AD/HD hos voksne. Internundervisningen Spes. i nevropsykologi Stian Stangeland Maroni

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AD/HD hos voksne. Internundervisningen 05.12.2014 Spes. i nevropsykologi Stian Stangeland Maroni"

Transkript

1 AD/HD hos voksne Internundervisningen Spes. i nevropsykologi Stian Stangeland Maroni

2 ADHD voksne; utredning og kvalifikasjoner: Psykologer og leger er de eneste som kan sette diagnoser innenfor psykisk helsevern. Lege / psykolog i spesialisering skal ha cosignering av beh.- ansvarlig psykologspes. eller legespes. Praktiseres sjelden...? ADHD utredning og diagnosesetting: «Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD» oppgir at denne utføres av spesialist. Aktuelle spes. er klinisk psykologi eller nevropsykologi m.h.t. psykologspesialitetene, og barne-og ungd., psykiatri, pediatri, psykiatri, eller nevrologi m.h.t. legespes. Annet helsepersonell: Kan bidra til viktig infosinnhentning som må til for å kunne sette diagnosen (f eks. testtekn. psyk.sykepl. sosionom el. miljøter.). Nevropsykologer besitter spisskompetanse m.h.t. utv.forstyrrelser og nevropsykologi og kognitiv nevrovitenskap. NP us. er likevel ikke et must ved diagn. av AD/HD men bør ofte utføres ved mer kompliserte diagn. og differensialdiagn. saker der det er foreligger flere mulige bakenforliggende årsaker til redusert nevrokognitiv funksjon. Ingen enkelt test, verken blodprøver, røntgen eller nevropsyk us. kan imidlertid gi diagnosen alene.

3 Hva er ADHD? Tradisjonelle beskrivelser: ADHD er en nevropsyk. utviklingsforstyrrelse som først og fremst innebærer økt uro og vansker med oppmerksomhet (Barkley vil være uenig). Kjernesymptomene på ADHD (C) er: Konsentrasjonsproblemer og problemer med vedvarende oppmerksomhet - Fanger ikke opp muntlige beskjeder og andre signaler fra omgivelsene. - Vansker med å bearbeide informasjon og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter. - Kan det virke som om de ikke hører etter. - Unngår eller misliker gjerne oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet. - Skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig. - De er lette å distrahere, glemsomme og mister lett ting.

4 Hva er ADHD forts.: Hyperaktivitet: - Barn og unge med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter. På skolen kan f. eks.barnet forlate plassen sin i timen og løpe omkring. - Andre kjennetegn er støyende lek, overdreven kroppslig aktivitet og at de prater mye uten å tilpasse seg den situasjonen de er i. Impulsivitet: - Handler før de har tenkt seg om. - Svarer før et spørsmål er avsluttet, klarer ikke vente på tur, avbryter. - Kan også vise seg f. eks i økonomisk adferd, i sosialt liv / samlivsmønster, rusmisbruk, kjørestil, fritidsaktiviteter, skadefrekvens m.m. Voksne: («Residual ADHD») har gjerne ikke det samme, høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse og kan gjerne beskrive en indre uro. Mye av den kognitive svikten vedvarer også særlig m.h.t. evne til delt og vedvarende oppmerksomhet / konsentrasjon, vigilans, motivasjonell / emosjonell selvregulering og mentalt tempo.

5 Hva er ADHD Tilleggsvansker: Barn og unge med ADHD har ofte tilleggsvansker: - Mer enn 50% har en eller annen form for atferdsforstyrrelse. (CD) - Innebærer at de kan være aggressive, provoserende og over tid oppføre seg på en måte som er sosialt uakseptabel. - Mange har lærevansker i form av lese-, skrive- eller matematikkvansker. - Et annet trekk kan være forsinket motorisk utvikling, som innebærer klossethet i lek og idrett. (Nevropsykologiske / nevrologiske «softsigns») Vanlig med psyk. problemer som angst, depresjon og lav selvfølelse. - Vansker med å konsentrere seg og organisere hverdagen fortsetter ofte i voksen alder. Unge voksne med ADHD fullfører sjeldnere en utd. og mister oftere jobben enn jevnaldrende, og denne grp. utgjør en betydelig andel av unge på uføretrygd. De har også vansker med å holde på venner og blir oftere foreldre i ung alder.

6 ADHD En heterogen lidelse: Senere år mer fokus på at ADHD bør sees på som en heterogen lidelse pga store forskjeller innen diagn. grp mht. sympt., nevrokogn. Svikt og komorbide (tilleggs-) adferds- og psykologiske vansker. Tilleggsvansker ved ADHD kan bli maskert eller maskere sympt på ADHD 3 typer (ADHD/C, ADHD/H og ADHD/I). Personer med ADHD/C ofte mer impulsive og forstyrrende for omgivelser og blir derfor oftere henvist til psykisk helsevern. Studier har indikert at personer med ADHD/I responderer dårligere på behandling med sentralstim med enn personer med ADHD/C. Er også stilt spm ved om det er mer riktig å karakterisere ADHD/I og ADHD/C som to forskj. diagn. Kategorier og ikke som to undergrupper av ADHD. Andre mener at ADHD best kan forståes som en dimensjonal lidelse med forskj. type og grad av vansker, og ikke som en diagnostisk kategori.

7 ADHD tilleggsprobl.hos ungd og voksne ADHD gir økt risiko for stoffmisbruk og kriminalitet: Flere us. også fra Norge, tyder på svært mange av innsatte i fengsler har ADHD, eller hadde det som barn. Sosial- og helsedirektoratet satte i 2005 i gang en undersøkelse for å kartlegge omfanget og tilby behandling. Ref. Torgersen m.fl. 2006, Rasmussen m.fl Vanlig for voksne pasienter å slite med angst, depresjon, emosjonelle problemer og rusmisbruk: Ref. Halmøy, A. Fasmer, O.B. Gillberg, C. et al. J. Attention Disorders Emosjonell dysregulering har vært vist hos 32 % av voksne med AD/HD som ikke har annen komorbiditet. Ref. Reimherr, F.W., Marchant, B.K. Strong, R.E. et al. Biol. Psychiatry Viktig spørsmål om grad av emosjonelle probl. pas. har som barn kan bidra til å forutsi mengden av tilleggsprobl. og sykdomspersistens hos voksne: Ref. Barkley, R.A. Fischer, M. Acad. Child Adolesc. Psychiatry I såfall er det viktig å identifisere disse pas slik at man kan forebygge fremtidige tilleggsproblemer. En beskrivelse av fenomenet gjennom å bruke endofenotyper som måler slikt er derfor svært nyttig Ref. Gottesman II. Gould, T.D. Am. J. Psychiatry

8 Prevalens (forekomst): ADHD hos barn: I Norge regner Sosial- og helsedirektoratet med at 3-5% av barn og unge under 18 år har AD/HD, det innebærer at det i gjennomsnitt er ett barn med AD/HD i hver skoleklasse. I 2005 fikk vel barn og unge under 18 år behandling med legemidler, viser tall fra Reseptregisteret. Dette tilsvarer 1,1 prosent av aldersgruppen under 18 år. ADHD hos voksne: Begrensende studier: Av de som har fått diagnosen i barne- og tidl. ungdomsår, vil 60% ha symptomer utover i ungd.årene Ref. McGough & Barkley 2004 og 30 til 70% ha symptomer inn i voksenlivet. I Norge har vi ikke undersøkelser som viser hyppigheten av AD/HD blant voksne, men tall fra Reseptregisteret viser at 5400 voksne ble behandlet med sentralstim. legemidler i 2005 men noen av disse har diagnosen narkolepsi, en form for søvnforstyrrelse. - Internasjonalt: «Residual AD/HD: Studier viser at opptil 65 % av alle som hadde AD/HD som barn fremdeles har symptomer som voksne Ref. Faraone, S.V. et al Symptomprofilen hos voksne er som regel mindre preget av adf.vansker (hyperaktivitet og impulsivitet) mens konsentrasjonsvansker samt andre kogn vansker vedvarer (egenledelse og kognitiv kapasitet/ effektivitet)

9 Prevalens forts: Kjønnsforskjeller Populasjonsstudier: Dobbelt så mange gutter som jenter har sympt. på ADHD. Blant barn som henvises til spes., er det inntil 9 gutter for hver jente som får diagnosen ADHD. Ref. Arnold, av 5 som ble behandlet med legemidler i 2005, var gutter, viser tall fra Reseptregisteret i Norge. Blant voksne var 2 av 3 menn. (Hvorfor?) Årsaker til kjønnsforskjellene er ikke kjent: En hypotese er at ADHD arter seg annerledes hos jenter enn gutter, at jenter er mindre urolige og hyperaktive og i større grad har oppmerksomhetsproblemer. Jenter får oftere diagnosen i ungdomsårene og ung voksen alder enn i barneskolealder, blant annet fordi de selv kontakter helsevesenet når de blir eldre. At så mange flere gutter enn jenter henvises i skolealder, kan delvis skyldes at gutter oftere har vansker med utagerende atferd, og at dette skaper problemer i undervisningssituasjonen. Ref. Biederman og Faraone 2005.

10 Internasjonalt; prevalens og komorbiditet Hvor ofte diagnosen ADHD stilles, varierer fra land til land. Stilles f eks oftere i USA (5%) enn i Norge (2%), og oftere i Norge enn i Sverige og Danmark. Variasjonen kan bl.a. ha sammenheng med ulike krav til diagnose. Diskuteres om diagnosen stilles for hyppig eller for sjelden. (Fig 1. Fylkesvise forskjeller). På verdensbasis så har AD/HD en prevalens på 5,3% i barne og ungd. befolkn. Dermed en av de hyppigste psykiatriske lidelsene hos barn. Opptil 65% av de som hadde AD/HD som barn har fremdeles sympt. som voksne. Ref. Faraone, S.V. Biederman, J. Mick, E. Psychological Medicine Mange barn med AD/HD har probl. med emosjonsregulering. Disse probl. kan kanskje forklare høy komorbiditet mellom AD/HD og angst (25%) og depresjon (9 38%). Ref. Sobanski, E. Banaschewski, T., Asherson, P. et al. J. Child Psychology and Psychiatry Hectman, L., Child Adolesc. Psychiatr. Clin Sannsynlig med undergrupper av barn med AD/HD uten komorbiditet som har problemer med emosjonsregulering og affektiv labilitet, mens en annen undergruppe kan ha unormalt lite angst og dermed være i risiko for å utvikle antisosial adferd. Ref. Nigg, J.T:, Casey, B.J. Developmental Psychopathology

11 Figur 1 Fylkesvis forekomst av AD/HD i hos barn i alderen 6 12 år (AD/HD registrert som hoved- eller tilleggstilstand én eller flere ganger i løpet av perioden) Tidsskr Nor Legeforening 2013; 133:

12 Figur 2 Fylkesvis forekomst av autismespekterforstyrrelse i hos barn i alderen 6 12 år (autismespekterforstyrrelse reg som hoved- eller tilleggstilstand én eller flere ganger i.l.a perioden) Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:

13 Årsaker & genetikk (arvelighet) Tvilling- og adopsjonsstudier: Genetikk spiller betydelig rolle - forklarer 60-80% av tilfellene. Nyere forskn. tyder på at arvelighet særlig knytter seg til gener som styrer omsetningen av signalstoffet dopamin. Ref. Faraone m.fl Enkelte genetiske studier har vist omtrent 80% arvelighet Ref. Roth, R.M. Saykin A.J. Psych Clin North Am Dopamin: Betydning for evne til å lære at det er sammenheng mellom egen atferd og hendelser i omgivelsene. Dopamin er også involvert i hjernens regulering av oppmerksomhet og atferd. Når dopaminomsetningen ikke fungerer som den skal, kan barnet få probl. med å styre oppmerksomhet og oppføre seg i henhold til vanlige sosiale regler for atferd. Forenklet framstilling, men med som demper symptomene på ADHD virker på bl.a. dopaminreseptorer. Større konsentrasjoner i enkelte hjernereg. (Fig.3,4) En nyere nevral nettverksmodell («dual-pathway»-modellen) omfatter både kognitiv kontrollvansker og motivasjonelle faktorer som parallelle årsaker til utv. av AD/HD-symptomer. Ref. Sonuga-Barke, E.J. Behavioral Brain Research 2002.

14 Årsaker Emosjonell og motivasjonell regulering Fig 3. Nøkkelomr. i hjernen som er involvert i regulering av affekt («følelser») Nevrotransmitterene Dopamin (D4, D1, D2) og Serotonin og deres metabolisme ser ut til å spille en viktig rolle m.h.t. impulsivitet og belønningsmekanismer. Serotonin er særlig involvert i de affektive aspektene ved impulsivitet.

15 Dopaminsystemet og assosierte kognitive funksjoner Fig 4. Dopamin er transmittersubstans i områder som b.l.a. er involvert i behovstilfredsstillelse, avhengighetsprobl., forsterkning av adferd/ belønnings systemer og motivasjonsprosesser. Viktige reguleringsområder ligger i orbitofrontal cortex. Et eksempel på nevropsykologisk test for hot cognition er Iowa Gambling Task (IGT) (Bechara et al.)

16 IGT: Belønningsystemet og regulering av motivasjon Iowa Gambling Task (Bechara et al.) er en eksekutiv test som kan fange opp tegn til skade el funksjonsforandring i orbitofrontale, ventromediale og striatale deler av hjernen. De nevrale nettverkene som er involvert inngår i det vi gjerne benevner som hjernens motivasjons- eller belønningprosesser samt deres reguleringsfunksjoner. IGT Programskjerm: IGT Konsekvenser:

17 Resultater ADHD vs Kontrollgrp. ADHD grp.: Probl.med responsivitet på forsinket belønning:

18 Serotonin og Norepinephrine systemene: Fig 5. Serotonin: Viktig transmitter i nevrale nettverk som har maksimal involvering i kognitive funksjoner (oppmerksomhet og impuls- kontroll) men også affekt regulering / humør, tvangstanker / - handlinger hukommelse, søvn, appetitt, sex og aggresjon. Norepinephrine: Viktig transmitter i nevrale nettverk som besørger vigilans, arousal / aktivering, konsentrasjon og energitilgang (ascenderende eksitasjon) som er grunnlag for oppmerksomhetsfunk.

19 Overlappende funksjonsområder / involvering

20 Nevrale nettverk som ligger til grunn for AD/HD Fig. 6. To nettverk (dual pathway) som medierer henholdsvis kognitiv og emosjonell / motivasjonell kontroll. Tidligere var det mest teoretisk fokus på de nevrokognitive kontrollmekanismene ( cold cognition ) mens nyere nevropsykologiske studier, samt hjerneavbildnings- og elektrofysiologiske studier legger stadig mer vekt på affektregulerings- og motivasjonsfunksjoner ( hot cognition )

21 Årsaker sammenhenger: Endofenotyper Epigenetikk Fig 7. Endofenotyper er egenskaper i hjernen eller ved adferden som er bindeledd mellom genotype og fenotype. De kan måles ved f.eks nevropsykologiske tester / undersøkelser, hjerneavbildning eller elektrofysiologiske tester. Det er mange forskjellige genotyper og miljøfaktorer som kan interagere og påvirke symptomprofilen.

22 Årsaker sammenhenger: Endofenotyper Endofenotyper: Bruk av endofenotyper tilnærming til å identifisere gener som ligger bak tilbøyeligheten til å utvikle AD/HD. grp. inndelinger etter karakteristika funnet ved måling av endofenotyper vil gi mer homogene grupper og dermed sannsynligvis mer spesifikke resultater ved genetisk kartlegging. Kan bidra til utvikling av nye terapiformer og smalere behandlingsindikasjoner. Nevropsykologiske endofenotyper: Variabel reaksjontid. Vansker med å vedlikeholde konsentrasjon (vigilans og arousal / aktiveringsprobl) - Probl med responsundertrykking (Impulsregulering). Redusert visuelt arbeidsminne. Endringer i tidsprosessering / opplevelse. Redusert motorisk kontroll. (Finmotorisk / øye-hånd koordinasjon) Probl. med aktivering og motivasjon. Ref. Roth et al Nigg, Bratt forsinkelse-belønningsgradient (Belønning får lav forsterkningseffekt). Ref. Luman et al (Fig Probl. med å identifisere emosjonelle uttrykk, spes. negative ansiktsuttrykk slike som frykt, sinne og tristhet Ref. Williams et al

23 Årsaker sammenhenger: Endofenotyper Hjerneavbildning: Forskningsfunn tyder på at frontostriatale baner som medierer høyere kognitive funksjoner er underaktivert og dysfunksjonelle ved AD/HD. Fører til at det under utviklingen i barne og ungd år rekrutteres andre regioner for å kompensere. Ref. Roth et al fmri med oppg. som krever hemming av automatisk adferd er det påvist at avviket i aktivitetsmønstre ved AD/HD og pas med andre adferdsforstyrrelser skiller seg fra hverandre. Spesifisitet av endofenotyper? Ref. Rubia et al Foreløpig ganske få studier av hjerneregioner som medierer emosjonell og motivasjonell kontroll men studier på effekt av MBSR og MBCT er borti dette. Motivasjonell kontroll medieres av mesokortikolimbiske baner og overlapper med hjernens belønningssystem (inkluderer orbitofrontal cortex, fremre del av gyrus cingulim ventrale striatum / nucleus accumbens og de limbiske strukturene; gyrus cinguli, septumkjernene hippocampusformasjonen, fornix og amygdala).

24 Dr. Barkley: Nevropsyk. perspektiv på emosjonell og motivasjonell reg: «MDD»: Motivation Deficit Disorder og «IDD»: Intention Deficit Disorder :45: Om emosjonell og motivasjonell reguleringsevne. 09:00 14:00: Om prospektiv tenkning, planlegging, indre motivasjon/drive, intensjon. 14:00 15:37 Om konskvenser for hjernens skjevutvikling ved ADHD 15:38 18:00 ADHD misnamed disorder «Self-regulation Disorder» - ikke Attention Deficit Disorder og Self-control er ikke lært men forankret i medfødte (genetiske) nevrobiologiske forutsetninger og sårbarhet En «nevrogenetisk» forstyrrelse.

25 Årsaker sammenhenger: Endofenotyper Hjerneavbildning forts.; Studier av fmri har vist redusert aktivering av ventrale striatum / nucleus accumbens hos personer med AD/HD sammenlignet med friske kontroller ved oppg der fp forventet både umiddelbar og forsinket belønning. Ref. Scheres et al , Plichta et al En annen studie fant økt aktiviering i dorsale nucelus caudatus og amygdala ved forsinket belønning samt at denne økte aktiveringen korrelerte pos med grad av sympt på hyperaktivitet og impulsivitet Ref. Plichta et al 2009 Disse resultatene støtter teorien om at et hypofunksjonelt belønningssystem er involvert i symptomer på hyperaktivitet og impulsivitet. Elektrofysiologi: Avvik i hendelsesrelaterte potensialer / ERP (event related potentials) slike som p3 og N400. Ref.Plessen et al Amplitude ved hendelsesrelatert potensial (p3) er redusert ved tester som involverer belønning eller emosjonell prosessering. Ref. Holroyd et al

26 Fig 8. Eksempel på aktiveringsforskjeller målt med Event Related Potensials (ERP) og oppgaverelatert aktivering fremstilt v.hj.a. qeeg og fmri. (GO / NOGO paradigme)

27 Andre forhold som kan være kausale Også miljøfaktorer eller komplikasjoner under svangerskap og fødsel har sammenheng med ADHD: Hvis mor røyker eller drikker alkohol i svangerskapet, øker risikoen for ADHD hos barnet. Ref. Mick m.fl. 2002, Sosial- og helsedirektoratet, ekspertrapport om alkohol Blant barn som er født for tidlig eller som har lav fødselsvekt, er ADHD hyppigere enn hos fullbårne, normalvektige barn. Det viser oppfølging av norske barn. Ref. Sosial- og helsedirektoratet, Veileder Sykdommer som hjernehinnebetennelse i tidlige barneår øker risikoen. Det er sterke holdepunkter for at bly kan gi ADHD-symptomer hos barn. Ref. Nigg Miljøgifter som PCB gir atferdsendringer hos dyr, men det er uklart om miljøgifter kan forårsake ADHD hos mennesker. Ref. Holene m.fl

28 Behandling Det tar i snitt 4 år fra ADHD oppdages til diagnosen stilles, viser en SINTEF-rapport fra I Norge har det vært mangel på kapasitet og samordning når det gjelder helsetilbudet til denne gruppen. Økningen i salget av legemidler tyder på at flere nå får diagnose og behandling. Ref SINTEF Behandlingen av ADHD bør være bredt anlagt. I tillegg til legemidler, skal barna få tilbud om hjelpetiltak og pedagogisk tilrettelegging i skolen. Foreldre har også stort behov for veiledning og støtte. Legemidler. Skal bare benyttes i kombinasjon med psykosos. støttetiltak, i følge veilederen fra SHDir Legemidler som benyttes er metylfenidat (Ritalin, Concerta, Equasym) og dextro-amfetamin (Dexamin). Øker tilgjengeligheten av dopamin i hjernen. Disse regnes som sentralstim., og de er derfor klassifisert som narkotika selv om de ikke gir rus i de lave dosene som benyttes i behandlingen av ADHD. Kan derfor bare skrives ut av spesialist eller allmennlege med særskilt rekv.tillatelse ved Fylkesmannen. Behandlingen videreføres hos fastlegen.

29 Behandling Et tredje medikament, atomoksetin (Strattera), er markedsført fra 2005 og virker på omsetningen av signalstoffet noradrenalin (norepinephrine). Ikke klassifisert som narkotika og kan skrives ut av alle leger / spesialister. Tall fra Reseptregisteret viser følgende om bruk av sentralstim midler; barn og unge under 18 år ble behandlet i 2005, mot året før. Over sju av ti var gutter. Dette innebærer 1,1 prosent av barn og unge i denne aldersgruppen. Flest brukere er det i aldersgruppen år. Vi vet foreløpig ikke noe om hvor lenge barna behandles med disse legemidlene voksne ble behandlet. To av tre var menn. Noen av disse brukte middelet mot søvnsykdommen narkolepsi. Norge har i alle år hatt høyere forbruk av legemidler mot ADHD enn Danmark, Sverige og Finland. Men også i de andre nordiske landene har forbruket av midler mot ADHD økt de senere årene.

30 Behandling Fra 2004 til 2005 var det 27 prosent økning i antall personer som ble behandlet med de legemidler som benyttes ved ADHD. Statistikk over medisinleveringer til apotek viser stor økning i forbruket i perioden (Se fig. 9). Legemidlene demper den kroppslige uroen og impulshandlingene, og bedrer konsentrasjonen ved ADHD. Anslagsvis 2 av 3 har gunstig virkning av medisinene. Nye medikamenter har lengre virketid og innebærer at barn slipper å ta medisiner i skoletiden (F eks Concerta). (Se fig. 9). Medisinene virker bare så lenge en tar dem - ingen helbredende virkning. Medikamentene kan ha bivirkninger som appetittforstyrrelser, søvnforstyrrelser, lett hodepine og nedstemthet. Disse går vanligvis over etter kort tid eller kan dempes ved å endre dosen. I sjeldne tilfeller kan hjertesykdom utløses, særlig hos personer som allerede har hjertesykdom eller en medfødt rytmeforstyrrelse. Ref. Legemiddelverket 2005, 2006.

31 Behandling Fig 9: Utviklingen i bruk av ulike medisiner for ADHD i perioden

32 Adferdsrettet og nevrokogn. behandling Foreldretreningsprogrammer og tiltak på skolen kan gjøre det lettere å leve med ADHD. Styrket skole-hjem-samarbeid har også hatt god virkning, for eksempel at det gis positive tilbakemeldinger når det går bra. Atferdsrettede treningsprogrammer kan redusere symptomene, særlig hos førskolebarn. Eksempler på foreldretreningsprogrammer er Parent Management Training - Oregonmodellen, PALS og «De utrolige årene». Barkley klipp fra 18:00 Ellers; forskning og klinisk utprøving på effekten av arbeidsminnetrening (Cogmed o.l.) pågår for fullt i flere land med det nevropsykologiske forskningsmiljøet ved Karolinska Institutet som et av de viktigste. Neurofeedback behandling utviklet av nevropsykologer kan se ut til å kunne ha effekt etter relativt få behandlingssesjoner. Nevrofeedback lærer pas å endre på egen hjerneaktivitet i mediale deler av frontallappen tilknyttede generatorer for hjernebølgeaktivitet (feedbackloops). Ref. dr. Juri Kropotov 2003.

33 Generelt om diagnosesetting: ADHD er en funksjonsdiagnose, ikke en årsaksdiagnose så god kartlegging av symptomer er avgjørende. Diagn. er resultatet av en helhetsvurdering og stilles bare hvis vanskene er så store at de skaper problemer for personens evne til å fungere i flere livssituasjoner, som for eksempel både på skolen og hjemme. Noen probl. må ha startet før fylte sju år (men husk nyere anbef.), og må ha vart > 6 mnd. 3 undergrupper, avhengig av type sympt. Diagn stilles hos spes. Diagnostisering skjer etter systematisk innhenting av informasjon om: Relaterte sykdommer hos øvrige familiemedlemmer Tidlig utviklingshistorie (inkl. komplikasjoner under svangerskap og fødsel) Tidligere somatisk sykdom og nåværende somatisk helse Symptomer rapportert av pas. pårørende og andre relevante informanter Skole, utdanning og arbeid (hos voksne vektlegges jobb og familieforhold) Fritidsaktiviteter og interesser. Familiesituasjon (viktig ved residual ADHD planleggingsevne, økonomi osv Sosial tilpasningsevne og aktivitet. Tegn på eventuelle ledsagende (komorbide) psykiske lidelser.

34 Generelt om diagnosesetting: En AD/HD-diagn. baseres på samlet klinisk vurdering hvor følgende inngår: Klinisk diagnostisk intervju der AD/HD og evt. andre aktuelle diagn. kartlegges (f eks M.I.N.I., SCL-90 osv. ) Medisinsk undersøkelse kan noen ganger være aktuelt. Spørreskjemaer utfylt av pas, foreldre og evt andre. For eksempel ektefelle, nær venn eller søsken m.h.t. voksne. (ASRS, M.I.N.I. W. AD/HD del, WURS, Browns ADDES Scales, DIVA m. fl.) Psykologisk / nevropsykologisk undersøkelse og utredning ved behov. Andre indikerte undersøkelser ved behov for å kartlegge. differensialdiagnostiske tilstander (f eks. SCID, MMPI-2, AUDIT, BAI, BDI-II, ASDI-R, AQ, BRIEF osv.). Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD på Sosial og helsedir. hjemmesider (IS-1244). Et kapittel i denne har utfyllende beskrivelse av alle diagnosekriterier med subkriterier / spesifiseringer (utdelt til alle kursdeltakere).

35 Generelt om diagnosesetting: Kartleggingen skal munne ut i en diagnostisk konklusjon vedr. AD/HD og evt. andre diagnoser. I praktisk diagnostikk brukes det to diagnosesystemer i Norge; ICD-10 og det amerikanske Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders versjon -IV Text Revision (DSM.IV-TR). (DSM-V er nå kommet og i bruk). I praksis skal det kun settes diagnoser fra ICD-10. ICD-10: Forstyrrelser av aktivitet og oppmerksomhet (F90.0) som inkluderer Oppmerksomhetsforstyrrelse: forstyrrelse med hyperaktivitet Oppmerksomhetsforstyrrelse: syndrom med hyperaktivitet. Hyperkinetisk adferdsforstyrrelse (F90.1) som inkluderer Hyperkinetisk forstyrrelse forbundet med adferdsforstyrrelse Andre spesifiserte hyperkinetiske forstyrrelser (F90.8) Uspesifiserte hyperkinetisk forstyrrelse (F90.9) Ved AD/HD overveiende oppmerksomhetssviktstype velger mange F90.0 med tilleggskommentar ettersom F98.8 omfatter mange ulike tilstander.

36 Diagnosesetting i DSM-IV og DSM-V: DSM-IV: AD/HD etter DSM-IV krever tilstedeværelse av 6 eller fler sympt. på enten uoppmerksomhet og / eller 6 eller fler symptomer på hyperaktivitet/impulsivitet. Enkelte sympt. som har medført funk.nedsettelse, skal ha vært til stede før 7 års alder. Sympt. må ha vært tilstede i minst 6 mnd. Noe funk. nedsettelse som flg. av sympt., skal ha vært tilstede i minst 2 situasjoner* (*kansksje bedre oversatt til «arenaer» på norsk siden man gjerne kan tenke seg flere «situasjoner» i samme arena) og ført til en klar reduksjon av fungering i sos., skolemessig eller yrkes rel. sammenheng. Diagnostisk sett opereres det hovedsakelig med følgende 3 undergrupper: AD/HD kombinert type (314.01) AD/HD overveiende oppmerksomhetssviktstype (314.00) AD/HD overveiende hyperaktiv-impulsiv type (314.01).

37 Diagnosesetting i DSM-V (Nye kriterier!): DSM-V: AD/HD etter (nye) DSM-V kriterier krever tilstedeværelse av 5 av 9 Symptomer på uoppmerksomhet: 5 av disse 9 må forekomme ofte: * Klarer ikke å fokusere på detaljer, * Vansker med vedv. oppmerksomhet, * Ser ikke ut til å høre etter, * Følger ikke instrukser / beskjeder, * Vansker med å org. oppg. eller aktiviteter, * Unngår oppg. som krever vedvarende mental innsats, * Mister / forlegger ting som trengs for å gjennomføre oppgaver / gjøremål, * Blir lett distrahert, * Glemsom i.f.m. daglige aktiviteter. Tilstedeværelse av 5 av 9 symptomer på hyperaktivitet-impulsivitet: 5 av 9 av disse må forekomme ofte: * Fingrer / rastløs med hendene eller sitter urolig i stolen, * Forlater plassen sin i klasserommet på / i upassende tid / sit., * Overdreven løping og klatring, * Har vansker med å leke på en rolig / stille måte, * Er hele tiden «på farten» eller som «drevet av en motor», * Overdreven snakking, * Plumper ut med svar før spørsmål er ferdigstilt, * Har vansker med å klare å vente på tur, * Avbryter eller trenger seg på andre.

38 Diagnosesetting i DSM-V: Tilleggskriterier: Utviklingsmessig upassende symptomer: * 5 sympt. fra en av listene. * Krever redgjøring / beskrivelse fra foreldre (untested) Oppstart i barneårene: * Før fylte 12 år (betrakte som fleksibelt Før fylte 16 år er bedre), * Med mindre ervervet sekundær el. nevrologisk skade. Tilstedeværelse av symptomer på tvers av situasjon / miljø. Skal være betydelig funksjonsnedsettelse / svikt («impairment»). Utelukke andre sykdommer / forstyrrelser. Bekreftelse selvrapportering gjennom andre (komparent). Ingen subtyper Bare «fremtoning» («presentations») som vektlegger tilstedeværende symptomer; * uoppmerksom, * hyperaktiv, eller * kombinert type.

39 Probl. ADHD-voksne diagnosen i DSM-V Problematisk fra nevropsykologisk diagnostisk perspektiv (dr. Barkley): Uoppmerksomhetslisten trenger å omdøpes eller gjøres mer omfattende. * Dette bør inkludere eksekutiv funksjon, spesielt arbeidsminnefunksjon. For mange hyperakt. sympt; for få symptomer på inhibisjon / impulsivitet. Symptomene er ikke utviklingsmessig spesifiserte; * Trengs mer passende utsagn for voksne (se neste slide). Cutoffs er ikke utviklingsmessig tilpasset; * Trengs justering av terskel til < 16 år samt 4 + sympt. pr liste. Cutoffs er basert på flere gutter enn jenter; * Trengs kjønnjustering eller så må en få jenter representert i studier / normer i samme grad som gutter. Alder for oppstart på 12 år fører til utestengelse av 7-10% av voksenpopulasjon med mulige symptomer. Svikt / funksjonsnedsettelse må defineres og fastslåes i forhold til en referansegruppe.

40 Symptomer hos voksne i.flg. dr. Barkley De mest relevante symptomer hos voksne: 1. Ofte lett distrahert av ytre stimuli (DSM-IV) 2. Tar ofte avgjørelser på en impulsiv måte (EF) 3. Ofte vansker med å avslutte mine aktiviteter / adferd når jeg burde (EF) 4. Beg. ofte på prosjekt / oppg. uten å lese / høre nøye etter på ansvisninger 5. Ofte dårlige på å følge opp ting som man har lovet el. forpliktelser til andre. 6. Ofte vansker med å gjøre ting i rett rekkefølge eller sekvens. 7. Ofte mer tilbøyelig til å kjøre motorisert kjøretøy mye raskere enn andre (f eks «råkjøring»), (EF), ( Ikke sertifikat? Erstatt med; «Ofte vansker med å holde på med fritidsaktiviteter eller underholdende ting på en rolig måte»). 8. Ofte vansker med å opprettholde oppmerksomhet i.f.m. arb.oppgaver eller fritids / lekeaktiviteter (f eks sport / spill). (DSM - Optional) 9. Ofte vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter (DSM - Optional) 10. Cutoff iflg Barkley kan være 4 av de første 7 eller 6 av alle 9 symptomer. 11. Oppstart av symptomer: Barneår ungdomsår (< 16 år).

41 Generelt om diagnosesetting: Likt i ICD-10 og DSM-IV: Debut før 7 år. Sympt. (Barkley m.fl. foreslår nå <12 el <16 år hvis voksen pas.) Tilstede i flere situasjoner (skole, hjemme, arb, i us) Klar indikasjon på klin sign svekkelse i sos, skolefaglig eller arb.messig fung. Sympt vedvart gj. minst 6 mnd. Graden ikke i samsvar med forventet utv. nivå Kan ikke forklares av angstlid, affektiv lid, gj.grip utv forstyrr., schizofreni eller andre psykotiske lidelser. I ICD-10 nevnes forekomst av diagn som PDD, manisk episode, depressiv episode eller angstlid som mulige eksklusjonskriterier Ulikt i ICD-10 og DSM-IV (og DSM-V): Vektleggingen av oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet. ICD-10 krever at krit for alle 3 områder skal være oppfylt for å kunne stille diagn.,mens DSM-IV ser hyperaktivitet og impulsivitet mer under ett, noe som gjør at en person lettere vil oppfylle kriteriene. På den måten vil ICD-10 gi uttrykk for en mer alvorlig form for AD/HD enn DSM-IV. Finnes mer dokumentasjon mht. AD/HD enn Hyperkinetisk forstyrrelse ettersom AD/HD termen blir mest brukt blant forskere og klinikere. Operasjonelle kriterier - mer hensiktsmessige.

42 Spesielle forhold ved diagnostikk av voksne Ulike grunner til at voksne skal ha en diagnostisk vurdering: Svært mange som har hatt diagnosen som barn, vil fortsatt ha funksjonsvansker etter å ha passert 18 år. I mange tilfeller vil det være aktuelt å foreta en diagn. vurdr. av foreldre til barn som har fått diagnosen. (voksne kan selv ha gjenkjent symptomer). Det kan også være ønskelig med en diagnostisk avklaring i forb. med behandling av rusmiddelavhengighet, eller behandling av andre psykiske tilstander. Det kan også ofte være aktuelt i.f.m. straffbare forhold og underveis i fengselsopphold. Komorbiditet og differensialdiagnostikk: Ved AD/HD er det vanlig å se sameksisterende lidelser (komorbiditet) hos én og samme pasient. Noen ganger vil det dreie seg om diff.diagnostiske tilstander. Kan være mange årsaker til uro og konsentrasjonsprobl både hos barn og voksne. I DSM-IV brukes betegnelsen «Not better explained by» for å understreke at det i en diagnostisk kartlegging må inngå en vurdering av andre mulige årsaker. Dette kan være for hold i og rundt pasienten som kan være mer sannsynlig eller medvirkende årsak til de aktuelle symptomer.

43 Spesielle forhold ved diagnostikk av voksne forts. Forts. om andre forhold som kan forårsake problematikken: Det kan dreie seg om somatiske sykdommer, reaksjoner på aktuelle eller tidligere belastninger, store bekymringer, barn og ungd. som lever under dårlig omsorg / tilsyn, sykdom hos foreldre og mange andre forhold. Dersom det fremkommer diff.diagn, tilstander i den diagn. Kartleggingen må dette avklares før endelig diagnose kan stilles. Ved komorbiditet er det fornuftig å sette opp en oversikt over aktuelle tilstander og en drøfting av mulige sammenhenger mellom disse. Med bakgrunn i totatvurderingen bør det settes opp en prioritert behandlingsplan der behandling av komobide tilstander er inkludert.

44 Oppfølging ved diagnostikk av voksne forts. Trygdeordninger og andre støttetiltak: Som for andre personer med funk.hemninger, vil pasienter med AD/HD kunne ha behov for både trygdestønader og øvrige sosiale hjelpetiltak. Aktuell hjelp etter individuell vurdering kan være: Grunn- og hjelpestønad Andre trygdeordninger. Støtte- og avlastningstiltak, vanligvis gjennom kommunale tjenester som hjemmesykepleien, støttekontakt etc. Tekniske hjelpemidler som datautstyr (PC) og elektronisk dagbok. Bistand fra NAV Arbeid, for eksempel utredning og arbeidstrening. Spesialisterklæring i.f.m. skole / utdanning som gir rett til utvidet tid på eksamen eller andre spesielt tilpassede forhold i.f.m. utdanningsløpet. De ulike tiltakene kan koordineres gjennom at de settes opp i en individuell plan. Planen utarbeides og følges opp av en ansvarsgruppe som er etablert rundt den enkelte med representanter for de mest aktuelle instansene.

45 Oppfølging ved diagnostikk av voksne forts. Ungd. og voksne i yrkesutd. og / eller arb.- behov for ulike hjelpetiltak; Oversiktelige oppgaver. Varierte oppgaver Faste rutiner Fleksibel arbeidstid Mulighet for flere små pauser i løpet av dagen En informert kollega som har støttefunksjon Skjerming fra støy / forstyrrende inntrykk Tilrettelagte prøver / eksamner (evt. muntlig) Forlenget eksamenstid. Bruk av tekniske hjelpemidler. Elektroniske påminnere / hjelpemidler (f eks smarttelefon apper m.fl.).

46 Spesielle forhold ved diagnostikk av voksne forts. Innsatte i fengsel og AD/HD: Utredning for AD/HD kan ofte være aktuelt i tiden rett før soningen oppheves og den innsatte skal tilbake til samfunnet. Utredning gjennomføres vanligvis ved at den innsatte kommer til utredning her med følge av fengselspersonell eller evt. ved at utreder besøker fengselet for å få gjennomført utredning / vurdering. Aktuelle instanser må bidra til at det iverksettes nødvendige tiltak som ivaretar behovet for et helhetlig beh.tilbud også etter løslatelse. Hvis en innsatt får AD/HD diagn. vil muligheten for prøve ut behandling med sentralstim legemidler eller atomoksetin i løpet av fengselsoppholdet være tilstede. Personer med diagnosen som før innsettelse i fengsel får behandling med sentralstimulerende legemidler, bør få muligheten til å fortsette denne behandlingen under fengselsoppholdet.

47 Spesielle forhold ved diagnostikk av voksne forts. Førerkort og AD/HD: AD/HD kan påvirke kjøreevnen på svært forskjellige måter. Noen klarer seg forsvarlig i trafikken, mens andre har oppmerksomhetssvikt og / eller adferds forstyrrelser / impulsivitet som gjør bilkjøring uforsvarlig. Adekvat medisinering vil kunne bedre kjøreevnen betydelig men det er mange unntak m.h.t. dette. Retesting med nevropsykologiske tester kan være påkrevd. 1.Generelle bestemmelser om helse. Ingen må føre motorvogn når vedkommende på grunn av sykdom, annen påvist eller sannsynlig helsesvekkelse eller bruk av medikamenter ikke er i stand til å kjøre på trygg måte. Når innehaver av førerkort som følge av langvarig svekkelse av helse eller førlighet er i tvil om fortsatt kjøring kan skje på trygg måte, plikter vedkommende å oppsøke lege for undersøkelse. Dersom legen / psykologen / optikeren finner at vedkommende ikke fyller helsekravene, plikter legen / psykologen / optikeren å gi melding om det til fylkesmannen, jf. lov om helsepersonell 34, jf. 76, jf. forskrift fastsatt i medhold av tidligere legelov 48.Førerkort innehaveren skal innlevere førerkortet til politiet. Dersom melding ikke kreves, er kjøring likevel ikke tillatt, så lenge tilstanden varer. (IS-2070: Retningslinjer for fylkesmennene i førerkortsaker).

48 Spesielle forhold ved diagnostikk av voksne forts. «Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser (herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen eller usikker årsak) må ikke ha forekommet i løpet av de siste 12 måneder». (IS-2070) «Det må ikke være alvorlig psykisk lidelse, vesentlig mental retardasjon eller personlighetsavvik som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontroll eller adferdsforstyrrelser, som kan være farlige i trafikken». (IS-2070) «Det må ikke være misbruk av alkohol eller andre rusmidler, og ikke bruk av beroligende eller bedøvende midler i doser som reduserer årvåkenhet eller kjøreevne».(is-2070) den kjøreadferden som i virkeligheten observeres, har betydning for om førerkort forskriftens helsekrav er oppfylt. (IS-2070) Førerkortforskriftens helsekrav kan ansees som oppfylt hvis en motorvognfører får diagnostisert AD/HD og allerede har førerkort i klasse A,B,S, M eller T, og viser forsvarlig kjøreadferd gjennom å ha kjørt anmerkningsfritt i minst 2 år. (IS-2070)

49 Spesielle forhold ved diagnostikk av voksne forts. Å ha kjørt anmerkningsfritt innebærer i hovedsak å ikke ha fått prikkbelastninger i førerkortet, ikke ha vært innblandet i trafikkuhell eller ulykker, og ikke ha vært under etterforskning for brudd på vegtrafikkloven. (IS-2070) For de tyngre førerkortklassene og kjøreseddel, vil det i alle tilfeller være nødvendig med en konkret vurdering av hver enkelt søker. Henvisning til spesialist i nevropsykologi er ikke påkrevd, men selvsagt oftere aktuelt her. Førerkortveilederen refererer hyppig til to veiledere som er utarbeidet av Helsedirektoratet: IS-1437 og IS IS-1437 er trukket tilbake, og IS er erstattet av IS-2070 (Sist revidert i Mars 2013). Helsedirektoratet gjennomgår nå alle retningslinjer for førerkortfeltet. Psykologforeningen venter med å revidere egen veileder til det foreligger ny versjon fra HD.

50 Spesielle forhold ved diagnostikk av voksne forts Aktuelle linker: https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/ Psykologer; Bruk «Norsk Psykologforenings faglige veileder i førerkortsaker; Regelverk evidens og praksis» På NPFs hjemmesider; fagutøvere /Fag/Foererkortveileder /(language) /nor-no

51 AD/HD utredning Symptomkartlegging - huskeregel: Ingen diagnostiske kartleggingsskjema (spørreskjema / selvutfyllingsskjema) kan erstatte et godt og grundig anamnestisk intervju. Deretter benytte kartleggingsskjema slike som f eks: DIVA 2.0 (Diagnostisk intervju for utredning av ADHD hos voksne): (Kooij & Francken, oversatt & revidert av Anne Halmøy, Margaretha Dramsdahl, Dawn E. Peleikis MD, Jan Haavik, Mats Fredriksen, Sandra Kooij, DIVA Stiftelse og Michael B. Lensing, Oslo, okt Basert på DSM-IV-kriteriene. Det første strukturerte nederlandske intervjuet ble laget for å påvise ADHD hos voksne. Inneholder en liste over vanlige, realistiske eksempler på både nåværende og tidligere atferd (i barndommen), som skal gjøre det enklere å evaluere de 18 symptomkriteriene for ADHD både i barndom og voksen alder. Eksemplene er basert på vanlige beskrivelser gitt av voksne pasienter til teamet som arbeider med ADHD hos voksne ved PsyQ i Haag. Det er også gitt eks. på typer av funksjonsnedsettelse som ofte er knyttet til sympt. på 5 områder av dagliglivet: arbeid og utdanning, relasjoner og familieliv, sosial kontakt, fritid og hobbyer, selvfølelse, selvtillit og selvbilde. Skal være lett tilgjengelig i SUS.

52 AD/HD utredning Adult ADHD Self-Report Scale (ASRS) World Health Organization (WHO) fra WHO Composite International Diagnostic Interview. Lett tilgjengelig på SUS. Et standardisert selvutfyllingsskjema med 18 spørsmål som tar utgangspunkt i de 18 diagnostiske kriteriene. Delt i to deler: Del A har fokus på oppmerksomhet / konsentrasjonsaspektet mens Del B har fokus på hyperaktivitet og impulsivitet (adferd /aktivitet). Norsk M.I.N.I. Plus Checklist. Del W. Oppmerksomhetssvikts-og Adferdslidelser (ADHD Voksne). (Norsk versjon: Mars 2005). Lett tilgjengelig på SUS. Inneholder 4 deler der noe tar for seg symptomer som barn og noe symptomer som voksen. Kritier m.h.t. symptomer før 7 års alder samt konsekvenser for arbeid / fungering på skole, hjemme, på jobb eller med familie og venner er vektlagt i egne spørsmål. Et visst antall spm pr del må være bekreftet og skjema munner ut i en Voksen ADHD JA / NEI avgjørelse.

53 AD/HD utredning WURS - Wender Utah Rating Scale for ADHD hos voksne. (Wender Utah Rating Scale for Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Adults). Norsk oversettelse ved Knut Hallvard Bronder, Anne Lill Ørbeck og Gerd Strand. Manualen kan fås ved henvendelse til Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi.

54 AD/HD utredning komplementerende utredning BRIEF (Behavior Rating Inventory of Executive Function) (Gioia, Isquith, Guy & Kensworthy). Anbefaler at kun psykologer benytter denne pga. Fagterminologi. Et standardisert spørreskjema for bedømming av eksekutive funksjoner hos barn og ungdom. BRIEF egner seg for utredning av barn og ungdom med et bredt spekter av både utviklingsrelaterte og ervervede nevrologiske skader som læringsvansker, oppmerksomhetsforstyrrelser, traumatisk hjerneskade, utviklingsforstyrrelser, depresjon samt andre utviklingsmessige, nevrologiske, psykiatriske og medisinske tilstander. Består av 2 skjema; ett foreldreskjema og ett lærerskjema utviklet for å bedømme eksekutive funksjoner i hjemme- og skolemiljø. Eksekutivvansker er svært ofte sentrale ved ADHD, og instrumentet kan således være en nyttig del av en utredning.

55 AD/HD utredning komplementerende utredning Det er nylig utgitt en BRIEF for voksne i lisensiert oversatt utgave på norsk. (BRIEF-A). Har 75 items innenfor 9 ikke-overlappende teoretisk og empirisk deriverte kliniske skalaer: Inhibit, Self-Monitor, Plan/Organize, Shift, Initiate, Task Monitor, Emotional Control, Working Memory, og Organization of Materials. BRIEF computerbasert skåring og tolkning gir inverterte T-skårer (50 mean 10 SD) for alle disse 9 områdene (Høye skårer (>65) indikerer klinisk sign. funn. NB! Få valideringsstudier på BRIEF.

56 Nevropsyk. undersøkelser / testing ved AD/HD WAIS-IV. (C-level: Kun psykologer kan utføre). Spesielt viktig å gjennomføre alle deltester (også de valgfrie) tilhørende indekser for Arbeidsminne (AMI) og prosesseringshastighet (PHI). Deretter kan en også få ut Cognitive Proficiency Index (CPI): samlemål for AMI+PHI som summerer fungering som er relatert til kognitiv effektivitet og kapasitet. Ellers også flere nye tilleggsmål (prosessmål) i den nye WAIS-IV som egner seg godt for å se etter spesifikke tegn til redusert kognitiv kapasitet. Enkelte nevropsykologer benytter seg av utregningsmetoder (xl.regneark); 15 ekstra clusterindekser som igjen kan gi en god del tilleggsinfo. m.h.t. Mest aktuelle clusterindekser er «Short-Term Memory», «Long Term Memory», «Visual Processing», «Processing Speed», «Visual Motor Speed» og «Mental Manipulation». WAIS-IV NI: (WAIS som Nevropsykologisk Instrument). (C-level). Innholder en god del ekstra prosessmål som gjør den mer egnet til å se på kognitive delprosesser som er viktige i.f.m. utredning av f eks ADHD.

57 Nevropsyk. undersøkelser / testing ved AD/HD Alminnelig anvendte nevropsykologiske tester m.h.t. ADHD; (C-level): Conner s Continous Performance Test - Version III (CPT-III). (PC adm.). D2 - Test of Attention (Manuell administering). (Brickenkamp & Zillmer) California Cognitive Assessment Battery (CalCAP). (PC-basert administrasjon). Delis-Kaplan Executive Function System Trail Making Test. Delis-Kaplan Executive Function System Color-Word Contradiction Test. Delis-Kaplan Executive Function System Tower Test. Delis-Kaplan Executive Function System Design Fluency (kan være aktuelt) Delis-Kaplan Executive Function System Verbal Fluency (kan være aktuelt) Wechsler Memory Scale III (WMS-III). Visuelt / Spatialt minnespenn Wechsler Memory Scale III (WMS-III). Logisk hukommelse I & II. Wiscounsin Card Sorting Test Research Edition (PC-basert administrasjon). Deler fra Halstead-Reitans Expanded Neuropsychological Test-Battery; F eks: Seashore Rhythm Test (aud minnespenn), Fingertapping, Grooved Pegboard.

58 Conners Continous Performance Test -II

59 CPT-II

60 CPT-II

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Subklinisk aktivitet og AD/HD

Subklinisk aktivitet og AD/HD Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD

Detaljer

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International

Detaljer

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Erik Winther Skogli Psykolog/PhD Sykehuset Innlandet HF erik.skogli@sykehuset-innlandet.no Design Baseline (2009) Follow-up (2011) ADHD/TD ADHD/TD

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

Om førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

Om førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Om førerkort Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Hvem kan kjøre bil? I Norge er det ingen som har lov til å kjøre bil alene før man er 18 år.

Detaljer

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL AD/HD BOKMÅL Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdom Hva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder De vanligste

Detaljer

.(Polanczyk et.al.,2007).

.(Polanczyk et.al.,2007). ADHD ER DET OVER- ELLER UNDERDIAGNOSTISERING AV ADHD I NORGE I DAG? HVA ER DEN BESTE BEHANDLINGEN? Torsdag 23.oktober Bjørg Elisabeth H. Schorre og Ingebjørg Elisabeth Fahre (interesse konflikter: Ingebjørg

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. desember 2015 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE

MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE Medikamentutvikling 2004-2009 Barn og unge e*er kjønn og aldersgruppe Barn og unge i alder 0-19 e*er kjønn 14000 12000 12000 10000 10000 8000 8000 6000 6000 4000 4000 2000 2000

Detaljer

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Hjernen og forklaring av funksjoner

Hjernen og forklaring av funksjoner Egenledelse og nevropsykiatriske diagnoser Marianne Skretting, Overlege BUPA- Hinna Sigrun Einarsdottir, psykolog/leder Nevropsykiatrisk enhet, BUPA Hjernen og forklaring av funksjoner Vanlig utvikling

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK Det er normalt at barn synes det er vanskelig å sitte stille, konsentrere seg, og kontrollere impulsene sine. For barn med AD/HD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder)

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor

Detaljer

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose?

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Kjersti Karlsen Psykologspesialist OUS TIPS Sør-Øst Hvorfor fokus

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Rus og førerkort - helsekrav Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell 21.11.2013 Ass.fylkeslege Inger Williams Forskriftens krav Alle klasser: Vedlegg 1 2 nr. 5 jf. 3 og 4:

Detaljer

Helsedirektoratets nye retningslinjer for utredning og behandling av ADHD

Helsedirektoratets nye retningslinjer for utredning og behandling av ADHD Helsedirektoratets nye retningslinjer for utredning og behandling av ADHD Tromsø fredag 22. juni 2012 Egil Midtlyng psykolog Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi Veilederen

Detaljer

EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012

EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012 NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 04.12.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 1 Tillatte

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Avdelingsdirektør Bente Moe,

Avdelingsdirektør Bente Moe, Helse meg her og helse meg der- Hvilken betydning har helsen for føreretten? Avdelingsdirektør Bente Moe, Seniorrådgiver Nils Moe, Seniorrådgiver Ole Bjørn Herland, Seniorrådgiver Christopher Le Kjøring

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Voksenhabilitering såer det vår tur!

Voksenhabilitering såer det vår tur! Voksenhabilitering såer det vår tur! Ungdom og habilitering fra voksenhabiliteringstjenestens perspektiv. Eva Male Davidsen Avdelingssjef, spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Har voksenhabilitering

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for fastlege. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for fastlege. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for fastlege Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet

Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Psykologspesialist Helga Tveit ARA poliklinikk

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

I arbeid med ADHD v/ Marianne Oftedahl ADHD Norge

I arbeid med ADHD v/ Marianne Oftedahl ADHD Norge I arbeid med ADHD v/ Marianne Oftedahl ADHD Norge Har du sett én med ADHD, har du kun sett én Presentasjon av ADHD Norge Hva er ADHD? FAKTA ADHD NORGE Ca 10 0000 betalende medlemmer 4,7 årsverk sentralt

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) Universitetet i Oslo

SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) Universitetet i Oslo Rett til ratt? Oslo 14. april 2015 10:15-10:40 Psykisk syk bak rattet Hva gjøres innen psykisk helsevern for å hindre at alvorlig syke kjører bil? Jørgen G. Bramness SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning)

Detaljer

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt SNAP IV Vurderingsskala for lærere og foreldre. Versjon 03.II.2006 James M. Swanson, Ph.D., University of California, Irvine, CA 92715 Oversatt av Geir Øgrim for Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.

Detaljer

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Psykoedukasjon ved ADHD Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Sarpsborg Noen tall fra poliklinikken Vi får ca. 900 henvisninger i året. Vi har til hver tid ca. 510 pasienter i aktiv behandling

Detaljer

Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD

Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD Eldre og bilkjøring Årlig fyller ca. 20 000 sertifikatinnehavere 70 år Antall eldre

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

En mors hjertesukk. Gå! - min sønn gikk aldri. Han fikk flysertifikat ett år gammel. Føttene hans har ikke vært i nærheten av bakken siden.

En mors hjertesukk. Gå! - min sønn gikk aldri. Han fikk flysertifikat ett år gammel. Føttene hans har ikke vært i nærheten av bakken siden. En mors hjertesukk Gå! - min sønn gikk aldri. Han fikk flysertifikat ett år gammel. Føttene hans har ikke vært i nærheten av bakken siden. Inge Jørgensen 19.10.07 1 ADHD Attention Deficit Hyperactivity

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse. Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Detaljer

Utfordringer sett fra spesialisthelsetjenesten Kasustikk og råd om tilrettelegging og samarbeid

Utfordringer sett fra spesialisthelsetjenesten Kasustikk og råd om tilrettelegging og samarbeid Utfordringer sett fra spesialisthelsetjenesten Kasustikk og råd om tilrettelegging og samarbeid v/mats Fredriksen & Tone E.B. Greidung Utredningspoliklinikk for voksne med ADHD Spesialpoliklinikk organisert

Detaljer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

Detaljer

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort

Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Legenes utfordringer i dagens praksis og vurderingene av krav til førerkort Anne Brækhus, nevrolog Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling Nevrologisk avdeling. OUS, Ullevål Aldring og Helse Helsedirektoratet

Detaljer

Veien til førerkort og egen bil. Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal

Veien til førerkort og egen bil. Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal Veien til førerkort og egen bil Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal Men først kort om HABU-Arendal 1. HABU, Barnesenteret, SSHF Veien til denne forelesningen.

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Vedlegg III Endringer til preparatomtalen og pakningsvedlegget

Vedlegg III Endringer til preparatomtalen og pakningsvedlegget Vedlegg III Endringer til preparatomtalen og pakningsvedlegget Merknad: Disse endringene skal innlemmes i den gjeldende preparatomtalen, merkingen og pakningsvedlegget som er de endelige versjonene oppnådd

Detaljer

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Asperger syndrom fremtid som diagnose? Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Ekstern høring av ADHD Nasjonal faglig retningslinje for utbedring, behandling og oppfølging.

Ekstern høring av ADHD Nasjonal faglig retningslinje for utbedring, behandling og oppfølging. Til: - Helsedirektoratet Oslo, 4. april 2013 Ref.: 496/AFJ/ph Ekstern høring av ADHD Nasjonal faglig retningslinje for utbedring, behandling og oppfølging. Norsk Psykologforening takker for muligheten

Detaljer

Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR-2004-01-19-298) - førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav.

Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR-2004-01-19-298) - førerkortforskriftens vedlegg 1 Helsekrav. Til: - Statens vegvesen Vegdirektoratet Oslo, 15. mars 2015 Ref.: 186/15/AH/ph Forslag til endring av vedlegg 1 i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR-2004-01-19-298) - førerkortforskriftens vedlegg

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav

Høringsuttalelse - endring av førerkortforskriftens helsekrav Sosial- og helseavdelingen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/153083-001 Sak nr. 2014/5308 / FMAASTO 23.02.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland

ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland Hvorfor forstår dere ikke? Hvorfor forstår dere ikke at jeg ikke fikser skolen? Hvorfor tror dere bare at jeg bare kan anstrenge meg

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer