Det å utvikle atferdstester hos valper som i
|
|
- Margrethe Larssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forutsigbarhet av atferd i voksen alder Av Marianne Osmundsen Marianne Osmundsen er 29 år gammel, har mastergrad innen husdyrvitenskap, studieretning etologi. Etologi omhandler læren om dyrs atferd. I sin masteroppgave skrev hun om stabilitet i atferd på valpestadiet fra tre til seks måneders alder hos hund. Målet med prosjektet var å kartlegge hvilke atferder som er stabile i denne perioden og hvilke som endrer seg. Etter endt studie fikk hun jobb ved AntrozoologiSenteret i Ås hvor hun blant annet jobbet med dyreassistert terapi med hund. Videre er hun utdannet hundefører ved Forsvarets hundeskole, driver sesongvis kennel Zarstø på Stokka og Mariannes Hundeskole i Stavanger. Marianne har her skrevet en artikkel som kort går inn på de momenter mastergraden omhandlet, og gir en kort innføring i de funn hun har gjort. Politihunden vil rette en stor takk til Marianne for artikkelbidraget, på et område som er høyst relevant for politiet. De som er interessert i å lese hele oppgaven, kan ta kontakt med redaktøren. Det å utvikle atferdstester hos valper som i tidlig alder, gjør oss i stand til å forutse fremtidig atferd og hvor godt egnet hunden vil være til et gitt formål, vil kunne være av stor nytte. Mye ressurser kunne vært spart ved å tidlig kunne si hvor godt egnet valpen vil bli som førerhund for blinde (Goddard & Beilharz, 1984, 1986; Willson & Sundgren, 1997,1998; Serpell & Hsu, 2001), hjelpehund for døve, politihund (Slabbert & Odendaal, 1999), hjelpehund for mentalt og fysisk handicappede (Weiss & Greenberg, 1997), terapihund (Lucidi et al., 2005), og sist men ikke minst for å forutse om valpen vil komme til å egne seg som selskapshund (Baudet et al., 1994; Lucidi et al., 2005). Det vil også være fordelaktig for å drive et målrettet avlsarbeid. Dersom man vet valpenes fremtidige gemytt før de er voksne, kan nye kull planlegges. Politihunden nr side 15
2 Dersom man allerede på valpestadiet kan se hva som kan utvikle seg til problematferd, kan disse atferdene settes fokus på og kanskje begrenses ved hjelp av trening. Dette vil igjen kunne forhindre avlivning eller omplassering grunnet problematferd (Wells & Hepper, 2000; Lund, 2001; Stephen & Ledger, 2007). Dette vil også kunne være et viktig verktøy for å omplassere hundene til de riktige familiene og for å kunne forutse fremtidig atferd hos omplasseringshunder (van der Borg et al., 1991; Lucidi et al., 2005). Kartlegging av personlighet hos hund vil også kunne hjelpe nye eiere å velge riktig rase, kjønn (Hart & Hart, 1985) eller riktig valp i kullet som best mulig passer eierens personlighet og personlige behov. Dette har igjen vist å ha en positiv effekt på fremtidig suksess for hund-/eier-forholdet (Ledger, 1999). Alder ved testing Det vil være lite hensiktsmessig å se på konsistens i atferd fra valpestadiet til voksen alder for atferder som ikke er til stede i valpens atferdsrepertoar eller for atferder som har vist til stor variasjon i utvikling ved en gitt alder. Studier som er blitt gjort på å teste valper ved sju og åtte ukers alder viser lav konsistens og forutsigbarhet ved fremtidige personlighetstrekk som kontaktvillighet, fryktsomhet for ukjente objekt, seperasjonsrelatert atferd, utforskning (Wilsson & Sundgren, 1998), aktivitet (Baudet et al., 1994; Wilsson & Sundgren, 1998) og sosial status (Baudet et al., 1994). Det har imidlertid blitt vist til en større nøyaktighet ved økende alder for noen tester (Goddard & Beilharz, 1984a, 1986). Atferder relatert til aggresjon og agonistisk atferd (Goddard & Beilharz, 1984, 1986, Slabbert & Odendaal, 1999), fryktsomhet (Goddard & Beilharz, 1984, 1986; Weiss & Greenberg, 1997), lekenhet, nysgjerrighet/fryktløshet, sosialatferd og sosial status (Goddard & Beilharz, 1986) har vist til en konsistens over tid ved testing ved 12 ukers alder. Slabbert & Odendaal (1999), hevdet at det var mulig å forutse hvor godt egnet en valp var til å bli politihund ved åtte ukers alder. Dette gjaldt imidlertid bare for fremtidig evne til å apportere og er ikke tilstrekkelig for å kunne kartlegge fremtidig personlighet. Frykt og aggresjon ble testet ved en høyere alder. Det ble konkludert med at årsaken til den lave forutsigbarheten for atferd ved testing ved tidlig alder er den store variasjonen i hvor langt valpene er kommet i modningsprosessen ved denne alderen (Wilsson & Sundgren, 1998). Stabilitet i atferd i den juvenile perioden Foruten stor variasjon i resultater for atferdens konsistens over tid for ulike tester spiller også alderen for når testen blir utført en stor rolle for forutsigbarhet for fremtidig atferd. Modningsprosessen på valpestadiet er i stor grad påvirket av rase, kjønn (Scott & Fuller, 1965) og de erfaringene valpen får på valpestadiet (Freedman et al., 1961; Scott & Fuller, 1965; Breazile, 1978). Det vil kunne forventes en større variasjon i utvikling og derav lavere stabilitet i atferdsmønster ved testing i perioder hvor det skjer store atferdsmessige endringer. Tester som uføres ved sju åtte ukers alder viser til valpens atferd i sosialiseringsperioden (19 dager 12 ukers alder). Det skjer i denne perioden fortsatt en stor utvikling i valpens sensoriske (Scott & Marston, 1950; Scott, 1958; Fox, 1964; Breazile, 1978), motoriske (Fox, 1964) og psykologiske (Scott & Fuller, 1965) kapasitet. At valpens hjerne ikke er ferdig utviklet før ved ca tre måneder (Fox,1971), kan tyde på at valpens emosjoner heller ikke vil være ferdig utviklet. Ved sju åtte ukers alder vil heller ikke forholdet mellom frykt og utforskning være like stabilt, da fryktfølelsen ofte kan overgå viljen til å utforske (vil variere mellom raser og individer). Etterhvert som valpen blir eldre, vil den vise tydeligere tegn på både frykt og aggresjon, og ved tre måneder ser det ut til at forholdet mellom frykt og utforskning kan være relativt stabilt. Slabbert og Odendaal (1999) støtter opp om denne teorien. De kom frem til at det er en stabilitet i emosjonen frykt allerede fra tre måneder, og en stabilitet i aggresjon ved seks og ni måneder. I følge Goddard og Beilharz (1986) er det stabilitet i hundens fryktreaksjoner allerede fra tre måneder, og denne stabiliteten ser ut til å øke etter hvert som hunden blir eldre. Atferdsmessig utvikling i forhold side 16 Politihunden nr
3 til sosialatferd rettet mot mennesker (Scott, 1958; Scott & Fuller, 1965) og andre av samme art (Scott & Fuller, 1965; Lund & Vestegaard, 1998; Pal, 2008) viser også store endringer i denne perioden. I den juvenile perioden (12 uker seks måneder) skjer det imidlertid få store endringer i valpens atferdsmønster og atferdstrekkene har en mer lik karakter som det man ser hos den voksne hund. Sanseorganer regnes å være fullt utviklet (Scott & Marston, 1950; Scott & Fuller 1965), motorisk styrke og presisjon er bedre og læringskapasitet ser ut til å være fullt utviklet ved begynnelsen av denne perioden (Scott & Fuller, 1965). Valpen er også i større grad i stand til å differensiere mellom betydelige og ubetydelige stimuli og bruker sansene sine på en mer konstruktiv måte enn tidligere. Sosialatferd mot andre av samme art viser også til en mer moden karakter og tydelige dominante og subdominant kroppsholdninger kan observeres mot slutten av denne perioden (Scott & Marston, 1950). Også atferd relatert til eliminering og seksualatferd viser en mer moden karakter i denne perioden sett i forhold til sosialiseringsperioden. (Scott & Marston, 1950; Scott & Fuller, 1965). Min studie I min masteroppgave fulgte jeg opp 44 valper fra tre til seks måneders alder. Data ble samlet inn gjennom en atferdstest ved tre måneders alder, samt spørreskjema da valpene var tre måneder, 16 uker og seks måneder gamle. Resultatene viste en stor variasjon i atferd hos valpene. Valpens fryktsomhet mot fremmede og aggressiv atferd i forbindelse med vokting av ressurser viste i stor grad å være stabil fra 12 uker til seks måneders alder. Også atferd relatert til aktivitet og opphisselse, valpens renslighet, oppmerksomhetssøkende atferd og lærevillighet er stabil i denne perioden. Dette viser eksempelvis til at en valp som er fryktsom mot fremmede ved 12 uker med stor sannsynlighet også vil være fryktsom ved seks måneder alder. Atferder relatert til vokalisering og territoriell atferd og aktivitet i noen sammenhenger kan imidlertid forventes å endre seg fra 12 ukers alder. Også noen aspekter ved lydighet samt separasjonsrelatert atferd og hvor lett valpen er å håndtere kan ut fra disse resultatene forventes å endre seg fra 12 uker til seks måneders alder. Dette viser til at det fortsatt i stor grad er en utvikling i valpens atferd og at noen atferder i stor grad vil endre karakter fra 12 ukers alder til seks måneders alder. Det ble imidlertid vist lite samsvar mellom atferdstesten og spørreskjema. Disse valpene ble videre fulgt opp av masterstudentene Charlotte S. Mikkelsen, Anne Marit S. Rød, Katrine H. Støkken frem til 15 måneders alder (i regi av Gry Eskeland). I dette studiet ble 92 valper inkludert ved tre måneders alder. Denne undersøkelsen baserte seg på en atferdstest ved 12 ukers alder samt oppfølging av denne testen gjennom spørreskjema når valpen er 12 uker, 16 uker, seks måneder, ni måneder og frem til valpene er 15 måneder gamle. Det ble også foretatt en atferdstest da valpene var 15 måneder gamle. Det ble her vist til en stabilitet i atferder og emosjoner allerede fra tre måneders alder. Vennlighet mot fremmede mennesker og fremmede hunder var stabilt både i spørreskjema og atferdstest. Dette ble også funnet i frykt for fremmede mennesker, men ikke for fremmede hunder. Også aggresjon mot fremmede mennesker og hunder viste til en stabilitet fra tre måneders alder til 15 måneders alder i atferdstesten. Det så derimot ut til at aggresjon hos hund kommer tydeligere frem ved ni måneder (rundt kjønnsmodning), og det kan derfor være mer ideelt å teste hunden for aggresjon ved denne alderen. Ved kjønnsmodning vil tisper og spesielt hannhundene produsere mer testosteron. Produksjon av testosteron fører til økt sannsynlighet for at hunden viser aggresjon, samtidig som det gjør hunden mer tolerant i forhold til frykt og smerte (Løberg, 2009). Dette kan være årsaken til at frykt og aggresjon mot fremmede hunder først viser til en stabilitet fra ni måneders alder. Dette støttes også opp av Goddard og Beilharz (1986). De registrerte at fryktatferd kan Politihunden nr side 17
4 forutses til en viss grad allerede ved tre måneder, men de fant også en sterkere prediksjon ved en senere alder (seks måneder). Som forventet økte både rensligheten og hundens evne til å takle å være alene hjemme eller i bil med økende alder. Dette skylder i stor grad at valpen skaffer seg erfaringer i forhold til dette etter hvert som den blir eldre. Det ble også funnet en stabilitet i følgende atferder fra tre til 15 måneder; ressursforsvar, territoriell reaksjon, aktivitet og opphisselse. Det var ingen stabilitet i forhold til respons på brå bevegelser, læringsevne og håndteringsletthet fra tre til 15 måneder, men også her var det sterkere sammenhenger mellom ni og 15 måneder. Dette tyder på at disse atferdstrekkene (respons på brå bevegelser, læringsevne og håndteringsletthet) først kan gi en god prediksjon på fremtidig atferd ved ni måneder. kunne gi en prediksjon for fremtidig atferd. Studiet viste at denne testen egner seg godt til å forutse fremtidig atferd ved å vise til en stabilitet i de grunnleggende emosjonene som frykt og aggresjon hos valpene. Mange studier støtter opp under at tester før 12 ukers alder i liten grad gir noen prediksjoner for fremtidig atferd. Dette kan forklares med den store utviklingen som fortsatt skjer ved denne alder, og med den store variasjonen som finnes blant individer i hvor langt denne utviklingen er kommet. Studier viser videre at for noen atferder må denne testingen skje på et enda senere tidspunkt. Aggresjon mot fremmende hunder, respons på brå bevegelser, læringsevne og håndteringsletthet er noen av de atferdene som først vil vise til en stabilitet ved ni måneders alder. Det kan være rimelig å anta at disse endringene i valpens atferd skyldes at valpen i større grad klarer å skille mellom betydelige og ubetydelige stimuli i denne perioden (Scott & Marston, 1950). En høy læringskapasitet i denne perioden (Scott & Fuller, 1965) vil også bidra til at valpen i større grad får en forståelse for de ulike hendelsene og de konsekvensene det fører med seg. Valpen lærer at raske bevegelser ikke nødvendigvis gir noen negative eller positive konsekvenser. Resultatene viser en lavere respons for dette hos valpene ved 15 måneders alder i forhold til ved 12 ukers alder. Også respons på håndtering vil endre seg på grunnlag av tidligere erfaringer. Evnen til å skille mellom betydelige og ubetydelige stimuli vil også kunne bidra til at hunden klarer å konsentrere seg om én ting om gangen og ikke like lett blir distrahert. Ut fra dette ser vi at ulike atferder vil utvikle seg på ulike stadier i valpens oppvekst. Eksempelvis læringsevne som viste til en stabilitet fra tre til seks måneders alder, ble vist i liten grad å være stabil fra tre måneder til 15 måneders alder. Resultatene viste videre at noen atferder bør testes i senere alder for å Referanseliste Beaudet, R., Chalifoux, A., Dallaire, A., Predictive value of activity level and behavioral evaluation on future dominance in puppies. Appl. Anim. Behav. Sci. 40: Breazile, J.E., Neurologic and behavioral development in the puppy. Veterinary Clinics of North America. 8 (1): Fox, M.W., The ontogeny of behavior and neurologic responses in the dog. Anim. Behav. 12(2): Fox, M. (1971). Integrative development of brain and behavior in the dog: University of Chicago Press Chicago. Freedman, D.G., King, J.A., Elliot, O., Critical periods in the social development of dogs. Science. 133: Goddard, M.E., Beilharz, R.G., A factor analysis of fearfulness in potential guide dogs. Appl. Anim. Behav. Sci. 12: side 18 Politihunden nr
5 Goddard, M.E., Beilharz, R.G., Early prediction of adult behavior in potential guide dogs. Appl. Anim.Behav. Sci. 15: Hart, B.L., Hart, L.A., Selecting pet dogs on the basis of cluster analysis of breed behavior profiles and gender. JAVMA 186 (11): Ledger, R.A., Owner and dog characteristics: their effect on the success of the owner-dog relationship. Part 1: owner attachment and ownership success. Veterinary International. 11(2): Lucidi, P., Bernabò, N., Panunzi, N., Villa, P.D., Mattiloi, M., Ethotest: A new model to identify (shelter) dogs skills as service animals or adoptable. Appl. Anim. Behav.Sci. 95(1-2): Lund, J.D., Forekomst af adfærdsproblemer hos familiehunde i Danmark, Dyrenes Beskyttelse, Frederiksberg, Danmark, Lund, J.D., Vestegaard, K.S., Development of social behaviour in four litters of dogs (Canis familiars). Acta veterinary Scandinavia. 39 (2): Scott, J.P., Fuller, J.L., Genetics and the social behaviour of the dog. University of Chicago Press, Chicago. Serpell, J.A., Hsu, Y., Development and validation of a novel method for evaluating behavior and temperament in guide dogs. Appl. Anim. Behav. Sci. 72: Slabbert, J.M., Odendaal, J.S.J., Early prediction of adult police dog efficiency a longitudinal study. Appl. Anim. Behav. Sci. 64: Stephen, J.M., Ledger, R.A., Relinquishing dog owners ability to predict behavioural problems in shelter dogs post adoption. Appl. Anim. Behav. Sci.107: van der Borg, J.A.M., Netto, W.J., Planta, D.J.U., Behavioural testing of dogs in animal shelters to predict problem behaviour. Appl. Anim. Behav. Sci. 32: Weiss, E., Greenberg, G., Service dog selection tests: effectiveness for dogs from animal shelters. Appl.Anim. Behav. Sci. 53: Wells, D. L., Hepper, P. G., Prevalence of behaviour problems reported by owners of dogs purchased from animal rescue shelter. Appl. Anim. Behav. Sci. 69: Løberg, G. (2009). Kastrering Pal, S.K., Maturation and development of social behaviour during early ontogeny in free-ranging dog puppies in West Bengal, India. Appl. Anim. Behav. Sci. 111: Scott, J., Marston, M., Critical periods affecting the development of normal and mal-adjustive social behaviour of puppies. The journal of genetic psychology. 77: Wilsson, E., Sundgren, P.-E., The use of a behavior test for the selection of dogs for service and breeding. 1. Method of testing and evaluating test results in the adult dog, demands on different kinds of service dogs, sex and breed differences. Appl. Anim. Behav. Sci. 53 (4): Wilsson, E., Sundgren, P.-E., Behaviour test for eight-week old puppies heritabilities of tested behaviour traits and its correspondence to later behaviour. Appl. Anim. Behav. Sci. 58: Politihunden nr side 19
Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Gruppehold av kalv Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon Sammenlignet med tradisjonell oppstalling av kalver i
DetaljerAtferdssenter for smådyr tilbyr. Atferdskonsultasjoner Utredning av medisinske årsaker til problematferd Passeringskurs Forelesninger
Atferdssenter for smådyr tilbyr Atferdskonsultasjoner Utredning av medisinske årsaker til problematferd Passeringskurs Forelesninger Nå også: Utdanning Veterinær DipCABC, Southampton, 2007 masterprosjekt
DetaljerAntrozoologiSenterets «Egnethetsvurdering for hund som skal brukes i dyreassisterte intervensjoner»
2017 AntrozoologiSenterets «Egnethetsvurdering for hund som skal brukes i dyreassisterte intervensjoner» COPYRIGHT DYREBAR OMSORG ANTROZOOLOGISENTERET Drøbakveien 50, 1433 Ås Innhold Mentalitet... 2 Hvilke
DetaljerAtferd og velferd hos farmrev
Minneseminar 25.oktober 2011 Morten Bakken Atferd og velferd hos farmrev Anne Lene Hovland Det hele startet med. 2 Bjarne trenger hjelp med pelsdyrforskningen ved IHA 1 MORTEN KOMMER Etolog med kompetanse
DetaljerAvlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge
Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Norsk wachtelhundklubbs mål for avlen er At oppdrettere kan avertere
DetaljerKURSPLAN UTDANNING FOR FIGURANTER I POLITIETS HUNDTJENESTE
KURSPLAN UTDANNING FOR FIGURANTER I POLITIETS HUNDTJENESTE Godkjent av rektor 19. august 2015 1. Innledning Bruk av figuranter er en viktig ressurs i utdanning av patruljehundeekvipasjer i politiet. Figuranter
DetaljerAvlstiltak. Amerikansk Cocker Spaniel. Forslag til Representantskapet 1. og 2. april 2006
Amerikansk Cocker Spaniel Det er fremdeles lite problemer og så lav røntgings-frekvens på rasen, at det ikke er tilrådelig å benytte HD-avlesingsresultatene som entydig indikator på utbredelsen av HD.
DetaljerStrengthening the competitive edge for the three Norwegian horse breeds
Strengthening the competitive edge for the three Norwegian horse breeds SKEID-seminar. januar 07 Hanne Fjerdingby Olsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Bakgrunn Små populasjoner med liten
DetaljerOppdretteren - del 5: Valpens første leveuker Atferd
Del 1 i nr 7/8 - Forberedelser, drømmer og forventninger Del 2 i nr 9 - Valpen og forventningen om en stjerne Del 3 i nr 11/12 - Valg av avlsdyr - å forutsi det uforutsigbare Del 4 i nr 1 - Valpens første
DetaljerAtferdsbehov, oppstallingsmiljø og velferd hos oppdrettsrev. Anne Lene Hovland, IHA 15.Mai 2014
Atferdsbehov, oppstallingsmiljø og velferd hos oppdrettsrev Anne Lene Hovland, IHA 15.Mai 2014 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 ATFERDSBEHOV Atferdsbehov Atferder
DetaljerRasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund
Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen...
DetaljerRasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder
Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Mange raser har allerede en avlsstrategi i en mer eller mindre gjennomarbeidet skriftlig versjon. Disse vil for noen raser kunne brukes som et utgangspunkt, med
DetaljerEffekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått
NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard
DetaljerDemodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl
Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og
DetaljerMateriale og metoder 36 NRF-kalver ble tilfeldig fordelt i fire grupper som vist i tabell 1.
Betydningen av melkemengde og oppstalling sammen med mora på oppstart av drøvtygging hos kalver KRISTIAN ELLINGSEN 1, CECILIE M. MEJDELL 1, SILJE WESTGÅRD 2, GUNHILD DANGSTORP 2, JULIE JOHNSEN 1, ANN MARGARET
DetaljerInnkalling Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre
E k s t r a o r d i n æ r t Å r s m ø t e 2 0 1 4, a v d. S u n n m ø r e Innkalling Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre 11 august 2014 - Ekstraordinært årsmøte for 2014
DetaljerDepartment of Psychosocial Science
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Department of Psychosocial Science Nevrotisisme som mulig moderator i sammenhengen mellom mellommenneskelige konflikter og daglige variasjoner i emosjoner: Et kvantitativt
DetaljerRasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer
Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Rasens
DetaljerSamspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam
NSG - Norsk Sau og Geit Samspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam Forfatter Leiv Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Geir Steinsheim, Institutt for husdyr- og akvakulturvitskap, UMB Gunnar
DetaljerEvaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene
Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no
DetaljerHVA ER MENTALITET? Av Nils A. Johannessen publisert i Canis
HVA ER MENTALITET? Hva er nå "mentalitet"? Ordet stammer fra latin, og det har noe med sinn, sjel, psyke å gjøre. Det er problematisk å skille de genetiske og miljømessige årsaker til "psyken". Når vi
DetaljerFra valp til førerhund
Fra valp til førerhund Veien fra å være en søt valp til å bli topptrent førerhund er lang og innebærer en omfattende utdannelse. Hvert år ser rundt 100 førerhundkandidater dagens lys ved våre hundeskoler.
DetaljerAsperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist
Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
DetaljerSosialisering av valp
Hun om Hund Kilde: Forskning.no Nettavis om norsk og internasjonal forskning Hun er Emma Mary Garlant. Bachelorgrad i husdyrfag og mastergrad i biologi fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerGod omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?
God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre
DetaljerSinnsfilosofi en innføring
Sinnsfilosofi en innføring // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Sinns- eller bevissthetsfilosofi undersøker noen av de største utfordringene filosofien og vitenskapen står overfor. For tiden er den et av filosofiens
DetaljerHelseundersøkelsen 2013 for oppdrettere
for oppdrettere I disse dager er det sendt ut et spørreskjema til alle som har oppdrettet et eller flere kull siden 2006. Spørreskjemaet er sendt ut i tre puljer så det er ikke sikkert at alle har mottatt
DetaljerInnkalling til Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre
Ekstraordinært Årsmøte 2014, avd. Sunnmøre Innkalling til Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre 11 august 2014 - Ekstraordinært årsmøte for 2014 Tid: Mandag 11 august 2014
DetaljerTvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1
Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon
DetaljerBjørnehunden i NJFF TESTING AV HUND PÅ WIRE-BJØRN/ PERMOBJØRN OG TEST AV HUND PÅ BJØRN I HEGN!
Bjørnehunden i NJFF Norges Jeger og Fiskerforbund har tre «tester» som kan være til hjelp for deg som ønsker å teste ut om hunden din kan fungere til bjørnejakt. Det er mentaltest, test av hund på wire-bjørn/
DetaljerRasespesifikk avlsstrategi (RAS) for
Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Brasiliansk Terrier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.10.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie;; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål
DetaljerHabituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon
Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer
DetaljerFAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE
FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerVALPETEST AV POLITIOVERBETJENT KAI IVERSEN, FAGANSVARLIG VED POLITIETS HUNDETJENESTE, OSLO POLITIDISTRIKT.
VALPETEST AV POLITIOVERBETJENT KAI IVERSEN, FAGANSVARLIG VED POLITIETS HUNDETJENESTE, OSLO POLITIDISTRIKT. Det er mange som stiller spørsmål om valpetest er en egnet måte å plukke ut individer på. Det
DetaljerTidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats
Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Turid Helland Professor em Universitetet i Bergen Turid Helland: Tidlig og riktig innsats 1 Turid Helland: Tidlig og riktig innsats Tidlig
DetaljerHvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu
Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler
DetaljerDefinisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?
Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget
DetaljerAvlsrådets årsmelding 2018
Avlsrådets årsmelding 2018 Avlsrådet har i perioden bestått av følgende personer: Leder: Ellen Katrin Enge Medlemmer: Ingvill Brenden, Tine Madeleine V. Jarli og Elin Kristiansen AR sitt arbeid i 2018
DetaljerSeksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1
Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Bakgrunn Klamydia: vanligste seksuelt overført infeksjonen i Norge 22 500 tilfeller i 2011 Finnmark har gjennom mange år ligget
DetaljerIntroduksjon til mindfulness
Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
DetaljerNewton Energirom, en læringsarena utenfor skolen
Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i
DetaljerAt ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU
At ARK er forskningsbasert hva innebærer det? Marit Christensen Institutt for Psykologi, Senter for helsefremmende forskning, NTNU Hvorfor forskningsbasert? Vi forsker ikke for forskningen sin del, vi
DetaljerBergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.
Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring
DetaljerHva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist
Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hans Asperger/ Lorna Wing Hans Asperger (1944) skriver om symptomene hos som
DetaljerAggresjon mellom hunder
Aggresjon mellom hunder Utdrag fra Karen Overall s bok Clinical Behavioural Medicine for Small Animals oversatt av Manimal Aggresjon mot andre hunder kan utarte seg veldig ulikt fra hund til hund, men
DetaljerDødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs
Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form
DetaljerHunder som fortjent?
Maj-Brit Iden: Cand. Oecon. Instruktør og atferdskonsulent ved Fjellanger Hundeskole, karaktertest og funktionsanalysedommer, MH beskriver, diverse emner ved University of Southampton om adfærd og etologi.
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
DetaljerSmåfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket?
Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket? Knut E. Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Sau på beite og sau inne Norsk studie (Simensen et al., 2010) viste at nesten
DetaljerFORELESNING 5 LIVSLØP
FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det
DetaljerKastrering og problematferd. Hvilke effekter kan det ha?
Kastrering og problematferd Hvilke effekter kan det ha? Eierens forventninger om effekt: Hunden vil bli roligere og blir kvitt sine problematferder uansett årsak! Dyrevelferdsloven 2010 Medisinsk og kirurgisk
DetaljerSJEKKLISTE FOR KJØP AV HUND/VALP
SJEKKLISTE FOR KJØP AV HUND/VALP Raseklubben har laget et skjema som kan hjelpe dere til å få et så godt utgangspunkt som mulig i valg av valp.helse, gemytt og valg av oppdretter er viktig for at dere
DetaljerFORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4173 22.4.2002
FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4173 22.4.2002 HUND Spm. om medfødt lidelse og om sykdom viste symptomer innen 20 dager etter tegning. Sikrede kjøpte valpen Lotta f. 25.6.99 og overtok den 20.8.99.
DetaljerS-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?
S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret
DetaljerHøring angående forslag til endring i NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett
Til NKKs raseklubber og Forbund 1. februar 2016 Høring angående forslag til endring i NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett Norsk Kennel Klubs Sunnhetsutvalg har fremmet forslag overfor NKKs Hovedstyre
Detaljer- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter
ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF
DetaljerAggresjon hos hund og effekter av kastrering Aggression in dogs and the effects of castration Jannicke Larsen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave 30 stp. 2012 Innhold Forord...2
DetaljerOm eldre kvinner og menns opplevelser av vold, trakassering og trusler. og deres kontakt og erfaring med hjelpeapparatet og rettsvesen
Om eldre kvinner og menns opplevelser av vold, trakassering og trusler og deres kontakt og erfaring med hjelpeapparatet og rettsvesen Januarkonferansen 2019, Tromsø Astrid Sandmoe, forsker II 1 HVEM er
DetaljerOppstartsmøter gruppe S
Oppstartsmøter gruppe S 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerRedusert antall eteplasser til sau
NSG - Norsk Sau og Geit Redusert antall eteplasser til sau Forfatter Knut Egil Bøe, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Inger Lise Andersen, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,
DetaljerStikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer
Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer Psykologspesialist Maren Østvold Lindheim Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP) Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus
DetaljerErfaringer fra barnehabiliteringstjenesten
1 Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten Helse Nordmøre og Romsdal HF Hanne Jensen, spesialpedagog 19.11.09 Workshop Tidlige tiltak intensive tiltak for barn med autisme 2 PECS 3 Ta initiativ til kommunikasjon
DetaljerReferat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord
Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Introduksjon Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet i
DetaljerSTABILITET I ATFERD OG EMOSJONER HOS HUND FRA 3 MÅNEDERS ALDER OG FREM TIL 15 MÅNEDERS ALDER
1 STABILITET I ATFERD OG EMOSJONER HOS HUND FRA 3 MÅNEDERS ALDER OG FREM TIL 15 MÅNEDERS ALDER Stability In behaviour and emotions from 3 months to 15 months of age Charlotte S. Mikkelsen, Anne Marit S.
DetaljerProgresjon og aktiv deltakelse
Progresjon og aktiv deltakelse Elisabeth Brekke Stangeland 20.10.17 lesesenteret.no 2 ...alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (s.23) Språk utvikles
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerBarn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet
Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Førsteamanuensis Lesesenteret, Universitetet i Stavanger et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerFra valp til førerhund
Fra valp til førerhund Førerhundskole siden 1971 Norges Blindeforbund etablerte i 1971 førerhundskole i Vestby (Østfold). Siden 1985 har skolen ligget på Bestum i Oslo. Her trener vi opp inntil 30 førerhunder
DetaljerHELSEUNDERSØKELSEN PÅ WHEATEN TERRIER ER FERDIG
HELSEUNDERSØKELSEN PÅ WHEATEN TERRIER ER FERDIG De aller fleste av dere er kjent med at det ble gjennomført en stor helseundersøkelse hos Wheaten terrier i 29, og i underkant av 5 eiere bidro med å sende
DetaljerÅ lære av å se på andre
Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,
Detaljer«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie
«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie Fagseminar om simulering 17.-18. juni 2015 Førstelektor Jill Flo og høgskolelektor Elisabeth K Flaathen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN
DetaljerSensorveiledning PSY1250/PSYC1220 H2018 (utsatt eksamen)
Sensorveiledning PSY1250/PSYC1220 H2018 (utsatt eksamen) Generell informasjon om hvordan man skal sette karakter: - I denne sensorveiledningen beskrives det et ideelt svar, samt et minimumssvar. Minimumssvaret
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerTilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling
Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser. TEKST Heather Munthe-Kaas PUBLISERT
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerStatus for rasen i 2009:
Avl og oppdrett Status for rasen i 2009 (presentert på oppdretterseminar i NAMK den 13.06.2009) Fødselstall for rasen er hentet fra DogWeb i perioden 1. januar 2008 til 10. juni 2009. (NB! Statistikkene
DetaljerNaturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM Planter inne i et kontorarbeidsmiljø tester av oppmerksomhet Eksperimentelt
DetaljerSosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1
Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for
DetaljerS I K K E R H E T H O G A NR E P O R T S SIKKERHETSRELATERT ATFERD I ET ARBEIDSMILJØ. Rapport for: Jane Doe ID: HB Dato: August 13, 2012
S E L E C T D E V E L O P L E A D H O G A NR E P O R T S S I K K E R H E T SIKKERHETSRELATERT ATFERD I ET ARBEIDSMILJØ Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August 13, 2012 2 0 0 9 H O G A N A S S E
DetaljerElaine N. Aron. Særlig sensitive barn
Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket
DetaljerDiplom- undersøkelse Januar 2014
Diplom- undersøkelse Januar 2014 Forord Indøk Sør ved Universitetet i Agder har gjennomført en diplomundersøkelse blant uteksaminerte mastergrad studenter våren 2013 ved Industriell økonomi og teknologiledelse
DetaljerOm adferd, mentalitet og bruk av MH-beskrivelse
Om adferd, mentalitet og bruk av MH-beskrivelse resyme` fra NAAK seminar 18.april v/mirjam Solbakk foto: mirjam solbakk Lørdag 18.april arrangerte NAAK seminar for å lære mere om hva adferd er, hvordan
DetaljerEmosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad
Emosjonell kompetanse hos barn Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Hvem er jeg? Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn
DetaljerTEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner
TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,
DetaljerDu leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)
Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant
DetaljerForeldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerHva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013
Hva gjør terroren med oss? Photo: Jan Greve, Scan-Foto Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Litteraturhuset 14. juni 2013 Hvor var du da du fikk vite om det? Reaksjoner
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerFisk og dyrevelferd. Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter
Fisk og dyrevelferd Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks, men har et dyrehold i den blå åkeren som aldri ville blitt akseptert i andre
DetaljerHvordan skaper vi arbeidsglede på jobben?
Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben? Om begrepet arbeidsglede og hvorfor det er et viktig mål for en organisasjon. Karoline H. Kopperud Ph.D., Organisasjonspsykologi og ledelse Assessit AS Aktivert
DetaljerI Norge samarbeider vi pt. med 18 private og offentlige bedrifter.
VEKK MED VONDTENE HVA ER QUICK CARE? Quick Care er en privat konsulentvirksomhet, som har spesialisert seg i arbeidsmarkedsrettet avklaring og oppkvalifisering av sykemeldte og dem som står i fare for
DetaljerFra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk. Kompe. Kompetanse for mangfold, Rogaland, 2. november Kunnskap for en bedre verden
Fra sang til språk Nora B. Kulset Institutt for musikk Kompe Kompetanse for mangfold, Rogaland, 2. november 2017 Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 2 Kunnskap for en bedre verden
DetaljerHeidi Tessand, psykolog Hjelper n. Se blogg og linker på www.psykologforeningen.no
Heidi Tessand, psykolog Hjelper n Ski Kommune Se blogg og linker på www.psykologforeningen.no Et tverrfaglig team som tilbyr lett tilgjengelig li psykisk k helsehjelp til b&u&fam. 0-20 i Ski kommune Lokalisert
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
Detaljer