0. Problemstilling/Sammendrag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "0. Problemstilling/Sammendrag"

Transkript

1 0. Problemstilling/Sammendrag Det er vel kjent at egenskaper, både fysisk og kognitive, svekkes med alder. OECDs PIAACundersøkelse (Programme for the International Assessment of Adults Competencies) som ble offentliggjort i 2013, har omfattende data for utviklingen i leseforståelse, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. Dette er kompetanse som er helt sentral i et moderne arbeidsliv. For Norges vedkommende ser resultatet slik ut når man ser på poengscore etter alder (for en mer detaljert gjennomgang av poenggiving og nivåinndeling i PIAAC vises det til Vedlegg 1): Lesing Tallforståelse Problemløsning 250 Kilde: SSB Selv når det tas hensyn til at yngre arbeidstakere jevnt over er bedre utdannet enn eldre, ser vi et klart fall i kompetanse fra slutten av 30-årene frem til 65, som er siste årskull som er med i undersøkelsen. Fallet i kompetanse ser ut til å være ganske stabilt over alder, og det er relativt uavhengig av faktorer som kjønn og aktivitetsstatus (jobb/ikke-jobb). Men PIAAC måler ikke alt. Til en viss grad kan man nok si at PIAAC er et mål for arbeidsevne. Men det betyr ikke nødvendigvis at det kan brukes som mål for arbeidsprestasjoner. Man kan jo tenke seg at fallet i kompetanse kompenseres helt eller delvis med erfaring, overblikk etc. Internasjonale undersøkelser tyder på at fall i arbeidsevne delvis kan kompenseres ved slike faktorer, og i en rapport fra NOVA konkluderes det slik: "De fant ingen gjennomsnittlige alderseffekter på prestasjoner i selve arbeidsoppgavene og heller ikke på kreativitet". (Rapport 6/12 Per Erik Solem) Men slike undersøkelser har bare liten, om noen, overføringsverdi til norske forhold. For det første undersøkes bare folk i arbeid, og dette blir en stadig mer selektert gruppe med årene, fordi de med lavest kompetanse faller fra. I Norge har en klart større andel av åringene som er i jobb høyere utdannelse enn hva som er tilfelle for åringene. Dermed vil et generelt fall i prestasjoner bli kamuflert som om prestasjonen ikke faller. For det andre har Norge en høyere andel eldre yrkesaktive enn de fleste andre land, og det vil kunne gi andre resultater enn internasjonale undersøkelser. For det tredje finnes det ikke pålitelige data for gruppen over 70 år, verken nasjonalt eller internasjonalt. PIAAC-undersøkelsen som går til 65 år viser ingen tegn på utflating av fallet i

2 kompetanse, og man kan ikke se bort fra at fallet antakelig fortsetter i tilsvarende takt for de som er noe eldre. NHO mener det kan være liten tvil om at det i det stor og det hele er et fall i både arbeidsevne og prestasjoner med alder, og at fallet begynner ganske tidlig i yrkeskarrieren. Men det er mange som både opprettholder og øker sin kompetanse også i godt moden alder. NHO mener videre at dette også er et argument for at aldersgrensen for når stillingsvernet opphører, ikke må heves ut over dagens 70 år.

3 1. Innledning OECDs PIAAC 1 studie ble lagt frem høsten Arbeidet med PIAAC har pågått siden 2008, og per i dag er undersøkelsen gjennomført i 24 land. I Norge har om lag 5000 personer i alderen 16 til 65 år deltatt. Undersøkelsen målte kompetanse innenfor: leseforståelse tallforståelse (inklusive matematiske problemstillinger) problemløsning (i IKT-miljø) Dette er kompetanser som oppfattes som helt sentrale i et moderne arbeids- og samfunnsliv. Den norske hovedrapporten om PIAACstudien er skrevet av Birgit Bjørkeng, SSB: Birgit Bjørkeng og Bengt Oscar Lagerstrøm har også (sept 2014) skrevet en mer utfyllende rapport om studien; PIAAC-studien kan på mange måter oppfattes som "PISA for voksne". I motsetning til PISA-studiene, som plasserer norske elever ganske middels, viser PIAAC at norske voksne ligger godt an i en internasjonal sammenligning: Figur 1.1 Kilde. Eurostat Et interessant sprøsmål er hvorvidt hoppet fra PISA til PIAAC skyldes en dårligere skole eller et lærende arbeidsliv. Bjørkeng og Lagerstrøm argumenterer for at skolens kvalitet falt i årene før den første PISA-studien (2000), men det er også mye som tyder på at det læres mye i norsk arbeids- og samfunnsliv. Sentrale funn fra den norske delen av PIAAC-studien: 1 PIAAC: (Programme for the International Assessment of Adults Competencies

4 Menn gjør det jevnt over bedre enn kvinner også i lesing. Utdanning nytter. Jo høyere utdanning, desto bedre resultater i PIAAC Arbeidsmarkedstilknytning gir også bedre resultater Unge voksne er relativt svakere i Norge enn i andre land, særlig gjelder det lesing Innvandrerbefolkningen gjør det klart dårligere enn majoriteten Med unntak av at unge er relativt dårlige lesere i Norge, og at leseferdigheter faller med alder, ble det ikke i den norske landrapporten fra SSB (eller den påfølgende rapport) gått detaljert inn på hvordan kompetanse endres med alder. Det er dette denne artikkelen i det videre skal dreie seg om. Alle tabeller og figurer er laget av NHO basert på data fra SSB, med mindre det er eksplisitt nevnt.

5 Fig Generelt Lesing Tallforståelse Problemløsning De tre målene for kompetanse; lesing, tallforståelse og problemløsing, viser et ganske likt forløp over alder. Naturlig nok ligger åringene relativt lavt, men ferdighetene øker klart med alder for de yngste. Det henger åpenbart sammen med utdanning, men læringen fortsetter også i arbeidslivet. Se også fig 5.4. Kompetansetoppen nås midt i 30-årene. Derfra er det et ganske jevnt fall frem til 65, og det er ingen tegn til at fallet avtar med økende alder. Fallet i kompetanse kan illustreres ved at når det gjelder problemløsing, skårer en gjennomsnittlig 63-åring omtrent på nivå med 10-prosentilen for åringene. For leseferdigheter og tallforståelse er ikke endringene så store, men likevel klare. De eldste både leser og regner klart dårligere enn åringene. Problemløsing viser et noe annet forløp enn lesing og tallforståelse, med bedre resultater for de yngste enn i lesing og regning. Det er i og for seg ikke så unaturlig, da problemløsing i stor grad dreier seg om en kombinasjon av logisk tenkning og bruk av IKT. Særlig bruk av IKT lærer nok mange vel så mye av utenfor som i utdanningssystemet. En stor del av respondentene har så dårligere IKT-kunnskap at de ikke er i stand til å gjennomføre problemløsingstesten, og denne andelen øker klart med alder. De er derfor tatt ut av materialet, og det betyr at det reelle fallet i kompetanse på dette området er større enn det som fremkommer av fig. 1.1., og at evnen til problemløsning faller raskere med økende alder. En måte å illustrere det på er å tillegge de fritatte en lav skår. I Fig 1.2. er alle som er fritatt til det skår på linje med den nederste 10-prosentilen av de som har gjennomført testen, og da fremkommer et fall som er en god del sterkere enn det ujusterte, og som akselererer, noe som ikke virker urimelig ut fra det vi vet om eldres IKT-kompetanse.

6 Fig Problemløsning justert for fritatt Observert Justert for fritatt, anslag 250

7 3. Innvandrerbakgrunn Som nevnt innledningsvis viser PIAAC at innvandrere (utenlandsfødte) skårer vesentlig lavere enn majoriteten (innlandsfødte). Utlandsfødte skårer klart lavere enn aktive innlandsfødte (dvs de som er jobb eller utdanning), og også lavere enn innlandsfødte som verken er i jobb eller i utdanning. For øvrig er andelen som er fritatt for prøven i problemløsning svært høy både for inaktive og for utlandsfødte, og det fører til at grafen gir et for positivt bilde av det faktiske nivået for disse gruppene. Fig 3.1. Vi ser også et helt annet aldersforløp når det gjelder innvandreres kompetanse, jf fig Dette kan henge sammen med at unge innvandrere gjerne har oppholdt seg i Norge i kort tid, og derfor har dårlige norskkunnskaper. Det vil også påvirke prestasjonene på de andre områdene. Videre er innslaget av bl.a. skandinaver relativt størst blant de eldste innvandrerne, og det vil bidra til å trekke resultatet opp for disse. Innvandrere er også klart underrepresentert i de eldste aldersklassene og tilsvarende overrepresentert blant de yngre (med unntak av de aller yngste - norskfødte barn av innvandrere er ikke tatt med i innvandrergruppen her). Siden hovedformålet med dette notatet er å se på kompetanseutvikling som følge av aldring, er utenlandsfødte derfor tatt ut av materialet, og inngår ikke i de tabeller og grafer som vises, med unntak av der det er særskilt nevnt. Fig Tallforståelse Innlandsfødte Utlandsfødte

8 4 Kvinner mister utdanningsforspranget Som nevnt innledningsvis skårer kvinner laver en menn i alle de tre testene, men forskjellene er mindre i leseforståelse enn i tallforståelse og problemløsning: Fig Leseferdighet Menn Kvinner I alle skoleundersøkelser skårer jenter klart høyere enn gutter på indikatorer for lesing. Her fremkommer ikke denne forskjellen. Det kan henge sammen med at PIAAC-testen er mer tilpasset hverdagen utenfor skolen enn det skoletester er. Kvinnenes leseferdighet begynner å synke før mennenes. Det er rimelig å anta at det kan ha sammenheng med deltakelse i yrkeslivet: Kvinners yrkesdeltakelse ligger i snitt ca 10 prosentpoeng lavere enn menns (se også kap 6): Fig Andel i aktivitet (jobb eller utdanning) Andel aktive menn Andel aktive kvinner

9 Når det gjelder tallforståelse og problemløsing, er forskjellene større enn for lesing, men mønsteret ellers er omtrent det samme: Fig Tallforståelse Menn Kvinner En interessant forskjell fra leseferdighet er at kvinnene ikke starter fallet før mennene, men til gjengjeld ser det ut til at de i mindre grad enn mennene lærer tallforståelse gjennom i arbeid. Ellers er det påfallende at det forspranget kvinnene ser ut til å ha i utdanningskarriere, ikke setter spor etter seg når vi ser på kompetanse i voksen alder. Og forskjellene i mennenes favør er ganske store allerede tidlig i yrkesløpet. Som en indikator på utdanningsforskjeller mellom menn og kvinner kan vi se på andelen med høyere utdanning 2 : Fig Andel med høyere utdanning Menn Kvinner år år år år år år år år 2 Innvnandrerbefolkningen (både utenlandsfødte og etterkommere) er med her, men det påvirker i svært liten grad reslutatet.

10 Det har skjedd en svært sterk endring i utdanningstilbøyeligheten de siste tiår. Uten at menn har redusert sin utdanningstilbøyelighet, har kvinnenes økt så klart at det nå er lang flere kvinner enn menn i yrkesaktiv alder som har høyere utdanning. Og utviklingen ser ut til å fortsette. Men vi ser ikke det samme mønsteret når det gjelder ferdigheter målt i PIAAC. Snarere er det altså slik at menn skårer høyere enn kvinner på alle alderstrinn. Det er nærliggende å anta at det i stor grad har sammenheng med kvinners yrkesdeltakelse (se fig 4.2). Særlig ser vi at kvinnen har lavere yrkesdeltakelse tidlig i karrieren. Det er i overenstemmelse med når de har den svakeste kompetanseutviklingen i forhold til mennene, jf fig 4.1. og 4.3. Samtidig kan man ikke bort fra at valg av utdanningsretning også kan virke inn. At menn i større grad søker seg til tekniske og teknologiske fag, mens kvinner går mer mot samfunnsfag, humanistiske fag og helsefag, kan nok forklare deler av forskjellene innen særlig tallforståelse og til en viss grad også problemløsning.

11 5 Utdanning forklarer noe, men ikke alt Vi ser altså et betydelig og stabilt fall i kompetanse med alder. Det er ikke urimelig å tenke seg at noe av dette kan skyldes utdanningseksplosjonen samfunnet har gått igjennom. Fig 5.1. viser hvordan andelen med bare grunnutdanning er langt høyere blant de eldre, og andelen med høyere utdanning er tilsvarende lavere. Et unntak er 50-åringene, som ikke har noen særlig større andel med høyere utdanning enn 60-åringene. Grafene i dette avsnittet tar ikke med de yngste aldersgruppene, siden det er meningsløst å snakke om utdanningsnivået til 20-åringer, som for en stor del er midt i utdanningsløpet. Fig Utdanningsnivå for forskjellige aldersgrupper Grunnsk Videreg Høyere Som figur 5.2. viser, er utdanning av stor betydning for kompetanse. Vi har spesielt sett på tallforståelse, men det samme bildet gjør seg gjeldende også for leseforståelse og problemløsning. Det er også verdt å merke seg at det ser ut som om forskjellene mellom utdanningsnivåene ser ut til å være ganske konstante over aldersforløpet. Det ville ikke vært urimelig å anta at forskjellene økte med økende alder, blant annet fordi de med lavest utdanning faller tidligere ut av jobb, og derfor ikke får med seg læring i arbeidslivet (Jf avsnitt 8). På den annen side er det slik at gruppen med bare grunnutdanning utgjør en langt større del av kullet for de eldste enn for de yngste. De kan nok bety at de yngste med bare grunnutdanning er en langt svakere gruppe enn de eldste med bare grunnutdanning. Dermed har vi sannsynligvis to effekter som trekker i motsatt retning, og det samlede resultatet blir at forskjellene forblir ganske konstante over aldersforløpet.

12 Figur Tallforståelse Gurnnskole VG Høy Det beste målet på hvilken effekt utdanning har på utviklingen av kompetanse med alder, får vi ved å justere for utdanningsnivå. I figur 5.3. er alle aldersgrupper tillagt samme utdanningsprofil (rød kurve) mens blå kurve avspeiler den faktiske situasjonen. Rød kurve gir dermed et bilde på det fallet i kompetanse som skyldes noe annet enn endringer i utdanningsnivå. Vi ser at dette fallet også er ganske betydelig, selv om det er noe avdempet sammenlignet med det de faktiske tallene viser. Figur Tallforståelse Ujustert Justert for utdanningsnivå Kan jobb kompensere for manglende utdanning? Fig 5.4.

13 Hvis vi ser på kompetanseutvikling for de forskjellige utdanningsgruppene, ser vi noen interessante forskjeller. De med bare grunnskole har en positiv utvikling i sin kompetanse i relativt lang tid etter at de har avsluttet utdanningen. Det kan tyde på at de går inn i et lærende arbeids - og samfunnsliv, og at dette til en viss grad kompenserer for det lavere utgangspunktet de hadde. Dette stemmer godt overens med undersøkelser (NIFU) som viser at frafall fra videregående skole klarer seg bra dersom de kommer raskt i jobb.

14 6. Er aktivitet viktig for å opprettholde kompetansen? Som det fremgår av Fig 6.1. er det, ikke uventet, stor forskjell i kompetanse mellom de inaktive (verken i utdanning eller jobb) og de aktive. Derimot ser det ikke ut til at avstanden mellom aktive og ikke aktive ser ut til å øke med alder. I et lærende arbeidsliv skulle man tro at det ville bli en slik økende avstand. Men her er det forskjellige drivkrefter. Andelen inaktive er svært lav i de yngre aldersgruppene, og det må antas at det er den aller svakeste delen av de yngste årskullene som befinner seg her. Når så andelen inaktive øker med alder, vil tilførselen av nye inaktive i utgangspunktet ha høyere kompetanse enn den opprinnelige beholdningen av inaktive. Særlig vi det slå ut for de aller eldste. Her kommer de første alderspensjonistene, og trekker kompetansenivået blant de inaktive opp, se også fig 6.2. Når det gjelder utviklingen i kompetanse blant de inaktive, er tallgrunnlaget svært lite for de enkelte årsgruppene, og de store svingningene skyldes nok tilfeldigheter. Men det ser altså ut som om fallet i kompetanse blant de inaktive avtar noe med alder. Derimot ser det ikke ut til at fallet avtar i nevneverdig grad hos de aktive. Det er kanskje litt forbausende, tatt i betraktning at utdanningsnivået blant de aktive eldste er ganske høyt, jf fig Men det forsterker bildet at et svært robust fall i kompetanse hos alle grupper, uavhengig av kjønn, utdanning og aktivitetsstatus. Fig Tallforståelse etter aktivitet Aktive Inaktive Alle Fig 6.2 viser hvordan andelen inaktive utvikler seg med alder. I de yngre årsgruppene vil det i hovedsak være folk som er trygdet (uføre, arbeidsavklaringspenger), mens etter 62 kommer pensjonistene inn for fullt.

15 Fig Andel inaktive Et annet og interessant trekk er at andelen med høyere utdanning blant de aktive, faktisk øker etter 50. Det skyldes, som tidligere nevnt, at de som faller ut av arbeidslivet er de med lavest utdanning, og de som blir stående lenge i jobb blir etter hvert en ganske selektert gruppe. Dette viser at man skal være varsom med å trekke klare konklusjoner fra studier av arbeidsprestasjoner for forskjellige aldersgrupper, jf avsnitt 9 Det er også verdt å merke seg at selv om andelen med høyere utdanning er større i gruppen enn i gruppen 55-59, ser ikke det ut til å ha noen dempende virkning på fallet i den kompetansen som PIAAC måler.

16 Fig Aktive. Utdanningsnivå. Prosent Grunn VG Hutd Alt i alt kan det virke som om spørsmålet "Er aktivitet viktig for å opprettholde kompetansen?" best kan besvares med at det i hvert fall er slik at de med høy kompetanse er de som i størst grad opprettholder aktiviteten.

17 7. Øker forskjellene med alder? Fig Tallforståelse spredning Alle Nedre decil Øvre decil Hvis vi ser på spredningen av PIAAC-resultatene - eksemplifisert ved i tallforståelse - ser det ut til at forskjellen mellom de svake og de sterke er ganske konstante gjennom aldersløpet, muligens med en tendens til at de svakeste faller noe mer de siste 10 årene. Vi får det samme bildet om vi ser på utvikling i leseforståelse eller problemløsning. At forskjellen er såpass konstante over år, støtter opp under det bildet vi får når vi ser på kompetanse og utdanning (fig 5.2) og kompetanse og aktivitet (fig 6.1)

18 8. PIAAC: Norge i det internasjonale bildet Nedenstående figurer viser Norge i det internasjonale bildet. Norge er i grønt, OECD-snitt i blått. Polen i rødt er tatt med som et land av spesiell interesse for norsk arbeidsliv. Fig 8.1 Kilde: OECD Det mest iøynefallende trekket er at Norge både har en sterkere vekst i kompetanse blant de yngre aldersgrupper og et sterkere fall blant de eldre. Det første kan tyde på et lærende arbeidsliv. Diskusjonen om hvorfor Norge skårer bedre i PIAAC enn i PISA, blir gjerne forklar med lærende arbeidsliv eller med en skole som er blitt dårligere. Men det er grunn til å merke seg at veksten i kompetanse fra 15 til 30 år er sterkere i Norge enn OECD-snittet åringer er "PISAgenerasjonen" siden den første PISA-undersøkelsen ble gjort i PISA-resultatene fra 2000 til 2012 er omtrent konstante for Norges vedkommende, så for disse aldersgruppene kan man neppe snakke om dårligere skole som årsak. Sterkere kompetansefall blant de eldre er derimot vanskelig å forklare, og støtter ikke oppunder hypotesen om lærende arbeidsliv for den gruppen. Og høy sysselsetting i øvre aldersgrupper skulle snarere trekke i motsatt retning. Før øvrig forsvinner i stor grad forskjellene mellom Norge og OECD når vi ser på hva slags yrkesstatus folk har. Det tyder på at Norge har en høy andel med krevende jobber, og det stemmer godt overens med høy arbeidsproduktivitet. Forskjellene blir mindre også når vi justerer for utdanning. Det kan tyde på at noe, men ikke alt av Norges gode posisjon skyldes at vi har en stor andel voksne med høy utdanning.

19 9. Konklusjoner og diskusjon Det mest iøynefallende trekket ved PIAAC-undersøkelsen, er at fallet i kompetanse med alder ser ut til å være relativt stabilt og robust, og relativt uavhengig av faktorer som kjønn, aktivitetsstatus og til en viss grad også utdanningsnivå. Men PIAAC måler ikke alt. Til en viss grad kan man nok si at PIAAC er et mål for arbeidsevne. Men det betyr ikke nødvendigvis at det kan brukes som mål for arbeidsprestasjoner. Man kan jo tenke seg at fallet i kompetanse kompenseres med erfaring, overblikk etc. Per Erik Solem fra NOVA skriver om dette i Rapport 6/12 "Ny kunnskap om aldring og arbeid": "Med alderen kan det skje en god del svekkelse uten at det nødvendigvis svekker arbeidsprestasjonene. Sterkere motivasjon og større innsats i jobben kan motvirke at prestasjonene reduseres... En del evner vil også kunne bli bedre med alderen, og man kan utvikle ekspertise gjennom erfaring i jobben og lære seg å gjøre arbeidsoppgavene mer effektivt og uten unødig bruk av energi. Dessuten kan man utvikle sine evner gjennom bevisst trening og selvutvikling.. "Ng & Feldman (2008) har gått gjennom 380 studier med i alt 438 uavhengige utvalg. De fant ingen gjennomsnittlige alderseffekter på prestasjoner i selve arbeidsoppgavene og heller ikke på kreativitet." I OECDs rapport om seniorpolitikk i Norge heter det: "Measuring individual productivity by age is extremely complex due to the difficulties in separating out the personal contribution to the output of firms from other compounding factors on the one the hand, and to lack of data availability on the other. A large number of studies of the relationship between productivity and age show no clear results". Disse undersøkelsene er gjort i en rekke land, men Norge er ikke blant dem. Norge har også en vesentlig høyere yrkesdeltakelse blant eldre enn andre OECD-land: Tabell 9.1. Norway OECD a Employment -- Employment rate, (% of the age group) 74,1 73,3 74,5 55,6 58,4 61,2 of which ,4 83,4 83,6 71,8 73,7 76, ,3 76,1 79,0 55,9 59,9 64, ,4 57,1 59,8 32,5 35,6 40,0 Særlig for de over 60 år er avstanden stor, rundt 20 prosentenheter. Det kan tyde på at Norge i større grad enn andre land beholder eldre arbeidstakere med relativt lav kompetanse. Forskning om eldre arbeidstakeres produktivitet i andre land kan derfor ha liten overføringsverdi til norske forhold.

20 Det er også slik at den forskningen som finnes på dette feltet konsentrer seg om dem som er i arbeid. Siden yrkesdeltakelsen faller mest blant de med lav kompetanse, blir de som står i arbeid en mer og mer selektert gruppe med økende alder (se fig 6.3). Det gir et metodisk måleproblem, som kan illustreres ved følgende eksempel: Anta at 50-åringer i jobb består av 2 like store grupper. De høyproduktive, med et snitt på 10, og de lavproduktive med et snitt på åringer i jobb vil da ha en snittproduktivitet på 7. Anta videre at produktiviteten synker med tre poeng (fra 10 til 7 og fra 4 til 1) for gruppene fra 50 til 60 år, og videre at alle de lavproduktive faller ut av yrkeslivet i perioden. Da vil 60-årigene i jobb ha 7 i produktivitet, og tilsynelatende har ikke produktiviteten falt, mens den i realiteten altså har falt klart for begge grupper. Derfor vil det å måle bare de som står i jobb gi et feilaktig positivt bilde av utvikling av arbeidsprestasjoner med alder. En annen måte å illustrere dette på er følgende: Selv om alle blir dårligere til å gå på ski med årene, så kan snitt-tiden i års klassen være like god som i års klassen, rett og slett fordi det bare er de beste eldste som går. (Nå er det riktignok ikke helt slik, men forholdet mellom snitt-tidene er mindre enn forholdet mellom tidene til de 5 beste i klassene, noe som illustrerer poenget) Når vi i tillegg vet at det ikke finnes særlig pålitelig materiale for dem over 65, er det en svært dristig påstand at ikke prestasjonen synker med alder. Det er også vanskelig å se for seg at de endringene i sentrale kompetanser som fremkommer i PIAACdataene kan kompenseres fullt ved utvikling av mer generelle holdninger, kunnskaper og ferdigheter. Men det er naturligvis slik at mange både opprettholder og øker sin kompetanse også i godt moden alder. Og det er naturligvis heller ikke slik at de fleste eldre er uproduktive i arbeidslivet selv om produktiviteten reduseres. Men det fordrer kanskje endring i både arbeidsoppgaver og lønnsbetingelser.

21 Vedlegg 1

Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer

Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer Per Erik Solem NOVA/ HiOA Seminar i Pensjonsforum, Fafo 16. Oktober 2015 Aldring er vekst og svekkelser med ulik sammensetning i ulike faser Fase Vekst,

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 Espen Solberg, Pål Børing, Tone Cecilie Carlsten og Kristoffer Rørstad Samarbeidsevne vektlegges høyest ved ansettelser Ni av ti NHO-bedrifter legger stor

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, 2007-2010

Analyse av nasjonale prøver i lesing, 2007-2010 Analyse av nasjonale prøver i lesing, - Denne analysen søker å fremstille endringer i resultater på nasjonale prøver i lesing for. og. på fylkes- og kommunenivå for til. For ble det i tillegg avholdt nasjonale

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen ALL (Adult Literacy and Life Skills) er en omfattende internasjonal kartlegging av voksnes kompetanse på sentrale områder som lesing, tallforståelse og

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Grunnskoleopplæring for voksne Samling for kommunene i M&R Molde, 05.11.2014 Liv Marie Opstad www.fmmr.no/mr - Barnehage og opplæring - Vaksenopplæring PIAAC

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Mange innvandrere digitalt ekskludert

Mange innvandrere digitalt ekskludert Mange innvandrere digitalt ekskludert Nær halvparten av innvandrerne i Norge har svake digitale ferdigheter. Pc og Internett utgjør en viktig del av hverdagen både privat og på jobb, men kompetansen til

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning 5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-

Detaljer

Voksnes basisferdigheter - resultater fra PIAAC

Voksnes basisferdigheter - resultater fra PIAAC Rapporter Reports 2014/29 Birgit Bjørkeng og Bengt Oscar Lagerstrøm Voksnes basisferdigheter - resultater fra PIAAC Rapporter 2014/29 Birgit Bjørkeng og Bengt Oscar Lagerstrøm Voksnes basisferdigheter

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

PRODUKTIVE EVNER VIKTIGERE ENN PISA?

PRODUKTIVE EVNER VIKTIGERE ENN PISA? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/2014 PRODUKTIVE EVNER VIKTIGERE ENN PISA? 1. Høy sysselsetting høyt utdanningsnivå 2. Høy beregnet produktivitet 3. Best til inkludering

Detaljer

Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning

Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning ARBEIDSNOTAT 34/2005 Liv Anne Støren Ungdom med innvandrerbakgrunn i norsk utdanning Et dokumentasjonsnotat NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Arbeidsnotat

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Pensjonsreformen Økonomiske analyser 6/2014 Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar

Detaljer

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet?

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Av Søren Brage, Inger Cathrine Kann og Ola Thune 1 Sammendrag Det har lenge vært framholdt at rundt ti prosent av de sysselsatte står for

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

SØF-rapport nr. 07/09. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Torberg Falch Ole Henning Nyhus

SØF-rapport nr. 07/09. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Torberg Falch Ole Henning Nyhus Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne av Torberg Falch Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 6200: Personer som slutter i videregående opplæring hva skjer videre?

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

SØF-rapport nr. 04/10. Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere

SØF-rapport nr. 04/10. Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere Torberg Falch Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 7400: Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i voksenbefolkningen

Grunnleggende ferdigheter i voksenbefolkningen Grunnleggende ferdigheter i voksenbefolkningen Resultatene fra IALS, ALL og PIAAC sett i et norsk og et internasjonalt perspektiv Egil Gabrielsen Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Lesesenteret www.lesesenteret.no

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland NAV Nordland Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland Hva er bra med eldre i arbeid? Hvilke ressurser har de eldre i arbeid? Erfaring, modenhet, livsvisdom

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

SAMMENHENGEN MELLOM FERDIGHETER OG ARBEIDSMARKEDS- SITUASJON FOR UTSATTE GRUPPER

SAMMENHENGEN MELLOM FERDIGHETER OG ARBEIDSMARKEDS- SITUASJON FOR UTSATTE GRUPPER Report 2016:11 SAMMENHENGEN MELLOM FERDIGHETER OG ARBEIDSMARKEDS- SITUASJON FOR UTSATTE GRUPPER Erling Barth, Jon Marius Vaag Iversen, Pål Schøne, Kristine von Simson og Bjarne Strøm Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8. Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.2014 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Integrering og utdanning

Integrering og utdanning Integrering og utdanning Bakgrunn En god indikator for hvorvidt innvandrernes integrasjon er vellykket eller ei, er i hvor stor grad innvandrere tar utdanning. Civita har i tillegg til dette notatet gitt

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Innhold Innledning Holdninger til eldre i arbeidslivet Holdninger til eldre utenfor arbeidslivet Positive

Detaljer

OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014

OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014 OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014 Hvordan kan de fylkeskommunale partnerskapene for karriereveiledning og karrieresentrene få

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Nordre Land kommune Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen TNS 2.0. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 2 Oppsummering av hovedfunn Contents Tilknytning til steder Holdninger til kommunesammenslåing

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Holdninger til eldre 2013

Holdninger til eldre 2013 RAPPORT Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Forord Statens seniorråd er opptatt av at eldre ikke utsettes for usaklig forskjellsbehandling. Diskriminerende

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

Bjørn Olsen Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og utdanning Hvor forskjellige er unge med ikke-vestlig bakgrunn fra majoriteten?

Bjørn Olsen Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og utdanning Hvor forskjellige er unge med ikke-vestlig bakgrunn fra majoriteten? Bjørn Olsen Innvandrerungdom og etterkommere i arbeid og utdanning Hvor forskjellige er unge med ikke-vestlig bakgrunn fra majoriteten? Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer