Det å utvikle atferdstester hos valper som i

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det å utvikle atferdstester hos valper som i"

Transkript

1 Forutsigbarhet av atferd i voksen alder Av Marianne Osmundsen Marianne Osmundsen er 29 år gammel, har mastergrad innen husdyrvitenskap, studieretning etologi. Etologi omhandler læren om dyrs atferd. I sin masteroppgave skrev hun om stabilitet i atferd på valpestadiet fra tre til seks måneders alder hos hund. Målet med prosjektet var å kartlegge hvilke atferder som er stabile i denne perioden og hvilke som endrer seg. Etter endt studie fikk hun jobb ved AntrozoologiSenteret i Ås hvor hun blant annet jobbet med dyreassistert terapi med hund. Videre er hun utdannet hundefører ved Forsvarets hundeskole, driver sesongvis kennel Zarstø på Stokka og Mariannes Hundeskole i Stavanger. Marianne har her skrevet en artikkel som kort går inn på de momenter mastergraden omhandlet, og gir en kort innføring i de funn hun har gjort. Politihunden vil rette en stor takk til Marianne for artikkelbidraget, på et område som er høyst relevant for politiet. De som er interessert i å lese hele oppgaven, kan ta kontakt med redaktøren. Det å utvikle atferdstester hos valper som i tidlig alder, gjør oss i stand til å forutse fremtidig atferd og hvor godt egnet hunden vil være til et gitt formål, vil kunne være av stor nytte. Mye ressurser kunne vært spart ved å tidlig kunne si hvor godt egnet valpen vil bli som førerhund for blinde (Goddard & Beilharz, 1984, 1986; Willson & Sundgren, 1997,1998; Serpell & Hsu, 2001), hjelpehund for døve, politihund (Slabbert & Odendaal, 1999), hjelpehund for mentalt og fysisk handicappede (Weiss & Greenberg, 1997), terapihund (Lucidi et al., 2005), og sist men ikke minst for å forutse om valpen vil komme til å egne seg som selskapshund (Baudet et al., 1994; Lucidi et al., 2005). Det vil også være fordelaktig for å drive et målrettet avlsarbeid. Dersom man vet valpenes fremtidige gemytt før de er voksne, kan nye kull planlegges. Politihunden nr side 15

2 Dersom man allerede på valpestadiet kan se hva som kan utvikle seg til problematferd, kan disse atferdene settes fokus på og kanskje begrenses ved hjelp av trening. Dette vil igjen kunne forhindre avlivning eller omplassering grunnet problematferd (Wells & Hepper, 2000; Lund, 2001; Stephen & Ledger, 2007). Dette vil også kunne være et viktig verktøy for å omplassere hundene til de riktige familiene og for å kunne forutse fremtidig atferd hos omplasseringshunder (van der Borg et al., 1991; Lucidi et al., 2005). Kartlegging av personlighet hos hund vil også kunne hjelpe nye eiere å velge riktig rase, kjønn (Hart & Hart, 1985) eller riktig valp i kullet som best mulig passer eierens personlighet og personlige behov. Dette har igjen vist å ha en positiv effekt på fremtidig suksess for hund-/eier-forholdet (Ledger, 1999). Alder ved testing Det vil være lite hensiktsmessig å se på konsistens i atferd fra valpestadiet til voksen alder for atferder som ikke er til stede i valpens atferdsrepertoar eller for atferder som har vist til stor variasjon i utvikling ved en gitt alder. Studier som er blitt gjort på å teste valper ved sju og åtte ukers alder viser lav konsistens og forutsigbarhet ved fremtidige personlighetstrekk som kontaktvillighet, fryktsomhet for ukjente objekt, seperasjonsrelatert atferd, utforskning (Wilsson & Sundgren, 1998), aktivitet (Baudet et al., 1994; Wilsson & Sundgren, 1998) og sosial status (Baudet et al., 1994). Det har imidlertid blitt vist til en større nøyaktighet ved økende alder for noen tester (Goddard & Beilharz, 1984a, 1986). Atferder relatert til aggresjon og agonistisk atferd (Goddard & Beilharz, 1984, 1986, Slabbert & Odendaal, 1999), fryktsomhet (Goddard & Beilharz, 1984, 1986; Weiss & Greenberg, 1997), lekenhet, nysgjerrighet/fryktløshet, sosialatferd og sosial status (Goddard & Beilharz, 1986) har vist til en konsistens over tid ved testing ved 12 ukers alder. Slabbert & Odendaal (1999), hevdet at det var mulig å forutse hvor godt egnet en valp var til å bli politihund ved åtte ukers alder. Dette gjaldt imidlertid bare for fremtidig evne til å apportere og er ikke tilstrekkelig for å kunne kartlegge fremtidig personlighet. Frykt og aggresjon ble testet ved en høyere alder. Det ble konkludert med at årsaken til den lave forutsigbarheten for atferd ved testing ved tidlig alder er den store variasjonen i hvor langt valpene er kommet i modningsprosessen ved denne alderen (Wilsson & Sundgren, 1998). Stabilitet i atferd i den juvenile perioden Foruten stor variasjon i resultater for atferdens konsistens over tid for ulike tester spiller også alderen for når testen blir utført en stor rolle for forutsigbarhet for fremtidig atferd. Modningsprosessen på valpestadiet er i stor grad påvirket av rase, kjønn (Scott & Fuller, 1965) og de erfaringene valpen får på valpestadiet (Freedman et al., 1961; Scott & Fuller, 1965; Breazile, 1978). Det vil kunne forventes en større variasjon i utvikling og derav lavere stabilitet i atferdsmønster ved testing i perioder hvor det skjer store atferdsmessige endringer. Tester som uføres ved sju åtte ukers alder viser til valpens atferd i sosialiseringsperioden (19 dager 12 ukers alder). Det skjer i denne perioden fortsatt en stor utvikling i valpens sensoriske (Scott & Marston, 1950; Scott, 1958; Fox, 1964; Breazile, 1978), motoriske (Fox, 1964) og psykologiske (Scott & Fuller, 1965) kapasitet. At valpens hjerne ikke er ferdig utviklet før ved ca tre måneder (Fox,1971), kan tyde på at valpens emosjoner heller ikke vil være ferdig utviklet. Ved sju åtte ukers alder vil heller ikke forholdet mellom frykt og utforskning være like stabilt, da fryktfølelsen ofte kan overgå viljen til å utforske (vil variere mellom raser og individer). Etterhvert som valpen blir eldre, vil den vise tydeligere tegn på både frykt og aggresjon, og ved tre måneder ser det ut til at forholdet mellom frykt og utforskning kan være relativt stabilt. Slabbert og Odendaal (1999) støtter opp om denne teorien. De kom frem til at det er en stabilitet i emosjonen frykt allerede fra tre måneder, og en stabilitet i aggresjon ved seks og ni måneder. I følge Goddard og Beilharz (1986) er det stabilitet i hundens fryktreaksjoner allerede fra tre måneder, og denne stabiliteten ser ut til å øke etter hvert som hunden blir eldre. Atferdsmessig utvikling i forhold side 16 Politihunden nr

3 til sosialatferd rettet mot mennesker (Scott, 1958; Scott & Fuller, 1965) og andre av samme art (Scott & Fuller, 1965; Lund & Vestegaard, 1998; Pal, 2008) viser også store endringer i denne perioden. I den juvenile perioden (12 uker seks måneder) skjer det imidlertid få store endringer i valpens atferdsmønster og atferdstrekkene har en mer lik karakter som det man ser hos den voksne hund. Sanseorganer regnes å være fullt utviklet (Scott & Marston, 1950; Scott & Fuller 1965), motorisk styrke og presisjon er bedre og læringskapasitet ser ut til å være fullt utviklet ved begynnelsen av denne perioden (Scott & Fuller, 1965). Valpen er også i større grad i stand til å differensiere mellom betydelige og ubetydelige stimuli og bruker sansene sine på en mer konstruktiv måte enn tidligere. Sosialatferd mot andre av samme art viser også til en mer moden karakter og tydelige dominante og subdominant kroppsholdninger kan observeres mot slutten av denne perioden (Scott & Marston, 1950). Også atferd relatert til eliminering og seksualatferd viser en mer moden karakter i denne perioden sett i forhold til sosialiseringsperioden. (Scott & Marston, 1950; Scott & Fuller, 1965). Min studie I min masteroppgave fulgte jeg opp 44 valper fra tre til seks måneders alder. Data ble samlet inn gjennom en atferdstest ved tre måneders alder, samt spørreskjema da valpene var tre måneder, 16 uker og seks måneder gamle. Resultatene viste en stor variasjon i atferd hos valpene. Valpens fryktsomhet mot fremmede og aggressiv atferd i forbindelse med vokting av ressurser viste i stor grad å være stabil fra 12 uker til seks måneders alder. Også atferd relatert til aktivitet og opphisselse, valpens renslighet, oppmerksomhetssøkende atferd og lærevillighet er stabil i denne perioden. Dette viser eksempelvis til at en valp som er fryktsom mot fremmede ved 12 uker med stor sannsynlighet også vil være fryktsom ved seks måneder alder. Atferder relatert til vokalisering og territoriell atferd og aktivitet i noen sammenhenger kan imidlertid forventes å endre seg fra 12 ukers alder. Også noen aspekter ved lydighet samt separasjonsrelatert atferd og hvor lett valpen er å håndtere kan ut fra disse resultatene forventes å endre seg fra 12 uker til seks måneders alder. Dette viser til at det fortsatt i stor grad er en utvikling i valpens atferd og at noen atferder i stor grad vil endre karakter fra 12 ukers alder til seks måneders alder. Det ble imidlertid vist lite samsvar mellom atferdstesten og spørreskjema. Disse valpene ble videre fulgt opp av masterstudentene Charlotte S. Mikkelsen, Anne Marit S. Rød, Katrine H. Støkken frem til 15 måneders alder (i regi av Gry Eskeland). I dette studiet ble 92 valper inkludert ved tre måneders alder. Denne undersøkelsen baserte seg på en atferdstest ved 12 ukers alder samt oppfølging av denne testen gjennom spørreskjema når valpen er 12 uker, 16 uker, seks måneder, ni måneder og frem til valpene er 15 måneder gamle. Det ble også foretatt en atferdstest da valpene var 15 måneder gamle. Det ble her vist til en stabilitet i atferder og emosjoner allerede fra tre måneders alder. Vennlighet mot fremmede mennesker og fremmede hunder var stabilt både i spørreskjema og atferdstest. Dette ble også funnet i frykt for fremmede mennesker, men ikke for fremmede hunder. Også aggresjon mot fremmede mennesker og hunder viste til en stabilitet fra tre måneders alder til 15 måneders alder i atferdstesten. Det så derimot ut til at aggresjon hos hund kommer tydeligere frem ved ni måneder (rundt kjønnsmodning), og det kan derfor være mer ideelt å teste hunden for aggresjon ved denne alderen. Ved kjønnsmodning vil tisper og spesielt hannhundene produsere mer testosteron. Produksjon av testosteron fører til økt sannsynlighet for at hunden viser aggresjon, samtidig som det gjør hunden mer tolerant i forhold til frykt og smerte (Løberg, 2009). Dette kan være årsaken til at frykt og aggresjon mot fremmede hunder først viser til en stabilitet fra ni måneders alder. Dette støttes også opp av Goddard og Beilharz (1986). De registrerte at fryktatferd kan Politihunden nr side 17

4 forutses til en viss grad allerede ved tre måneder, men de fant også en sterkere prediksjon ved en senere alder (seks måneder). Som forventet økte både rensligheten og hundens evne til å takle å være alene hjemme eller i bil med økende alder. Dette skylder i stor grad at valpen skaffer seg erfaringer i forhold til dette etter hvert som den blir eldre. Det ble også funnet en stabilitet i følgende atferder fra tre til 15 måneder; ressursforsvar, territoriell reaksjon, aktivitet og opphisselse. Det var ingen stabilitet i forhold til respons på brå bevegelser, læringsevne og håndteringsletthet fra tre til 15 måneder, men også her var det sterkere sammenhenger mellom ni og 15 måneder. Dette tyder på at disse atferdstrekkene (respons på brå bevegelser, læringsevne og håndteringsletthet) først kan gi en god prediksjon på fremtidig atferd ved ni måneder. kunne gi en prediksjon for fremtidig atferd. Studiet viste at denne testen egner seg godt til å forutse fremtidig atferd ved å vise til en stabilitet i de grunnleggende emosjonene som frykt og aggresjon hos valpene. Mange studier støtter opp under at tester før 12 ukers alder i liten grad gir noen prediksjoner for fremtidig atferd. Dette kan forklares med den store utviklingen som fortsatt skjer ved denne alder, og med den store variasjonen som finnes blant individer i hvor langt denne utviklingen er kommet. Studier viser videre at for noen atferder må denne testingen skje på et enda senere tidspunkt. Aggresjon mot fremmende hunder, respons på brå bevegelser, læringsevne og håndteringsletthet er noen av de atferdene som først vil vise til en stabilitet ved ni måneders alder. Det kan være rimelig å anta at disse endringene i valpens atferd skyldes at valpen i større grad klarer å skille mellom betydelige og ubetydelige stimuli i denne perioden (Scott & Marston, 1950). En høy læringskapasitet i denne perioden (Scott & Fuller, 1965) vil også bidra til at valpen i større grad får en forståelse for de ulike hendelsene og de konsekvensene det fører med seg. Valpen lærer at raske bevegelser ikke nødvendigvis gir noen negative eller positive konsekvenser. Resultatene viser en lavere respons for dette hos valpene ved 15 måneders alder i forhold til ved 12 ukers alder. Også respons på håndtering vil endre seg på grunnlag av tidligere erfaringer. Evnen til å skille mellom betydelige og ubetydelige stimuli vil også kunne bidra til at hunden klarer å konsentrere seg om én ting om gangen og ikke like lett blir distrahert. Ut fra dette ser vi at ulike atferder vil utvikle seg på ulike stadier i valpens oppvekst. Eksempelvis læringsevne som viste til en stabilitet fra tre til seks måneders alder, ble vist i liten grad å være stabil fra tre måneder til 15 måneders alder. Resultatene viste videre at noen atferder bør testes i senere alder for å Referanseliste Beaudet, R., Chalifoux, A., Dallaire, A., Predictive value of activity level and behavioral evaluation on future dominance in puppies. Appl. Anim. Behav. Sci. 40: Breazile, J.E., Neurologic and behavioral development in the puppy. Veterinary Clinics of North America. 8 (1): Fox, M.W., The ontogeny of behavior and neurologic responses in the dog. Anim. Behav. 12(2): Fox, M. (1971). Integrative development of brain and behavior in the dog: University of Chicago Press Chicago. Freedman, D.G., King, J.A., Elliot, O., Critical periods in the social development of dogs. Science. 133: Goddard, M.E., Beilharz, R.G., A factor analysis of fearfulness in potential guide dogs. Appl. Anim. Behav. Sci. 12: side 18 Politihunden nr

5 Goddard, M.E., Beilharz, R.G., Early prediction of adult behavior in potential guide dogs. Appl. Anim.Behav. Sci. 15: Hart, B.L., Hart, L.A., Selecting pet dogs on the basis of cluster analysis of breed behavior profiles and gender. JAVMA 186 (11): Ledger, R.A., Owner and dog characteristics: their effect on the success of the owner-dog relationship. Part 1: owner attachment and ownership success. Veterinary International. 11(2): Lucidi, P., Bernabò, N., Panunzi, N., Villa, P.D., Mattiloi, M., Ethotest: A new model to identify (shelter) dogs skills as service animals or adoptable. Appl. Anim. Behav.Sci. 95(1-2): Lund, J.D., Forekomst af adfærdsproblemer hos familiehunde i Danmark, Dyrenes Beskyttelse, Frederiksberg, Danmark, Lund, J.D., Vestegaard, K.S., Development of social behaviour in four litters of dogs (Canis familiars). Acta veterinary Scandinavia. 39 (2): Scott, J.P., Fuller, J.L., Genetics and the social behaviour of the dog. University of Chicago Press, Chicago. Serpell, J.A., Hsu, Y., Development and validation of a novel method for evaluating behavior and temperament in guide dogs. Appl. Anim. Behav. Sci. 72: Slabbert, J.M., Odendaal, J.S.J., Early prediction of adult police dog efficiency a longitudinal study. Appl. Anim. Behav. Sci. 64: Stephen, J.M., Ledger, R.A., Relinquishing dog owners ability to predict behavioural problems in shelter dogs post adoption. Appl. Anim. Behav. Sci.107: van der Borg, J.A.M., Netto, W.J., Planta, D.J.U., Behavioural testing of dogs in animal shelters to predict problem behaviour. Appl. Anim. Behav. Sci. 32: Weiss, E., Greenberg, G., Service dog selection tests: effectiveness for dogs from animal shelters. Appl.Anim. Behav. Sci. 53: Wells, D. L., Hepper, P. G., Prevalence of behaviour problems reported by owners of dogs purchased from animal rescue shelter. Appl. Anim. Behav. Sci. 69: Løberg, G. (2009). Kastrering Pal, S.K., Maturation and development of social behaviour during early ontogeny in free-ranging dog puppies in West Bengal, India. Appl. Anim. Behav. Sci. 111: Scott, J., Marston, M., Critical periods affecting the development of normal and mal-adjustive social behaviour of puppies. The journal of genetic psychology. 77: Wilsson, E., Sundgren, P.-E., The use of a behavior test for the selection of dogs for service and breeding. 1. Method of testing and evaluating test results in the adult dog, demands on different kinds of service dogs, sex and breed differences. Appl. Anim. Behav. Sci. 53 (4): Wilsson, E., Sundgren, P.-E., Behaviour test for eight-week old puppies heritabilities of tested behaviour traits and its correspondence to later behaviour. Appl. Anim. Behav. Sci. 58: Politihunden nr side 19

Atferdssenter for smådyr tilbyr. Atferdskonsultasjoner Utredning av medisinske årsaker til problematferd Passeringskurs Forelesninger

Atferdssenter for smådyr tilbyr. Atferdskonsultasjoner Utredning av medisinske årsaker til problematferd Passeringskurs Forelesninger Atferdssenter for smådyr tilbyr Atferdskonsultasjoner Utredning av medisinske årsaker til problematferd Passeringskurs Forelesninger Nå også: Utdanning Veterinær DipCABC, Southampton, 2007 masterprosjekt

Detaljer

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gruppehold av kalv Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon Sammenlignet med tradisjonell oppstalling av kalver i

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR FIGURANTER I POLITIETS HUNDTJENESTE

KURSPLAN UTDANNING FOR FIGURANTER I POLITIETS HUNDTJENESTE KURSPLAN UTDANNING FOR FIGURANTER I POLITIETS HUNDTJENESTE Godkjent av rektor 19. august 2015 1. Innledning Bruk av figuranter er en viktig ressurs i utdanning av patruljehundeekvipasjer i politiet. Figuranter

Detaljer

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Norsk wachtelhundklubbs mål for avlen er At oppdrettere kan avertere

Detaljer

Oppdretteren - del 5: Valpens første leveuker Atferd

Oppdretteren - del 5: Valpens første leveuker Atferd Del 1 i nr 7/8 - Forberedelser, drømmer og forventninger Del 2 i nr 9 - Valpen og forventningen om en stjerne Del 3 i nr 11/12 - Valg av avlsdyr - å forutsi det uforutsigbare Del 4 i nr 1 - Valpens første

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard

Detaljer

Atferdsbehov, oppstallingsmiljø og velferd hos oppdrettsrev. Anne Lene Hovland, IHA 15.Mai 2014

Atferdsbehov, oppstallingsmiljø og velferd hos oppdrettsrev. Anne Lene Hovland, IHA 15.Mai 2014 Atferdsbehov, oppstallingsmiljø og velferd hos oppdrettsrev Anne Lene Hovland, IHA 15.Mai 2014 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 ATFERDSBEHOV Atferdsbehov Atferder

Detaljer

Avlstiltak. Amerikansk Cocker Spaniel. Forslag til Representantskapet 1. og 2. april 2006

Avlstiltak. Amerikansk Cocker Spaniel. Forslag til Representantskapet 1. og 2. april 2006 Amerikansk Cocker Spaniel Det er fremdeles lite problemer og så lav røntgings-frekvens på rasen, at det ikke er tilrådelig å benytte HD-avlesingsresultatene som entydig indikator på utbredelsen av HD.

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Rasens

Detaljer

Sosialisering av valp

Sosialisering av valp Hun om Hund Kilde: Forskning.no Nettavis om norsk og internasjonal forskning Hun er Emma Mary Garlant. Bachelorgrad i husdyrfag og mastergrad i biologi fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Materiale og metoder 36 NRF-kalver ble tilfeldig fordelt i fire grupper som vist i tabell 1.

Materiale og metoder 36 NRF-kalver ble tilfeldig fordelt i fire grupper som vist i tabell 1. Betydningen av melkemengde og oppstalling sammen med mora på oppstart av drøvtygging hos kalver KRISTIAN ELLINGSEN 1, CECILIE M. MEJDELL 1, SILJE WESTGÅRD 2, GUNHILD DANGSTORP 2, JULIE JOHNSEN 1, ANN MARGARET

Detaljer

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst

Detaljer

Aggresjon mellom hunder

Aggresjon mellom hunder Aggresjon mellom hunder Utdrag fra Karen Overall s bok Clinical Behavioural Medicine for Small Animals oversatt av Manimal Aggresjon mot andre hunder kan utarte seg veldig ulikt fra hund til hund, men

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

HVA ER MENTALITET? Av Nils A. Johannessen publisert i Canis

HVA ER MENTALITET? Av Nils A. Johannessen publisert i Canis HVA ER MENTALITET? Hva er nå "mentalitet"? Ordet stammer fra latin, og det har noe med sinn, sjel, psyke å gjøre. Det er problematisk å skille de genetiske og miljømessige årsaker til "psyken". Når vi

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Mange raser har allerede en avlsstrategi i en mer eller mindre gjennomarbeidet skriftlig versjon. Disse vil for noen raser kunne brukes som et utgangspunkt, med

Detaljer

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere for oppdrettere I disse dager er det sendt ut et spørreskjema til alle som har oppdrettet et eller flere kull siden 2006. Spørreskjemaet er sendt ut i tre puljer så det er ikke sikkert at alle har mottatt

Detaljer

Fra valp til førerhund

Fra valp til førerhund Fra valp til førerhund Veien fra å være en søt valp til å bli topptrent førerhund er lang og innebærer en omfattende utdannelse. Hvert år ser rundt 100 førerhundkandidater dagens lys ved våre hundeskoler.

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket?

Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket? Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket? Knut E. Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Sau på beite og sau inne Norsk studie (Simensen et al., 2010) viste at nesten

Detaljer

Hunder som fortjent?

Hunder som fortjent? Maj-Brit Iden: Cand. Oecon. Instruktør og atferdskonsulent ved Fjellanger Hundeskole, karaktertest og funktionsanalysedommer, MH beskriver, diverse emner ved University of Southampton om adfærd og etologi.

Detaljer

Kastrering og problematferd. Hvilke effekter kan det ha?

Kastrering og problematferd. Hvilke effekter kan det ha? Kastrering og problematferd Hvilke effekter kan det ha? Eierens forventninger om effekt: Hunden vil bli roligere og blir kvitt sine problematferder uansett årsak! Dyrevelferdsloven 2010 Medisinsk og kirurgisk

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Introduksjon Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet i

Detaljer

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Bakgrunn Klamydia: vanligste seksuelt overført infeksjonen i Norge 22 500 tilfeller i 2011 Finnmark har gjennom mange år ligget

Detaljer

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hans Asperger/ Lorna Wing Hans Asperger (1944) skriver om symptomene hos som

Detaljer

Redusert antall eteplasser til sau

Redusert antall eteplasser til sau NSG - Norsk Sau og Geit Redusert antall eteplasser til sau Forfatter Knut Egil Bøe, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Inger Lise Andersen, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

Aggresjon hos hund og effekter av kastrering Aggression in dogs and the effects of castration Jannicke Larsen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave 30 stp. 2012 Innhold Forord...2

Detaljer

VALPETEST AV POLITIOVERBETJENT KAI IVERSEN, FAGANSVARLIG VED POLITIETS HUNDETJENESTE, OSLO POLITIDISTRIKT.

VALPETEST AV POLITIOVERBETJENT KAI IVERSEN, FAGANSVARLIG VED POLITIETS HUNDETJENESTE, OSLO POLITIDISTRIKT. VALPETEST AV POLITIOVERBETJENT KAI IVERSEN, FAGANSVARLIG VED POLITIETS HUNDETJENESTE, OSLO POLITIDISTRIKT. Det er mange som stiller spørsmål om valpetest er en egnet måte å plukke ut individer på. Det

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

STABILITET I ATFERD OG EMOSJONER HOS HUND FRA 3 MÅNEDERS ALDER OG FREM TIL 15 MÅNEDERS ALDER

STABILITET I ATFERD OG EMOSJONER HOS HUND FRA 3 MÅNEDERS ALDER OG FREM TIL 15 MÅNEDERS ALDER 1 STABILITET I ATFERD OG EMOSJONER HOS HUND FRA 3 MÅNEDERS ALDER OG FREM TIL 15 MÅNEDERS ALDER Stability In behaviour and emotions from 3 months to 15 months of age Charlotte S. Mikkelsen, Anne Marit S.

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe S

Oppstartsmøter gruppe S Oppstartsmøter gruppe S 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

Om adferd, mentalitet og bruk av MH-beskrivelse

Om adferd, mentalitet og bruk av MH-beskrivelse Om adferd, mentalitet og bruk av MH-beskrivelse resyme` fra NAAK seminar 18.april v/mirjam Solbakk foto: mirjam solbakk Lørdag 18.april arrangerte NAAK seminar for å lære mere om hva adferd er, hvordan

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Juni 2015 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Bjørnehunden i NJFF TESTING AV HUND PÅ WIRE-BJØRN/ PERMOBJØRN OG TEST AV HUND PÅ BJØRN I HEGN!

Bjørnehunden i NJFF TESTING AV HUND PÅ WIRE-BJØRN/ PERMOBJØRN OG TEST AV HUND PÅ BJØRN I HEGN! Bjørnehunden i NJFF Norges Jeger og Fiskerforbund har tre «tester» som kan være til hjelp for deg som ønsker å teste ut om hunden din kan fungere til bjørnejakt. Det er mentaltest, test av hund på wire-bjørn/

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Tibetansk Terrier. Versjon 1

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Tibetansk Terrier. Versjon 1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Tibetansk Terrier Versjon 1 Gyldig 01.07.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Innkalling Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre

Innkalling Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre E k s t r a o r d i n æ r t Å r s m ø t e 2 0 1 4, a v d. S u n n m ø r e Innkalling Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre 11 august 2014 - Ekstraordinært årsmøte for 2014

Detaljer

Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak?

Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak? Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak? Aida Omerovic Seminar om kost-nytte analyse i en risikoevaluering 18. Feb. 2015 SINTEF Technology for a better

Detaljer

Å lære av å se på andre

Å lære av å se på andre Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,

Detaljer

Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben?

Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben? Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben? Om begrepet arbeidsglede og hvorfor det er et viktig mål for en organisasjon. Karoline H. Kopperud Ph.D., Organisasjonspsykologi og ledelse Assessit AS Aktivert

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Fiberrikt fôr til purker

Fiberrikt fôr til purker Fiberrikt fôr til purker KNUT EGIL BØE¹, INGER LISE ANDERSEN¹ OG HALLGEIR STERTEN² Institutt for tekniske fag, NLH¹, Felleskjøpet Fôrutvikling² Innledning I henhold til Forskrift om fôrvarer gitt av Landbruksdepartementet

Detaljer

Føre var: Hjemme med Timon og Pumbaa Observer hjemmet. Vær føre var med Safety Smart! SafetY Smart

Føre var: Hjemme med Timon og Pumbaa Observer hjemmet. Vær føre var med Safety Smart! SafetY Smart Navn: SafetY Smart Føre var: Hjemme med Timon og Pumbaa Observer hjemmet. Vær føre var med Safety Smart! Instruksjoner: Skriv navnene på de tingene du skrev ned på skolen i dag. Du kan også skrive ned

Detaljer

Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger

Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger NSG - Norsk Sau og Geit Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger Forfatter Leiv Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Inger Anne Boman, Norsk Sau og Geit Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Ronald M. Lewis,

Detaljer

Årsrapport fra prosjektet: Brown bear behaviour and human perceptions. Kontraktnr: 12040017 2012 Ole-Gunnar Støen

Årsrapport fra prosjektet: Brown bear behaviour and human perceptions. Kontraktnr: 12040017 2012 Ole-Gunnar Støen Årsrapport fra prosjektet: Brown bear behaviour and human perceptions. Kontraktnr: 12040017 2012 Ole-Gunnar Støen Foto: Det Skandinaviske bjørneprosjektet/jon M. Arnemo Det skandinaviske bjørneprosjektet,

Detaljer

HELSEUNDERSØKELSEN PÅ WHEATEN TERRIER ER FERDIG

HELSEUNDERSØKELSEN PÅ WHEATEN TERRIER ER FERDIG HELSEUNDERSØKELSEN PÅ WHEATEN TERRIER ER FERDIG De aller fleste av dere er kjent med at det ble gjennomført en stor helseundersøkelse hos Wheaten terrier i 29, og i underkant av 5 eiere bidro med å sende

Detaljer

Hus og innredninger for geit. Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap

Hus og innredninger for geit. Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utvikling i geitenæringen 1999 2005 2009 Ant. besetninger 751 552 425 Ant.

Detaljer

GRUNNKURS FOR FREMTIDIGE HUNDEFØRERE I POLITIET

GRUNNKURS FOR FREMTIDIGE HUNDEFØRERE I POLITIET GRUNNKURS FOR FREMTIDIGE HUNDEFØRERE I POLITIET Introduksjon Godkjent av rektor 26. februar 2013 1. Innledning Politihunden er en av politiets viktigste ressurser i den operative tjeneste og skal ivareta

Detaljer

Høring angående forslag til endring i NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett

Høring angående forslag til endring i NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett Til NKKs raseklubber og Forbund 1. februar 2016 Høring angående forslag til endring i NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett Norsk Kennel Klubs Sunnhetsutvalg har fremmet forslag overfor NKKs Hovedstyre

Detaljer

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Innkalling til Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre

Innkalling til Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre Ekstraordinært Årsmøte 2014, avd. Sunnmøre Innkalling til Ekstraordinært Årsmøte 2014 Norsk Retrieverklubb avdeling Sunnmøre 11 august 2014 - Ekstraordinært årsmøte for 2014 Tid: Mandag 11 august 2014

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Fox terrier ruhåret

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Fox terrier ruhåret Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Fox terrier ruhåret Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1.10.2020 Innholdsfortegnelse Generelt... 3 Rasens populasjon:... 3 Gjennomsnittlig kullstørrelse:... 3 Innavlsgrad:...

Detaljer

Foringstabeller Orijen Fòr

Foringstabeller Orijen Fòr Foringstabeller Orijen Fòr Alle tabellene under er veiledende, og behovet kan være forskjellig fra individ til individ. DET FINNES TRE KILDER TIL KALORIER TILGJENGELIG FOR HUNDEN DIN: PROTEIN, FETT OG

Detaljer

Fra valp til førerhund

Fra valp til førerhund Fra valp til førerhund 2 Veien fra å være en søt valp til å bli topptrent førerhund er lang og innebærer en omfattende utdannelse. Hvert år ser rundt 100 førerhundkandidater dagens lys ved våre hundeskoler.

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Effekter av selskapsdyr på fysisk og psykisk helse

Effekter av selskapsdyr på fysisk og psykisk helse Effekter av selskapsdyr på fysisk og psykisk helse Bjarne O. Braastad professor i etologi, Universitetet for miljø- og biovitenskap Helse UMB UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 2 UNIVERSITETET FOR

Detaljer

«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere

«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hemil/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter «Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere

Detaljer

Behandling av atferdsproblemer. Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen!

Behandling av atferdsproblemer. Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen! Behandling av atferdsproblemer Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen! Prævalens af mulig problemadfærd 35.00 30.00 25.00 20.00 15.00 18,0 32,3 15,8 23,7 11,5 Problem for ejeren Ikke taget stilling

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4173 22.4.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4173 22.4.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4173 22.4.2002 HUND Spm. om medfødt lidelse og om sykdom viste symptomer innen 20 dager etter tegning. Sikrede kjøpte valpen Lotta f. 25.6.99 og overtok den 20.8.99.

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

RI-5: Spørsmål og svar

RI-5: Spørsmål og svar Turid Helland: RI-5 (bokmål) 1 RI-5: Spørsmål og svar 1. Hva står RI-5 for? RI-5 står for Risiko-Indeks, og viser til risiko hos fem-åringer for å utvikle dysleksi i skolealder. I forbindelse med den longitudinelle

Detaljer

Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien

Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien Ungdom og kondombruk- en studie av 10. klassingers kunnskaper og erfaringer Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien Bakgrunn Fallende seksualdebut Flere partnere Manglende kondombruk Klamydia Prioritert

Detaljer

Effektstudier Diett for barn med autisme

Effektstudier Diett for barn med autisme Effektstudier Diett for barn med autisme Professor Ann-Mari Knivsberg Konferanse: Ernæring, kosthold og helse den mangfoldige debatten. Oslo: 17.februar 006 Arrangør: Norsk sykehus- og helsetjenesteforening

Detaljer

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua

Detaljer

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM Planter inne i et kontorarbeidsmiljø tester av oppmerksomhet Eksperimentelt

Detaljer

MUSLADIN-LUEKE SYNDROM (MLS)

MUSLADIN-LUEKE SYNDROM (MLS) Side 1 av 7 AVLSRÅDET FOR BEAGLE Hjem Avlsrådet Hannhundliste Valpeformidling Helse Informasjon MUSLADI-LUEKE SYDROM () Avlsrådet for Beagle satser på å kartlegge forekomsten av anlegget for det såkalte

Detaljer

Retningslinjer for avl og oppdrett

Retningslinjer for avl og oppdrett Retningslinjer for avl og oppdrett Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken Innledning Retningslinjene for avl og oppdrett bygger på den rasespesifikke avlsstrategien RAS og må leses og forstås

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dalmatiner

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dalmatiner Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dalmatiner Foto: K. Ravndal Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.19 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Utforming av Norsk Lundehundklubbs nye avlsstrategi

Utforming av Norsk Lundehundklubbs nye avlsstrategi Utforming av Norsk Lundehundklubbs nye avlsstrategi Fra Norsk Lundehundklubbs arbeidsmøte på Starum 20.-21. april 2013 Tekst og illustrasjoner: Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord

Detaljer

Kurs/ hundetrening. Besøkshund. Dyreassistert pedagogikk. Terapihund. Hunden som går på besøk for å glede, motivere og støtte

Kurs/ hundetrening. Besøkshund. Dyreassistert pedagogikk. Terapihund. Hunden som går på besøk for å glede, motivere og støtte NORSKE TERAPIHUNDSKOLEN www.terapihundskolen.no Besøkshund Terapihund Hunden som går på besøk for å glede, motivere og støtte Profesjonell ekvipasje som arbeider målrettet, dokumenterer og evaluerer Dyreassistert

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Amerikansk cocker spaniel

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Amerikansk cocker spaniel Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Amerikansk cocker spaniel Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1.1.2020 Innhold Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Rasens populasjon...

Detaljer

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand: Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for dansk/svensk gårdshund i Norge - 2015-

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for dansk/svensk gårdshund i Norge - 2015- Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for dansk/svensk gårdshund i Norge - 2015- Versjon 1 gyldig t.o.m 01.07.2020 1 Innholdsfortegnelse ARBEIDET MED RASESPESIFIKK AVLSSTRATEGI (RAS)... 3 DEN DANSK/SVENSKE

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2020 Innholdsfortegnelse Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Populasjonsstørrelse...

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten 1 Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten Helse Nordmøre og Romsdal HF Hanne Jensen, spesialpedagog 19.11.09 Workshop Tidlige tiltak intensive tiltak for barn med autisme 2 PECS 3 Ta initiativ til kommunikasjon

Detaljer

Status for rasen i 2009:

Status for rasen i 2009: Avl og oppdrett Status for rasen i 2009 (presentert på oppdretterseminar i NAMK den 13.06.2009) Fødselstall for rasen er hentet fra DogWeb i perioden 1. januar 2008 til 10. juni 2009. (NB! Statistikkene

Detaljer

Merle Fargefenomen Hva er merle?

Merle Fargefenomen Hva er merle? Merle Fargefenomen Skrevet av: Signe Aarskog 2011 Copyright Potefaret kennel Takk til Norsk Kennel Klubs veterinær Kristin Wear Prestrud, som har lest gjennom artikkelen for meg. En takk også til dere

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier 4 Avlskriterier. Som et tiltak for å gjøre noe med den situasjonen KLML er mht. innavlsproblematikk og faren for reduksjon av den genetiske variasjonen, foreslår AR forandringer i avlskriteriene. 4.1 Begrunnelse

Detaljer

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelt er Golden Retriever en sunn rase der individene lever lenge. Det er enhver oppdretters plikt å arbeide for å bevare «den helhetlige

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?

Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?

Detaljer