SULITJELMA. Sandnes 39E. BRA/P-ROM: 115/102 kvm Prisantydning: Kr ,-

Transkript

1 SULITJELMA Sandnes 39E BRA/P-ROM: 115/102 kvm Prisantydning: Kr ,-

2

3

4 Velkommen til et flott nybygget rekkehus i rolige og naturskjønne omgivelser. Boligen holder høy standard og er bygget etter TEK 10, leveres også med uinredet kjeller. Det er fin utsikt med gode solforhold fra balkong. Fra boligen er det ca 10 minutters kjøretur til alpintbakken. Dersom en ønsker seg en skkitur, fisketur eller rett å slett en avslappende tur i skog og mark finnes dette rett utenfor døra. Oppdragsnummer: Adresse Sandnes 39E, 8230 Sulitjelma Matrikkel Gnr. 119, bnr. 163 i Fauske kommune Eier Marry Arnestad (bo) Eierbrøk 1/1 Boligtype Rekkehus Adkomst Du følger vei 830 fra avkjøring på Finneid ca 35 km til du kommer til Sandnes. Du vil da få boligen på venstre side. Denne vil være merket med "til salgs" plakat fra Meglerhuset Bodø Beliggenhet Boligen har en fin beliggenhet på som gir utsikt over langvannet samt gode lys og solforhold. Byggeår 2014 Areal Primærrom/P-rom: 102 kvm. Bruksareal/BRA: 115 kvm. Bruttoareal: 172 kvm. Gjør oppmerksom på at arealene er hentet ut fra godkjente byggetegninger slik at dette kan avvike noe. Byggemåte Gulv på grunn, ringmur i leca Ferdigattest Midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest må foreligge før overtagelse. Innhold Boligen går over 3 plan, med uinredet kjeller med egen inngang fra utsiden. 1.etg: bad, vaskerom, 2 stk soverom hvor det ene soverommet har utgang til balkong samt to boder. 2.etg: Stue med utgang til balkong, kjøkken og soverom

5 Standard Boligen er et nybygg som holder god standard og er oppført i henhold til TEK 10. Ferdigstillelse av bygget vil bli i løpet av I entrè er det fliser på gulv med innlagt gulvvarme, gipsplater på vegger og himling. Fra entrè er det videre adkomst til vaskerom og 2stk boder. Badet har en innredning levert av Foss bad og har fliser på gulv med innlagt gulvvarme, flis på vegger. Romslig vaskerom med god plass til vaskemaskin og tørketrommel, her er det også lagt flis på gulv. Det er etablert to luftige soverom i 1. etasjen hvor det ene soverommet har utgang til balkong. Beveger vi oss videre opp til hoveddelen finner vi stue og kjøkken. Stuen er lys og innbydende, store vindusflater vendt mot sør/sørvest som gjør rommet meget lyst og trivelig. Her er det lagt parkett på gulv, lysmalte gipsplater på vegger og lyse himlinger. Herfra er det også utgang til balkong med gode solforhold. I 2 etg. er det også etablert et soverom. Kjøkken er delvis skjult fra stuedelen og har samme parkett på gulv som stuedelen. Kjøkkeninnredning er levert fra IKEA med hvite slette fronter. Det er etablert balansert ventilasjonsanlegg i boligen. For nærmere beskrivelse se leveransebeskrivelse vedlagt salgsoppgaven. Møblering / utstyr Boligen selges umøblert og uten hvitevarer. Oppvarming Oppvarminen er elektrisk. Energiforbruk Er ikke målt da boligen ikke har vert bebodd. Energiattest Ligger vedlagt salgsoppgaven. Parkering Parkering i egen garasje. Tomt Areal: ca 136 kvm eiet tomt Konsesjon Kreves ikke for denne boligen. Reguleringsbestemmelser Området er regulert, reguleringsplan kan utleveres ved henvendelse til megler. Servitutter / rettigheter Ingen registrerte rettigheter eller servitutter som har betydning for salget. Vei / vann / avløp Offentlig Adgang til utleie Det er ingen egen utleieenhet men boligen kan leies ut i sin helhet Takst Det er ikke foretatt taksering av boligen. Prisantydning Kr ,-. Omkostninger Dette bygget er som et ordinert nybygg å betrakte så derfor betaler en bare dokumentavgift for salgsverdien av tomta. Dette innebærer at det vil bli langt lavere omkostninger enn vanlig. Omkostninger: kr. 172,- Panteattest kjøper kr. 525,- Tingl.gebyr obligasjon kr. 525,- Tingl.gebyr skjøte kr ,- Dokumentavgift (Beregnes av markedsverdien på tomten) kr ,- Omkostninger totalt NB: Regnestykket forutsetter at det kun tinglyses en låneobligasjon og at eiendommen selges til prisantydning Totalpris Kr ,- Offentlige avgifter Vil bli belastet den gjeldende bolig etter kommunens satser, i følge Fauske kommune vil denne bli 5095,- pr år og betales i to terminer. Avgifter til Iris avhenger av størrelse på restdunk. 130 liter koster kr 2687,- pr. år a to terminer på kr 1 343,50,-.

6 Overtagelse Avklares i forbindelse med budgivning. Meglers vederlag Betales av selger og er avtalt til ,- Oppgjør Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til meglerens klientkonto før overtagelse. Det forutsettes at skjøtet tinglyses på ny eier. Hvis kjøper ikke ønsker en hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud. Weboppgjør AS foretar endelig oppgjør og tinglysning Eierskifteforsikring Selger har ikke tegnet eierskifteforsikring. Kjøper kan tegne boligkjøperforsikring dersom dette er ønskelig. Salgsbetingelser Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Det første budet skal inngis på budskjema påført budgivers signatur. I tillegg må budgiver ha legitimert seg. Senere bud kan inngis per e-post, sms eller per fax til megler. Bud kan også inngis via budgivningsplattform på nett eller app. Velges denne løsning, er det ikke krav til å sende det første budet på budskjema. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig ovenfor budgiver at bud er mottatt. Bud som ikke er skriftlig, eller som har kortere akseptfrist enn til kl dagen etter siste annonserte visning, vil ikke bli formidlet til selger. Et bud er bindende for budgiver når budet er kommet til selgers kunnskap. Selger står fritt til å akseptere eller forkaste ethvert bud, og er således ikke forpliktet til å akseptere det høyeste budet på eiendommen. Megler skal, i den grad det er nødvending og mulig, informere de involverte i budrunden skriftlig om status i budgivningen. Megler er forpliktet til å legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og for at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter, må ethvert bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist. Selger må skriftlig akseptere budet før budaksept kan formidles til budgiver. Budforhøyelser bør derfor ha akseptfrist på minimum 30 minutter fra budet inngis. Selger og kjøper har krav på å få utlevert kopi av budjournalen straks etter at handel er kommet i stand. Alle som har inngitt bud på eiendommen kan på forespørsel få en kopi av anonymisert budjournal etter at budrunden er avsluttet. Salgsbetingelser Salgsoppgaven er godkjent av og basert på selgers opplysninger, samt meglers egne undersøkelser. Interessenter oppfordres til en grundig besiktigelse av eiendommen gjerne sammen med sakkyndig. Eiendommen selges i den stand den var ved kjøpers besiktigelse, jf. Avhendingsloven 3-9. Dette betyr bl.a. at det kun foreligger en mangel når: Kjøper ikke har fått opplysninger som selger kjente eller måtte kjenne til, og som kjøper hadde grunn til å regne med å få, eller når selger har gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut fra at det har virket inn på avtalen at opplysningene ikke ble gitt. Videre kan det foreligge en mangel når eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å regne med ut fra kjøpesummen og forholdene ellers, eller når tomtearealet er vesentlig mindre enn oppgitt. Ansvarlig megler Oddgeir Lorentzen oddgeir@meglerhuset-bodo.no Meglerfirma Meglerhuset Bodø AS Dronningensgate Bodø Postboks Bodø T F E-post: meglerhuset@meglerhuset-bodo.no Sist endret: Salgsoppgaven er ufullstendig uten alle vedlegg.

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 Adresse Sandnes 39 D Postnr 8230 Sted Andels- /leilighetsnr. Sulitjelma / Gnr. 119 Bnr. 163 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av Marry Arnestad (bo) Oddgeir Lorentzen Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens identitet og eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se i figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv boligen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for boligtypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er boligens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at boligen er energieffektiv, mens G betyr at boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk Brukeren har benyttet enkel registrering eller valgt å ikke oppgi målt energibruk.

