskrivelse av eldres levekår kan derfor bli omfattende. I dette kapitlet vil derfor kun noen få sentrale forhold bli drøftet, dvs: Inntektsutvikling og økonomiske ressurser Personlig forbruk 1 Individ og fellesskap, Sosiologi og sosialantropologi vg1 og vg2, Cappelen.no

7 Sosial kontakt og organisasjonsaktivitet Uførhet, sykdom og funksjonshemming Fylkeskommunens ansvar for eldres tannhelse Andre levekårstema vil bli gitt en fyldigere omtale i egne kapitler. Dette gjelder: Helse, rekreasjon og kultur som også drøftes i kapitlet om «Helsefremmende og forebyggende arbeid» Boligforhold, nærmiljø og universell utforming Samferdsel, areal og transport Sikkerhet for liv og eiendom i forbindelse med kapittel om vold mot eldre 4 Inntektsutvikling og økonomiske ressurser Regjeringen presenterte i St.meld. nr. 50 ( ) Utjamningsmeldinga, målene for det norske velferdssamfunnet: «Et samfunn som skal gi trygghet for alle og en rettferdig fordeling av inntekter og levekår». Alle skal ha rett til en grunnleggende inntektssikring og velferdstjenester fra det offentlige. Et hovedmål i velferdspolitikken er å gi trygghet til de gruppene som har det vanskeligst i samfunnet. I Statistisk sentralbyrås (SSB) sin publikasjon «Seniorer i Norge 2010», oppsummerer Jon Epland og Eiliv Mørk eldres inntektsutvikling slik (side 17): «Blant norske husholdninger er det ingen som har hatt en så gunstig inntektsutvikling de siste årene som eldre seniorer, det vil si de som er 67 år og eldre. Dagens pensjonister har et klart bedre pensjonsgrunnlag gjennom opptjente rettigheter i folketrygden enn gårsdagens pensjonister. De har også oftere tjenestepensjon og mer i oppsparte midler som gir betydelige renteinntekter. Blant seniorene i yrkesaktiv alder (50 66 år) er flere enn før i jobb, særlig kvinner over 60 år. Også seniorenes formue og samlet gjeld har økt. Aleneboende minstepensjonister og eldre innvandrere med kort botid har klart mindre å rutte med enn andre seniorer. Mens alle husholdninger sett under ett har hatt en realvekst i totalforbruket på 17 prosent de siste seks årene, har de eldste hatt en vekst på 25 prosent i gjennomsnitt». SSB viser til at den sterke inntektsveksten til de eldste skyldes både ekstraordinære opptrappinger av minstepensjonene i perioden , og det at stadig flere alderspensjonister har opptjent tilleggspensjon i folketrygden, se tabell 1. Tabell 1. Skattepliktig bruttoinntekt for ulike aldersgrupper, fra år , median i 2008 kr, indeks 1993=100 År år år år 80+ år år år år 80+ år Kilde: SSB, Eiliv Mørk (red), Seniorer i Norge 2010

8 Selv om eldres personlige økonomi er blitt relativt bedre, er inntektsnivået lavt og mange over 67 år har en vedvarende lav inntekt, sammenlignet med andre aldersgrupper. Særlig gjelder dette kvinner 65 år og over (se tabell under). Innenfor de fleste aldersgrupper har det vært en klar utjevning av inntektsforskjeller mellom kjønnene. Blant de aller eldste som er 80 år eller eldre, har utviklingen derimot gått i motsatt retning. Her har det tvert imot blitt større forskjeller mellom menns og kvinners bruttoinntekt. SSB viser til at årsaken til dette kan være at høyere levealder har ført til at andelen menn blant 80-åringene øker, og siden menn i større grad enn kvinner i denne aldersgruppen mottar tilleggspensjoner til folketrygden, fører dette til større forskjeller i pensjonsutbetalingene- og dermed i bruttoinntekt mellom kvinner og menn 2. 5 Tabell 2. Andel per alder og kjønn med vedvarende lavinntekt* År Alder Kjønn Alle aldre Kjønn samlet 7,9 8,1 8,2 8,1 Menn 6,8 6,9 7,1 7,1 Kvinner 9,1 9,2 9,3 9, år Kjønn samlet 8,3 8,6 8,9 9,1 Menn 8,0 8,3 8,5 8,7 Kvinner 8,6 9,0 9,4 9, år Kjønn samlet 6,8 7,0 7,2 7,5 Menn 7,0 7,1 7,3 7,5 Kvinner 6,6 6,9 7,2 7, år Kjønn samlet 4,5 4,7 4,9 4,9 Menn 4,8 4,9 5,2 5,2 Kvinner 4,3 4,4 4,7 4,5 65+ år Kjønn samlet 15,7 15,2 14,5 13,3 Menn 8,0 7,6 7,2 6,4 Kvinner 21,5 21,1 20,3 18,8 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Det benyttes EU-definisjon for vedvarende lavinntekt som er en gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt som i en treårsperiode er under 60 prosent av median husholdningsinntekt for alle personer. Studenter er her ekskludert. Et annet mål på fattigdom blant ulike grupper i samfunnet kan for eksempel være andel som mottar bostøtte. Tabellen nedenfor viser at det pr 2009 ikke er forskjeller mellom befolkningen samlet og alderspensjonister som egen gruppe. En positiv inntektsutvikling over tid kan være årsak til den svake tendensen at færre alderspensjonister per 2009 har bostøtte enn i Når en midlertid ser på undergrupper blant pensjonistene er det først og fremst uførepensjonister og særlig aleneboende minstepensjonister med uførepensjon som sliter økonomisk. 2 Eiliv Mørk (red.) Seniorer i Norge 2010, Statistiske analyser, SSB, side 19.

9 Tabell 3. Andel personer som mottar bostøtte etter ulike husholdninger År Hele befolkningen Alderspensjonister Etterlattepensjonister Enslige forsørgere Uførepensjonister Aleneboende minstepensjonister Aleneboende minstepensjonister med : : alderspensjon Aleneboende minstepensjonister med : : uførepensjon Innvandrere i alt Aleneboende 67 år og eldre : : Kilde: SSB tabell Personlig forbruk Generelt sett er det en klar sammenheng mellom inntekt og forbruk; jo høyere inntekt jo større forbruk. Siden eldre generelt har økt sin inntekt de siste årene, har også forbruket økt. Hvis en ser på forbruksutgifter totalt for alle aldersgrupper er forbruksutgiftene lave blant de aller eldste sammenlignet med andre aldersgrupper. Likevel har forbruket økt mest for den eldste aldersgruppen, men minst for den nest eldste aldersgruppen fra år. Tabell 4. Forbruksutgifter i alt for ulike aldersgrupper i kr Tidsperiode % økning Under 30 år år år år år år eller eldre Kilde: SSB, Statistikkbanken tabell Når det gjelder fordelingen av forbruksutgifter på ulike vare- og tjenestegrupper har, husholdninger med hovedinntektstaker 67 år og eldre - større utgifter til helse enn andre aldersgrupper. De yngre seniorene i aldersgruppen år, har de høyeste utgiftene til alkohol og tobakk av alle husholdninger. Generelt er det imidlertid husholdninger hvor hovedinntektstaker er mellom år som har det største forbruket i de fleste forbrukskategorier - med unntak av kategorien «klær og skotøy» og «restaurantbesøk», hvor aldersgruppen år har størst forbruk 3. 3 SSB, statistikkbanken tabell 04970: Utgift per husholdning per år , etter vare- og tjenestegruppe og hovedinntektstakerens alder. Siste års priser.

10 Sosial kontakt og organisasjonsaktivitet 4 Mange av de eldste bor alene. Andelen som bor alene, har økt i alle aldersgrupper de siste 20 til 25 år samlet, og har stabilisert seg rundt 22 prosent av befolkningen. Når vi ser på de eldre aldersgruppene er det klare kjønnsforskjeller, pga ulik forventet levealder. Rundt regnet fire av ti kvinner og to av ti menn i aldersgruppen år bodde alene i I aldersgruppen 80 år og over, bodde hele 73 prosent av kvinnene alene 5. 7 Eldre har hyppig familiekontakt. Sjelden kontakt med familie forekommer oftere blant voksne under 50 år enn blant seniorer, særlig blant kvinner. Blant menn over 50 år har 66 prosent kontakt med familie minst en gang i uken. Blant kvinner over 50 år har 72 prosent kontakt med familie minst en gang i uken 6. Totalt i befolkningen er kontakt med venner hyppigere enn kontakt med familie. Hyppigst blant de yngre aldersgruppene, men også blant seniorer over 50 år er det vanlig å ha kontakt med venner minst ukentlig. Seniorer som bor alene har hyppigere kontakt med venner enn seniorer som bor sammen med andre. Når helsen svekkes reduseres generelt også kontakten med venner. Men data fra levekårs-undersøkelsen viser likevel at: Uførepensjonister ser ut til å være mer aktive på vennefronten enn andre, og lavinntekt betyr heller ikke særlig mye i forhold til kontakt med venner. Kanskje viktigere enn hyppig vennekontakt er det å ha fortrolige venner. En SSBundersøkelse viser at menn har større fare for å mangle en fortrolig venn enn det kvinner har, også når det tas hensyn til alder, utdanning, helse, det å bo alene og lavinntekt. Dessuten er risikoen for å mangle en fortrolig venn høyere blant seniorer på 80 år eller mer sammenlignet med seniorer i aldersgruppen år 7. Deltakelse i frivillige organisasjoner bidrar også til sosial kontakt, i tillegg er det ofte uttrykk for et engasjement som kan være stimulerende på mange måter i eldre år. Det er relativt små forskjeller i deltakelsen i frivillige organisasjoner mellom aldersgruppene, men aktiviteten avtar noe for personer over 67 år. Mest aktiv av alle aldersgrupper er de middelaldrende menn (50 66 år). Utdanning har også betydning for eldre i forhold til organisasjons-deltakelse. Blant seniorer med høyere utdanning er 76 prosent aktive i en organisasjon, mot 34 prosent for seniorer med lav utdanning. Blant de som er 67 år eller mer er det helselag, sanitet, Røde Kors eller lignende organisasjoner som samler flest aktive (9 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen), dernest velforeninger (7 prosent aktive og 10 prosent passive medlemmer), og kristelige eller religiøse organisasjoner (6 prosent aktive medlemmer, hvor kvinner er mest aktive). For yngre seniorer i aldersgruppen år er det idrettslag de er mest aktive i (til sammen 23 4 Datakildene her er SSBs Levekårsundersøkelse Institusjonsbeboere er utelatt fra undersøkelsen. 5 Tor Morten Normann: Sosial kontakt og organisasjonsaktivitet i Eiliv Mørk (red) Seniorer i Norge 2010, SSB statistiske analyser. 6 Op. cit. 7 Op.cit.

11 prosent av åringene er aktive eller passive medlemmer i idrettslag) 8. Uførhet, sykdom og funksjonshemming Generelt sett inntrer flere sykdommer ved økt alder. Tall fra allmennlegetjenesten viser pasientkontakt etter kjønn og alder i prosent. Forskjellene mellom kjønnene er store. I barndomsårene hvor foreldre følger opp barna er det små forskjeller mellom kjønn, med kun en liten overvekt av flere legebesøk for gutter enn jenter. I ungdoms- og voksenårene, hvor hver enkelt må ta et ansvar for egen helse, endrer dette seg radikalt ved at betydelig flere kvinner enn menn oppsøker allmennlegen. Særlig interessant er det at menn med økende alder reduserer sin kontakt med allmennlegen, mens kvinner øker kontakten. 8 Kilde: SSB, emne Helsetilstand, Allmennlegetjenesten 2005 Når vi ser på pasientkontakter for alle aldersgrupper etter diagnoser, er de fem hyppigste årsakene til kontakt med fastlegen (rangert): 1. Psykiske lidelser og sykdommer 2. Luftveisinfeksjoner 3. Lokale smerter og betennelser 4. Hjertesykdommer 5. Høyt blodtrykk 8 Op. Cit.

12 9 Kilde: SSB, emne Helsetilstand, Allmennlegetjenesten 2005 Antall heldøgnopphold ved somatiske sykehus er litt lavere generelt for Akershus enn i landet for øvrig, kanskje mye pga at Akershus har en yngre befolkning enn landet ellers. Når vi sammenligner de eldste aldersgruppene i Akershus med landet ellers, er antall døgnopphold litt høyere. Generelt viser tabellen at antall døgnopphold øker med alder, og at den eldste aldersgruppen har 3-5 ganger flere døgnopphold enn gjennomsnittet for alle aldersgrupper. Tabell 5. Antall døgnopphold somatiske sykehus pr 1000 innb pr år År Alder Hele landet Menn Alle aldre år år år Kvinner Alle aldre år år år Akershus Menn Alle aldre år år år Kvinner Alle aldre år år år Kilde: Norgeshelsa

13 Det er også interessante kjønnsforskjeller. Kvinner har som tidligere nevnt i voksen alder hyppigere kontakt med allmennlegetjenesten enn menn, og kontakten økte med alder. For menn økte ikke kontakten med allmennlegetjenesten med økende alder, som ville være naturlig å forvente. I tabell 5 ser vi derimot at kvinner generelt har lengre sykehusopphold enn menn, men at med økende alder har menn lengre sykehusopphold enn kvinner. Dette reiser interessante spørsmål om hvorfor menn sjeldnere går til legen enn kvinner særlig ved økende alder, og om dette har sammenheng med lengre sykehusopphold for menn enn kvinner? 10 Fylkeskommunens ansvar for eldres tannhelse Akershus fylkeskommunale tannhelsetjeneste har ansvar for koordinering av all offentlig og privat tannhelsetjeneste i fylket. Virksomheten skal sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Tannhelsetjenestens hovedoppgave er å yte tannhelsetjenester til fire prioriterte grupper i befolkningen, blant annet gruppe C: Eldre og uføre i institusjon og i hjemmesykepleie. I Akershus fylkeskommunes økonomiplan for 2012, er det lagt inn forutsetninger om økt befolkningsvekst og at andelen eldre i befolkningen vil øke i den prioriterte gruppen. Resultatkrav for 2012 i forhold til gruppe C er at «dekningsgraden (andel under tilsyn i prosent) for de prioritere grupper er på nivå med gjennomsnittet for Øst-Norge». Tabellen under viser at resultatmålet ble nådd for gruppe C2, men at er langt igjen for å nå målet om en tilsvarende tilsynsandel i gruppe C1 for eldre og uføre i institusjon, som Øst-Norge ellers. Tabell 6. Personer under tilsyn i prosent, resultater 2010 Akershus Øst-Norge* Gruppe C1: Eldre og uføre i institusjon 75,2 93,1 Gruppe C2: Personer i hjemmesykepleien 26,2 23,7 Kilde: Årsbudsjett 2012 for Akershus fylkeskommune * Øst-Norge er definert som fylkene: Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland

14 Utfordringer Inntektsutviklingen for pensjonister har vært positiv de siste årene. Med stadig flere alderspensjonister kan det bli en utfordring for samfunnet å opprettholde og fortsatt styrke inntektsutviklingen for pensjonistene. De økonomiske ressursene er imidlertid skjevt fordelt blant pensjonister mellom de som har tilleggspensjon og de som ikke har dette (minstepensjonister og delvis uførepensjonister), yngre og eldre aldersgrupper, menn og kvinner. Bostøtten er en viktig utjevnende ordning, som må videreutvikles og følges opp. Mange av de eldste bor alene, og de som kanskje har mest behov for sosial kontakt pga sykdom mv har minst kontakt. Ellers har eldre generelt hyppig familiekontakt og vennekontakt. Menn mangler i større grad enn kvinner fortrolige venner, samt gruppen eldre 80 år eller mer. Det er relativt små forskjeller i deltakelsen i frivillige organisasjoner mellom aldersgruppene, men aktiviteten avtar noe for personer over 67 år. Utdannings-bakgrunn har stor betydning for eldres organisasjonsdeltakelse. Det er store forskjeller i antall besøk til fastlege mellom kjønnene. Eldre kvinner har hyppigere besøk til fastlege enn eldre menn, mens eldre menn har flere døgn-opphold i sykehus enn eldre kvinner. Psykiske lidelser er den vanligste grunnen til fastlegebesøk. Fylkeskommunen har ansvar for tannhelsetjenesten til eldre og uføre i institusjon eller i hjemmesykepleien. Antall tilsyn for eldre og uføre i institusjon var pr 2010 færre enn fylkeskommunens resultatmål. Selv om resultatmålet for personer i hjemmesykepleien er nådd, er det et spørsmål om en dekningsgrad på kun 26,2 prosent av gruppen er et godt resultat? Mål og strategier Mål: En fortsatt god inntektsutvikling for pensjonister tilsvarende utviklingen i lønnsinntekt ellers i samfunnet. Opprettholde og utvikle støtteordningene for honnørreisende og TT-brukere. Påvirke fylkeskommunen til å utvikle en frivillighetspolitikk for eldre (jf 2012 året for aktiv aldring). Få mer kunnskap om eldres helse og helseatferd. Beholde egne tenner hele livet. Strategi: Akershus eldreråd skal følge med og påvirke fylkeskommunens prioriteringer og vedtak for å sikre gode og forutsigbare levekår for eldre i fylket. Fylkeskommunen må gjennom de virkemidler den har, opprettholde økonomiske støtteordninger for eldre f eks honnørbillett på kollektivreiser, TTordning mv. Fylkeskommunen forvalter flere ulike tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner. Fylkeskommunen mangler i den forbindelse en eldresatsing. I forhold fylkeskommunens satsing på «2012 året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene», 11

15 bør det utvikles tiltak for å øke og opprettholde organisasjonsdeltakelsen i eldre år. Det etterlyses kunnskap om eldre menns forhold til helsetjenesten, og et mulig forebyggingspotensial. De besøker i mindre grad fastlege, men har flere heldøgnopphold på sykehus enn eldre kvinner. Gjennom folkehelsearbeidet kan det rettes henvendelser til folkehelseinstituttet om forklaringer på dette. Kunnskap kan også vurderes innhentet gjennom egne fylkeshelseundersøkelser. Eldrerådet ber fylkestinget iverksette tiltak for å øke dekningsgraden innen prioritert gruppe C1 og 2 (eldre og uføre i institusjon og hjemmesykepleie). Eksempler på tiltak Akershus fylkeskommunale tannhelsetjeneste gjennomfører opplæring av ansatte i eldreomsorgen i forebyggende tannhelse og tannhygiene. Dette for å bedre tannhelsen for eldre i institusjon. TT-ordningen er både en praktisk ordning og en økonomisk utjevnende ordning for funksjonshemmede, som bedrer levekårene for de som har bruk for tilbudet. 12

16 Helsefremmende og forebyggende tiltak for eldre Samhandlingsreformen har satt «helsefremmende og forebyggende tiltak» på dagsorden i større grad enn før. Veksten i utgifter til spesialisthelsetjenesten har på få år doblet seg, og gjort det helt nødvendig å rette fokus mot å forebygge mer for å behandle mindre senere Året for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene, setter fokus på de store utfordringene Europa møter ved at andelen yrkesaktive synker samtidig som andelen over 60 år øker kraftig. EU ønsker derfor «å styrke yrkesaktiviteten blant seniorer mellom 55 og 66 år, motivere til aktiv samfunnsdeltakelse, og forebygge helseulemper som følge av sosiale, økonomiske og miljømessige årsaker». Målet er å øke bevisstheten i samfunnet om aktiv aldring, identifisering og synliggjøring av gode eksempler og å utfordre beslutningstakere på alle nivåer til å fremme aktiv aldring. Fakta om helsefremmende og forebyggende tiltak for eldre Levealderen har økt jevnt de siste 100 år, og det er foreløpig ikke tegn til at økningen i levealder skal stoppe opp. Dels som en konsekvens av dette, men i hovedsak pga store barnekull i etterkrigsgenerasjonen forventes andelen personer over 67 år i befolkningen å øke med 87 prosent i Akershus fram mot Det vil si at det blir markert færre i yrkesaktiv alder per eldre. I dag er det om lag fem yrkesaktive per alderspensjonist mens det om tretti år vil være rundt 2,5. Figur 1. Framskrevet prosentvis befolkningsutvikling for ulike aldersgrupper i Akershus Indeks 2010= år 6-15 år år år år 67 år og over Kilde: Befolkningsframskrivning for Akershus, ved Akershus fylkeskommune og Oslo kommune.

17 Dagens eldre oppgir også bedre egenvurdert helse og funksjonsevne enn tidligere 9. Menn i større grad enn kvinner. God egenvurdert helse har stor innvirkning på de eldres aktiviteter. De som uttaler at helsa er utmerket eller meget god er også de som bruker mest tid til frivillig arbeid og organisasjonsdeltakelse 10. I snitt går 19 minutter daglig til frivillig arbeid og organisasjonsdeltakelse i denne gruppen eldre, mens de som vurderer helsen sin som nokså god eller dårlig, kun bruker 6 minutter per dag. 14 Tabell 1. Egenvurdert helse, meget god eller god, i prosent etter kjønn og alder, over tid År Kjønn samlet Alle voksne ( år) år år Menn Alle voksne ( år) år år Kvinner Alle voksne ( år) år Kilde: Norgeshelsa.no 75+ år Tabell 1 viser at mens vurderingen av egen helse har endret seg lite over tid for aldersgruppen år i perioden , har vurderingen av egenhelse blitt markert bedre overtid for de eldste aldersgruppene, og best for aldersgruppen år. Sosioøkonomiske faktorer som f eks utdanning betyr mye for vurderingen av egen helse. I 2008 rapporterte 89 prosent (25 år og eldre) med utdanning fra høyskole og universitet om god eller meget god helse, mot 68 prosent i gruppen med kun grunnskole som høyeste utdanning. Betydningen av utdanning er likevel størst i aldersgruppen år, og jevner seg litt ut i de eldste aldersgruppene 11. Det fysiske aktivitetsnivået holder seg stabilt (forutsatt god funksjonsevne) fra tidlig voksen alder til langt ut i pensjonistalderen. Helsedirektoratets nøkkeltall for 2011, viser også at 15-åringer er mer stillesittende enn aldersgruppen fra år! Eldres fysiske aktiviteter er i hovedsak fotturer og svømming, og aktivitetsarenaene friluftsområder, parker, og svømmehaller 12. Tabell 2 viser at tidsbruken i voksen alder til fysisk aktivitet over tid har vært nokså konstant dvs ca en halv time daglig. På tross av generelt bedre helse blant eldre, er det flere risikofaktorer for dårligere helse på sikt. Økt forekomst av fedme og økt alkoholforbruk i befolkningen kan på sikt ha negativ helsefremmende effekt. Generelt er forekomsten av overvekt og fedme lavere i 9 Rapport 2010:2 Folkehelserapport 2010, Helsetilstanden i Norge, Folkehelseinstituttet. 10 Kristin Egge-Hoveid: Over 67 år og fortsatt aktiv, Tidsbruk blant eldre, Samfunnsspeilet 4/ Norgeshelsa.no, Folkehelseinstituttet. 12 Gunnar Breivik m fl: Fysisk aktivitet, omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. Norges idrettshøyskole, Høyskolen i Finnmark, Høyskolen i Telemark, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, Rapport 2010.

18 Norge enn i mange andre europeiske land. Likevel har andelen med fedme i den voksne delen av befolkningen økt fra 10 til 20 prosent de 20 siste årene 13. Med bedre levestandard og høyere inntekt har også alkoholforbruket økt blant middel-aldrene og eldre. Akershus skiller seg ut ved et høyt og hyppig alkoholforbruk sammenlignet med andre fylker 14. Personer over 67 år har mye fritid til helsefremmende aktiviteter. I snitt over 8 timer hver dag. Tabell 2 viser at eldre i liten grad øker sitt fysisk aktivitetsnivå, når de får mere fritid. Derimot brukes mer tid til passive og avslappende aktiviteter som lesning og fjernsynsseing. 15 Men på den annen side brukes mer tid til sosialt samvær og hobbyer samt deltakelse i frivillig organisasjonsliv (annen fritid). Eldre bruker faktisk mer tid til sosialt samvær og besøk hos slekt og venner enn aldersgruppene år og år. Dårlig helse hindrer heller ikke kvinner i forhold til sosialt samvær. For menn er det motsatt, menn med dårlig helse bruker vesentlig mindre tid på sosialt samvær enn menn med god helse 15. Hobbyer og frivillig aktivitet (annen fritid i alt) er også en aktivitet det brukes mer tid på som pensjonist enn som yrkesaktiv. Tabell 2. Tid brukt til fritidsaktiviteter i ulike aldersgrupper en gjennomsnittsdag i år 2010, timer og minutter Alder år år år år Fritid i alt 7,12 5,24 6,16 8,11 Idrett og friluftsliv 0,33 0,28 0,34 0,31 Underholdning og kulturbruk 0,16 0,10 0,10 0,08 Sosialt samvær 1,30 1,17 0,14 1,31 Lesing 0,12 0,21 0,41 1,08 Fjernsynsseing 1,34 1,36 2,01 2,48 Annen fritid i alt 2,18 1,04 1,04 1,36 Reiser i fritidssammenheng 0,48 0,29 0,31 0,29 Kilde: Tidsbruksundersøkelsen, SSB Når vi ser på tidsbruk for pensjonister de siste 40 årene (figur 2), er det fjernsynsseing og reiser som over tid har økt mest, etter hvert som aldersgruppen har fått mere fritid. 13 Nøkkeltall for helsesektoren 2011, op.cit. 14 Statens helseundersøkelse 1998, og SSBs Helse- og levekårsundersøkelse Kristin Egge-Hoveid: Over 67 år og fortsatt aktiv, Tidsbruk blant eldre, Samfunnsspeilet 4/2012.

19 Figur 2. Tidsbruk til ulike aktiviteter, personer år, i timer og minutter en gjennomsnittsdag, år ,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Kilde: Tidsbruksundersøkelsene , SSB Når vi ser på kjønnsforskjeller mellom aldersgruppene år og år, bruker menn generelt mye mer tid på fjernsynsseing enn kvinner, mens kvinner slapper av på annen måte. Størst forskjell er det i aldersgruppen år. Med økt alder reduserer kvinner tiden sin til aktive gjøremål i større grad enn menn. Kvinner i den eldste aldersgruppen år kutter ned på husarbeid, mens mennene øker sin tid. De eldste kvinnene bruker også mindre tid på sosialt samvær og omsorgsarbeid enn kvinner i alderen år, mens for menn er tiden brukt på sosialt samvær relativt lik for de to aldergruppene. Tabell 3. Tid brukt til ulike aktiviteter en gjennomsnittsdag, etter kjønn, år og år, år 2010 i timer og minutter år år Menn Kvinner Menn Kvinner Fritid i alt 8,16 8,07 8,34 8,27 Idrett og friluftsliv 0,30 0,29 0,34 0,30 Underholdning og kulturbruk 0,08 0,08 0,06 0,07 Sosial samvær 1,13 1,47 1,19 1,29 Lesing 1,06 1,10 1,01 1,15 Fjernsynsseing 3,19 2,20 3,29 3,18 Avslapping og annen fritid 1,27 1,44 1,39 1,42 Reiser i fritidssammenheng 0,31 0,28 0,27 0,19 Kilde: Tidsbruksundersøkelsen 2010, og Samfunnsspeilet 4/2012, SSB

20 Utfordringer Økt alder medfører flere sykdommer Alder er en viktig risikofaktor for kreft, hjerte- og karsykdommer og demens. Med en større andel eldre i befolkningen vil forekomsten også øke, selv om vi forebygger, oppdager og behandler flere tilfeller enn før. Hjerte- og karsykdommer utgjør om lag 35 prosent av alle dødsfall hvert år, og er den hyppigste dødsårsaken i aldersgruppen over 65 år. Høyt forbruk av legemidler øker risikoen for feilbruk og bivirkninger Mange eldre har et høyt forbruk av legemidler. Blant personer over 70 år, bruker en av fem mer enn ti ulike legemidler samtidig, deriblant potensielt vanedannende legemidler 16 Et stort forbruk av mange ulike legemidler samtidig kan øke risikoen for feilbruk og bivirkninger. Helsetilsynet har i kontroller påpekt at kun 1 av 4 beboere ved norske sykehjem kan være sikker på å få riktig medisin 17. Likeledes viser studie (med tall fra 2008) at en av tre hjemmeboende eldre i Norge fikk minst ett uheldig legemiddel eller en uheldig legemiddelkombinasjon i Bedre rutiner innen eldreomsorgen i forhold til medisinering, og samarbeidet om IKT mellom spesialisthelsetjenesten og fastlegen kan bidra til å redusere feilmedisinering, bivirkninger og fallskader. God helseatferd en forutsetning for en god og aktiv alderdom Fysisk aktivitet i eldre år er viktig, både for den mentale og den fysiske helsen. 16 Nøkkeltall for helsesektoren 2011, Helsedirektoratet 17 Aftenposten Aftenposten , med henvisning til Gunnhild Nyborgs artikkel i European Journal of Clinical Pharmacology. Likeledes er det viktig for eldre å få i seg sunn mat og i tilstrekkelige mengder. For mange eldre kan det bli vanskelig å opprettholde gode kostvaner når en på eldre dager blir alene. I institusjoner kan det likeledes være et problem å få i seg tilstrekkelig med mat, når spising blir vanskelig fysiologisk. Med flere overvektige i befolkningen vil vi også få flere overvektige eldre. Et høyt og hyppig alkoholforbruk blant middelaldrende, kan også bli et større problem på sikt. Nye generasjoner eldre antas å ta med seg alkoholvaner knyttet til et høyt og regelmessig forbruk, noe som kan medføre flere skader og ulykker hvor alkohol er en medvirkende faktor. Det vil være en utfordring å fange opp disse problemstillingene. Personlige vaner kan være vanskelig å endre, men tilbud gjennom frisklivssentre, eldresentre mv kan medvirke til en positiv helseatferd, når endring er nødvendig. Sosiale møteplasser viktigere i eldre år Med alderen øker deltakelsen i foreningslivet mer enn sosialt samvær med familie og venner. Slike arenaer synes å være viktigere med årene for eldre, og kan gi et innhold i hverdagslivet på dagtid. Dette kan gjelde tilbud som eldresentre, og frivillige organisasjoner med relevans til hobbyer og personlige interesser. I den grad slik aktivitet er avhengig av fylkeskommunal- eller kommunal støtte vil det være påtrengende å kunne opprettholde støtten. Sosiale møteplasser for eldre som f eks eldresentrene, har også en viktig funksjon med å tilby og fremme sunne og gode vaner. Sosiale møteplasser med sunn og rimelig mat, tilbud om fysisk aktivitet i samvær med andre, og 17

Tabellregister. Seniorer i Norge 2010. Tabellregister

Tabellregister. Seniorer i Norge 2010. Tabellregister 1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling 1.1. Befolkningssammensetning, etter alder. 2010. Antall og andel av befolkningen...10 1.2. Personer 67 år og eldre. De ti største kommunene. 2010. Absolutte

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Hva sier lover og forskrifter, hvordan implementere UU i planer og arbeid og hvilke resultater kan vi forvente?

Hva sier lover og forskrifter, hvordan implementere UU i planer og arbeid og hvilke resultater kan vi forvente? Hva sier lover og forskrifter, hvordan implementere UU i planer og arbeid og hvilke resultater kan vi forvente? Temadag om UU, Rygge kommune Ryggeheimen 09.11.10 Pedro Ardila, Utviklingsenheten Bærum kommune

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut?» 3.september 2014 Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud Innhold Kort om min rolle som

Detaljer

3. Boforhold og nærmiljø

3. Boforhold og nærmiljø Seniorer i Norge 2010 Boforhold og nærmiljø Jan-Petter Sæther 3. Boforhold og nærmiljø Seniorene er i overveiende grad selveiere, og de bor for det meste i eneboliger og småhus. Dette har endret seg lite

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

10. Sosial kontakt og organisasjonsaktivitet

10. Sosial kontakt og organisasjonsaktivitet Seniorer i Norge 010 Sosial kontakt og organisasjonsaktivitet Tor Morten Normann 10. Sosial kontakt og organisasjonsaktivitet Norske seniorer lever stort sett sosialt aktive liv. Sammenlignet med andre

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Hotell Triaden, Lørenskog 27.-28. januar 2011 Levekårsdata til analyseformål Einar Skjæveland Stavanger kommune FNs utviklingsprogram: Human Development

Detaljer

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Kan ein byggje smartare? Og kva gjer vi med bustadene vi har? v/ Carolyn Ahmer HiB Ulike grupper og behov Rundt 330 000 er bevegelseshemmede.

Detaljer

Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken

Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken Vi blir heldigvis eldre! 2 78% over 80 år bor i boliger som ikke er universelt utformet 3 4 Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten

Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Toril Lahnstein Divisjonsdirektør, primærhelsetjenester NATUR OG KULTUR SOM FOLKEHELSE 6. november 2012 Samhandlingsreformen Mer helhetlige

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Husbankens betraktning med utgangspunkt i «morgendagens omsorg». v/ Seniorrådgiver Marit Iversen «Morgendagens omsorg» st.meld.29 «Tilgjengelighet

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KONSEKVENSUTREDNING OG 0-ALTERNATIV KONSEKVENSUTREDNING ER EN BESKRIVELSE AV PLANENS VIRKNING FOR MILJØ OG SAMFUNN. 0-ALTERNATIV ER EN

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Innhold Personell 3 Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten pr. 31.12.2013 3 Tannhelsedata 3 Tabell 2a Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over Oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Husbanken kompetanse og finansiering

Husbanken kompetanse og finansiering Husbanken kompetanse og finansiering Bo bedre i borettslag og sameier, Drammen 11. oktober 2011 Avdelingsdirektør Solveig Paule, Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Det dette egentlig handler om. 12.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

2. Seniorenes økonomi stadig bedre

2. Seniorenes økonomi stadig bedre Seniorer i Norge 2010 Seniorenes økonomi stadig bedre Jon Epland og Eiliv Mørk 2. Seniorenes økonomi stadig bedre Blant norske husholdninger er det ingen som har hatt så gunstig inntektsutvikling de siste

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Florø, 04062013 Faktagrunnlag Relevante Lov og forskrifter Fra brev - av 26.oktober til alle

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer