Ny stortingsmelding om kriminalomsorgen. Arbeidsgruppe 6. Kunnskapsbasert kriminalomsorg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny stortingsmelding om kriminalomsorgen. Arbeidsgruppe 6. Kunnskapsbasert kriminalomsorg"

Transkript

1 Ny stortingsmelding om kriminalomsorgen Arbeidsgruppe 6 Kunnskapsbasert kriminalomsorg Øyvind Alnæs Janne H.I. Helgesen Annette Sund Knut Papendorf Terje Manger Inger Valle Geir Bjørkli

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Sammendrag Oppsummerende: tiltak med begrunnelse Innledning Straffens funksjon Bruk av straff i dag og utvikling over tid Hvem er de innsatte og hvordan er deres levekår? Bosituasjon Sosialt nettverk Rus Arbeid og utdanning Kvinnelige straffedømte Domfelte med ikke-vestlig bakgrunn Forskning Metaanalyser Positive funn Negative funn Forskningsresultater fra noen sentrale områder Arbeid Utdanning Rusmisbruk Voldskriminalitet Sedelighetsdømte Aktuelle tiltak og videre forskning Andre typer reaksjoner Konklusjon om tiltak Videre forskning Implikasjoner for kompetanse hos tilsatte Kriminalomsorgens høgskole Litteraturliste

3 1 Sammendrag Arbeidsgruppen anbefaler at tiltak for å bedre levekår, yrkeskvalifikasjoner og utdanning under og etter straffegjennomføringen intensiveres. Slike tiltak, og en sterkere samordning av dem, kan både begrunnes med redusert residiv og økt livskvalitet. Det anbefales at programmer som kan forbedre de straffedømtes beredskap til å møte samfunnet videreutvikles og forbedres, og at programmer som har udokumentert eller liten effekt avsluttes. Arbeidsgruppen anbefaler at fengselsstraffer med domslengde under tre måneder i størst mulig grad gjennomføres utenfor fengsel. Forslaget begrunnes med at en dermed kan unngå at særlig unge mennesker ytterligere knyttes til kriminelle miljøer. Korte dommer i fengsel fører også til mange avbrudd i utdanning og arbeid, og det vanskeliggjør utdanning i fengsel. Som alternativer til korte fengselsdommer, og også til en del lengre dommer, anbefaler arbeidsgruppen særlig samfunnsstraff og restorativ justis i de tilfeller hvor slike straffereaksjoner passer lovbryter og ikke skader offer. Arbeidsgruppen anbefaler at det bevilges midler til longitudinell forskning som særlig kan gi kunnskap om de konsekvenser forbedring av de innsattes levekår har og hvordan ulike former for straffegjennomføring virker. Det er også stort behov for forskning om den yrkesfaglige opplæringens innhold i fengsel, de innsattes helse- og lærevansker, kvaliteten på utdanningen i fengsel og kvaliteten på og effekten av programvirksomheten under straffegjennomføringen. Behovet for forskning kan begrunnes med at vi trenger en mer kunnskapsbasert kriminalomsorg. Arbeidsgruppen anbefaler at utdanningen av fengselsbetjenter må gjøres om til en høgskole for kriminalomsorgen, underlagt Justisdepartementet og bygd på kompetansen ved nåværende KRUS. Utdanningen skal lede fram til en bachelorgrad, med mulighet til å gå videre til mastergrad, og skal kvalifisere til å arbeide i fengsel med ulike sikkerhetsnivå, overgangsboliger, friomsorg og andre alternative straffegjennomføringsformer. En slik kvalitetsheving av utdanningen er helt nødvendig for å gi tilsatte i kriminalomsorgen den kompetansen de trenger for å kunne møte fremtidens utfordringer. 3

4 1.1 Oppsummerende: tiltak med begrunnelse 1. Arbeidsgruppen anbefaler at tiltak for å bedre levekår, yrkeskvalifikasjoner og utdanning under og etter straffegjennomføringen må intensiveres. Begrunnelse: Slike tiltak og en bedre samordning av dem fører til mindre residiv og økt livskvalitet. 2. Programmer som kan forbedre straffedømtes beredskap til å møte samfunnet videreutvikles og forbedres. Begrunnelse: Mindre residiv og økt livskvalitet blant domfelte. 3. Fengselsdommer under tre måneder bør i størst mulig grad gjennomføres utenfor fengsel. Begrunnelse: Man unngår at unge mennesker knyttes til kriminelle miljøer. Korte dommer fører til avbrudd i utdanning og arbeid. Man bør bruke samfunnsstraff og restorativ justis som alternativer. 4. Det må bevilges midler til longitudinell forskning om de konsekvenser forbedring av innsattes levekår har og hvordan ulike former for straffegjennomføring virker. Begrunnelse: Det er behov for forskning om den yrkesfaglige opplæringens innhold i fengsel, de innsattes helse og lærevansker, kvaliteten på utdanningen som gis og effekten av programvirksomheten under straffegjennomføringen. Vi trenger en mer kunnskapsbasert kriminalomsorg. 5. Arbeidsgruppen anbefaler at utdanning av fengselsbetjenter gjøres om til en høgskole for tilsatte i kriminalomsorgen underlagt Justisdepartementet. Begrunnelse: En slik kavitetsheving av utdanningen er helt nødvendig for å gi tilsatte i kriminalomsorgen den kompetansen de trenger for å løse kriminalomsorgens oppgaver i fremtiden. 4

5 2 Innledning I dette notatet beskrives hva som kjennetegner innsatte/domfelte og deres levekår. Deretter gjennomgås forskningsbasert kunnskap om tiltak. Funnene drøftes med tanke på alternativ straffegjennomføring. Til slutt drøfter vi implikasjonene for kompetanseheving av tilsatte i kriminalomsorgen. 2.1 Straffens funksjon At straffen er uunnværlig i en verden med forbrytelser, vil nok mange være enig i. Man kan trolig ikke tenke seg en verden uten straff. Forestillingen om dens normalitet, er antakelig den mest sentrale støttepilaren for denne sosiale institusjonen. Essensen i kritikken som er fremført mot fengselsstraffen er bl.a. at når staten straffer, tar den igjen mot forbrytelsen det den har forsømt å gjøre for lovovertrederen. Dette skaper et stort behov for å rettferdiggjøre straffen. I et straffekritisk perspektiv er straffens hovedoppgave redusert til å fremheve handlingsvurderinger og ikke skape atferdsendringer. Det som her fokuseres på, er med andre ord straffens funksjon som å gjenopprette retten på en symbolsk måte. Strafferettens innhold er ikke å forebygge urett, men å manifestere retten. Denne straffesymbolikken virker sterkere jo sjeldnere den kommer til anvendelse. En slik kjernestrafferett kan ikke legitimeres dersom statens lovgivning bare skal symbolisere handlingskraft eller hvor den enkeltes moralforestillinger med statens hjelp skal gjøres allmenngyldige. Den vil bare være legitim, hvis den ikke bare er egnet, men også nødvendig, dvs. hvis det ikke finnes mindre problematiske alternativer (Scheerer, 2001). 2.2 Bruk av straff i dag og utvikling over tid I Norge brukes det i stort omfang korte frihetsstraffer med tilsvarende høye omkostninger for de innsatte og samfunnet. Mer enn 2/3 deler av straffene var i 2005 inntil 3 måneder (69,7%; SSB, tab. 43: Fengselsdommer, etter utmålt straff, kjønn og alder. 2005). Dette medfører store problemer i forhold til bl.a. rehabilitering og utdanning av de innsatte. Bruk av fengselsstraff er lite påvirket av denne straffekritiske diskusjonen. Internasjonalt og nasjonalt har fengselsbruken økt mye. Den var det innsatte i norske fengsler. Tabell 1 viser utviklingen i Norge og i noen land vi kan sammenlikne oss med. 5

6 Tabell 1: Gjennomsnittlig antall innsatte pr (2001 og 2005) 2001* 2005** 2005 *** 2006**** Island 42**** Norge Finland Danmark Sverige Frankrike 91.8 Tyskland 95.7 UK: England/ Wales Russland USA 750 * Nordisk statistikk (2005); ** Nordisk statistikk (2007); *** Council of Europe (2007); **** Beregnet Hvis man ser på utviklingen i gjennomsnittlig antall innsatte i Norden , så får man følgende bilde: Stigningen av tallene på innsatte er minst på Island med 11%, så kommer Norge med 15% (i %), Danmark og Sverige ligger på 23% og Finland på 24% (Kristoffersen 2007:17). Til sammenlikning var gjennomsnittlig antall personer under gjennomføring av samfunnsstraff i Norge i årene henholdsvis 99, 561, 986 og 1269 (Nordisk statistikk 2007:37). Samfunnsstrafftallene i Norge har altså i tidsrommet 2002 til 2005 nesten trettendoblet seg. Hvis man inkluderer tall over innsatte fra en del europeiske og ikke-europeiske land, blir bildet mer differensiert. Disse svært forskjellige tallene over innsatte viser både at bruk av fengselsløsningen i et samfunn er kulturelt betinget, og at bruken i stor grad beror på politiske valg (Christie, 2004). Forvaring er én av tre særreaksjoner som etter lovendring erstattet sikringsordningen. Forvaring kan bare idømmes tilregnelige lovbrytere og kan bare benyttes når en tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet, og når forbrytelsen har krenket andres liv, helse eller frihet. I perioden ble det avsagt 125 forvaringsdommer. Dette er flere enn det som ble antatt før ordningen trådte i kraft. Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) er et 3-årig prøveprosjekt i Oslo og Bergen, iverksatt i Målgruppen er rusmiddelmisbrukere som har begått narkotikarelatert 6

7 kriminalitet. Retten har satt gjennomføring av ND som vilkår i en betinget strafferettslig reaksjon (Johnsen & Svendsen, 2007). 3 Hvem er de innsatte og hvordan er deres levekår? De fleste innsatte i Norge kjennetegnes ved å være voksne menn, utsatt for store problemer under oppvekst, fattige, ensomme, enslige og somatisk syke. Videre har de lite skolegang, liten eller ingen stabil tilknytning til arbeidsmarkedet, psykiske lidelser eller plager, rusproblemer og stor gjeld (Skardhamar, 2002; Friestad & Skog Hansen, 2004). Undersøkelser fra Norden gir det samme bildet av fangebefolkningen (Kyvsgaard, 1989, 1998; Nilsson & Tham, 1999). Internasjonal forskning viser at innsatte i stor grad kommer fra byområder, har rusproblemer og en stor andel deltar ikke i arbeidslivet (Matthews, 1999). 3.1 Bosituasjon Den enkeltes bosituasjon utvikler seg negativt under et fengselsopphold. En tredel mister boligen. Selve fengselsoppholdet skaper altså bostedsløshet. To tredeler oppgir at de ikke har bolig mens de er fengslet. Samtidig understreker samtlige innsatte boligens sentrale betydning som en base for et godt liv etter soningen (Dyb et al., 2006). 3.2 Sosialt nettverk Tilhørighet til et godt sosialt nettverk er en sentral levekårskomponent. Domfelte har i utgangspunktet et dårlig sosialt nettverk (Friestad & Skog Hansen, 2004). Ivaretakelse og styrking av de innsattes sosiale nettverk er viktig for å legge til rette for livet etter soning. En norsk undersøkelse viste at over halvparten av de innsatte hadde barn, de fleste var under 18 år. De fleste innsatte hadde den daglige omsorgen eller samværsrett med barnet. Etter fengsling opprettholdt 8 av 10 kontakt med barna ukentlig eller oftere. Andelen som hadde kontakt med sine barn enten daglig eller ukentlig før fengsling, var nesten dobbelt så høy blant menn som blant kvinner. Noen av kvinnene som hadde lite kontakt med barna før fengsling, økte kontakten under fengslingsperioden (Friestad & Skog Hansen, 2004). 3.3 Rus 60% av innsatte i norske fengsler har rusproblemer, og det store flertallet (80%) er blandingsmisbrukere (Friestad & Skog Hansen, 2004). Flere større norske helseundersøkelser de siste årene viser at det er en klar sammenheng mellom rusmiddelmisbruk og helseproblemer. Ruud og Reas (2003) konkluderer at mellom en tredel og halvparten av tunge rusmisbrukere har kroniske skader eller sykdommer som påvirker livsførselen. Pasienter med 7

8 dobbeltdiagnose rus/psykiatri faller ofte mellom to stoler, og kompetansen for behandling av ruslidelser og samtidige psykiske lidelser er mangelfull (Gråwe & Ruud, 2006). 3.4 Arbeid og utdanning To undersøkelser blant innsatte i norske fengsler viser at kun 1/3 av de spurte var i arbeid ved innsettelse. Rundt 80% av disse hadde fast stilling (Skardhamar, 2002; Friestad & Skog Hansen, 2004). Andelen som ikke var i jobb ved innsettelse var dobbelt så høy blant kvinner som blant menn (Friestad & Skog Hansen, 2004). Over 80% av de som deltok i undersøkelsen hadde hatt et arbeidsforhold som varte i mer enn 6 måneder (Skardhamar, 2002). 85% av mennene og 74% av kvinnene hadde hatt et arbeidsforhold som hadde vart i mer enn ett år (Friestad & Skog Hansen, 2004). De innsatte hadde i 2006 et utdanningsnivå som tilsvarte det som gjaldt i 1980 for hele befolkningen, regnet etter høyeste fullførte utdanning (dvs. hvor mange som hadde hhv. grunnskole, videregående opplæring og universitet/høyskole som høyeste fullførte utdanning). Gjennomsnittsalderen for de innsatte er 34 år. En sammenlikning med tilsvarende aldersgruppe i den norske befolkningen, ville gitt et enda dårligere resultat mht. utdanning. De yngste i fengsel er verst stilt, sammenliknet med befolkningen ellers (Eikeland & Manger, 2004; Eikeland, Manger & Diseth, 2006). Hele 86% av de innsatte under 25 år har ikke fullført 3-årig videregående opplæring. 3.5 Kvinnelige straffedømte Kvinnelige innsatte oppsøker helsetjenesten oftere enn mannlige innsatte, og mange av dem har en dårlig fysisk og psykisk helse. Mange er rusavhengige og er smittet med infeksjonssykdommer (se f.eks. Ellingsen, 2007; Friestad & Skog Hansen, 2004; Petersilia, 2003). De har andre plager enn menn, f.eks. underlivsproblemer og ubestemte plager som utmattelse og diffuse kroniske smerter, som er vanskelig å diagnostisere (Ellingsen, 2007; Lindberg, 2005). Domfelte kvinner utsettes for større grad av stigmatisering ved å begå kriminalitet enn det menn gjør (Vegheim, 1997). Forskning tyder på at kvinnelige innsatte ofte opplever stor grad av skyld og skam ved at de er straffet og at de er mislykket i morsrollen. Flere har vært utsatt for seksuelle overgrep som fører til traumer, skam og skyldfølelse (Højdahl & Størksen, 2006; Lindberg, 2005). Arbeidstilbudene til kvinner i fengsel er ofte kjønnsstereotype, som f.eks. systue, rengjøring og matlaging, noe som ikke ivaretar kvinnenes ulike behov for arbeidstrening og kvalifisering. 8

9 3.6 Domfelte med ikke-vestlig bakgrunn I overkant av 30 nasjoner er representert blant menn og kvinner som ble løslatt i 2005 i Norge. Dominerende landbakgrunn for mennene er Iran, tidligere Jugoslavia, Somalia, Tyrkia, Irak, Pakistan og Vietnam. Totalt var ca. 37% (1066) av samtlige løslatte i 2005 fra ikke-vestlige land. Undersøkelser av unge innsatte fra et ikke-vestlige land, viser at de får tilgang til progresjon og åpen soning i et omfang som er rimelig sammenliknet med fangebefolkningen for øvrig når vi tar hensyn til forskjeller i straffelengde og kriminalitetstype (Hjellnes & Høydahl, 2007). Generelt sett er det små forskjeller i straffegjennomføringen og løslatelsesprosessen for ikke-vestlige og vestlige, bortsett fra når det gjelder: 1) De som har utvisningsvedtak eller uavklart opphold, og 2) Innsatte/domfelte som ikke behersker norsk eller engelsk, som medfører alvorlige kommunikasjonsproblemer med tilsatte (Hjellnes & Høydahl, 2007). Disse to gruppene byr på de største utfordringene mht. tiltak. 4 Forskning Allerede den første sosiologiske fengselsundersøkelse fra 1940-tallet (Clemmer, 1940) til undersøkelser i 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene (Sykes, 1958; Sykes & Messinger, 1960; Wheeler, 1961) og nordiske undersøkelser (Galtung, 1959; Bødal, 1962 & 1969; Mathiesen, 1965; Bondeson, 1974/1989; Lauesen, 1998; Svendsen, 2005; Alnæs, 2006) peker alle i retning av at rehabilitering ikke fremmes gjennom fengselsopphold. Fengslene er ikke egnet for rehabilitering - de er tvert i mot en del av problemet ved selv å virke kriminalitetsproduserende ( forbryterskole ). Likevel var det frem til 1970-tallet en generell tro på at behandlingstiltak reduserte tilbakefall blant lovbrytere. Denne tankegangen endret seg imidlertid dramatisk etter R. Martinsons (1974) artikkel What works? Questions and Answers About Prison Reforms. Artikkelen baserte seg på en av de første store litteraturstudiene og gjennomgikk hele 231 evalueringer av behandlingstiltak overfor lovbrytere i perioden (Lipton, Martinson & Wilks, 1975). Artikkelen (som fikk tilnavnet Nothing works ) fremholdt at effekten av rehabiliterings-/behandlingstiltak overfor lovbrytere var begrenset og at de i liten grad reduserte tilbakefall. 9

10 Den kriminalpolitiske vinden snudde på slutten av 1980-tallet. På grunn av en feilslått eller mislykket sosialisering, behandling eller resosialisering av lovbrytere, ble rehabiliteringstanken nå erstattet av tanken om den farlige personen eller farlige grupper, som nå identifiseres som en risikokategori (Beck, 1986). Dette går i hop med og kan sees på bakgrunn av at det postmoderne samfunnet er preget av dyptliggende usikkerhetsfølelser hvor lovbrytere fungerer som personifiserte uttrykk for en allmenn usikkerhet. Den kriminalpolitiske strategien fra 1980-tallet fokuserer for det første på å identifisere risikogrupper. For det andre å lære innsatte/domfelte å håndtere sin risikoatferd, som en risikominimeringsstrategi. Rehabilitering i dette nye what works - konseptet blir et instrument for å administrere risiko også på individnivå i form av selvkontroll og reduksjon av egen farlighet (Johnsen, 2006:79). 4.1 Metaanalyser Metaanalyse er betegnelsen på en statistisk metode som kombinerer resultater fra flere enkeltundersøkelser for å få et mål på effekten av en bestemt intervensjon/variabel på et bestemt utfall (Friestad, 2005). Effektforskning viser hvor mye man reduserer tilbakefall til kriminalitet når man sammenlikner grupper domfelte som mottar tiltaket med de som ikke får slike tiltak (McGuire, 1995). Det stilles strenge metodiske krav til denne typen forskning, bl.a. blir forskningsdesignet og gjennomføring av forskningen grundig vurdert av fagfeller. 4.2 Positive funn Mens effektforskningen sier noe om hvilke former for tiltak/behandling som er mest effektive, forteller tiltaks-/behandlingsprinsippene noe overordnet om hvordan tiltakene bør gjennomføres for å gi best mulig effekt og hvilke forhold som da bør tas i betraktning (Kyvsgaard, 2006). For det første skal intensiteten i programmet avpasses lovbryterens risikonivå. Dernest skal tiltak rettes mot de kriminogene faktorene, dvs. de faktorene som bidrar til at den kriminelle atferden opprettholdes. Det tredje prinsippet responsivitetsprinsippet - fremholder at læringsstilen til den som utfører rehabiliteringstiltaket, f.eks. en tilsatt, skal tilpasses domfeltes. Videre vil en lokal forankring av tiltakene rettet mot domfelte ha større effekt enn institusjonsbaserte tiltak. For det femte har programmer vist seg å være mest effektive dersom de er multimodale, dvs. retter seg mot flere kriminogene faktorer og tar i bruk ulike metoder. Programmene må videre være ferdighetsorienterte og gjøre bruk av atferdsterapeutiske og/eller kognitive metoder. Til sist skal effektive programmer ha programintegritet, dvs. ha en klar sammenheng mellom mål, midler og metoder. Herunder vektlegges at instruktørene skal ha tilstrekkelige ressurser, opplæring og støtte, samt en plan 10

11 for hvordan programmet skal gjennomføres og evalueres (McGuire & McMurran, 2005; Home Office, 2003; Lipsey, 1995; Andreassen, 2003). Det er forskningsmessig evidens for at flere tiltaksstrategier er effektive med hensyn til å redusere kriminalitet. Det er videre stor faglig enighet om at noen programmer har effekt på noen domfelte i noen situasjoner. Rehabiliterende programmer med bestemte karakteristikker og flere korrigerende elementer har mest positiv effekt (MacKenzie, 2002). En systematisk gjennomgang av evalueringer av kognitive programmer som tilbys innsatte og domfelte under friomsorgens kontroll viser en effektstørrelse på 27% (Harper & Chitty, 2004). Med effektstørrelse menes her den prosentvise reduksjon i tilbakefall til kriminalitet (når intet annet er oppgitt) etter et tiltak, sammenliknet med en kontrollgruppe. En annen metaanalyse av 25 effektevalueringer viser en effektstørrelse på 8% (Aos, Miller & Drake, 2006), mens Lipton (et al., 2002) finner en effektstørrelse på 12%. Enkelte undersøkelser avviker fra disse positive resultatene, noe som kan skyldes at de overnevnte tiltaks- /behandlingsprinsippene ikke er tilstrekkelig ivaretatt. En del studier (f.eks. Prendergast et al., 2004; MacKenzie, 2002) viser at tiltak overfor rusmisbrukere har positive effekter. Studier av tiltak overfor seksualforbrytere, i og utenfor fengsel, viser både positive effekter (f.eks. Aos et al., 2001; Harper & Chitty, 2004) og usikre resultater (MacKenzie, 2002). Yrkesutdannende programmer har ifølge en del studier (f.eks. Farrington et al., 2002) positiv effekt. Det samme har utdanning i fengsel (f.eks. Wells, 2000; Steurer & Smith, 2003). Disse og andre resultater utdypes senere i dette notatet. 4.3 Negative funn Det er foreløpig ikke tilstrekkelig forskning til å kunne trekke slutninger om effekten av mange typer programmer og intervensjoner. Eksempel på dette er f.eks. tilsynsprogrammer som kombinerer tvang og behandling. Mange tiltak viser også negative resultater. Dårlig implementerte rehabiliteringsprogram som gis til lavrisiko domfelte, og som anvender utydelige atferdsmål, er ikke effektive. Dette gjelder også programmer som vektlegger momenter som disiplin, struktur, utfordring og bygging av selvtillit på områder som ikke er direkte assosiert med domfeltes kriminelle atferd (MacKenzie, 2002). Avskrekkingsprogram (f.eks. Scared straight), rehabiliteringsprogrammer som anvender vage, ikke-målrettet og ustrukturert rådgivning, intensivt tilsyn under permisjon eller betinget dom samt husarrest og 11

12 urinprøver, viser seg ikke å redusere tilbakefall (MacKenzie, 2002). Det gjør heller ikke korrigerende boot camps (etter gammeldags militærmodell), villmarksprogrammer for ungdommer eller frihetsbegrensning uten programmer og andre tjenester. Det er viktig å bemerke at sistnevnte tiltak heller ikke øker tilbakefallsraten (MacKenzie, 2002). 5 Forskningsresultater fra noen sentrale områder Foruten å selv ønske endring nevner innsatte i hovedsak fire forhold som viktige for å leve et liv uten kriminalitet etter løslatelsen. En må ha et sted å bo, en må få være sammen med familien sin, en må få kontroll med rusproblemet sitt og en må ha arbeid eller en utdanningsplass (Alnæs, 2006:166). Flere av disse momentene peker på viktige mangler i nettopp den virkeligheten som gjelder for en stor del av fangebefolkningen, som er en marginalisert gruppe i samfunnet (Skardhamar, 2002; Friestad & Skog Hansen, 2004; Thorsen, 2004). 5.1 Arbeid I USA har man såkalte Correctional Industries programs som tilbyr arbeidsplasser ved arbeidstrening i fengsel, samt arbeidstreningsprogrammer med hjelp til å søke arbeid etter løslatelse. De viser en effekt (på redusert tilbakefall) på hhv. 5% (MacKenzie, 2002) og på 8% (Aos, 2001). En engelsk undersøkelse av intensive arbeids- og utdannelsesprogrammer i fengsel viser en effekt på 10% (Sherman et al., 2002). Flere undersøkelser av tiltak som gir innsatte mulighet til å arbeide utenfor fengselet, eller til å lette overgangen til frihet, viser mer blandede resultater. Noen tiltak viser redusert tilbakefall, men også flere brudd på vilkår (MacKenzie, 2002). Til tross for at resultatene ikke er entydige, er det indikasjoner i forskningen på at det å tilby domfelte en yrkesutdannelse kan minske risikoen for tilbakefall. Dersom tilknytning til arbeidsmarkedet skal kunne forhindre residiv, må arbeidsdriften i fengslene være reelt yrkesmessig kompetansegivende (Simon, 1999). Arbeidsdriften i norske fengsler består imidlertid oftest av tradisjonell industri- og jordbruksproduksjon for menn og strikking, sying og veving for kvinner, og er dermed ikke i samsvar med de arbeidsmulighetene de innsatte har etter løslatelse (Kriminalomsorgen, 2003). Forskning har også vist at innsatte karakteriserer seg selv som verdiløse fordi deres arbeid ikke lønnes (i denne sammenheng betraktes godtgjørelsen ikke som lønn). De innsatte ønsker å få lønn for fengselsarbeidet sitt som tilsvarer tarifflønn ute i samfunnet (Papendorf, 1999). 12

13 5.2 Utdanning Muligheter for utdanning spiller i rehabiliterings- og aktivitetshensyn en sentral rolle. Under fengslingen representerer utdanning kanskje det beste virkemiddelet mot fengselets nedbrytende funksjon. Innsatte elever forteller at de opplever skolen som fristed og pusterom. Og minst like viktig, skolen oppleves av de innsatte som noe som er frivillig (Ravneberg, 2003). Stadig flere innsatte velger å studere i fengsel: Fra 2004 til 2006 økte antall innsatte som tok høyere utdanning fra 83 til 122 personer. Av disse tok 94 innsatte eksamen i 2006, mot 46 i 2004 (Rzadkowska & Wong, 2007). Tidligere undersøkelser av sammenhengen mellom utdanning i fengsel og residiv har hatt flere mangler, slik som dårlig kontroll med andre forhold enn utdanning som påvirker tilbakefall til kriminalitet, problemer knyttet til selvseleksjon (bare de som lykkes har deltatt i undersøkelsene) og mangelfull oppfølging av de innsatte etter soning (Sherman et al., 1997). I en del nyere studier er flere slike metodiske svakheter rettet på. Både Chapell (2004) sin metaanalyse basert på enkeltstudier mellom 1990 og 1999, og Wells (2000) sin metaanalyse basert på studier i perioden , viser at utdanning i fengsel fører til moderat, men signifikant reduksjon i residiv. Enkeltstudien The OCE/CEA Three-State Recidivism Study of Correctional Education ble planlagt med tanke på å eliminere de fleste metodiske svakheter i tidligere studier (Steurer & Smith, 2003). Forskerne fant at innsatte i Minnesota som hadde deltatt i fengselsundervisningen, hadde signifikant lavere residiv enn de som ikke hadde deltatt, både når det gjaldt ny arrestasjon, ny tiltale og ny fengsling. Det samme resultatet ble funnet for Ohio, mens innsatte i Maryland hadde lavere residiv enn kontrollgruppen, men forskjellen mellom gruppene var ikke signifikant. I sin studie av sammenhengen mellom utdanning i samfunnet generelt og kriminalitet, brukte Lochner og Moretti (2004) statistiske data fra USA og selvrapportering av kriminalitet og fengsling. De fant at 1% økning i antallet menn i aldersgruppen år som gjennomfører videregående opplæring (high school), vil føre til reduserte kostnader forårsaket av kriminalitet i USA tilsvarende 1,4 milliarder dollar. Lochner og Moretti konkluderer med at tiltak for å hindre at mennesker avbryter skolegangen er svært effektiv kriminalitetsforebygging. 5.3 Rusmisbruk NOU (2003:4) sin rapport oppsummerer internasjonal kunnskap om effekter av tiltak på 13

14 rusmiddelfeltet. Det er godt dokumentert at bruk av medikamenter gir bedre effekt med hensyn til symptomlindring og reduksjon av komplikasjoner enn ikke bruk av medikamenter. Det er også en viss dokumentasjon til støtte for at medikamentell avrusning fører til at færre avbryter avrusningsprosessen. Spesifikke psykososiale behandlingsformer gir bedre resultater enn standard behandling (f.eks. støttesamtaler, rådgivning og veiledning). Det synes som om samtlige metoder som har god og vedvarende påvirkningskraft er slike som satser på multimodale tiltak. En av konklusjonene i kunnskapsoppsummeringen er at en i større grad må rendyrke og tydeliggjøre ulike terapeutiske tilnærminger, både i behandling av alkohol- og stoffmisbrukere. Melberg, Lauritzen og Ravndal (2003) viser at det er nødvendig med samspill mellom behandlingstiltak, omliggende instanser og nærsamfunn. Innsatser som må gjøres for å behandle og redusere vansker hos narkotikamisbrukere, må favne bredden og kompleksiteten i problemet og bestå av et spekter av tjenester, koordinert for den enkelte rusmisbruker. Fridell og Hesse (2006) har gjennomført en metaanalyse av internasjonal behandlingsforskning innenfor kriminalomsorgssystemet, både i og utenfor institusjon. De fant at behandling av rusmisbrukere i fengsel reduserer tilbakefall til kriminalitet, men effektene er ganske små. Forskerne peker likevel på at til og med små endringer i tilbakefall kan innebære store økonomiske innsparinger. Den behandling som ser ut til å gi mest konsistente positive resultater, er behandling innen rammer av et terapeutisk samfunn i fengsel, og fortsatt behandling etter løslatelse over et lengre tidsrom i friomsorgen (for diskusjon av terapeutiske samfunn, se f.eks. Fridell, 1996). Sammenhengende tid i behandling ser ut til å være den faktoren som best forklarer endringer, både i redusert rusmisbruk og redusert tilbakefall til kriminalitet, og instruktørenes kompetanse og evne til relasjonsbygging har innflytelse på resultatet. Dårlig utførte behandlingsprogram er verre enn ingen behandling. Medikamentell behandling med metadon utenfor fengsler har gitt konsistente og robuste effekter, ved å forbedre misbrukernes helse og sosiale situasjon, samt reduserer kriminaliteten (Fridell & Hesse, 2006). Metadonbehandling for misbrukere i frihet gir positive resultater. For misbrukere i fengsel er resultatene ikke like entydige. I fengsel har metadonbehandling vist å minske misbruket under fengselsoppholdet, men det har ikke positive effekter i forhold til tilbakefall til kriminalitet (MacKenzie, 2002; Bullock, 2003). 14

15 En evaluering av det åpne Hassel fengsel viser svært gode resultater i forhold til både innsattes residiv og endringer i rusvaner. Den selvrapporterte kriminaliteten er i samsvar med den registrerte, og viser at 73,7% av de tidligere innsatte på Hassel ikke er dømt for ny kriminalitet to til tre år etter løslatelsestidspunktet (Øiestad, 2005:55). 5.4 Voldskriminalitet Funn fra en rekke livsløpsundersøkelser i vestlige land viser at personer som står for det meste av kriminaliteten, særlig vold, har hatt store atferdsvansker allerede i førskolealder eller tidlig skolealder (f.eks. Granic & Patterson, 2006; Kratzer & Hodgins, 1999; Moffitt et al., 2002). Det er langt mindre vanlig at personer som først debuterer med antisosial atferd og kriminalitet i ungdomsårene eller tidlig voksen alder, begår voldskriminalitet. Det er en del støtte i forskingslitteraturen for at dess mer tvangspreget et fengselsmiljø er, dess større er potensialet for vold blant de innsatte (f.eks. Homel & Thompson, 2005). Dette er særlig tilfelle i fengsel hvor de innsatte opplever behandlingen de får som urettvis eller lovstridig. Motsatt blir det rapportert om mindre vold (f.eks. Gerber & Fritsch, 1995) og mindre residiv (Steurer & Smith, 2003) i fengsel som tilbyr de innsatte habilitering i form av utdanning og yrkesopplæring. Det er til nå ikke sterk forskningsbasert støtte for at programmer som direkte er rettet mot å redusere vold hos straffedømte har stor effekt (f.eks. Walrath, 2001; Howell et al., 2002, referert i Homel & Thompson, 2005). MacKenzie (2002) refererer til to studier som viser at programmer for mestring av sinne har positiv effekter på residiv, men mener at det ennå ikke er grunnlag for å dra generelle konklusjoner om slike programmers verdi. Det er særlig evalueringer av programmet Aggression Replacement som kan dokumentere reduksjon i residiv (f.eks. Barnoski, 2004; Aos et al., 2001). Såkalte multimodale programmer, med mål om å oppnå bredere atferdsendringer og endring av tankemønstre, viser en del lovende resultater (f.eks. Morrisey, 1997, referert i Homel & Thompson, 2005). I disse programmene inngår også hjelp med å bli rusfri som en viktig del. I Lösel og Schmucker (2005) sin metaanalyse inngår en rekke studier av enkeltprogrammer, hvor ca. halvparten er kognitivatferdsorienterte. Metaanalysen, som primært er en studie av behandlingseffekter med tanke på sedelighetsdømte, viser i gjennomsnitt 44% lavere gjentakelse av voldskriminalitet i behandlingsgruppene enn i kontrollgruppene. I en nyere enkeltstudie av kognitivatferdsorientert behandling ble det etter åtte års oppfølging funnet lavere voldsresidiv i 15

16 behandlingsgruppen enn i kontrollgruppen, men forskjellen var ikke signifikant (Marques et al., 2005). 5.5 Sedelighetsdømte Flere undersøkelser viser at en antisosial livsstil og avvikende seksuelle interesser er de klareste risikofaktorene for gjentakelse av sedelighetslovbrudd (Hanson & Bussiere, 1998; Hanson & Morton-Bourgon, 2004). For å hindre tilbakefall må en derfor også bidra til å endre lovovertredernes ustabile livssituasjon, deres prokriminelle holdninger og kontakt med venner som viser kriminell atferd (Kirsch & Becker, 2006). De mest vanlige programmene for sedelighetsdømte gjør bruk av kognitive og atferdsorienterte tilnærminger. De tar gjerne sikte på å hjelpe den innsatte/domfelte til å identifisere situasjoner som kan utgjøre risiko for gjentakelse av lovbrudd og lære ham strategier til å mestre disse høyrisikosituasjonene (Nelson et al., 1989). Internasjonalt har en rekke forskere undersøkt effekten av tiltaksprogrammer for sedelighetsdømte personer. Resultatene fra eldre og nyere studier er noe motstridende. I en metaanalyse av 42 behandlingsstudier, for det meste avsluttet før 1980, fant en ikke støtte for at klinisk behandling reduserer tilbakefall (Furby, Weinrott & Blackshaw, 1989). I en nyere metaanalyse, som bygger på 80 sammenlikninger av personer i behandlings- og kontrollgrupper, i og utenfor fengsel, ble gjennomsnittlig residiv kalkulert til 11,1% i behandlingsgruppene og 17,5% i kontrollgruppene. Dette tilsvarer 37% mindre tilbakefall i behandlingsgruppene. Oppfølgingsperioden var fra ett til syv år (Lösel & Schmucker, 2005). Tilsvarende ble det i en annen studie funnet 27% mindre residiv i behandlingsgrupper enn i kontrollgrupper (Hanson et al., 2002). En mulig forklaring på forskjellen mellom resultatene i de to analysene, er at Lösel og Schmucker (2005) sin metaanalyse også inkluderer studier av organisk behandling (kirurgisk og hormonell). Metoden, som etisk, juridisk og medisinsk er omstridt, var den metoden som i denne studien dokumenterte størst reduksjon i residiv. Dette funnet støttes av Mollerup (2005), som i sin danske undersøkelse fant at kjønnsdriftshemmende medisinsk behandling av særlig utsatte sedelighetsforbrytere hindret residiv i behandlingsperioden. Av de psykologiske programmer som inngikk i Lösel og Schmucker sin metaanalyse, hadde kognitiv-atferdsorientert behandling størst effekt. Kirsch og Becker (2006) konkluderer i sin gjennomgang av forskningslitteraturen med at en bred kognitiv-atferdsorientert tilnærming ser ut til å gi best resultater med tanke på å redusere 16

17 tilbakefall for sedelighetsdømte. Lösel og Schmucker (2005) konkluderer ut fra egen metaanalyse med at det er grunnlag for forsiktig optimisme når det gjelder behandling av sedelighetsdømte. 6 Aktuelle tiltak og videre forskning Den forskningsbaserte gjennomgangen i dette notatet viser at bedring av de innsattes levekår, yrkesopplæringsprogrammer og utdanning både bidrar til å øke deres livskvalitet og hindre tilbakefall til kriminalitet. Derfor må det satses videre på å øke kvaliteten på de tilbud som gis innenfor disse områder, under soning og etter avsluttet soning. I en slik videre satsing må bl.a. innholdet i utdanningen og yrkesopplæringen vurderes kritisk, med tanke på å tilpasse tilbudene bedre til de innsattes/domfeltes behov og arbeidsmarkedet de vil møte etter løslatelse. Det må også vurderes om de innsatte som arbeider i fengsel skal gis en lønn som gjør dem bedre i stand til å møte hverdagen etter avsluttet soning, f.eks. ved å kunne betale tilbake gjeld og legge seg opp startkapital til bolig. Generelt mener arbeidsgruppen at arbeidet med å samordne hjelpen til de innsatte, før og etter løslatelse, må bli bedre enn den er i dag. Forskning viser også at det er grunn til forsiktig optimisme når det gjelder en del programmer som tilbys i fengsel eller etter avsluttet soning, f.eks. rusavvenningsprogrammer og programmer overfor sedelighetsdømte. Det vil være viktig å få mer forskningsbasert kunnskap om effekten av slike programmer, og som resultat av dette eventuelt videreutvikle programmenes innhold og kvalitet. En del programmer kan imidlertid ikke dokumentere klare effekter, og det vil da være lite hensiktsmessig å investere ressurser i dem. Det samme gjelder selvsagt tiltak som synes å ha skadelige effekter (se 3.3 om negative funn ). I Norge brukes i stor grad korte fengselsstraffer, dvs. inntil tre måneder. Det er en rekke negative sider ved en slik praksis, særlig fordi mange unge mennesker blir del av et kriminelt miljø med risiko for smitteeffekter og fordi korte straffer ofte fører til avbrudd i arbeid og utdanning og umuliggjør utdanning i fengsel. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at korte dommer må fullbyrdes utenfor fengsel. 17

18 6.1 Andre typer reaksjoner I dette avsnittet gjennomgår vi en del alternative straffereaksjoner og viser hvilken støtte de har i forskning. Til slutt i avsnittet oppsummeres hvor hensiktsmessige reaksjonene kan være i en norsk kontekst. (1) Samfunnsstraff: Dagens ordning ble opprettet 1. mars I dom fastsetter retten et timetall fra 30 til 420 timer samfunnsstraff, og en subsidiær fengselsstraff. Antall iverksatte dommer på samfunnsstraff har økt fra 380 i 2002 til 2544 i Ca. to tredjedeler av domfelte ilagt samfunnsstraff har ikke tidligere sonet straff som gjennomføres av kriminalomsorgen. Av de som ble dømt til samfunnsstraff i Norge i 2002, fikk 21% ny samfunnsstraff eller ny ubetinget fengselsstraff i løpet av tre år (Højdahl & Kristoffersen, 2006:48). (2) Narkotikaprogram med domstolskontroll: Tilbakefallsstudiene av Drug Courts internasjonalt viser jevnt over redusert tilbakefall til kriminalitet og at misbruket reduseres (Gottfredson et al., 2007; Marlowe et al., 2005; Rempel, 2005; Schmidt, 2006). I den norske modellen har dommerne en mindre sentral betydning enn i andre land der Drug Court er etablert. En evalueringsrapport om det norske tiltaket viser at planlagt målgruppe for dom til ND var svært tunge misbrukere, men at dette bare delvis er realisert. Dessuten skaper køproblematikk i forhold til behandlingsapparat, bolig og soningskø problemer til tross for at fleksible løsninger er søkt etablert (Johnsen & Svendsen, 2007). Resultatevalueringen av de første 20 domfelte (9 i Oslo, 11 i Bergen) som deltar i ND viser et rusmessig tungt belastet klientell. I Oslo har tre personer vært fengslet hele tiden siste måned (i Bergen 2). En person i Oslo har sittet i fengsel 21 av de siste 30 dager (i Bergen har en person sittet i 20 dager) (Johnsen & Svendsen 2007). (3) Restorativ justis: Christie (1977) diskuterte allerede på slutten av 1970-årene former for konfliktløsning som i dag i restorativ justis sammenheng kalles nettverkskonferanse/stormøte. Det som skal gjenopprettes i meglingen, er for det første ofrenes mulighet til å beskrive hendelsene slik de ser dem og å bli hørt. For det andre skal gjerningspersonen ha mulighet til det samme. Det skal også være mulig for den ene eller begge parter å bearbeide konflikten, slik at det å føle seg skamfull og angrende i forhold til gjerningen blir tydelig (også kalt reintegrative shaming ) (Braithwaite, 2000). For en diskusjon om praktisering av dette konseptet, se Alnæs (2006) og Gotaas & Højdahl (2006). Et flertall av åtte evaluerte tiltak viser at deltakelse i denne type meglingsprogrammer ( Victim Offender Mediation programmer) generelt medfører lavere residiv enn vanlig domstolsbehandling. Kun to av de åtte tiltakene retter seg mot voksne lovovertredere; den ene 18

19 viser ikke reduksjon i tilbakefall for promilledømte, mens den andre viser signifikant lavere residiv. Disse programmer synes å være meget lovende kriminalpreventive tiltak, i hvert fall for unge lovovertredere (Clausen, i Kyvsgaard, 2006:153 flg.). (4) Elektronisk fotlenke: Det er ikke funnet signifikant innvirkning på tilbakefall (BRÅ, 2005:5). Ut fra de studier som er gjort av Intensive Supervised Probation (ISP) programmer, er det ingen evidens for at tilbakefall reduseres ved hjelp av økt overvåkning eller andre former for restriksjoner for domfelte under friomsorgens kontroll; tvert imot ser det ut til at økt overvåkning assosieres med økning i tekniske overtredelser (technical violations) (Sherman et al., 2002:342). En ny undersøkelse gjort i Sverige viser at elektronisk fotlenke som utslusning på siste del av en lengre fengselstraff har positive resultater i forhold til residiv (Brå-rapport 2007). Rapporten viser at særlig eldre innsatte (37 år +) som har begått 1-2 lovbrudd før de fikk fengselstraff, har lavere residiv enn innsatte som løslates direkte fra fengsel. Resultatene fra Sverige gir grunnlag for forsiktig optimisme og viser at elektronisk fotlenke kan være et alternativ til vanlig fengselstraff. Oppfølgningsstudier av RANDforskere (Petersilia & Turner, 1993) og andre evalueringer av ISP-programmer (Byrne & Kelly, 1989; Jolin & Stipack, 1991; Latessa, 1993) har funnet evidens for at andelen gjenarrestasjoner reduseres når domfelte mottar behandling i tillegg til økt overvåkning eller andre former for kontroll ved hjelp av ISP-program (Sherman et al., 2002:343). (5) Elektronisk overvåkning (electronic monotoring) brukes gjerne synonymt med husarrest. Husarrest er imidlertid en straffeform, mens elektronisk overvåkning er et middel til å overvåke at straffeformens betingelser overholdes. Som regel er det domfelte med lav risiko for tilbakefall som dømmes til denne typen programmer, og tilbakefallsandelen er følgelig også lavere. Det er gjort to studier (Austin & Hardyman, 1991; Baumer & Mendelsohn, 1991); ingen av disse fant signifikant forskjell i tilbakefall mellom de som ble overvåket elektronisk og de var under manuelt oppsyn (Sherman et al. 2002:344). 6.2 Konklusjon om tiltak Noen av de beskrevne tiltakene over er ikke utprøvd i Norge, men har i utenlandske studier vist seg å ha liten eller ingen effekt på tilbakefall (4, 5). Noen er i en oppstartsfase og har bare få deltakere (2 og 3). Bare samfunnsstraff (1) er utprøvd i større målestokk. Balvigs forskning om danskers syn på straff konkluderer med at man burde ophøre med at idømme korte ubetingede frihedsstraffe (op til 3 måneder) og i væsentligt omfang tillige ubetingede frihedsstraffe mellem 3 måneder og et halvt år, dvs. hovedparten af de ubetingede frihedsstraffe, der i det hele taget i dag idømmes ved danske domstole, og igjen som 19

20 hovedregel erstatte disse med alternativer i frihed (Balvig, 2006: 373). Hvis man tar dette alvorlig, må særlig tiltak som samfunnsstraff (1) og restorativ justis (3) utvides. Sistnevnte tiltak vil være aktuelt i tilfeller der det ikke er en belastning for offeret å møte gjerningsmannen og i tilfeller hvor gjerningsmannen har evnen til å føle skam og skyld. For å kunne snakke om reelle alternativer til fengselsstraff bør man først undersøke om samfunnsstraff og restorativ justis kan ha utvidet og styrket det kontrollregimet som fengselsstraff er en del av (nettwidening-effects) (Mathiesen, 2007:210 flg.). Det er lite sannsynlig at en sterk reduksjon i anvendelse av straffesanksjoner vil føre til en eksplosjon av kriminalitet og usikkerhet. Som kjent er det ikke antakelsen om straffens strenghet, men dens sannsynlighet, som virker avskrekkende (Schumann et al., 1987). For det andre forblir de fleste (potensielle) straffbare forhold ukjente for rettsapparatet, uten at den sosiale orden blir rystet i sitt fundament av det. De blir rett og slett løst på andre, ikke strafferettslige måter (Hanak et al., 1989). For det tredje viser Balvigs allerede siterte undersøkelse at befolkningen undervurderer straffens strenghet og overvurderer bruk av prøveløslatelse. 6.3 Videre forskning I vesten har forskning i forhold til straffegjennomføring de senere år fokusert på residiv. Hovedproblemstillingen har vært: Hvilke tiltak motvirker tilbakefall og hvilke tiltak gjør det ikke? Det er tidligere gjort noen målinger av tilbakefall for fengselsdømte i Norge, men disse er allerede over ti år gamle (f.eks. Møglestue, 1996; Kristoffersen, 1997). For samfunnsstraffdømte foreligger det en måling av nye dommer blant iverksatte dommer i 2002 (Højdahl & Kristoffersen, 2006). Sistnevnte måling omfattet den første årspopulasjonen som gjennomførte samfunnsstraff, men samfunnsstraffen har utviklet seg etter dette. I samarbeid med andre nordiske land vil det bli utført en måling av alle som ble løslatt fra dom fra fengsel i 2005 og alle som iverksatte en dom i friomsorgen samme år. Denne målingen vil belyse en god del kjennetegn blant dømte med tilbakefall, men den vil ikke kunne presentere tilbakefall som et effektmål på innsatser i kriminalomsorgen. Forskning på tilbakefall er problematisk og har en rekke metodiske utfordringer. For eksempel er det vanskelig å isolere og måle virkningen av alle mulige enkeltfaktorer som kan ha innvirkning på residiv. Vi trenger forskning på residiv, men om ikke de 20

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti

Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Fra utsatt til ansatt APS konferanse Sarpsborg, 23.3.2010 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver Justisdepartementet Organisering av kriminalomsorgen Sentralt nivå i Justisdepartementet

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL KORTVERSJON 3-årig pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Ny type straff alternativ til fengsel Narkomane gjengangere som begår narkotikarelatert

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene av Sturla Falck Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) ND ble starter 1.januar 2006 i Oslo og Bergen som et

Detaljer

Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt?

Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt? Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt? Slik de innsatte opplever det Masteravhandling i rettssosiologi høsten 2005 problemstilling i hvilken grad opplever innsatte at formålet med straffen

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid

Detaljer

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen.

Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. Kompetanseprofil for FOs yrkesgrupper i Kriminalomsorgen. 1 Erlend Dalhaug Daae Den største yrkesgruppa i Kriminalomsorgen som jobber med domfelte og siktede personer er fengselsbetjenter og verksbetjenter.

Detaljer

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid

NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid

Detaljer

Forskning om utdanning av innsatte i Norden Særlig fokus på Danmark

Forskning om utdanning av innsatte i Norden Særlig fokus på Danmark Forskning om utdanning av innsatte i Norden Særlig fokus på Danmark Terje Manger* Institutt for samfunnspsykologi Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Konferanse Utdannelse af indsatte i Kriminalforsorgen

Detaljer

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes

JA, bestemmelsene om at barn JA, bestemmelsene kan om at barn pågripes og holdes i varetekt beholdes NOU 2008: 15 Barn og straff - utviklingsstøtte og kontroll Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet Oppnevnt ved kgl. res. 20. april 2007 Fremla utredningen 16. oktober 2008 Utvalg mot alvorlig ungdomskriminalitet

Detaljer

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel

Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Hva skal jeg snakke om? Kriminalomsorgen og Oslo fengsel Bakgrunnen for balansert målstyring Hvordan var prosessen? Strategikartet og

Detaljer

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Hvem sitter i fengsel? Eirik Hammersvik Institutt for kriminologi og rettsosiologi Universitetet i Oslo

Hvem sitter i fengsel? Eirik Hammersvik Institutt for kriminologi og rettsosiologi Universitetet i Oslo Hvem sitter i fengsel? Eirik Hammersvik Institutt for kriminologi og rettsosiologi Universitetet i Oslo Hvilke typer lovbrudd har de som fengsles begått? Nyinnsettelser, etter lovbruddsgruppe 2007. Prosent.

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis

UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis Post.doc. Jane Dullum Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet Undersøkelsens bakgrunn Del av et prosjekt finansiert

Detaljer

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE DEN NORSKE «DRUG COURT» MODELLEN «SVORSK»-ORDBOK Eg = jag Ikkje = inte Kor = var Forskjellig = olik Sone

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 17

Innhold. Forkortelser... 17 Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester B rådssak 1038.1/12 HØRINGSUTTALELSE - ALTERNATIVE REAKSJONER FOR MINDRE ALVORLIGE NARKOTIKALOVBRUDD Sammendrag: Regjeringen oppnevnte i desember

Detaljer

Utdanningsbakgrunn, ønsker og behov

Utdanningsbakgrunn, ønsker og behov Utenlandske innsatte i nordiske fengsler Utdanningsbakgrunn, ønsker og behov En kvalitativ studie av innsatte fra Irak, Polen, Russland, Serbia og Somalia (redaktører: Kariane Westrheim og Terje Manger)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 16. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, A (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Gjengangerne i norske fengsler

Gjengangerne i norske fengsler Gjengangerne i norske fengsler Dersom man skal redusere omfanget av kriminaliteten, er det mye å vinne på å konsentrere seg om den gruppen som gjentatte ganger begår nye kriminelle handlinger. Rent samfunnsøkonomisk

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE

ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND) ET ALTERNATIV TIL FENGSEL FOR KRIMINELLE RUSAVHENGIGE KORTVERSJON Pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Dom på ND-program= Alternativ

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen

Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Forslag til tiltak Utredning fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning februar 2010 Avgitt juni 2011 Oppdatert til 16.06.

Detaljer

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden En tapt generasjon Politikk Omfang

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Pøbelprosjektet 6.mai 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007

Nr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Foreldrenes situasjon og erfaringer

Foreldrenes situasjon og erfaringer Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Prøveløslatelse fra forvaring

Prøveløslatelse fra forvaring Prøveløslatelse fra forvaring Endringsarbeid og praktiske utfordringer på veien fram mot prøveløslatelse v/ Birgitte L. Storvik (inspektør) og Elfrid Moen (miljøterapeut) Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt

Detaljer

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008

Kriminalomsorgens arbeidsdrift. Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 Kriminalomsorgens arbeidsdrift Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 2008 1 Forord Strategien og handlingsplanen for arbeidsdriften som nå foreligger er et produkt av en lang prosess. En arbeidsgruppe

Detaljer

Fakta om. kriminalomsorgen

Fakta om. kriminalomsorgen Fakta om kriminalomsorgen Kriminalomsorgen skal gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet, motvirker straffbare I snitt har kriminalomsorgen hver dag

Detaljer

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil

Detaljer

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern

Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre

Detaljer

Rapport for Tappetårnet for friomsorgen

Rapport for Tappetårnet for friomsorgen Rapport for Tappetårnet for friomsorgen Innledning Tappetårnet for friomsorgen møttes på Soria Moria i Oslo 3. og 4. oktober 2007 for to dager med fritenkning og samtale om fremtidens kriminalomsorg, med

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien

Faget i fokus XIV. Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien Faget i fokus XIV Fengselundervisning og tilbakeføringsgarantien - 7 år etter Stortingsmelding (2004-2005) «Enda en vår» - 5 år etter Stortingsmelding (2007-2008) «Straff som virker mindre kriminalitet

Detaljer

Mindreårige i fengsel. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten. Per Omdal, leder Kari Øverland, psykolog

Mindreårige i fengsel. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten. Per Omdal, leder Kari Øverland, psykolog Mindreårige i fengsel Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten Per Omdal, leder Kari Øverland, psykolog Det grunnleggende FNs Barnekonvensjon Artikkel 3 nummer 1: Ved alle handlinger som berører barn, enten de

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien

Tilbakeføringsgarantien Tilbakeføringsgarantien Tanker Tanker & Tips & tips Nr. Nr.1, november oktober 2010 2010 1 På vei mot en trygg og forutsigbar løslatelse Arbeidet med å virkeliggjøre intensjonene i Tilbakeføringsgarantien

Detaljer

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold 8 Sammendrag Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold Prosjektet Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold er gjennomført

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall

Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 02.02.2012 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Forelesningsplanen Hva er et fengsel? Fengslene og fangene i tall Fanger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring.

Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring. Saknr. 13/3640-3 Saksbehandler: Rune Hoff Høring - Alkolås som alternativ til tap av førerrett som del av program mot ruspåvirket kjøring. Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall

Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 11.09.13 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Semesterets fokusskifter Hva er et fengsel? Fengslene og fangene i tall Hvorfor

Detaljer

Gjengangerne i norske fengsler

Gjengangerne i norske fengsler Gjengangerne i norske fengsler En studie av tilpasset opplæring innenfor gruppefellesskapet Dersom man skal redusere omfanget av kriminaliteten, er det mye å vinne på å konsentrere seg om den gruppen som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) NORGES HØYESTERETT Den 18. april 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00799-A, (sak nr. 2015/1945), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim) mot A

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende

De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende Av Hanne L. Hamsund, daglig leder i Foreningen for Fangers Pårørende Når en person begår et lovbrudd og skal sone en fengselsstraff,

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene

Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene Dagens situasjon veien videre for rusmestringsenhetene seniorrådgiver Anne Dahl Justisdepartementet Rusmestringskonferansen Gardemoen 26.oktober 2011 Bakgrunn for etableringen Levekår blant innsatte G8

Detaljer

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET

ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET n n -. _ I «f -, _ I -n s Til kommunene på Helgeland v/ordfører og rådmann. /ééä 7 M OSJØCII ' dcii 30. apr1 12014. ØNSKE OM LOKAL SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG KONFLIKTRADET Konfliktrådet på Helgeland

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene

R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene R&A-legene, rusfeltet og de andre profesjonene Randi Ervik, Diakonhjemmet høgskole Soria Moria, 31.10.14 Narkotikakontroll medisinsk perspektiv. I Norge, som i storparten av Europa, var kontrollen med

Detaljer

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol

Lovbrudd Etterforskning Påtale Domstol ET TRYGT SAMFUNN Samarbeidsprosjekt initiert av politiet, konfliktrådet og friomsorgskontoret i Nord- Trøndelag Formål: mer helhetlig innsats for å redusere tilbakefall til kriminalitet blant lovbrytere

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Tro på fengsel som virkemiddel?

Tro på fengsel som virkemiddel? fagartikkel Fengsel Marie-Lisbet Amundsen er førsteamanuensis/cand.paed.spec. og er ansatt ved Høgskolen i Telemark. Hun har ansvar for feltet spesialpedagogikk og er kullkoordinator for vernepleie deltid

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Kriminalomsorgens sikkerhetsstrategi. 2006 2010 Trygghet for samfunnet, domfelte, innsatte og tilsatte

Kriminalomsorgens sikkerhetsstrategi. 2006 2010 Trygghet for samfunnet, domfelte, innsatte og tilsatte Kriminalomsorgens sikkerhetsstrategi 2006 2010 Trygghet for samfunnet, domfelte, innsatte og tilsatte «God sikkerhet skal ikke gå på bekostning av menneskeverdet og den skal ivareta samfunnets, tilsattes,

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel

Detaljer

Evaluering av programmet Trafikk og fart som en del av samfunnsstraff overfor unge fartsovertredere i trafikken

Evaluering av programmet Trafikk og fart som en del av samfunnsstraff overfor unge fartsovertredere i trafikken N-03/07 NOTAT Evaluering av programmet Trafikk og fart som en del av samfunnsstraff overfor unge fartsovertredere i trafikken Dagfinn Moe SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00735-A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00735-A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. april 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00735-A, (sak nr. 2014/2277), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per

Detaljer

KRIMINALOMSORGEN STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018

KRIMINALOMSORGEN STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGEN av dette. Aktivitetstilbudet kan bestå av arbeid, opplæring, programmer mv. samt ulike kombinasjoner uheldige skadevirkninger

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Unge som begår overgrep

Unge som begår overgrep Unge som begår overgrep Fagkonferansen 2014 Hell 12.11.14 Begår barn og unge seksuelle overgrep? Hvem, hvor mange er det i så fall snakk om? Hvor er disse barna og ungdommene? Hvorfor begår de overgrep?

Detaljer

Tilbakeføringsgarantien (TG)

Tilbakeføringsgarantien (TG) Tilbakeføringsgarantien (TG) Kort og godt Juni 2011 Kriminalomsorgens sentrale for valtning 1 Ting som omtales: Innledning:... 3 Tilbakeføringsgarantiens to hovedsider... 3 Friomsorgen og TG... 4 Møteplikten

Detaljer

Rapport fra Tappetårnet

Rapport fra Tappetårnet Rapport fra Tappetårnet Medlemmer: Assisterende direktør i region sør Rita Kilvær Fengselsleder Geir Broen, Representant for NFF Øystein Øhrling fra Horten fengsel Forbundsleder for KY Knut-Are Svenkerud

Detaljer

Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi

Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi Kriminalomsorgens helhetlige russtrategi 2008 2011 «Alle domfelte kan forandre sin rusatferd. Kriminalomsorgen skal være en god arena for medvirkning og rehabilitering.» 1 Innledning Kriminalomsorgens

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Restorative Justice i fengsel.

Restorative Justice i fengsel. Kari Melhus Rådgiver v Husbanken region Midt-Norge Konfliktrådet i Sør-Trøndelag Havnegt 2 30. november 2009 Restorative Justice i fengsel. FRA SORIA MORIA ERKLÆRINGEN. Regjeringen vil ha en aktiv helhetlig

Detaljer

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL - en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL - en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene SIRUS SIRUS RAPPORT 4/2014 Sturla Falck NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL - en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2014 Sturla Falck NARKOTIKAPROGRAM

Detaljer

Nye særreaksjoner mindre brukt

Nye særreaksjoner mindre brukt Straffereaksjoner Nye særreaksjoner mindre brukt Betydelig færre har blitt ilagt en særreaksjon sammenlignet med de som i sin tid ble ilagt sikring. En stor del av nedgangen kan forklares i en større konsentrasjon

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Nettverk etter soning. Vi bistår mennesker med behov for å etablere nye sosiale nettverk etter gjennomført straff

Nettverk etter soning. Vi bistår mennesker med behov for å etablere nye sosiale nettverk etter gjennomført straff Program Hva er Nettverk etter soning? Hva kjennetegner innsatte? Gjeldsproblematikk blant straffedømte Hva kan vi gjøre? Mulig samfunnsøkonomisk gevinst Nettverk etter soning Vi bistår mennesker med behov

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13 Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud Innhold Betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv Nasjonal satsing

Detaljer