Sjumilssteget satsing på barn og unge Kommuneanalyse 2012 Tromsø kommune

Transkript

1 Sjumilssteget satsing på barn og unge Kommuneanalyse 2012 Tromsø kommune

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Rapportens oppbygging Forkortelser og forebyggingsbegreper Historikk Sjumilssteget i Hva er gjennomført i perioden Skjønnsmidler Oppdraget Metoder i arbeidet med kommuneanalysen Barne og ungdomsbefolkningen - noen data SAMMENDRAG Steg 1 Rett til Medbestemmelse Hvordan styrke retten til medbestemmelse Steg 2 Rett til God Omsorg Hvordan styrke retten til God Omsorg Steg 3 Rett til Særskilt vern og støtte Hvordan styrke retten til Særskilt Vern og Støtte Steg 4 Rett til Vern Mot Vold og Overgrep Hvordan styrke rett til Vern Mot Vold og Overgrep Steg 5 Rett til Fullverdig liv Hvordan styrke retten til fullverdig liv Steg 6 Rett til God Helse Hvordan styrke rett til God Helse Steg 7 Rett til God utdanning Hvordan styrke retten til God Utdanning? Drøfting og konklusjon

3 1 Innledning Fylkesmannen i Troms introduserte januar 2009 en modell for kommunal satsing rettet mot barn og unge, basert på FNs barnekonvensjon. Bakgrunnen var en flerårig og markant negativ utvikling med hensyn til problemer for barn i Troms. Problemutviklingen fordelte seg slik; økende behov for tiltak knyttet til barns psykiske helse økt saksmengde i barneverntjenesten økt behov for spesialpedagogiske tiltak, kø for utredninger fra PPT og BUP, russektoren ivaretok ikke barns situasjon spesifikt sosiale tjenester var sterkt voksenorientert mangelfull tverretatlig og tverrfaglig samarbeid Samt mangelfull kunnskap om hverandre. Fylkesmannen viste altså til et bekymringsfullt bilde, herunder evnen til å se «hele barnet» Ut fra dette bakteppet inviterte Fylkesmannen kommunene i 2009 til en tverretatlig analyse som tok utgangspunkt i FNs barnekonvensjon. Kommunen leverte en Foreløpig Tilstandsrapport (Kommunestyresak183/2009). Fylkesmannen initierer også i 2012 kommuneanalyse på bakgrunn av at det er behov for ytterligere arbeid med forbedringer. Se brev fra Fylkesmannen vedlegg nr.1. I brevet vises det til følgende begrunnelse; barneverntallet stiger andelen elever med spesialpedagogisk hjelp øker markant økning i klagesaker knyttet til mobbing middels kapasitet i helsestasjonstjenestene barnefattigdom Fylkesmannen har i årets analyse supplert med 4 artikler som gjelder barns rett til trygdeytelser/forsvarlig levestandard, rettigheter til minoriteter og rett til lek, fritid og deltakelse i kulturell utfoldelse. Det vises til vedlegg nr. 2: "Sjumilssteget - for barn og unges beste" - kontrollspørsmål. Det er innhentet informasjon i perioden april juli blant annet via tverrfaglige dialogmøter. Arbeidet er koordinert av rådgiver forebyggende barnevern (kommunens sjumilsstegkontakt) i samarbeid med skolefaglig rådgiver og regional kontaktperson for Landsforeningen for barnevernsbarn. 1.1 Rapportens oppbygging Innledningsvis gjøres det rede for anbefalinger i Foreløpig Tilstandsrapport fra 2009, punkt 1.3. Hva er gjennomført fra 2009 og til i dag og innvilgete skjønnsmidler relatert til Sjumilssteget punkt 1.4, oppdraget punkt 1.6, metoder i arbeidet punkt 1.7, barne og 2

4 ungdomsbefolkningen noen data punkt 1.8, sammendrag av hele rapporten kapitel 2. Deretter følger gjennomgang av hvert steg og forslag til hvordan styrke retten til hvert steg kapitel 3 kapitel 9. Til sist drøfting og konklusjon med prioriteringer slik Fylkesmannen legger føringer for at kommunene skal gjøre, kapitel Forkortelser og forebyggingsbegreper Instanser og tiltak har ofte forkortelser. I teksten er disse ved første gangs bruk skrevet fullt ut med forkortelser i parentes. Her følger en liste over alle forkortelsene: ASSS - Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner. ASQ-SE - Ages & Stages Questionnaires social emotional. Kartleggingsverktøy sped-og småbarns sosiale og emosjonelle kompetanse AAS abuse assessment screen kartleggingsverktøy vold under graviditet og i småbarnsfasen Bufetat Barne - ungdoms og familieetaten, statlig barnevern BUP - Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, UNN BTI Bedre tverrfaglig innsats modell for tverrfaglig samarbeid, prosjekt i regi av Helsedirektoratet DUÅ - De Utrolig Årene, Foreldreveiledningsprogram for små barn med atferdsvansker. Gruppeveiledning EPDS Edinburgh Postnatale Depresjonsscore kartleggingsverktøy og støttesamtale psykiske vansker under graviditeten ICDP International child develop program- foreldreveiledningsprogram KUTT kommunens (Tromsø) utvikling, veilednings og konsultasjonsteam LFB landsforeningen for barnevernsbarn LOSU landsforeningen for oppsøkende MST team. Multisystemisk terapi (MST) er et frivillig tilbud innen barnevernet og drives av Barne-, ungdoms og familieetaten PMTO - Parent Mangement Training - Origon. Program for forebygging og behandling av atferdsvansker hos barn PPT Pedagogisk psykologisk tjeneste SMISO Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep RKBU nord- Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved Universitetet i Tromsø RVTS nord; Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, UNN 3

5 TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko atferdssentert, Universitetet i Oslo TWEAK Tolerance, worried, eye opener, amnesica, K (c )ut down, kartleggingsverktøy alcohol og graviditet I faglitteratur og forskning skilles det mellom forebygging på tre nivå; Tiltak rettet mot hele befolkningen (universelt nivå) Tiltak rettet mot utsatte grupper som lever med risikofaktorer (selektivt nivå) Tiltak rettet mot grupper med kjennetegn/symptomer på problemer (indikert nivå) 1.3 Historikk Sjumilssteget i 2009 Tromsø kommune arbeidet i 2009 også tverretatlig med analysen av hvordan FN barnekonvensjonen ble ivaretatt av kommunen (Kommunstyresak 183/2009). Fylkesmannen ba her kommunene levere en Foreløpig Tiltastandsrapport. Tromsø kommune fokuserte på følgende forbedringstiltak: Styrke rett til medbestemmelse blant annet å utvikle samarbeidet med Ungdomsrådet, Landsforeningen for barnevernsbarn, Voksne for barn, kompetanseutvikling i samtaler med barn. Styrke rett til god omsorg med blant annet kompetanseutvikling, miljørettet og oppsøkende arbeid overfor ungdom i risiko, arbeid med barn som pårørende. Styrke rett til særskilt vern og støtte med blant annet å få tverrsektoriell aksept for at barnevern er et samfunnsansvar og at hele kommunen må bidra, utvikle tverrfaglig samarbeid mellom barneverntjenesten, NAV, Rus-og psykiatritjenesten, Forebyggende helsetjenester. Styrke rett til vern mot overgrep ved blant annet å øke kompetansen tverretatlig/tverrfaglig om vold i nære relasjoner. Styrke rett til fullverdig liv ved blant annet å styrke tverrfaglig samhandling overfor barn og unge med funksjonsnedsettelse, spesielt overfor skolebarn. Styrke rett til god helse ved å sette fokus på at barn og unges helse ikke er avgrenset til helsetjenestenes ansvar, men ha et overordnet folkehelseperspektiv. Styrke rett til god utdanning ved blant annet å sikre at elevers behov for hjelp avdekkes tidlig, forbygge frafall i skolen, overganger mellom barnehage og skole må prioriteres, se utdanning i sammenheng med helse, familiesituasjon og fritid. I oppsummeringen i Foreløpig tilstandsrapport fra 2009 listes følgende tiltak opp; Anvende Sjumilsstegrapporten i det videre utviklingsarbeidet, Etablere Familiens Hus med åpen barnehage og helsestasjonstjenester på Stakkevollan Styrke samhandling med frivillig sektor og barn og unge 4

6 Tverrfaglig kompetanseutvikling overfor barnehagebarn Tverrfaglig kompetanseutvikling vedrørende vold i nære relasjoner Styrke barnevernets tiltakskjede Etablere Foreldreveiledningsbank knyttet til Familiens Hus Sikre forankring av arbeidet i Modellkommuneforsøket (barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige) Utvikle tverrsektorielle møteplasser for å sikre utvikling i tidlig innsats overfor utsatte barn på barn og unges arenaer 1.4 Hva er gjennomført i perioden Fylkesmannen ber kommunene gjøre kort rede for endringer fra 2009, herunder resultater av tiltak som er delfinansiert via skjønnsmidler. I Tromsø kommune har vi fra 2009 og frem til i dag gjennomført og gjennomfører følgende tiltak for å sikre tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid; Etablert 2 Familiens Hus med åpen barnehage og helsestasjonstjenester; Stakkevollan og Langnes, barn 0 6 år. Etablert Foreldreveiledningsbank ved Familiens Hus for å sikre bedre koordinering og oppbygging av kommunens foreldreveiledningstilbud I samarbeid med UiT, RKBU etablert ny studiemodul; Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge. Samarbeid om rekruttering av studenter spesielt innen barnehagesektoren. Tverrfaglig kompetanseutvikling og tidlig innsats overfor barnehagebarn i 4 barnehager i 2011 og 4 nye barnehager fra høst 2012 (Kvello-modellen) Prosjektet "Ung og Inkludert" utvikler tiltak relatert til oppsøkende og utadrettet arbeid overfor ungdom i risiko samt implementering av veilederen «Fra bekymring til handling» Modellkommuneforsøket (barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige, )bidrar med kompetanseutvikling og implementering av kartleggingsverktøy barn 0-6 år Det er etablert nytt gruppetilbud (ettermiddagstid) til barn i barneverntjenesten med hjelpetiltak ved Inn-På-Tunet gård nært sentrum. Det er gjennomført evaluering av barnevernets helgegruppetilbud på Inn På Tunet-gårder. Kommunen skal i samarbeid med Helsedirektoratet prøve ut modell for Bedre Tverrfaglig Tidlig Innsats (BTI). En modell som strukturerer tverrfaglige aktørers samhandling og sikrer at det alltid er en fagperson med ansvar (holder stafettpinnen). Det er gjennomført flere tverrfaglige fagdager i tema vold i nære relasjoner samt ferdigstilt lokal veileder til hjelp i å avdekke vold i nære relasjoner. Dette er gjort i samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og 5

7 selvmordsforebygging (RVTS nord), Alternativ til Vold (ATV), familievoldskoordinator hos politiet, barneverntjenestens voldsteam. Forebyggende helsetjenester. Det er etablert et faglig nettverk mellom statlige instanser med ansvar og spisskompetanse vedrørende vold i nære relasjoner og kommunen. Intensjonen er samarbeid om kompetanseutvikling. Barneverntjenesten arbeider prosjektrettet med å utvikle tverrfaglig samarbeid med rus- og psykiatritjenesten og Tildelingskontoret. Barneverntjenesten ble innvilget øremerkede statsmidler med fokus på kompetanseutvikling og to nye stillinger Styrking av forsterket helsestasjon overfor gravide rusmisbrukere Det er utarbeidet rutiner for overgang barnehage - grunnskole - VGs m.m. Det arbeides med oppstart av Utstyrssentral (barnefattigdomsmidler) høst 2012 Opplæring av ca. 35 fagpersoner (tverrfaglig) i anbefalt foreldreveiledningsprogram International Child Development Treatment (ICDP) høst 2012 Utdanning av ny trener/mentor i ICDP høst 2012 for å styrke internopplæring av nye veiledere. Styrking av barn og unges rett til medbestemmelse og medvirkning opp mot Bydelsrådet på Stakkevollan høst Kommunen etablerte i 2010 en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal ha fokus på kommunens utviklingsarbeid når det gjelder tverrfaglig arbeid med barn og unge. Gruppen koordineres av rådgiver forebyggende barnevern. Medlemmer er enhetsleder eller stedfortreder fra rusog psykiatritjenesten, barneverntjenesten, kultur og idrettsenheten, forebyggende helsetjeneste, en ungdomsskole, en barneskole, barnehager (bydel). SLT-koordinator, prosjektleder for Modellkommuneforsøket/Ung og Inkludert, tillitsvalgte fra Akademikerne og Utdanningsforbundet, sekretær for Ungdomsrådet er også medlemmer i arbeidsgruppen. Sjumilsstegrapporten i 2009 og årets rapport er ikke uttømmende. Med andre ord foregår det langt flere utviklingstiltak som skal sikre tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid enn det som sjumilsstegrapporter evner å favne om. 1.5 Skjønnsmidler Fylkesmannen ber om redegjørelse for bruk av tildelte skjønnsmidler relatert til Sjumilssteget; Etablering av Foreldreveiledningsbank ved Familiens Hus på Stakkevollan (2010) Utprøving av modell for Tidlig tverrfaglig innsats overfor barnehagebarn, Kvello modellen (2010) Utvikle tverrfaglig tiltak overfor ungdom i risiko (2009) Utvikle tverrfaglig samarbeid mellom barneverntjenesten, rus-og psykiatritjenesten, tildelingskontoret (2011) God Skolestart barnehabiliteringen, skoler og helsestasjoner i samarbeid (2010) 6

8 Styrke barn og unges rett til medbestemmelse i samhandling med Bydelsrådet på Stakkevollan (2012) Tverrfaglig arbeid ved Kroken ungdomsskole (2012) 1.6 Oppdraget Fylkesmannen har i sitt brev fokus på kommunens evne til tidlig å kartlegge og tidlig intervensjon. Spesielt overfor de yngste barna. Tverrfaglig samarbeid og ivaretakelse av psykisk helse påpekes. Fylkesmannen har fokus på at tiltakene som har størst effekt må anvendes. Videre den gevinsten som er å hente i et nært og godt organisert samarbeid mellom de kommunale instansene. Fylkesmannen anbefaler at analysen sees i sammenheng med kommunens arbeid med planstrategi og at kommunene peker på 3-5 områder som det er særlig behov for å endre eller forbedre. Kommuneanalysen bes lagt frem for politiske organer og leveringsfristen er 15. oktober Se vedlegg nr. 1. I arbeidet med steg 1 "medbestemmelse" ber Fylkesmannen kommunen la Ungdomsrådet, eventuelt andre organer få uttale seg. Ungdomsrådet har jevnlig blitt invitert inn i arbeidet, men har hatt kapasitetsproblemer vår 2012 Det er imidlertid avholdt møte med sekretær for Ungdomsrådet som har kvalitetssikret kommuneanalysen vedrørende rett til medbestemmelse. Det er gjort avtale om samarbeid i gjennomføring av noen av forbedringspunktene. I arbeidet med kommuneanalysen er elever i barneskoler blitt direkte hørt vedørende noen av stegene (medbestemmelse og utdanning). Se vedlegg nr Metoder i arbeidet med kommuneanalysen Perspektiver i arbeid med analysen har vært å få inn informasjon og få i gang refleksjon med en «kommuneanalytisk» vinkling. Det er innhentet informasjon i perioden april juli, slik; Tre tverrfaglige verksteder/dialogmøter hvor også frivillig sektor har også deltatt Det er gjennomført Dialogmøter/Intervjuer er gjennomført med ledere og fagkonsulenter i barneverntjenesten, PPT Dialogmøte/intervju med rådgivere innen byrådsavdelingene helse omsorg og utdanning Dialogmøter/Intervju i prosjektgruppemøter (Modellkommuneforsøket barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige og Ung og Inkludert) Dialogmøte med elevrådsrepresentanter og trivselsledere Dialogmøte/intervju med, informasjonstjeneste og servicetorget Dialogmøte/intervju med sekretær i Ungdomsrådet Dialogmøte/Intervju med Ba-By-Le. 7

9 Det er i arbeidet lagt vekt på å få inn informasjon relatert til Fylkesmannens spørsmål, se vedlegg nr. 2. Formålet har også vært å få satt FN barnekonvensjon og tidlig tverrfaglig innsats på dagsorden i alle sektorer som har med barn og gjøre i kommunen. Dialogmøter/tverrfaglig verksteder åpner for refleksjon og det å dele perspektiver som gir deltakere en mulighet til å få informasjon samtidig som deltakerne gir informasjon. Formålet er sammenfallende med det å dele kompetanse i tverrfaglig samarbeid. Dialogmøter gir også gode rammer for å ta diskusjoner man ellers ikke ville tatt om møtet var et "sektormøte". Eller sagt på en mer folkelig måte, dialogmøter gir gode rammer for å få frem informasjon og ideer man ellers ikke ville fått. Og for den saks skyld at deltakerne "tør å ta noen diskusjoner de ellers ikke ville tatt." I denne form for kommuneanalyse er det ikke mulig å ha et fullstendig "helikoptersyn", men likevel etterstrebet. Fylkesmannens spørsmål er i hovedsak vinklet mot tidlig tverrfaglig innsats. Rapporten er derfor vinklet mot tidlig innsats i et problemforløp og tverrfaglig samarbeid. Med andre ord er ikke dette en rapport om kommunens universelle tilbud til barn og unge (skole, barnehage, helsestasjon, fritidsklubber). Imidlertid er vinklingen hvordan de universelle institusjonene ivaretar utsatte barn og unge. Hvordan kompetansen til å avdekke behov og problemer er og kompetansen til å handle ut overfor utsatte barn og unge. Hvordan tiltakskjeden som sikrer rett hjelp til rett tid er utbygget og fungerer. Rapporten er ikke uttømmende, men peker på områder for forbedringer. Noen forslag krever forankring i styringsdokumenter. Andre forslag krever forankring ved at fokus endres i en eller flere tjenester, funksjoner, sektorer. Rapporten viser vei og har med andre ord ikke en handlingsrettet del som sier hvem å gjøre hva og hvordan. Selve gjennomføringen er altså ikke ført i penn. 1.8 Barne og ungdomsbefolkningen - noen data Tromsø kommune befolkningsutvikling (0 24 år) i perioden Kilde: SSB Endring % 0 4 år ,4 % 5-9 år ,3 % ,6 % år år ,2 % år ,5 % Den aldersgruppen som har økt sterkest fra 2002 og til i dag er ungdomsgruppene mellom år og unge voksne år. Barneverntjenesten har ansvar opp til 23 år og helsestasjonene frem til 20 år. Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0 17 år er i Tromsø 5,6. Gjennomsnittet pr juni 2012 i ASSS-nettverket (Fredrikstad, Oslo, Bærum, Drammen, 8

10 Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø) er på 4,3. Laveste verdi er 2,9 og høyeste verdi 6,0. Med andre ord så skårer barneverntjenesten i Tromsø relativt høyt når det gjelder antall barn med barnevernstiltak i barnebefolkningen. Barneverntjenesten er i samme nettverk den barneverntjenesten som har flest barn i alder 0-5 år på tiltak. Barneverntjenesten hadde i 2011 en økning på 19.3 % på antall meldinger. Når det gjelder antall undersøkelser er det en økning på 27 % var et år for nye rekorder slik sett på alle områder for barneverntjenesten. Det har altså vært en økning i antall bekymringsmeldinger, undersøkelser, akuttsaker og en økning i antall barn under offentlig omsorg Levekårskartleggingen i kommunen, som er kunnskapsgrunnlag i planstrategi i 2012 (kommunestyresak 70/12) viser at i de sonene det er høyest forekomst av barnevern er der også mange andre sosioøkonomiske utfordringer. Bildet dokumenterer at barnevernstiltak lokalt som ellers i landet henger i hop med andre levekårsutfordringer. Utekontakten (UK) arbeider jevnlig med ungdommer. UK støtter seg til forskning som anslår ungdom pr ungdommer mellom år har en risikoatferd når det gjelder ulike typer rusmidler. Forskning (Vista Analyse, 2011) anslår at 2 4 % av ungdom mellom år er i en marginaliseringsprosess. Relatert til Tromsø vil det være snakk om ungdommer. PPT hadde pr totalt 166 henvisninger. Pr er dette økt til 218. Altså 52 flere barn i Det er snakk om 153 henvisninger fra skole, derav 41 re-henvisninger. Henvisninger fra «førskole» er på 65. I «Tilstandsrapport for grunnskolen (høst 2012) fremkommer at 22 av 37 skoler har brukt KUTT teamet ved PPT (kommunens utvikling, veilednings og konsultasjonsteam) til følgende problemstillinger i år: Mobbing 6 Rus 0 Aggressiv atferd 13 Håndtering av tunge/komplekse diagnoser 5 Arbeid med læringsmiljø i grupper/klasser/på skolen 9 Annet 5 9

11 Folkehelseinstituttets Folkehelsebarometer for kommunene viser slik profil for Tromsø (observerte verdier, ikke standardiserte ) Tromsø kommune Troms Fylke Norge Trives på skolen Mobbes på skolen ,9 Frafall VGs Kommunen har altså utfordringer i skolen vedrørende trivsel, mobbing og frafall i VGs sammenlignet med tall fra hele landet. Informasjonen fra skolen sett i sammenheng med økte henvendelser til PPT viser at behovet for tidlig innsats i et problemforløp og behovet for tverrfaglig samarbeid er dokumentert å være tilstede i skolene. Tromsø kommune er Ny Giv kommune som setter inn ekstra oppfølging i ungdomsskolen for å unngå frafall i videregående skole. Hovedfunn i Ny GIV (mars 2012) viser gode resultater ut fra elevenes og skolenes vurderinger. Og Ny GIV gir bedre resultater i matte og norsk, økt mestringsfølelse. Elevene ønsker seg flere Ny GIV-fag. Og de gleder seg til å begynne på VGS. Det er to ungdomsskoler i Tromsø som deltar. Ny GIV skal over i drift i Flere elever starter på Vgs. 97 % av elevene startet på VGs i Det er 1 % høyere andel enn i Det betyr at 26 % av elevene i et kull på 830 velger å gjøre noe annet. I dette tallet ligger blant annet elever som starter på andre skoler for eksempel folkehøgskoler, elever som flytter ut av fylket og elever som avslutter/tar en pause i sin skolegang. Nasjonalt er det snakk om 96,6 % og i kommunegruppe 13 er snittet: 96,5 %. Tall fra Helsestasjonsvirksomheten viser at det er i gjennomsnitt ca fødsler pr år i Tromsø kommune. Kommunen ligger på snitt for ASSS-nettverkets kommuner på gjennomførte hjembesøk til familier med nyfødte barn i Indikator for målt produksjon 0-5 år viser også at Tromsø kommune ligger nøyaktig på gjennomsnittet ASSS-kommunene. I gjennomførte brukerundersøkelser scorer Tromsø høyest på 2 av tre spørsmål som KS har valgt ut som en kvalitetsindikator. CA 5000 unge har vært innom Helsestasjon for ungdom i Mange unge som kommer har vært utsatt for uønskede seksuelle tilnærmelser, krenkelser og overgrep. Dette er ofte knyttet til fest og alkoholbruk og at dette forekommer hyppigere enn tidligere. Det er en større pågang til Psykhjelpen ved helsestasjon for ungdom. Noe av forklaringen kan være at PP-tjenesten for videregående skole har omorganisert tjenesten og lavterskel 10

12 tilbud om psykologisk veiledning til elevene har falt bort. Det har vært fulle timelister hver tirsdag på Psykhjelpas åpningstid fra kl til Skolehelsetjenesten er noe styrket, men fordelt på alle skolene blir det ikke mange timene på hver. Helsesøstre både i barne og ungdomsskolene rapporterer at flere foreldre nå tar kontakt med helsetjenesten og at barn langt ned i barneskolealder etterspør mer tid med helsesøster i skolene. Indikatoren i følge ASSS-nettverket for 2011 viser at Tromsø med det ligger 10 % under med årsverk i ASSS nettverket. For ungdomsskolen viser denne at Tromsø ligger 34 % under ASSS-snittet. Dette innebærer ca.1,9 timer pr. elev pr. år. Tromsø har altså ressurser innenfor skolehelsetjenesten som ligger under gjennomsnittet for ASSS-kommunene for barnetrinnet og ungdomstrinnet, men noe over for videregående trinn. Mange nye oppgaver er pålagt tjenesten uten at det følger ekstra ressurser med. På tross av styrking av skolehelsetjenesten er det fortsatt for lite direkte tid med barn og unge og tilgjengelighet av helsesøster i skolene. Ved Familiens Hus med åpen barnehage og helsestasjonstjenester på Stakkevollan har det vært 436 ulike barn innom Åpen barnehage (fra åpning oktober 2010 og frem til mai 2012). Disse har foreldre som er fra 45 nasjoner. Gjennomsnittlig oppmøte pr. dag i 2011 var 14 barn med omsorgspersoner (foreldre, besteforeldre etc. ) For å dekke behovet for dette populære tiltaket åpnet Langnes Familiens Hus i mars På landsbasis forsørger en av fire sosialhjelpsmottakere barn under 18 år (2011). I Tromsø er det registrert 372 sosialhjelpsmottakere med forsørgerplikt (2010). 11

13 2 SAMMENDRAG Fylkesmannen i Troms introduserte januar 2009 en modell for kommunal satsing rettet mot barn og unge, basert på FNs barnekonvensjon. Bakgrunnen var en flerårig og markant negativ utvikling med hensyn til problemer for barn i Troms. Fylkesmannen initierer også i 2012 kommuneanalyse på bakgrunn av at det er behov for ytterligere arbeid med forbedringer. Se brev fra Fylkesmannen vedlegg nr.1. I brevet vises det til følgende begrunnelse; barneverntallet stiger andelen elever med spesialpedagogisk hjelp øker markant økning i klagesaker knyttet til mobbing middels kapasitet i helsestasjonstjenestene barnefattigdom Fylkesmannen har i årets analyse supplert med 4 artikler som gjelder barns rett til trygdeytelser/forsvarlig levestandard, rettigheter til minoriteter og rett til lek, fritid og deltakelse i kulturell utfoldelse. Det vises til vedlegg nr. 2: "Sjumilssteget - for barn og unges beste" - kontrollspørsmål. I denne form for kommuneanalyse er det ikke mulig å ha et fullstendig "helikoptersyn", men likevel etterstrebet. Fylkesmannens spørsmål er i hovedsak vinklet mot tidlig tverrfaglig innsats. Rapporten er derfor vinklet mot tidlig innsats i et problemforløp og tverrfaglig samarbeid. Med andre ord er ikke dette en rapport om kommunens universelle tilbud til barn og unge (skole, barnehage, helsestasjon, fritidsklubber). Imidlertid er vinklingen hvordan de universelle institusjonene ivaretar utsatte barn og unge. Hvordan kompetansen til å avdekke behov og problemer er og kompetansen til å handle ut overfor utsatte barn og unge. Hvordan tiltakskjeden som sikrer rett hjelp til rett tid er utbygget og fungerer. Rapporten er ikke uttømmende, men peker på områder for forbedringer. Noen forslag krever forankring i styringsdokumenter. Andre forslag krever forankring ved at fokus endres i en eller flere tjenester, funksjoner, sektorer. Rapporten viser vei og har med andre ord ikke en handlingsrettet del som sier hvem å gjøre hva og hvordan. Selve gjennomføringen er altså ikke ført i penn. Innledningsvis i rapporten gjøres det rede for kommunens barne- og ungdomsbefolkning med data fra ulikt hold. Deretter beskrives kommunens ivaretakelse av det enkelte steg som følges opp med en drøfting om forbedringer. Altså hvordan Tromsø kommune kan styrke retten til god omsorg, etc. Til sist kommer en oppsummering og konklusjon. Forbedringspunkter knyttet til det enkelte steg er som følger: 12

14 Steg 1 Medbestemmelse hvordan styrke retten til medbestemmelse Tettere kontakt mellom skolerådgivere og sjumilskoordinator i kommunen og Ungdomsrådet Flere saker til Ungdomsrådet herunder gjennomgang av 19 teser utformet av ungdomspartiene på Fylkesmannens Sjumilsstegkonferansen november Tettere samarbeid Ba-by-le og elevrådene Undersøke barn og unges synspunkter på forbedringer vedrørende språk på kommunens hjemmeside som har relevans for barn og unge Formidling fra barneverntjenestens prosjekt i samarbeid med Regionalt kunnskapssenter barn og unge (RKBU) ved UiT «Barnets talsperson» til skole, barnehager, helsestasjon og PPT. Steg 2 God Omsorg hvordan styrke retten til god omsorg Foreldrestøttendetiltak, barn 0 18 år styrkes. Kommunen må legge bedre til rette for implementering av de anbefalte og forskningsdokumenterte foreldreveiledningsprogrammene som statlige instanser har fått ressurser til å implementere i kommunene. Herunder å utdanne trenere/mentorer for utdanning av nye veiledere i kommunal regi. Det må avklares hvor familierettete behandlingstilbud på kommunalt nivå (for eksempel PMTO) til barn og unge med problematferd kan forankres også utenom barneverntjenesten. Det kriminalitetsforebyggende arbeidet må styrkes og forankres i Politiråd med jevnlige kartlegginger og rapporteringer gjennomføres i et samarbeid mellom Utekontakten og SLT-koordinator. Virksomhetsplaner må gjenspeile hvilket fokus kommunen har i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Det vises her til hvordan det arbeides i bydelen Alna, Oslo ( gende_arbeid_salto) Det oppsøkende og miljørettete arbeidet overfor utsatte barn og unge i bydelene må styrkes. Arbeidet bør være tverrfaglig basert mellom UK, skole, kultur - og idrett sektoren, frivillig sektor og skolehelsetjenesten. Lavterskeltiltak med kultur og idrettsaktiviteter utvikles tverrfaglig og forankres i kultur og idrettsenheten og/eller i frivillig sektor. Det vises til mer detaljert drøfting i kommunestyresak 82/11 (Ungdom som faller utenfor skole, arbeid og fritidstilbud) og status for fremdrift i komitéene høst 2011 (Helse-omsorg 66/11 og KIO 87/11) Det må avklares hvordan og hvem i kommunen som skal arbeide målrettet og helhetlig mot ungdom som utviser problematferd ved å trekke seg bort fra skole, arbeid og fritid (hjemmesitter). Ungdom som Utekontakten ikke treffer på åpne arenaer i sentrum og bydelene. 13

15 Steg 3 Særskilt vern og støtte hvordan styrke retten til vern og støtte En systematisk gjennomgang av hvordan samarbeidet internt i kommunen kan være med å styrke barneverntjenestens arbeid med barn under omsorg Barnevern er et samfunnsansvar. Barnevern er ikke bare barneverntjenestens ansvar. Tiltakskjeden i kommunen må styrkes i alle ledd og fagmiljøene må ha barneperspektivet med seg i sitt daglige møte med foreldre og barn Barneverntjenesten vil i større grad prioritere endringsarbeid innad i familiene. Og tilsvarende å redusere kompenserende tiltak (økonomi med «passiv» oppfølging ) Juridiske grensesnittutfordringer mellom barneverntjenesten og andre tjenester må avklares tverrfaglig raskt og effektivt Barneverntjenesten samarbeider tettere med Bufetat (statlig barnevern) om kompetanseutvikling av tilsynsførere Steg 4 Vern mot vold og overgrep hvordan styrke retten mot vold og overgrep Systematisere kompetanseutviklingen. Spesielt i de sektorene som treffer barn og unge i hverdagslivet skoler, barnehager og fritidsklubber. Kompetanseutviklingen må nedfelles i virksomhetsplaner og kompetanseplaner i nevnte sektorer. Kvalitetssikre at informasjon om alarmtelefonen er ute på de kommunale arenaer hvor barn og unge oppholder seg til daglig, samt synlig informasjon på hjemmesiden. Statlige konsultasjonstilbud for eksempel konsultasjonsteamet ved Barnehuset må markedsføres sterkere overfor førstelinjen. Helsesøstre har tillit hos barn og unge. Skolehelsetjenesten er et svært viktig lavterskeltilbud for henvendelser fra barn og unge som lever med vold i nære relasjoner. Kommunens skolehelsetjeneste må sikres god kapasitet Statlige tilbud om implementering av forskningsbaserte kartleggingsverktøy og samtaleverktøy bør jevnlig vurderes tatt i mot. Steg 5 Fullverdig liv hvordan styrke retten til fullverdig liv Informasjonsarbeidet direkte overfor foreldre, barn og særlig ungdom må styrkes. Kommunens nye Læring og mestringssenter er en ressurs i så måte. Tiltak til barn og unge med funksjonsnedsettelse utvikles ytterligere. Undersøke mulighetene for sterkere tverrfaglig samarbeid om tiltaksutvikling. Juridiske grensesnittutfordringer avklares tverrfaglig, raskt og effektivt Steg 6 God Helse hvordan styrke retten til god helse Folkehelseloven (1.1.12) legger føringer for at alle sektorer skal ha fokus på helsefremmende tiltak. Dette bør gjenspeiles i sektorenes overordnete styringsdokumenter, og nedfelles i handlingsrettede planer i den enkelte enhet, 14

16 sektor. Hvilke tiltak som er tverrfaglig og/eller tverretatlig basert og hvilke som er i regi av en sektor/enhet bør være tydelig. Det helsefremmende arbeidet trenger en overordnet strategi for hvordan kompetansen skal styrkes i de ulike fagmiljøene. Så vel som en plan for hvilke av de nye kartleggingsverktøyene som skal implementeres og hvordan og hvor. Avklare hvilken samordning Ungdom i risiko har behov for (struktur, organisasjon, prosedyrer) og /eller arbeidsmetoder (oppsøkende og miljørettet arbeid). Det vises til behovet for å utrede struktur som møter og når frem til ungdom mer enhetlig (Ei- Dør-Inn). Steg 7 God Utdanning hvordan styrke retten til god utdanning Kompetanseutvikling i nytt kunnskapsgrunnlag for å sikre tidlig innsats og tverrfaglig samhandling, jfr. rapporten «Bedre før var Folkehelseinstituttet, 2011). Med utgangspunkt i skolenettverk og ressursteam tilbys tverrfaglig undervisning i blant annet vold i nære relasjoner Undersøke mulighetene for mer oppsøkende og miljørettet arbeid på skolens arena, jfr. Barn og unge med problematferd Styrke det tverrfaglige samarbeidet om elever med problematferd. Elever som trenger tiltak (anbefalte metoder med dokumentert effekt) både på skolen og i familien. Implementere statlig programmer for foreldreveiledning og behandling på kommunalt nivå for barn og unge med problematferd (PMTO) Styrke fokus på psykisk helse og skoler og barnehager Tromsø kommune har mange positive pågående prosesser og tiltak i alle sektorer. Helsefremmende arbeid og tverrfaglige tiltak som støtter opp om barn og unges rettigheter. Noen prosjekter er over i daglig drift, noen er enda prosjektarbeid. Noe utviklingsarbeid pågår som en del av driften og nye prosjekter er i en tidlig fase eller under planlegging (idefasen). Bildet viser vitalitet og vilje til å arbeide med utviklingsarbeid fra ide til gjennomføring. Aktiviteten gjelder mange sektorer, enheter og aktører. Det er behov for en mer samordnet navigering mot felles overordnete mål som sikrer tidlig innsats i et problemforløp, forebygging, tverrfaglig kompetanse og samhandling. Altså styrking av tverrfaglige aktørers samhandling på alle nivå i organisasjonen for å dele kompetanse for å styrke servicen overfor de minste innbyggerne. Fylkesmannens spørsmål vinkler kommuneanalysen mot tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid og helsefremmende tiltak på barn og unges arenaer (familie, barnehage, skole, fritid). Det enkelte steg er drøftet og oppsummert med fokus på veien videre. Det er snakk om forbedringer på overordnet strategisk nivå så vel som på utøvende nivå. Strukturer for organisering og ansattes tverrfaglige samhandling berøres. Dette gjelder også kompetanse 15

17 og metoder i arbeidet. Kommuneanalysen er ikke uttømmende, men gir likevel et bilde da analysen bygger på informasjon fra flere sektorer og ikke bare en. Forankring av endringstiltak må skje på vanlig måte. Ut fra et»planhierarki-perspektiv» berører forslagene overordnete og politisk strategiske planer og handlingsplaner. Altså virksomhetsplaner som forteller innbyggerne (foreldre, barn, ungdom) hva de kan forvente seg fra kommunen. Flere forbedringer forutsetter samhandling med statlige og fylkeskommunale instanser. I drøftingen er dette vinklet mot hvordan en på kommunalt nivå kan legge til rette for optimal samhandling som kommer barn og unge i Tromsø direkte til gode. Fylkesmannen ber kommunene prioritere 3 5 områder som det er særlig behov for å endre eller forbedre. Nedenunder følger en oppsummering av 4 hovedfokus i veien videre: I kommuneanalysens tas det til ordet for en strategisk plan for forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge. En slik strategisk plan vil vise hvordan det interne tverrfaglige samarbeidet i kommunen er med på å styrke barneverntjenesten. Fokus i en slik overordnet plan må gjenspeile seg i alle sektorenes handlingsrettede planer. Slik vil brukere og innbyggere forstår hva kommunens arbeid med forebygging, tidlig innstas og tverrfaglig samarbeid går ut på. Kommunens behov for en styrket tiltakskjede er gitt mye fokus i drøftinger knyttet til helse, omsorg, barnevern, skole og barnehage. Å styrke tiltakene som gjelder arbeid innad i familier med barn/unge med problematferd er nødvendig. Det handler generelt sett om å legge til rette for implementering av foreldreveiledningsprogram og ressurser som er tiltenkt barne - og ungdomsbefolkningen i Tromsø. Det må avklares hvordan disse skal forankres. Kompetanseutvikling for å sikre tidlig innsats i sektorer som treffer barn og unge i hverdagen må prioriteres (skole, barnehage, fritidssektoren). Formålet er kompetanse til å avdekke behov for hjelp og kompetanse i å handle ut. Det må finnes frem til god logistikk for og nå frem til alle de som arbeider direkte med barna. Kompetanseutviklingen gjentas jevnlig overfor nytilsatte. I drøftingen er behovet for kartlegginger som egner seg som rapporter til Politiråd drøftet. Bakgrunnen er behovet for å styrke samordning av kriminalitetsforebyggende tiltak i Tromsø. I tråd med ny veileder for Utekontaktene (LOSU) foreslås at kartleggingen forankres i SLT-funksjonen og Utekontakten. Dette forutsetter eventuelt oppdatering av SLT-funksjonens og Utekontaktens mandat. Justeringer av mandat må videre tilpasses Politirådets nylig vedtatte mandat. Virksomhetsplaner må gjenspeile og formidle tydelig til publikum hva innholdet i det kriminalitetsforebyggende arbeidet er. 16

18 3 Steg 1 Rett til Medbestemmelse Spørsmålene fra fylkesmannen går mot systemnivå så vel som individ nivå. Det stilles spørsmål om hvordan kommunen ivaretar barns medbestemmelse ved å bli hørt når kommunen tar avgjørelser som angår dem personlig, samt hvilke systemer kommunen har etablert for at barn kan utøve medbestemmelse Organer for barn og unges medbestemmelse Kommunen gjennomfører årlig barnas kommunestyre i april og ungdommens kommunestyre i januar. Byrådsavdeling for utdanning administrerer ordningen. Det samarbeides med elevrådene og elevrådslærer om at saker forberedes. Noen skoler kjører prosesser i klassene, andre overlater mer til elevrådene selv å kjøre prosessene. Sakene elevrådene tar opp varierer og relaterer seg til helse så vel som bydrift. Tidligere måtte det leveres saker innen en sektor, men nå er det åpent. Det oppmuntres til ordskifte, holde innlegg, ta replikker, levere forslag. Politikere er å tilstede og hører på. Byrådsleder og de byrådene som er mest berørt av saken deltar. Møtene ledes av ordfører. Tidligere ble tilbakemelding fra kommuneledelsen gitt på neste barnas eller ungdommens kommunestyre. Dette er endret i år ved at ordfører innkaller til eget møte hvor tilbakemelding blir gitt relativt kort tid etter. Ungdomsrådet har hatt møte med ny ordfører og har avtale om å sende innkallinger til Ungdomsrådets møte til ordføreren. Slik holdes ordføreren orientert. Ungdomsrådet har også hatt møte med de politiske rådgiverne. Barnas og ungdommens kommunestyre har hver sin pot på kr ,-. Elevrådene kan søke byrådsleder om finansiering til ulike formål. Byrådsleder innstiller og legger frem i møtet. Kommunen har Ungdomsråd som er innvilget penger til kursing av elevrådene. Ungdomsrådet deltar på ungdommens kommunestyre. Ivaretakelse av barnas interesser etter plan og bygningslovens samfunnsdel Kommunen har Ba-By-Le (barn, by, lek) som deltar på planprosessene og har møteplikt i komite. Ba-by-le deltar på konferanser med utbyggere og kan påpeke om lekeplasser mangler eller ikke er godt nok ivaretatt. Ba-by-le kan gi merknader i planfasen. Eiendomsseksjonen og parkavdelingen har høyt fokus på samarbeid med av Ba-by-le. Ivaretakelse av barns rett til medbestemmelse i andre planer og fora I arbeidet med Sjumilsstegrapporten ble trivselsledere og elevrådsrepresentanter ved noen barneskoler invitert til dialogmøte med sjumilsstegkoordinator, skolefaglig rådgiver og representant for Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB). Se vedlegg nr. 3. På spørsmål om de fikk uttale seg i forhold til skolens mobbeplan, svarte elevene: De diskuterer i timene og får komme med forslag De har hefte om mobbing og diskuterer i timene 17

19 Skolen har skilt i gangen Mot Mobbing De deltar i elevundersøkelser om blant annet mobbing Foreldrene får et hefte om mobbing når barnet begynner i første klasse På spørsmål om barnas kommunestyre har betydning for dem, svarte de; Ja, barn får si sin mening om saker Barn blir direkte hørt av politikere Vi får prate i en stor forsamling Vi får informasjon fra andre skoler Vi tar det opp og kan gjøre noe med det På Sjumilsstegkonferanse, i regi av Fylkesmannen i Troms, 29. og 30. november i Tromsø var representanter fra ungdomspartiene (KrF, AUF, SU, Unge Høyre, Senterungdommen) samlet og leverte følgende teser, sitat: 19 teser fra ungdomspolitikere i Troms - Til ordførere, politikere, fagfolk: Medbestemmelse og god utdanning (steg 1 og 7) Ha ungdomsråd med tale- og forslagsrett i kommunestyre og utvalg Gi ordfører særskilt ansvar for oppfølging av ungdomsrådet Ha ansatt ungdomsarbeider, kommunalt eller interkommunalt Inkluder barn i utvikling av lokalsamfunn. Gi barns og unges representant i plan- og bygningssaker gode forutsetninger for og aktivt å involvere barn og unge Sikre elevdemokratiet i skolen gjennom å motivere til et aktivt elevråd med faktisk handlingsrom Særskilt vern og støtte og vern mot overgrep (steg 3 og 4) Fylkeskommunalt mobbeombud Velg et mobbeombud i kommunen Gjennomfør årlige mobbeprogram i skole og barnehage, og ha som mål å få mobbingen ned på minst 0,1 i elevundersøkelsen Full barnevernsdekning Sikre et aktivt kommunalt kriseteam med kompetanse for akutt handtering av barn og unge Overordnet fylkesberedskapsplan for kommunal krisehåndtering 18

20 God helse og omsorg (steg 2 og 6) Ukentlig skolehelsetjeneste Kommunalt ungdomspsykologis tilbud Sats på seksualundervisning i skolen Fullverdige liv (steg 5) Universell utforming i alle kommunale bygg, gamle så vel som nye Sikre trygg skolevei for alle barn Tilby bredest mulig kulturskoletilbud for barn og unge Sørge for et bredt fritidstilbud i kommunen (idrettslag, fritidsklubber m.m.) DETTE MÅ ALLE GJØRE Ha en egen kommunedelplan for barn og unge i forbindelse med kommunenes strategiplan Barns medbestemmelse i enkeltsaker Barneverntjenesten snakker med barnet i alle faser av en barnevernssak. Barn deltar i ansvarsgrupper og er aktør i utarbeidelse av tiltaksplaner. Barna trekkes også inn når måloppnåelse av tiltaksplanen skal evalueres. Barneverntjenesten samarbeider med UiT, RKBU nord (Regionalt kunnskapssenter barn og unge) om prosjektet «Barnets talsperson». Barnet kan da ta opp sine synspunkter med en uavhengig talsperson, ikke saksbehandler. 3.1 Hvordan styrke retten til medbestemmelse For å styrke demokratiopplæringen er det å utveksle erfaringer på elevrådskonferanser et ønske. Ungdomsrådet trenger å komme mer aktivt inn i ungdommens kommunestyre, og få flere saker å jobbe med i kommunen. Altså en tyngre aktørrolle i kommuneorganisasjonen. I dialog med Ungdomsrådet bør det derfor drøftes: Erfaring og innspill vedrørende elevrådskonferanse og annen ivaretakelse av elevrådene i regi av Ungdomsrådet Innspill til opplæringsplan for Ungdomsrådet Erfaring fra samarbeidet med fylkeskommunens Ungdomsråd og ungdomskoordinator i fylkeskommunen Informasjon til barn og unge er vesentlig i demokratiopplæring for å styrke deres kunnskapsgrunnlag om kommunen. Informasjonstjenestens erfaring tilsier at barn og unge ikke bruker kommunens hjemmesider. Nylig er «politikk-siden» endret og barnas og ungdommens kommunestyre løftes frem; «slik styres Tromsø». Det er av interesse å undersøke hva barn og unge selv synes om språket på kommunens hjemmeside. Dette kan gjøres i samarbeid med Ungdomsrådet, elevrådene og trivselsledere. Ba-by-le funksjonen ivaretas av helsesøster på deltid. Det er ønskelig med mer direkte kontakt og samhandling mellom Ba-by-le og elevrådene. Sistnevnte får oversendt saker til høring (utearealer) og drøftinger mellom Ba-by-le og elevrådene ville styrke retten til medbestemmelse i arealsaker. Elevrådene kan også inviteres inn i plankonferanser. 19