Bedre styring av offentlige anskaffelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedre styring av offentlige anskaffelser"

Transkript

1 Bedre styring av offentlige anskaffelser Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» Utarbeidet for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Mars 2013

2 Oslo Economics-rapport Project number Bedre styring av offentlige anskaffelser Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» Utarbeidet for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Oslo Economics Dronning Mauds gate 10 Postboks 1540 Vika 0117 Oslo

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Resymé... 1 Problemstilling... 1 Konklusjoner Bakgrunn og problemstilling Generelt om behovet for styring av offentlige anskaffelser Omfanget av offentlige anskaffelser i Norge Om mål- og resultatstyring i statlige virksomheter generelt Om behovet for resultatmåling av offentlige anskaffelser spesielt Oversikt over konkrete mål og hensyn for offentlige anskaffelser Effektiv ressursbruk Miljøhensyn Samfunnsansvar - etiske og sosiale hensyn Innovasjon og næringsutvikling Internasjonale forpliktelser Erfaringer fra innkjøp i det offentlige Bruk av mål for anskaffelser Oppfølging av målene Automatiske og manuelle prosesser Oppsummering og samlet vurdering Prioriterte styringsmål og behov for data Effektiv ressursbruk bør prioriteres Hvordan kan mål om effektiv ressursbruk måles? Forslag til måling av effektiv ressursbruk Forslag til måling av effekt for miljø, samfunnsansvar og innovasjon samt rapportering i henhold til internasjonale forpliktelser Miljø Samfunnsansvar Innovasjon Internasjonale forpliktelser Tiltak for bedre styring av offentlige anskaffelser Obligatorisk standard kontoplan i staten Standard rapporter basert på regnskapsdata E-handelsløsning som datakilde Leverandør-, avtale- og konkurranseregister Samordning ved opprettelse av statlig rammeavtalesenter Koordinering på tvers mellom statlige aktører Overordnet kost/nytte-analyse av tiltakene Konklusjon Vedlegg 1: Intervjuguide intervjuer i forbindelse med prosjektet Bedre styringsdata og statistikk del B Litteratur... 57

4 Sammendrag Resymé Offentlige innkjøpere står overfor mange mål og hensyn når de skal kjøpe varer og tjenester. Effektiv ressursbruk er hovedmålet for anskaffelsene, men det skal også tas hensyn til miljø, samfunnsansvar og innovasjon. For å måle om innkjøpene er effektive, foreslår vi å benytte syv ulike datasett, noen knyttet til overordnet styring og noen til detaljstyring. For å ta hensyn til om innkjøpene er miljøvennlige, samfunnsansvarlige og innovative, drøfter vi mulig bruk av regnskapsdata, når disse blir tilgjengelig på standardisert form. Vi har også foreslått tiltak som vil gjøre det enklere å styre mot fastsatte innkjøpsmål, for eksempel økt bruk av e-handel og et eget leverandør-, avtale- og konkurranseregister. Problemstilling Innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor utgjorde samlet om lag 400 milliarder kroner i 2011, og kjøp av varer og tjenester i statsforvaltningen utgjorde om lag 170 milliarder kroner. Offentlige innkjøp er således en betydelig del av norsk økonomi. Offentlige innkjøpere står overfor mange mål og hensyn når de skal kjøpe varer og tjenester. Effektiv ressursbruk er hovedmålet for anskaffelser, men det skal også tas hensyn til miljø, samfunnsansvar og innovasjon når det offentlige kjøper varer og tjenester. Det finnes imidlertid lite informasjon om statlige innkjøp. Det gjør det vanskelig å styre anskaffelsene mot de definerte målene. På oppdrag fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har Oslo Economics vurdert hvordan statlige virksomheter kan oppnå bedre styring av anskaffelser. Som en del av oppdraget har vi vurdert behovet for styringsdata, vi har utformet forslag til hvordan styring kan skje i praksis og vi har forslått tiltak for å kunne sikre bedre styring. Konklusjoner Om behovet for bedre styringsdata Samlet informasjon om hvilke varer og tjenester som kjøpes inn i statlig sektor er i dag mangelfull. Dette ble blant annet kartlagt i Oslo Economics rapport Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 1

5 Samordning av statlige innkjøp. Hovedgrunnen er at statlige innkjøp i dag regnskapsføres på ulike måter. Dette gjør det vanskelig for statlige virksomheter å sammenlikne sine innkjøp med innkjøp i andre offentlige virksomheter. Den manglende muligheten til å benchmarke gjør det vanskelig å sikre at innkjøpene skjer i tråd med fastsatte mål. Oslo Economics har gjennomført intervjuer med et utvalg statlige innkjøpere, departementer og offentlige ansatte med kunnskap om anskaffelser. Hensikten med intervjuene har vært å få innsikt i hvordan styringen av anskaffelser skjer og hvordan mål for innkjøp i staten settes. Vi kan ikke trekke generelle slutninger om praksis ved offentlige anskaffelser basert på noen få intervjuer, men svarene har gitt et inntrykk av hvordan mål formuleres i departementet og hvordan målene ivaretas hos enkelte offentlige innkjøpere. Virksomhetene vi snakket med hadde alle en anskaffelsesstrategi med visjoner for anskaffelser, og var opptatt av at innkjøpene bør skje til lav pris og god kvalitet. Virksomhetene var også bevisste på mål knyttet til miljø, innovasjon og samfunnsansvar. Disse målene hadde imidlertid en lavere prioritet enn målet om effektiv ressursbruk. Virksomhetene undersøker i varierende grad om fastsatte mål faktisk ble nådd. Ikke alle sammenlignet innkjøp og prisutvikling over tid. Måling av pris, kvalitet og så videre ved hjelp av konkrete styringsindikatorer/ parametere var ikke vanlig. Virksomhetene etterspør mer informasjon og data til styringsformål, uavhengig av om de i dag har lite eller mye informasjon om sine kjøp. Forslag til styring mot målet om effektiv ressursbruk Vi foreslår syv konkrete sammenstillinger av data til bruk for statlige virksomheters styring mot effektiv ressursbruk i innkjøpssammenheng, jf. Figur 1-1 under. Forslagene er basert på kunnskap vi har innhentet fra intervjuobjektene. Enkelte informanter har allerede i dag god tilgang på flere av disse datasettene, mens andre ikke har god tilgang (i hvert fall ikke i elektronisk, automatisert form) og har etterlyst dette. Forslagene er gruppert i to kategorier: Overordnet styring og detaljstyring. Overordnet styring skjer typisk i regi av innkjøpssjefen, og i møter mellom Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 2

6 innkjøpssjef og virksomhetsleder, mens detaljstyring foregår internt i innkjøpsorganisasjonen. Figur 1-1 Syv datasett som gir grunnlag for styring av effektiv ressursbruk knyttet til innkjøp i staten Kilde: Oslo Economics Forslag til styring mot mål om miljø, samfunnsansvar og innovasjon Når regnskapsdata blir tilgjengelig på standardisert form, åpner det seg nye muligheter for å måle offentlige innkjøps effekt for miljø, samfunnsansvar og innovasjon. På miljøområdet vil det være mulig å koble regnskapstall per konto opp mot en modell av typen Klimakost 1, og dermed få beregnet det totale klima-fotavtrykket. Det vil også være muligheter for å se hvilke kostnadstyper som genererer størst miljøbelastning. MISA, som utvikler Klimakost-modellen, er bare et av flere miljøer som utvikler slike enkle «miljø-kalkulatorer». 1 Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 3

7 Det er mer krevende å måle samfunnsansvar, men det ville være mulig å koble statens samlede leverandørreskontro opp mot en «svarteliste», der virksomheter som driver i striden med statens prinsipper for samfunnsansvar er registrert. En slik måling kan for eksempel vise total omsetning som leverandører på «svartelisten» har stått for, og hvor stor andel dette er av totale statlige anskaffelser. Som omtalt tidligere er det ikke utviklet noen gode måleparametere for effekten av offentlige anskaffelser for innovasjon. Det kan tenkes ulike tilnærminger til en måling av innovasjon, for eksempel andel nye leverandører fra ett år til ett annet eller andelen små og mellomstore bedrifter som er leverandører. Tiltak for bedre styring av offentlige anskaffelser Vi har også vurdert tiltak som kan bidra til å bedre styringen av offentlige anskaffelser. En del av tiltakene er allerede under utredning eller iverksatt. Obligatorisk standard kontoplan i staten Standard rapporter basert på regnskapsdata E-handelsløsning som datakilde Leverandør-, avtale- og konkurranseregister Samordning av innkjøp ved opprettelse av statlig rammeavtalesenter Koordinering på tvers mellom statlige aktører En felles kontoplan, på et forholdsvis detaljert nivå, som er obligatorisk for alle statlige virksomheter, vil være et meget viktig skritt mot bedre styringsdata i staten. Her er det allerede utført et stykke arbeid, og det er utarbeidet en slik felles kontoplan som blir obligatorisk å bruke fra 1. januar Regnskapstall vil alltid være en viktig datakilde når man skal styre mot mer effektiv ressursbruk. Men regnskapstallene i seg selv er gjerne vanskelig tilgjengelige, og i et format som ikke umiddelbart kan brukes til styringsformål. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) tilbyr sine kunder å benytte et rapporteringsverktøy som ligger på toppen av regnskapssystemet. Ved å utvikle noen standardrapporter her, spesielt tilpasset innkjøpsorganisasjoner og styring for mer effektiv ressursbruk, kunne dette vært rullet ut bredt, og ved hjelp av god Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 4

8 opplæring kunne en stor bredde av virksomheter fått et nytt, velfungerende verktøy i sitt styringsarbeid. Slike rapporter, sammen med en felles statlig kontoplan, vil også muliggjøre større grad av benchmarking mellom statlige virksomheter. Benchmarking synes å være svært litt utbredt i staten i dag, men kan potensielt gi betydelig styringsinformasjon. Flere av informantene vi har vært i kontakt med har pekt på at bruk av e-handel har en meget positiv effekt på styringsmulighetene. Et sentralt verktøy for e- handel vil generere detaljdata på transaksjonsnivå, i en standardisert form. Da kan man for eksempel studere prisen på en enkeltartikkel, og se om den varierer over tid og mellom avdelinger eller virksomheter. Mens felles kontoplan sikrer en bedre systematisering og sortering av eksisterende elektroniske data (regnskapstall), vil innføringen av et fellesstatlig register for leverandører, avtaler og konkurranser tilgjengeliggjøre data på samlet elektronisk form som tidligere kun har vært tilgjengelig spredt og ofte kun i papirformat. Styring har en kostnadsside knyttet til innsamling av data, bruk av data og gjennomføring av tiltak. Kostnadene vil ikke øke i takt med antall transaksjoner knyttet til en avtale, eller ved økende antall avtaler, og det antas derfor at styring vil kunne gjennomføres mer effektivt i en stor innkjøpsorganisasjon enn i en liten. I tillegg er det trolig enklere å tiltrekke seg innkjøpskompetanse til en stor innkjøpsenhet enn en liten. Alle tiltakene vi foreslår vil berører flere forskjellige statlige interessenter, og vi foreslår opprettelsen av en koordineringsgruppe, for å forenkle implementering og unngå dobbeltarbeid. Det er sannsynlig at det kan realiseres betydelig samfunnsøkonomisk nytte som følge av bedret styring av innkjøp, uten at tiltakene som iverksettes har en stor samfunnsøkonomisk kostnad. Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 5

9 1 Bakgrunn og problemstilling Innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor utgjorde samlet om lag 400 milliarder kroner i 2011, og kjøp av varer og tjenester i statsforvaltningen utgjorde om lag 170 milliarder kroner milliarder kroner tilsvarer 18 % av statsbudsjettets samlede utgifter, 6 % av bruttonasjonalprodukt. Til sammenlikning utgjorde lønnskostnader i samlet i offentlig forvaltning om lag 372 milliarder kroner i 2011, og av dette utgjorde lønnskostnader i stats- og trygdeforvaltningen om lag 162 milliarder kroner ifølge Statistisk sentralbyrå 3. Private husholdninger i Norge kjøpte til sammenligning varer og tjenester for milliarder kroner i Offentlige innkjøp er således en betydelig del av norsk økonomi. Det finnes imidlertid lite informasjon om hvem som kjøper hva av hvem og til hvilken pris. Lov om offentlige anskaffelser gir rammer for offentlige innkjøp, og formålet med loven er å bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved at offentlige anskaffelser skjer med mest mulig effektiv ressursbruk. Det grunnleggende styringsprinsippet i staten er mål- og resultatstyring. Hensiktsmessig styring for innkjøp i offentlige virksomheter er viktig for å sikre best mulig utnyttelse av ressursene. Statlige virksomheter har også behov for å følge opp hvordan anskaffelser kan ivareta krav på sine politikkområder. Styringsdata og statistikk av god kvalitet som kan bidra til å ivareta prinsippene for mål- og resultatstyring og de forskjellige virksomhetenes styringshensyn er viktig for å sikre effektiv ressursbruk på anskaffelser. Oppdraget «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» er todelt: I del A kartlegger Oslo Economics informasjonsinnholdet i statlige leverandørreskontro, og vurderer hvordan informasjon og data om offentlige anskaffelser kan tilgjengeliggjøres. I del B kartlegger vi statlige virksomheters behov for statistikk og styringsdata, og komme med forslag til tiltak for å kunne sikre resultatmåling, effektiv ressursbruk og utvikling av styringen av offentlige anskaffelser i staten. 2 Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. 3 Tallet er hentet fra SSB statistikkbanens kildetabell Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 6

10 Prosjektet består av to delrapporter, og rapport A 4 ble levert til Difi i desember Her kartla Oslo Economics informasjonsinnholdet i transaksjonsdata fra utvalgte statlige virksomheter, og vurderte hvordan informasjon og data om offentlige anskaffelser kan gjøres offentlig tilgjengelig. Rapport A ga følgende hovedfunn: Leverandørreskontro kan i noen tilfeller inneholde informasjon som kan skade rikets sikkerhet, være i strid med personvernet, skade konkurransen eller på annen måte være uheldig. Vår vurdering er imidlertid at leverandørreskontro kun unntaksvis inneholder slike opplysninger. Leverandørreskontro bør derfor ikke unntas offentlighet på generelt grunnlag. I stedet bør det gjøres en konkret vurdering av hver virksomhet sin leverandørreskontro, der virksomheten særlig tar for seg hensyn til personvern, rikets sikkerhet og konkurranseforhold før informasjonen eventuelt offentliggjøres. Sensitiv informasjon kan eventuelt fjernes før offentliggjøring. Vi har vurdert tre alternativer for offentliggjøring av statlig leverandørreskontro: o o o enkel og enkeltvis, enkel og samlet og avansert og samlet. Ut i fra en analyse av ikke-prissatte effekter for de tre alternativene på relevante områder synes det som om løsningen «enkelt og enkeltvis» er den foretrukne løsningen. I del B har vi har gått gjennom relevant litteratur om mål- og resultatstyring generelt og måling av anskaffelser spesielt. Som en del av analysen i del B har vi også gjennomført intervjuer med innkjøpere i det offentlige og enkelte departementer som har ansvar for mål og hensyn ved anskaffelsene. Vi har intervjuet Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Nærings- og 4 Oslo Economics rapport Offentliggjøring av leverandørreskontro Delrapport A i prosjektet Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser. Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 7

11 handelsdepartementet, Universitetet i Oslo, Sykehuspartner, NSB og Helsedirektoratet. Intervjuguiden som er brukt er lagt ved denne rapporten i vedlegg 1. Vi har også gjennomført intervjuer med Direktoratet for økonomistyring og Difi. Ut i fra funnene fra analysen har vi drøftet tiltak som kan bidra til å skaffe mer informasjon og forbedret styring av offentlige anskaffelser. Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 8

12 2 Generelt om behovet for styring av offentlige anskaffelser Dette kapittelet innledes med en kort omtale av omfanget på offentlige anskaffelser, så presenteres generelle fordeler ved og forutsetninger for god måling av offentlige anskaffelser. 2.1 Omfanget av offentlige anskaffelser i Norge Offentlige anskaffelser er kjøp av varer, tjenester, bygg og anlegg eller andre ytelser til statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer. Figur 2-1 viser bruk av midler på offentlig anskaffelser fordelt på forvaltning og forretningsdrift fra 2001 til Utgifter til varer, tjenester og bruttorealinvesteringer i statlig og kommunal forvaltning, samt tilsvarende innkjøp foretatt av statlig og kommunal forretningsdrift er inkludert i tall for offentlige innkjøp. 5 Med forvaltning menes virksomheter som utfører og ivaretar forvaltningsmessige oppgaver, og forretningsdrift omfatter ikke-finansielle forvaltningsbedrifter med markedsproduksjon 6. Figur 2-1 Offentlige anskaffelser i mill. kroner A. Offentlig forvaltning Innkjøp i alt B. Offentlig forretningsdrift Innkjøp i alt Kilde: SSB 5 Innkjøp i offentlig eide foretak ellers (blant annet ASA/AS og SF) er ikke inkludert i tallene. 6 Jamfør Institusjonell sektorgruppering 2012, SSB: Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 9

13 Stats- og kommuneforvaltningens innkjøp hadde et omfang på om lag 315 milliarder kroner, og utgjorde nesten 80 prosent av de samlede innkjøpene i offentlig sektor dette året. Offentlig forretningsdrift utgjorde rundt 85 milliarder kroner, og består av forretningsdrift i staten eksklusiv oljesektoren, forretningsdrift i oljesektoren og kommunal og fylkeskommunal forretningsdrift. Analysen i denne rapporten er avgrenset til å omfatte statlige anskaffelser. I 2011 utgjorde innkjøpene i statsforvaltningen om lag 170 milliarder kroner, det vil si i overkant av 40 prosent av de samlede innkjøpene i offentlig sektor. De statlige helseforetakene, universiteter samt høgskoler, Forsvaret, Statens vegvesen og Jernbaneverket er blant virksomhetene med de største innkjøpene. En mer detaljert gjennomgang av hvordan statlige innkjøp fordeler seg på ulike sektorer er gitt i Oslo Economics Samordning av statlige innkjøp. 7 Per i dag opererer statlige virksomheter med ulike kontoplaner. Innkjøp av en bestemt vare eller tjeneste kan kontoføres på ulike måter fra virksomhet til virksomhet. Det gjør det vanskelig å samordne regnskapstall fra ulike statlige virksomheter og gi oversikt over hvor stor andel av utgiftene som brukes til ulike formål. 2.2 Om mål- og resultatstyring i statlige virksomheter generelt I dette avsnittet beskrives mål- og resultatstyring, som er det grunnleggende styringsprinsippet i staten. Mål- og resultatstyring er forankret i Bevilgningsreglementets 9 og Reglementet for økonomistyring i staten 4. Mål- og resultatstyring kan ifølge Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) defineres som å sette mål for hva virksomheten skal oppnå, måle virksomhetenes resultater og sammenlikne resultater med mål. Resultatinformasjon skal brukes til styring, kontroll og læring som kan utvikle og forbedre virksomheten. Mål- og resultatstyring er en prosess som kan illustreres slik: 7 Rapporten kan lastet ned fra følgende link: Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 10

14 Figur 2-2 Mål og resultatstyring Kilde: DFØ og Oslo Economics I DFØs veileder for mål- og resultatstyring i staten stilles det en rekke spørsmål som alle statlige virksomheter bør besvare. Tre av disse spørsmålene er: Har vi klare overordnede mål som resultatmålingen kan ta utgangspunkt i? Gode mål er et viktig utgangspunkt for å måle og vurdere resultater. Gir de overordnede målene og fortolkningen av disse gjennom dialogen mellom overordnet myndighet og underliggende virksomhet, og mellom virksomhetsledelsen og øvrige nivåer i organisasjonen, et klart og konsistent bilde av hva som skal oppnås for brukere og samfunn og for egen organisasjon? Har vi gode styringsparametere og passende ambisjonsnivå for disse? Gir styringssystemet en helhetlig og balansert informasjon om virksomhetens resultater som kan sammenlignes over tid? Har virksomhetens ledelse samtidig sørget for styringsparametere som er fokusert på det som er viktigst i den daglige styringen for aktivt å følge opp prioriterte områder? Er det samlede antallet av prioriterte styringsparametere håndterbart, og er Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 11

15 det god sammenheng mellom overordnede mål, styringsparametere, ambisjonsnivå og risiko? Måler vi både eksterne og interne resultater og gir det en hensiktsmessig styring? Er sammensetning av de ulike typene styringsparametere hensiktsmessig for ledelsens styringsbehov? Måler vi både eksterne og interne resultater? Vet vi hvordan produktiviteten utvikler seg, og kjenner vi kvaliteten på tjenestene? Vet vi noe om effektene av virksomhetens arbeid? Departementer formulerer overordnede mål og strategi for seg og sine underliggende virksomheter. Overordnede mål konkretiseres ved hjelp av styringsparametere og resultatkrav som underliggende virksomheter skal oppnå. Styringsparametere og resultatkrav beskriver hvilke resultater en virksomhet skal nå innen en bestemt periode, for eksempel et budsjettår. En styringsparameter er en kvantitativ størrelse eller resultat av en kvalitativ vurdering. For hver styringsparameter må det velges en målemetode. Det vil være en nær sammenheng mellom de ulike virksomhetenes definerte styringsparametere og behovet for statistikk og styringsdata. For den enkelte styringsparameter kan det settes et konkret ambisjonsnivå for hvilke resultater som skal nås i den aktuelle perioden. Dette kalles gjerne et resultatmål/resultatkrav. Et eksempel på et resultatkrav kan for eksempel være at en viss andel av virksomhetens brukere skal få oppfølging i løpet av en angitt tidsperiode. Resultatene skal måles og vurderes. Dette indikerer om iverksatte tiltak er gode og hensiktsmessige og om målene nås effektivt. Informasjon om resultater er viktig for at virksomheten kan lære mer om og videreutvikle virksomheten. På bakgrunn av informasjonen må ledelsen ta stilling til om tiltak og virkemidler bør endres, eller om eksisterende tiltak skal evalueres. Styringsprinsippene i mål- og resultatstyring innebærer at departementene delegerer myndighet og fullmakter til virksomheten, slik at de har en viss frihet til å bestemme hvilke virkemidler som skal brukes for å nå de fastsatte målene. Kravene til måling og rapportering av resultater sikrer at de departementene kan kontrollere virksomhetens drift, og hvorvidt de når sine overordnede mål med effektiv ressursbruk. Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 12

16 Ifølge Lægreid, Roness og Rubecksen (2006) er mål- og resultatstyring en norsk variant av et performance-management system. Systemet består av tre hovedkomponenter. 1. Ledelsen i den overordnede virksomheten må for det første formulere tydelige mål, og gi underliggende virksomheter handlingsrom i sitt daglige virke. Dette krever at målene er presise og hierarkisk strukturert med hovedmål og delmål, og med tilhørende indikatorer for måloppnåelse. Målene må være operative, konsistente og stabile for å fungere som konkrete og bindende kriterier for evaluering. 2. For det andre må underliggende virksomheter rapportere inn resultater ved hjelp av velutviklede systemer av indikatorer for måloppnåelse. Virksomhetens utførelse av oppgaver skal måles, og virksomheten skal rapportere om hvordan den fungerer. Dette krever metoder for å overvåke resultater, og måling av effektivitet og av i hvor stor grad virksomheten oppnår målene. 3. For det tredje må den overordnede virksomheten bruke resultatene som rapporteres inn for å belønne god og straffe dårlig måloppnåelse. Informasjon om resultatene bør ha konsekvenser for ressursallokering og organisering av den underliggende virksomheten. Det er vesentlig for god mål- og resultatstyring at alle tre komponentene er på plass mål, resultater og styring. Det gir ingen mening å måle resultater hvis man ikke vet hva man ønsker å oppnå, det gir ingen mening å styre hvis man enten ikke vet hvor man skal (kjenner målet) eller hvor man er (kjenner resultatet), og det er lite meningsfylt å utarbeide mål, hvis man ikke har noe system for å følge med på om målene oppnås. De tre elementene kan dermed ikke frikobles fra hverandre. Det er også viktig å forstå at det er en tidsakse i gjennomføringen av mål- og resultatstyring, der aktiviteten må skje i en gitt rekkefølge. Først må målene fastsettes, deretter må resultatene måles, og til slutt gir avvik mellom resultat og mål grunnlag for styring, i form av å iverksette tiltak. Ideelt sett er også denne prosessen gjentagende, slik at målene stadig evalueres og endres dersom det er fornuftig. Dette er også en form for styring. Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 13

17 2.3 Om behovet for resultatmåling av offentlige anskaffelser spesielt Resultatmåling av offentlige anskaffelser kan bidra til god utnyttelse av offentlige midler, og at nasjonal og internasjonal lovgivning på feltet følges. Support for Improvement in Governance and Management (Sigma) er et initiativ fra EU og OECD som gir støtte og veiledning om styring og ledelse. I en veileder presenterer Sigma en oversikt over hvorfor resultatmåling av anskaffelser er hensiktsmessig, utfordringer ved resultatmåling og hvordan myndigheter og innkjøpere kan måle effektiviteten av anskaffelser. I henhold til Sigma-veilederen kan offentlige anskaffelser vurderes på nasjonalt nivå, på oppdragsgivernivå og på kontraktsnivå. Effektive anskaffelser innebærer fordeler for alle tre nivåer: Nasjonalt nivå Hjelpe de som utformer politikk til å forstå sammenhengen mellom politikkmål og hvordan innkjøpspolicy påvirker måloppnåelse av innkjøp. Gjøre det mulig for myndighetene å forbedre beslutningsgrunnlaget og sette langsiktige mål for å utvikle regelverk og rammer for offentlige anskaffelser. Gi myndighetene sterkere insentiver til å forbedre anskaffelsessystemer, prioritere reformer for forbedring, overvåke fremgang og sammenlikne fremgang med mål. Få verdifull informasjon som kan brukes videre i vurderinger av budsjettering av offentlige utgifter. Oppdragsgivere Fremskaffe informasjon som kan bidra til å bestemme i hvilken grad store prosjekter og anskaffelsene samlet sett er effektive. Identifisere styrker og svakheter ved rutiner for anskaffelser, overvåke utviklingen over tid og gi grunnlag for prioritering av forbedringer av de rette områder. Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 14

18 Sørge for at forbedring av kontrakter samlet sett bør være en integrert del av budsjettprosesser, ledelsesstrategier og utvikling av de ansatte. Den enkelte kontrakt Lage insentiver for bedre etterlevelse av kravene til kontraktene. Vurdere om en kontrakt er effektiv og gir valuta for pengene. Få oversikt over grad av effektiv planlegging og gjennomføring av den enkelte kontrakt, for eksempel med tanke på kravspesifikasjon med tekniske spesifikasjoner, valg av kontraktstype, valg av anskaffelsesprosess, valg av kvalifikasjonskrav og evalueringen av tilbudene. Kan gi gode argumenter og insentiver for endringer og forbedringer av hele anskaffelsesprosessen. Ved bruk av benchmarking i resultatmålingen kan virksomheten vurdere sine egne resultater opp mot andre sammenliknbare aktørers kjøp av sammenliknbare varer og tjenester. Sigma-veilederen påpeker også at det kan være utfordrende utforme og følge opp et mål- og resultatstyringssystem hvor resultatmålingen er effektiv. Her beskrives noen felles utfordringer for resultatmålingssystemer på nasjonalt nivå, for oppdragsgivere og for den innkjøper som utformer kontrakter. Konsistente mål: Endringer i mål for anskaffelser kan legge begrensninger når det gjelder å maksimere økonomisk utbytte av anskaffelser. Korrekt statistisk informasjon: Resultatmåling og styring krever relevante, anvendbare data av god kvalitet. Definisjon og måling av effektivitet: Effektivitet kan måles på forskjellige måter, og begrepet bør defineres tydelig på en måte som er relevant for sin sammenheng. En kultur som fokuserer på resultatmåling: Det er viktig å ta hensyn til hvordan regulatoriske og institusjonelle mekanismer kan underbygge resultatmåling. Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 15

19 Støtte og veiledning: Veiledning og støtte fra virksomhetsledelse og fra sentrale myndigheter vil være avgjørende for god resultatmåling. Det kan derfor være hensiktsmessig med faglig støtte internt i virksomheten og utforming av opplegg for resultatmåling på nasjonalt nivå og nasjonale informasjonskampanjer om anskaffelser. Tilgjengelig informasjon: Informasjon om anskaffelsene bør gjøres tilgjengelig for virksomheter for legge til rette for å sammenlikne seg med andre virksomheter og drive benchmarking. Informasjonen kan presenteres årlig i offentlige rapporter som særlig beskriver styrker og svakheter ved fremgangsmåtene for offentlige anskaffelser og anbefalte tiltak for å forbedre systemet. Nasjonalt kan offentlige anskaffelser måles ved evalueringer, utredninger og revisjoner. For oppdragsgivere samlet sett vil det være en fordel å ha gode metoder for å måle sine resultater når de kjøper varer og tjenester. Dette kan gjøres ved å fastsette resultatmål og sammenlikne effektiviteten når like varer og tjenester kjøpes i forskjellige virksomheter. Slik kunnskap fra oppdragsgiverne kan være verdifull input når myndighetene for eksempel skal beregne budsjettinnsparinger. Måling av den enkelte kontrakt kan innebære styring av leveranser, pleie av relasjoner og administrasjon av kontrakter (Sigma 2011). Vårt inntrykk er at utfordringene som er angitt i Sigma (2011) også gjelder for innkjøp i Norge. Av intervjuene vi har gjennomført fremgår det blant annet at innkjøpere har behov for mer og bedre styringsinformasjon om sine kjøp, og således opplever utfordringene nevnt i Sigma-veilederen som relevante. Vi kommer nærmere inn på resultater fra intervjuene i kapittel 4. Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 16

20 3 Oversikt over konkrete mål og hensyn for offentlige anskaffelser Offentlige innkjøpere står overfor mange mål og hensyn når de skal kjøpe varer og tjenester. Effektiv ressursbruk er hovedmålet for anskaffelser, men det skal også tas hensyn til miljø, samfunnsansvar og innovasjon når det offentlige kjøper varer og tjenester. Målene for anskaffelser går av og til hånd i hånd, men kan også komme i konflikt med hverandre. I dette kapittelet gis en kort omtale av mål og hensyn ved anskaffelser. 3.1 Effektiv ressursbruk Lov om offentlige anskaffelser gir rammer for offentlige innkjøp, og formålet med loven er å bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved at offentlige anskaffelser skjer med mest mulig effektiv ressursbruk. Med effektiv ressursbruk menes i denne sammenheng å kjøpe en vare eller tjeneste av god kvalitet til lavest mulig pris. Innkjøperne skal søke å redusere transaksjonskostnadene, og legge til rette for å unngå korrupsjon. Målet om effektiv ressursbruk gjenspeiles også i lovens 6, hvor det stilles krav til at virksomhetene som skal gjøre innkjøp allerede i planleggingsfasen tar hensyn til livssykluskostnader. Innkjøpets livssykluskostnad er den totale kostnaden ved anskaffelsen, for eksempel vedlikeholds-, drifts- og utrangeringskostnader i tillegg til innkjøpskostnaden, og kravet legger til rette for å fokusere på kostnader i et lengre perspektiv enn ved fastsettelse av pris ved kontraktsinngåelse. Valg av produkter og tjenester som over tid gir lavere kostnader gir potensiale for mer effektiv ressursbruk. Kravet om effektiv ressursbruk gjenspeiles vanligvis i anskaffelsens konkurransegrunnlag, hvor et kriterium for tildeling er det tilbudet med lavest pris eller som økonomisk sett er mest fordelaktig. Bruk av midler ved en anskaffelse vil avhenge av pris og antall enheter kjøpt/volum. Kvalitet vil kunne påvirke både pris og behov for antall enheter. Høy kvalitet på en vare eller tjeneste kan medføre behov for lavere volum, noe som trekker i retning av redusert bruk av midler på anskaffelser. Samtidig kan prisen på en vare med høy kvalitet være høyere enn en vare med lav kvalitet, og dette trekker i retning av å øke bruk av midler på anskaffelsen. Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 17

Hva trengs av data for å få bedre styring?

Hva trengs av data for å få bedre styring? Presentasjon på Anskaffelseskonferansen 2013: Hva trengs av data for å få bedre styring? Finn Gjerull Rygh, Oslo Economics 28. november 2013 Agenda Presentasjon av Oslo Economics Mål for og styring av

Detaljer

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Miljøledelse = Styring av Anskaffelser Hva er en anskaffelse? Alt som genererer en faktura Dvs kjøp eller

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Statssekretær Inger-Anne Ravlum, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Europapolitisk forum 27. mai 2011

Statssekretær Inger-Anne Ravlum, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Europapolitisk forum 27. mai 2011 Statssekretær Inger-Anne Ravlum, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Europapolitisk forum 27. mai 2011 Først: Anskaffelsesregelverket sier ingenting om noe skal konkurranseutsettes eller

Detaljer

Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt

Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt Juristenes fagdager Sandefjord 15. oktober 2009 Direktør Marianne Andreassen 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig

Detaljer

God styring i staten. FKD med underliggende etater 24. november 2011 Direktør Marianne Andreassen Direktoratet for økonomistyring

God styring i staten. FKD med underliggende etater 24. november 2011 Direktør Marianne Andreassen Direktoratet for økonomistyring God styring i staten FKD med underliggende etater 24. november 2011 Direktør Marianne Andreassen 28.11.2011 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Direktoratet for økonomistyring (DFØ) etat under Finansdepartementet

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

Hva sier Forskriften (FOA)? Une Cathrin Moslet Rådgiver Elektronisk konkurransegjennomføring

Hva sier Forskriften (FOA)? Une Cathrin Moslet Rådgiver Elektronisk konkurransegjennomføring Hva sier Forskriften (FOA)? Une Cathrin Moslet Rådgiver Elektronisk konkurransegjennomføring www.mercell.no! Mercell har to forretningsområder:! Anbudsvarsling! Offentlige anbud! Potensielle prosjekter!

Detaljer

St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp

St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser Mennesker og kompetanse Partnere og leverandører Det gode innkjøp IKT Anskaffelsesprosesser Status

Detaljer

Difiseminar 17.12.2014 Hvorfor er samfunnsansvar viktig når Universitetet i Oslo kjøper IKT?

Difiseminar 17.12.2014 Hvorfor er samfunnsansvar viktig når Universitetet i Oslo kjøper IKT? Difiseminar 17.12.2014 Hvorfor er samfunnsansvar viktig når Universitetet i Oslo kjøper IKT? Samfunnsansvar Samfunnsansvar Virksomheters samfunnsansvar kan defineres som helheten av et økonomisk miljømessig

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse av statistikktjeneste for statlige anskaffelsesdata. Møte med Difi og Vivento 10/2 2015

Samfunnsøkonomisk analyse av statistikktjeneste for statlige anskaffelsesdata. Møte med Difi og Vivento 10/2 2015 Samfunnsøkonomisk analyse av statistikktjeneste for statlige anskaffelsesdata Møte med Difi og Vivento 10/2 2015 Agenda Oslo Economics mandat Viktige deler i den samfunnsøkonomiske analysen Status i dag

Detaljer

Anskaffelsesutfordringene sett fra Difi! Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser

Anskaffelsesutfordringene sett fra Difi! Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser Anskaffelsesutfordringene sett fra Difi! Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser Anskaffelsesstatus 2011 Difi har i samarbeid med revisjons- og rådgivningsfirmaet PwC gjennomført

Detaljer

VIRKES INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER. Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO

VIRKES INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER. Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Deres ref: Oslo, 27. april 2017 Vår ref: Anita Sundal/ 17-12196 VIRKES INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Hovedorganisasjonen

Detaljer

Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst?

Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst? Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst? Innovasjon Norge 16. november 2011 Direktør Marianne Andreassen 24.11.2011 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Direktoratet for økonomistyring (DFØ)

Detaljer

Bruk av mål i mål- og resultatstyringen

Bruk av mål i mål- og resultatstyringen Bruk av mål i mål- og resultatstyringen Innovasjon Norge Direktør Marianne Andreassen 26.8.2011 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) - etat under

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for UiB

Anskaffelsesstrategi for UiB Anskaffelsesstrategi for UiB 2016-2019 Innledning Universitetet i Bergen (UiB) kjøper varer og tjenester for over 1,5 milliarder kroner i året. Innkjøp utgjør dermed en vesentlig del av UiBs budsjett.

Detaljer

Mål- og resultatstyring og risikostyring i staten (det offentlige)

Mål- og resultatstyring og risikostyring i staten (det offentlige) Mål- og resultatstyring og risikostyring i staten (det offentlige) Sjøfartsdirektoratet Haugesund 26. mars 2007 Marianne Andreassen Direktør i Senter for statlig økonomistyring Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 139 av 234 Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vedtatt at Fellesstyret 19. desember 2013 1. Formål Reglementet skal bidra til at NMBUs anskaffelser,

Detaljer

Innovasjon i offentlige anskaffelser - hvorfor og hvordan?

Innovasjon i offentlige anskaffelser - hvorfor og hvordan? Innovasjon i offentlige anskaffelser - hvorfor og hvordan? Gardermoen Onsdag 15. oktober 2014 Gustav Weiberg-Aurdal rådgiver KS forskning, innovasjon og digitalisering Lov om offentlige anskaffelser "Loven

Detaljer

Miljøkrav i innkjøp og innføring av miljøledelse

Miljøkrav i innkjøp og innføring av miljøledelse Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Miljøkrav i innkjøp og innføring av miljøledelse

Detaljer

Anskaffelsesprosess. Planlegge Avklare behov, organisere. Leveranse Kontraktsoppfølging. Konkurransegjennomføring

Anskaffelsesprosess. Planlegge Avklare behov, organisere. Leveranse Kontraktsoppfølging. Konkurransegjennomføring Anskaffelsesprosess Planlegge Avklare behov, organisere Konkurransegjennomføring Leveranse Kontraktsoppfølging 1 I en smart, innovativ anskaffelse fokuserer vi på mulighetsrommet i forkant av konkurransen

Detaljer

Overordnede krav til anskaffelsespraksis og miljø

Overordnede krav til anskaffelsespraksis og miljø Overordnede krav til anskaffelsespraksis og miljø Lovens 5 krav til rutiner Seniorrådgiver Ingrid Bjerke Kolderup, Difi Regelverket viktig for bærekraft Store utfordringer i Europa Løsningen: 2020 strategien

Detaljer

Revisjon av styring og kontroll

Revisjon av styring og kontroll Revisjon av styring og kontroll Møte nettverk virksomhetsstyring 12. desember 2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 09:00 09:15 10:00 10:15 11:00 11.30 Velkommen og innledning v/ DFØ Revisjon

Detaljer

NY FORSKRIFTSBESTEMMELSE OM MILJØ I REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

NY FORSKRIFTSBESTEMMELSE OM MILJØ I REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Høringsnotat NY FORSKRIFTSBESTEMMELSE OM MILJØ I REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. INNLEDNING Et nytt regelverk om offentlige anskaffelser er vedtatt av Stortinget og Nærings- og fiskeridepartementet.

Detaljer

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Bærekraftige offentlige matanskaffelser Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Dagens program Hvordan skrive konkurransegrunnlag for bærekraftig matanskaffelser? v/jenny Ählström,

Detaljer

Effektive anskaffelsesprosesser. Asker kulturhus 11.desember Byrådssekretær Anita Skjøstad, Byrådsavdeling for finans

Effektive anskaffelsesprosesser. Asker kulturhus 11.desember Byrådssekretær Anita Skjøstad, Byrådsavdeling for finans Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Effektive anskaffelsesprosesser Asker kulturhus 11.desember 2014 Byrådssekretær Anita Skjøstad, Byrådsavdeling for finans Oslo vokser Fra 645 000 innbyggere til over

Detaljer

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Strategi, lederforankring og gevinster Virksomhetsstrategi Skal

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT 4 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vitenskaplige høyskoler Deresref Vårref Dato 200705806 28.11.07 Målstruktur for 2008 Om mål- og resultatstyring Av Reglement for økonomistyring i staten 4 fremgår det

Detaljer

Smartere anskaffelser av velferdsteknologi. Hvordan gjør vi det? Møteplass Namsos 18. mars 2015

Smartere anskaffelser av velferdsteknologi. Hvordan gjør vi det? Møteplass Namsos 18. mars 2015 Smartere anskaffelser av velferdsteknologi Hvordan gjør vi det? Møteplass Namsos 18. mars 2015 Offentlig sektor kan spille en viktig rolle som pådriver for innovasjon. Stor innkjøpsmakt, og en betydelig

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Krav til samfunnsansvar sosialt ansvar og begrensning av antall ledd underleverandører

Krav til samfunnsansvar sosialt ansvar og begrensning av antall ledd underleverandører Krav til samfunnsansvar sosialt ansvar og begrensning av antall ledd underleverandører Anne Cathrine Jacobsen seniorrådgiver Ny 5 i lov om offentlige anskaffelser 5. Miljø, menneskerettigheter og andre

Detaljer

Fremme innovasjon og innovative løsninger i spesialisthelsetjenesten gjennom offentlige anskaffelser

Fremme innovasjon og innovative løsninger i spesialisthelsetjenesten gjennom offentlige anskaffelser Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Fremme innovasjon og innovative løsninger

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL I STRAND KOMMUNE

HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL I STRAND KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL I STRAND KOMMUNE 2014-2017 1 Innledning Strand kommunes handlingsplan for etisk handel fra 2010-2013 skal fornyes. Strand kommune skal etterspørre og forbruke varer og tjenester

Detaljer

God virksomhets- og økonomistyring

God virksomhets- og økonomistyring God virksomhets- og økonomistyring Norsk folkehelseinstitutt 28. mars 2012 Direktør Marianne Andreassen 29.03.2012 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Direktoratet for økonomistyring (DFØ) etat under

Detaljer

Innovative offentlige anskaffelser og leverandørdialog.

Innovative offentlige anskaffelser og leverandørdialog. Innovative offentlige anskaffelser og leverandørdialog. Hvordan gjør vi det? Basis 1 Nasjonalt program for leverandørutvikling Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser - fremtidsrettede og bedre

Detaljer

Innkjøpskortet for innkjøpere i offentlige og private virksomheter Fagplan versjon 1.4 Oppdatert per fagrådsmøte 13. april 2012

Innkjøpskortet for innkjøpere i offentlige og private virksomheter Fagplan versjon 1.4 Oppdatert per fagrådsmøte 13. april 2012 Innkjøpskortet for innkjøpere i offentlige og private virksomheter Fagplan versjon 1.4 Oppdatert per fagrådsmøte 13. april 2012 Innkjøpskortet er et initiativ fra Norsk Test og NIMA - Norsk Forbund for

Detaljer

Ny lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Noen viktige endringer

Ny lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Noen viktige endringer Ny lov og forskrift om offentlige anskaffelser Noen viktige endringer Stortinget vedtok ny lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016. Næringsog fiskeridepartementet vedtok tre nye forskrifter med hjemmel

Detaljer

Nytt regelverket om offentlige anskaffelser

Nytt regelverket om offentlige anskaffelser Nytt regelverket om offentlige anskaffelser Seminar i Difi 24. januar 2017 seksjonssjef Bente Hagelien Hvilke regler er nye? Regelverk som omfattes: Lov om offentlige anskaffelser (endres) Forskrift om

Detaljer

Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen

Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring - SSØ Visjon: Effektiv ressursbruk i staten Tromsø Vadsø Verdier: Serviceinnstilling, troverdighet,

Detaljer

Hvor ligger Forsvarets utfordringer for å bli ledende i forvaltningen mht. økonomistyring

Hvor ligger Forsvarets utfordringer for å bli ledende i forvaltningen mht. økonomistyring Hvor ligger Forsvarets utfordringer for å bli ledende i forvaltningen mht. økonomistyring Forsvaret 27. mars 2007 Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Side 1 Utfordringer og utviklingstrekk

Detaljer

Fra visjoner til prestasjoner: Styringsmetoder i staten for å fremme utvikling og innovasjon innenfor rammene av politiske vedtak

Fra visjoner til prestasjoner: Styringsmetoder i staten for å fremme utvikling og innovasjon innenfor rammene av politiske vedtak Fra visjoner til prestasjoner: Styringsmetoder i staten for å fremme utvikling og innovasjon innenfor rammene av politiske vedtak Høgskolen i Bodø, Senter for offentlig innovasjon, 3. juni 2010 Direktør

Detaljer

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ)

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Nordisk statsregnskapssjefmøte Island 2011 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Ekonomistyrelsen i varje land 11.10.2011 Senter for statlig

Detaljer

HAR ÅRSRAPPORTENE I STATEN BLITT BEDRE?

HAR ÅRSRAPPORTENE I STATEN BLITT BEDRE? HAR ÅRSRAPPORTENE I STATEN BLITT BEDRE? Hva har skjedd etter endringene i reglene for årsrapportering? Kundeforum 25.oktober 2016 Jan-Erik Fjukstad Hansen, Forvaltnings- og Analyseavdelingen i DFØ Bakgrunn

Detaljer

Fremtidens byer. Ingrid Bjerke Kolderup Teamleder MSA 12. januar 2012

Fremtidens byer. Ingrid Bjerke Kolderup Teamleder MSA 12. januar 2012 Fremtidens byer Ingrid Bjerke Kolderup Teamleder MSA 12. januar 2012 Grønne anskaffelser og miljø Presentasjonsrunde Overordnet om Difi Hvorfor er offentlige anskaffelser viktig? Jobber Fremtidens byer

Detaljer

Etisk handel i helseforetakene i Norge

Etisk handel i helseforetakene i Norge NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST Etisk handel i helseforetakene i Norge Helseforetakene skal være en pådriver for etisk handel og for å stille krav til en etisk leverandørkjede der hvor dette er en aktuell

Detaljer

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Marianne Andreassen Direktør HIBO 26. oktober 2009 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Hvem er SSØ? Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Tiltaksanalyse for utvikling av ferjemarkedet på lang sikt

Tiltaksanalyse for utvikling av ferjemarkedet på lang sikt Tiltaksanalyse for utvikling av ferjemarkedet på lang sikt Ferjekonferansen Stavanger 18.10.2016 Karl Rikard Løvhaug, Oslo Economics Foto: Christoffer Hjeltnes Støle For å oppnå mer effektiv bruk av offentlige

Detaljer

November 2011 - October 2013. Tema: Valg av prosedyre

November 2011 - October 2013. Tema: Valg av prosedyre November 2011 - October 2013 Tema: Valg av prosedyre Anskaffelser etter forskriftens del I Ikke krav til kunngjøring, eller spesielle prosedyrer 3-1 stiller grunnleggende krav til alle anskaffelser: Krav

Detaljer

Statssekretær Kirsti Bergstø

Statssekretær Kirsti Bergstø Statssekretær Kirsti Bergstø Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Åpningstale på: nasjonal konferanse om etikk i offentlige anskaffelser. Offentlig sektor som etikk-drivkraft fra hvorfor

Detaljer

Sesjon 3: AWS Direktoratet for forvaltning og IKT Anskaffelsesstrategi med Difis nye mal

Sesjon 3: AWS Direktoratet for forvaltning og IKT Anskaffelsesstrategi med Difis nye mal Sesjon 3: Anskaffelsesstrategi med Difis nye Direktoratet mal for forvaltning og IKT Hvorfor gode strategier og planer? Hvorfor anskaffelsestrategi? Få anskaffelser relevant for ledelsen Bli en del av

Detaljer

INTERN. Anskaffelsesstrategi

INTERN. Anskaffelsesstrategi INTERN Anskaffelsesstrategi 2013-2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 2 av 12 Innholdsfortegnelse 1 Utgangspunkt for ny strategi... 4 2 Ny strategiperiode - nye steg... 4 3 Videre

Detaljer

Arve Sandvoll Senior rådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

Arve Sandvoll Senior rådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Prosjektveiviseren 2.0 1. Mars 2013, 1200 1500 Hvordan bruke prosjektveilederen i praktisk implementering av et e-handelsprosjekt Arve Sandvoll Senior rådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon

Detaljer

Nye føringer for offentlige anskaffelser som verktøy for innovasjon og næringsutvikling

Nye føringer for offentlige anskaffelser som verktøy for innovasjon og næringsutvikling Nye føringer for offentlige anskaffelser som verktøy for innovasjon og næringsutvikling Byggavfallskonferansen 7. februar 2017 07.02.2017 Inger Roll-Matthiesen DISPOSISJON Kort om anskaffelsesregelverket

Detaljer

Anbudreglement ved offentlige innkjøp. Johan Englund 31. oktober 2014, Halden

Anbudreglement ved offentlige innkjøp. Johan Englund 31. oktober 2014, Halden Anbudreglement ved offentlige innkjøp Johan Englund 31. oktober 2014, Halden Difi utvikler offentlig sektor Digitale tjenester Kunnskapsbasert forvaltningsutvikling Det gode innkjøp Direktoratet for forvaltnnig

Detaljer

Kundeforum Marianne Andreassen, direktør DFØ

Kundeforum Marianne Andreassen, direktør DFØ Kundeforum 2012 Marianne Andreassen, direktør DFØ Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan skal DFØ, med utgangspunkt i regelverket for økonomistyring, legge til rette for god styring i staten. DFØs unike

Detaljer

Plikt til å ta samfunnsansvar i offentlige anskaffelser nye verktøy

Plikt til å ta samfunnsansvar i offentlige anskaffelser nye verktøy Plikt til å ta samfunnsansvar i offentlige anskaffelser nye verktøy Anne Cathrine Jacobsen seniorrådgiver Ny 5 i lov om offentlige anskaffelser Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn «Statlige,

Detaljer

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser 1 500 mrd pr år Offentlig sektors etterspørsel etter fremtidsrettede løsninger er et av de mest kraftfulle virkemidlene

Detaljer

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen

Detaljer

«Alt du bør ta stilling til ved gjennomføring av en anskaffelse»

«Alt du bør ta stilling til ved gjennomføring av en anskaffelse» IINR presenterer En veileder i anskaffelsesprosessen «Alt du bør ta stilling til ved gjennomføring av en anskaffelse» BEHOVSDEFINERING MARKEDSUNDERSØKELSE ANBUDSFASE IMPLEMENTERINGSFASE OPPFØLGING BEHOVSDEFINERING

Detaljer

Uttalelse om forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser

Uttalelse om forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser Deres ref. Vår ref. Dato 16/00054-2 16.09.2016 Uttalelse om forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser Ansvarlig myndighet: Kunnskapsdepartementet Regelrådets

Detaljer

Innkjøp. Fagdag Nytt regelverk

Innkjøp. Fagdag Nytt regelverk Innkjøp Fagdag 29.03.2017 Nytt regelverk Tema for dagen Gjennomgang av de viktigste endringene Hvilke muligheter gir det nye regelverket oss? Hovedvekt: Anskaffelser under nasjonal terskel, dvs. opp til

Detaljer

Overblikk over utviklingen innen økonomistyring regnskapsprogrammets bidrag

Overblikk over utviklingen innen økonomistyring regnskapsprogrammets bidrag Overblikk over utviklingen innen økonomistyring regnskapsprogrammets bidrag Direktør Marianne Andreassen Nettverksmøte 15. september 2011 19.09.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Verdier og

Detaljer

Anskaffelsesstrategi 2014-2017. Trondheim kommune

Anskaffelsesstrategi 2014-2017. Trondheim kommune 1 Anskaffelsesstrategi 2014-2017 Trondheim kommune 2 STRATEGI FOR TRONDHEIM KOMMUNES ANSKAFFELSER FOR PERIODEN 2014-2017 Trondheim kommunes anskaffelsesstrategi bygger på kommuneplanens samfunnsdel sin

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL:

HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL: HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL: 01.01.2013 01.01.2017 1 Del 1 1.1 Innledning Universitetet i Stavanger(UiS) skal etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter høye miljømessige, sosiale

Detaljer

Om leverandørdialog og samspill i offentlige anskaffelser

Om leverandørdialog og samspill i offentlige anskaffelser Om leverandørdialog og samspill i offentlige anskaffelser Dialogkonferanse Lokaliseringsløsninger i kommunal helse- og omsorgstjeneste, Trondheim 19. mars 2015 Smartere innkjøp. Sørge for bedre og mer

Detaljer

Anskaffelsesreglement

Anskaffelsesreglement Anskaffelsesreglement for Hole kommune Juni 2007 Utarbeidet iht Lov og forskrift om offentlige anskaffelser Vedtatt i kommunestyret 25 juni 2007 Innhold 1. Generelt om innkjøp... 2 1.1 Formål, virkeområde

Detaljer

Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering

Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering Cash Mangement Dagen 2009 DnB NOR 23. september 2009 Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

«Ny strategi for utvikling av innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst»

«Ny strategi for utvikling av innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst» Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny strategi for utvikling av innkjøp og

Detaljer

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp i Oppland omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Knutepunkt Oppland er et prosjekt som er forankret i regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER VI MÅ SAMHANDLE SMARTERE Offentlig sektor skal gå foran

Detaljer

Offentlige anskaffelser 13 Oppsummering høst 2016

Offentlige anskaffelser 13 Oppsummering høst 2016 Dosent Ingun Sletnes Offentlige anskaffelser 13 Oppsummering høst 2016 Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Sentrale spørsmål i emnet 1 Hvilke formål skal anskaffelsesreglene ivareta?

Detaljer

Mål- og resultatstyring i staten

Mål- og resultatstyring i staten Mål- og resultatstyring i staten NTL-konferanse 5. februar 2013 Direktør Øystein Børmer 06.02.2013 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Praktisk mål- og resultatstyring (MRS) Visjon: NTL skal bli de

Detaljer

Marianne Andreassen Direktør Senter for statlig økonomistyring

Marianne Andreassen Direktør Senter for statlig økonomistyring SSØ-dagen 18. januar 2006 Helhetlig virksomhets- og økonomistyring krever gode metoder og verktøy; mål- og resultatstyring, risikostyring, samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer Marianne Andreassen

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående bransje-

Detaljer

Anskaffelser i Sandnes kommune. Ronny Pettersen, leder anskaffelser

Anskaffelser i Sandnes kommune. Ronny Pettersen, leder anskaffelser Anskaffelser i Sandnes kommune Ronny Pettersen, leder anskaffelser Tema Anskaffelsesenheten Utfordringer Hvordan vi jobber Fremtiden Tips til leverandørene Anskaffelsesenheten 10 ansatte, 7 plassert i

Detaljer

Grunnleggende om økonomiregelverket

Grunnleggende om økonomiregelverket Grunnleggende om økonomiregelverket Seniorrådgiver Inger Lise Rekdal Kundeforum 2014 Side 1 Økonomiregelverket har flere nivåer Reglement for økonomistyring i staten er det øverste nivået Bestemmelser

Detaljer

Innovative offentlige anskaffelser

Innovative offentlige anskaffelser Foto: Jo Michael Innovative offentlige anskaffelser Innlegg Oslofrokost 22.august 2013 Nasjonalt program for leverandørutvikling Veien til smartere innkjøp Leverandørutvikling er et samspill mellom det

Detaljer

Velg den beste løsningen evaluering av tilbud og bruk av evalueringsmodeller

Velg den beste løsningen evaluering av tilbud og bruk av evalueringsmodeller Velg den beste løsningen evaluering av tilbud og bruk av evalueringsmodeller Anders W. Skumsnes Harald R. Sundlo 13.11.2014 Utgangspunkt Mange ulike evalueringsmodeller i bruk, og at flere av disse modellene

Detaljer

Innovasjon og anskaffelser

Innovasjon og anskaffelser Innovasjon og anskaffelser Bjørn Grønli, innovasjonssjef, Avdeling for forskning og innovasjon Presentasjon for LFH 29.03.12 Forankring - Oppdragsdokument 2011 Helse Sør-Øst RHF skal i samarbeid med øvrige

Detaljer

et godt kjøp til lokalpolitikere og ledere i offentlig sektor

et godt kjøp til lokalpolitikere og ledere i offentlig sektor Offentlige innkjøp i Norden utgjør omtrent NOK 1000 milliarder pr år denne kjøpekraften kan effektivt bidra til mer miljøvennlige produkter. Et miljøfokus kan i tillegg gi din virksomhet økt verdiskapning,

Detaljer

Hva forventer man at innkjøperne kan

Hva forventer man at innkjøperne kan Bygg-, anleggs- og eiendomskonferansen 2011 SMARTERE INNKJØP GIR BEDRE BYGG Hva forventer man at innkjøperne kan basert på KOFA-praksis? 20. oktober 2011 kl 1345-1430 advokat Morten Goller 1 DISPOSISJON

Detaljer

Miljø og samfunnsansvar. Brønnøysund

Miljø og samfunnsansvar. Brønnøysund Miljø og samfunnsansvar Brønnøysund 25.01.2011 01.02.2011 1 Hockeykøllegrafen 01.02.2011 2 Avisartikkel 14.10.2010 01.02.2011 3 Befolkningsvekst Hvordan lar dette seg kombinere med økende klimautfordringene?

Detaljer

Kan e-handel gi intern kontroll?

Kan e-handel gi intern kontroll? Kan e-handel gi intern kontroll? Nettverksmøte NIRF den 23 mai 2012 Knut Øyvind Granli leder e-handel i Difi Disposisjon Innledning Hva mener Difi med elektronisk handel? Situasjonsbeskrivelse offentlige

Detaljer

Hvordan stille miljøkrav i innkjøp. Fremtidens byer 17. mars 2010. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver, Difi

Hvordan stille miljøkrav i innkjøp. Fremtidens byer 17. mars 2010. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver, Difi Hvordan stille miljøkrav i innkjøp Fremtidens byer 17. mars 2010 Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver, Difi Overordnede rammer Lov om offentlige anskaffelser Krav om at miljø skal vektlegges Politiske

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER

HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER 2010 2013 1 Del 1 1.1 Innledning Rogaland fylkeskommune, heretter kalt RFK, skal etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter

Detaljer

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF SAK NR REVIDERTE ETISKE RETNINGSLINJER FOR INNKJØP OG LEVERANDØRKONTAKT I HELSE SØR-ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF SAK NR REVIDERTE ETISKE RETNINGSLINJER FOR INNKJØP OG LEVERANDØRKONTAKT I HELSE SØR-ØST Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 10.12.2009 SAK NR 095-2009 REVIDERTE ETISKE RETNINGSLINJER FOR INNKJØP OG LEVERANDØRKONTAKT I HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak:

Detaljer

Anskaffelsesstrategi

Anskaffelsesstrategi Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Foto: Unni Lestum Anskaffelsesstrategi 2015-2020 «VERDISKAPENDE, NYTENKENDE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppe for dette dokumentet er politikere, ledere

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Hva er en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)? En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt

Detaljer

Etisk handel i Stavanger kommune

Etisk handel i Stavanger kommune Etisk handel i Stavanger kommune 1 Stavanger kommune skal ta aktivt samfunnsansvar gjennom å etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter høye miljømessige, sosiale og etiske standarder.

Detaljer

Økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser

Økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser Økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser Rundebordskonferanse Virke 5. februar 2013 Det er nødvendig å innovere Globalisering og økt konkurranse Bærekraftig utvikling En aldrende befolkning Hva

Detaljer

Helhetlig styring et uviklingsarbeid. Kundeforum Tromsø 23. mai 2011 Ingrid Brænden, SSØ. 07.06.2011 Senter for statlig økonomistyring

Helhetlig styring et uviklingsarbeid. Kundeforum Tromsø 23. mai 2011 Ingrid Brænden, SSØ. 07.06.2011 Senter for statlig økonomistyring Helhetlig styring et uviklingsarbeid Kundeforum Tromsø 23. mai 2011 Ingrid Brænden, SSØ 07.06.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Agenda Hva er styring, virksomhetsstyring og ledelse? Mer om

Detaljer

Gevinstrealiseringsplan e-handel

Gevinstrealiseringsplan e-handel <KUNDE> Gevinstrealiseringsplan e-handel Dokument 1.4.1.a Dokumentansvarlig: DFØ Forfatter: DFØ Dato opprettet: 09.02.11 Dato sist endret: 17.07.2012 Filnavn: 1.4.1.a - Gevinstrealiseringsplan e-handel_

Detaljer

MEDLEMSRAPPORTERING FOR

MEDLEMSRAPPORTERING FOR MEDLEMSRAPPORTERING FOR NSB AS For 2016 OFFENTLIG SEKTOR Foto: Scanpix Å stille etiske- og sosiale krav i offentlige anskaffelser er nødvendig for å fremme anstendige arbeids- og miljøforhold.

Detaljer

Heidi E. Rygg, seksjonssjef Anskaffelser brukere. Anskaffelser av hjelpemidler

Heidi E. Rygg, seksjonssjef Anskaffelser brukere. Anskaffelser av hjelpemidler 15.6.2012 Heidi E. Rygg, seksjonssjef Anskaffelser brukere Anskaffelser av hjelpemidler NAV Visjon - Vi gir mennesker muligheter Hovedmål: flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad gjøre det enklere

Detaljer

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/2036 16/00128 20.12.2016 Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer