0. Problemstilling/Sammendrag

Transkript

1 0. Problemstilling/Sammendrag Det er vel kjent at egenskaper, både fysisk og kognitive, svekkes med alder. OECDs PIAACundersøkelse (Programme for the International Assessment of Adults Competencies) som ble offentliggjort i 2013, har omfattende data for utviklingen i leseforståelse, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. Dette er kompetanse som er helt sentral i et moderne arbeidsliv. For Norges vedkommende ser resultatet slik ut når man ser på poengscore etter alder (for en mer detaljert gjennomgang av poenggiving og nivåinndeling i PIAAC vises det til Vedlegg 1): Lesing Tallforståelse Problemløsning 250 Kilde: SSB Selv når det tas hensyn til at yngre arbeidstakere jevnt over er bedre utdannet enn eldre, ser vi et klart fall i kompetanse fra slutten av 30-årene frem til 65, som er siste årskull som er med i undersøkelsen. Fallet i kompetanse ser ut til å være ganske stabilt over alder, og det er relativt uavhengig av faktorer som kjønn og aktivitetsstatus (jobb/ikke-jobb). Men PIAAC måler ikke alt. Til en viss grad kan man nok si at PIAAC er et mål for arbeidsevne. Men det betyr ikke nødvendigvis at det kan brukes som mål for arbeidsprestasjoner. Man kan jo tenke seg at fallet i kompetanse kompenseres helt eller delvis med erfaring, overblikk etc. Internasjonale undersøkelser tyder på at fall i arbeidsevne delvis kan kompenseres ved slike faktorer, og i en rapport fra NOVA konkluderes det slik: "De fant ingen gjennomsnittlige alderseffekter på prestasjoner i selve arbeidsoppgavene og heller ikke på kreativitet". (Rapport 6/12 Per Erik Solem) Men slike undersøkelser har bare liten, om noen, overføringsverdi til norske forhold. For det første undersøkes bare folk i arbeid, og dette blir en stadig mer selektert gruppe med årene, fordi de med lavest kompetanse faller fra. I Norge har en klart større andel av åringene som er i jobb høyere utdannelse enn hva som er tilfelle for åringene. Dermed vil et generelt fall i prestasjoner bli kamuflert som om prestasjonen ikke faller. For det andre har Norge en høyere andel eldre yrkesaktive enn de fleste andre land, og det vil kunne gi andre resultater enn internasjonale undersøkelser. For det tredje finnes det ikke pålitelige data for gruppen over 70 år, verken nasjonalt eller internasjonalt. PIAAC-undersøkelsen som går til 65 år viser ingen tegn på utflating av fallet i

2 kompetanse, og man kan ikke se bort fra at fallet antakelig fortsetter i tilsvarende takt for de som er noe eldre. NHO mener det kan være liten tvil om at det i det stor og det hele er et fall i både arbeidsevne og prestasjoner med alder, og at fallet begynner ganske tidlig i yrkeskarrieren. Men det er mange som både opprettholder og øker sin kompetanse også i godt moden alder. NHO mener videre at dette også er et argument for at aldersgrensen for når stillingsvernet opphører, ikke må heves ut over dagens 70 år.

3 1. Innledning OECDs PIAAC 1 studie ble lagt frem høsten Arbeidet med PIAAC har pågått siden 2008, og per i dag er undersøkelsen gjennomført i 24 land. I Norge har om lag 5000 personer i alderen 16 til 65 år deltatt. Undersøkelsen målte kompetanse innenfor: leseforståelse tallforståelse (inklusive matematiske problemstillinger) problemløsning (i IKT-miljø) Dette er kompetanser som oppfattes som helt sentrale i et moderne arbeids- og samfunnsliv. Den norske hovedrapporten om PIAACstudien er skrevet av Birgit Bjørkeng, SSB: Birgit Bjørkeng og Bengt Oscar Lagerstrøm har også (sept 2014) skrevet en mer utfyllende rapport om studien; PIAAC-studien kan på mange måter oppfattes som "PISA for voksne". I motsetning til PISA-studiene, som plasserer norske elever ganske middels, viser PIAAC at norske voksne ligger godt an i en internasjonal sammenligning: Figur 1.1 Kilde. Eurostat Et interessant sprøsmål er hvorvidt hoppet fra PISA til PIAAC skyldes en dårligere skole eller et lærende arbeidsliv. Bjørkeng og Lagerstrøm argumenterer for at skolens kvalitet falt i årene før den første PISA-studien (2000), men det er også mye som tyder på at det læres mye i norsk arbeids- og samfunnsliv. Sentrale funn fra den norske delen av PIAAC-studien: 1 PIAAC: (Programme for the International Assessment of Adults Competencies

4 Menn gjør det jevnt over bedre enn kvinner også i lesing. Utdanning nytter. Jo høyere utdanning, desto bedre resultater i PIAAC Arbeidsmarkedstilknytning gir også bedre resultater Unge voksne er relativt svakere i Norge enn i andre land, særlig gjelder det lesing Innvandrerbefolkningen gjør det klart dårligere enn majoriteten Med unntak av at unge er relativt dårlige lesere i Norge, og at leseferdigheter faller med alder, ble det ikke i den norske landrapporten fra SSB (eller den påfølgende rapport) gått detaljert inn på hvordan kompetanse endres med alder. Det er dette denne artikkelen i det videre skal dreie seg om. Alle tabeller og figurer er laget av NHO basert på data fra SSB, med mindre det er eksplisitt nevnt.

5 Fig Generelt Lesing Tallforståelse Problemløsning De tre målene for kompetanse; lesing, tallforståelse og problemløsing, viser et ganske likt forløp over alder. Naturlig nok ligger åringene relativt lavt, men ferdighetene øker klart med alder for de yngste. Det henger åpenbart sammen med utdanning, men læringen fortsetter også i arbeidslivet. Se også fig 5.4. Kompetansetoppen nås midt i 30-årene. Derfra er det et ganske jevnt fall frem til 65, og det er ingen tegn til at fallet avtar med økende alder. Fallet i kompetanse kan illustreres ved at når det gjelder problemløsing, skårer en gjennomsnittlig 63-åring omtrent på nivå med 10-prosentilen for åringene. For leseferdigheter og tallforståelse er ikke endringene så store, men likevel klare. De eldste både leser og regner klart dårligere enn åringene. Problemløsing viser et noe annet forløp enn lesing og tallforståelse, med bedre resultater for de yngste enn i lesing og regning. Det er i og for seg ikke så unaturlig, da problemløsing i stor grad dreier seg om en kombinasjon av logisk tenkning og bruk av IKT. Særlig bruk av IKT lærer nok mange vel så mye av utenfor som i utdanningssystemet. En stor del av respondentene har så dårligere IKT-kunnskap at de ikke er i stand til å gjennomføre problemløsingstesten, og denne andelen øker klart med alder. De er derfor tatt ut av materialet, og det betyr at det reelle fallet i kompetanse på dette området er større enn det som fremkommer av fig. 1.1., og at evnen til problemløsning faller raskere med økende alder. En måte å illustrere det på er å tillegge de fritatte en lav skår. I Fig 1.2. er alle som er fritatt til det skår på linje med den nederste 10-prosentilen av de som har gjennomført testen, og da fremkommer et fall som er en god del sterkere enn det ujusterte, og som akselererer, noe som ikke virker urimelig ut fra det vi vet om eldres IKT-kompetanse.

6 Fig Problemløsning justert for fritatt Observert Justert for fritatt, anslag 250

7 3. Innvandrerbakgrunn Som nevnt innledningsvis viser PIAAC at innvandrere (utenlandsfødte) skårer vesentlig lavere enn majoriteten (innlandsfødte). Utlandsfødte skårer klart lavere enn aktive innlandsfødte (dvs de som er jobb eller utdanning), og også lavere enn innlandsfødte som verken er i jobb eller i utdanning. For øvrig er andelen som er fritatt for prøven i problemløsning svært høy både for inaktive og for utlandsfødte, og det fører til at grafen gir et for positivt bilde av det faktiske nivået for disse gruppene. Fig 3.1. Vi ser også et helt annet aldersforløp når det gjelder innvandreres kompetanse, jf fig Dette kan henge sammen med at unge innvandrere gjerne har oppholdt seg i Norge i kort tid, og derfor har dårlige norskkunnskaper. Det vil også påvirke prestasjonene på de andre områdene. Videre er innslaget av bl.a. skandinaver relativt størst blant de eldste innvandrerne, og det vil bidra til å trekke resultatet opp for disse. Innvandrere er også klart underrepresentert i de eldste aldersklassene og tilsvarende overrepresentert blant de yngre (med unntak av de aller yngste - norskfødte barn av innvandrere er ikke tatt med i innvandrergruppen her). Siden hovedformålet med dette notatet er å se på kompetanseutvikling som følge av aldring, er utenlandsfødte derfor tatt ut av materialet, og inngår ikke i de tabeller og grafer som vises, med unntak av der det er særskilt nevnt. Fig Tallforståelse Innlandsfødte Utlandsfødte

8 4 Kvinner mister utdanningsforspranget Som nevnt innledningsvis skårer kvinner laver en menn i alle de tre testene, men forskjellene er mindre i leseforståelse enn i tallforståelse og problemløsning: Fig Leseferdighet Menn Kvinner I alle skoleundersøkelser skårer jenter klart høyere enn gutter på indikatorer for lesing. Her fremkommer ikke denne forskjellen. Det kan henge sammen med at PIAAC-testen er mer tilpasset hverdagen utenfor skolen enn det skoletester er. Kvinnenes leseferdighet begynner å synke før mennenes. Det er rimelig å anta at det kan ha sammenheng med deltakelse i yrkeslivet: Kvinners yrkesdeltakelse ligger i snitt ca 10 prosentpoeng lavere enn menns (se også kap 6): Fig Andel i aktivitet (jobb eller utdanning) Andel aktive menn Andel aktive kvinner

9 Når det gjelder tallforståelse og problemløsing, er forskjellene større enn for lesing, men mønsteret ellers er omtrent det samme: Fig Tallforståelse Menn Kvinner En interessant forskjell fra leseferdighet er at kvinnene ikke starter fallet før mennene, men til gjengjeld ser det ut til at de i mindre grad enn mennene lærer tallforståelse gjennom i arbeid. Ellers er det påfallende at det forspranget kvinnene ser ut til å ha i utdanningskarriere, ikke setter spor etter seg når vi ser på kompetanse i voksen alder. Og forskjellene i mennenes favør er ganske store allerede tidlig i yrkesløpet. Som en indikator på utdanningsforskjeller mellom menn og kvinner kan vi se på andelen med høyere utdanning 2 : Fig Andel med høyere utdanning Menn Kvinner år år år år år år år år 2 Innvnandrerbefolkningen (både utenlandsfødte og etterkommere) er med her, men det påvirker i svært liten grad reslutatet.

10 Det har skjedd en svært sterk endring i utdanningstilbøyeligheten de siste tiår. Uten at menn har redusert sin utdanningstilbøyelighet, har kvinnenes økt så klart at det nå er lang flere kvinner enn menn i yrkesaktiv alder som har høyere utdanning. Og utviklingen ser ut til å fortsette. Men vi ser ikke det samme mønsteret når det gjelder ferdigheter målt i PIAAC. Snarere er det altså slik at menn skårer høyere enn kvinner på alle alderstrinn. Det er nærliggende å anta at det i stor grad har sammenheng med kvinners yrkesdeltakelse (se fig 4.2). Særlig ser vi at kvinnen har lavere yrkesdeltakelse tidlig i karrieren. Det er i overenstemmelse med når de har den svakeste kompetanseutviklingen i forhold til mennene, jf fig 4.1. og 4.3. Samtidig kan man ikke bort fra at valg av utdanningsretning også kan virke inn. At menn i større grad søker seg til tekniske og teknologiske fag, mens kvinner går mer mot samfunnsfag, humanistiske fag og helsefag, kan nok forklare deler av forskjellene innen særlig tallforståelse og til en viss grad også problemløsning.

11 5 Utdanning forklarer noe, men ikke alt Vi ser altså et betydelig og stabilt fall i kompetanse med alder. Det er ikke urimelig å tenke seg at noe av dette kan skyldes utdanningseksplosjonen samfunnet har gått igjennom. Fig 5.1. viser hvordan andelen med bare grunnutdanning er langt høyere blant de eldre, og andelen med høyere utdanning er tilsvarende lavere. Et unntak er 50-åringene, som ikke har noen særlig større andel med høyere utdanning enn 60-åringene. Grafene i dette avsnittet tar ikke med de yngste aldersgruppene, siden det er meningsløst å snakke om utdanningsnivået til 20-åringer, som for en stor del er midt i utdanningsløpet. Fig Utdanningsnivå for forskjellige aldersgrupper Grunnsk Videreg Høyere Som figur 5.2. viser, er utdanning av stor betydning for kompetanse. Vi har spesielt sett på tallforståelse, men det samme bildet gjør seg gjeldende også for leseforståelse og problemløsning. Det er også verdt å merke seg at det ser ut som om forskjellene mellom utdanningsnivåene ser ut til å være ganske konstante over aldersforløpet. Det ville ikke vært urimelig å anta at forskjellene økte med økende alder, blant annet fordi de med lavest utdanning faller tidligere ut av jobb, og derfor ikke får med seg læring i arbeidslivet (Jf avsnitt 8). På den annen side er det slik at gruppen med bare grunnutdanning utgjør en langt større del av kullet for de eldste enn for de yngste. De kan nok bety at de yngste med bare grunnutdanning er en langt svakere gruppe enn de eldste med bare grunnutdanning. Dermed har vi sannsynligvis to effekter som trekker i motsatt retning, og det samlede resultatet blir at forskjellene forblir ganske konstante over aldersforløpet.

12 Figur Tallforståelse Gurnnskole VG Høy Det beste målet på hvilken effekt utdanning har på utviklingen av kompetanse med alder, får vi ved å justere for utdanningsnivå. I figur 5.3. er alle aldersgrupper tillagt samme utdanningsprofil (rød kurve) mens blå kurve avspeiler den faktiske situasjonen. Rød kurve gir dermed et bilde på det fallet i kompetanse som skyldes noe annet enn endringer i utdanningsnivå. Vi ser at dette fallet også er ganske betydelig, selv om det er noe avdempet sammenlignet med det de faktiske tallene viser. Figur Tallforståelse Ujustert Justert for utdanningsnivå Kan jobb kompensere for manglende utdanning? Fig 5.4.

13 Hvis vi ser på kompetanseutvikling for de forskjellige utdanningsgruppene, ser vi noen interessante forskjeller. De med bare grunnskole har en positiv utvikling i sin kompetanse i relativt lang tid etter at de har avsluttet utdanningen. Det kan tyde på at de går inn i et lærende arbeids - og samfunnsliv, og at dette til en viss grad kompenserer for det lavere utgangspunktet de hadde. Dette stemmer godt overens med undersøkelser (NIFU) som viser at frafall fra videregående skole klarer seg bra dersom de kommer raskt i jobb.

14 6. Er aktivitet viktig for å opprettholde kompetansen? Som det fremgår av Fig 6.1. er det, ikke uventet, stor forskjell i kompetanse mellom de inaktive (verken i utdanning eller jobb) og de aktive. Derimot ser det ikke ut til at avstanden mellom aktive og ikke aktive ser ut til å øke med alder. I et lærende arbeidsliv skulle man tro at det ville bli en slik økende avstand. Men her er det forskjellige drivkrefter. Andelen inaktive er svært lav i de yngre aldersgruppene, og det må antas at det er den aller svakeste delen av de yngste årskullene som befinner seg her. Når så andelen inaktive øker med alder, vil tilførselen av nye inaktive i utgangspunktet ha høyere kompetanse enn den opprinnelige beholdningen av inaktive. Særlig vi det slå ut for de aller eldste. Her kommer de første alderspensjonistene, og trekker kompetansenivået blant de inaktive opp, se også fig 6.2. Når det gjelder utviklingen i kompetanse blant de inaktive, er tallgrunnlaget svært lite for de enkelte årsgruppene, og de store svingningene skyldes nok tilfeldigheter. Men det ser altså ut som om fallet i kompetanse blant de inaktive avtar noe med alder. Derimot ser det ikke ut til at fallet avtar i nevneverdig grad hos de aktive. Det er kanskje litt forbausende, tatt i betraktning at utdanningsnivået blant de aktive eldste er ganske høyt, jf fig Men det forsterker bildet at et svært robust fall i kompetanse hos alle grupper, uavhengig av kjønn, utdanning og aktivitetsstatus. Fig Tallforståelse etter aktivitet Aktive Inaktive Alle Fig 6.2 viser hvordan andelen inaktive utvikler seg med alder. I de yngre årsgruppene vil det i hovedsak være folk som er trygdet (uføre, arbeidsavklaringspenger), mens etter 62 kommer pensjonistene inn for fullt.

15 Fig Andel inaktive Et annet og interessant trekk er at andelen med høyere utdanning blant de aktive, faktisk øker etter 50. Det skyldes, som tidligere nevnt, at de som faller ut av arbeidslivet er de med lavest utdanning, og de som blir stående lenge i jobb blir etter hvert en ganske selektert gruppe. Dette viser at man skal være varsom med å trekke klare konklusjoner fra studier av arbeidsprestasjoner for forskjellige aldersgrupper, jf avsnitt 9 Det er også verdt å merke seg at selv om andelen med høyere utdanning er større i gruppen enn i gruppen 55-59, ser ikke det ut til å ha noen dempende virkning på fallet i den kompetansen som PIAAC måler.

16 Fig Aktive. Utdanningsnivå. Prosent Grunn VG Hutd Alt i alt kan det virke som om spørsmålet "Er aktivitet viktig for å opprettholde kompetansen?" best kan besvares med at det i hvert fall er slik at de med høy kompetanse er de som i størst grad opprettholder aktiviteten.

17 7. Øker forskjellene med alder? Fig Tallforståelse spredning Alle Nedre decil Øvre decil Hvis vi ser på spredningen av PIAAC-resultatene - eksemplifisert ved i tallforståelse - ser det ut til at forskjellen mellom de svake og de sterke er ganske konstante gjennom aldersløpet, muligens med en tendens til at de svakeste faller noe mer de siste 10 årene. Vi får det samme bildet om vi ser på utvikling i leseforståelse eller problemløsning. At forskjellen er såpass konstante over år, støtter opp under det bildet vi får når vi ser på kompetanse og utdanning (fig 5.2) og kompetanse og aktivitet (fig 6.1)

18 8. PIAAC: Norge i det internasjonale bildet Nedenstående figurer viser Norge i det internasjonale bildet. Norge er i grønt, OECD-snitt i blått. Polen i rødt er tatt med som et land av spesiell interesse for norsk arbeidsliv. Fig 8.1 Kilde: OECD Det mest iøynefallende trekket er at Norge både har en sterkere vekst i kompetanse blant de yngre aldersgrupper og et sterkere fall blant de eldre. Det første kan tyde på et lærende arbeidsliv. Diskusjonen om hvorfor Norge skårer bedre i PIAAC enn i PISA, blir gjerne forklar med lærende arbeidsliv eller med en skole som er blitt dårligere. Men det er grunn til å merke seg at veksten i kompetanse fra 15 til 30 år er sterkere i Norge enn OECD-snittet åringer er "PISAgenerasjonen" siden den første PISA-undersøkelsen ble gjort i PISA-resultatene fra 2000 til 2012 er omtrent konstante for Norges vedkommende, så for disse aldersgruppene kan man neppe snakke om dårligere skole som årsak. Sterkere kompetansefall blant de eldre er derimot vanskelig å forklare, og støtter ikke oppunder hypotesen om lærende arbeidsliv for den gruppen. Og høy sysselsetting i øvre aldersgrupper skulle snarere trekke i motsatt retning. Før øvrig forsvinner i stor grad forskjellene mellom Norge og OECD når vi ser på hva slags yrkesstatus folk har. Det tyder på at Norge har en høy andel med krevende jobber, og det stemmer godt overens med høy arbeidsproduktivitet. Forskjellene blir mindre også når vi justerer for utdanning. Det kan tyde på at noe, men ikke alt av Norges gode posisjon skyldes at vi har en stor andel voksne med høy utdanning.

19 9. Konklusjoner og diskusjon Det mest iøynefallende trekket ved PIAAC-undersøkelsen, er at fallet i kompetanse med alder ser ut til å være relativt stabilt og robust, og relativt uavhengig av faktorer som kjønn, aktivitetsstatus og til en viss grad også utdanningsnivå. Men PIAAC måler ikke alt. Til en viss grad kan man nok si at PIAAC er et mål for arbeidsevne. Men det betyr ikke nødvendigvis at det kan brukes som mål for arbeidsprestasjoner. Man kan jo tenke seg at fallet i kompetanse kompenseres med erfaring, overblikk etc. Per Erik Solem fra NOVA skriver om dette i Rapport 6/12 "Ny kunnskap om aldring og arbeid": "Med alderen kan det skje en god del svekkelse uten at det nødvendigvis svekker arbeidsprestasjonene. Sterkere motivasjon og større innsats i jobben kan motvirke at prestasjonene reduseres... En del evner vil også kunne bli bedre med alderen, og man kan utvikle ekspertise gjennom erfaring i jobben og lære seg å gjøre arbeidsoppgavene mer effektivt og uten unødig bruk av energi. Dessuten kan man utvikle sine evner gjennom bevisst trening og selvutvikling.. "Ng & Feldman (2008) har gått gjennom 380 studier med i alt 438 uavhengige utvalg. De fant ingen gjennomsnittlige alderseffekter på prestasjoner i selve arbeidsoppgavene og heller ikke på kreativitet." I OECDs rapport om seniorpolitikk i Norge heter det: "Measuring individual productivity by age is extremely complex due to the difficulties in separating out the personal contribution to the output of firms from other compounding factors on the one the hand, and to lack of data availability on the other. A large number of studies of the relationship between productivity and age show no clear results". Disse undersøkelsene er gjort i en rekke land, men Norge er ikke blant dem. Norge har også en vesentlig høyere yrkesdeltakelse blant eldre enn andre OECD-land: Tabell 9.1. Norway OECD a Employment -- Employment rate, (% of the age group) 74,1 73,3 74,5 55,6 58,4 61,2 of which ,4 83,4 83,6 71,8 73,7 76, ,3 76,1 79,0 55,9 59,9 64, ,4 57,1 59,8 32,5 35,6 40,0 Særlig for de over 60 år er avstanden stor, rundt 20 prosentenheter. Det kan tyde på at Norge i større grad enn andre land beholder eldre arbeidstakere med relativt lav kompetanse. Forskning om eldre arbeidstakeres produktivitet i andre land kan derfor ha liten overføringsverdi til norske forhold.

20 Det er også slik at den forskningen som finnes på dette feltet konsentrer seg om dem som er i arbeid. Siden yrkesdeltakelsen faller mest blant de med lav kompetanse, blir de som står i arbeid en mer og mer selektert gruppe med økende alder (se fig 6.3). Det gir et metodisk måleproblem, som kan illustreres ved følgende eksempel: Anta at 50-åringer i jobb består av 2 like store grupper. De høyproduktive, med et snitt på 10, og de lavproduktive med et snitt på åringer i jobb vil da ha en snittproduktivitet på 7. Anta videre at produktiviteten synker med tre poeng (fra 10 til 7 og fra 4 til 1) for gruppene fra 50 til 60 år, og videre at alle de lavproduktive faller ut av yrkeslivet i perioden. Da vil 60-årigene i jobb ha 7 i produktivitet, og tilsynelatende har ikke produktiviteten falt, mens den i realiteten altså har falt klart for begge grupper. Derfor vil det å måle bare de som står i jobb gi et feilaktig positivt bilde av utvikling av arbeidsprestasjoner med alder. En annen måte å illustrere dette på er følgende: Selv om alle blir dårligere til å gå på ski med årene, så kan snitt-tiden i års klassen være like god som i års klassen, rett og slett fordi det bare er de beste eldste som går. (Nå er det riktignok ikke helt slik, men forholdet mellom snitt-tidene er mindre enn forholdet mellom tidene til de 5 beste i klassene, noe som illustrerer poenget) Når vi i tillegg vet at det ikke finnes særlig pålitelig materiale for dem over 65, er det en svært dristig påstand at ikke prestasjonen synker med alder. Det er også vanskelig å se for seg at de endringene i sentrale kompetanser som fremkommer i PIAACdataene kan kompenseres fullt ved utvikling av mer generelle holdninger, kunnskaper og ferdigheter. Men det er naturligvis slik at mange både opprettholder og øker sin kompetanse også i godt moden alder. Og det er naturligvis heller ikke slik at de fleste eldre er uproduktive i arbeidslivet selv om produktiviteten reduseres. Men det fordrer kanskje endring i både arbeidsoppgaver og lønnsbetingelser.

21 Vedlegg 1