Tilrettelegging for matservering i skolen kurs i kantinedrift. Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilrettelegging for matservering i skolen kurs i kantinedrift. Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring"

Transkript

1 Tilrettelegging for matservering i skolen kurs i kantinedrift Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring

2 Disposisjon Kosthold og helse utfordringer hos barn og unge Føringer for velorganiserte måltider i skolen Kantinekurs videregående skole Grønne kantiner Eksempel fra Hedmark Tema for presentasjonen 2

3 Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Visjon: Et sunt kosthold for god helse og trivsel gjennom hele livet. Hovedmål: -Endre kostvaner i tråd med gjeldende anbefalinger for ernæring -Bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse Helse- og omsorgsdepartementet leder arbeidet 11 departementer er involvert Ferdig ved utgangen av Tema for presentasjonen 3

4 Kosthold, fysisk aktivitet og helse Riktig sammensatt kosthold med mye frukt og grønnsaker og regelmessig fysisk aktivitet kan: halvere forekomsten av hjerte- og karsykdommer minske forekomsten av kreft med en trepart forhindre økning i overvekt og type 2 diabetes Helsevaner i ung alder har betydning for vaner i voksen alder Sosial ulikhet i helse og matvaner Sammenheng mellom barns matvaner og foreldrenes utdanningsnivå Tema for presentasjonen 4

5 Kosthold og helse kort sikt For barn og unge er det særlig viktig å ha et godt kosthold, for å få: tilført tilstrekkelig med næringsstoffer for å sikre vekst og utvikling forebygge hull i tennene Tema for presentasjonen 5

6 Barn og ungdoms kosthold grunn til bekymring? (Ungkost 2000) Ungdom har langt på vei et kosthold i tråd med nasjonale anbefalinger MEN: inntaket av grønnsaker og frukt er for lavt inntaket av sukker er for høyt hos ni av ti barn og ungdom noe høyt inntak av mettet fett frokost- og matpakkespising avtar med økende alder de som dropper frokost/matpakke har høyere inntak av fett og sukker og lavere inntak av vitaminer og mineraler Tema for presentasjonen 6

7 Dokumentasjon Sukkerinntak g/dag 9- og 13-åringer og voksne Sukkerinntak g/d Jente Gutt Jente Gutt Kvinne Mann 9 år 13-år år Annet Godteri Brus, saft Tema for presentasjonen 7

8 Betydningen av ernæringsmessige gode og velorganiserte måltider på skolen Ernæring Vesentlig del av totalkostholdet Overskudd til aktivitet/arbeid Sosialt og kulturelt Trivsel, et pustehull Sosial kompetanse, samhold Lærings- og arbeidsmiljø Konsentrerte/opplagte elever Tema for presentasjonen 8

9 Skolemåltid og læring Kosthold og læring henger sammen Ikke klart å dokumentere direkte sammenheng mellom skolemåltid og skoleprestasjoner, fordi: kostholdet er generelt bra mange forhold som påvirker skoleprestasjoner mangler forskning på langtidseffekt men, noe evidens for frokost Erfaringsbasert kunnskap Bl.a. Polittet al. AmJ ClinNutr (1998), Bellisle, Br J Nutr(2004) Tema for presentasjonen 9

10 Trygt og godt læringsmiljø Har betydning for resultatene som oppnås Opplæringsloven 9a om elevenes skolemiljø:.. elevene har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Opprette skolemiljøutvalg Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, kap III 11 om Måltid: Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner Vises til Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole Rapport om Skolemåltidet i grunnskolen, 2006 Arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet Tema for presentasjonen 10

11 Skolemåltidet i grunnskoler og videregående skole Skolene bør tilby elevene: Frukt og grønnsaker Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk Enkel brødmat Tilgang på kaldt drikkevann Kantine/matbod i ungdomsog videregående skole Skolene bør ikke tilby elevene: Brus og saft Potetgull, snacks og godteri Kaker ol. daglig Tema for presentasjonen 11

12 Utfordringer og muligheter i grunnskolen Organisering av skoledagen (tid og tilsyn) Tilbud om frukt og grønnsaker Skolefrukt eller egen ordning Sval- og kjøleskap for oppbevaring av frukt/grønt/melk Kaldt drikkevann Kantine Elevdrevet lærerstyrt Areal til å spise Enkelt vareutvalg (i tråd retningslinjer for skolemåltidet) Pris (differensiering) Tema for presentasjonen 12

13 Tema for presentasjonen 13

14 Utfordringer og muligheter i grunnskolen Organisering av skoledagen (tid og tilsyn) Tilbud om frukt og grønnsaker Skolefrukt eller egen ordning Sval- og kjøleskap for oppbevaring av frukt/grønt/melk Kaldt drikkevann Kantine Elevdrevet lærerstyrt Areal til å spise Enkelt vareutvalg (i tråd retningslinjer for skolemåltidet) Pris (differensiering) Tema for presentasjonen 14

15 Vann er kult J Noen tiltak Vanndispenser/-kjøler Drikkeflasker til elevene Isbitmaskin Undervisningsopplegg Vann er trendy på de videregående skolene i Østfold Aftenposten Aften, 6. oktober Tema for presentasjonen 15

16 Utfordringer og muligheter i grunnskolen Organisering av skoledagen (tid og tilsyn) Tilbud om frukt og grønnsaker Skolefrukt eller egen ordning Sval- og kjøleskap for oppbevaring av frukt/grønt/melk Kaldt drikkevann Kantine Elevdrevet, lærerstyrt Areal til å spise Enkelt vareutvalg (i tråd retningslinjer for skolemåltidet) Pris (differensiering) Tema for presentasjonen 16

17 Kantinetilbudet i videregående skole (Landsomfattende undersøkelse i 2000) Skoler m/kantine 90% Mye søte og fete produkter Elevdrevne kantiner bedre profil Tilbud: Brus med sukker 84% Vann i mugger 45% Vann fra fontene 22% Frukt 80% Grønnsaker 30% Brusautomater: Brus m/sukker 92% Vann på flaske 53% Kantineansvarlige ønsker åendre tilbud/mer frukt/grønt 70% kompetanseheving 75% Tema for presentasjonen 17

18 Kantiner videregående skole Hvordan tilrettelegge for Gode matvalg i kantiner? Kurs for kantinepersonell komplett kurspakke m/kokebok kantineforum/kantinering kantiner Utdanning av kursledere i fylkene Kontakt folkehelsekoordinator hos FK eller FM Tema for presentasjonen 18

19 Grønn kantine i videregående skole Basis som gjør det mulig å velge fristende og sunne måltid! Anbefalinger for kantinetilbudet Frukt og grønt Grove brødvarer Myk margarin og lettmargarin Fisk som pålegg og varmrett Kjøtt med mindre fett som pålegg og varmrett Halvfete og magre melkeprodukt/melk Sauser og dressinger med lite fett evt. olje/vann Kaldt vann og juice Tema for presentasjonen 19

20 Markedsføring sunne matvarer i fokus! Tilgjengelighet, kvalitet, variasjon og pris! Sentral og gripevennlig plassering Oppskåren frukt/grønt dobler salget! Hører med i alle måltider + egne retter og som snacks Pris sunn mat lavere enn annet Tilby alltid frukt og grønt som prøvemat Informer om tilbudet Tema for presentasjonen 20

21 Enkle varmretter markedsfører seg selv Tema for presentasjonen 21

22 Eksempler på retter som kan inngå i en rullerende meny Pastasalat heavy Brokkolisuppe kremet med poteter Wokpanne med grønnsaker Fylte wraps/tortilla/potetlomper Potetstappe Løk- og potetpai Oppblåste poteter Ratatouille Frukt- og grønnsaksbeger lag din favoritt ut fra tilgjengelige råvarer Dagens salat lag din favoritt ut fra tilgjengelige råvarer Tema for presentasjonen 22

23 Ernæring og økonomi på lag En vanlig lunsjtallerken g 1025 kcal 80g fett 1g fiber Mindre dyrt pålegg og mer frukt/grønt g 400 kcal 19g fett 7g fiber Tema for presentasjonen 23

24 Program Inspirasjonskurs Kantine, eksempel Velkommen, om kurset og presentasjon av kursdeltakerne v/kursledere/teknisk arrangør Hvorfor MER fargerikt kantinetilbud i videregående skoler og bedrifter? Sammenhengen mellom kosthold og helse, anbefalinger omsatt i praktiske råd v/ernærings-/helsefaglig personell/gjennomgått Kurslederkurs kantine Kort beinstrekk Hvordan få til MER fargerikt kantinetilbud i videregående skoler og bedrifter? Hovedfokus på frukt og grønnsaker, eksempler og innledning til praktisk gruppearbeid v/matfaglig personell/gjennomgått Kurslederkurs kantine Praktisk gruppearbeid = fargerik matlaging Alle får forkle og er med og lager enkle retter egnet for kantiner Fargerik spise som kursdeltakerne selv har laget Kursdeltakerne endringer i egen kantine og ressurs for andre Gruppearbeid/diskusjon, styrt av kursledere/teknisk arrangør Veien videre samarbeidspartnere og oppfølging v/kursledere/teknisk arrangør. Utdeling av kursbevis Tema for presentasjonen 24

25 Program Inspirasjonskurs Kantine, eksempel Velkommen, om kurset og presentasjon av kursdeltakerne v/kursledere/teknisk arrangør Hvorfor MER fargerikt kantinetilbud i videregående skoler og bedrifter? Sammenhengen mellom kosthold og helse, anbefalinger omsatt i praktiske råd v/ernærings-/helsefaglig personell/gjennomgått Kurslederkurs kantine Kort beinstrekk Hvordan få til MER fargerikt kantinetilbud i videregående skoler og bedrifter? Hovedfokus på frukt og grønnsaker, eksempler og innledning til praktisk gruppearbeid v/matfaglig personell/gjennomgått Kurslederkurs kantine Praktisk gruppearbeid = fargerik matlaging Alle får forkle og er med og lager enkle retter egnet for kantiner Fargerik spise som kursdeltakerne selv har laget Kursdeltakerne endringer i egen kantine og ressurs for andre Gruppearbeid/diskusjon, styrt av kursledere/teknisk arrangør Veien videre samarbeidspartnere og oppfølging v/kursledere/teknisk arrangør. Utdeling av kursbevis Tema for presentasjonen 25

26 Kantine Noen suksesskriterier Retningslinjer/målsettinger for kantinetilbudet inn i skoleplan Kompetanseheving God tilgang - sunn/fristende mat Ernæringsprofil på priser, valgfrihet Planlegging; meny, innkjøp, porsjon Aktiv markedsføring Samarbeid med andre linjer; Form-farge, IT m.v. Ernæringsprisen 2005; Nord-Østerdal vgs Helhetlig ernæringsarbeid på skolen Forbilde: godt samarbeid mellom lærere, elever, og administrasjon Eksempler på tiltak Forbud mot brus i timene Elevene fikk innført vannkjølere Brusautomat ut Kantina: Frokost til kr 10,- Hybelmat valgfag = populært! Tema for presentasjonen 26

27 SUKKERKRIGEN MÅL: FEMTI % REDUKSJON I SUKKERINNTAK HOS BARN OG UNGE I HEDMARK ARENAER FOR KRIGEN ER BARNEHAGER, GRUNNSKOLE, VIDEREGÅENDE SKOLE OG IDRETTSMILJØET. ET EKSEMPEL PÅ UTRADISJONELT SAMARBEIDE Tema for presentasjonen 27

28 Samarbeid med Innkjøp- og eiendomsavdelingen. Utarbeider kravspesifikasjoner for vannkjølere. Rammeavtalen gir inntil 40 % prisreduksjon på innkjøp.tannhelsetjenesten invitert til å sitte i innkjøpskomiteen for Hedmark og Oppland. I tillegg til kvalitet og pris arbeides det inn sunne valg som et kriterium i kravspesifikasjonene. Innkjøpskomiteen bestemmer at avtale med Coca Cola ikke skal videreføres. Nye automater skal ha variert innhold og vannlogo Tema for presentasjonen 28

29 Vannprosjekter i vg skoler ringvirkninger til grunnskoler Flere kommuner bevilger penger til vannkjølere og flasker Ungdommens kommunestyre i Ringsaker bruker til vannkjølere på ungdomsskoler i kommunen Interkommunal samarbeid i 4 kommuner flasker til alle mellom 6-18 år Samarbeid m/tannhelsetjenesten /helsesøster om undervisning Støtte til vannkjølere fra Fylkesmannen Tema for presentasjonen 29

30 Videregående opplæring i Fylkeskommunen åpner for at alle skoler i Hedmark etablerer folkehelsegrupper. Folkehelsegruppene består av elever, lærere, ledelse, kommunehelsetjeneste, tannhelsetjenesten, kantineleder. 4 vg skoler fått støtte fra fylkeskommunen til kantineprosjekter En av skolene fikk Ernæringsprisen 2005 Ungdommens fylkesting 2005 vil ha sunn mat i skolen og tilbud om godt drikkevann til alle Tema for presentasjonen 30

31 Materiell og verktøy -Grønn kantine Annen kompetanseheving - Nettkurs (start høst 2006 i regi av OFG) Idebank/informasjon - kantiner, elektronisk nyhetsbrev, media - Kosthold/helse/kantine/skole: Hjelpemidler - Koke- og ideboken Kantinens lille grønne = kursinnholdet - Plakat (A4): Anbefalinger for mattilbudet i kantiner/serveringssteder - Hefte: Lønnsomt m/mye grønt. Ernæring og økonomi på lag - Plakat: Dagens grønne til åmarkedsføre kantinens egne tilbud Kurslederkurs -Kontakt Fylkeskommunen eller Fylkesmannen OFG og SHdir Tema for presentasjonen 31

32 Verktøy og materiell for grunnskolen Verktøy Skolefrukt; subsidiert abonnementsordning Fysisk aktivitet og måltider i skolen; prosjekt i grunn- og videregående skole Materiell - Retninglinjer for skolemåltidet - Brosjyrer om skolemåltid og kantine - Helårlig skolemåltidssatsing web - Kokebok ungdomsskole: Fra boller til burritos - Hefte: Mat på arrangementer om dagen Tema for presentasjonen 32

33 Mer fakta og materiell på våre nettsider Tema for presentasjonen 33

Retningslinjer for skolemåltidet

Retningslinjer for skolemåltidet Retningslinjer for skolemåltidet Lisa Garnweidner-Holme, rådgiver, Helsedirektoratet Nettverkssamling for kantineansatte, Godalen videregående skole, 15. oktober 2013 Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

Innspill til arbeidet med Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oslo 16. FEBRUAR 2006.

Innspill til arbeidet med Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oslo 16. FEBRUAR 2006. Innspill til arbeidet med Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oslo 16. FEBRUAR 2006. DET SKAL VÆRE ENKELT Å VELGE SUNT! Fylkesplan Regionalt utviklingsprogram Kommuneplaner Regionalt Partnerskap

Detaljer

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011

Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Ny tverrdepartemental handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 2011 Nasjonale kostholdsanbefalinger og omsetning av disse i praktisk arbeid Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver, Avdeling ernæring

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

Attføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12

Attføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12 Attføringsmessen 14.01.2010 Delseminar kl 10-12 H: Helsefremmende mattilbud Velkommen v/helsedirektoratet, Hanne Kristin Larsen Studiet Ernæring, levevaner og helse v/else Marie Johansen, HiAk MER-Prosjektet

Detaljer

Kantinesamling 11.-12.2.2016

Kantinesamling 11.-12.2.2016 Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen; - Hva ligger i de nye retningslinjene - Hva betyr dette for oss - Hvem har ansvar - Hvordan jobber vi med det i Østfold Kantinesamling 11.-12.2.2016 1 Vårt

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle LIV ELIN TORHEIM PROFESSOR I SAMFUNNSERNÆRING, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS LEDER AV NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING

Detaljer

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet «Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet Inger Christin Torp, leder OKH-komiteen og styreleder Østfoldhelsa 1 2 7 x 5 x 45 x 5 timer i barnehagen 5

Detaljer

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Helsefremmende skoler Ett av mange virkemidler Mål; Flest mulig skal fullføre og bestå med

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Helsepotensial - WHO Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: hjerte- og karsykdommer med 80%

Detaljer

Bekymring for syreskadde tenner kun for spesielt interesserte? Offisielle ernæringsanbefalinger og matvaner 2004 venn eller fiende?

Bekymring for syreskadde tenner kun for spesielt interesserte? Offisielle ernæringsanbefalinger og matvaner 2004 venn eller fiende? Bekymring for syreskadde tenner kun for spesielt interesserte? Offisielle ernæringsanbefalinger og matvaner 2004 venn eller fiende? Anniken Owren Aarum, seniorrådgiver avdeling ernæring Disposisjon Anbefalinger

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Godt nok! om fett og sukker og sånt. 8. - 10. trinn 75 minutter Godt nok! om fett og sukker og sånt er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Hvorfor, hva, hvordan Illustrasjon: Anne Sofie Klavestad Når alle SKOLEN Dannelsesreise Kompetansemål Formål i fagene Læringsplakaten Opplæringsloven 9a Forskrift om MHV Folkehelseloven

Detaljer

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15. Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15. november 2016 Skolemateksperimentet

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. pr. 18.11.14 Ressursgruppa har bestått av 14 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et samlet

Detaljer

Hvordan organisere skolekantina?

Hvordan organisere skolekantina? Hvordan organisere skolekantina? Vestsiden 5. februar 2015 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Mål for dagen Vise ulike måter å organisere

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Ernæring i Nordland fylke

Ernæring i Nordland fylke Ernæring i Nordland fylke Kari Hege Mortensen, leder folkehelse 30.Mars 2017 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Nordland fylkeskommune Kultur, miljø og folkehelse Stab Folkehelse Plan

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Mat og måltider i barnehagen

Mat og måltider i barnehagen Mat og måltider i barnehagen Nasjonal faglig retningslinje Eva Rustad de Brisis, Seniorrådgiver Foto: Ole Walter Jacobsen Innledning Helsedirektoratet 2 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig?

Detaljer

GRATIS SKOLEFROKOST FOR ELEVER VED FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER I ROGALAND

GRATIS SKOLEFROKOST FOR ELEVER VED FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER I ROGALAND Saksutredning: GRATIS SKOLEFROKOST FOR ELEVER VED FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER I ROGALAND Behandlinger: FRF, UFT, OU, FT Vedlegg: Nei Andre henvisninger: 1. Bakgrunn: Kantinedriften ved de videregående

Detaljer

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Rogaland 9. mars Mari Helene Kårstad Seniorrådgiver/Klinisk ernæringsfysiolog mhfa.no Bakgrunn for MHFA: Samarbeid og brobygging mellom skole

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Kantiner Om resultatmål 3; Skolene har kantiner som oppfyller

Detaljer

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Ungkost 3 - skolemåltidet Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Hvorfor bør barn og unge ha et sunt kosthold? Barn/unge er i vekst og utvikling Forebygge sykdom på kort

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Sunn livsstil et myndighetsansvar?

Sunn livsstil et myndighetsansvar? Sunn livsstil et myndighetsansvar? Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet DLF Høstmøte 2006 Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon

Detaljer

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 Næring for læring Jorunn Borge Westhrin Leder Helsefremmende barnehager og skoler Lektor i ernæring og helse Folkehelsekonferansen 30. Oktober 2014 Det «lille» og det «store» folkehelsearbeidet Helsetjenesten

Detaljer

Kantineundersøkelse 2017

Kantineundersøkelse 2017 Kantineundersøkelse 2017 Denne undersøkelsen er en oppfølging av kartleggingen som ble foretatt i 2013. Vi ber om at rektor og kantineansvarlig fyller den ut i fellesskap. 1) Hvilken virksomhet representerer

Detaljer

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018 Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018 2 Innhold Sammendrag... 3 Regelverk... 3 Politisk forankring av mat i barnehager i Hallingdal... 3 Måltider... 4 Mat og drikke...

Detaljer

Skolemat, helse og læring

Skolemat, helse og læring Skolemat, helse og læring Kari Hege Mortensen 191113 Foto: Crestock Mat er mer enn næringsstoffer Sosialt fellesskap Relasjonsskapende Gode vaner/rutiner Kultur Deling Vaner er ulikt fordelt i befolkningen

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Detaljer

Frukt og grønt i sjette

Frukt og grønt i sjette Frukt og grønt i sjette Nanna Lien for Elling Bere og Knut-Inge Klepp Universitetet i Oslo, Avdeling for ernæringsvitenskap Involverte i prosjektet Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.

Detaljer

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Retningslinjer IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Heftets tittel: Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Utgitt: 08/2007 Bestillingsnummer: IS-1484 Utgitt av: Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:

Detaljer

Kosthold Barnas hus barnehage

Kosthold Barnas hus barnehage Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Arvid Libak, politisk rådgiver, Helse- og omsorgsdepartementet Møte for eksterne aktører, 16. februar 2006 Bakgrunn Soria Moria-erklæringen: Styrke

Detaljer

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Liv Solemdal, Prosjekt Økomat i Trondheimsregionen, E-post: liv.solemdal@trondheim.kommune.no Økologisk kongress, 9. januar 2013, Trondheim Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Foto: Helén Eliassen

Detaljer

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold

Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. Oppskrift for et sunnere kosthold Hvordan jobber myndighetene for å øke konsumet av fisk i Norge? Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Veien til god helse et sundt kosthold. Gjelder alle i samfunnet, fra null -100 år. Personer med funksjonsnedsettelse særskilt utsatte for mangelfullt

Detaljer

Navneliste/kontaktinfo på 11. AUF-ere + sørge for at de er klare til utspillet denne dagen - Silje

Navneliste/kontaktinfo på 11. AUF-ere + sørge for at de er klare til utspillet denne dagen - Silje Skolematutspill Hovedbudskap : Arbeiderpartiet går i alle fylker til valg på et gratis skolemåltid i videregående skole. Høyre har gjort det tydelig at de er mot skolemat. Det er bra for å utjevne urimelige

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 18.november 2017

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 18.november 2017 Velkommen til erfaringskonferanse 2018 Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse 18.november 2017 Lov om folkehelsearbeid av 1.1.12 «Folkehelseloven» Kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

,l Høringssvarrammep IBH2005.doc (...

,l Høringssvarrammep IBH2005.doc (... Andersen Jens Fra: Carina Søderblom Alm [carina.alm@nasjonalforei Sendt: 3. november 2005 09:07 Til: Postmottak BFD Emne: HøringssvarrammeplBH2005 "SS,l Høringssvarrammep IBH2005.doc (... Høringssvar fra

Detaljer

Et sunt kosthold for god helse

Et sunt kosthold for god helse Et sunt kosthold for god helse Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Nestleder, Nasjonalt råd for ernæring www.fhi.no www.fhi.no Mettede, trans og flerumettede

Detaljer

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager Kostholdsveileder for Pioner Barnehager KOSTHOLDSPLAN FUREHAUGEN BARNEHAGE - EN DEL AV PIONER BARNEHAGER Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede,

Detaljer

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 6.desember 2017

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 6.desember 2017 Velkommen til erfaringskonferanse 2017 Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse 6.desember 2017 Lov om folkehelsearbeid av 1.1.12 «Folkehelseloven» Kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter

Detaljer

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi for Indre Fosen kommune Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi Riktig mat, gode måltider og matkultur skal være i fokus både i barnehage, skole, hos eldre og ellers i

Detaljer

Oppskrift for et sunnere kosthold. Dialogarena matvarebransje, forbrukere, forskningsmiljø, myndigheter

Oppskrift for et sunnere kosthold. Dialogarena matvarebransje, forbrukere, forskningsmiljø, myndigheter Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) Oppskrift for et sunnere kosthold Dialogarena matvarebransje, forbrukere, forskningsmiljø, myndigheter Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming ERFARINGER FRA PROSJEKT I OSLO KOMMUNE 2016-2017 KRISTIN SOLHEIM HUSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG /TIDL. PROSJEKTLEDER FAGDAG 24. JANUAR

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Arvid Libak, politisk rådgiver, Helse- og omsorgsdepartementet Møte for eksterne aktører, 16. februar 2006 Bakgrunn Soria Moria-erklæringen: Styrke

Detaljer

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Hvor er vi? Hvor skal vi? Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark

Detaljer

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer