Innsattes opplevelse av ungdomsskolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innsattes opplevelse av ungdomsskolen"

Transkript

1 Årgang 95 side FAGFELLEVURDERT Marie-Lisbet Amundsen Innsattes opplevelse av ungdomsskolen Når innsatte i norske fengsler faller utenfor utdanningssystemet, er det naturlig å stille spørsmål ved årsakssammenheng. Studien som presenteres i artikkelen omfatter 316 innsatte i sju norske fengsler, og hensikten er å få innsikt i hvordan disse selv opplevde møtet med ungdomsskolen. Sju av ti (67%) mannlige innsatte oppgir at det teoretiske arbeidet var for vanskelig, og hele seks av ti (56 %) hadde ikke noen venner mens de gikk der. Når ungdomsskolen framstår som en ekskluderende oppvekstarena, kan konsekvensene bli alvorlige. Marie-Lisbet Amundsen, Førsteamanuensis, Avdeling for Humaniora og Utdanningsvitenskap, Høgskolen i Vestfold. E-post: Marie.L.Amundsen@hive.no Innledning Retten til tilpasset opplæring ble forankret i Grunnskoleloven allerede i 1975, der det står at alle elever har rett til opplæring i samsvar med egne evner og forutsetninger. I Mønsterplanen (1987:26) presiseres det at alle barn uten hensyn til kjønn eller sosial, kulturell og økonomisk bakgrunn, har rett til likeverdig opplæring som er tilpasset deres evner og anlegg, og det er grunnskolens oppgave å gi alle elever best mulig utviklingsvilkår. I Opplæringsloven vises det til at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger, samtidig som det i NOU (2009:18) presiseres at en slik rett til opplæring ikke bare innebærer rett til tilbud, men også til et innhold og en kvalitet som gir elevene mulighet til å nå målene som er satt i opplæringen. Målsettingen om tilpasset og likeverdig opplæring er således godt forankret i skolens retningslinjer og lovverk, noe som begrunnes med at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å mestre egne liv, og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Til tross for at intensjonene er gode, har en høy andel av de innsatte i norske fengsler falt utenfor utdanningssystemet, og det er stor forskjell mellom innsatte og befolkningen ellers når det gjelder spørsmål om utdanningsnivå. 424 Universitetsforlaget

2 INNSATTES OPPLEVELSE AV UNGDOMSSKOLEN I St. melding nr. 27 ( :23) uttrykkes det bekymring for at innsattes utdanningsbakgrunn er mangelfull, og denne bekymringen kommer også til uttrykk i St. melding nr. 37 ( :61), der det påpekes at det blant innsatte er langt høyere prosentandel som ikke har gjennomført videregående utdanning enn det vi ser i befolkningen forøvrig. Dette støttes av Friestad og Skog Hansen (2004) som i en levekårsundersøkelse som omfattet 260 innsatte i norske fengsler, konkluderer med at fire av ti har ungdomsskolen som lengste fullførte utdanning I St. melding nr. 44 ( ) vises det til at man i større grad må lykkes med å jevne ut sosial ulikhet, noe som begrunnes med at vi i dag har gjennomgående sosiale skjevheter som kommer til uttrykk i forhold til ulikheter knyttet til læringsutbytte i grunnskolen, og frafall i videregående utdanning. Dersom skolen skal lykkes med å jevne ut sosiale forskjeller, er det naturlig å stille spørsmål ved årsakssammenheng når en høy andel av de som soner i norske fengsler har falt utenfor utdanningssystemet. Dette med tanke på å få større innsikt i hvilke utstøtnings eller marginaliseringsprosesser en har med å gjøre. Med håp om å få innsikt i dette, ønsker jeg å se nærmere på hvordan innsatte i norske fengsler opplever møtet med utdanningssystemet. Jeg har spesielt valgt å ha fokus på ungdomsskolen, fordi de fleste informantene har erfaring herfra, samtidig som mellom åtte og ni av ti av informantene har fullført utdanning på dette nivå. Utgangspunktet for studien som presenteres her i artikkelen er følgende problemstilling: Hvordan opplevde innsatte i norske fengsler møtet med ungdomsskolen, og hvilket forhold har de til utdanning i dag? Sosial og faglig mestring Spesielt når det gjelder barn og unge er identitet og selvfølelse tett knyttet opp mot anerkjennelse og opplevelse av mestring. Utvikling av identitet og selvfølelse er således ikke noe som skjer i et vakuum, men snarere et resultat av en vekselvirkning mellom den unge og omgivelsene. Nordahl (2010:189) viser til at det er et nært forhold mellom sosial og faglig læring i skolen, og elever med gode sosiale ferdigheter har oftest også gode skolefaglige prestasjoner. Siden sosial og skolefaglig mestring har stor innflytelse på hvilke erfaringer unge gjør seg i skolen, mener han at det i et utviklingsperspektiv er vesentlig at elever opplever mestring på begge arenaer. Videre presiserer han at det viktigste elevene lærer i skolen er det de lærer om seg selv, for det vil de bære med seg livet ut. Han viser til at elever som kommer til kort faglig og sosialt vil være i en sterkt belastende situasjon, og over tid kan motivasjon for læring bli svak, samtidig som sosial isolasjon vil kunne føre til nedstemthet og depresjon. Sosial kompetanse er knyttet til kunnskap, ferdigheter og holdninger som anvendes for å mestre sosiale sammenhenger. Kompetansen dreier seg om unges evne til å samhandle med andre i sosiale situasjoner, og er en viktig forutsetning for å mestre det sosiale samspillet med jevnaldrermiljøet (Nordahl 2010). Von Tetzchner (2001:513) hevder at det å ha venner er viktig for selvbildet, og generelt sett har barn og unge uten venner en mindre positiv oppfatning av seg selv. I en transaksjonell forståelse av utvikling er det slik at kvaliteten på tidligere vennskap legger Universitetsforlaget 425

3 MARIE-LISBET AMUNDSEN grunnlag for nye, og derfor vil upopulære unge ha risiko for sosial isolasjon og skjevutvikling, noe som spesielt gjelder for de som mangler venner. Sørlie (1998:193) konkluderer med at en positiv selvoppfatning kan knyttes opp mot mestring og positiv respons eller aksept fra signifikante andre. Mens en positiv selvoppfatning bidrar til mindre grad av prestasjonsangst, større grad av trivsel, og mulighet for kompetanseutvikling, fører en negativ selvoppfatning til sosial avvisning, mistrivsel, ensomhet og psykososiale problemer. Goffman (1963) knytter stigmabegrepet opp mot det å komme til kort, eller være avvikende i forhold til de forventninger vedkommende møter. Han setter ønske om å bli anerkjent opp mot frykten for å bli avslørt som annerledes, eller en som ikke mestrer. En form for undertrykkelse eller symbolsk vold oppstår når grupperinger, eller sosiale klasser i samfunnet, får enerett på å definere hvilke regler og forventninger andre skal leve opp til. I håp om å bli akseptert, eller i frykt for å bli stigmatisert, prøver unge så godt de kan å leve opp til forventningene de møter i samfunnet. De forstår seg selv, og bygger opp en identitet i lys av dette perspektivet. Goffman viser på denne måten hvordan stigmatiserende prosesser som oppstår i sosial samhandling, understøtter internaliseringen av en devaluerende selvforståelse. Metode og metodekritikk I 2005 sendte jeg en forespørsel om tillatelse til å gjennomføre en studie i fire norske fengsler til Kriminalomsorgens seks regionskontorer. I et følgebrev ble det vist til at de to første regionene som svarte positivt på henvendelsen, ville få tilbud om å delta. Dette viste seg å bli Kriminalomsorgen Region Nord og Sør, og tilsammen 216 av mulige 261 menn i Skien, Sem, Berg og Trondheim fengsel deltok på studien (svarprosent 83). For de mannlige informantene utgjør utvalget i underkant av ti prosent av alle menn som sonet i norske fengsler på daværende tidspunkt. Samme studie ble så gjennomført i løpet av tre uker fra desember 2008 til januar 2009 blant kvinnelige innsatte i Sandefjord, Bredtveit og Ravneberget fengsel, som ligger under Kriminalomsorgen Sør og Øst. Totalt har Kriminalomsorgen på landsbasis 156 faste soningsplasser for kvinner. I de tre kvinnefengslene vi har i Norge er det plass til 112 kvinner, og av disse deltok hundre kvinner på studien (svarprosent 89). Dette utgjør to tredjedeler av den totale populasjonen, kvinner som sonet i norske fengsler på daværende tidspunkt, noe som bidrar til å redusere faren for seleksjonsbias (Hellevik 2005). Spørreundersøkelsen er basert på selvrapportering. Informert samtykke ble sikret ved at jeg fikk mulighet til å komme rundt i fengslene og informere om studien, og hva resultatene skulle brukes til. Frivillig deltagelse og anonymitet ble sikret ved at informantene selv fikk legge svarskjemaet i en lukket, anonym konvolutt. Ingen visste derfor hvem som deltok, og svarene kunne heller ikke i ettertid kobles tilbake til enkeltpersoner. Spørreskjemaet består av spørsmål, der det krysses av for svaralternativet som passer; «ja,» «nei» eller «usikker.» Siden ingen av informantene brukte svaralternativet «usikker,» betyr dette at de valgte å forholde seg til svaralternativene «ja» og «nei.» 426 Universitetsforlaget

4 INNSATTES OPPLEVELSE AV UNGDOMSSKOLEN Materialet ble lagt inn i Microsoft Exel 2003, og deretter konvertert til SPSS (The Statical Package for the Social Sciences), versjon 15. Tallmaterialet ble bearbeidet ved hjelp av SPSS, og deretter ble tabellene lagt inn i Microsoft Word Spørreskjemaene er ikke oversatt til andre språk, og fremmedspråklige kunne derfor ikke delta. Dette er uheldig da det er behov for flere studier som omfatter fremmedspråklige som soner i norske fengsler. Noen informanter sa også at de ikke kunne svare på spørsmålene, fordi de hadde lese- og skrivevansker. Det er således en svakhet ved studien at fremmedsspråklige og informanter med store lese- og skrivevansker ikke kunne delta. Spørsmålene knyttet til ungdomsskolen er retrospektive. Retrospektive spørsmål regnes ikke for å være valide, fordi svarene avhenger av hvor godt informantene husker situasjonen (Hellevik 2005). I denne sammenheng er dette av mindre betydning, fordi hensikten er å få innsikt i hvordan informantene selv opplevde møtet med ungdomsskolen. Funnene viser således til informantenes subjektive opplevelse, og ikke nødvendigvis objektive fakta. Presentasjon av funn Trivsel, sosial fungering og mestring i ungdomsskolen Tabell 1. Kjønnsvariasjoner relatert til trivsel, sosial fungering og opplevelse av mestring. Kjønn menn kvinner Antall ) Fullførte du ungdomsskolen? Ja 179 (83%) 86 (86%) p ) Trivdes du på ungdomsskolen? Ja 48 (22%) 53 (53%) p ) Hadde du noen venner på ungdomsskolen? Ja 95 ( 44%) 79 (79%) p ) Opplevde du at det teoretiske arbeidet på ungdomsskolen var for vanskelig? Ja 145 (67%) 42 (42%) p 0.00 Signifikansnivå: p < 0.05 Universitetsforlaget 427

5 MARIE-LISBET AMUNDSEN I forhold til spørsmål om fullført studium, er det ingen signifikant kjønnsforskjell (tabell 1: spørsmål 1), da mellom åtte og ni av ti informanter, henholdsvis 83 prosent menn og 86 prosent kvinner, har fullført ungdomsskolen. Mens en femtedel (22 prosent) av mennene oppgir at de trivdes på ungdomsskolen, gjelder dette halvparten (53 prosent) av kvinnene. Til tross for at mer enn dobbelt så høy andel kvinner som menn trivdes på ungdomsskolen, er det verdt å merke seg at trivselsfaktoren er lav for begge kjønn. Åtte av ti kvinner (79 prosent), og fire av ti menn (44 prosent) oppgir at de hadde noen gode venner på ungdomsskolen. Dette betyr at når det gjelder sosial tilpasning, er det signifikante kjønnsforskjeller. Hele seks av ti menn har opplevd å falle utenfor det sosiale fellesskapet, mens dette gjelder to av ti kvinner. På spørsmål om de syntes det teoretiske arbeidet på ungdomsskolen var for vanskelig, svarer syv av ti (67 prosent) menn og fire av ti (42 prosent) kvinner bekreftende. Dette betyr at også i forhold til opplevelse av mestring, er det store, signifikante kjønnsforskjeller. Langt høyere andel av mennene har opplevd at det teoretiske arbeidet på ungdomsskolen var for vanskelig. Når det gjelder spørsmål om trivsel, sosial tilpasning og opplevelse av mestring, er det således store, signifikante kjønnsforskjeller. Det var langt høyere andel av mennene som mistrivdes på ungdomsskolen, som ikke hadde noen venner mens de gikk der, og som opplevde at det teoretiske arbeidet var for vanskelig. Fullført videregående utdanning og undervisningstilbud i dag Tabell 2. Kjønnsforskjeller i forhold til fullført videregående skole og utdanning i dag. Kjønn menn kvinner Antall Har du fullført videregående skole? Ja 97 (45%) 46 (46%) p Får du noen form for undervisning i dag? Ja 69 (32%) 37 (37%) p Hvis du ikke har tilbud i dag, ville du tatt imot undervisning hvis du fikk tilbud? Ja 7 (5%) 33 (52%) p 0.00 Signifikansnivå: p < Universitetsforlaget

6 INNSATTES OPPLEVELSE AV UNGDOMSSKOLEN Som det framgår av tabellen ovenfor har noe under halvparten, henholdsvis 45 prosent menn og 46 prosent kvinner, fullført videregående skole. I forhold til spørsmål om fullført utdanning, er det således ingen signifikant kjønnsforskjell. Det er ikke overraskende at de som ikke har fullført videregående skole, er blant de samme som oppgir at de ikke trivdes på ungdomsskolen, og at det teoretiske arbeidet der var for vanskelig. Bare tolv prosent av mennene som opplevde at det teoretiske arbeidet på ungdomsskolen var for vanskelig, har gjennomført videregående skole. Det er verdt å merke seg at ingen av kvinnene som opplevde at det teoretiske arbeidet på ungdomsskolen var for vanskelig, har fullført videregående utdanning. Det er ingen signifikant kjønnsforskjell når det gjelder spørsmål om hvem som får tilbud om undervisning i dag, da dette gjelder mellom tre og fire av ti informanter (henholdsvis 32 prosent menn og 37 prosent kvinner). Omtrent halvparten av de kvinnene som ikke har tilbud om undervisning i dag, oppgir at de ville ha tatt imot undervisningstilbud dersom de hadde fått tilbud. Dette betyr at syv av ti kvinnelige innsatte (70 prosent) er motivert for å ta imot undervisning i dag. Av de mennene som ikke mottar undervisning i dag, er det bare fem prosent som ønsker et undervisningstilbud. Dette betyr at totalt 35 prosent av de mannlige informantene er motivert for å ta imot undervisning i dag. Siden 33 prosent allerede har tilbud, betyr dette at de fleste av mennene som ønsker undervisning, får tilbud om dette. Det er således ingen kjønnsforskjell når det gjelder spørsmål om hvem som i dag mottar undervisning. Uavhengig av kjønn gjelder dette mellom tre og fire av ti informanter. Det er imidlertid store, signifikante kjønnsforskjeller når det gjelder spørsmål om hvem som ønsker tilbud om undervisning, da dette gjelder dobbelt så høy andel kvinner som menn. Oppsummering av funn Det er ingen kjønnsforskjell når det gjelder spørsmål om fullført utdanning. Mens mellom åtte og ni av ti av informantene har fullført ungdomsskolen, har noe under halvparten fullført videregående skole. Det er imidlertid store, signifikante kjønnsforskjeller når det gjelder spørsmål om trivsel, sosial fungering og mestring i ungdomsskolen. Langt høyere andel menn oppgir at de ikke trivdes på ungdomsskolen, at de syntes det teoretiske arbeidet var for vanskelig, og at de ikke hadde noen venner mens de gikk der. Åtte av ti menn og fem av ti kvinner trivdes ikke på ungdomsskolen. Seks av ti menn og to av ti kvinner hadde ikke noen venner på ungdomsskolen. Syv av ti menn og fire av ti kvinner opplevde at det teoretiske arbeidet på ungdomsskolen var for vanskelig. Det er ingen kjønnsforskjell når det gjelder spørsmål om hvem som mottar undervisning i dag, da dette uavhengig av kjønn gjelder mellom tre og fire av ti informanter. Universitetsforlaget 429

7 MARIE-LISBET AMUNDSEN Når det gjelder spørsmål om ønske om undervisningstilbud, er det imidlertid store kjønnsforskjeller. Dobbelt så høy andel kvinner som menn ønsker tilbud om undervisning i dag. Halvparten av kvinnene som ikke får tilbud om undervisning i dag, oppgir at de ønsker et undervisningstilbud. Drøfting av funn I forhold til spørsmål om fullført studium, er det ingen signifikant kjønnsforskjell. Mellom åtte og ni av ti informanter har fullført ungdomsskolen. Andelen uten noen form for utdanning er således relativt lav, noe som stemmer overens med Friestad og Skog Hansens (2004) funn som viser at rundt halvannen prosent av de innsatte ikke har noen form for utdanning. Trivsel og sosial fungering i ungdomsskolen. Det er grunn til ettertanke når en ser hvor høy andel av informantene som ikke trivdes på ungdomsskolen. Spesielt er dette verdt å merke seg fordi både Wichstrøm (1996) og Nordahl (2007) fant at de fleste elever trives i ungdomsskolen. Også Aagre (2003) konkluderer med at de fleste elever trives på ungdomsskolen, og mindretallet som ikke trives er blant de som ikke mestrer de faglige utfordringene, eller de sosiale kodene på skolen. Urovekkende høy andel av mennene har vært sosialt isolert mens de gikk på ungdomsskolen. Som tidligere nevnt viser Goffman (1963) hvordan stigmatiserende prosesser som oppstår i sosial samhandling, bidrar til å internalisere et negativt selvbilde. Han viser til at man ikke bare kan forstå sosial interaksjon som et regelbundet spill, fordi forløpet i et spill aldri kan reduseres bare til spillereglene. Det hjelper lite at man vet hva man har lov til og hva man ikke har lov til, dersom man ikke har kunnskap om hvordan man skal samhandle sosialt. Elever som ikke behersker skolekulturens normer og regler vil lett vil komme til kort i forhold til sosial interaksjon. Prosjektarbeid er bare en av flere læringsformer som bidrar til å synliggjøre hvilke elever som innehar den type kapital skolesamfunnet verdsetter, og hvem som ikke har det. Selv om skolens hovedmålsetting med prosjektarbeid er at det skal legges større vekt på prosess enn resultat, vet vi at det oftest er det ferdige produkt som kommenteres i ettertid, både av lærere, medelever og foresatte. Nettopp fordi de unge opplever at hensikten med prosjektarbeid er å oppnå gode resultater, ønsker de å være i gruppe med andre elever som innehar den type kapital skolesamfunnet verdsetter. Fordi elevene ønsker å oppnå resultater som verdsettes av lærer, vil de lett velge bort eller utestenge elever som ikke har kompetansen som kreves. Ved at noen ikke ønskes som samarbeidspartnere på prosjektarbeid, synliggjøres det for alle i klassen hvilke elever som ikke innehar de ferdighetene skolesamfunnet verdsetter. Således bidrar skolen til at noen får redusert sin sosiale kapital, noe som kan få alvorlige konsekvenser for elever som fra før stiller svakt i forhold til faglig og sosial tilpasning. 430 Universitetsforlaget

8 INNSATTES OPPLEVELSE AV UNGDOMSSKOLEN I Kunnskapsløftet vises det til at en reell inkludering av alle elever i fellesskolen først skjer når elevene får en opplæring som tar hensyn til at de er ulike, men likevel hører til i et læringsfellesskap. En høy andel av informantene har falt utenfor dette læringsfellesskapet, og spesielt gjelder dette mennene. At disse har vært sosialt isolert i en periode av livet da de var spesielt sårbare er alvorlig, fordi venner utgjør en form for sosial kapital som har stor betydning for unges identitet og selvfølelse. Hartrup og Stevens (1997) fant at upopulære barn har stor risiko for sosial isolasjon og skjevutvikling, mens Lund (2004) konkluderer med at langvarig sosial isolasjon kan føre til lav selvfølelse, depresjon og sosial angst. For ungdomsgruppen er det slik at avviste barn ofte er umodne eller barnslige (Von Tetzchner 2001: 520). I dette perspektivet er det lett å forstå at sinne eller utagering kan bli resultat når unge opplever avmakt i møte med krav og forventninger de umulig kan leve opp til. I et kommunikasjonsperspektiv må denne type atferd forstås som et fortvilet rop om hjelp når skolens verdier og forventninger utgjør en trussel mot den unges integritet og selvfølelse. Det teoretiske arbeidet på ungdomsskolen Hele syv av ti mannlige innsatte opplevde at det teoretiske arbeidet på ungdomsskolen var for vanskelig. Sørlie (1998) konkluderer med at det er sammenheng mellom selvoppfatning og lærevansker i skolen, og viser til at skoleprestasjonenes innvirkning øker med alder. Dette er til ettertanke fordi Kaplan (1980) fant at ungdom med negativ selvoppfatning oftere rapporterte om problematferd og kriminalitet enn ungdom med positiv selvoppfatning. Et møte med gode mestringsopplevelser i skolen bidrar til å styrke tro på egne evner og ressurser, noe som øker sannsynligheten for at skolehverdagen oppleves meningsfull og motiverende. Mangel på gode mestringsopplevelser fører til redusert selvfølelse, som igjen lett bidrar til å redusere motivasjon for læring. Motivasjon for å ta fatt på nye utfordringer vil for de fleste være avhengig av i hvilken grad vedkommende tror at han eller hun vil lykkes eller ikke. At en høyere andel av kvinnene opplevde at de mestret det teoretiske arbeidet på ungdomsskolen, er kanskje ikke uventet. Jenter oppnår i gjennomsnitt bedre læringsresultater og skoleprestasjoner i norsk grunnskole enn det gutter gjør (Bakken mfl. 2008). PISAundersøkelsene viser også at gutter skårer svakere enn jenter på alle nivåer i prestasjonsfordelingen (Kjærnsli mfl. 2004, Kjærnsli mfl. 2007). Dette kan nok delvis forklares med at internasjonale studier viser at spredningen i forhold til kognitive ferdigheter er større blant gutter enn jenter, noe også Nordahl (2007) fant i en tilsvarende norsk studie. Kjønnsforskjellen som framkommer her i studien er imidlertid så stor at den alene ikke kan forklares med den kjønnsforskjellen vi ser i normalbefolkningen. En positiv skolehverdag forutsetter ikke bare at det legges til rette for stor grad av forutsigbarhet, trygge rammer og gode rutiner faglig og sosialt, men også at alle elevene sik- Universitetsforlaget 431

9 MARIE-LISBET AMUNDSEN res et møte med gode mestringsopplevelser i skolehverdagen. Mye kan tyde på at dette er en utfordring ungdomsskolen i dag har problemer med å leve opp til. Svært høy andel av mennene opplevde at det teoretiske arbeidet på ungdomsskolen var for vanskelig, noe som indikerer at disse ikke har fått tilbud om tilpasset opplæring. Dette er til ettertanke når Bjørnsrud (2011:42) viser til at tilpasset opplæring får følger for det meste av skolens arbeid for å fremme elevens læring og utvikling. Grøgaard (1999) konkluderer med at ungdom som har et høyt prestasjonsnivå i ungdomsskolen er overrepresentert i øvre sosiale lag, og foreldrenes utdanning har stor betydning for de unges skoleresultater. Siden en av målsettingene med skolereformene etter krigen nettopp har vært å utjevne sosiale forskjeller, er det et stort nederlag for norsk skole når Lie mfl. (2001) konkluderer med at sosial bakgrunn har like stor betydning for elevenes læringsutbytte i Norge som det vi ser i land med større sosiale forskjeller. Konfliktteori er opptatt av hvordan dominerende klasser i samfunnet bruker sin maktposisjon til å forme skolesystemet på en måte som gjør at barn fra de dominerende gruppene vil klare seg bedre, mens barn fra de dominerte gruppene vil klare seg dårligere. Collins (1997) viser til at en slik interesse blant annet er å reprodusere eksisterende maktstrukturer, slik at barna til de dominerende klasser får best mulighet til å oppnå status. Bourdieu (1989) viser til at utdanningssystemet ved å belønne en bestemt samfunnsklasse, utgjør en maktinstitusjon som medvirker til å produsere sosial ulikhet, fordi kunnskapen som formidles, og måten den formidles på, er tilpasset bestemte sosiale grupperinger. I Stortingsmelding nr. 16 ( :76) vises det til at tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler, og variasjon i forhold til organisering av opplæringen. Videre presiseres det at tilpasset opplæring innebærer høy bevissthet i forhold til valg av virkemidler, og det påpekes at undervisningen ikke bare skal være tilpasset fag og lærestoff, men også elevens alder og utviklingsnivå. At elevene møter gode mestringsopplevelser på skolen, er den beste indikator på at undervisningstilbudet de mottar er tilpasset. Tilpasset opplæring er således tett knyttet opp mot opplevelse av mestring. Når en høy andel av informantene opplevde at det teoretiske arbeidet på ungdomsskolen var for vanskelig, indikerer dette at undervisningstilbudet ikke har vært tilpasset deres evner og behov. Dette er spesielt til ettertanke fordi vi vet det er nær korrelasjon mellom kognitive vansker, lærevansker og utfordrende atferd (O`Brien og Huston 1985, Sørlie 2000). Nissen (1983) viser til at barn og unge må få tilfredsstilt behovet for opplevelse av tilknytning, anerkjennelse og respekt. Dersom dette ikke skjer, kan eleven bli aggressiv, passiv eller apatisk, noe som fører til en negativ identitetsutvikling. For barn med «taperidentitet» er det lettere å gi opp enn å prøve å takle problemene i hverdagen. Den unge vedkjenner seg kanskje et ønske om å løse problemene, men oppgaven synes for vanskelig. Vedkommende gir ikke opp undervisningen fordi det gjør mer vondt, men fordi det gjør mindre vondt (Nissen 1983). 432 Universitetsforlaget

10 INNSATTES OPPLEVELSE AV UNGDOMSSKOLEN Videregående utdanning og undervisning i dag Grøgaard mfl. (1999) konkluderer med at dårlige karakterer er en av de viktigste årsakene til frafall i ulike deler av utdanningsløpet, noe som også støttes av Byrhagen mfl. (2006). At få av de informantene som opplevde at det teoretiske arbeidet i ungdomsskolen var for vanskelig har fullført videregående skole, er derfor ikke overraskende. I St. melding. Nr. 44 ( :7) står det at regjeringen arbeider med en grunnopplæring som holder høy kvalitet, slik at alle som er i stand til det fullfører videregående utdanning. Det vises til at utdanning er en faktor som i høy grad kan knyttes opp mot arbeidsliv og psykisk helse, noe som støttes av Østby mfl. (2011) som i en studie av uføretrygdede i Norge konkluderer med at ikke fullført utdanning er en faktor som i stor grad kan knyttes opp mot uføretrygd i voksen alder. Bakken mfl. (2008) viser til at kjønnsforskjellene når det gjelder spørsmål om karakterer er mindre i videregående skole enn i grunnskolen. Dette forklares med at guttene er blitt mer modne, og at forskjellene ikke lenger blir så store når de unge selv kan velge ulike fag med forskjellige pensumkrav og arbeidsmetoder. Det er mulig at dette er noe av forklaringen på at det ikke er kjønnsforskjeller når det gjelder spørsmål om fullført videregående utdanning, til tross for at langt høyere andel av kvinnene opplevde mestring og trivsel i ungdomsskolen. Mennene som ikke har fullført videregående skole, er blant de samme som oppgir at de ikke trivdes på ungdomsskolen, og at det teoretiske arbeidet der var for vanskelig. Bare tolv prosent av mennene som oppgir at det teoretiske arbeidet på ungdomsskolen var for vanskelig, har gjennomført videregående skole. Ingen av kvinnene som opplevde at det teoretiske arbeidet på ungdomsskolen var for vanskelig, har fullført videregående utdanning. Dette kan bety at ikke kvinnene i like stor grad har fått tilbud om spesialundervisning. Myklebust (1999:163) fant nemlig at problemene hos jenter må være mer alvorlige enn hos gutter før de får tilbud om dette. Det er ingen signifikant kjønnsforskjell når det gjelder spørsmål om hvem som får tilbud om undervisning i dag, da dette uavhengig av kjønn gjelder mellom tre og fire av ti innsatte. Det framgår ikke av studien hvilken type utdanning det er snakk om, fordi hensikten var å se nærmere på i hvilken grad innsatte ønsker tilbud om undervisning, og ikke hvilket undervisningstilbud de eventuelt ønsket. I St. melding nr. 27 ( ) vises det imidlertid til at fordi det er store forskjeller mellom fengslene, er tilbudene også svært ulike. Disse spenner fra korte forberedende kurs, til kompetansegivende utdanninger. Siden en relativt høy andel av de innsatte soner kortere dommer, tilbys det ofte kurs av kortere varighet, som deler av formell kompetanse, som enkeltfag, eller som spesifikke yrkesrettede kurs. Halvparten av kvinnene som ikke får undervisning, oppgir at de ville sagt ja til undervisning dersom de fikk tilbud om dette. Dette betyr at hele syv av ti kvinnelige innsatte er motivert for å ta imot undervisning i dag. Blant mennene som ikke får tilbud om undervisning, er det bare fem prosent som ønsker tilbud. Dette betyr at de fleste av mennene som ønsker det, får tilbud om undervisning i dag. Universitetsforlaget 433

11 MARIE-LISBET AMUNDSEN Det er således store, signifikante kjønnsforskjeller når det gjelder spørsmål om hvem som ønsker undervisningstilbud i dag, da dette gjelder nesten dobbelt så høy andel kvinner som menn. Siden halvparten av kvinnene ikke trivdes på ungdomsskolen, er det overraskende at så høy andel er motivert for å ta imot undervisning. Uavhengig av årsak er dette svært positivt, da det kan bety at de ikke har mistet troen på at de har mulighet til å påvirke eget liv. I St. melding nr. 27 ( :21 22) vises det til at opplæringen innen kriminalomsorgen skal følge gjeldende læreplaner, og opplæring som påbegynnes under soning skal følges opp av den ordinære skolevirksomheten i samfunnet, for således å kunne bli et viktig bidrag for kvalifisering til arbeidsliv og generell livsmestring. Samtidig vises det også til at undervisningstilbudet til kvinnelige innsatte er dårlig organisert og tilrettelagt for deres behov. At bare halvparten av kvinnene som ønsker undervisning får tilbud om dette, er spesielt verdt å merke seg fordi Norges folkerettslige forpliktelser vedrørende rett til utdanning er nedfelt i Den europeiske menneskerettskommisjonens, første tilleggsprotokoll 2, hvor det fastslås at ingen skal nektes rett til utdanning. Retten til utdanning er også ytterligere utdypet i FN`s konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og gjennom Europarådets rekommandasjon «Opplæring i fengsel» 1. Avslutning For mer enn tredve år tilbake konkluderte Christie (1982) med at innsatte utgjør en gruppe som har dårlig erfaring med skolesystemet. Dessverre er det mye som tyder på at dette fortsatt er situasjonen den dag i dag. I Kunnskapsløftet vises det ikke bare til at skolen som fellesskap skal være inkluderende, men også at tilhørighet er en grunnleggende forutsetning for at skolens læringsmiljø skal oppleves som godt for den enkelte elev. I Opplæringsloven står det at formålet med opplæringen er at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å mestre egne liv, og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Når en høy andel av de som soner i norske fengsler faller utenfor utdanningssystemet, indikerer dette at skolen svikter. Ungdomsskolen har for en høy andel av informantene framstått som en segregerende oppvekstarena, og spesielt gjelder dette for mennene. Når en svært høy andel av mennene har opplevd sosial avvisning fra jevnaldrende i ungdomsalder, er dette alvorlig av flere årsaker. Blant annet konkluderer Burks mfl. (1995) med at upopulære unge står i fare for å utvikle angst og sosial tilbaketrekning, samtidig som det er godt dokumentert at sosial avvisning fra jevnaldrende utgjør en risikofaktor i forhold til senere utvikling av alvorlig atferdsproblematikk, rus og kriminalitet (Kupersmidt og Coie 1990, Berndt 1996, Dishion mfl. 1995). I St. melding nr. 44 ( ) står det at det er behov for en mer praktisk og virkelighetsnær opplæring. Samtidig presiseres det at ungdomstrinnet er en kritisk fase i utdanningsløpet, og at lærere ofte gir uttrykk for at de ser et mentalt frafall i ungdomsskolen som må bekjempes om flere skal lykkes med å gjennomføre videregående utdanning. 434 Universitetsforlaget

12 INNSATTES OPPLEVELSE AV UNGDOMSSKOLEN Når en høy andel av informantene opplever at det teoretiske arbeidet på ungdomsskolen var for vanskelig, betyr dette at skolen har sviktet i forhold til målsettigen om å legge til rette for et godt grunnlag for videre utdanning. Tidlig intervensjon og tilpasset opplæring i et inkluderende skolemiljø gjennom hele utdanningsløpet, vil sannsynligvis kunne bidra til økt grad av sosial utjevning. Dersom dette skal kunne sikres, må det legges til grunn en erkjennelse om at siden ungdom ikke utgjør en homogen gruppe, må de heller ikke behandles som om dette var situasjonen. Sandemose (1978: 216) viser til at «... det som kurerer en smed, slår en skredder i hjel.» Til tross for at vi vet at flere elever vil profitere på tettere voksenkontakt, bruk av praktiske innfallsvinkler, fysisk aktivitet og visuelle hjelpemidler, er undervisningen som tilbys i ungdomsskolen i dag i stor grad preget av store elevgrupper, auditiv formidling og mye stillesitting. Ungdomsskolen, som representerer en viktig oppvekstarena med tanke på unges sosiale og emosjonelle utvikling, har i dag en form og struktur som nødvendigvis vil føre til at noen vil komme til kort faglig og sosialt. Dette er en situasjon norsk skole ikke kan leve med. Dersom ungdomsskolen ikke skal fortsette med å produsere sosial ulikhet, må det legges til rette for variasjon i forhold til organisasjon og struktur. Flere alternative, men likeverdige ungdomsskoler må bygges opp. De som ønsker det må få mulighet til å velge seg til en skole som er praktisk orientert, som legger vekt på fysisk aktivitet, kortere undervisningsøkter, og bruk av visuelle hjelpemidler. Dersom ungdomsskolen i større grad evner å leve opp til målsettingen om å framstå som en tilrettelagt og inkluderende oppvekstarena, er det håp om at flere unge vil kunne gå ut herfra med styrket tro på egne evner og ressurser. Dette vil sannsynligvis føre til at en høyere andel av ungdomskullet vil fullføre videregående utdanning, noe som utdanningspolitisk sett vil være svært positivt. Samtidig er det god grunn til å tro at et mer variert utdanningstilbud på lengre sikt også vil kunne vise seg å være et svært godt kriminalpolitisk forebyggende tiltak. Litteratur Aagre, Willy (2003). Ungdomskunnskap, hverdagslivets kulturelle former. Oslo: Fagbokforlaget. Bagwell, Catherine, Andrew Newcomb & William, Bukowski (1998). Preadolescent friendship and peer rejection as predictors of adult adjustment, Child Development, 69, Bakken, Anders, mfl. (2008). Er det skolens skyld. En kunnskapsoversikt om skolens bidrag til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Oslo: NOVA, Rapport 4/2008. Berndt, Thomas (1996). Exploring the effects of friendship quality on social development. I Bukowski, Newcomb & Hartup. (red). The company they keep; Friendship in childhood and adolescence, Cambridge: University Press: Bjørnsrud, Halvor (2011). Teamarbeid for tilpasset opplæring. I Bjørnsrud, Halvor & Sven Nilsen (red.), Lærerarbeid for tilpasset opplæring. Oslo: Gyldendal forlag. Burks, Virginia mfl. (1995). Models of internalizing outcomes of early rejection. Development and Psychopathology, 7, Bourdieu, Pierre (1989). The State Nobility. Elite Schools in the Field of Power. Oversatt av Clough; La noblesse d` etat: grande ecoles et esprit de corps. Cambridge: M.A. Polity Press. Universitetsforlaget 435

13 MARIE-LISBET AMUNDSEN Byrhagen, Karen, Bjarne Strøm & Torberg Falck (2006). Frafall i videregående opplæring: betydningen av grunnskolekarakterer, studieretninger og fylke. Trondheim: Senter for økonomisk forskning. Christie, Nils (1982). Hvor tett et samfunn? 2.utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Collins, W. Andrew (1997). Relationship and development during adolescence; Interpersonal adaption to individual change. Personal Relationship, 4: Dishion, Tomas, David. Andrews & Lynn Crosby (1995). Antisocial boys and their friends in early adolescence: Relationship characteristics, quality, and interactional process. Child Development, 66: Friestad, Christine & Skog Hansen, Inger Lise (2004). Levekår blant innsatte. Oslo:Fafo. Goffman, Erving (1963). Notes on the Management of Spoiled Identity. London: Penguin Books. Grøgaard, Jens (1999). Er det noen som løfter seg selv etter håret? I Kvalsund, R., Deichman-Sørensen, T., og Aamodt, P.O. Videregående opplæring ved en skilleveg? Oslo: Aschehoug. Grøgaard, Jens, mfl. (1999). Følge opp- eller forfølge? Evaluering av Oppfølgingstjenesten i Reform 94. Fafo-rapport 263, Oslo:Forskningsstiftelsen Fafo. Hartup, Williard & Stevens, Nan (1997) Friendship and adaption in the life course. Psychological bulletin, 121: Hellevik, Ottar (2005). Sosiologisk metode, 3.opplag, Oslo: Universitetsforlaget. Kaplan, Howard, B. (1980). Deviant behavior in defence of self. New York: Academic Press. Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet (1996). Oslo: Læreplanverket for den 10-årige grunnskole. Kjærnsli, Marit, Lie, Svein mfl. (2004). Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA Oslo: Universitetsforlaget. Kjærnsli, Marit, Lie, Svein mfl. (2007). Tid for tunge løft. Norske elevers prestasjoner i naturfag, lesing og matematikk i PISA Oslo: Universitetsforlaget. Kupersmidt, Janis & Coie, John (1990). Preadolescent peer status, aggression, and school adjustment as predictors of externalizing problems in adolescence. Child Development, 61: Lie, Svein., Kjærnsli, Marit og Turmo, Are (2001) Godt rustet for framtida. Norske 15-åringers kompetanse i lesing og realfag i et internasjonalt perspektiv, Universitetet i Oslo. Lund, Ingrid (2004). Hun sitter jo bare der. Om innagerende atferd hos barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget. Myklebust, John Olav (1999). Særvilkårselevar i vidaregåande opplæring-vegar og vegval. I Kvalsund, Deichman-Sørensen og Aamodt, Videregående opplæring ved en skilleveg? Oslo: Aschehoug. Nissen, Poul (1983). Involveringspedagogikk, vekst i skolen gjennom klassemøter med barn og voksne. København : Pædagogisk forlag. Nordahl, Thomas (2007). Gutters og jenters situasjon og læring i skolen. Hamar: Høgskolen i Hedmark. Nordahl, Thomas (2011). Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget. NOU 2009:18. Rett til opplæring. Oslo: Kunnskapsdepartementet. O`Brien, Marion & Huston, Aletha (1985). Development of sex-typed play behavior in toddlers. Developmental Psychology, 21: Sandemose, Aksel (1978). Varulven. Oslo: Den norske Bokklubben. St. melding. Nr. 27. ( ). Om opplæring innenfor kriminalomsorgen, Enda en vår. Oslo: Det kongelige utdannings- og forskningsdepartement. St. melding Nr. 16. ( )....og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Oslo: Kunnskapsdepartementet. St. melding Nr. 44. ( ). Utdanningslinja, Oslo: Kunnskapsdepartementet. St. melding Nr. 37. ( ). Straff som virker- mindre kriminalitet- tryggere samfunn. Oslo: Det kongelige Justis og Politidepartementet. Sørlie, Mari-Anne (2000). Alvorlige atferdsproblemer og lovende tiltak i skolen; En forskningsbasert kunnskapsstatus. Oslo: Pax forlag. Von Tetzchner, Stephen (2001). Utviklingspsykologi i barne- og ungdomsalderen. Oslo: Gyldendal forlag. Wichstrøm, Lars (1996). Psykisk utvikling i ungdomstida. Oslo: Gyldendal forlag. Østby Amundsen, Kristian mfl. (2011). Health problems account for a small part of the assiciation between socioeconomic status and disability pension award. Results from the Hordaland Health Study, Folkehelseinstituttet. Public Health (1 7). 436 Universitetsforlaget

Innsattes opplevelse av ungdomsskolen

Innsattes opplevelse av ungdomsskolen npt-2011-6.book Page 424 Thursday, November 10, 2011 2:58 PM Årgang 95 side 424 436 FAGFELLEVURDERT Marie-Lisbet Amundsen Marie.L.Amundsen@hive.no Innsattes opplevelse av ungdomsskolen Når innsatte i norske

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen

Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen Per Egil Mjaavatn, Institutt for Pedagogikk og livslang læring, NTNU: Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen 4.7 Elever med spesielle behov (IOP) I grunnskolen Prosent av elevene som har

Detaljer

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Hva er en god skole? Thomas Nordahl Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med

Detaljer

Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo

Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo Det er bra at det er satt ned et utvalg som skal se på kjønnsforskjeller

Detaljer

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø

Detaljer

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Per Egil Mjaavatn Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU: Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU 1

Detaljer

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl 27.10.17 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

Nye perspektiver på mobbing

Nye perspektiver på mobbing Nye perspektiver på mobbing Mette Bunting, Dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) Kathrine Bordevich, Universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) Ingvild Vardheim, Statsviter og spesialrådgiver

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv FORORD Denne boka handler om resultatene fra TIMSS 2003. TIMSS-undersøkelsen har vært gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet

Detaljer

Informasjon til foresatte om Kartleggingsundersøkelsen

Informasjon til foresatte om Kartleggingsundersøkelsen Informasjon til foresatte om Kartleggingsundersøkelsen Skolen som ditt barn går på er med i prosjektet «Kultur for læring» som omfatter alle skoler i hele Hedmark. Barn og unge i Hedmark skal vokse opp

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl Samarbeid mellom foreldre og barnehage Thomas Nordahl 26.11.12 12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig gpå internasjonale

Detaljer

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN IMPLEMENTERING AV VEILEDER Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Innagerende a)erd Vik-ge spørsmål å s-lle: Hva er ønskelig a)erd? For hvem er a)erden vanskelig? Kontekstavhengige svaralterna-ver Person og kulturavhengige svaralterna-ver Fem kriterier (Kavales, 2005:46)

Detaljer

ilj betydning i skolen

ilj betydning i skolen LP-modellen og læringsmiljøets ilj betydning i skolen Vejle 20.08.08 Thomas Nordahl Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse gjennomført ved årsskifte 2006/2007 blant 9 430 elever fra

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid.

KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid. KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING MULIGHETER - til å lykkes i livet MOTIVASJON - motivere for læring MESTRING - tro på at innsats gir resultater DELMÅL 1. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Kultur for læring. Thomas Nordahl

Kultur for læring. Thomas Nordahl Kultur for læring Thomas Nordahl 20.09.17 Innhold Hva er kultur i skolen og hvordan kan den endres? Kultur for læring i Hedmark Kultur i skolen (Reeves, 2009) Kultur kan defineres som; den måten vi gjøre

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl 16.01.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon Rapport 68/2000 Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon HORDALAND FYLKESKOMMUNE Eksp. U.off. 2 2 SEPT. 2004 Jarl Inge Wærness Yngve Lindvig LÆRINGS ntofflsi for?skr»ing og; utvikling www. laeringslaben.

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl Betydning av lesing fra barnehage til universitet Thomas Nordahl 25.04.17 Starter utfordringene i barnehagen? If the race is halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og

Detaljer

Den gode overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn

Den gode overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn Den gode overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn VÅREN 2019 Bård Vinje MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse OVERGANGER... 3 UTFORDRINGER VED OVERGANGEN BARNETRINN UNGDOMSTRINN... 3 HVORDAN JOBBE

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Hva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder

Hva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder Hva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder Kristin Dalsbø Jensen Karl-Johan Sørensen Ellefsen Leif Lysvik Line Melbøe Bakgrunn

Detaljer

KJØNNSFORSKJELLER I SKOLEFAGLIGE PRESTASJONER. Ann Margareth Gustavsen - SePU

KJØNNSFORSKJELLER I SKOLEFAGLIGE PRESTASJONER. Ann Margareth Gustavsen - SePU KJØNNSFORSKJELLER I SKOLEFAGLIGE PRESTASJONER DAGENS SITUASJON Kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner Jenter presterer bedre enn gutter i alle fag, bortsett fra kroppsøving Størst forskjell i standpunkt,

Detaljer

COMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen?

COMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen? HEMIL-SENTERET COMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen? Torill Larsen HEMIL-SENTERET Tenk deg at du begynner i ny jobb? Hva er viktig for at du skal trives

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Å være en betydningsfull person i felleskapet

Å være en betydningsfull person i felleskapet OPPVEKST Å være en betydningsfull person i felleskapet Arbeid mot mobbing i barnehagen i Kristiansand kommune 05.09. 2016 - KS konferanse Marianne Godtfredsen Rammeplanen side 23 Barnehagen skal fremme

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv v/gisle Johnsen Universitetet i Nordland, Bodø. http://www.nkart.no/ i barnehagens

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke. Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si noe om konteksten. Lysbilde 5-16: Om FoU-prosjektet.

Detaljer

Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap

Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap Fylkesmannsmøte i Rogaland, 13. des. 2018 Kristina Kvåle, prosjektleder, KD Stortingsmelding høsten 2019: Tidlig innsats og inkluderende fellesskap

Detaljer

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN IMPLEMENTERING AV VEILEDER Margrethe Taule og Helen L. Bargel Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst betydning for å lykkes i voksenlivet

Detaljer

Gode barnehager for alle barn?

Gode barnehager for alle barn? Gode barnehager for alle barn? Mobbing i barnehagen Foreldrekonferanse, Bergen - FUB 18.11.16. Marianne Godtfredsen kristiansand.kommune.no OPPVEKST Avdeling 1 Hele barnet- hele løpet, mobbing i barnehagen

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Fagerborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS 2015

Hovedresultater fra TIMSS 2015 Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer