Om slektskapet mellom folkehelse og områdeperspektiv Hvorfor staten vil ha fokus på bomiljøet

Transkript

1 Trondheim - Rosenborg Om slektskapet mellom folkehelse og områdeperspektiv Hvorfor staten vil ha fokus på bomiljøet Heidi Fadum, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Tromsø, 11. november 2015

2 Agenda Folkehelse og folkehelseloven Folkehelse i et områdesatsingsperspektiv Områdesatsingers kompleksitet; på tvers av sektorer og nivåer med kommunen i sentrum Områdesatsinger som utviklingsarena

3 Helse - Verdens helseorganisasjon (WHO) Helse: En tilstand av fullkomment legemlig, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyter (WHO 1946). Det er et mål er at alle mennesker skal ha en helsetilstand som muliggjør å leve sosiale og økonomisk produktive liv (WHO 1981)

4 Mange faktorer påvirker helse Dahlgren & Whitehead, 1991

5 «The health map for the local human habitat» Barton, H. and Grant, M. (2006) A health map for the local human habitat. The Journal for the Royal Society for the Promotion of Health, 126 (6). pp ISSN

6 Områdesatsing «Områdesatsing er et virkemiddel for å bedre miljø, boforhold og levekår i et geografisk avgrenset område. En områdesatsing er et samarbeid mellom stat og kommune som ser flere virkemidler i sammenheng og medvirker til å skape økt nytte gjennom felles bruk av statlige og kommunale midler», jf. KMD. Områdesatsing innebærer en helhetlig og sammenhengende innsats i et nærmere definert geografisk område for å styrke områdets fysiske og sosiale standard, jf. Bergen kommune

7 Hovedmålet for Groruddalssatsingen Hovedmål: «Bærekraftig byutvikling, miljøopprustning, økt livskvalitet og bedre levekår». Folkehelseprosjektene er forankret i Programområde Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Delmålet om helse er: «Helsetilstanden blant befolkningen i Groruddalen skal bedres». 7

8 Folkehelselover anno 1860 og : Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have Indflydelse : Det er ikke nok å bare behandle, vi må gjøre noe med de miljø- og samfunnsforholdene som gjør at sykdom oppstår. 8 Folkehelseloven

9 Definisjon av folkehelse og folkehelsearbeid, jf. folkehelseloven Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

10 Folkehelseloven Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Skal sikre bedre prioritering av folkehelsearbeidet mer systematisk og langsiktig arbeid bedre samordning

11 Folkehelseloven - hovedtrekk Loven gjør det klart at befolkningens helse er fellesskapets ansvar ikke den enkelte alene Loven regulerer folkehelsearbeid på alle forvaltningsnivåer og i alle sektorer (Helse i alt vi gjør) Med folkehelselover er det tydeliggjort at arbeid for bedre helse i kommunene er en oppgave for kommunene som sådan, og ikke helse og omsorgstjenesten alene Loven gir føringer om arbeidsform: oversikt plan mål tiltak evaluering (det systematiske folkehelsearbeidet) Samordning Bedre helseberedskap ved miljøhendelser 11 Folkehelseloven

12 Det systematiske folkehelsearbeidet kommuneperspektiv Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 12 Folkehelseloven

13 Helse-i-alt-vi-gjør Utdanning og helse Arbeid og helse Bolig og helse

14 Utdanning og helse Påstand: Helsemyndighetene er mer opptatt av fysisk aktivitet, frukt og grønt på skolen enn av undervisningen. Fakta: Utdanning i seg selv er sentralt for helse og for utjevning av sosiale forskjeller i helse. Læring og godt læringsmiljø er grunnleggende for helse. To sider av samme sak!

15 Arbeid og helse Helseforskjellen mellom de som er i arbeid og de som ikke er i arbeid er betydelig. Å være uten arbeid øker risikoen for å ha en langvarig lidelse omtrent tre ganger for menn og opp mot fire ganger for kvinner. I arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller er det viktig at folk som ønsker og kan jobbe ikke blir stående for lenge utenfor arbeidslivet, for å motvirke svekkelse av levekår og barns oppvekstmiljø, jf. også et inkluderende arbeidsliv. Dahl, Bergsli m.fl. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Sammendragsrapport. Høgskolen i Oslo og Akershus

16 Bo og nærmiljø og helse Folkehelse skapes der folk bor og lever Health is created and lived by people within the settings of their everyday life; where they learn, work, play and love. The Ottawa Charter for Health Promotion First International Conference on Health Promotion, Ottawa, 21 November

17 Et godt bomiljø hva er det? «Sentrale boligstrøk med problemer med støy, dårlig luftkvalitet og lite grøntareal oppfattes av mange som mer attraktive enn områder i periferien uten slike problemer». Guttu, J, Smith, L. m.fl. (2004). Bokvalitet på områdenivå. Utprøving og utvikling av en metode for kartlegging og vurdering av bokvalitet på områdenivå. NIBR NOTAT 2004:119. Se også f eks NIBR-rapport 2014:16, s. 37 og

18 Bokvalitet også et ressursspørsmål Nabolag bestemmes av den sosioøkonomiske gruppen en tilhører. Utdanning og inntekt er viktig. Støy er eksempel på en miljøkvalitet som ofte rammer sosiale skjevt. Eksistensen av urettferdige og unødvendige forskjeller i miljøkvaliteter, er ikke akseptabelt og kaller på relevant politikkutforming og handlekraftige politikere, jf. WHO. Bolig og folkehelse hva er sammenhengen?. En litteraturstudie. Marit K. Helgesen, Arne Holm, Lars Monkerud, Lene Schmidt. NIBR-rapport 2014:16. WHO Environmental health inequalities in Europe. WHO Regional Office for Europe

19 Bolig og helse årsak og virkning begge veier? Variabler som utdanning og inntekt overstyrer bolig og bomiljø som forklaring på helse. «At utdanning og inntekt påvirker helse er en velkjent problemstilling, det er de to viktigste påvirkningsfaktorene på helse», NIBR-rapport 2014:16, s Bolig og folkehelse hva er sammenhengen?. En litteraturstudie Marit K. Helgesen, Arne Holm, Lars Monkerud, Lene Schmidt. NIBR-rapport 2014:16 Jf. også: Helsedirektoratet (2011). Bolig, helse og sosial ulikhet. Rapport IS

20 Områdeinnsats et viktig supplement Områdebaserede indsatser kan løfte beboere i den lave ende, men kan grundlæggende ikke bryde den socioøkonomiske segregation. Anti-segregationsindsatser kan formodentlig ikke skabes inden for boligpolitikken, men skal skabes inden for politikker, der grundlæggende kan påvirke unges adgang til at få en uddannelse og allokeringen af borgernes økonomiske ressourcer (s. 24)

21 Midtveisevaluering av Groruddalssatsingen Innspill fra Helsedirektoratet «Direktoratet vil spesielt trekke fram påpekningen av den generelle kritikken som ofte rettes mot områdebaserte tiltak ved at underliggende strukturelle forhold underkommuniseres. Evalueringen trekker særlig fram erkjennelsen av arbeidets betydning for helse, kompetanse, trivsel, økonomi mv., og at man sånn sett skulle forvente at sysselsetting var kjerne i hele Grorudddalssatsingen (NIBR/TØI:227). Helsedirektoratet støtter behovet for ytterligere fokus på strukturelle tiltak, knyttet til både arbeids og boligmarkedet, samt infrastrukturinvesteringer innen transport (NIBR/TØI:215). Helsedirektoratet er samtidig tilfreds med at det har vært, og fortsatt skal være, fokus på grønnstruktur, idrett, kultur, by og stedsutvikling med mer. Det er nettopp, og som det tydelig går fram av evalueringen, at det er samspillet mellom en rekke tiltak som muliggjør at Grorudddalssatsingen i hovedsak er på vei i retning av målet (NIBR/TØI:11)»

22 Områdesatsing krever tverrsektoriell innsats Hver og en sektor utgjør en nødvendig, men ikke tilstrekkelig del av områderettet innsats. Sektorene må evne å se egne sektormål i sammenheng med overordnede miljø- og samfunnsmål. Kan for eksempel brukertilfredshet settes foran ulike sektormål? IMDi (2014). Tverrsektorielt samarbeid i områdesatsing. Eit statleg perspektiv på områdesatsing som tverrsektorielt grep i velferdspolitikken

23 Områdesatsing krever overordnet og lokal planlegging Det er viktig at strategisk bosettings og næringsstruktur, transportmønster og overorndnet grønnstruktur (--> underliggende strukturelle forhold), og nærmiljøplanlegging gjensidig forsterker hverandre. Building Health Planning and designing for health and happiness One-day conference, 22 January Frenchay Campus, University of the West of England, Bristol

24 Den nye Groruddalssatsingen Sikre en fortsatt positiv utvikling i utsatte områder som kjennetegnes av komplekse fysiske, miljømessige og sosiale utfordringer med en konsentrasjon av lavinntektsgrupper og behov for bedre integrering. Satsingen krever en koordinert bruk av både statlige og kommunale virkemidler. Tre hovedinnsatsområder: Barnehage/ skole Sysselsetting Nærmiljø Programbeskrivelse skal foreligge andre kvartal 2016, og skal bygge på sluttevalueringen av nåværende satsing. be47feae1cc0f8/intensjonsavtale.pdf

25 Det legges opp til at offentlige tjenester i området skal: Legge et godt grunnlag for sosial mobilitet og integrering Motvirke sosial ekskludering og utenforskap Bli bedre og mer effektive ved å være godt tilpasset ulike forutsetninger og behov i befolkningen Målet for innsatsen rettet mot nærmiljø: Å bidra til at alle innbyggerne i Groruddalen skal bo trygt og godt

26 Goruddalssatsingen ny og nåværende sett i et folkehelseperspektiv GDS Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid, Adferd: tobakk, fysisk inaktivitet, kosthold, rus - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko i nærmiljøet, på skolen, på arbeidsplassen etc. Biologiske Risikofaktorer Psykologiske risikofaktorer Helse/ sykdom/ død Områdesatsing

27 Hvorfor vil staten ha fokus på bomiljø? (les: Helsedirektoratet) Nærmiljø påvirker helse og trivsel, og hvordan vi har det Nærmiljøet har de senere årene i sterkere grad blitt oppfattet som stedet for helsefremmende og forebyggende innsats, ikke minst i forhold til å løfte psykisk helsefremmende arbeid Summen av samfunnets påvirkningsfaktorer møtes i nærmiljøet; mange sektorer opplever nærmiljøet som en relevant arena Vi mangler en god definisjon av hva som er et godt nærmiljø, men ser på dette sammen med Husbanken og andre Helsedirektoratet har fått midler til et 3-årig nærmiljøprosjekt; fokus er medvirkning og mobilisering for å kartlegge hva som oppfattes som hemmere og fremmere av folkehelse lokalt

28 Kommuner er nøkkelen, jf. kommunereformen Kommuner (bydeler) er det forvaltningsnivået som best kan se virkemidler fra ulike sektorer i sammenheng innenfor en lokal kontekst, herunder se behovet for bedre koordinering av sektoroppgaver, og statlig innsats. Kommuner er: myndighetsutøvere demokratisk arenaer tjenesteytere samfunnsutviklere Kommunereformen skal understøtte/ styrke kommuners fire roller. Kommuner er selvstendig politisk valgte og styrte forvaltningsnivåer. Det går ingen direkte kommandolinje fra en statsråd via til en rådmann innen samme sektor. Kommunereformen har til hensikt å overføre mer makt og ansvar til kommunene.

29 Nordisk folkehelsekonferanse 2014 Nærmiljøsporet - felles interesser på tvers av sektorer. Stor suksess!

30 Oppsummering Med folkehelselover er det tydeliggjort at arbeid for bedre helse i kommunene er en oppgave for kommunene som sådan, og ikke helse og omsorgstjenesten alene «Klassiske» områdeinnsatser er et viktig supplement til universelle velferdsordninger; god bokvalitet er viktig og bør være rettferdig fordelt Grunnleggende strukturelle forhold; utdanning, arbeid etc. må komme høyere på dagsorden i slike satsinger hvis mål om bedre helse skal nås Kommunene er nøkkelen i arbeidet for en god velferdsutvikling for alle; statlig innsats må være koordinert overfor kommunene Områdesatsinger i vid forstand har potensial til å ta den nordiske velferdsmodellen et skritt videre - til det beste for befolkningen og samfunnet med kommunene som ledestjerner!