18 Hvordan boligen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter boligen, og kan forklare avvik mellom beregnet og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av boligen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker boligen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere ditt energibehov, men dette vil ikke påvirke boligens energimerke. Energimerkingen kan kun endres gjennom fysiske endringer på boligen. Tips 1: Tips 2: Tips 3: Tips 4: Følg med på energibruken i boligen Luft kort og effektivt Redusér innetemperaturen Bruk varmtvann fornuftig Mulige forbedringer for boligens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om boligen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste (For full beskrivelse av tiltakene, se Tiltaksliste - vedlegg 1) - Temperatur- og tidsstyring av panelovner - Installere luft/luft-varmepumpe Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om boligen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader.

19 Boligdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av boligeier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som boligeier er ansvarlig for. Bygningskategori: Småhus Bygningstype: Rekkehus Byggeår: 2014 Bygningsmateriale: Tre BRA: 115 Ant. etg. med oppv. BRA: 3 Detaljert vegger: Nei Detaljert vindu: Nei Teknisk installasjon Oppvarming: Ventilasjon: Detaljering varmesystem: Elektrisitet Balansert Elektriske ovner og/eller varmekabler

20 Om grunnlaget for energiattesten Oppgitte opplysninger om boligen kan finnes For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest ved å gå inn på og logge under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som Boligeier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. eier av denne boligen i matrikkelen, eller har fått Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest. Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om boligen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske svarer@enova.no standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i energimerkefor energikarakteren baserer seg på NS 3031 forskriften, vedtatt desember 2009, og sist endret i ( januar 2012 NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf

21 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Sandnes 39 D Gnr: 119 Postnr/Sted: 8230 Sulitjelma Bnr: 163 Leilighetsnummer: Seksjonsnr: Bolignr: Festenr: Dato: :02:02 Bygnnr: Energimerkenummer: A Ansvarlig for energiattesten: Marry Arnestad (bo) Energimerking er utført av: Oddgeir Lorentzen Tiltak på elektriske anlegg Tiltak 1: Temperatur- og tidsstyring av panelovner Evt. eldre elektriske varmeovner uten termostat skiftes ut med nye termostatregulerte ovner med tidsstyring, eller det ettermonteres termostat / spareplugg på eksisterende ovn. Dersom mange ovner skiftes ut bør det vurderes et system hvor temperatur og tidsinnstillinger i ulike rom i boligen styres fra en sentral enhet. Tiltak på varmeanlegg Tiltak 2: Installere luft/luft-varmepumpe Det kan vurderes å installere en luft/luft-varmepumpe (også kalt komfortvarmepumpe). Den henter "gratis" varme fra uteluften som tilføres inneluften, og reduserer dermed energiutgiftene til oppvarming i boligen. Best utnyttelse fås ved en åpen romløsning. For hver kilowattime varmepumpen bruker i strøm, gir den gjennomsnittlig over fyringssesongen 2-3 kilowattimer i varmeutbytte. Brukertiltak Tips 1: Følg med på energibruken i boligen Gjør det til en vane å følge med energiforbruket. Les av måleren månedlig eller oftere for å være bevisst energibruken. Ca halvparten av boligens energibruk går til oppvarming. Tips 2: Luft kort og effektivt Ikke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i rommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger. Tips 3: Redusér innetemperaturen Ha en moderat innetemperatur, for hver grad temperatursenkning reduseres oppvarmingsbehovet med 5 %. Mennesker er også varmekilder; jo flere gjester desto større grunn til å dempe varmen. Ha lavere temperatur i rom som brukes sjelden eller bare deler av døgnet. Montér tetningslister rundt trekkfulle vinduer og dører (kan sjekkes ved bruk av myggspiral/røyk eller stearinlys). Sett ikke møbler foran varmeovner, det hindrer varmen i å sirkulere. Trekk for gardiner og persienner om kvelden, det reduserer varmetap gjennom vinduene. Tips 4: Bruk varmtvann fornuftig Bytt til sparedusj hvis du ikke har. For å finne ut om du bør bytte til sparedusj eller allerede har sparedusj kan du ta tiden på fylling av ei vaskebøtte; nye sparedusjer har et forbruk på kun 9 liter per minutt. Ta dusj i stedet for karbad. Skift pakning på dryppende kraner. Dersom varmtvannsberederen har nok kapasitet kan temperaturen i berederen reduseres til 70gr.

22 Tips 5: Slå av lyset og bruk sparepærer Slå av lys i rom som ikke er i bruk. Utnytt dagslyset. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet. Tips 6: Vask med fulle maskiner Fyll opp vaske- og oppvaskmaskinen før bruk. De fleste maskiner bruker like mye energi enten de er fulle eller ikke. Tips 7: Slå el.apparater helt av Elektriske apparater som har stand-by modus trekker strøm selv når de ikke er i bruk, og må derfor slås helt av. Tips 8: Spar strøm på kjøkkenet Ikke la vannet renne når du vasker opp eller skyller. Bruk kjeler med plan bunn som passer til platen, bruk lokk, kok ikke opp mer vann enn nødvendig og slå ned varmen når det har begynt å koke. Slå av kjøkkenventilatoren når det ikke lenger er behov. Bruk av microbølgeovn til mindre mengder mat er langt mer energisparende enn komfyren. Tin frossenmat i kjøleskapet. Kjøl- og frys skal avrimes ved behov for å hindre unødvendig energibruk og for høy temperatur inne i skapet/boksen (nye kjølekap har ofte automatisk avriming). Fjern støv på kjøleribber og kompressor på baksiden. Slå av kaffetraker når kaffen er ferdig traktet og bruk termos. Oppvaskmaskinen har innebygde varmeelementer for oppvarming av vann og skal kobles til kaldvannet, kobles den til varmtvannet øker energibruken med % samtidig som enkelte vaske- og skylleprosesser foregår i feil temperatur. Tips 9: Velg hvitevarer med lavt forbruk Når du skal kjøpe nye hvitevarer så velg et produkt med lavt strømforbruk. Produktene deles inn i energiklasser fra A til G, hvor A er det minst energikrevende. Mange produsenter tilbyr nå varer som går ekstra langt i å være energieffektive. A+ og det enda bedre A++ er merkinger som har kommet for å skille de gode fra de ekstra gode produktene. Tips 10: Tiltak utendørs Monter urbryter (koblingsur) på motorvarmeren slik at den ikke står på mer enn nødvendig. Skift til sparepærer. Sparepærer på 5, 7, 11, 15, og 20 W tilsvarer glødelamper på henholdsvis 25, 40, 60, 75 og 100 W, og de varer dessuten lenger, timer mot timer for glødelamper. Det kan monteres fotocelle på utebelysningen slik at det automatisk går av/på etter dagslyset/mørket. Eller det kan monteres bevegelsessensor slik at lyset kun går på ved bevegelse og slås av automatisk etter forhåndsinnstilt tid. For snøsmelteanlegg som kun er manuelt styrt av/på eller ift. lufttemperatur kan det installeres automatikk slik at snøsmelteanlegget både er temperatur- og nedbørsstyrt dvs. når det registreres nedbør og kulde samtidig.

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34 PLANBESTEMMELSER FAUSKE KOMMUNE Arealplankartet med tilhørende bestemmelser er et juridisk bindende dokument, og hjemlet i Plan- og bygningsloven av i 20-4, 2.ledd. Det vil si at det ikke er anledning til å ta i bruk, dele og eller bebygge eiendom på annen måte enn det som er fastsatt på plankartet eller i bestemmelsene. Planbestemmelsene i dette dokumentet er innrammet. Retningslinjene er kun av veiledende karakter og kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter denne planen. Retningslinjene er ment å være retningsgivende, og skal ligge til grunn for kommunens saksbehandling i arealplansaker samt bygge- og fradelingssaker. Retningslinjer følger bestemmelsene og er angitt i kursiv. 1. RETTSVIRKNING 1.1 Virkning kommuneplanen a) Tidligere vedtatte reguleringsplaner gjelder såfremt de ikke strider mot denne kommuneplanen. Reguleringsplaner som godkjennes etter at arealdelen er godkjent gjelder foran kommuneplanen. 1.2 Kommuneplanens dokumenter Kommuneplanens arealdel sjø og land gjelder frem til det vedtas en ny kommuneplan og består av: 1. Bestemmelser og retningslinjer 2. Hovedkart for hele kommunen (planid ), i målestokk 1: Kommunedelplan Fauske sentrum, del 1 (planid ), kart i målestokk 1: Kommunedelplan Fauske sentrum, del 2 (planid ), kart i målestokk 1: Kommunedelplan Langvatn 1 (planid ), kart i målestokk 1: Kommunedelplan Langvatn 2 (planid ), kart i målestokk 1: Kommunedelplan Daja/Jakobsbakken (planid ), kart i målestokk 1: BYGGEOMRÅDER 2.1 Plankrav a) For følgende områder avsatt til utbygging (Byggeområder), samt utenfor områder avsatt til spredt bebyggelse (LNF-B, C og E), skal arbeid og tiltak som nevnt i Plan- og bygningslovens 81, 84, 86a, 86b og 93, samt fradeling av eiendom til slikt formål, ikke finne sted før arealene inngår i reguleringsplan. b) Plankravet kan fravikes for mindre byggeprosjekt hvis følgende kriterier er oppfylt: Prosjektet er i tråd med kommuneplanen. Brutto gulvareal ikke overstiger 200 kvm. Gjelder tilbygg, ikke nye boenheter. Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig opphold/beboelse. Sektormyndigheters krav er oppfylt. Avstand og forhold til naboeiendom ikke er konfliktfylt. c) Innenfor H-områdene der bygging av fritidsboliger bare kan skje etter godkjent reguleringsplan må avkjørsels- og parkeringsforhold være avklart. Fritidsboligene kan oppføres i 1 etasje med maks. gesimshøyde 3,0 m og maks. mønehøyde 5,5 m, der høydene måles fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Totalt bebygd areal (T-BYA) på hyttebebyggelse kan ikke overstige 120

35 m 2. Herav tillates oppført uthus/anneks på 30 m 2. Det kan ikke reguleres områder større enn 1 daa til formål fritidsbebyggelse for den enkelte tomt. Uthus kan ikke innredes med rom for varig opphold/overnatting. I hytteområdet H1 (Nordvik-Kistrand) tillates ikke ytterligere utbygging av fritidsboliger før rv.80 er ferdig utbedret i henhold til reguleringsplan for Sandvika-Sagelva (vedtatt 2009). d) Innenfor N-områdene der bygging av naust bare kan skje etter godkjent reguleringsplan må avkjørsels- og parkeringsforhold være avklart. Mønehøyden for naust skal være maks. 4,5 m ved sjø og 3,0 m ved ferskvann, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Naustet skal ha en takvinkel mellom 30 og 35 grader. For naust i tilknytning til sjø tillates maks. BYA=40 m² med maksimal bredde 5 m regnet til utvendig kledning. For naust i tilknytning til ferskvann tillates maks. BYA=20 m² med maksimal bredde 3,5 m regnet til utvendig kledning. Bygningen skal ikke ha vindu, og skal ikke innredes med rom for varig opphold/overnatting. Naust skal tilpasses terrenget og males i tradisjonelle naustfarger. e) Innenfor T-områdene der det er avsatt områder for campingbil/vogn skal dimensjonene på tilbygg/spikertelt være maks. 3,0 m bredt, og ikke lengre eller høyere enn campingvogna. Maks. tillatt bebygd areal (BYA) er 15 m². Farge og materialvalg skal være mest mulig likt campingvogna/omgivelsene. 3. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF) 3.1 LNF-A a) Innenfor områder merket LNF-A tillates ikke andre tiltak enn de som er knyttet til stedbunden næring, jfr. Plan-og bygningslovens 20-4, nr LNF-B a) I områder merket LNF-B tillates spredt boligbygging, jfr. Plan-og bygningslovens 20-4, nr. 2, bokstav c. b) I LNF-B9 kan det ikke bygges boliger i utbredelsesområdet for flombølger i tilknytning til evnt. dambrudd i dam Stengvatn. c) Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-B områdene bygges det antall bolighus som vist nedenfor: LNF-områder Antall boliger LNF-B1 11 LNF-B2 14 LNF-B3 1 LNF-B4 2 LNF-B5 1 LNF-B6 5 LNF-B7 9 LNF-B8 10 LNF-B9 4 LNF-B10 1 Totalt LNF-C a) I områder merket LNF-C tillates spredt fritidsbebyggelse, jfr. Plan-og bygningslovens 20-4, nr. 2, bokstav c 2

36 b) Hyttene kan oppføres i 1 etasje med maks. gesimshøyde 3,0 m og maks. mønehøyde 5,5 m, der høydene måles fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Totalt bebygd areal (T-BYA) på hyttebebyggelse kan ikke overstige 120 m 2. Herav tillates oppført uthus/anneks på 30 m 2. c) Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-C områdene bygges det antall fritidshus som vist nedenfor: LNF-områder Antall hytter LNF-C1 5 LNF-C2 3 LNF-C3 2 LNF-C4 3 LNF-C5 8 LNF-C6 2 LNF-C7 6 LNF-C8 2 LNF-C9 2 LNF-C10 3 LNF-C11 2 LNF-C12 2 LNF-C13 5 Totalt LNF-E a) I området merket LNF-E tillates ervervsbebyggelse. 3.5 LNF-EC og LNF-BC a) For kombinasjonsområdene merket LNF-EC og LNF-BC gjelder de samme bestemmelser som angitt for de respektive områdene LNF-B, LNF-C og LNF-E foran. b) Innenfor planperioden (8 år fra vedtaksdato) kan det innenfor de enkelte LNF-E-, LNF-EC-og LNF-BC områdene bygges det antall bolighus, fritidshus og ervervsbebyggelse som vist nedenfor: LNF-områder Antall boliger Antall hytter Antall ervervsbygg LNF-E1 1 LNF-BC1 1 2 LNF-BC2 1 2 LNF-BC3 1 2 LNF-BC4 2 2 LNF-BC5 1 1 LNF-EC1 1 1 Totalt SPREDT BEBYGGELSE a) For ny spredt bebyggelse gjelder følgende: Tomter skal ikke være større enn maksimum 1 daa. Spredt bebyggelse skal ikke danne siluett i terrenget (koller eller åsrygger). Kommunens skog-/jordbruksakkyndige skal konsulteres. Tomter til fritidsbebyggelse skal ikke legges ut på skogsareal med så god produksjonsevne som middels og god skogbonitet. Tomter skal ikke legges ut i skogplantefelt. Tomter skal ikke legges ut på eksisterende skogsveger (traktor eller skogsbilveger) eller i aktuelle/gode skogsvegtrasèer. 3

37 Tomter må ikke legges ut slik at det blir en dårlig arrondering for landbruket. Boliger/fritidsbebyggelse skal ha en avstand på min. 15 m til dyrka mark. Adkomst til spredt bebyggelse skal ikke legges over dyrka mark. Spredt bebyggelse må ikke komme i konflikt med viktige trekkleier/flytteleier for reindrift. Utvidelse (tilbygg) av eksisterende boliger innenfor LNF-A og LNF-B tillates, men BYA må ikke overstige 25% av netto tomteareal. Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig opphold/beboelse. b) Utgjør ny og eksisterende spredt bebyggelse en gruppe på 4 enheter, kreves godkjent reguleringsplan. c) Før fradeling skal det innhentes uttalelse fra kulturminnemyndighetene (Sametinget og Nordland fylkeskommune), jfr. Kulturminneloven 8 første ledd. d) Grad av utnytting i LNF-B områder som er uregulert, settes maks. BYA til 25% av netto tomteareal. Dette inkluderer også nødvendig parkeringsareal. Maks. mønehøyde på å bolighus er 8,5 m fra gjennomsnittlig planert terreng. Garasje kan ha en BYA på maks. 50 m². Frittstående garasje på boligeiendom kan ikke innredes for varig opphold/beboelse. e) Ved utbygging i de respektive områdene LNF-B, LNF-C og LNF-E skal faren for skred (snø/jordskred) og flom/erosjon vurderes. 4. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (grustak, steinbrudd) 4.1 Områder for råstoffutvinning a) Nye og vesentlige utvidelser av uttak av mineralske råstoffer og uttak av løsmasser på over 500 m 3, skal skje på grunnlag av vedtatt reguleringsplan, jfr. Plan- og bygningsloven 20-4, 2. ledd, bokstav a. 5. BÅNDLAGTE/VERNA OMRÅDER 5.1 Nedslagsfelt a) Nedslagsfeltene for drikkevannskildene (NF) er vist som en opplysning på plankartet. I disse områdene kan tiltak som kommer inn under Plan-og bygningslovens 81, 84, 86a, 86b og 93, ikke tillates hvis dette medfører ulemper for bruk av vannkilden. 5.2 Verna områder a) Følgende områder er vernet i medhold av Naturvernloven og Kulturminneloven, jfr. Plan-og bygningsloven 20-4 punkt 4: 1. NA1 Sjunkhatten nasjonalpark er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat ). Det skal opparbeides infrastruktur rundt utvalgte innfallsporter for å bedre adkomst og opplevelsesmuligheter i og rundt nasjonalparken. I denne sammenheng bør det være et særskilt fokus på barn og unge, universell utforming/tilrettelegging for alle. Samtidig er det viktig at slike tiltak ikke reduserer områdenes opplevelsesverdi og allmennhetens tilgang til friluftsområder og nasjonalparken. 2. NA2 - Ytre Klungset er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat , verneplan for rike løvskoger i Nordland). 4

38 3. NA3 - Fauskeeidet naturreservat er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat ). 4. NA4 - Veten er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl.res. dat , verneplan for barskog i Nord-Norge). 5. K1 - Sjønstå er båndlagt i og med varig vern etter Kulturminneloven. Vedtatt fredet med hjemmel i Kulturminneloven, 15 og 19, jfr NA5 - Junkerdal nasjonalpark er båndlagt i og med varig vern etter Naturvernloven (kgl. res. dat ). Det skal opparbeides infrastruktur rundt utvalgte innfallsporter for å bedre adkomst og opplevelsesmuligheter i og rundt nasjonalparken. Samtidig er det viktig at slike tiltak ikke reduserer områdenes opplevelsesverdi og allmennhetens tilgang til friluftsområder og nasjonalparken. 6. OMRÅDER I SJØ OG VASSDRAG 6.1 FFFNA-områder a) I FFFNA-områder mellom land og utenforliggende A-områder kan det, i forbindelse med godkjenning av lokaliteter for akvakultur, anlegges kai/brygge, fortøyningsanlegg og andre innretninger til betjening av akvakulturanlegget. Disse skal ikke hindre den frie ferdsel for mindre båter langs land. 6.2 A-områder a) Arealbruk: Fauske kommune vil ved konsesjonsbehandling for nye akvakulturanlegg henvise lokaliseringen av disse til A-områdene. Konkret plassering av anlegg innenfor disse områdene vil det bli tatt stilling til under konsesjonsbehandlingen. Kommunen har ikke tatt stilling til hvilken type oppdrett som skal drives innenfor A- områdene. Dette vil bli vurdert under konsesjonsbehandlingen. Innenfor godkjent lokalitet for akvakulturanlegg skal festeanordninger og kabelstrekk for akvakulturanlegg ikke unødig hindre allmennhetens ferdsel i sjøområdene og adkomstmulighetene til land. Akvakulturanlegg i sjøen utformes på en estetisk forsvarlig måte med hensyn til materialbruk, form og farge. Konsesjonshaver har ansvaret for å rydde området for utstyr, festeanordninger og avfall dersom driften ved akvakulturanlegget nedlegges permanent eller for lengre perioder. 6.3 A-25 områder a) A-25 viser arealer som skal nyttes til fortøyninger. Utfra andre brukerinteresser er områdene delt med hensyn til overflate og areal under overflaten; fra -25 meter til havbunnen. Dvs. fortøyninger i A-25 områdene skal minimum ligge 25 meter under havoverflaten*. Overflaten er FFFN-område. Retningslinjer Valnesfjordvatnet, Nedrevatnet og Øvrevatnet, som i kystsoneplanen er disponert til FFFNområder, er i relasjon til motorferdselslovens 2, 4.ledd å betrakte som sjø, og områdene rammes derfor ikke av forbudsbestemmelsene i motorferdselslovens 3. Sjøkabler for overføring av telesignal, elektrisk kraft og drikkevann bør legges i områder som i kystsoneplanen er disponert til FFFN-område. *Angir et punkts høyde under/over gjennomsnittlig havnivå. På kart angis antall meter under 5