Sjumilssteget satsing på barn og unge Kommuneanalyse 2012 Tromsø kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sjumilssteget satsing på barn og unge Kommuneanalyse 2012 Tromsø kommune"

Transkript

1 Sjumilssteget satsing på barn og unge Kommuneanalyse 2012 Tromsø kommune

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Rapportens oppbygging Forkortelser og forebyggingsbegreper Historikk Sjumilssteget i Hva er gjennomført i perioden Skjønnsmidler Oppdraget Metoder i arbeidet med kommuneanalysen Barne og ungdomsbefolkningen - noen data SAMMENDRAG Steg 1 Rett til Medbestemmelse Hvordan styrke retten til medbestemmelse Steg 2 Rett til God Omsorg Hvordan styrke retten til God Omsorg Steg 3 Rett til Særskilt vern og støtte Hvordan styrke retten til Særskilt Vern og Støtte Steg 4 Rett til Vern Mot Vold og Overgrep Hvordan styrke rett til Vern Mot Vold og Overgrep Steg 5 Rett til Fullverdig liv Hvordan styrke retten til fullverdig liv Steg 6 Rett til God Helse Hvordan styrke rett til God Helse Steg 7 Rett til God utdanning Hvordan styrke retten til God Utdanning? Drøfting og konklusjon

3 1 Innledning Fylkesmannen i Troms introduserte januar 2009 en modell for kommunal satsing rettet mot barn og unge, basert på FNs barnekonvensjon. Bakgrunnen var en flerårig og markant negativ utvikling med hensyn til problemer for barn i Troms. Problemutviklingen fordelte seg slik; økende behov for tiltak knyttet til barns psykiske helse økt saksmengde i barneverntjenesten økt behov for spesialpedagogiske tiltak, kø for utredninger fra PPT og BUP, russektoren ivaretok ikke barns situasjon spesifikt sosiale tjenester var sterkt voksenorientert mangelfull tverretatlig og tverrfaglig samarbeid Samt mangelfull kunnskap om hverandre. Fylkesmannen viste altså til et bekymringsfullt bilde, herunder evnen til å se «hele barnet» Ut fra dette bakteppet inviterte Fylkesmannen kommunene i 2009 til en tverretatlig analyse som tok utgangspunkt i FNs barnekonvensjon. Kommunen leverte en Foreløpig Tilstandsrapport (Kommunestyresak183/2009). Fylkesmannen initierer også i 2012 kommuneanalyse på bakgrunn av at det er behov for ytterligere arbeid med forbedringer. Se brev fra Fylkesmannen vedlegg nr.1. I brevet vises det til følgende begrunnelse; barneverntallet stiger andelen elever med spesialpedagogisk hjelp øker markant økning i klagesaker knyttet til mobbing middels kapasitet i helsestasjonstjenestene barnefattigdom Fylkesmannen har i årets analyse supplert med 4 artikler som gjelder barns rett til trygdeytelser/forsvarlig levestandard, rettigheter til minoriteter og rett til lek, fritid og deltakelse i kulturell utfoldelse. Det vises til vedlegg nr. 2: "Sjumilssteget - for barn og unges beste" - kontrollspørsmål. Det er innhentet informasjon i perioden april juli blant annet via tverrfaglige dialogmøter. Arbeidet er koordinert av rådgiver forebyggende barnevern (kommunens sjumilsstegkontakt) i samarbeid med skolefaglig rådgiver og regional kontaktperson for Landsforeningen for barnevernsbarn. 1.1 Rapportens oppbygging Innledningsvis gjøres det rede for anbefalinger i Foreløpig Tilstandsrapport fra 2009, punkt 1.3. Hva er gjennomført fra 2009 og til i dag og innvilgete skjønnsmidler relatert til Sjumilssteget punkt 1.4, oppdraget punkt 1.6, metoder i arbeidet punkt 1.7, barne og 2

4 ungdomsbefolkningen noen data punkt 1.8, sammendrag av hele rapporten kapitel 2. Deretter følger gjennomgang av hvert steg og forslag til hvordan styrke retten til hvert steg kapitel 3 kapitel 9. Til sist drøfting og konklusjon med prioriteringer slik Fylkesmannen legger føringer for at kommunene skal gjøre, kapitel Forkortelser og forebyggingsbegreper Instanser og tiltak har ofte forkortelser. I teksten er disse ved første gangs bruk skrevet fullt ut med forkortelser i parentes. Her følger en liste over alle forkortelsene: ASSS - Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner. ASQ-SE - Ages & Stages Questionnaires social emotional. Kartleggingsverktøy sped-og småbarns sosiale og emosjonelle kompetanse AAS abuse assessment screen kartleggingsverktøy vold under graviditet og i småbarnsfasen Bufetat Barne - ungdoms og familieetaten, statlig barnevern BUP - Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, UNN BTI Bedre tverrfaglig innsats modell for tverrfaglig samarbeid, prosjekt i regi av Helsedirektoratet DUÅ - De Utrolig Årene, Foreldreveiledningsprogram for små barn med atferdsvansker. Gruppeveiledning EPDS Edinburgh Postnatale Depresjonsscore kartleggingsverktøy og støttesamtale psykiske vansker under graviditeten ICDP International child develop program- foreldreveiledningsprogram KUTT kommunens (Tromsø) utvikling, veilednings og konsultasjonsteam LFB landsforeningen for barnevernsbarn LOSU landsforeningen for oppsøkende MST team. Multisystemisk terapi (MST) er et frivillig tilbud innen barnevernet og drives av Barne-, ungdoms og familieetaten PMTO - Parent Mangement Training - Origon. Program for forebygging og behandling av atferdsvansker hos barn PPT Pedagogisk psykologisk tjeneste SMISO Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep RKBU nord- Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved Universitetet i Tromsø RVTS nord; Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, UNN 3

5 TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko atferdssentert, Universitetet i Oslo TWEAK Tolerance, worried, eye opener, amnesica, K (c )ut down, kartleggingsverktøy alcohol og graviditet I faglitteratur og forskning skilles det mellom forebygging på tre nivå; Tiltak rettet mot hele befolkningen (universelt nivå) Tiltak rettet mot utsatte grupper som lever med risikofaktorer (selektivt nivå) Tiltak rettet mot grupper med kjennetegn/symptomer på problemer (indikert nivå) 1.3 Historikk Sjumilssteget i 2009 Tromsø kommune arbeidet i 2009 også tverretatlig med analysen av hvordan FN barnekonvensjonen ble ivaretatt av kommunen (Kommunstyresak 183/2009). Fylkesmannen ba her kommunene levere en Foreløpig Tiltastandsrapport. Tromsø kommune fokuserte på følgende forbedringstiltak: Styrke rett til medbestemmelse blant annet å utvikle samarbeidet med Ungdomsrådet, Landsforeningen for barnevernsbarn, Voksne for barn, kompetanseutvikling i samtaler med barn. Styrke rett til god omsorg med blant annet kompetanseutvikling, miljørettet og oppsøkende arbeid overfor ungdom i risiko, arbeid med barn som pårørende. Styrke rett til særskilt vern og støtte med blant annet å få tverrsektoriell aksept for at barnevern er et samfunnsansvar og at hele kommunen må bidra, utvikle tverrfaglig samarbeid mellom barneverntjenesten, NAV, Rus-og psykiatritjenesten, Forebyggende helsetjenester. Styrke rett til vern mot overgrep ved blant annet å øke kompetansen tverretatlig/tverrfaglig om vold i nære relasjoner. Styrke rett til fullverdig liv ved blant annet å styrke tverrfaglig samhandling overfor barn og unge med funksjonsnedsettelse, spesielt overfor skolebarn. Styrke rett til god helse ved å sette fokus på at barn og unges helse ikke er avgrenset til helsetjenestenes ansvar, men ha et overordnet folkehelseperspektiv. Styrke rett til god utdanning ved blant annet å sikre at elevers behov for hjelp avdekkes tidlig, forbygge frafall i skolen, overganger mellom barnehage og skole må prioriteres, se utdanning i sammenheng med helse, familiesituasjon og fritid. I oppsummeringen i Foreløpig tilstandsrapport fra 2009 listes følgende tiltak opp; Anvende Sjumilsstegrapporten i det videre utviklingsarbeidet, Etablere Familiens Hus med åpen barnehage og helsestasjonstjenester på Stakkevollan Styrke samhandling med frivillig sektor og barn og unge 4

6 Tverrfaglig kompetanseutvikling overfor barnehagebarn Tverrfaglig kompetanseutvikling vedrørende vold i nære relasjoner Styrke barnevernets tiltakskjede Etablere Foreldreveiledningsbank knyttet til Familiens Hus Sikre forankring av arbeidet i Modellkommuneforsøket (barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige) Utvikle tverrsektorielle møteplasser for å sikre utvikling i tidlig innsats overfor utsatte barn på barn og unges arenaer 1.4 Hva er gjennomført i perioden Fylkesmannen ber kommunene gjøre kort rede for endringer fra 2009, herunder resultater av tiltak som er delfinansiert via skjønnsmidler. I Tromsø kommune har vi fra 2009 og frem til i dag gjennomført og gjennomfører følgende tiltak for å sikre tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid; Etablert 2 Familiens Hus med åpen barnehage og helsestasjonstjenester; Stakkevollan og Langnes, barn 0 6 år. Etablert Foreldreveiledningsbank ved Familiens Hus for å sikre bedre koordinering og oppbygging av kommunens foreldreveiledningstilbud I samarbeid med UiT, RKBU etablert ny studiemodul; Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge. Samarbeid om rekruttering av studenter spesielt innen barnehagesektoren. Tverrfaglig kompetanseutvikling og tidlig innsats overfor barnehagebarn i 4 barnehager i 2011 og 4 nye barnehager fra høst 2012 (Kvello-modellen) Prosjektet "Ung og Inkludert" utvikler tiltak relatert til oppsøkende og utadrettet arbeid overfor ungdom i risiko samt implementering av veilederen «Fra bekymring til handling» Modellkommuneforsøket (barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige, )bidrar med kompetanseutvikling og implementering av kartleggingsverktøy barn 0-6 år Det er etablert nytt gruppetilbud (ettermiddagstid) til barn i barneverntjenesten med hjelpetiltak ved Inn-På-Tunet gård nært sentrum. Det er gjennomført evaluering av barnevernets helgegruppetilbud på Inn På Tunet-gårder. Kommunen skal i samarbeid med Helsedirektoratet prøve ut modell for Bedre Tverrfaglig Tidlig Innsats (BTI). En modell som strukturerer tverrfaglige aktørers samhandling og sikrer at det alltid er en fagperson med ansvar (holder stafettpinnen). Det er gjennomført flere tverrfaglige fagdager i tema vold i nære relasjoner samt ferdigstilt lokal veileder til hjelp i å avdekke vold i nære relasjoner. Dette er gjort i samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og 5

7 selvmordsforebygging (RVTS nord), Alternativ til Vold (ATV), familievoldskoordinator hos politiet, barneverntjenestens voldsteam. Forebyggende helsetjenester. Det er etablert et faglig nettverk mellom statlige instanser med ansvar og spisskompetanse vedrørende vold i nære relasjoner og kommunen. Intensjonen er samarbeid om kompetanseutvikling. Barneverntjenesten arbeider prosjektrettet med å utvikle tverrfaglig samarbeid med rus- og psykiatritjenesten og Tildelingskontoret. Barneverntjenesten ble innvilget øremerkede statsmidler med fokus på kompetanseutvikling og to nye stillinger Styrking av forsterket helsestasjon overfor gravide rusmisbrukere Det er utarbeidet rutiner for overgang barnehage - grunnskole - VGs m.m. Det arbeides med oppstart av Utstyrssentral (barnefattigdomsmidler) høst 2012 Opplæring av ca. 35 fagpersoner (tverrfaglig) i anbefalt foreldreveiledningsprogram International Child Development Treatment (ICDP) høst 2012 Utdanning av ny trener/mentor i ICDP høst 2012 for å styrke internopplæring av nye veiledere. Styrking av barn og unges rett til medbestemmelse og medvirkning opp mot Bydelsrådet på Stakkevollan høst Kommunen etablerte i 2010 en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal ha fokus på kommunens utviklingsarbeid når det gjelder tverrfaglig arbeid med barn og unge. Gruppen koordineres av rådgiver forebyggende barnevern. Medlemmer er enhetsleder eller stedfortreder fra rusog psykiatritjenesten, barneverntjenesten, kultur og idrettsenheten, forebyggende helsetjeneste, en ungdomsskole, en barneskole, barnehager (bydel). SLT-koordinator, prosjektleder for Modellkommuneforsøket/Ung og Inkludert, tillitsvalgte fra Akademikerne og Utdanningsforbundet, sekretær for Ungdomsrådet er også medlemmer i arbeidsgruppen. Sjumilsstegrapporten i 2009 og årets rapport er ikke uttømmende. Med andre ord foregår det langt flere utviklingstiltak som skal sikre tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid enn det som sjumilsstegrapporter evner å favne om. 1.5 Skjønnsmidler Fylkesmannen ber om redegjørelse for bruk av tildelte skjønnsmidler relatert til Sjumilssteget; Etablering av Foreldreveiledningsbank ved Familiens Hus på Stakkevollan (2010) Utprøving av modell for Tidlig tverrfaglig innsats overfor barnehagebarn, Kvello modellen (2010) Utvikle tverrfaglig tiltak overfor ungdom i risiko (2009) Utvikle tverrfaglig samarbeid mellom barneverntjenesten, rus-og psykiatritjenesten, tildelingskontoret (2011) God Skolestart barnehabiliteringen, skoler og helsestasjoner i samarbeid (2010) 6

8 Styrke barn og unges rett til medbestemmelse i samhandling med Bydelsrådet på Stakkevollan (2012) Tverrfaglig arbeid ved Kroken ungdomsskole (2012) 1.6 Oppdraget Fylkesmannen har i sitt brev fokus på kommunens evne til tidlig å kartlegge og tidlig intervensjon. Spesielt overfor de yngste barna. Tverrfaglig samarbeid og ivaretakelse av psykisk helse påpekes. Fylkesmannen har fokus på at tiltakene som har størst effekt må anvendes. Videre den gevinsten som er å hente i et nært og godt organisert samarbeid mellom de kommunale instansene. Fylkesmannen anbefaler at analysen sees i sammenheng med kommunens arbeid med planstrategi og at kommunene peker på 3-5 områder som det er særlig behov for å endre eller forbedre. Kommuneanalysen bes lagt frem for politiske organer og leveringsfristen er 15. oktober Se vedlegg nr. 1. I arbeidet med steg 1 "medbestemmelse" ber Fylkesmannen kommunen la Ungdomsrådet, eventuelt andre organer få uttale seg. Ungdomsrådet har jevnlig blitt invitert inn i arbeidet, men har hatt kapasitetsproblemer vår 2012 Det er imidlertid avholdt møte med sekretær for Ungdomsrådet som har kvalitetssikret kommuneanalysen vedrørende rett til medbestemmelse. Det er gjort avtale om samarbeid i gjennomføring av noen av forbedringspunktene. I arbeidet med kommuneanalysen er elever i barneskoler blitt direkte hørt vedørende noen av stegene (medbestemmelse og utdanning). Se vedlegg nr Metoder i arbeidet med kommuneanalysen Perspektiver i arbeid med analysen har vært å få inn informasjon og få i gang refleksjon med en «kommuneanalytisk» vinkling. Det er innhentet informasjon i perioden april juli, slik; Tre tverrfaglige verksteder/dialogmøter hvor også frivillig sektor har også deltatt Det er gjennomført Dialogmøter/Intervjuer er gjennomført med ledere og fagkonsulenter i barneverntjenesten, PPT Dialogmøte/intervju med rådgivere innen byrådsavdelingene helse omsorg og utdanning Dialogmøter/Intervju i prosjektgruppemøter (Modellkommuneforsøket barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige og Ung og Inkludert) Dialogmøte med elevrådsrepresentanter og trivselsledere Dialogmøte/intervju med, informasjonstjeneste og servicetorget Dialogmøte/intervju med sekretær i Ungdomsrådet Dialogmøte/Intervju med Ba-By-Le. 7

9 Det er i arbeidet lagt vekt på å få inn informasjon relatert til Fylkesmannens spørsmål, se vedlegg nr. 2. Formålet har også vært å få satt FN barnekonvensjon og tidlig tverrfaglig innsats på dagsorden i alle sektorer som har med barn og gjøre i kommunen. Dialogmøter/tverrfaglig verksteder åpner for refleksjon og det å dele perspektiver som gir deltakere en mulighet til å få informasjon samtidig som deltakerne gir informasjon. Formålet er sammenfallende med det å dele kompetanse i tverrfaglig samarbeid. Dialogmøter gir også gode rammer for å ta diskusjoner man ellers ikke ville tatt om møtet var et "sektormøte". Eller sagt på en mer folkelig måte, dialogmøter gir gode rammer for å få frem informasjon og ideer man ellers ikke ville fått. Og for den saks skyld at deltakerne "tør å ta noen diskusjoner de ellers ikke ville tatt." I denne form for kommuneanalyse er det ikke mulig å ha et fullstendig "helikoptersyn", men likevel etterstrebet. Fylkesmannens spørsmål er i hovedsak vinklet mot tidlig tverrfaglig innsats. Rapporten er derfor vinklet mot tidlig innsats i et problemforløp og tverrfaglig samarbeid. Med andre ord er ikke dette en rapport om kommunens universelle tilbud til barn og unge (skole, barnehage, helsestasjon, fritidsklubber). Imidlertid er vinklingen hvordan de universelle institusjonene ivaretar utsatte barn og unge. Hvordan kompetansen til å avdekke behov og problemer er og kompetansen til å handle ut overfor utsatte barn og unge. Hvordan tiltakskjeden som sikrer rett hjelp til rett tid er utbygget og fungerer. Rapporten er ikke uttømmende, men peker på områder for forbedringer. Noen forslag krever forankring i styringsdokumenter. Andre forslag krever forankring ved at fokus endres i en eller flere tjenester, funksjoner, sektorer. Rapporten viser vei og har med andre ord ikke en handlingsrettet del som sier hvem å gjøre hva og hvordan. Selve gjennomføringen er altså ikke ført i penn. 1.8 Barne og ungdomsbefolkningen - noen data Tromsø kommune befolkningsutvikling (0 24 år) i perioden Kilde: SSB Endring % 0 4 år ,4 % 5-9 år ,3 % ,6 % år år ,2 % år ,5 % Den aldersgruppen som har økt sterkest fra 2002 og til i dag er ungdomsgruppene mellom år og unge voksne år. Barneverntjenesten har ansvar opp til 23 år og helsestasjonene frem til 20 år. Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0 17 år er i Tromsø 5,6. Gjennomsnittet pr juni 2012 i ASSS-nettverket (Fredrikstad, Oslo, Bærum, Drammen, 8

10 Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø) er på 4,3. Laveste verdi er 2,9 og høyeste verdi 6,0. Med andre ord så skårer barneverntjenesten i Tromsø relativt høyt når det gjelder antall barn med barnevernstiltak i barnebefolkningen. Barneverntjenesten er i samme nettverk den barneverntjenesten som har flest barn i alder 0-5 år på tiltak. Barneverntjenesten hadde i 2011 en økning på 19.3 % på antall meldinger. Når det gjelder antall undersøkelser er det en økning på 27 % var et år for nye rekorder slik sett på alle områder for barneverntjenesten. Det har altså vært en økning i antall bekymringsmeldinger, undersøkelser, akuttsaker og en økning i antall barn under offentlig omsorg Levekårskartleggingen i kommunen, som er kunnskapsgrunnlag i planstrategi i 2012 (kommunestyresak 70/12) viser at i de sonene det er høyest forekomst av barnevern er der også mange andre sosioøkonomiske utfordringer. Bildet dokumenterer at barnevernstiltak lokalt som ellers i landet henger i hop med andre levekårsutfordringer. Utekontakten (UK) arbeider jevnlig med ungdommer. UK støtter seg til forskning som anslår ungdom pr ungdommer mellom år har en risikoatferd når det gjelder ulike typer rusmidler. Forskning (Vista Analyse, 2011) anslår at 2 4 % av ungdom mellom år er i en marginaliseringsprosess. Relatert til Tromsø vil det være snakk om ungdommer. PPT hadde pr totalt 166 henvisninger. Pr er dette økt til 218. Altså 52 flere barn i Det er snakk om 153 henvisninger fra skole, derav 41 re-henvisninger. Henvisninger fra «førskole» er på 65. I «Tilstandsrapport for grunnskolen (høst 2012) fremkommer at 22 av 37 skoler har brukt KUTT teamet ved PPT (kommunens utvikling, veilednings og konsultasjonsteam) til følgende problemstillinger i år: Mobbing 6 Rus 0 Aggressiv atferd 13 Håndtering av tunge/komplekse diagnoser 5 Arbeid med læringsmiljø i grupper/klasser/på skolen 9 Annet 5 9

11 Folkehelseinstituttets Folkehelsebarometer for kommunene viser slik profil for Tromsø (observerte verdier, ikke standardiserte ) Tromsø kommune Troms Fylke Norge Trives på skolen Mobbes på skolen ,9 Frafall VGs Kommunen har altså utfordringer i skolen vedrørende trivsel, mobbing og frafall i VGs sammenlignet med tall fra hele landet. Informasjonen fra skolen sett i sammenheng med økte henvendelser til PPT viser at behovet for tidlig innsats i et problemforløp og behovet for tverrfaglig samarbeid er dokumentert å være tilstede i skolene. Tromsø kommune er Ny Giv kommune som setter inn ekstra oppfølging i ungdomsskolen for å unngå frafall i videregående skole. Hovedfunn i Ny GIV (mars 2012) viser gode resultater ut fra elevenes og skolenes vurderinger. Og Ny GIV gir bedre resultater i matte og norsk, økt mestringsfølelse. Elevene ønsker seg flere Ny GIV-fag. Og de gleder seg til å begynne på VGS. Det er to ungdomsskoler i Tromsø som deltar. Ny GIV skal over i drift i Flere elever starter på Vgs. 97 % av elevene startet på VGs i Det er 1 % høyere andel enn i Det betyr at 26 % av elevene i et kull på 830 velger å gjøre noe annet. I dette tallet ligger blant annet elever som starter på andre skoler for eksempel folkehøgskoler, elever som flytter ut av fylket og elever som avslutter/tar en pause i sin skolegang. Nasjonalt er det snakk om 96,6 % og i kommunegruppe 13 er snittet: 96,5 %. Tall fra Helsestasjonsvirksomheten viser at det er i gjennomsnitt ca fødsler pr år i Tromsø kommune. Kommunen ligger på snitt for ASSS-nettverkets kommuner på gjennomførte hjembesøk til familier med nyfødte barn i Indikator for målt produksjon 0-5 år viser også at Tromsø kommune ligger nøyaktig på gjennomsnittet ASSS-kommunene. I gjennomførte brukerundersøkelser scorer Tromsø høyest på 2 av tre spørsmål som KS har valgt ut som en kvalitetsindikator. CA 5000 unge har vært innom Helsestasjon for ungdom i Mange unge som kommer har vært utsatt for uønskede seksuelle tilnærmelser, krenkelser og overgrep. Dette er ofte knyttet til fest og alkoholbruk og at dette forekommer hyppigere enn tidligere. Det er en større pågang til Psykhjelpen ved helsestasjon for ungdom. Noe av forklaringen kan være at PP-tjenesten for videregående skole har omorganisert tjenesten og lavterskel 10

12 tilbud om psykologisk veiledning til elevene har falt bort. Det har vært fulle timelister hver tirsdag på Psykhjelpas åpningstid fra kl til Skolehelsetjenesten er noe styrket, men fordelt på alle skolene blir det ikke mange timene på hver. Helsesøstre både i barne og ungdomsskolene rapporterer at flere foreldre nå tar kontakt med helsetjenesten og at barn langt ned i barneskolealder etterspør mer tid med helsesøster i skolene. Indikatoren i følge ASSS-nettverket for 2011 viser at Tromsø med det ligger 10 % under med årsverk i ASSS nettverket. For ungdomsskolen viser denne at Tromsø ligger 34 % under ASSS-snittet. Dette innebærer ca.1,9 timer pr. elev pr. år. Tromsø har altså ressurser innenfor skolehelsetjenesten som ligger under gjennomsnittet for ASSS-kommunene for barnetrinnet og ungdomstrinnet, men noe over for videregående trinn. Mange nye oppgaver er pålagt tjenesten uten at det følger ekstra ressurser med. På tross av styrking av skolehelsetjenesten er det fortsatt for lite direkte tid med barn og unge og tilgjengelighet av helsesøster i skolene. Ved Familiens Hus med åpen barnehage og helsestasjonstjenester på Stakkevollan har det vært 436 ulike barn innom Åpen barnehage (fra åpning oktober 2010 og frem til mai 2012). Disse har foreldre som er fra 45 nasjoner. Gjennomsnittlig oppmøte pr. dag i 2011 var 14 barn med omsorgspersoner (foreldre, besteforeldre etc. ) For å dekke behovet for dette populære tiltaket åpnet Langnes Familiens Hus i mars På landsbasis forsørger en av fire sosialhjelpsmottakere barn under 18 år (2011). I Tromsø er det registrert 372 sosialhjelpsmottakere med forsørgerplikt (2010). 11

13 2 SAMMENDRAG Fylkesmannen i Troms introduserte januar 2009 en modell for kommunal satsing rettet mot barn og unge, basert på FNs barnekonvensjon. Bakgrunnen var en flerårig og markant negativ utvikling med hensyn til problemer for barn i Troms. Fylkesmannen initierer også i 2012 kommuneanalyse på bakgrunn av at det er behov for ytterligere arbeid med forbedringer. Se brev fra Fylkesmannen vedlegg nr.1. I brevet vises det til følgende begrunnelse; barneverntallet stiger andelen elever med spesialpedagogisk hjelp øker markant økning i klagesaker knyttet til mobbing middels kapasitet i helsestasjonstjenestene barnefattigdom Fylkesmannen har i årets analyse supplert med 4 artikler som gjelder barns rett til trygdeytelser/forsvarlig levestandard, rettigheter til minoriteter og rett til lek, fritid og deltakelse i kulturell utfoldelse. Det vises til vedlegg nr. 2: "Sjumilssteget - for barn og unges beste" - kontrollspørsmål. I denne form for kommuneanalyse er det ikke mulig å ha et fullstendig "helikoptersyn", men likevel etterstrebet. Fylkesmannens spørsmål er i hovedsak vinklet mot tidlig tverrfaglig innsats. Rapporten er derfor vinklet mot tidlig innsats i et problemforløp og tverrfaglig samarbeid. Med andre ord er ikke dette en rapport om kommunens universelle tilbud til barn og unge (skole, barnehage, helsestasjon, fritidsklubber). Imidlertid er vinklingen hvordan de universelle institusjonene ivaretar utsatte barn og unge. Hvordan kompetansen til å avdekke behov og problemer er og kompetansen til å handle ut overfor utsatte barn og unge. Hvordan tiltakskjeden som sikrer rett hjelp til rett tid er utbygget og fungerer. Rapporten er ikke uttømmende, men peker på områder for forbedringer. Noen forslag krever forankring i styringsdokumenter. Andre forslag krever forankring ved at fokus endres i en eller flere tjenester, funksjoner, sektorer. Rapporten viser vei og har med andre ord ikke en handlingsrettet del som sier hvem å gjøre hva og hvordan. Selve gjennomføringen er altså ikke ført i penn. Innledningsvis i rapporten gjøres det rede for kommunens barne- og ungdomsbefolkning med data fra ulikt hold. Deretter beskrives kommunens ivaretakelse av det enkelte steg som følges opp med en drøfting om forbedringer. Altså hvordan Tromsø kommune kan styrke retten til god omsorg, etc. Til sist kommer en oppsummering og konklusjon. Forbedringspunkter knyttet til det enkelte steg er som følger: 12

14 Steg 1 Medbestemmelse hvordan styrke retten til medbestemmelse Tettere kontakt mellom skolerådgivere og sjumilskoordinator i kommunen og Ungdomsrådet Flere saker til Ungdomsrådet herunder gjennomgang av 19 teser utformet av ungdomspartiene på Fylkesmannens Sjumilsstegkonferansen november Tettere samarbeid Ba-by-le og elevrådene Undersøke barn og unges synspunkter på forbedringer vedrørende språk på kommunens hjemmeside som har relevans for barn og unge Formidling fra barneverntjenestens prosjekt i samarbeid med Regionalt kunnskapssenter barn og unge (RKBU) ved UiT «Barnets talsperson» til skole, barnehager, helsestasjon og PPT. Steg 2 God Omsorg hvordan styrke retten til god omsorg Foreldrestøttendetiltak, barn 0 18 år styrkes. Kommunen må legge bedre til rette for implementering av de anbefalte og forskningsdokumenterte foreldreveiledningsprogrammene som statlige instanser har fått ressurser til å implementere i kommunene. Herunder å utdanne trenere/mentorer for utdanning av nye veiledere i kommunal regi. Det må avklares hvor familierettete behandlingstilbud på kommunalt nivå (for eksempel PMTO) til barn og unge med problematferd kan forankres også utenom barneverntjenesten. Det kriminalitetsforebyggende arbeidet må styrkes og forankres i Politiråd med jevnlige kartlegginger og rapporteringer gjennomføres i et samarbeid mellom Utekontakten og SLT-koordinator. Virksomhetsplaner må gjenspeile hvilket fokus kommunen har i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Det vises her til hvordan det arbeides i bydelen Alna, Oslo (http://www.bydelalna.oslo.kommune.no/barn_ungdom_og_familie/kriminalforebyg gende_arbeid_salto) Det oppsøkende og miljørettete arbeidet overfor utsatte barn og unge i bydelene må styrkes. Arbeidet bør være tverrfaglig basert mellom UK, skole, kultur - og idrett sektoren, frivillig sektor og skolehelsetjenesten. Lavterskeltiltak med kultur og idrettsaktiviteter utvikles tverrfaglig og forankres i kultur og idrettsenheten og/eller i frivillig sektor. Det vises til mer detaljert drøfting i kommunestyresak 82/11 (Ungdom som faller utenfor skole, arbeid og fritidstilbud) og status for fremdrift i komitéene høst 2011 (Helse-omsorg 66/11 og KIO 87/11) Det må avklares hvordan og hvem i kommunen som skal arbeide målrettet og helhetlig mot ungdom som utviser problematferd ved å trekke seg bort fra skole, arbeid og fritid (hjemmesitter). Ungdom som Utekontakten ikke treffer på åpne arenaer i sentrum og bydelene. 13

15 Steg 3 Særskilt vern og støtte hvordan styrke retten til vern og støtte En systematisk gjennomgang av hvordan samarbeidet internt i kommunen kan være med å styrke barneverntjenestens arbeid med barn under omsorg Barnevern er et samfunnsansvar. Barnevern er ikke bare barneverntjenestens ansvar. Tiltakskjeden i kommunen må styrkes i alle ledd og fagmiljøene må ha barneperspektivet med seg i sitt daglige møte med foreldre og barn Barneverntjenesten vil i større grad prioritere endringsarbeid innad i familiene. Og tilsvarende å redusere kompenserende tiltak (økonomi med «passiv» oppfølging ) Juridiske grensesnittutfordringer mellom barneverntjenesten og andre tjenester må avklares tverrfaglig raskt og effektivt Barneverntjenesten samarbeider tettere med Bufetat (statlig barnevern) om kompetanseutvikling av tilsynsførere Steg 4 Vern mot vold og overgrep hvordan styrke retten mot vold og overgrep Systematisere kompetanseutviklingen. Spesielt i de sektorene som treffer barn og unge i hverdagslivet skoler, barnehager og fritidsklubber. Kompetanseutviklingen må nedfelles i virksomhetsplaner og kompetanseplaner i nevnte sektorer. Kvalitetssikre at informasjon om alarmtelefonen er ute på de kommunale arenaer hvor barn og unge oppholder seg til daglig, samt synlig informasjon på hjemmesiden. Statlige konsultasjonstilbud for eksempel konsultasjonsteamet ved Barnehuset må markedsføres sterkere overfor førstelinjen. Helsesøstre har tillit hos barn og unge. Skolehelsetjenesten er et svært viktig lavterskeltilbud for henvendelser fra barn og unge som lever med vold i nære relasjoner. Kommunens skolehelsetjeneste må sikres god kapasitet Statlige tilbud om implementering av forskningsbaserte kartleggingsverktøy og samtaleverktøy bør jevnlig vurderes tatt i mot. Steg 5 Fullverdig liv hvordan styrke retten til fullverdig liv Informasjonsarbeidet direkte overfor foreldre, barn og særlig ungdom må styrkes. Kommunens nye Læring og mestringssenter er en ressurs i så måte. Tiltak til barn og unge med funksjonsnedsettelse utvikles ytterligere. Undersøke mulighetene for sterkere tverrfaglig samarbeid om tiltaksutvikling. Juridiske grensesnittutfordringer avklares tverrfaglig, raskt og effektivt Steg 6 God Helse hvordan styrke retten til god helse Folkehelseloven (1.1.12) legger føringer for at alle sektorer skal ha fokus på helsefremmende tiltak. Dette bør gjenspeiles i sektorenes overordnete styringsdokumenter, og nedfelles i handlingsrettede planer i den enkelte enhet, 14

16 sektor. Hvilke tiltak som er tverrfaglig og/eller tverretatlig basert og hvilke som er i regi av en sektor/enhet bør være tydelig. Det helsefremmende arbeidet trenger en overordnet strategi for hvordan kompetansen skal styrkes i de ulike fagmiljøene. Så vel som en plan for hvilke av de nye kartleggingsverktøyene som skal implementeres og hvordan og hvor. Avklare hvilken samordning Ungdom i risiko har behov for (struktur, organisasjon, prosedyrer) og /eller arbeidsmetoder (oppsøkende og miljørettet arbeid). Det vises til behovet for å utrede struktur som møter og når frem til ungdom mer enhetlig (Ei- Dør-Inn). Steg 7 God Utdanning hvordan styrke retten til god utdanning Kompetanseutvikling i nytt kunnskapsgrunnlag for å sikre tidlig innsats og tverrfaglig samhandling, jfr. rapporten «Bedre før var Folkehelseinstituttet, 2011). Med utgangspunkt i skolenettverk og ressursteam tilbys tverrfaglig undervisning i blant annet vold i nære relasjoner Undersøke mulighetene for mer oppsøkende og miljørettet arbeid på skolens arena, jfr. Barn og unge med problematferd Styrke det tverrfaglige samarbeidet om elever med problematferd. Elever som trenger tiltak (anbefalte metoder med dokumentert effekt) både på skolen og i familien. Implementere statlig programmer for foreldreveiledning og behandling på kommunalt nivå for barn og unge med problematferd (PMTO) Styrke fokus på psykisk helse og skoler og barnehager Tromsø kommune har mange positive pågående prosesser og tiltak i alle sektorer. Helsefremmende arbeid og tverrfaglige tiltak som støtter opp om barn og unges rettigheter. Noen prosjekter er over i daglig drift, noen er enda prosjektarbeid. Noe utviklingsarbeid pågår som en del av driften og nye prosjekter er i en tidlig fase eller under planlegging (idefasen). Bildet viser vitalitet og vilje til å arbeide med utviklingsarbeid fra ide til gjennomføring. Aktiviteten gjelder mange sektorer, enheter og aktører. Det er behov for en mer samordnet navigering mot felles overordnete mål som sikrer tidlig innsats i et problemforløp, forebygging, tverrfaglig kompetanse og samhandling. Altså styrking av tverrfaglige aktørers samhandling på alle nivå i organisasjonen for å dele kompetanse for å styrke servicen overfor de minste innbyggerne. Fylkesmannens spørsmål vinkler kommuneanalysen mot tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid og helsefremmende tiltak på barn og unges arenaer (familie, barnehage, skole, fritid). Det enkelte steg er drøftet og oppsummert med fokus på veien videre. Det er snakk om forbedringer på overordnet strategisk nivå så vel som på utøvende nivå. Strukturer for organisering og ansattes tverrfaglige samhandling berøres. Dette gjelder også kompetanse 15

17 og metoder i arbeidet. Kommuneanalysen er ikke uttømmende, men gir likevel et bilde da analysen bygger på informasjon fra flere sektorer og ikke bare en. Forankring av endringstiltak må skje på vanlig måte. Ut fra et»planhierarki-perspektiv» berører forslagene overordnete og politisk strategiske planer og handlingsplaner. Altså virksomhetsplaner som forteller innbyggerne (foreldre, barn, ungdom) hva de kan forvente seg fra kommunen. Flere forbedringer forutsetter samhandling med statlige og fylkeskommunale instanser. I drøftingen er dette vinklet mot hvordan en på kommunalt nivå kan legge til rette for optimal samhandling som kommer barn og unge i Tromsø direkte til gode. Fylkesmannen ber kommunene prioritere 3 5 områder som det er særlig behov for å endre eller forbedre. Nedenunder følger en oppsummering av 4 hovedfokus i veien videre: I kommuneanalysens tas det til ordet for en strategisk plan for forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge. En slik strategisk plan vil vise hvordan det interne tverrfaglige samarbeidet i kommunen er med på å styrke barneverntjenesten. Fokus i en slik overordnet plan må gjenspeile seg i alle sektorenes handlingsrettede planer. Slik vil brukere og innbyggere forstår hva kommunens arbeid med forebygging, tidlig innstas og tverrfaglig samarbeid går ut på. Kommunens behov for en styrket tiltakskjede er gitt mye fokus i drøftinger knyttet til helse, omsorg, barnevern, skole og barnehage. Å styrke tiltakene som gjelder arbeid innad i familier med barn/unge med problematferd er nødvendig. Det handler generelt sett om å legge til rette for implementering av foreldreveiledningsprogram og ressurser som er tiltenkt barne - og ungdomsbefolkningen i Tromsø. Det må avklares hvordan disse skal forankres. Kompetanseutvikling for å sikre tidlig innsats i sektorer som treffer barn og unge i hverdagen må prioriteres (skole, barnehage, fritidssektoren). Formålet er kompetanse til å avdekke behov for hjelp og kompetanse i å handle ut. Det må finnes frem til god logistikk for og nå frem til alle de som arbeider direkte med barna. Kompetanseutviklingen gjentas jevnlig overfor nytilsatte. I drøftingen er behovet for kartlegginger som egner seg som rapporter til Politiråd drøftet. Bakgrunnen er behovet for å styrke samordning av kriminalitetsforebyggende tiltak i Tromsø. I tråd med ny veileder for Utekontaktene (LOSU) foreslås at kartleggingen forankres i SLT-funksjonen og Utekontakten. Dette forutsetter eventuelt oppdatering av SLT-funksjonens og Utekontaktens mandat. Justeringer av mandat må videre tilpasses Politirådets nylig vedtatte mandat. Virksomhetsplaner må gjenspeile og formidle tydelig til publikum hva innholdet i det kriminalitetsforebyggende arbeidet er. 16

18 3 Steg 1 Rett til Medbestemmelse Spørsmålene fra fylkesmannen går mot systemnivå så vel som individ nivå. Det stilles spørsmål om hvordan kommunen ivaretar barns medbestemmelse ved å bli hørt når kommunen tar avgjørelser som angår dem personlig, samt hvilke systemer kommunen har etablert for at barn kan utøve medbestemmelse Organer for barn og unges medbestemmelse Kommunen gjennomfører årlig barnas kommunestyre i april og ungdommens kommunestyre i januar. Byrådsavdeling for utdanning administrerer ordningen. Det samarbeides med elevrådene og elevrådslærer om at saker forberedes. Noen skoler kjører prosesser i klassene, andre overlater mer til elevrådene selv å kjøre prosessene. Sakene elevrådene tar opp varierer og relaterer seg til helse så vel som bydrift. Tidligere måtte det leveres saker innen en sektor, men nå er det åpent. Det oppmuntres til ordskifte, holde innlegg, ta replikker, levere forslag. Politikere er å tilstede og hører på. Byrådsleder og de byrådene som er mest berørt av saken deltar. Møtene ledes av ordfører. Tidligere ble tilbakemelding fra kommuneledelsen gitt på neste barnas eller ungdommens kommunestyre. Dette er endret i år ved at ordfører innkaller til eget møte hvor tilbakemelding blir gitt relativt kort tid etter. Ungdomsrådet har hatt møte med ny ordfører og har avtale om å sende innkallinger til Ungdomsrådets møte til ordføreren. Slik holdes ordføreren orientert. Ungdomsrådet har også hatt møte med de politiske rådgiverne. Barnas og ungdommens kommunestyre har hver sin pot på kr ,-. Elevrådene kan søke byrådsleder om finansiering til ulike formål. Byrådsleder innstiller og legger frem i møtet. Kommunen har Ungdomsråd som er innvilget penger til kursing av elevrådene. Ungdomsrådet deltar på ungdommens kommunestyre. Ivaretakelse av barnas interesser etter plan og bygningslovens samfunnsdel Kommunen har Ba-By-Le (barn, by, lek) som deltar på planprosessene og har møteplikt i komite. Ba-by-le deltar på konferanser med utbyggere og kan påpeke om lekeplasser mangler eller ikke er godt nok ivaretatt. Ba-by-le kan gi merknader i planfasen. Eiendomsseksjonen og parkavdelingen har høyt fokus på samarbeid med av Ba-by-le. Ivaretakelse av barns rett til medbestemmelse i andre planer og fora I arbeidet med Sjumilsstegrapporten ble trivselsledere og elevrådsrepresentanter ved noen barneskoler invitert til dialogmøte med sjumilsstegkoordinator, skolefaglig rådgiver og representant for Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB). Se vedlegg nr. 3. På spørsmål om de fikk uttale seg i forhold til skolens mobbeplan, svarte elevene: De diskuterer i timene og får komme med forslag De har hefte om mobbing og diskuterer i timene 17

19 Skolen har skilt i gangen Mot Mobbing De deltar i elevundersøkelser om blant annet mobbing Foreldrene får et hefte om mobbing når barnet begynner i første klasse På spørsmål om barnas kommunestyre har betydning for dem, svarte de; Ja, barn får si sin mening om saker Barn blir direkte hørt av politikere Vi får prate i en stor forsamling Vi får informasjon fra andre skoler Vi tar det opp og kan gjøre noe med det På Sjumilsstegkonferanse, i regi av Fylkesmannen i Troms, 29. og 30. november i Tromsø var representanter fra ungdomspartiene (KrF, AUF, SU, Unge Høyre, Senterungdommen) samlet og leverte følgende teser, sitat: 19 teser fra ungdomspolitikere i Troms - Til ordførere, politikere, fagfolk: Medbestemmelse og god utdanning (steg 1 og 7) Ha ungdomsråd med tale- og forslagsrett i kommunestyre og utvalg Gi ordfører særskilt ansvar for oppfølging av ungdomsrådet Ha ansatt ungdomsarbeider, kommunalt eller interkommunalt Inkluder barn i utvikling av lokalsamfunn. Gi barns og unges representant i plan- og bygningssaker gode forutsetninger for og aktivt å involvere barn og unge Sikre elevdemokratiet i skolen gjennom å motivere til et aktivt elevråd med faktisk handlingsrom Særskilt vern og støtte og vern mot overgrep (steg 3 og 4) Fylkeskommunalt mobbeombud Velg et mobbeombud i kommunen Gjennomfør årlige mobbeprogram i skole og barnehage, og ha som mål å få mobbingen ned på minst 0,1 i elevundersøkelsen Full barnevernsdekning Sikre et aktivt kommunalt kriseteam med kompetanse for akutt handtering av barn og unge Overordnet fylkesberedskapsplan for kommunal krisehåndtering 18

20 God helse og omsorg (steg 2 og 6) Ukentlig skolehelsetjeneste Kommunalt ungdomspsykologis tilbud Sats på seksualundervisning i skolen Fullverdige liv (steg 5) Universell utforming i alle kommunale bygg, gamle så vel som nye Sikre trygg skolevei for alle barn Tilby bredest mulig kulturskoletilbud for barn og unge Sørge for et bredt fritidstilbud i kommunen (idrettslag, fritidsklubber m.m.) DETTE MÅ ALLE GJØRE Ha en egen kommunedelplan for barn og unge i forbindelse med kommunenes strategiplan Barns medbestemmelse i enkeltsaker Barneverntjenesten snakker med barnet i alle faser av en barnevernssak. Barn deltar i ansvarsgrupper og er aktør i utarbeidelse av tiltaksplaner. Barna trekkes også inn når måloppnåelse av tiltaksplanen skal evalueres. Barneverntjenesten samarbeider med UiT, RKBU nord (Regionalt kunnskapssenter barn og unge) om prosjektet «Barnets talsperson». Barnet kan da ta opp sine synspunkter med en uavhengig talsperson, ikke saksbehandler. 3.1 Hvordan styrke retten til medbestemmelse For å styrke demokratiopplæringen er det å utveksle erfaringer på elevrådskonferanser et ønske. Ungdomsrådet trenger å komme mer aktivt inn i ungdommens kommunestyre, og få flere saker å jobbe med i kommunen. Altså en tyngre aktørrolle i kommuneorganisasjonen. I dialog med Ungdomsrådet bør det derfor drøftes: Erfaring og innspill vedrørende elevrådskonferanse og annen ivaretakelse av elevrådene i regi av Ungdomsrådet Innspill til opplæringsplan for Ungdomsrådet Erfaring fra samarbeidet med fylkeskommunens Ungdomsråd og ungdomskoordinator i fylkeskommunen Informasjon til barn og unge er vesentlig i demokratiopplæring for å styrke deres kunnskapsgrunnlag om kommunen. Informasjonstjenestens erfaring tilsier at barn og unge ikke bruker kommunens hjemmesider. Nylig er «politikk-siden» endret og barnas og ungdommens kommunestyre løftes frem; «slik styres Tromsø». Det er av interesse å undersøke hva barn og unge selv synes om språket på kommunens hjemmeside. Dette kan gjøres i samarbeid med Ungdomsrådet, elevrådene og trivselsledere. Ba-by-le funksjonen ivaretas av helsesøster på deltid. Det er ønskelig med mer direkte kontakt og samhandling mellom Ba-by-le og elevrådene. Sistnevnte får oversendt saker til høring (utearealer) og drøftinger mellom Ba-by-le og elevrådene ville styrke retten til medbestemmelse i arealsaker. Elevrådene kan også inviteres inn i plankonferanser. 19

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 09/7592 /46593/12-F40 Wenche Figenschow 01.10.2012 Telefon: 77 79 06 67

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 09/7592 /46593/12-F40 Wenche Figenschow 01.10.2012 Telefon: 77 79 06 67 Tromsøkommune Byråd for utdanning Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ FYLKESMANNENI TROMS S.nr. Dok.nr. _ Ark.kode Saksbeh. 0 3 OKT2012 Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 09/7592 /46593/12-F40

Detaljer

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Rådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow, Forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune V. Prosjektrapport

Rådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow, Forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune V. Prosjektrapport Rådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow, Forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune V Prosjektrapport Åpen barnehage i Familiens Hus utvikling og utprøving av planverktøy 2011 Familiens Hus

Detaljer

SJUMILSSTEGET- SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE - OPPLEGG FOR KOMMUNEANALYSE 2012

SJUMILSSTEGET- SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE - OPPLEGG FOR KOMMUNEANALYSE 2012 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Eivind Pedersen 77 64 20 54 02.03.2012 2012/230-3 60 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann Tromsø kommune v/byrådsadministrasjonen

Detaljer

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Tildelingsbrevet fra KMD 2014 2.3. «Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet innen fagfeltene barnevern,

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Årsrapportering 2009. I. Status; med bakgrunn i planer for 2009:

Årsrapportering 2009. I. Status; med bakgrunn i planer for 2009: Årsrapportering 2009. I. Status; med bakgrunn i planer for 2009: 1. Status med bakgrunn i framdriftsplan: Informasjonsrunde til kommunale enheter, politisk komité og brukerorganisasjoner: Modellkommuneforsøket

Detaljer

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015 Velkommen til kickoff-samling Mål med samlingen: Samlingen skal inspirere, informere og gi rom for refleksjon og diskusjon samt synliggjøre sammenheng

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner OPPLÆRINGSPROGRAMMET I BRUK AV KARTLEGGINGSVERKTØY OG SAMTALEMETODIKK I MØTE MED GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no

Detaljer

Modell for tverrfaglig tidlig innsats overfor barn i barnehage

Modell for tverrfaglig tidlig innsats overfor barn i barnehage Modell for tverrfaglig tidlig innsats overfor barn i barnehage Beskrivelse av lokal variant av Kvellomodellen i Tromsø kommune. 8 barnehager er til enhver tid inne i arbeidsmodellen. Det gjennomføres teoriundervisning,

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis.

Barnekonvensjonen i praksis. Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad

Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad Forord: Rapporten er en tilbakemelding til Fylkesmannen i Troms etter en gjennomgang av Sjumilsstegene. Rapporten beskriver Harstad

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende

Detaljer

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som bidrar til koordinering av tjenester for barn og unge med sammensatte utfordringer

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som bidrar til koordinering av tjenester for barn og unge med sammensatte utfordringer Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som bidrar til koordinering av tjenester for barn og unge med sammensatte utfordringer - eksempel fra Ringsaker kommune Kommunen med mangfoldet og de gode bostedene!

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Sjumilsstegserfaringer

Sjumilsstegserfaringer MØRE og ROMSDAL 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte Art.

Detaljer

Barne- og ungdomstjenesten

Barne- og ungdomstjenesten Harstad kommune Dok.id.: VII.1-11 Side: 1 ungdomstjenesten TILTAKETS NAVN: Tiltak PMTO (Parent Management Training - Oregon) og Pals Ansvar: Enhetsleder ungdomstjenesten Marianne Johansen Tlf.: 77 02 61

Detaljer

Prosjektplan for Sjumilssteget Fase III

Prosjektplan for Sjumilssteget Fase III Prosjektplan for Sjumilssteget Fase III 1. Visjoner FNs barnekonvensjon er det bærende regelverket for lokale myndigheters planlegging, analyser av og igangsetting av nødvendige tiltak for barn og ungdom.

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den

Detaljer

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? SJUMILS- STEGET STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Arbeidet starter

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12 VIRKSOMHE SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12.12 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal tjeneste som reguleres av opplæringslova 5-6. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling

Detaljer

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN Atferdssenterets strategiske plan og tilhørende virksomhetsplaner legger grunnlag for implementeringsarbeidet i avdelingen. Implementeringsarbeidet

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere 1 Samspill- Reguleringsvansker Jordmor Kartlegging av vansker hos foreldre Marte meo; rådgivning og terapi Familieavdeling i hver bydel DUÅ; Babyprogrammet. Pilot Lerkendal fra høsten 2014 Circle of Security

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner v/ Mette Madsen, leder for Lister barnevern og Siri Fyllingen Johnsen, Familiekonsulent/ avd. leder ved Kvinesdal

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Å ta Sjumilssteget her og ta betydelige skritt for å etterleve FNs barnekonvensjon. Her på sju områder barns rett til medbestemmelse

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. oktober 2015 Hvordan gjøre barnekonvensjonen til et aktivt redskap for

Detaljer

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE

SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 21.01.2009 2009/1-1 Eivind Pedersen 77 64 20 54 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Ramme for økta: 1. Informere om «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» 2. Redegjøre for nye oppgaver og erfaringer 3. Diskutere

Detaljer

Steg Nr 1 Medbestemmelse

Steg Nr 1 Medbestemmelse Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3 kommunale

Detaljer

Barnehagesatsing i Asker kommune. 13 og 14.11.2014

Barnehagesatsing i Asker kommune. 13 og 14.11.2014 Barnehagesatsing i Asker kommune 13 og 14.11.2014 Jo Fiske Direktør oppvekst og utdanning Det er i barnehagen det skjer! Barnehagepolitikk i en helhetlig sammenheng Innhold > 1. Gi et helhetsbilde over

Detaljer

P 1824. Informasjon om status og planer for siste prosjektfase

P 1824. Informasjon om status og planer for siste prosjektfase P 1824 Informasjon om status og planer for siste prosjektfase Forprosjekt : 1.12. 2007 1.3. 2008 Prosjektstart : 1.6. 2008 Prosjektslutt: 31.12.2010 Prosjekteier: Drammen kommune Prosjektpartnere: NAV

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer