Kostholds- og måltidsmønster, fysisk aktivitet og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark, del 1, 4. klassetrinn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kostholds- og måltidsmønster, fysisk aktivitet og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark, del 1, 4. klassetrinn"

Transkript

1 HiT skrift nr 4/2008 Kostholds- og måltidsmønster, fysisk aktivitet og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark, del 1, 4. klassetrinn Inger M. Oellingrath 1), Martin Veel Svendsen 2), og Michael Reinboth 3). 1) Avdeling for helse og sosialfag, Høgskolen i Telemark 2) Seksjon for arbeidsmedisin, Sykehuset Telemark 3) Avdeling for allmennvitenskapelige fag, Høgskolen i Telemark Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2008

2 HiT skrift nr 4/2008 ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) ISSN (trykt) ISSN (elektronisk) Serietittel: HiT skrift eller HiT Publication Høgskolen i Telemark Postboks Porsgrunn Telefon Telefaks Trykk: Kopisenteret. HiT-Bø Forfatterne/Høgskolen i Telemark Det må ikke kopieres fra rapporten i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk

3 Sammendrag Barns kosthold og deres fysiske aktivitetsvaner er viktig for helse både i barneårene og i voksen alder. Hovedmålet med dette prosjektet er å øke kunnskapen om fysisk aktivitet og kostholdsvaner hos barn med ulik sosial bakgrunn i grunnskolen i Telemark. Prosjektet består av to tverrsnittstudier; våren 2007 på 4. klassetrinn og oppfølging våren 2010 på 7. klassetrinn. Denne rapporten viser hovedresultatene fra undersøkelsens første del. Barneskolene i Telemark ble høsten 2006 invitert til å delta i studiens første del. I alt 65 av 110 inviterte skoler takket ja til å delta. Dette utgjorde et utvalg på totalt 1477 familier. Av disse takket 1045 familier (71 %) ja til å delta i undersøkelsen. De foresatte og barna besvarte hvert sitt spørreskjema om barnas kosthold og fysiske aktivitet, og de foresatte ga opplysninger om ulike bakgrunnsfaktorer (for eksempel kjønn, utdanning, bosted). Spørreskjemaet ble distribuert og samlet inn av kontaktlærer. Barna ble veid og målt av helsesøster på skolen. Over 90 % av barna spiste for sjelden frukt og grønnsaker i forhold til de offisielle anbefalingene om 5 om dagen. Særlig var inntaket av grønnsaker lavt. Hele 17 % av barna spiste heller ikke grove kornprodukter daglig. Det fysiske aktivitetsnivået var generelt lavt. Bare om lag 1/3 av barna var fysisk aktive mer enn 4 timer i uka utenom skolen. Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge er fysisk aktive minimum 60 minutter fysisk aktivitet per dag. Hele 40 % av barna drev med stillesittende aktiviteter mer enn 4 timer per dag utenom skolen. Jentene hadde jevnt over et sunnere kosthold enn guttene. Guttene var mer fysisk aktive enn jentene, men brukte også mer tid på stillesittende aktiviteter. Bakgrunnsfaktorer som tradisjonelt er forbundet med helseforskjeller blant voksne (utdanning, arbeidssituasjon, bosted), ga også utslag for barnas kosthold, fysiske aktivitet og kroppsmasseindeks (KMI). Særlig var mødrenes bakgrunn viktig. Familier der mor hadde lav utdanning eller var arbeidsledig eller trygdet, hadde økt risiko for å ha barn med overvekt og fedme. Barn av hjemmeværende mødre var oftere normalvektige enn barn med utearbeidende mødre, uavhengig av utdanningsnivå. Det var større innslag av overvekt og fedme blant barn på skoler i landkommuner og grendeskoler i bykommunene enn blant barn på sentrumsnære skoler i byene. Omfanget av overvekt og fedme var omtrent som i Oslo, Bergen og på landsbasis for denne aldersgruppen, henholdsvis 16 og 4 %. Ut fra et helsemessig synspunkt er dette høye tall. Resultatene viser at tiltak som kan bedre kostholdet og det fysiske aktivitetsnivået er nødvendig. I tillegg er det behov for tilpassede tiltak rettet mot spesielle grupper av barn og deres mødre. Fokus på helsefordelene ved et variert kosthold med mye frukt og grønnsaker, regelmessige måltidsvaner og daglig fysiske aktivitet blir særlig viktig for grupper der mors utdanning er lav og der mor er arbeidsledig eller trygdet. Det bør fokuseres på at sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet er like viktig for begge kjønn. Familier med overvektige barn trenger oppfølging i form av tiltak for å øke det fysiske aktivitetsnivået. Skolen kan være en arena der det er mulig å påvirke barn og unges kosthold og aktivitetsnivå uavhengig av kjønn, foreldres utdanningsnivå eller sosial status. Resultatene tyder på at tiltak innen fysisk aktivitet på skolene gir resultater. En utfordring framover blir å identifisere og etablere gode permanente ordninger i regi av skolene som fremmer både fysisk aktivitet og et sunt kosthold. 2

4 Innhold Side Sammendrag Innledning Bakgrunn Metoder Etikk og personvern Design og utvalg Datainnsamling Spørreskjema til foresatte Spørreskjema til barna Høyde- og vektmålinger Databehandling KMI og KMI-klasser Statistiske analyser Dataoppbevaring Resultater og diskusjon Generelt Representativitet Deltakernes bakgrunn Kjønn Foreldrenes utdanningsnivå og inntekt Foresattes arbeidssituasjon Tiltaksskoler Kosthold Foresattes rapportering av barnas kosthold Barnas rapportering av eget kosthold Måltidsmønster og -frekvens Fysisk aktivitet og inaktivitet KMI-klasser Begrensninger i tolkningen av resultatene Oppsummering og konklusjoner Litteratur Bidragsytere Vedlegg 1: Tabeller Vedlegg 2 og 3: Spørreskjema til foresatte og barn

5 1. Innledning Hovedmålet med dette prosjektet er å øke kunnskapen om fysisk aktivitet og kostholdsvaner hos barn med ulik sosial bakgrunn i grunnskolen i Telemark. Med bedre kunnskap om dette kan det lettere utvikles målrettede tiltak som fremmer sunt kosthold og fysisk aktivitet og som kan være med å forebygge overvekt og fedme. Delmål: Framskaffe ny kunnskap om kosthold, måltidsmønster, fysisk aktivitet og vektutvikling hos barna Identifisere grupper av barn med særlig risiko for utvikling av overvekt og fedme, og kartlegge kostholds- og fysisk aktivitetsvaner hos disse Prosjektet er finansiert gjennom et samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Sykehuset Telemark. Det mottar støtte i form av driftsmidler fra Folkehelseprogrammet i Telemark og fra Norges Forskningsråd. Prosjektet består av to tverrsnittstudier. Datainnsamlingen for prosjektets første del ble gjennomført våren 2007 på 4. klassetrinn. De samme barna vil bli fulgt opp med en tilsvarende undersøkelse våren 2010 på 7. klassetrinn. Hovedresultatene fra den første tverrsnittstudien presenteres her. 2. Bakgrunn Vi vet at mange barn og unge spiser for mye fett og sukker (1) og at graden av fysisk aktivitet har gått ned de senere årene, mens omfanget av stillesittende aktiviteter har økt (2-6). Samtidig ser vi en generell vektøkning og flere tilfeller av overvekt og fedme blant barn og unge i forhold til tidligere (7, 9, 10). Norske studier viser at stadig flere barn i aldersgruppen 8-13 år er overvektige (7-9). Antall barn med overvekt og fedme er særlig høyt blant 8-9 åringer (7, 8), i 2000 var prevalensen av overvekt 18,5 % og av fedme 3,6 % i denne gruppen på landsbasis (7). Utviklingen er bekymringsfull, siden mange kan stå i fare for å komme i underskudd på viktige næringsstoffer, i tillegg til at overvekt øker risikoen for alvorlige sykdommer senere i livet, som for eksempel diabetes 2, hjerte- karsykdommer og enkelte kreftformer. For å kunne forebygge denne utviklingen er det viktig med objektive data som beskriver situasjonen. Det finnes per i dag begrenset med systematiserte, objektive vekt- og høydedata for norske barn på fylkesnivå. Til tross for at en god del er kjent om norske barns kosthold og fysiske aktivitet, vet vi fortsatt ikke nok om hvordan dette virker inn på vektutvikling over tid. Det finnes også begrenset med data som viser hvordan foresattes bakgrunn virker inn på norske barns kosthold og fysiske aktivitet. 3. Metoder 3.1 Etikk og personvern Prosjektplanen i sin helhet, informasjonsskriv til skoler og foresatte og spørreskjemaer for prosjektets første del er tilrådd av Regional etisk komité for medisinsk forskningsetikk (REK) og godkjent av Personvernombudet for forskning, Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD). Det vil bli søkt fornyet godkjenning i forbindelse prosjektets andre del, i

6 3.2 Design og utvalg Studien er en kvantitativ undersøkelse bestående av to separate tverrsnittstudier i henholdsvis 2007 og 2010 (4. og 7. klassetrinn). Alle barneskoler i Telemark ble høsten 2006 invitert til å delta i studiens første del. I alt 65 av 110 inviterte skoler takket ja til å delta. Dette utgjorde et geografisk representativt utvalg på totalt 1477 familier. Av disse takket 1045 familier (71 %) ja til å delta i undersøkelsen. 3.3 Datainnsamling Etter informasjonsmøter med kontaktlærere og helsesøstere fra de aktuelle skolene, ble et eget informasjonsskriv med samtykkeerklæring sendt foresatte gjennom skolen. De foresatte returnerte samtykkeerklæringen til kontaktlærer som registrerte disse. Alle de 1045 familiene returnerte utfylt spørreskjemaene til skolen, og 955 elever fikk samtykke til å fylle ut barneskjemaet i timen og bli veid og målt av helsesøster. Spørreskjemaene som ble benyttet var basert på tidligere publiserte spørreskjemaer om kosthold og fysisk aktivitet blant barn (1, 11, 12, 13) Spørreskjema til foresatte Spørreskjemaet til foresatte (vedlegg 2) inneholdt spørsmål om barnas inntak av ulike mat- og drikkevarer, type og frekvens av fysisk aktivitet og inaktivitet og motivasjon til fysisk aktivitet. Spørsmålene ble stilt retrospektivt (i ettertid), for eksempel hvor ofte barnet har spist en bestemt matvare i gjennomsnitt det siste halve året, eller gjennomsnittlig tid til fysisk aktivitet det siste halve året eller i løpet av sesongen for aktiviteten. I tillegg ble de foresatte bedt om å oppgi blant annet bakgrunnsdata som barnets kjønn, foreldrenes arbeidssituasjon, utdanning, fødeland, familiens inntekt og bosted. Svarene ble kategorisert etter inndelinger brukt av Statistisk sentralbyrå Spørreskjema til barna I tillegg til de foresatte ble også barna invitert til å fylle ut et kort spørreskjema på skolen (vedlegg 3). Skjemaet inneholdt noen sentrale spørsmål om kosthold og fysisk aktivitet. De barna som fikk samtykke av foreldrene fylte ut dette skjemaet på skolen. Både spørreskjemaet til de foresatte og det til barna var på forhånd testet ut av Telemarksforsking Notodden ved kvalitative intervjuer på et utvalg foresatte og barn på 4. klassetrinn (14). Alle skjemaer ble samlet og returnert til Sykehuset Telemark for skanning og databehandling Høyde- og vektmålinger De barna som fikk samtykke, ble målt og veid på skolen av helsesøster. Veiingen foregikk individuelt på helsesøsters kontor. Det ble benyttet kalibrerte, identiske, elektroniske vekter med 100 gram nøyaktighet. Barna hadde på seg lett innetøy under veiingen (bukse, T-skjorte, sokker). Resultatene ble registrert i egne, kodede skjemaer som ble sendt Sykehuset Telemark. I tillegg til objektive målinger ble de foresatte spurt om barnas høyde og vekt, primært for å fange opp de som ikke ga samtykke til å veies og måles på skolen. For å skaffe så gode egenrapporterte data som mulig, ble de foresatte bedt om å måle og veie barnet før de fylte ut skjemaet. I denne rapporten er kun resultater fra de objektive målingene referert. 3.4 Databehandling KMI og KMI-klasser Kroppsmasseindeks (KMI = vekt i kg/høyde i cm 2 ) ble beregnet ut fra måledataene for høyde og vekt. Inndeling av barna i KMI-klasser (undervekt, normalvekt, overvekt og fedme) ble gjort i henhold til internasjonale grenseverdier (IOTF-verdier) for de ulike KMI-klassene (15, 16). Disse grenseverdiene tar utgangspunkt i de internasjonale vekstkurvene som gir KMI på henholdsvis 17, 25 og 30 ved 18 års 5

7 alder. Grenseverdiene for barn ved 9,5 års alder ble benyttet, og det ble brukt egne grenseverdier for gutter og jenter Statistiske analyser Spørreskjemaene ble skannet inn ved hjelp av Eyes and Hands (Readsoft). De statistiske analysene ble utført ved hjelp av databehandlingsprogrammet SPSS, versjon 15. En tverrsnittsstudie baserer seg på opplysninger registrert på ett tidspunkt. Statistiske sammenhenger (samvariasjon, korrelasjon) mellom variable viser hvilke verdier for to eller flere variable som med høy sannsynlighet opptrer samtidig for hver elev på registreringstidspunktet. Hvis en statistisk sammenheng mellom to variable er signifikant, er sannsynligheten for at sammenhengen kun er en tilfeldighet mindre enn signifikansnivået. I de statistiske analysene i denne studien er signifikansnivået 5 % (p<0,05) valgt. Alle beregninger er basert på det antall foreldre/barn som svarte på enkeltspørsmålene, og kan derfor variere fra spørsmål til spørsmål. Antallet som hadde svart (n) framgår av hver tabell. For å sammenligne forskjeller mellom andeler (for eksempel andelen gutter og jenter som spiste grønnsaker hver dag) ble det benyttet Kji-kvadrattest og Linear-by-linear test der kategoriene var ordnet. Ved sammenligning av nivået for to kontinuerlige variable (for eksempel KMI for gutter og jenter) ble Mann-Whitneys test anvendt. Ved sammenligning av kontinuerlige variable for mer enn 2 grupper (for eksempel KMI ved ulike utdanningsnivåer) ble Kruskal-Wallis test brukt. Assosiasjon mellom to uavhengige variable ble studert ved bivariat korrelasjonsanalyse og korrelasjonskoeffisienten Spearmans-rho. Sammenheng mellom flere uavhengige variable og en avhengig variabel (for eksempel mellom utdanning, inntekt og KMI) ble studert ved hjelp av lineær regresjonsanalyse. Resultater fra korrelasjons- og regresjonsanalysene er omtalt i teksten, men er ikke vist i egne tabeller her Dataoppbevaring Alle opplysninger som er samlet inn blir behandlet strengt fortrolig. Spørreskjemaene og høydevektlister er merket med nummer i stedet for navn. Sykehuset Telemark oppbevarer nøkkelen som kobler sammen navn og nummer. Denne koblingen brukes kun for å finne tilbake til deltakerne i andre og eventuell senere runder av undersøkelsen. Etter gjennomføringen av andre del av undersøkelsen, vil nøkkelen oppbevares ved NSD, i påvente av en eventuell tredje del når barna har blitt voksne. Forskerne som skal analysere dataene har ikke adgang til nøkkelen. Etter at undersøkelsen er avsluttet, senest , vil listen med navn bli slettet, i henhold til norsk personvernlovgivning. 6

8 4. Resultater og diskusjon 4.1 Generelt Denne rapporten viser hovedtrekkene i dataene fra undersøkelsens første del, våren 2007 på 4. klassetrinn. Resultatene er framstilt i tabeller, delvis i teksten (tabell 1-4) og delvis i et eget tabellvedlegg (vedlegg 1) med henvisning i teksten (tabell 5-23). 4.2 Representativitet Undersøkelsen ble totalt sett besvart av 49 % av alle familier med barn på 4. trinn i Telemark i 2007 (tabell 1). Alle kommunene i Telemark var representert i studien. Tabell 1 Prosentandel deltakende barn i de enkelte kommunene Kommune Antall barn Svarprosent Bamble % Bø % Drangedal % Fyresdal % Hjartdal % Kragerø % Kviteseid % Nissedal 6 46 % Nome % Notodden % Porsgrunn % Sauherad % Seljord % Siljan % Skien % Tinn % Tokke 9 33 % Vinje % Total % Som det framgår av tabellen, var noen av kommunene representert med færre barn enn andre og noen kommuner hadde høyere svarprosent enn andre. I forhold til totalt antall barn på 4. trinn i hver kommune (Grunnskolens informasjonssystem 2007), er fordelingen tilnærmet representativ for Telemark. Utvalget er representativt med hensyn til kjønnsfordeling. Vi har få data tilgjengelig som karakteriserer barna og foreldrene utover det ovennevnte. Det er derfor vanskelig å finne ut hvor representativt utvalget er i forhold til for eksempel foreldreutdanning og inntekt. En vet imidlertid at ressurssterke personer ofte er overrepresentert i denne typen undersøkelser. Dette gjelder sannsynligvis også for denne studien. Gruppene med lav foreldreutdanning eller lav inntekt var i mindretall, og en kan anta at frafallet i disse gruppene har vært størst. Dette kan svekke verdien av resultatene for disse gruppene noe. Det var likevel så mange med i de lavere utdannings- og inntektsgruppene at en kan si noe om tendensene i materialet. Ved at undersøkelsen er distribuert via skolen vil antagelig denne forskjellsrapporteringen bli noe mindre siden svarprosenten erfaringsmessig går opp i forhold til distribusjon via post. 7

9 Det var få barn med minoritetsbakgrunn med i studien. En av grunnene til den dårlige deltakelsen kan være at spørreskjemaene ikke forelå på annet språk enn norsk. Dette er beklagelig, og det blir en viktig utfordring for studiens andre del å tilpasse spørreskjemaene bedre til familier med minoritetsbakgrunn. 4.3 Deltakernes bakgrunn Kjønn Studien omfattet i alt 1045 barn hvorav 49 % gutter og 51 % jenter Foreldrenes utdanningsnivå og inntekt Foreldrenes utdannelsesnivå og samlede inntekt er vist i tabell 2 og 3. Det var flest foreldre med middels høy eller høy utdannelse med i undersøkelsen (tabell 2). Tabell 2 Foreldrenes utdanningsnivå (prosent fordeling) Utdannelse Mor (n=1013) Far (n=946) Grunnskole, grunnskole og ett år tilleggsutdanning Videregående/fagbrev Høyskole/Universitet Totalt Av fedrene lå 50 % på et inntektsnivå mellom og kroner i året, mens 20 % lå på over kroner årlig. Av mødrene hadde 52 % en årsinntekt på mellom og kroner, mens 26 % av mødrene hadde mellom og kroner i lønn i året. Fordeling av samlet inntekt går fram av i tabell 3. Tabell 3 Foreldrenes samlede inntekt (1000 kr) (prosent fordeling) Samlet inntekt (n=1010) Prosent Begge foreldre under En forelder over Begge foreldre over Foresattes arbeidssituasjon De fleste av foreldrene som deltok i studien var utearbeidende, det gjaldt både kvinner og menn (tabell 4). Tabell 4 Foreldrenes arbeidssituasjon (prosent fordeling) Arbeidssituasjon Mor (n=1014) Far (n=957) Utearbeidende Arbeidsledig/trygdet 5 4 Hjemmearbeidende 5 1 Annet* 10 4 Totalt *Studenter, sykemeldt eller i permisjon 8

10 4.3.4 Tiltaksskoler Telemark deltar i prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen. Av de deltakende skolene var 17 registrert som tiltaksskoler. Tiltakene var av varierende omfang og varighet. Alle disse skolene hadde tiltak for økt fysisk aktivitet og en del hadde tiltak for å bedre mattilbudet på skolen. 4.4 Kosthold Foresattes rapportering av barnas kosthold De foresatte ble spurt om barnas vanlige inntak av mange forskjellige mat- og drikkevarer. I tabellene i denne rapporten er det valgt ut noen mat- og drikkevarer som ofte brukes som indikatorer på et sunt eller et usunt kosthold og som kan illustrere tendensene i matvanene (tabell 5). Omlag 30 % av barna spiste ikke frukt daglig. Halvparten spiste ikke grønnsaker hver dag. (tabell 5). Tallene stemmer med tall fra landsomfattende kostholdsstudier av norske barn i 2000 og 2002 (1, 11). Helsedirektoratet anbefaler 5 om dagen til sammen av frukt og grønnsaker. Dette bør bestå av 2 porsjoner frukt og tre porsjoner grønnsaker per dag. I underkant av 10 % av barna spiste 5 om dagen (tabell 6). Hvis en deler videre opp i anbefalt inntak for frukt og grønnsaker, var det bare henholdsvis 38 % og 3 % av barna som nådde dette målet. Ut fra et helsemessig synspunkt er dette alt for lavt. Særlig er det bekymringsfullt at så mange spiser så lite grønnsaker. Det er ønskelig at barn drikker lette og magre melkevarianter for å redusere inntaket av mettet fett, og minst mulig saft og brus for å redusere sukkerinntaket. Omlag 10 % av barna drakk helmelk daglig (tabell 5). Av de sukkerholdige produktene var det flest som drakk saft med sukker daglig, i overkant av 10 % (tabell 5). Barn bør spise grove kornprodukter daglig for å få dekket behovet for mineraler, vitaminer og fiber. Hele 17 % av barna spiste ikke grove kornprodukter hver dag. Resultatene tyder på at jentene vanligvis spiste noe sunnere enn guttene, ved at de spiste frukt og grønnsaker oftere og drakk brus med sukker sjeldnere enn guttene (tabell 7). Det var ingen store forskjeller i inntak av de andre matvarene. Kjønnsforskjellene i frukt- og grønnsaks-inntak stemmer med resultater funnet for eldre barn og unge i Porsgrunn tidligere (12). Landsomfattende studier har tidligere vist at barn av foreldre med høyere utdanning spiser mindre energi fra sukker og fett og mer frukt og grønnsaker enn barn av foreldre med lavere utdanning (1). Våre resultater viser den samme tendensen, og det var mors utdanningsnivå som hadde størst betydning. Barn der mor hadde høyskole eller universitetsutdanning spiste jevnt over sunnere enn barn der mor hadde lavere utdanning (tabell 8). I de lavere utdanningsgruppene forekom inntak av sukkerholdige produkter signifikant oftere enn i den øverste utdanningsgruppa. I alt 15 % av barna i de to laveste utdanningsgruppene drakk saft med sukker hver dag. Så mye som 15 % av barn der mor hadde lav utdanning spiste ikke frokost daglig. Hvis en ser nærmere på inntaket av frukt og grønnsaker ved forskjellige utdanningsnivåer for mor, ser en likevel at selv ved de høyeste utdanningsnivåene var prosentandelen barn som spiste 5 om dagen ikke over 10 % (fig. 1). 9

11 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 5+ pr dag pr dag pr dag Under 1 pr dag Grunnskole 1 år vider egående skole Fagbr ev Vi der egående skol e Uni ver si tet el l er høgskole 4 år eller mi ndr e Universitet eller høgskole over 4 år Totalt Figur 1 Inntaksfrekvens av frukt og grønnsaker (samlet) etter mors utdanning Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i kosthold mellom barn som gikk på tiltaksskoler og barn som ikke gikk på slike skoler (tabell 9). Det ble ikke funnet vesentlige forskjeller i kosthold mellom barn i ulike KMI-klasser (tabell 10). De aller fleste barna kjente til hvilke mat- og drikkevarer som var sunne og usunne, men hele 78 % mente at helmelk var sunt (tabell 11). Familier med barn med overvekt og fedme snakket likevel oftere om hva som er sunt og usunt enn familier med normalvektige, i følge barna (tabell 12). Barn med overvekt eller fedme hadde også mer kunnskap om hva som var sunn og usunn mat og drikke enn normalvektige barn (tabell 12). Dette kan tyde på at foreldre med overvektige barn er mer opptatt av kosthold og av å lære barna sine gode vaner enn foreldre som har normalvektige barn. Det ble ikke funnet signifikante sammenhenger mellom foreldrenes samlede inntekt og barnas kosthold (resultater ikke vist) Barnas rapportering av eget kosthold Barna rapporterte selv et hyppigere inntak av brus, saft og godteri enn det de foresatte gjorde. De rapporterte også et sjeldnere inntak av frukt og grønnsaker. Dette kan tyde på at foreldrene underrapporterer usunne matvaner og overrapporterer de sunne, noe som ikke er uvanlig. Resultatene fra barnas kostholdsrapportering er ikke vist i tabeller i denne rapporten. 4.5 Måltidsmønster og -frekvens Helsedirektoratet anbefaler et regelmessig måltidsmønster med 4-5 måltider per dag for alle. Barn er ofte mer fysisk aktive enn voksne, trenger jevn tilgang på energi og kan gjerne spise 5 måltider per dag. Særlig viktig er det med frokost og formiddagsmat i forhold til konsentrasjon og læring på skolen. Det kan for mange gå lang tid mellom lunsj og middag, og et ettermiddagsmåltid med for eksempel brødmat anbefales for å unngå for lite energi og lavt blodsukker, og for å unngå snoping på denne tida av dagen. Gjennomsnittlig antall måltider per dag var 4,3 for både gutter og jenter. De aller fleste barna spiste frokost hver dag, men ca 10 % gjorde det ikke (tabell 5). Som nevnt over, var det en større andel barn som ikke spiste frokost daglig i gruppa der mor hadde lavere utdanning, i alt 15 % (tabell 8). I alt 80 % av barna spiste formiddagsmat hver dag og i til sammen 96 % spiste dette måltidet 5 ganger i uka eller oftere. Ettermiddagsmat ble spist oftere i ukedagene enn i helgene. Selv om 50 % av barna spiste ettermiddagsmat 5 dager eller oftere i uka, var det hele 21 % som svarte at barnet sjelden eller aldri 10

12 spiste ettermiddagsmat. Totalt 80 % av barna spiste middag hver dag og til sammen 97 % spiste middag 5dager i uka eller oftere. Kveldsmat ble spist daglig av 72 % og til sammen 87 % av barna spiste kveldsmat 5 ganger i uka eller oftere. Om lag 40 % av de spurte svarte at barna spiste og drakk forskjellige snacks utenom disse hovedmåltidene 4-6 ganger i uka. De resterende 60 % ga barna slike mellommåltider sjeldnere enn 4 ganger i uka. Av de matvarene som ble brukt ofte eller alltid mellom måltidene var frukt og grønnsaker klart på topp (tabell 13 a), og av drikkene var det flest som valgte vann ofte eller alltid, etterfulgt av melk (tabell 13 b). De fleste ser ut til å variere mellom frukt og grønnsaker, kjeks, kaker og yoghurt, og mellom vann, melk og juice. Likevel, det var over 40 % av barna som fikk godteri eller iskrem som mellommåltid av og til, og % som fikk saft eller brus med sukker av og til. Guttene spiste sjeldnere frukt og grønnsaker, drakk sjeldnere vann, spiste oftere godteri og drakk oftere brus med sukker mellom måltidene enn jentene. 4.6 Fysisk aktivitet og inaktivitet Fysisk aktivitet er definert som enhver kroppslig bevegelse produsert av skjellettmuskulatur som resulterer i energiforbruk (17). For å forklare hva fysisk aktivitet kan være ble det i spørreskjemaet gitt eksempler som det å løpe, gå fort, stå på rulleskøyter, sykle, gå på ski, svømme, spille fotball eller danse. I tabellene i denne rapporten blir følgende seks hovedvariabler presentert: 1. Utenom skoletid: hvor mange ganger i uka driver barnet idrett/fysisk aktivitet slik at det blir andpusten eller svett? 2. Utenom skoletid: hvor mange timer i uka driver barnet idrett/fysisk aktivitet slik at det blir andpusten eller svett? 3. Om barna går minst en vei (til eller fra skolen)? 4. Hvor ofte barna blir svett eller andpusten i friminuttene i skolen? 5. Om foreldrene oppfatter barnet som mindre fysisk aktiv enn andre barn på samme alder 6. Hvor mye barna driver stillesittende aktivitet utenom skoletiden. Tabell 14 a viser en oversikt over generell fysisk aktivitet og inaktivitet hos barna utenom skoletida. Helsedirektoratet anbefaler minimum 60 minutter fysisk aktivitet per dag for barn og unge, der aktiviteten skal inkludere både moderat og høy intensitet. Bare om lag 1/3 av barna var fysisk aktive mer enn 4 timer i uka utenom skolen. Dette er en lav andel og ligger på samme nivå som funnet i andre studier av selvrapportert fysisk aktivitet blant barn i Norge og andre europeiske land (18, 19), men lavere enn det fysiske aktivitetsnivået funnet for barn og unge på landsbasis målt ved objektive målemetoder (20). For å validere selvrapporterte data, vil det i prosjektets andre del bli benyttet objektive målemetoder for fysisk aktivitet, i tillegg til spørreskjemaer. Tabell 14 a viser videre at 40 % av barna var inaktive mer enn 4 timer per dag utenom skoletida. Tabell 14 b viser en oversikt over typer inaktivitet. TV (inkludert video og DVD) var den hyppigste aktiviteten fulgt av stillesittende aktivitet uten skjermbruk (tegning, skriving, lesing, lekser eller musikk/lydbok). PC-bruk og TV-spill mer enn 30 minutter om dagen var omtrent like utbredt. Studier av barn fra flere europeiske land har vist at stillesittende aktiviteter er assosiert med overvekt (19). Tabell 15 viser en oversikt over kjønnsforskjeller i fysisk aktivitet. Guttene som deltok i studien var mer fysisk aktive enn jentene, men brukte også mer tid på stillesittende aktiviteter. Dette er i tråd med tidligere studier (19). Det finnes ikke noe entydig svar på hvorfor det eksisterer kjønnsforskjeller. Forskjell i sosialisering kan være en mulig forklaring, men her er det behov for mer forskning. 11

13 I Helsedirektoratets landsomfattende studie av fysisk aktivitet blant barn og unge (20) ble det ikke funnet sammenheng mellom fysisk aktivitetsnivå og foreldrenes utdanningsnivå. I vår studie var barn der mor hadde høyskole eller universitetsutdanning oftere aktive 4 timer eller mer per uke utenom skolen enn barn der mor hadde lavere utdanning (tabell 16). Fars utdanning var av mindre betydning. Det var ikke forskjell i aktivitetsnivå i friminuttene hos barn med henholdsvis lavt utdannede og høyt utdannede mødre Dette er positivt og viser den muligheten skolen har til å påvirke barns aktivitetsnivå uavhengig av foreldres sosiale status. Barn av mødre med lavere utdanning var oftere inaktive 4 timer eller mer per dag enn barn av mødre med høyere utdanning. Barn som gikk på tiltaksskoler rapporterte mer aktivitet i friminuttene enn barn som ikke gikk på slike skoler (tabell 17). De gikk også oftere minst en vei til og fra skolen. Utenom skolen er bildet noe mer uklart. Barn på ikke-tiltaksskolene var oftere fysisk aktive fire timer eller mer i uka utenom skolen, men også oftere inaktive fire timer eller mer per dag. Dette kan tyde på at virkningene av tiltakene ikke har noen klar overføringsverdi til fysisk aktivitet utenom skoletid. Det er viktig å merke seg at det er svært variert hva slags tiltak som er satt inn fra skole til skole og at de fleste er relativt små. Det er derfor ikke å forvente at dette skal ha stor effekt utover skoletiden. Hvert enkelt tiltak bør evalueres for seg for å se hva slags effekt det enkelte tiltak kan ha. Flere foresatte til barn med fedme oppfattet barna sine som mindre fysisk aktive enn andre barn på samme alder sammenlignet med foresatte til overvektige og normalvektige barn (tabell 18). Dette viste seg også ved en tendens til at barn med fedme oftere var inaktive mer enn 4 timer per dag og sjeldnere var fysisk aktive mer enn fire timer i uka sammenlignet med resten av barna. 4.7 KMI-klasser Omfanget av overvekt og fedme var omtrent som i Oslo, Bergen og på landsbasis for denne aldersgruppen i 2000 (7-9), henholdsvis 16 og 4 % (tabell 19). Dette representerer en økning i overvekt og fedme de seinere åra på linje med den en ser ellers landet, i Norden og vest-europa generelt (9). Undervekt forekom svært sjelden, 0,5 % ble registrert som undervektige. Det ble ikke funnet store forskjeller i KMI-klasser mellom gutter og jenter (tabell 19). Av de bakgrunnsdataene som ble undersøkt, hadde mors utdanning og mors arbeidssituasjon mest å si for barnas KMI-klasse. Det ble ikke funnet tilsvarende sammenheng med foreldrenes inntekt. Mødre med høy utdannelse hadde oftere normalvektige barn enn mødre med lavere utdannelse (tabell 20). Barn av hjemmeværende mødre var likevel oftere normalvektige enn barn med utearbeidende mødre, uavhengig av utdanningsnivå (tabell 21). Arbeidsledige og trygdede hadde signifikant oftere barn med overvekt og fedme enn andre grupper (tabell 21). Det ble funnet små forskjeller mellom kommuner, men Notodden kommune hadde signifikant flere barn med overvekt og fedme enn de andre kommunene i Telemark (tabell 22). Generelt var det større innslag av overvekt og fedme blant barn på skoler i landkommuner og grendeskoler i bykommunene enn blant barn på sentrumsnære skoler i byene (Tabell 23). 4.8 Begrensninger i tolkningen av resultatene Undersøkelsen baserer seg på frekvens-spørreskjemaer om kosthold og fysisk aktivitet, og er en relativt grovinndelt registrering av mat- og fysiske aktivitetsvaner. Kostholdsresultatene gir ikke grunnlag for å beregne næringsstoffinntak, men gir et bilde av elevenes kostholdsvaner som kan sammenlignes med generelle kostholdsanbefalinger eller lignende studier og kan vurderes ut fra kunnskaper om kosthold og helse. Selvrapporterte opplysninger om kosthold, fysisk aktivitet og andre private opplysninger vil alltid innebære risiko for under- eller overrapportering. En ser ofte at opplagt usunne matvarer underrapporteres, mens sunne matvarer overrapporteres. Likedan vil noen kanskje overrapportere 12

14 inntekt, mens trygd blir underrapportert. Dette er forhold som alle studier av denne typen må ta et visst forbehold om. Det kan være ekstra vanskelig å få et riktig mål på fysisk aktivitet hos småskolebarn ved hjelp av spørreskjema, fordi deres fysiske aktivitet er karakterisert av korte perioder med stor aktivitet med hvileperioder i mellom. I studiens oppfølgingsdel vil en derfor ta i bruk objektive måleinstrumenter, såkalte akselerometre (en form for avanserte pulsmålere) i tillegg til spørreskjemaer. Prevalensen av overvekt og fedme kan være høyere enn det våre resultater viser. Dette kan skyldes to forhold. En kan forvente en høyere prevalens av overvekt og fedme blant de med lavere sosial status. Denne gruppa var antagelig lavere representert enn andre i studien. For det andre kan familier med overvektige og fete barn tenkes å ville unngå veiing på skolen, og av den grunn ikke gir samtykke til dette. Dette er en tverrsnittstudie med de svakheter dette gir. Alle opplysninger ble samlet inn på ett tidspunkt. En kan derfor ikke konkludere noe om årsakssammenhenger, men kun om tilstander som forekommer samtidig hos deltakerne. Den planlagte oppfølgingen av de samme familiene etter tre år gir en god mulighet til å studere endringer i kosthold og fysisk aktivitet hos de barna som har endret KMI i perioden. En kan også se på endringer i KMI hos barn av foreldre som endrer status, for eksempel tar mer utdanning eller går fra å være hjemmearbeidende til utearbeidende mellom de to undersøkelsestidspunktene. Det er også viktig å merke seg at resultatene i studien gjelder på gruppenivå og ikke på individnivå. Resultatene gir en indikasjon på i hvilke grupper hvor usunt kosthold, lav fysisk aktivitet, overvekt og fedme er hyppigst forekommende. 5. Oppsummering og konklusjoner Oppslutningen om studien var god, med en svarprosent på 71 % blant de inviterte familiene. De ulike kommunene i Telemark var godt representert i forhold til antall barn på 4. klasse-trinn. Det var en jevn fordeling av gutter og jenter. Over 90 % av barna, uansett bakgrunn, spiste for sjelden frukt og grønnsaker i forhold til de offisielle anbefalingene om 5 om dagen. Særlig var inntaket av grønnsaker lavt. Hele 17 % av barna spiste heller ikke grove kornprodukter daglig. Det fysiske aktivitetsnivået var generelt lavt. Bare om lag 1/3 av barna var fysisk aktive mer enn 4 timer i uka utenom skolen. Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge er fysisk aktive minimum 60 minutter fysisk aktivitet per dag. Hele 40 % av barna var inaktive 4 timer eller mer hver dag utenom skoletida. Jentene spiste oftere frukt og grønnsaker enn guttene, både totalt sett og mellom måltidene. De drakk også noe sjeldnere sukkerholdige drikker som saft og brus enn det guttene gjorde. Det ble også funnet tydelige kjønnsforskjeller i fysisk aktivitetsnivå. Guttene var generelt mer fysisk aktive enn jentene, men brukte også mer tid på stillesittende aktiviteter. Måltidsfrekvens og måltidsmønster var bra for de aller fleste barna. Så godt som alle spiste de tradisjonelle måltidene frokost, lunsj, middag og kveldsmat de fleste ukedagene. Det måltidet som færrest spiste var ettermiddagsmat. I tillegg var det en andel på ca 10 % som ikke spiste frokost daglig, 15 % i gruppa der mor hadde lavest utdanning. Frukt og grønnsaker ble oftest benyttet som mellommåltid, i tillegg til vann og melk som drikke. Barn med lavt utdannede mødre spiste sjeldnere frukt og grønnsaker og oftere sukkerholdige produkter enn barn der mor hadde høyere utdanning. Mors utdanningsnivå var også viktig for det fysiske aktivitetsnivået. Barn der mor hadde høyskole eller universitetsutdanning var mer aktive 13

15 utenom skolen enn barn der mor hadde lavere utdanning. De bedrev også i mindre grad stillesittende aktiviteter. Det ble ikke funnet forskjeller i kosthold mellom barn som gikk på skoler med spesielle tiltak for fysisk aktivitet og sunt kosthold og de øvrige barna. Barn på tiltaksskolene var mer aktive i friminuttene og gikk oftere til skolen enn barn som ikke gikk på slike skoler. Denne forskjellen kunne en ikke se utenom skolen. Det var ingen store forskjeller i kosthold for normalvektige, overvektige og barn med fedme. Familier med barn med overvekt og fedme snakket oftere om hva som er sunt og usunt enn familier med normalvektige barn. Barn med overvekt eller fedme hadde også mer kunnskap om hva som var sunn og usunn mat og drikke enn normalvektige barn. Foreldre til barn med fedme oppfattet barna sine som mindre aktive enn andre barn på samme alder. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i fysisk aktivitet mellom normalvektige barn, overvektige barn og barn med fedme, men det var en tendens til at barn med fedme oftere var inaktive mer enn 4 timer per dag og sjeldnere var fysisk aktive mer enn fire timer i uka sammenlignet med resten av barna. Prevalensen av overvekt og fedme var på henholdsvis 16 og 4 %. Ut fra et helsesynspunkt er dette en høy andel barn med overvekt og fedme. Prevalensen er på nivå med resultater rapportert fra resten av landet, i Norden og Vest-Europa generelt. Undervekt forekom svært sjelden blant barna. Resultatene viser at sosio-demografiske bakgrunnsfaktorer som tradisjonelt er forbundet med helseforskjeller blant voksne (utdanning, arbeidssituasjon, bosted), også gir utslag for barns kosthold, fysiske aktivitet og KMI. Det er særlig mødrenes bakgrunn som er viktig. Mødrenes utdanning og arbeidssituasjon var de beste indikatorene på forskjeller i kosthold, fysisk aktivitet og KMI hos barna. Familier der mor hadde lav utdanning eller var arbeidsledig eller trygdet hadde økt risiko for å ha barn med overvekt og fedme. Barn av hjemmeværende mødre var oftere normalvektige enn barn med utearbeidende mødre, uavhengig av utdanningsnivå. Generelt var det større innslag av overvekt og fedme blant barn på skoler i landkommuner og grendeskoler i bykommunene enn blant barn på sentrumsnære skoler i byene. Ut fra et helsemessig synspunkt var inntaket av frukt og grønnsaker for lavt for et stort flertall av barna. Det samme gjaldt det fysiske aktivitetsnivået. Det er derfor fortsatt stort behov for generelle tiltak som kan øke inntaket av frukt og grønnsaker og som kan fremme økt fysisk aktivitet. Tiltakene bør rettes mot både foreldre og barn, uansett bakgrunn. Mødrene er nøkkelpersoner. I tillegg bør det satses spesielt på tiltak for å bedre kosthold, måltidsvaner og å øke den fysiske aktiviteten hos grupper der mor har lav utdanning eller er arbeidsledig eller trygdet. Det er nødvendig å fokusere på at et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet er like viktig for gutter og jenter. Familier med overvektige barn trenger særlig oppfølging i form av tiltak for å øke det fysiske aktivitetsnivået. Skolen kan være en arena der det er mulig å påvirke barn og unges kosthold og aktivitetsnivå uavhengig av kjønn, foreldres utdanningsnivå eller sosial status. Resultatene tyder på at tiltak innen fysisk aktivitet på skolene har en effekt. En utfordring framover blir å identifisere og etablere gode permanente ordninger i regi av skolene som fremmer både fysisk aktivitet og et sunt kosthold. 14

16 6. Litteratur 1. Sosial- og helsedirektoratet, Avdeling for ernæring (2002). Ungkost , Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. og 8. klasse i Norge. Rapport. Oslo Departementene (2005). Sammen for fysisk aktivitet. Handlingsplan for fysisk aktivitet Dyre Meen, H (2000). Fysisk aktivitet hos barn og unge i relasjon til vekst og utvikling. Tidsskrift for Norsk Lægeforening 120: Ekeland E; Halland B; Refsnes K A; Skrøppa A G; Volldal B, Øines L et al. (1999) Er barn og unge mindre aktive i dag enn tidligere? Tidsskrift for Norsk Lægeforening; 119: Breivik G (1996). Det gode, lange liv og dets gleder. Idrettens betydning for individ og samfunn. Rapport nr. 7, Oslo: Norges Idrettsforbund. 6. Sosial- og helsedirektoratet (2004). Forebygging og behandling av overvekt/fedme i helsetjenesten. Rapport nr ISBN: Andersen, L F et al (2005). Overweight and obesity among Norwegian schoolchildren: Changes form 1993 to Scan J Publ Health 33: Vilimas, K; Glavin, K; Donovan, M. L (2005). Overvekt hos åtte- og 12-åringer i Oslo i Tidsskrift for Norsk Lægeforening 125: Júlíusson P B; Roelants M; Eide G E et al (2007). Overweight and obesity in Norwegian children: secular trends in weight-for-height and skinfolds. Acta Paediatr 96: Bjørnelv S; Lydersen S; Mykletun A et al (2007). Changes in BMI-distribution from to in adolescents. The Young-HUNT study, Norway. BMC Public Health 7: Torsheim, T; Samdal, O; Wold, B; Hetland, J. (2004). Helse og trivsel blant barn og unge. Norske resultater fra studien Helsevaner blant skoleelever. En WHO-studie i flere land. HEMIL-rapport nr Universitetet i Bergen. HEMIL-senteret. 12. Oellingrath I M (2004). Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT-skrift sider. ISBN Deci, E L; Ryan, R. M. (2000). The what and why of goal pursuits: Human needs and the self-determination of behaviour. Psychological Inquiry, 11, Schelling, A B; og Streitlien, Å (2007). Utprøving av spørreskjema Kostholds- og måltidsmønster, fysisk aktivitet og vektutvikling. Telemarksforsking Notodden. Intern rapport. 15. Cole, T (2000). Establishing a standard definition for child overweight and obesity worldwide: international survey. Br Med J 320: Cole, T et al (2007). Body mass index cut offs to define thinness in children and adolescents: international survey. BMJ 2007; 335: Caspersen C.J; Powell K E, Christensen G M (1985) Physical activity, exercise and physical fitness: definitions and restrictions for health-related research. Public Health Rep Nesheim, T; Haugland, S (2003). Fysisk aktivitet og opplevd helse blant norske åringer. Tidsskrift for Norsk Lægeforening; 6 (123): te Velde, S J et al (2007). Patterns in sedentary and exercise behaviors and associations with overweight in 9-14-years boys and girls a cross-sectional study. BMC Public Health 7: Helsedirektoratet (2008). Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge. En kartlegging av aktivitetsnivå og fysisk form hos 9- og 15-åringer. Rapport. ISBN Oslo

17 Bidragsytere Vi vil takke alle foresatte og barn som har deltatt i denne undersøkelsen, i tillegg til lærere og helsesøstere på de deltakende skolene. Alle har gjort en stor innsats for å få gjennomført denne undersøkelsen. Vi vil også takke Folkehelseprogrammet i Telemark ved Roger Jensen og Anne Karin Andersen for godt samarbeid i forbindelse med markedsføring av prosjektet, møter og seminarer. Takk til høgskolelektor Anne May Teige ved helsesøsterutdanninga, Institutt for helsefag, for deltakelse i oppstartseminarene og kontakt med helsestasjonene. Vi vil til slutt takke professor Lene Frost Andersen ved Institutt for ernæringsforskning og dosent Jan Ove Tangen fra Høgskolen i Telemark, Avdeling for allmennvitenskapelige fag, for gode råd i forbindelse med utforming av spørreskjema. 16

18 Vedlegg 1: Tabeller 17

19 Tabeller i vedlegg Tabell 5 Inntak av mat og drikke (prosentandel av barna) Tabell 6 Inntak av frukt og grønnsaker (prosentandel av barna) Tabell 7 Inntak av mat og drikke etter kjønn (prosentandel av barna) Tabell 8 Inntak av mat og drikke etter mors utdanning (prosentandel av barna) Tabell 9 Inntak av mat og drikke etter tiltaksskoler (prosentandel av barna) Tabell 10 Inntak av mat og drikke etter KMI-klasser (prosentandel av barna) Tabell 11 Hva er sunt og hva er usunt? (prosentandel av barna) Tabell 12 Sunt eller usunt etter KMI-klasser (prosentandel av barna) Tabell 13 a) Hvor ofte barna spist ulike typer snacks mellom måltidene (prosentandel av barna) Tabell 13 b) Hvor ofte barna drakk ulike drikker mellom måltidene (prosentandel av barna) Tabell 14 a) Fysisk aktivitet og inaktivitet (prosentandel av barna ) Tabell 14 b Ulike former for inaktivitet (prosentandel av barna) Tabell 15 Fysisk aktivitet og inaktivitet etter kjønn (prosentandel av barna) Tabell 16 Fysisk aktivitet og inaktivitet etter mors utdanning (prosentandel av barna) Tabell 17 Fysisk aktivitet og inaktivitet etter tiltaksskoler (prosentandel av barna) Tabell 18 Fysisk aktivitet og inaktivitet etter KMI-klasser (prosentandel av barna) Tabell 19 KMI-klasser etter kjønn (prosentandel av barna) Tabell 20 KMI-klasser etter mors utdanningsnivå (prosentandel av barna) Tabell 21 KMI-klasser etter mors arbeidssituasjon (prosentandel av barna) Tabell 22 KMI-klasser etter kommune (prosentandel av barna) Tabell 23 KMI-klasser etter by og land 18

20 Tabeller Verdiene i tabellene er foreldrerapporterte data hvis ikke annet er oppgitt, med unntak av verdier for KMI-klasser som er beregnet fra objektive målinger av vekt og høyde og KMI. Frukt inkluderer juice i alle tabellene. Grønnsaker inkluderer poteter. Grove kornprodukter består av både grovt brød og grove kornblandinger. For frukt, grønnsaker og grove kornprodukter er inntak hver dag definert som inntak av begge matvarene i gruppa (for eksempel frukt og juice) 4-6 ganger i uka eller daglig, eller flere ganger daglig av minst en av dem. Tabell 5 Inntak av mat og drikke (prosentandel av barna) Mat og drikke Prosentandel av barna Frukt hver dag (n=1009) 67 Grønnsaker hver dag (n=1027) 50 Grove kornprodukter hver dag (n=974) 82 Frokost hver dag (n=1028) 91 Helmelk hver dag (n=998) 9 Saft m/sukker hver dag (n=1008) 11 Brus m/sukker > 4 ganger i uka 3 (n=1018) Godteri > 4 ganger i uka (n=1027) 4 Tabell 6 Inntak av frukt og grønnsaker (prosentandel av barna) Frukt og grønnsaker Prosentandel av barna (n=1009) Frukt hver dag 67 Grønnsaker hver dag 50 Frukt to ganger om dagen 38 Grønnsaker tre ganger om dagen 3 Som anbefalt, 5 om dagen 8 19

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Spørreskjema. om kosthold og livsstil FOR FORESATTE

Spørreskjema. om kosthold og livsstil FOR FORESATTE Spørreskjema om kosthold og livsstil FOR FORESATTE ID 1 Undersøkelse om kosthold, fysisk aktivitet, psykisk helse og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark Svar på spørsmålene så nøyaktig som

Detaljer

Kostholds- og måltidsmønster, fysisk aktivitet og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark. del 2, 7. klassetrinn

Kostholds- og måltidsmønster, fysisk aktivitet og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark. del 2, 7. klassetrinn HiT skrift nr 5/2011 Kostholds- og måltidsmønster, fysisk aktivitet og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark del 2, 7. klassetrinn Inger M. Oellingrath, Martin V. Svendsen, Ingunn Fjørtoft og

Detaljer

Sluttrapport Kostholds- og måltidsmønster, fysisk aktivitet og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark 4.-10. klassetrinn

Sluttrapport Kostholds- og måltidsmønster, fysisk aktivitet og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark 4.-10. klassetrinn Sluttrapport Kostholds- og måltidsmønster, fysisk aktivitet og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark 4.-10. klassetrinn Inger M. Oellingrath, Martin V. Svendsen, Ingunn Fjørtoft og Ingebjørg

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Inger M. Oellingrath, Martin V. Svendsen, Ingunn Fjørtoft og Ingebjørg Hestetun

Inger M. Oellingrath, Martin V. Svendsen, Ingunn Fjørtoft og Ingebjørg Hestetun HiT-rapport Nr.9 Inger M. Oellingrath, Martin V. Svendsen, Ingunn Fjørtoft og Ingebjørg Hestetun Sluttrapport. Kostholds- og måltidsmønster, fysisk aktivitet og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark.

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Skolematprosjektet i Aust-Agder

Skolematprosjektet i Aust-Agder Skolematprosjektet i Aust-Agder Birkeland og Froland skole Frøydis N. Vik prosjektleder Kristine E. Illøkken masterstudent Folkehelsevitenskap Kirsten H. Olstad masterstudent Folkehelsevitenskap Renate

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Spørreskjema. om kosthold og livsstil FOR ELEVER

Spørreskjema. om kosthold og livsstil FOR ELEVER Spørreskjema om kosthold og livsstil FOR ELEVER ID Undersøkelse om kosthold fysisk aktivitet psykisk helse og vektutvikling hos barn og unge i grunnskolen i Telemark Informasjon om forskningsprosjekt for

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 1 Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo De aller fleste Oslo-ungdommer rapporterte god eller svært god helse i spørreskjema-undersøkelsen UNGHUBRO.

Detaljer

Ung i Telemark. Skolehelsetjenesten. 22.10.15 Geir Møller

Ung i Telemark. Skolehelsetjenesten. 22.10.15 Geir Møller Ung i Telemark Skolehelsetjenesten 22.10.15 Geir Møller Formålet med skolehelsetjenesten fremme psykisk og fysisk helse fremme gode sosiale og miljømessige forhold forebygge sykdommer og skader Ungdataundersøkelsen

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80 FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om

Detaljer

Kosthold blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold blant ungdom i Porsgrunn Nye tall om ungdom Kosthold blant ungdom i Porsgrunn Kjønn, alder og sosial bakgrunn Inger M. Oellingrath og Kjersti Røsvik Nærum Sammenhengen mellom kosthold og livsstilssykdommer som overvekt, diabetes

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Ungdom og skolematvaner $ % Holbergprisen i skolen 1

Ungdom og skolematvaner $ % Holbergprisen i skolen 1 !""# $ % Holbergprisen i skolen 1 FORORD Denne forskningsrapporten er utarbeidet av fire elever fra VK1 ved Bergen Handelsgymnasium i Bergen. Elevene som har deltatt i prosjektet er Tale Bjerknes, Christina

Detaljer

Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn

Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn «HEIA - mat og aktivitet for god helse» Resultater og erfaringer fra tiltak for 6.-7.trinn Folkehelsesenteret 29.10.14 Mona Bjelland Post doktor Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo Hensikten

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

HVA SPISER BARN OG UNGE I NORGE? Vil du være med i en undersøkelse om matvaner blant barn og ungdom i hele landet?

HVA SPISER BARN OG UNGE I NORGE? Vil du være med i en undersøkelse om matvaner blant barn og ungdom i hele landet? HVA SPISER BARN OG UNGE I NORGE? Vil du være med i en undersøkelse om matvaner blant barn og ungdom i hele landet? HVA ER DETTE? Dette er en forespørsel til elever og foresatte om å delta i Ungkost. Ungkost

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Kosthold i svangerskapet

Kosthold i svangerskapet Kosthold i svangerskapet Elisabet Rudjord Hillesund Institusjonsstatistikkmøtet 29.10.2015 All vekst og utvikling handler dypes sett om mat og ernæring! Foto: Colourbox Foto: Colourbox Foto: colourbox

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Som en del av HEIA-prosjektet på 7. trinn får dere en hjemmeoppgave sammen med faktaarkene. Vi i prosjektgruppen oppfordrer 7. klassingen

Detaljer

Hvor er vi? Hvor skal vi?

Hvor er vi? Hvor skal vi? Folkehelsekonferansen 2014 Telemark. Hvor er vi? Hvor skal vi? Foto: Arild Hansen, TA Foto: Arild Hansen, TA 1 Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Leder og koordinerer folkehelsearbeidet i Telemark

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN Frokost er dagens kanskje viktigste måltid. Etter en natts søvn trenger kroppen energi for å komme i gang, og for bryte fasten som har oppstått i løpet av natten. En

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Anbefalinger Stor&Sterk

Anbefalinger Stor&Sterk Stor& Sterk2012 Anbefalinger Stor&Sterk Matvettregler Sitt til bords når du spiser, og sett av god tid til måltidene Unngå å gjøre andre ting samtidig som du spiser (lese, se på TV mm) Ikke bruk eller

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte Christin Waage, fysioterapeut, MPH Bydel Sagene 24. januar 2012 Helsetilstanden i Norge Vi har fått bedre helse generelt og

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer