Flere enn, færre enn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flere enn, færre enn"

Transkript

1 Flere enn, færre enn å bli valgt bort eller å velge seg selv bort Gro Follo TroNett 2005 Jeg er utdannet antropolog, ansatt som forsker på Norsk senter for bygdeforskning, Trondheim, og holder på med en doktorgrad om forvaltningsaktive skogeiere. Dr.gradsarbeidet har et kjønnsperspektiv: Jeg ser på kvinnelige og mannlige skogeiere og dem i forhold til hverandre. Ettersom vi i løpet av diskusjonen kanskje kommer inn på barneoppdragelse, er det muligens verd å nevne at jeg er utdannet førskolelærer og har arbeidet som styrer i barnehage i 17 år før jeg utdannet meg til antropolog. Mine innledende 15 minutter vil jeg bruke til å si noe om prosesser som velger for kvinner og menn innen landbruket, og prosesser som kan bidra til at kvinner og menn ender opp med å velge som de gjør når det gjelder det å ta over landbrukseiendom. Ha bare i mente at landbruk innbefatter så vel jord-, skog-, og hagebruk i ymse varianter og at det i 2003 bare var 38% av alle de privateide skogeiendommene (inkl. både personlig og upersonlig eide med minst 25 dekar produktiv skog) som hadde jordbruksareal i drift. (I 1979 var det 62% som hadde det, i 1999 var det 44%.) (SSB 2005.) Tittel og betraktningsmåten flere enn, færre enn, er inspirert av hodejeger Elin Ørjasæters artikkel Hva skal vi med likestilling i næringslivet (Ørjasæter 2004). For svar til innhold i Ørjasæters artikkel, se Teigen 2004 og Sandvik Jeg ønsker bidrag fra dere andre nå. Referanser: Sandvik 2004: Killing me softly, Dagbladet Nettversjon: SSB 2005: Landbruksundersøkinga Førebelse tal. Skogbruk 650 millioner i utmarksinntekter. Statistisk sentralbyrå, 9.mars Nettversjon: Teigen 2004: Den ukorrekte hodejeger, Dagbladet Nettversjon: Ørjasæter 2004: Hva skal vi med likestilling i næringslivet. Samtiden, tidskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål nr Nettversjon:

2 Barne- og ungdomsalder Hva kan løfte en frem til at en senere velger å ta over landbrukseiendom?... Kan dere i salen komme med forslag på hva som i barne- og ungdomsalderen kan løfte en frem til at en senere velger å ta over eiendom? Ikke tenk på hva slags kjønn denne personen har. Vi holder oss bare til det som kan gjøre at en velger det å ta over, og ikke det som gjør at en velger det bort (for å ikke gjøre dette for komplisert). Kom bare med det dere tror, stort og smått. Det trenger ikke være underbygget av noe forskning eller liknende (ettersom dette kun skal være en illustrasjon og ikke noen vitenskapelig underbygget oppsummering av hva det er i barne- og ungdomsalderen som løfter en frem til at en velger å ta over en eiendom).

3 Barne- og ungdomsalder Mine 3 forslag til hva som kan løfte en frem: Traktorkjøring-opplæring? Landbruksutdanning? Samme-kjønn-foreldren som aktiv bonde/skogeier? 3 forslag fra meg: Traktorkjøring-opplæring i den grad det blir forstått som vesentlig for å være jordbruker/skogeier. Landbruksutdanning inklusive alt fra videregående skole og oppover, både jord-, skog- og hagebruksutdanning. Samme-kjønn-foreldren som aktiv bonde (driver/bruker)/skogeier.

4 Voksenalder Hva kan da løfte en frem til at en velger å ta over landbrukseiendom?... Kan dere i salen komme med forslag her også? Vi gjør det slik som for barne- og ungdomsalderen: Ikke tenk på hva slags kjønn denne personen har. Vi holder oss bare til det som kan gjøre at en velger det å ta over. Kom bare med det dere tror, stort og smått.

5 Voksenalder Mine 3 forslag til hva som da kan løfte en frem: Annen utdanning som er relevant? Annen yrkeserfaring som er relevant? En partner som er interessert? Tre forslag fra meg: Annen relevant utdanning enn landbruksutdanning (hvis en ikke har landbruksutdanning). Annen relevant yrkeserfaring enn yrkeserfaring fra landbruket (hvis en ikke har yrkeserfaring fra landbruket). En partner som er interessert i en tilknytning til landbruk. Nå lar vi dette hvile en stund, og så ser vi litt på hva statistikk viser om fordelingen av kvinner og menn som eiere av skogeiendom. Jeg tar skogeiendommer ettersom det er det jeg faktisk forsker på.

6 Skogeiere 2003 Totalt private, personlige skogeiere: Menn: Kvinner: ,6% kvinner I 2003 var det totalt private, personlige skogeiere hvorav 22,6% var kvinner. Tallene er fra Statistisk sentralbyrå, Landbrukstellingen 2004 (SSB 2005), og er for Dette var en utvalgstelling, men gitt at SSB også benytter registerdata fra Landbruksregisteret, er det mulig at antallet og fordelingen av kvinner og menn er hentet fra Landbruksregisteret og ikke fra oppblåsing av tall ut fra utvalget. Tellingen inkluderer bare eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Skjema ble sendt til den personen som sto oppført i Landbruksregisteret. Statistisk sentralbyrå hevder i en overskrift i samme publikasjon at [e]in av fire skogeigarar er ei kvinne. Det skyldes kan hende at de har forhøyet 22,6% til 25 prosent noe som muligens er en utilbørlig forhøyning gitt at 22,6% er 0,2% fra å gi at en av fem skogeiere er kvinner hvis en skulle ha brukt tilsvarende avrundingspraksis den andre veien. Referanser: SSB 2005: Landbruksundersøkinga 2004 skogbruk. Endelige tal ein mann på 55 år. Statistisk sentralbyrå, 29. juni Nettversjon:

7 Skogeiere over tid 2003: 22,6% 1989: 17% I 2003 var det 22,6 % av de private, personlige skogeierne som var kvinner. I 1989 var det 17%. Tallene er også her hentet fra Statistisk sentralbyrå, Landbrukstellingen 2004 (SSB 2005). Tallet for 1989 er oppgitt i publikasjonen Skogeigaren ein mann på 55 år (SSB 2005). Det står ikke oppgitt hva som ligger til grunn for tallet, og jeg har ikke funnet data fra 1989 igjen hos SSB på nettet. Jeg antar imidlertid at det er fra tilsvarende telling med de samme metodiske forutsetninger og gjennomføring som det som ligger til grunn for tallene for Referanser: SSB 2005: Landbruksundersøkinga 2004 skogbruk. Endelige tal ein mann på 55 år. Statistisk sentralbyrå, 29. juni Nettversjon:

8 Endringen skjer sakte! Skyldes det: Endring av Odelsloven har ikke virket lenge nok X gjennomsnittelig overtakelsesalder er høy? Mitt svar: Det er MYE mer sammensatt Min konklusjon: Endringen på det oppsamlede, statistiske nivå skjer sakte. At dette er en endring som skjer sakte, kan en si uavhengig av om en ønsker at antallet/andelen kvinner skulle ha vært langt høyere eller ikke. En hører ofte argumentet at den langsomme endringen skyldes at den endrede odelsloven ikke har virket lenge nok og dette i kombinasjon med høy gjennomsnittelig overtakelsesalder. Odelsloven ble endret i 1975 slik at barn født etter ble likestilte uansett kjønn. De barna som ble født i -65 er nå 40 år. Når det gjelder gjennomsnittelig overtakelsesalder, kjenner jeg ikke til at det finnes egen statistikk for hvor gamle skogeiere er når de tar over eiendom på odel. Tall for landbrukseiendommer mer generelt finnes imidlertid. For de som overtok landbrukseiendom fra mai 1999 til mai 2001, med eller uten odel, med eller uten skog, hagebruk, jord, var gjennomsnittsalderen for de mannlige, nye eierne 43 år, for de kvinnelig nye eierne var den 53 år (Rogstad 2002). (Å overta eiendom er her definert som endring av referanseeier i Landbruksregisteret.) Det er denne høye overtakelsesalderen som gjør at en kan anta at det lave antallet og andelen kvinnelige skogeiere skyldes at endringen i Odelsloven ikke har fått virket lenge nok. Min oppfatning er at forklaringen på hvorfor endringen i antall/andel kvinnelige skogeiere på det oppsamlede, statistiske nivået skjer så langsomt, er mye mer sammensatt. Da skal vi vende tilbake til hva det kan være i barne-, ungdoms- og voksenalderen som kan løfte en frem til at en tar over landbrukseiendom. Legg merke til at jeg nå går over til å snakke om landbrukseiendommer igjen, og ikke bare skogeiendommer. Det er rett og slett fordi endringen også i det øvrige landbruket skjer langsomt (noe jeg antar vi kommer tilbake til i diskusjonen) og at resonnementet høyst trolig òg er gyldig for det øvrige landbruket. Referanser: Rogstad 2002: Likestilling og landbruk. Status og utvikling i Notat Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Nettversjon:

9 Endringen skjer sakte fordi: Mye innvirker og virker sammen På mange områder er det mer trolig at gutter/menn løftes frem til overtakelse Jeg hevder at det skjer sakte av disse to grunnene: 1) Mye innvirker og virker sammen 2) På mange områder er det mer trolig at gutter/menn løftes frem til overtakelse. At mye kan virke inn, har vi sammen illustrert da vi satte opp våre lister. MYE mer kunne ha vært anført. Alle dette virker også sammen. At det er mer trolig at gutter/menn løftes frem til overtakelse av en odelseiendom, skal jeg illustrere med mine forslag (ettersom jeg måtte forberede denne presentasjonen).

10 Flere enn, færre enn. Traktorkjøring-opplæring Landbruksutdanning Samme-kjønn-foreldren som aktiv bonde/skogeier Annen utdanning som er relevant Annen yrkeserfaring som er relevant En partner som er interessert Til barnealderen: La oss si at det å kunne kjøre traktor blir forstått som vesentlig for å være jordbruker/skogeier. Hvem av jenter og gutter blir mest trolig forstått av foreldre som dem som har naturlig interesse for og størst potensial til å kunne bli habile traktorkjørere? Mitt svar: Gutter. (Se merknad 1.) Dette gir flere gutter enn jenter som blir forstått som med naturlig interesse for og godt potensial til å kunne bli habile traktorkjørere. At landbruksutdanning kan løfte en frem til overtakelse, synes rimelig. Hvem vil mest trolig bli oppfordret til å ta landbruksutdanning blant ungdommer som er knyttet til landbrukseiendom? Mitt mage-følelse-svar: Gutter. Dette gir flere gutter enn jenter som blir oppfordret. Jeg tror at det å ha en foreldre av samme kjønn som er aktiv bonde/skogeier, er av positiv betydning for hvordan barnet/den unge forstår sin egen plass i landbruket. Hvem vil mest trolig ha en forelder av samme kjønn som seg selv som er en aktiv bonde (driver/bruker)/skogeier? Mitt svar: Gutter. (Se merknad 2.) Det gir flere gutter enn jenter som har forelder av samme kjønn som er aktiv bonde/skogeier. Til voksenalderen: Hvis en ikke har landbruksutdanning, men annen utdanning: Hvem vil da mest trolig ha en utdanning som er (forstått å være) relevant for jordbruk/skogbruk? Mitt svar: Menn. (Se merknad 3.) Det gir flere menn enn kvinner med relevant utdanning. Hvis en ikke har yrkeserfaring fra landbruket, men annen yrkeserfaring: Hvem vil da mest trolig ha en yrkeserfaring som er (forstått å være) relevant for jordbruk/skogbruk? Mitt svar: Menn. (Se merknad 4.) Det gir flere menn enn kvinner med relevant yrkeserfaring. På denne siste skal jeg spørre litt annerledes enn på de 5 første: Hvis en er gift eller samboer, hvem vil da mest trolig være avhengig av at den andre part er interessert i en tilknytning til landbruket? Mitt svar: Kvinner. (Se merknad 5.) Det gir færre menn enn kvinner som er avhengig av partnerens interesse. Merknadene står på neste (blanke) overhead-side.

11 Merknader til overhead 10 (noe utdyping av begrunnelse for mine svar): 1) Dette gitt at det kan synes som om det kan finnes en forståelse blant foreldre om at gutter har et traktorgen som gjør dem spesielt skikket (Bjørkhaug og Heggem 2005, Heggem under arbeid). Videre viser surveydata fra Bygdeforsknings Trender i norsk landbruk 2004, at halvparten av bøndene (hentet fra produsentregisteret) svarte at de på en eller annen måte var enige i at traktorkjøring passer bedre for menn enn for kvinner (Heggem under arbeid). Hvis en ser på hvem av odelsjenter og odelsgutter som faktisk får kjøre traktor i barne- og ungdomsalderen, ser en at guttene får det langt oftere enn jentene (se Eldby 1996, side 65-66). 2) Dette gitt at det er langt flere menn enn kvinner som er aktiv bonde/skogeier: For landbrukseiendommer som det i 2000 ble gitt produksjonstilskudd til, ble 13,6% drevet av kvinner (NOU 2003, side 63). Det finnes ikke oversikt over tilsvarende tall for skogeiere. 3) Dette fordi kvinner og menn velger ulike fag. For høyeste fullførte utdanning og for kvinner: Dersom videregående er høyeste, er det allmennfag; for kortere høyere utdanning er det helse- og sosialfagutdanning, lærerutdanning og utdanninger innen pedagogikk; for enda høyere grad er det i samfunnsfag og juridiske fag eller innen et naturvitenskapelig fagfelt ( har pr. 1.oktober 2003 utdanning fra naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, men dette utgjør bare 22,8% av kvinnene med utdanning på dette nivået). For mennene: De fleste menn har en utdanning innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. På det høyeste utdanningsnivået er det pr. 1. oktober 2003 snakk om menn som tar dette, noe som utgjør 44% av alle mennene som har slik høy utdanning. (SSB 2003.) 4) Dette fordi kvinner og menn jobber i forskjellige næringer. Hvis en ser på hvilke næringer kvinner og menn dominerer i, så dominerer kvinner stort i helse- og sosiale tjenester (i % av arbeidsstokken inklusive begge kjønn), mens menn dominerer stort i byggeog anleggsvirksomhet (i % av arbeidsstokken inklusive begge kjønn) og olje- og gassutvinning (i % av arbeidsstokken inklusive begge kjønn) (Håland og Daugstad 2003). 5) Dette fordi: a) Det er mer trolig at menn har landbruksutdanning og erfaring eller også annen relevant utdanning og erfaring. b) Det er mer trolig at foreldre forstår en sønn enn en datter som bedre i stand til å overta en gård alene (jf. for eksempel Heggem (under arbeid). c) Det synes å være i overensstemmelse med hva odelsbarn selv mener: Når Eldby (1996) spør odelsbarn som tror/vet at de tar over om de ville ta over gårdsbruk selv om ektefelle gjør det klart at han eller hun ikke vil delta i gårdsarbeidet, finner hun at mer enn 4 av 10 kvinner sier at de ikke ville ta over mens det blant mennene er mindre enn 2 av 10 (side 72-73). d) I det som etablerer kjærlighet og gode følelser for hverandre, ligger det også at kvinnen oftere tilpasser seg mannen enn motsatt: For å oppnå enighet må hver av kvinnene [i studien fra Holmberg 1995] bidra med relativt større innlevelse i ham og tilpasning til hans tilstand enn hennes mann gjør overfor henne (Haavind 2001:206). Referanser til overhead 10: Bjørkhaug og Heggem 2005: Odelsjentenes kamp mot traktorgenet. Nationen Nettversjon: Eldby 1996: Skal skal ikke? Om odelsgutters og odelsjenters valg om overtakelse. LU- Rapport Landbrukets Utredningskontor, Oslo. Haavind 2001: Kjønn og fortolkende metode. Metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo. Heggem under arbeid: Traktorgenet både barriere og døråpner for odelsjenter. Håland og Daugstad 2003: Den kjønnsdelte arbeidsmarknaden. Samfunnsspeilet nr. 6, Nettversjon: NOU 2003: Om odels- og åsetesretten. Norges offentlige utredninger 2003:26. Nettversjon: SSB 2003: Utdanningsstatistikk. Befolkningens høyeste utdanningsnivå, 1 oktober 2003 Stadig flere med høyere utdanning. Statistisk sentralbyrå, 23. september Nettversjon:

12 Alle disse flere enn, færre enn fordelt over alle mulige overtakere, bidrar til: 5,6% økning på 14 år La oss bare tenke oss at vi har gjort det tilsvarende med de forholdene dere kom på som kunne bidra til at en ble løftet frem til å ta over landbrukseiendom. Min påstand er da at alle disse flere enn, færre enn fordelt over alle de mulige overtakerne til landbrukseiendom, bidrar til at vi har fått den beskjedne økningen av andel kvinnelige skogeiere på 5,6% på 14 år, fra 1989 på 17% til 2003 på 22,6%. Mitt poeng: Det er mangt som må endres skal det bli særlig økning også når odelsloven likestiller kvinner og menn. (Antallet skogeiendommer er gått ned i perioden I 1989 var det skogeiendommer med minst 25 dekar produktiv skog (SSB 2005a). Trolig er dette tallet inkludert både private, personlig og upersonlig eide skogeiendommer ettersom tallet for 2003 i samme publikasjon er noe som stemmer bedre med antallet private, personlig og upersonlig eide skogeiendommer hos SSB 2005b på enn antallet for private, personlig eide på Differansen mellom og er skogeiendommer. Fordi det hos SSB 2005a ikke er oppgitt fordeling mellom personlig og upersonlig eide skogeiendommer, kan jeg ikke si hvor stor reduksjonen er for de personlig eide. Noe reduksjon er det høyst trolig også blant dem. Hadde antallet kvinnelige skogeiere vært uforandret i løpet av perioden fra 1989 til 2003, ville det reduserte antallet personlig eide skogeiendommer i seg selv ha gitt en økt andel kvinnelige skogeiere. Når det gjelder økningen på 5,6% over de 14 årene, kjenner jeg ikke til hvor mye av denne økningen som skyldes redusert antall personlig eide skogeiendommer og hvor mye som skyldes økning i det faktiske antallet kvinnelige skogeiere.) Det jeg for øvrig vil si, tar jeg i debatten. Referanser: SSB 2005a: Landbruksundersøkinga Førebelse tal. Skogbruk 650 millioner i utmarksinntekter. Statistisk sentralbyrå, 9.mars Nettversjon: SSB 2005b: Landbruksundersøkinga 2004 skogbruk. Endelige tal ein mann på 55 år. Statistisk sentralbyrå, 29. juni Nettversjon:

13 Hva må gjøres? 1. Mange forskjellige tiltak 2. Bort fra fokus på enkeltindividet 3. Kvalitative mål på endring Gro Follo TroNett 2005 avsluttende kommentar Hva må gjøres for å øke antallet og prosentandelen kvinnelige eiere/odelsovertakere, kvinnelige tillitsvalgte, kvinner i lederstillinger? Hva må gjøres for å øke kvinners innflytelse og betydning? Hva må gjøres for å holde motet oppe (hvis det er litt nedadgående)? Vedr. 1) Mange forskjellige tiltak: Det jeg forsøkte å vise med innledningen min Flere enn, færre enn, er at det er mangt som fører frem til dagens situasjon med det heller beskjedne antallet kvinnelige overtakere, kvinnelige eiere, kvinnelige tillitsvalgte, kvinnelige ledere. Jeg mener da også at det må forskjellige tiltak og mange tiltak til for å endre dagens situasjon for eksempel å øke endringshastigheten hvis det er det en ønsker. Hva slags tiltak det skal være, skal ikke jeg si noe spesifikt om bortsett fra en ting: Dersom det dreier seg noe om ansikt-til-ansikt-møter, må det gjøres med entusiasme og lidenskap. Vedr. 2) Bort fra fokus på enkeltindividet: Det er mye av dagens tenkning i Norge og i Vesten for øvrig som fokuserer på enkeltindividet, på hvordan hun/han tenker, forstår og opptrer. Det er basert på en kulturelt bestemt forståelse (det er en ideologi) om individets betydning. Fokuserer en på enkeltindividet når en skal forsøke å forstå og gjøre noe for å øke antallet kvinner, vil en gjerne ende opp med å gjøre kvinners deltakelse til et spørsmål om individets eget ansvar, individets egne holdninger og forståelser det være seg kvinnen selv eller enkeltpersoner rundt henne. Å fokusere utelukkende eller fortrinnsvis på enkeltindividet, er å overdrive enkeltindividets betydning, innflytelse og handlingsvalgsmuligheter (handlingsrom). En må se innflytelsen fra det som er større enn enkeltindividet, det være seg systemer (for eksempel systemer for rekruttering og valg), strukturer (for eksempel organisasjonsstruktur), kulturer (for eksempel organisasjonskultur) eller annet. Vedr. 3) Kvalitative mål på endring: I innledningen min fokuserte jeg på endring i andel kvinnelige skogeiere. Det var en tallstørrelse. Det kan være fruktbart å se på annet enn endring av tallstørrelser. Primært er det fruktbart fordi endring i tallstørrelser ikke forteller hele historien, det er mange endringer som ikke kan uttrykkes ved hjelp av tall. En kan se på såkalte kvalitative mål på endringer. Det være seg for eksempel hvor mye og hvilke type motbør en kvinne møter fra sine nærmeste, i venneflokken og lignende når hun snakker frempå om å overta eiendom eller forsøker å selge seg inn som en mulig kandidat til et lederverv eller stilling; om det er noen endring i ektefellers forståelse av hva den enkelte part regner som egne ansvarsoppgaver og hva en bare hjelpes til med av arbeid på gården; hvor legitimt det er i organisasjonen at kvinners fordringer om innflytelse uttrykkes; hvor sosialt uspiselig det er å favorisere barn nummer to hvis det er en gutt og den første er ei jente. Muligens er ikke det mest dekkende målet på at stor endring har skjedd, at det er blitt i kjønnsfordeling blant odelsovertakere, men, som min kollega Hilde Bjørkhaug påpeker: At det er blitt like selvfølgelig kulturelt sett at lillesøstre gjør krav på overtakelse ovenfor eldste bror som at lillebrødre gjør det ovenfor eldste søster. Og med spesiell tanke på samtlige lillesøstre, ønsker jeg alle lykke til!

Kvinner i landbruket: Likestilte, mangfoldige, ressurssterke!

Kvinner i landbruket: Likestilte, mangfoldige, ressurssterke! Kvinner i landbruket: Likestilte, mangfoldige, ressurssterke! Hilde Bjørkhaug Norsk senter for bygdeforskning Jakten på Kvinnebonden: Hvem skal gi ansikt til kvinner i landbruket? Hotell Bondeheimen 30.

Detaljer

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Magnar Forbord Norsk senter for bygdeforskning Seminar om strukturendringer i landbruket Norges forskningsråd,

Detaljer

1. Landbruk. hovedregel regnes alt som eies av samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom.

1. Landbruk. hovedregel regnes alt som eies av samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom. et i Norge 2009 1. Begrepet landbruk kan ha ulik betydning; dels brukes det om jordbruk, dels brukes det som fellesbetegnelse for jordbruk og skogbruk. I denne publikasjonen brukes landbruk som fellesbetegnelse

Detaljer

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jo mere vi er sammen - Partner si involvering i gardsdrift Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 Elli gård 5 Pilotprosjekt 2010-13 Prosjektet skal: Utvikle rutiner og metoder

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Landbruket i Steinkjer

Landbruket i Steinkjer Landbruket i Steinkjer Hva kan landbrukskontoret gjøre for å fremme deltakelse, medvirkning og utvikling? - En kvantitativ undersøkelse Rapport 2009 av Karin Hovde Lindis Sloan Bakgrunn Denne undersøkelsen

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 www.kun.nl.no Elli gård 6 7 Menneskene i landbruket: Brukere

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Kompetanse blant nye bønder i Sør-Trøndelag

Kompetanse blant nye bønder i Sør-Trøndelag Landbrukets Utredningskontor Kompetanse blant nye bønder i Sør-Trøndelag Anne Austrem Bunger ISSN 13-23 RAPPORT 1-2011 Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 9347 Grønland N-0135 OSLO Tlf:

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

Rekruttering til landbruket

Rekruttering til landbruket Landbrukets Utredningskontor Rekruttering til landbruket Odelsbarns holdninger til overtakelse av gård Anders Andgard Hanne Eldby Margaret Eide Hillestad Linda Klem RAPPORT 2 2009 Forord Denne rapporten

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Sysselsetting, kompetanse og fritid

Sysselsetting, kompetanse og fritid Sysselsetting, kompetanse og fritid Mer enn 80 prosent av Norges produktive skogareal er i privat eie. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Det er i dag over 130 000 eiendommer med minst 25 dekar produktivt

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

Utvikling av landbrukskontorets arbeid med likestilling i landbruket

Utvikling av landbrukskontorets arbeid med likestilling i landbruket Utvikling av landbrukskontorets arbeid med likestilling i landbruket Et innovativt og nyskapende landbruk i Steinkjer skal være en pådriver i norsk Landbrukspolitikk. Arbeid med likestilling er et gjennomgående

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Har det betydning for om partner involverer seg i gårdsbruket?

Har det betydning for om partner involverer seg i gårdsbruket? Har det betydning for om partner involverer seg i gårdsbruket? Betydning for hva? Økonomi? Trivsel? Motivasjon? Rekruttering? Utvikling? 1 Organisering KUN senter for kunnskap og likestilling prosjektledelse

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

I N N K A L L I N G. til. møte i Utvalg for utvikling

I N N K A L L I N G. til. møte i Utvalg for utvikling I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for utvikling Det innkalles til møte i Utvalg for utvikling torsdag 21. januar 2010 kl. 19.00 på Kommunehuset. SAK NR. 01/10 SAK NR. 02/10 SAK NR. 03/10 SAK NR. 04/10

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold:

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold: 1. Del 2 inneholder faktaopplysninger og utviklingstrekk, og danner grunnlagsmaterialet som Regionalt næringsprogram (del 1) bygger på. Kilder som er benyttet er først og fremst Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Bakteppet: Eldre og frivillighet

Bakteppet: Eldre og frivillighet Bakteppet: Eldre og frivillighet Dag Wollebæk UNI Rokkansenteret Frivillig arbeid: Like mange årsverk, men færre deltar 1997 29 Fulltidsårsverk (1) 115 1 15 Andel av økonomisk aktiv befolkning b 4,5% 4,1%

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Til odel og eie. Hun var odelsjenta som bodde i byen, mens lillebroren hennes drømte om å drive gården. 22 år gammel måtte Eli Nannestad bestemme seg.

Til odel og eie. Hun var odelsjenta som bodde i byen, mens lillebroren hennes drømte om å drive gården. 22 år gammel måtte Eli Nannestad bestemme seg. Til odel og eie Hun var odelsjenta som bodde i byen, mens lillebroren hennes drømte om å drive gården. 22 år gammel måtte Eli Nannestad bestemme seg. 12 13 14 LIVET I BYEN: Odelsjenta Eli Nannestad bor

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 04/419 SNR 26/3 Gunvor Synnøve Green SØKNAD OM VARIG FRITAK PÅ BOPLIKTA PÅ AUSTAD SØNDRE GNR. 26 BNR. 3 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: I medhold

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014 VIKNA KOMMUNE Vikna kommune Landbruks og Matdepartementet MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014 Melding om vedtak - Høring:

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling,

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling, Meløy en likestillingsvennlig kommune? Kvinnenettverket i Meløy Kvinnenettverket i Meløy Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg

Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Ungdoms utdannings- og yrkesvalg Et lite blikk på ulike innfallsvinkler og resultater Alf Thynes, Fylkesmannen i Nordland Utgangspunkt Nasjonal kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg, Senter for

Detaljer

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema

Detaljer

Slipp oss til - ungdom inn i landbruket! Bente Lorentzen og Dagny Warner Ullensvang 17.november 2012

Slipp oss til - ungdom inn i landbruket! Bente Lorentzen og Dagny Warner Ullensvang 17.november 2012 Slipp oss til - ungdom inn i landbruket! Bente Lorentzen og Dagny Warner Ullensvang 17.november 2012 3 spørsmål: Hva er Slipp oss til - ungdom inn i landbruket? Hvorfor står mange gardsbruk ubebodde? Hvordan

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

"Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket". Vårt

Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Vårt Prosjekt "Rett landbruksutdanning 2020" v/prosjektleder Rolf Wensbakk Postboks 2509, 7729 Steinkjer 070111 Vestfold fylkeskommune v/karl-otto Mauland SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL PROSJEKTET "RETT LANDBRUKSUTDANNING

Detaljer

Rundskriv 33/2009. Gårdskartprosessen og ajourhold av arealdata på kart og i Landbruksregisteret. Innhold. Kommunen, Fylkesmannen

Rundskriv 33/2009. Gårdskartprosessen og ajourhold av arealdata på kart og i Landbruksregisteret. Innhold. Kommunen, Fylkesmannen Rundskriv 33/2009 Kommunen, Fylkesmannen Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 E-post: postmottak@slf.dep.no

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 72/2012 10.05.2012 Jordlovsbehandling - deling av driftsenhet

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Landbruk i tyngste laget for kvinner?

Landbruk i tyngste laget for kvinner? Landbruk i tyngste laget for kvinner? Bare vel en av ti gårdbrukere er kvinner. Disse gir i større grad enn menn uttrykk for at gårdsarbeid er tungt, og de overlater mye av arbeidet til ektemannen. Kvinnelige

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

Hvor er kvinnene i næringslivet?

Hvor er kvinnene i næringslivet? Hvor er kvinnene i næringslivet? En av tre som i dag etablerer enkeltpersonforetak er kvinner. De kvinnelige etablererne velger tradisjonelt, og de er å finne innenfor næringsområder som er typisk kvinnedominerte.

Detaljer

+ : Generasjonsskifte. Konferanse om bygdemobilisering. Kjerringøy, 18. - 19. februar 2014

+ : Generasjonsskifte. Konferanse om bygdemobilisering. Kjerringøy, 18. - 19. februar 2014 Kjerringøy, 18. - 19. februar 2014 Konferanse om bygdemobilisering Dette er en utskrift av de viktigste lysarkene fra en presentasjon som ble holdt av Ole Christen Hallesby 18. februar 2014. Generasjonsskifte

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

La meg bare én gang i mitt liv få se en pike som tør. Som ikke tar stilling på et kontor, men

La meg bare én gang i mitt liv få se en pike som tør. Som ikke tar stilling på et kontor, men Trondheim 26. august Kvinnelig eierskap en utfordring La meg bare én gang i mitt liv få se en pike som tør. Som ikke tar stilling på et kontor, men som lager sin egen bedrift, sier Ask Burlefot i Agnar

Detaljer

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen Likestilling og livskvalitet 27 Øystein Gullvåg Holter (NIKK) Cathrine Egeland (AFI) Helge Svare (AFI) Kort om undersøkelsen Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet Ca 28 respondenter 41 %

Detaljer

ID-nummer. Høst Vår. Hvis du i ettertid skulle gi en samlet vurdering av høgskoleutdanningen, hvor fornøyd vil du da si at du er?

ID-nummer. Høst Vår. Hvis du i ettertid skulle gi en samlet vurdering av høgskoleutdanningen, hvor fornøyd vil du da si at du er? ID-nummer Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Tallene skal se slik ut: 1 2 3 4 6

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. 90/3, 256/8 og 20/8 Mæla nedre østre ofl.

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. 90/3, 256/8 og 20/8 Mæla nedre østre ofl. STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 90/3 Arkivsaksnr: 2014/901-21 Saksbehandler: Knut Krokann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 90/3, 256/8 og 20/8 Mæla nedre østre ofl. - odelsfrigjøring

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

SAKSDOKUMENTER. Fylkestinget

SAKSDOKUMENTER. Fylkestinget SAKSDOKUMENTER Fylkestinget Dato: 24.04.2013 og 25.04.2013 Sted: Fylkestigssalen Arkivsak: 201300133 Saksliste 44/13 Interpellasjon fra representanten Randi Reese (SV) vedrørende utprøving av likestillingsstipend

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode Tallene

Detaljer

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning»

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013 Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Litt om meg Født 1964, fra Kongsvinger, bosatt på Hamar Utdanna husdyrbruker fra

Detaljer

Hovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk

Hovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk Hovedresultater fra ISA-forsøket Ungtrafikk Utvikling i ulykker i forhold til kjøretøybestand 4,0 3,5 3,0 Relativ andel skadde og drepte i forhold til kjøretøybestand* Relativ andel drepte i forhold til

Detaljer

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Gjennomstrømning i høyere utdanning

Gjennomstrømning i høyere utdanning 1 Gjennomstrømning i høyere utdanning v/torill Vangen, seniorrådgiver. Anne Marie Rustad Holseter, seniorrådgiver. Seksjon for utdanningsstatistikk Statistisk sentralbyrå 1 Innhold Datagrunnlaget Flere

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Vår ref.: Dato: 11/2288-19 01.08.2012 Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Sakens bakgrunn Barneverntjenesten i en kommune lyste høsten 2011 ut en fast

Detaljer

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift

Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Bakgrunn for prosjektet Jorda i drift Påtrykk fra bønder og næringsorganisasjoner om at landbrukskontoret måtte profilere seg mer. Kommunedialogen 2010. Ca 400 landbrukseiendommer. 21 660 dekar jordbruksareal

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

Universitetet i Oslo Studieavdelingen

Universitetet i Oslo Studieavdelingen Universitetet i Oslo Studieavdelingen Minoritetsstudenter ved Universitetet i Oslo 2011 Innledning Universitetet i Oslo (UiO) innhenter årlig opplysninger om studentenes familietilhørighet for å få kjennskap

Detaljer

SAKSFRAMLEGG VEDR. FRADELING AV RUNDTOM FRA DRIFTSENHETEN SVARTERUD/RUNDTOM GNR. 163 BNR. 4 OG 27, 161/22, 160/10 OG 11 OG 161/4

SAKSFRAMLEGG VEDR. FRADELING AV RUNDTOM FRA DRIFTSENHETEN SVARTERUD/RUNDTOM GNR. 163 BNR. 4 OG 27, 161/22, 160/10 OG 11 OG 161/4 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: 08/2443 Arkivnummer: SNR gnr. 163 bnr. 4 og 27 Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green VEDR. FRADELING AV RUNDTOM FRA DRIFTSENHETEN SVARTERUD/RUNDTOM GNR. 163 BNR. 4 OG 27, 161/22,

Detaljer

LIKESTILLING I BARNEHAGEN!

LIKESTILLING I BARNEHAGEN! LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

ID-nummer. Høst Vår. Hvis du i ettertid skulle gi en samlet vurdering av ergoterapeututdanningen, hvor fornøyd vil du da si at du er?

ID-nummer. Høst Vår. Hvis du i ettertid skulle gi en samlet vurdering av ergoterapeututdanningen, hvor fornøyd vil du da si at du er? Ergoterapeut ID-nummer Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke skriv i felt merket: Ikke slik: Eliminere slik: Ergoterapeututdanningen

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2015/3626 Dato: 21.10.2015 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98.

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98. Byrådssak 1008 /15 Høringsuttalelse til forslag om oppheving av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og endringer i lov om odelsretten og åseteretten ESDR ESARK-03-201400052-44

Detaljer

Strategi for likestilling i landbrukssektoren

Strategi for likestilling i landbrukssektoren Strategi Strategi for likestilling i landbrukssektoren Like reelle muligheter for menn og kvinner i landbrukssektoren Forord I Soria Moria-erklæringen har Regjeringa uttrykt et mål om å føre en politikk

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/327 Sakstittel: SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV GNR 31 BNR 1 GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Gratangen

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn Rekruttering til høyere utdanning: Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn En viktig forutsetning for deltakelse i yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig, er tilegnelse av kunnskap gjennom utdanningssystemet.

Detaljer

Konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom - egenerklæring

Konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom - egenerklæring Froland ved erverv av fast eiendom - egenerklæring Rettledning Opplysning om erverver: Er det flere som erverver eiendommen sammen (sameiere), må hver enkelt fylle ut hvert sitt skjema. Hvis du bare overtar

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Hvem skal overta gårdene?

Hvem skal overta gårdene? Hvem skal overta gårdene? Dette er de viktigste lysarkene fra en presentasjon holdt i Mosjøen 22. oktober 2015 epost: och@hallesby.no Ole Christen Hallesby tlf 33 32 11 11 Lettere å opprettholde arbeidsplasser

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Født til å eie: en kulturvitenskaplig analyse av odelsjenter fra Aust-Agder og Telemark

Født til å eie: en kulturvitenskaplig analyse av odelsjenter fra Aust-Agder og Telemark Født til å eie: en kulturvitenskaplig analyse av odelsjenter fra Aust-Agder og Telemark Carolina M. Moland Masteroppgave i kulturvitenskap Veileder Tove Ingebjørg Fjell Institutt for kulturstudier og kunsthistorie,

Detaljer