Bedre styring av offentlige anskaffelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedre styring av offentlige anskaffelser"

Transkript

1 Bedre styring av offentlige anskaffelser Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» Utarbeidet for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Mars 2013

2 Oslo Economics-rapport Project number Bedre styring av offentlige anskaffelser Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» Utarbeidet for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Oslo Economics Dronning Mauds gate 10 Postboks 1540 Vika 0117 Oslo

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Resymé... 1 Problemstilling... 1 Konklusjoner Bakgrunn og problemstilling Generelt om behovet for styring av offentlige anskaffelser Omfanget av offentlige anskaffelser i Norge Om mål- og resultatstyring i statlige virksomheter generelt Om behovet for resultatmåling av offentlige anskaffelser spesielt Oversikt over konkrete mål og hensyn for offentlige anskaffelser Effektiv ressursbruk Miljøhensyn Samfunnsansvar - etiske og sosiale hensyn Innovasjon og næringsutvikling Internasjonale forpliktelser Erfaringer fra innkjøp i det offentlige Bruk av mål for anskaffelser Oppfølging av målene Automatiske og manuelle prosesser Oppsummering og samlet vurdering Prioriterte styringsmål og behov for data Effektiv ressursbruk bør prioriteres Hvordan kan mål om effektiv ressursbruk måles? Forslag til måling av effektiv ressursbruk Forslag til måling av effekt for miljø, samfunnsansvar og innovasjon samt rapportering i henhold til internasjonale forpliktelser Miljø Samfunnsansvar Innovasjon Internasjonale forpliktelser Tiltak for bedre styring av offentlige anskaffelser Obligatorisk standard kontoplan i staten Standard rapporter basert på regnskapsdata E-handelsløsning som datakilde Leverandør-, avtale- og konkurranseregister Samordning ved opprettelse av statlig rammeavtalesenter Koordinering på tvers mellom statlige aktører Overordnet kost/nytte-analyse av tiltakene Konklusjon Vedlegg 1: Intervjuguide intervjuer i forbindelse med prosjektet Bedre styringsdata og statistikk del B Litteratur... 57

4 Sammendrag Resymé Offentlige innkjøpere står overfor mange mål og hensyn når de skal kjøpe varer og tjenester. Effektiv ressursbruk er hovedmålet for anskaffelsene, men det skal også tas hensyn til miljø, samfunnsansvar og innovasjon. For å måle om innkjøpene er effektive, foreslår vi å benytte syv ulike datasett, noen knyttet til overordnet styring og noen til detaljstyring. For å ta hensyn til om innkjøpene er miljøvennlige, samfunnsansvarlige og innovative, drøfter vi mulig bruk av regnskapsdata, når disse blir tilgjengelig på standardisert form. Vi har også foreslått tiltak som vil gjøre det enklere å styre mot fastsatte innkjøpsmål, for eksempel økt bruk av e-handel og et eget leverandør-, avtale- og konkurranseregister. Problemstilling Innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor utgjorde samlet om lag 400 milliarder kroner i 2011, og kjøp av varer og tjenester i statsforvaltningen utgjorde om lag 170 milliarder kroner. Offentlige innkjøp er således en betydelig del av norsk økonomi. Offentlige innkjøpere står overfor mange mål og hensyn når de skal kjøpe varer og tjenester. Effektiv ressursbruk er hovedmålet for anskaffelser, men det skal også tas hensyn til miljø, samfunnsansvar og innovasjon når det offentlige kjøper varer og tjenester. Det finnes imidlertid lite informasjon om statlige innkjøp. Det gjør det vanskelig å styre anskaffelsene mot de definerte målene. På oppdrag fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har Oslo Economics vurdert hvordan statlige virksomheter kan oppnå bedre styring av anskaffelser. Som en del av oppdraget har vi vurdert behovet for styringsdata, vi har utformet forslag til hvordan styring kan skje i praksis og vi har forslått tiltak for å kunne sikre bedre styring. Konklusjoner Om behovet for bedre styringsdata Samlet informasjon om hvilke varer og tjenester som kjøpes inn i statlig sektor er i dag mangelfull. Dette ble blant annet kartlagt i Oslo Economics rapport Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 1

5 Samordning av statlige innkjøp. Hovedgrunnen er at statlige innkjøp i dag regnskapsføres på ulike måter. Dette gjør det vanskelig for statlige virksomheter å sammenlikne sine innkjøp med innkjøp i andre offentlige virksomheter. Den manglende muligheten til å benchmarke gjør det vanskelig å sikre at innkjøpene skjer i tråd med fastsatte mål. Oslo Economics har gjennomført intervjuer med et utvalg statlige innkjøpere, departementer og offentlige ansatte med kunnskap om anskaffelser. Hensikten med intervjuene har vært å få innsikt i hvordan styringen av anskaffelser skjer og hvordan mål for innkjøp i staten settes. Vi kan ikke trekke generelle slutninger om praksis ved offentlige anskaffelser basert på noen få intervjuer, men svarene har gitt et inntrykk av hvordan mål formuleres i departementet og hvordan målene ivaretas hos enkelte offentlige innkjøpere. Virksomhetene vi snakket med hadde alle en anskaffelsesstrategi med visjoner for anskaffelser, og var opptatt av at innkjøpene bør skje til lav pris og god kvalitet. Virksomhetene var også bevisste på mål knyttet til miljø, innovasjon og samfunnsansvar. Disse målene hadde imidlertid en lavere prioritet enn målet om effektiv ressursbruk. Virksomhetene undersøker i varierende grad om fastsatte mål faktisk ble nådd. Ikke alle sammenlignet innkjøp og prisutvikling over tid. Måling av pris, kvalitet og så videre ved hjelp av konkrete styringsindikatorer/ parametere var ikke vanlig. Virksomhetene etterspør mer informasjon og data til styringsformål, uavhengig av om de i dag har lite eller mye informasjon om sine kjøp. Forslag til styring mot målet om effektiv ressursbruk Vi foreslår syv konkrete sammenstillinger av data til bruk for statlige virksomheters styring mot effektiv ressursbruk i innkjøpssammenheng, jf. Figur 1-1 under. Forslagene er basert på kunnskap vi har innhentet fra intervjuobjektene. Enkelte informanter har allerede i dag god tilgang på flere av disse datasettene, mens andre ikke har god tilgang (i hvert fall ikke i elektronisk, automatisert form) og har etterlyst dette. Forslagene er gruppert i to kategorier: Overordnet styring og detaljstyring. Overordnet styring skjer typisk i regi av innkjøpssjefen, og i møter mellom Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 2

6 innkjøpssjef og virksomhetsleder, mens detaljstyring foregår internt i innkjøpsorganisasjonen. Figur 1-1 Syv datasett som gir grunnlag for styring av effektiv ressursbruk knyttet til innkjøp i staten Kilde: Oslo Economics Forslag til styring mot mål om miljø, samfunnsansvar og innovasjon Når regnskapsdata blir tilgjengelig på standardisert form, åpner det seg nye muligheter for å måle offentlige innkjøps effekt for miljø, samfunnsansvar og innovasjon. På miljøområdet vil det være mulig å koble regnskapstall per konto opp mot en modell av typen Klimakost 1, og dermed få beregnet det totale klima-fotavtrykket. Det vil også være muligheter for å se hvilke kostnadstyper som genererer størst miljøbelastning. MISA, som utvikler Klimakost-modellen, er bare et av flere miljøer som utvikler slike enkle «miljø-kalkulatorer». 1 Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 3

7 Det er mer krevende å måle samfunnsansvar, men det ville være mulig å koble statens samlede leverandørreskontro opp mot en «svarteliste», der virksomheter som driver i striden med statens prinsipper for samfunnsansvar er registrert. En slik måling kan for eksempel vise total omsetning som leverandører på «svartelisten» har stått for, og hvor stor andel dette er av totale statlige anskaffelser. Som omtalt tidligere er det ikke utviklet noen gode måleparametere for effekten av offentlige anskaffelser for innovasjon. Det kan tenkes ulike tilnærminger til en måling av innovasjon, for eksempel andel nye leverandører fra ett år til ett annet eller andelen små og mellomstore bedrifter som er leverandører. Tiltak for bedre styring av offentlige anskaffelser Vi har også vurdert tiltak som kan bidra til å bedre styringen av offentlige anskaffelser. En del av tiltakene er allerede under utredning eller iverksatt. Obligatorisk standard kontoplan i staten Standard rapporter basert på regnskapsdata E-handelsløsning som datakilde Leverandør-, avtale- og konkurranseregister Samordning av innkjøp ved opprettelse av statlig rammeavtalesenter Koordinering på tvers mellom statlige aktører En felles kontoplan, på et forholdsvis detaljert nivå, som er obligatorisk for alle statlige virksomheter, vil være et meget viktig skritt mot bedre styringsdata i staten. Her er det allerede utført et stykke arbeid, og det er utarbeidet en slik felles kontoplan som blir obligatorisk å bruke fra 1. januar Regnskapstall vil alltid være en viktig datakilde når man skal styre mot mer effektiv ressursbruk. Men regnskapstallene i seg selv er gjerne vanskelig tilgjengelige, og i et format som ikke umiddelbart kan brukes til styringsformål. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) tilbyr sine kunder å benytte et rapporteringsverktøy som ligger på toppen av regnskapssystemet. Ved å utvikle noen standardrapporter her, spesielt tilpasset innkjøpsorganisasjoner og styring for mer effektiv ressursbruk, kunne dette vært rullet ut bredt, og ved hjelp av god Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 4

8 opplæring kunne en stor bredde av virksomheter fått et nytt, velfungerende verktøy i sitt styringsarbeid. Slike rapporter, sammen med en felles statlig kontoplan, vil også muliggjøre større grad av benchmarking mellom statlige virksomheter. Benchmarking synes å være svært litt utbredt i staten i dag, men kan potensielt gi betydelig styringsinformasjon. Flere av informantene vi har vært i kontakt med har pekt på at bruk av e-handel har en meget positiv effekt på styringsmulighetene. Et sentralt verktøy for e- handel vil generere detaljdata på transaksjonsnivå, i en standardisert form. Da kan man for eksempel studere prisen på en enkeltartikkel, og se om den varierer over tid og mellom avdelinger eller virksomheter. Mens felles kontoplan sikrer en bedre systematisering og sortering av eksisterende elektroniske data (regnskapstall), vil innføringen av et fellesstatlig register for leverandører, avtaler og konkurranser tilgjengeliggjøre data på samlet elektronisk form som tidligere kun har vært tilgjengelig spredt og ofte kun i papirformat. Styring har en kostnadsside knyttet til innsamling av data, bruk av data og gjennomføring av tiltak. Kostnadene vil ikke øke i takt med antall transaksjoner knyttet til en avtale, eller ved økende antall avtaler, og det antas derfor at styring vil kunne gjennomføres mer effektivt i en stor innkjøpsorganisasjon enn i en liten. I tillegg er det trolig enklere å tiltrekke seg innkjøpskompetanse til en stor innkjøpsenhet enn en liten. Alle tiltakene vi foreslår vil berører flere forskjellige statlige interessenter, og vi foreslår opprettelsen av en koordineringsgruppe, for å forenkle implementering og unngå dobbeltarbeid. Det er sannsynlig at det kan realiseres betydelig samfunnsøkonomisk nytte som følge av bedret styring av innkjøp, uten at tiltakene som iverksettes har en stor samfunnsøkonomisk kostnad. Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 5

9 1 Bakgrunn og problemstilling Innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor utgjorde samlet om lag 400 milliarder kroner i 2011, og kjøp av varer og tjenester i statsforvaltningen utgjorde om lag 170 milliarder kroner milliarder kroner tilsvarer 18 % av statsbudsjettets samlede utgifter, 6 % av bruttonasjonalprodukt. Til sammenlikning utgjorde lønnskostnader i samlet i offentlig forvaltning om lag 372 milliarder kroner i 2011, og av dette utgjorde lønnskostnader i stats- og trygdeforvaltningen om lag 162 milliarder kroner ifølge Statistisk sentralbyrå 3. Private husholdninger i Norge kjøpte til sammenligning varer og tjenester for milliarder kroner i Offentlige innkjøp er således en betydelig del av norsk økonomi. Det finnes imidlertid lite informasjon om hvem som kjøper hva av hvem og til hvilken pris. Lov om offentlige anskaffelser gir rammer for offentlige innkjøp, og formålet med loven er å bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved at offentlige anskaffelser skjer med mest mulig effektiv ressursbruk. Det grunnleggende styringsprinsippet i staten er mål- og resultatstyring. Hensiktsmessig styring for innkjøp i offentlige virksomheter er viktig for å sikre best mulig utnyttelse av ressursene. Statlige virksomheter har også behov for å følge opp hvordan anskaffelser kan ivareta krav på sine politikkområder. Styringsdata og statistikk av god kvalitet som kan bidra til å ivareta prinsippene for mål- og resultatstyring og de forskjellige virksomhetenes styringshensyn er viktig for å sikre effektiv ressursbruk på anskaffelser. Oppdraget «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» er todelt: I del A kartlegger Oslo Economics informasjonsinnholdet i statlige leverandørreskontro, og vurderer hvordan informasjon og data om offentlige anskaffelser kan tilgjengeliggjøres. I del B kartlegger vi statlige virksomheters behov for statistikk og styringsdata, og komme med forslag til tiltak for å kunne sikre resultatmåling, effektiv ressursbruk og utvikling av styringen av offentlige anskaffelser i staten. 2 Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. 3 Tallet er hentet fra SSB statistikkbanens kildetabell Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 6

10 Prosjektet består av to delrapporter, og rapport A 4 ble levert til Difi i desember Her kartla Oslo Economics informasjonsinnholdet i transaksjonsdata fra utvalgte statlige virksomheter, og vurderte hvordan informasjon og data om offentlige anskaffelser kan gjøres offentlig tilgjengelig. Rapport A ga følgende hovedfunn: Leverandørreskontro kan i noen tilfeller inneholde informasjon som kan skade rikets sikkerhet, være i strid med personvernet, skade konkurransen eller på annen måte være uheldig. Vår vurdering er imidlertid at leverandørreskontro kun unntaksvis inneholder slike opplysninger. Leverandørreskontro bør derfor ikke unntas offentlighet på generelt grunnlag. I stedet bør det gjøres en konkret vurdering av hver virksomhet sin leverandørreskontro, der virksomheten særlig tar for seg hensyn til personvern, rikets sikkerhet og konkurranseforhold før informasjonen eventuelt offentliggjøres. Sensitiv informasjon kan eventuelt fjernes før offentliggjøring. Vi har vurdert tre alternativer for offentliggjøring av statlig leverandørreskontro: o o o enkel og enkeltvis, enkel og samlet og avansert og samlet. Ut i fra en analyse av ikke-prissatte effekter for de tre alternativene på relevante områder synes det som om løsningen «enkelt og enkeltvis» er den foretrukne løsningen. I del B har vi har gått gjennom relevant litteratur om mål- og resultatstyring generelt og måling av anskaffelser spesielt. Som en del av analysen i del B har vi også gjennomført intervjuer med innkjøpere i det offentlige og enkelte departementer som har ansvar for mål og hensyn ved anskaffelsene. Vi har intervjuet Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Nærings- og 4 Oslo Economics rapport Offentliggjøring av leverandørreskontro Delrapport A i prosjektet Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser. Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 7

11 handelsdepartementet, Universitetet i Oslo, Sykehuspartner, NSB og Helsedirektoratet. Intervjuguiden som er brukt er lagt ved denne rapporten i vedlegg 1. Vi har også gjennomført intervjuer med Direktoratet for økonomistyring og Difi. Ut i fra funnene fra analysen har vi drøftet tiltak som kan bidra til å skaffe mer informasjon og forbedret styring av offentlige anskaffelser. Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 8

12 2 Generelt om behovet for styring av offentlige anskaffelser Dette kapittelet innledes med en kort omtale av omfanget på offentlige anskaffelser, så presenteres generelle fordeler ved og forutsetninger for god måling av offentlige anskaffelser. 2.1 Omfanget av offentlige anskaffelser i Norge Offentlige anskaffelser er kjøp av varer, tjenester, bygg og anlegg eller andre ytelser til statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer. Figur 2-1 viser bruk av midler på offentlig anskaffelser fordelt på forvaltning og forretningsdrift fra 2001 til Utgifter til varer, tjenester og bruttorealinvesteringer i statlig og kommunal forvaltning, samt tilsvarende innkjøp foretatt av statlig og kommunal forretningsdrift er inkludert i tall for offentlige innkjøp. 5 Med forvaltning menes virksomheter som utfører og ivaretar forvaltningsmessige oppgaver, og forretningsdrift omfatter ikke-finansielle forvaltningsbedrifter med markedsproduksjon 6. Figur 2-1 Offentlige anskaffelser i mill. kroner A. Offentlig forvaltning Innkjøp i alt B. Offentlig forretningsdrift Innkjøp i alt Kilde: SSB 5 Innkjøp i offentlig eide foretak ellers (blant annet ASA/AS og SF) er ikke inkludert i tallene. 6 Jamfør Institusjonell sektorgruppering 2012, SSB: Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 9

13 Stats- og kommuneforvaltningens innkjøp hadde et omfang på om lag 315 milliarder kroner, og utgjorde nesten 80 prosent av de samlede innkjøpene i offentlig sektor dette året. Offentlig forretningsdrift utgjorde rundt 85 milliarder kroner, og består av forretningsdrift i staten eksklusiv oljesektoren, forretningsdrift i oljesektoren og kommunal og fylkeskommunal forretningsdrift. Analysen i denne rapporten er avgrenset til å omfatte statlige anskaffelser. I 2011 utgjorde innkjøpene i statsforvaltningen om lag 170 milliarder kroner, det vil si i overkant av 40 prosent av de samlede innkjøpene i offentlig sektor. De statlige helseforetakene, universiteter samt høgskoler, Forsvaret, Statens vegvesen og Jernbaneverket er blant virksomhetene med de største innkjøpene. En mer detaljert gjennomgang av hvordan statlige innkjøp fordeler seg på ulike sektorer er gitt i Oslo Economics Samordning av statlige innkjøp. 7 Per i dag opererer statlige virksomheter med ulike kontoplaner. Innkjøp av en bestemt vare eller tjeneste kan kontoføres på ulike måter fra virksomhet til virksomhet. Det gjør det vanskelig å samordne regnskapstall fra ulike statlige virksomheter og gi oversikt over hvor stor andel av utgiftene som brukes til ulike formål. 2.2 Om mål- og resultatstyring i statlige virksomheter generelt I dette avsnittet beskrives mål- og resultatstyring, som er det grunnleggende styringsprinsippet i staten. Mål- og resultatstyring er forankret i Bevilgningsreglementets 9 og Reglementet for økonomistyring i staten 4. Mål- og resultatstyring kan ifølge Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) defineres som å sette mål for hva virksomheten skal oppnå, måle virksomhetenes resultater og sammenlikne resultater med mål. Resultatinformasjon skal brukes til styring, kontroll og læring som kan utvikle og forbedre virksomheten. Mål- og resultatstyring er en prosess som kan illustreres slik: 7 Rapporten kan lastet ned fra følgende link: Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 10

14 Figur 2-2 Mål og resultatstyring Kilde: DFØ og Oslo Economics I DFØs veileder for mål- og resultatstyring i staten stilles det en rekke spørsmål som alle statlige virksomheter bør besvare. Tre av disse spørsmålene er: Har vi klare overordnede mål som resultatmålingen kan ta utgangspunkt i? Gode mål er et viktig utgangspunkt for å måle og vurdere resultater. Gir de overordnede målene og fortolkningen av disse gjennom dialogen mellom overordnet myndighet og underliggende virksomhet, og mellom virksomhetsledelsen og øvrige nivåer i organisasjonen, et klart og konsistent bilde av hva som skal oppnås for brukere og samfunn og for egen organisasjon? Har vi gode styringsparametere og passende ambisjonsnivå for disse? Gir styringssystemet en helhetlig og balansert informasjon om virksomhetens resultater som kan sammenlignes over tid? Har virksomhetens ledelse samtidig sørget for styringsparametere som er fokusert på det som er viktigst i den daglige styringen for aktivt å følge opp prioriterte områder? Er det samlede antallet av prioriterte styringsparametere håndterbart, og er Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 11

15 det god sammenheng mellom overordnede mål, styringsparametere, ambisjonsnivå og risiko? Måler vi både eksterne og interne resultater og gir det en hensiktsmessig styring? Er sammensetning av de ulike typene styringsparametere hensiktsmessig for ledelsens styringsbehov? Måler vi både eksterne og interne resultater? Vet vi hvordan produktiviteten utvikler seg, og kjenner vi kvaliteten på tjenestene? Vet vi noe om effektene av virksomhetens arbeid? Departementer formulerer overordnede mål og strategi for seg og sine underliggende virksomheter. Overordnede mål konkretiseres ved hjelp av styringsparametere og resultatkrav som underliggende virksomheter skal oppnå. Styringsparametere og resultatkrav beskriver hvilke resultater en virksomhet skal nå innen en bestemt periode, for eksempel et budsjettår. En styringsparameter er en kvantitativ størrelse eller resultat av en kvalitativ vurdering. For hver styringsparameter må det velges en målemetode. Det vil være en nær sammenheng mellom de ulike virksomhetenes definerte styringsparametere og behovet for statistikk og styringsdata. For den enkelte styringsparameter kan det settes et konkret ambisjonsnivå for hvilke resultater som skal nås i den aktuelle perioden. Dette kalles gjerne et resultatmål/resultatkrav. Et eksempel på et resultatkrav kan for eksempel være at en viss andel av virksomhetens brukere skal få oppfølging i løpet av en angitt tidsperiode. Resultatene skal måles og vurderes. Dette indikerer om iverksatte tiltak er gode og hensiktsmessige og om målene nås effektivt. Informasjon om resultater er viktig for at virksomheten kan lære mer om og videreutvikle virksomheten. På bakgrunn av informasjonen må ledelsen ta stilling til om tiltak og virkemidler bør endres, eller om eksisterende tiltak skal evalueres. Styringsprinsippene i mål- og resultatstyring innebærer at departementene delegerer myndighet og fullmakter til virksomheten, slik at de har en viss frihet til å bestemme hvilke virkemidler som skal brukes for å nå de fastsatte målene. Kravene til måling og rapportering av resultater sikrer at de departementene kan kontrollere virksomhetens drift, og hvorvidt de når sine overordnede mål med effektiv ressursbruk. Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 12

16 Ifølge Lægreid, Roness og Rubecksen (2006) er mål- og resultatstyring en norsk variant av et performance-management system. Systemet består av tre hovedkomponenter. 1. Ledelsen i den overordnede virksomheten må for det første formulere tydelige mål, og gi underliggende virksomheter handlingsrom i sitt daglige virke. Dette krever at målene er presise og hierarkisk strukturert med hovedmål og delmål, og med tilhørende indikatorer for måloppnåelse. Målene må være operative, konsistente og stabile for å fungere som konkrete og bindende kriterier for evaluering. 2. For det andre må underliggende virksomheter rapportere inn resultater ved hjelp av velutviklede systemer av indikatorer for måloppnåelse. Virksomhetens utførelse av oppgaver skal måles, og virksomheten skal rapportere om hvordan den fungerer. Dette krever metoder for å overvåke resultater, og måling av effektivitet og av i hvor stor grad virksomheten oppnår målene. 3. For det tredje må den overordnede virksomheten bruke resultatene som rapporteres inn for å belønne god og straffe dårlig måloppnåelse. Informasjon om resultatene bør ha konsekvenser for ressursallokering og organisering av den underliggende virksomheten. Det er vesentlig for god mål- og resultatstyring at alle tre komponentene er på plass mål, resultater og styring. Det gir ingen mening å måle resultater hvis man ikke vet hva man ønsker å oppnå, det gir ingen mening å styre hvis man enten ikke vet hvor man skal (kjenner målet) eller hvor man er (kjenner resultatet), og det er lite meningsfylt å utarbeide mål, hvis man ikke har noe system for å følge med på om målene oppnås. De tre elementene kan dermed ikke frikobles fra hverandre. Det er også viktig å forstå at det er en tidsakse i gjennomføringen av mål- og resultatstyring, der aktiviteten må skje i en gitt rekkefølge. Først må målene fastsettes, deretter må resultatene måles, og til slutt gir avvik mellom resultat og mål grunnlag for styring, i form av å iverksette tiltak. Ideelt sett er også denne prosessen gjentagende, slik at målene stadig evalueres og endres dersom det er fornuftig. Dette er også en form for styring. Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 13

17 2.3 Om behovet for resultatmåling av offentlige anskaffelser spesielt Resultatmåling av offentlige anskaffelser kan bidra til god utnyttelse av offentlige midler, og at nasjonal og internasjonal lovgivning på feltet følges. Support for Improvement in Governance and Management (Sigma) er et initiativ fra EU og OECD som gir støtte og veiledning om styring og ledelse. I en veileder presenterer Sigma en oversikt over hvorfor resultatmåling av anskaffelser er hensiktsmessig, utfordringer ved resultatmåling og hvordan myndigheter og innkjøpere kan måle effektiviteten av anskaffelser. I henhold til Sigma-veilederen kan offentlige anskaffelser vurderes på nasjonalt nivå, på oppdragsgivernivå og på kontraktsnivå. Effektive anskaffelser innebærer fordeler for alle tre nivåer: Nasjonalt nivå Hjelpe de som utformer politikk til å forstå sammenhengen mellom politikkmål og hvordan innkjøpspolicy påvirker måloppnåelse av innkjøp. Gjøre det mulig for myndighetene å forbedre beslutningsgrunnlaget og sette langsiktige mål for å utvikle regelverk og rammer for offentlige anskaffelser. Gi myndighetene sterkere insentiver til å forbedre anskaffelsessystemer, prioritere reformer for forbedring, overvåke fremgang og sammenlikne fremgang med mål. Få verdifull informasjon som kan brukes videre i vurderinger av budsjettering av offentlige utgifter. Oppdragsgivere Fremskaffe informasjon som kan bidra til å bestemme i hvilken grad store prosjekter og anskaffelsene samlet sett er effektive. Identifisere styrker og svakheter ved rutiner for anskaffelser, overvåke utviklingen over tid og gi grunnlag for prioritering av forbedringer av de rette områder. Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 14

18 Sørge for at forbedring av kontrakter samlet sett bør være en integrert del av budsjettprosesser, ledelsesstrategier og utvikling av de ansatte. Den enkelte kontrakt Lage insentiver for bedre etterlevelse av kravene til kontraktene. Vurdere om en kontrakt er effektiv og gir valuta for pengene. Få oversikt over grad av effektiv planlegging og gjennomføring av den enkelte kontrakt, for eksempel med tanke på kravspesifikasjon med tekniske spesifikasjoner, valg av kontraktstype, valg av anskaffelsesprosess, valg av kvalifikasjonskrav og evalueringen av tilbudene. Kan gi gode argumenter og insentiver for endringer og forbedringer av hele anskaffelsesprosessen. Ved bruk av benchmarking i resultatmålingen kan virksomheten vurdere sine egne resultater opp mot andre sammenliknbare aktørers kjøp av sammenliknbare varer og tjenester. Sigma-veilederen påpeker også at det kan være utfordrende utforme og følge opp et mål- og resultatstyringssystem hvor resultatmålingen er effektiv. Her beskrives noen felles utfordringer for resultatmålingssystemer på nasjonalt nivå, for oppdragsgivere og for den innkjøper som utformer kontrakter. Konsistente mål: Endringer i mål for anskaffelser kan legge begrensninger når det gjelder å maksimere økonomisk utbytte av anskaffelser. Korrekt statistisk informasjon: Resultatmåling og styring krever relevante, anvendbare data av god kvalitet. Definisjon og måling av effektivitet: Effektivitet kan måles på forskjellige måter, og begrepet bør defineres tydelig på en måte som er relevant for sin sammenheng. En kultur som fokuserer på resultatmåling: Det er viktig å ta hensyn til hvordan regulatoriske og institusjonelle mekanismer kan underbygge resultatmåling. Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 15

19 Støtte og veiledning: Veiledning og støtte fra virksomhetsledelse og fra sentrale myndigheter vil være avgjørende for god resultatmåling. Det kan derfor være hensiktsmessig med faglig støtte internt i virksomheten og utforming av opplegg for resultatmåling på nasjonalt nivå og nasjonale informasjonskampanjer om anskaffelser. Tilgjengelig informasjon: Informasjon om anskaffelsene bør gjøres tilgjengelig for virksomheter for legge til rette for å sammenlikne seg med andre virksomheter og drive benchmarking. Informasjonen kan presenteres årlig i offentlige rapporter som særlig beskriver styrker og svakheter ved fremgangsmåtene for offentlige anskaffelser og anbefalte tiltak for å forbedre systemet. Nasjonalt kan offentlige anskaffelser måles ved evalueringer, utredninger og revisjoner. For oppdragsgivere samlet sett vil det være en fordel å ha gode metoder for å måle sine resultater når de kjøper varer og tjenester. Dette kan gjøres ved å fastsette resultatmål og sammenlikne effektiviteten når like varer og tjenester kjøpes i forskjellige virksomheter. Slik kunnskap fra oppdragsgiverne kan være verdifull input når myndighetene for eksempel skal beregne budsjettinnsparinger. Måling av den enkelte kontrakt kan innebære styring av leveranser, pleie av relasjoner og administrasjon av kontrakter (Sigma 2011). Vårt inntrykk er at utfordringene som er angitt i Sigma (2011) også gjelder for innkjøp i Norge. Av intervjuene vi har gjennomført fremgår det blant annet at innkjøpere har behov for mer og bedre styringsinformasjon om sine kjøp, og således opplever utfordringene nevnt i Sigma-veilederen som relevante. Vi kommer nærmere inn på resultater fra intervjuene i kapittel 4. Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 16

20 3 Oversikt over konkrete mål og hensyn for offentlige anskaffelser Offentlige innkjøpere står overfor mange mål og hensyn når de skal kjøpe varer og tjenester. Effektiv ressursbruk er hovedmålet for anskaffelser, men det skal også tas hensyn til miljø, samfunnsansvar og innovasjon når det offentlige kjøper varer og tjenester. Målene for anskaffelser går av og til hånd i hånd, men kan også komme i konflikt med hverandre. I dette kapittelet gis en kort omtale av mål og hensyn ved anskaffelser. 3.1 Effektiv ressursbruk Lov om offentlige anskaffelser gir rammer for offentlige innkjøp, og formålet med loven er å bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved at offentlige anskaffelser skjer med mest mulig effektiv ressursbruk. Med effektiv ressursbruk menes i denne sammenheng å kjøpe en vare eller tjeneste av god kvalitet til lavest mulig pris. Innkjøperne skal søke å redusere transaksjonskostnadene, og legge til rette for å unngå korrupsjon. Målet om effektiv ressursbruk gjenspeiles også i lovens 6, hvor det stilles krav til at virksomhetene som skal gjøre innkjøp allerede i planleggingsfasen tar hensyn til livssykluskostnader. Innkjøpets livssykluskostnad er den totale kostnaden ved anskaffelsen, for eksempel vedlikeholds-, drifts- og utrangeringskostnader i tillegg til innkjøpskostnaden, og kravet legger til rette for å fokusere på kostnader i et lengre perspektiv enn ved fastsettelse av pris ved kontraktsinngåelse. Valg av produkter og tjenester som over tid gir lavere kostnader gir potensiale for mer effektiv ressursbruk. Kravet om effektiv ressursbruk gjenspeiles vanligvis i anskaffelsens konkurransegrunnlag, hvor et kriterium for tildeling er det tilbudet med lavest pris eller som økonomisk sett er mest fordelaktig. Bruk av midler ved en anskaffelse vil avhenge av pris og antall enheter kjøpt/volum. Kvalitet vil kunne påvirke både pris og behov for antall enheter. Høy kvalitet på en vare eller tjeneste kan medføre behov for lavere volum, noe som trekker i retning av redusert bruk av midler på anskaffelser. Samtidig kan prisen på en vare med høy kvalitet være høyere enn en vare med lav kvalitet, og dette trekker i retning av å øke bruk av midler på anskaffelsen. Delrapport B i prosjektet «Bedre styringsdata og statistikk om offentlige anskaffelser» 17

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver 22.04.2013 Miljøledelse = Styring av Anskaffelser Hva er en anskaffelse? Alt som genererer en faktura Dvs kjøp eller

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Hva sier Forskriften (FOA)? Une Cathrin Moslet Rådgiver Elektronisk konkurransegjennomføring

Hva sier Forskriften (FOA)? Une Cathrin Moslet Rådgiver Elektronisk konkurransegjennomføring Hva sier Forskriften (FOA)? Une Cathrin Moslet Rådgiver Elektronisk konkurransegjennomføring www.mercell.no! Mercell har to forretningsområder:! Anbudsvarsling! Offentlige anbud! Potensielle prosjekter!

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp

St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser Mennesker og kompetanse Partnere og leverandører Det gode innkjøp IKT Anskaffelsesprosesser Status

Detaljer

Difiseminar 17.12.2014 Hvorfor er samfunnsansvar viktig når Universitetet i Oslo kjøper IKT?

Difiseminar 17.12.2014 Hvorfor er samfunnsansvar viktig når Universitetet i Oslo kjøper IKT? Difiseminar 17.12.2014 Hvorfor er samfunnsansvar viktig når Universitetet i Oslo kjøper IKT? Samfunnsansvar Samfunnsansvar Virksomheters samfunnsansvar kan defineres som helheten av et økonomisk miljømessig

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse av statistikktjeneste for statlige anskaffelsesdata. Møte med Difi og Vivento 10/2 2015

Samfunnsøkonomisk analyse av statistikktjeneste for statlige anskaffelsesdata. Møte med Difi og Vivento 10/2 2015 Samfunnsøkonomisk analyse av statistikktjeneste for statlige anskaffelsesdata Møte med Difi og Vivento 10/2 2015 Agenda Oslo Economics mandat Viktige deler i den samfunnsøkonomiske analysen Status i dag

Detaljer

Anskaffelsesutfordringene sett fra Difi! Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser

Anskaffelsesutfordringene sett fra Difi! Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser Anskaffelsesutfordringene sett fra Difi! Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser Anskaffelsesstatus 2011 Difi har i samarbeid med revisjons- og rådgivningsfirmaet PwC gjennomført

Detaljer

Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 139 av 234 Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vedtatt at Fellesstyret 19. desember 2013 1. Formål Reglementet skal bidra til at NMBUs anskaffelser,

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT 4 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vitenskaplige høyskoler Deresref Vårref Dato 200705806 28.11.07 Målstruktur for 2008 Om mål- og resultatstyring Av Reglement for økonomistyring i staten 4 fremgår det

Detaljer

Revisjon av styring og kontroll

Revisjon av styring og kontroll Revisjon av styring og kontroll Møte nettverk virksomhetsstyring 12. desember 2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 09:00 09:15 10:00 10:15 11:00 11.30 Velkommen og innledning v/ DFØ Revisjon

Detaljer

Miljøkrav i innkjøp og innføring av miljøledelse

Miljøkrav i innkjøp og innføring av miljøledelse Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Miljøkrav i innkjøp og innføring av miljøledelse

Detaljer

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Strategi, lederforankring og gevinster Virksomhetsstrategi Skal

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst?

Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst? Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst? Innovasjon Norge 16. november 2011 Direktør Marianne Andreassen 24.11.2011 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Direktoratet for økonomistyring (DFØ)

Detaljer

Anskaffelsesprosess. Planlegge Avklare behov, organisere. Leveranse Kontraktsoppfølging. Konkurransegjennomføring

Anskaffelsesprosess. Planlegge Avklare behov, organisere. Leveranse Kontraktsoppfølging. Konkurransegjennomføring Anskaffelsesprosess Planlegge Avklare behov, organisere Konkurransegjennomføring Leveranse Kontraktsoppfølging 1 I en smart, innovativ anskaffelse fokuserer vi på mulighetsrommet i forkant av konkurransen

Detaljer

November 2011 - October 2013. Tema: Valg av prosedyre

November 2011 - October 2013. Tema: Valg av prosedyre November 2011 - October 2013 Tema: Valg av prosedyre Anskaffelser etter forskriftens del I Ikke krav til kunngjøring, eller spesielle prosedyrer 3-1 stiller grunnleggende krav til alle anskaffelser: Krav

Detaljer

Innkjøpskortet for innkjøpere i offentlige og private virksomheter Fagplan versjon 1.4 Oppdatert per fagrådsmøte 13. april 2012

Innkjøpskortet for innkjøpere i offentlige og private virksomheter Fagplan versjon 1.4 Oppdatert per fagrådsmøte 13. april 2012 Innkjøpskortet for innkjøpere i offentlige og private virksomheter Fagplan versjon 1.4 Oppdatert per fagrådsmøte 13. april 2012 Innkjøpskortet er et initiativ fra Norsk Test og NIMA - Norsk Forbund for

Detaljer

God virksomhets- og økonomistyring

God virksomhets- og økonomistyring God virksomhets- og økonomistyring Norsk folkehelseinstitutt 28. mars 2012 Direktør Marianne Andreassen 29.03.2012 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Direktoratet for økonomistyring (DFØ) etat under

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen

Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring - SSØ Visjon: Effektiv ressursbruk i staten Tromsø Vadsø Verdier: Serviceinnstilling, troverdighet,

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Marianne Andreassen Direktør HIBO 26. oktober 2009 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Hvem er SSØ? Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan

Detaljer

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ)

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Nordisk statsregnskapssjefmøte Island 2011 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Ekonomistyrelsen i varje land 11.10.2011 Senter for statlig

Detaljer

Anbudreglement ved offentlige innkjøp. Johan Englund 31. oktober 2014, Halden

Anbudreglement ved offentlige innkjøp. Johan Englund 31. oktober 2014, Halden Anbudreglement ved offentlige innkjøp Johan Englund 31. oktober 2014, Halden Difi utvikler offentlig sektor Digitale tjenester Kunnskapsbasert forvaltningsutvikling Det gode innkjøp Direktoratet for forvaltnnig

Detaljer

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med

Bærekraftige offentlige matanskaffelser. Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Bærekraftige offentlige matanskaffelser Velkommen til frokostseminar hos Difi 6 oktober 2014 I samarbeid med Dagens program Hvordan skrive konkurransegrunnlag for bærekraftig matanskaffelser? v/jenny Ählström,

Detaljer

Fra visjoner til prestasjoner: Styringsmetoder i staten for å fremme utvikling og innovasjon innenfor rammene av politiske vedtak

Fra visjoner til prestasjoner: Styringsmetoder i staten for å fremme utvikling og innovasjon innenfor rammene av politiske vedtak Fra visjoner til prestasjoner: Styringsmetoder i staten for å fremme utvikling og innovasjon innenfor rammene av politiske vedtak Høgskolen i Bodø, Senter for offentlig innovasjon, 3. juni 2010 Direktør

Detaljer

Etisk handel i helseforetakene i Norge

Etisk handel i helseforetakene i Norge NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST Etisk handel i helseforetakene i Norge Helseforetakene skal være en pådriver for etisk handel og for å stille krav til en etisk leverandørkjede der hvor dette er en aktuell

Detaljer

«Ny strategi for utvikling av innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst»

«Ny strategi for utvikling av innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst» Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny strategi for utvikling av innkjøp og

Detaljer

Anskaffelsesreglement

Anskaffelsesreglement Anskaffelsesreglement for Hole kommune Juni 2007 Utarbeidet iht Lov og forskrift om offentlige anskaffelser Vedtatt i kommunestyret 25 juni 2007 Innhold 1. Generelt om innkjøp... 2 1.1 Formål, virkeområde

Detaljer

«Alt du bør ta stilling til ved gjennomføring av en anskaffelse»

«Alt du bør ta stilling til ved gjennomføring av en anskaffelse» IINR presenterer En veileder i anskaffelsesprosessen «Alt du bør ta stilling til ved gjennomføring av en anskaffelse» BEHOVSDEFINERING MARKEDSUNDERSØKELSE ANBUDSFASE IMPLEMENTERINGSFASE OPPFØLGING BEHOVSDEFINERING

Detaljer

Grunnleggende om økonomiregelverket

Grunnleggende om økonomiregelverket Grunnleggende om økonomiregelverket Seniorrådgiver Inger Lise Rekdal Kundeforum 2014 Side 1 Økonomiregelverket har flere nivåer Reglement for økonomistyring i staten er det øverste nivået Bestemmelser

Detaljer

Anskaffelsesstrategi 2014-2017. Trondheim kommune

Anskaffelsesstrategi 2014-2017. Trondheim kommune 1 Anskaffelsesstrategi 2014-2017 Trondheim kommune 2 STRATEGI FOR TRONDHEIM KOMMUNES ANSKAFFELSER FOR PERIODEN 2014-2017 Trondheim kommunes anskaffelsesstrategi bygger på kommuneplanens samfunnsdel sin

Detaljer

Velg den beste løsningen evaluering av tilbud og bruk av evalueringsmodeller

Velg den beste løsningen evaluering av tilbud og bruk av evalueringsmodeller Velg den beste løsningen evaluering av tilbud og bruk av evalueringsmodeller Anders W. Skumsnes Harald R. Sundlo 13.11.2014 Utgangspunkt Mange ulike evalueringsmodeller i bruk, og at flere av disse modellene

Detaljer

Mål- og resultatstyring i staten

Mål- og resultatstyring i staten Mål- og resultatstyring i staten NTL-konferanse 5. februar 2013 Direktør Øystein Børmer 06.02.2013 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Praktisk mål- og resultatstyring (MRS) Visjon: NTL skal bli de

Detaljer

Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering

Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering Cash Mangement Dagen 2009 DnB NOR 23. september 2009 Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL:

HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL: HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL: 01.01.2013 01.01.2017 1 Del 1 1.1 Innledning Universitetet i Stavanger(UiS) skal etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter høye miljømessige, sosiale

Detaljer

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp i Oppland omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Knutepunkt Oppland er et prosjekt som er forankret i regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar

Detaljer

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen

Detaljer

Innovasjon og anskaffelser

Innovasjon og anskaffelser Innovasjon og anskaffelser Bjørn Grønli, innovasjonssjef, Avdeling for forskning og innovasjon Presentasjon for LFH 29.03.12 Forankring - Oppdragsdokument 2011 Helse Sør-Øst RHF skal i samarbeid med øvrige

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

Arve Sandvoll Senior rådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

Arve Sandvoll Senior rådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Prosjektveiviseren 2.0 1. Mars 2013, 1200 1500 Hvordan bruke prosjektveilederen i praktisk implementering av et e-handelsprosjekt Arve Sandvoll Senior rådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon

Detaljer

Etisk handel i Stavanger kommune

Etisk handel i Stavanger kommune Etisk handel i Stavanger kommune 1 Stavanger kommune skal ta aktivt samfunnsansvar gjennom å etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter høye miljømessige, sosiale og etiske standarder.

Detaljer

Hvordan stille miljøkrav i innkjøp. Fremtidens byer 17. mars 2010. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver, Difi

Hvordan stille miljøkrav i innkjøp. Fremtidens byer 17. mars 2010. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver, Difi Hvordan stille miljøkrav i innkjøp Fremtidens byer 17. mars 2010 Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver, Difi Overordnede rammer Lov om offentlige anskaffelser Krav om at miljø skal vektlegges Politiske

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Hva er en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)? En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt

Detaljer

Førkommersielle anskaffelser i spesialisthelsetjenesten Hvorfor og hvordan?

Førkommersielle anskaffelser i spesialisthelsetjenesten Hvorfor og hvordan? Førkommersielle anskaffelser i spesialisthelsetjenesten Hvorfor og hvordan? Innovasjon i helsesektoren Det er store utfordringer innen helse- og omsorgsektoren og behov for innovasjon for å bidra til løsninger.

Detaljer

Kan e-handel gi intern kontroll?

Kan e-handel gi intern kontroll? Kan e-handel gi intern kontroll? Nettverksmøte NIRF den 23 mai 2012 Knut Øyvind Granli leder e-handel i Difi Disposisjon Innledning Hva mener Difi med elektronisk handel? Situasjonsbeskrivelse offentlige

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Helhetlig styring et uviklingsarbeid. Kundeforum Tromsø 23. mai 2011 Ingrid Brænden, SSØ. 07.06.2011 Senter for statlig økonomistyring

Helhetlig styring et uviklingsarbeid. Kundeforum Tromsø 23. mai 2011 Ingrid Brænden, SSØ. 07.06.2011 Senter for statlig økonomistyring Helhetlig styring et uviklingsarbeid Kundeforum Tromsø 23. mai 2011 Ingrid Brænden, SSØ 07.06.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Agenda Hva er styring, virksomhetsstyring og ledelse? Mer om

Detaljer

Innkjøp i Møre og Romsdal fylkeskommune Regional- og næringsavdelinga - 11. desember 2013. Innkjøpssjef Arnt Ove Hol

Innkjøp i Møre og Romsdal fylkeskommune Regional- og næringsavdelinga - 11. desember 2013. Innkjøpssjef Arnt Ove Hol Innkjøp i Møre og Romsdal fylkeskommune Regional- og næringsavdelinga - 11. desember 2013 Innkjøpssjef Arnt Ove Hol 11.12.2013 Anskaffelser i offentlig sektor 2 Hovedmål for innkjøp i fylkeskommunen Dekke

Detaljer

et godt kjøp til lokalpolitikere og ledere i offentlig sektor

et godt kjøp til lokalpolitikere og ledere i offentlig sektor Offentlige innkjøp i Norden utgjør omtrent NOK 1000 milliarder pr år denne kjøpekraften kan effektivt bidra til mer miljøvennlige produkter. Et miljøfokus kan i tillegg gi din virksomhet økt verdiskapning,

Detaljer

LFH Seminar Erfaringsutveksling om anbud

LFH Seminar Erfaringsutveksling om anbud LFH Seminar Erfaringsutveksling om anbud Hvordan unngå å bli avvist fra anbudskonkurranser? Oslo 27.september 2013 Cathrine M. Fuhre Innkjøpssjef Sykehuspartner Foretaksgruppen Ikke-medisinske støttetjenester

Detaljer

Økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser

Økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser Økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser Rundebordskonferanse Virke 5. februar 2013 Det er nødvendig å innovere Globalisering og økt konkurranse Bærekraftig utvikling En aldrende befolkning Hva

Detaljer

Samfunnsansvar og anskaffelser - leverandørrevisjoner

Samfunnsansvar og anskaffelser - leverandørrevisjoner Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Konserninnkjøp Samfunnsansvar og anskaffelser - leverandørrevisjoner Internrevisorforeningen 26. mai 2014 Gunnar Wedde Avdelingsdirektør konserninnkjøp Oslo

Detaljer

Økologisk mat i offentlige anskaffelser

Økologisk mat i offentlige anskaffelser Økologisk mat i offentlige anskaffelser Kristin Bredrup Jurist, førstekonsulent Hvorfor har vi reglene? Gjennomføring av et indre marked i EØS-området Sikre fornuftig bruk av det offentliges ressurser

Detaljer

Hva forventer man at innkjøperne kan

Hva forventer man at innkjøperne kan Bygg-, anleggs- og eiendomskonferansen 2011 SMARTERE INNKJØP GIR BEDRE BYGG Hva forventer man at innkjøperne kan basert på KOFA-praksis? 20. oktober 2011 kl 1345-1430 advokat Morten Goller 1 DISPOSISJON

Detaljer

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående bransje-

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER

HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER HANDLINGSPLAN FOR ETISKE OG SOSIALE KRAV I ANSKAFFELSER 2010 2013 1 Del 1 1.1 Innledning Rogaland fylkeskommune, heretter kalt RFK, skal etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter

Detaljer

Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt

Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt SRS regnskapsdagen 2011 30. november 2011 Direktør Marianne Andreassen 05.12.2011 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Nytt navn

Detaljer

11/1118-1 601 REGLEMENT FOR INNKJØP I HEMNE KOMMUNE

11/1118-1 601 REGLEMENT FOR INNKJØP I HEMNE KOMMUNE 11/1118-1 601 REGLEMENT FOR INNKJØP I HEMNE KOMMUNE Revidert oktober 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning 2 Lover og forskrifter mv. 2.1 Lov om off. anskaffelser 2.2 Forskrift om off. anskaffelse 2.3

Detaljer

Terskelverdien heves nå

Terskelverdien heves nå MOD - Terskelverdien heves nå http://odin.dep.no/mod/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/050001-07... 1 of 2 19.09.2005 15:50 Odin Regjeringen Departementene Hjelp English Nynorsk Sámegiella Utskriftsvisning

Detaljer

Innkjøpstest for innkjøpere i offentlige og private virksomheter

Innkjøpstest for innkjøpere i offentlige og private virksomheter Innkjøpstest for innkjøpere i offentlige og private virksomheter Fagplan versjon 1.5-13. april 2012 Innkjøpskortet er et initiativ fra Norsk Test og NIMA - Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk som adresserer

Detaljer

«Gode innkjøp gode leveranser to sider av samme sak?»

«Gode innkjøp gode leveranser to sider av samme sak?» «Gode innkjøp gode leveranser to sider av samme sak?» Trond Dahl Hansen Adm. direktør LFH Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi Dette er LFH Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Bedre og billigere virksomhetsstyring. Direktør Marianne Andreassen

Bedre og billigere virksomhetsstyring. Direktør Marianne Andreassen Bedre og billigere virksomhetsstyring Direktør Marianne Andreassen Innhold Utfordringer IKT/E-forvaltning og gevinstrealisering Resultatmålinger Risikostyring Avslutning Utfordringer Nordisk velferdsmodell

Detaljer

En ulykke for miljøet?

En ulykke for miljøet? En ulykke for miljøet? Problemstilling: er anbudsregelverket til hinder for å ta miljøhensyn? Loven 6. Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015

Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015 Internkurs i offentlige anskaffelser okt. 2015 Anskaffelsesprosessen FORBEREDELSES- FASEN BEHOVSVERIFIKASJON MARKEDSUNDERSØKELSE GJENNOMFØRINGS FASEN KONKURRANSEBETINGELSER KONTRAKTSTILDELING OPPFØLGINGS-

Detaljer

Hvor går offentlige innkjøp? Utviklingstrekk, muligheter og utfordringer. v/linda Rønneberg Innkjøpssjef NSB konserninnkjøp

Hvor går offentlige innkjøp? Utviklingstrekk, muligheter og utfordringer. v/linda Rønneberg Innkjøpssjef NSB konserninnkjøp Hvor går offentlige innkjøp? Utviklingstrekk, muligheter og utfordringer v/linda Rønneberg Innkjøpssjef NSB konserninnkjøp Offentlige anskaffelser: Utviklingstrekk, muligheter og utfordringer 1. Kort om

Detaljer

Gevinstrealiseringsplan e-handel

Gevinstrealiseringsplan e-handel <KUNDE> Gevinstrealiseringsplan e-handel Dokument 1.4.1.a Dokumentansvarlig: DFØ Forfatter: DFØ Dato opprettet: 09.02.11 Dato sist endret: 17.07.2012 Filnavn: 1.4.1.a - Gevinstrealiseringsplan e-handel_

Detaljer

Hva betyr det å ha god styring og kontroll metoder og praksis

Hva betyr det å ha god styring og kontroll metoder og praksis Hva betyr det å ha god styring og kontroll metoder og praksis Helsedirektoratet 25. april 2012 Direktør Marianne Andreassen 26.04.2012 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Direktoratet for økonomistyring

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013. Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014

Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013. Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014 Samtlige departement Statsministerens kontor Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013 Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014 Finansdepartementet har i dag fastsatt endringer

Detaljer

Difi, Anskaffelseskonferansen 28. november. «Ikke for enhver pris» 2013

Difi, Anskaffelseskonferansen 28. november. «Ikke for enhver pris» 2013 Difi, Anskaffelseskonferansen 28. november «Ikke for enhver pris» 2013 Om prisen Ikke for enhver pris deles ut av KLP for fjerde gang i år. Prisen deles ut til en person eller en organisasjon i offentlig

Detaljer

Mal Gevinstplan Versjon (3.0)

Mal Gevinstplan Versjon (3.0) Gevinstplan . Generelt ved bruk av maler Det er mange fordeler med å bruke maler. Når du benytter en mal baserer du deg på arbeid som tidligere er utført, og du kan spare tid. Malene er utarbeidet med

Detaljer

Høringsuttalelse forskrift om offentlige anskaffelser, klassisk sektor

Høringsuttalelse forskrift om offentlige anskaffelser, klassisk sektor Notat Til: MOD KPA Fra: Ehandelssekretariatet v/andré Hoddevik Kopi: MOD ITP Dato 6. juli 2005 Høringsuttalelse forskrift om offentlige anskaffelser, klassisk sektor Bakgrunn Det vises til Departementets

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Fagkveld om anbud og anskaffelsesloven

Fagkveld om anbud og anskaffelsesloven Inn på tunet Akershus SA Fagkveld om anbud og anskaffelsesloven Hvam videregående skole 10.04.2012 Daglig leder, Tor Kjærstad Agenda Informasjon om Øvre Romerike Innkjøpssamarbeid Lov og forskrift om offentlige

Detaljer

10/362-1 601 &00 REGLEMENT FOR INNKJØP I HEMNE KOMMUNE

10/362-1 601 &00 REGLEMENT FOR INNKJØP I HEMNE KOMMUNE 10/362-1 601 &00 REGLEMENT FOR INNKJØP I HEMNE KOMMUNE Revidert januar 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning 2 Lover og forskrifter mv. 2.1 Lov om off. anskaffelser 2.2 Forskrift om off. anskaffelse 2.3

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL:

HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL: HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL: 01.01.2010-01.01.2013 1 Del 1 1.1 Innledning Universitetet i Stavanger(UiS) skal etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter høye miljømessige, sosiale

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Offentlige anskaffelser av kommunikasjonstjenester. En veileder fra Kreativt Forum

Offentlige anskaffelser av kommunikasjonstjenester. En veileder fra Kreativt Forum Offentlige anskaffelser av kommunikasjonstjenester En veileder fra Kreativt Forum 1INNLEDNING Kreativt Forum er interesseorganisasjonen til reklame- og designbransjen. Kreativt Forum har funnet grunn til

Detaljer

Det må være en operativ rådgiverfunksjon. innovative offentlige anskaffelser Smarte anskaffelser av velferdsteknologi

Det må være en operativ rådgiverfunksjon. innovative offentlige anskaffelser Smarte anskaffelser av velferdsteknologi Det må være en operativ rådgiverfunksjon for å lykkes med Læringsnettverk å implementere innovative offentlige anskaffelser Smarte anskaffelser av velferdsteknologi Steinkjer 11. juni 2015 1 Fra utprøving

Detaljer

Behovsdefineringer i IINR

Behovsdefineringer i IINR Behovsdefineringer i IINR 1. Våre rutiner ved oppstartsprosessen av et nytt anbud 2. Praktiske anbudserfaringer: Persontransport 3. Praktiske anbudserfaringer: Biladministrasjon Behov/Idé Etablere produktgruppe

Detaljer

Leverandørutvikling og innovasjon LEVERANDØRKONFERANSEN FREDRIKSTAD KOMMUNE 27.02.2014

Leverandørutvikling og innovasjon LEVERANDØRKONFERANSEN FREDRIKSTAD KOMMUNE 27.02.2014 Leverandørutvikling og innovasjon LEVERANDØRKONFERANSEN FREDRIKSTAD KOMMUNE 27.02.2014 Litt om DIFI - Opprettet 1. januar 2008 Ca 240 ansatte, fordelt i Leikanger og Oslo Driver med omfattande kurs- og

Detaljer

Endringer i lovverket for offentlige anskaffelser.nytt EU-direktiv. Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO, LFH 27. september 2013

Endringer i lovverket for offentlige anskaffelser.nytt EU-direktiv. Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO, LFH 27. september 2013 Endringer i lovverket for offentlige anskaffelser.nytt EU-direktiv. Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO, LFH 27. september 2013 Formålet med reformen Enklere og mer fleksibelt regelverk Strategisk bruk

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Hva er innovative anskaffelser? Beatrice Dankertsen Hennyng fagleder anskaffelser i Omsorgsbygg Oslo KF

Hva er innovative anskaffelser? Beatrice Dankertsen Hennyng fagleder anskaffelser i Omsorgsbygg Oslo KF Hva er innovative anskaffelser? Beatrice Dankertsen Hennyng fagleder anskaffelser i Omsorgsbygg Oslo KF Omsorgsbygg Oslo KF Omsorgsbygg Oslo KF Omsorgsbygg Oslo KF eier, drifter og bygger kommunale formålsbygg.

Detaljer

Innkjøpsregelverket og innovasjon i offentlig sektor Utvikling som del av innkjøp og investering i VA-sektoren

Innkjøpsregelverket og innovasjon i offentlig sektor Utvikling som del av innkjøp og investering i VA-sektoren Innkjøpsregelverket og innovasjon i offentlig sektor Utvikling som del av innkjøp og investering i VA-sektoren Innhold Kort om Difi Regjeringens strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser

Detaljer

Anskaffelsesregelverk. Kort oppdatering om elektronisk kommunikasjon

Anskaffelsesregelverk. Kort oppdatering om elektronisk kommunikasjon Anskaffelsesregelverk Kort oppdatering om elektronisk kommunikasjon Elektronisk kommunikasjon Hovedregel for kommunikasjon mellom oppdragsgivere og leverandører Kunngjøring, konkurransegrunnlag og innlevering,

Detaljer

Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid. NOKIOS 2008 Direktør Marianne Andreassen

Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid. NOKIOS 2008 Direktør Marianne Andreassen Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid Side 1 Senter for statlig økonomistyring Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid NOKIOS 2008 Direktør Marianne Andreassen

Detaljer

Veiledning- policy for internkontroll

Veiledning- policy for internkontroll Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som

Detaljer

Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked. André Hoddevik Fagdirektør, Difi

Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked. André Hoddevik Fagdirektør, Difi Muligheter for norske leverandører i ett digitalt europeisk marked André Hoddevik Fagdirektør, Difi Innhold Hva skjer i Europa? PEPPOL-prosjektet Oppsummering/spørsmål 15. mars 2012 Direktoratet for forvaltning

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Økt innovasjonseffekt av offentlig anskaffelser

Økt innovasjonseffekt av offentlig anskaffelser Økt innovasjonseffekt av offentlig anskaffelser Leverandører for Helse-Norge, bransjetreff 14. juni Fagdirektør Eivind Lorentzen Mål for dagen Fortelle noe om hvordan departementene arbeider med å øke

Detaljer

En av Regjeringens viktigste handlingsplaner er Modernisering av offentlig sektor.

En av Regjeringens viktigste handlingsplaner er Modernisering av offentlig sektor. INNLEDNING SEMINAR EFFEKTIVE INNKJØP OG FAKTURABEHANDLING VED BRUK AV EGET ØKONOMISYSTEM INTEGRERT MED MARKEDSPLASSEN EHANDEL.NO 21. APRIL 2004 OSLO KONGRESSENTER HVORFOR ELEKTRONISK HANDEL? Statssekretær

Detaljer

Agenda. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Agenda. Nasjonalt program for leverandørutvikling Nasjonalt program for leverandørutvikling Innovative offentlige anskaffelser, Tore Andre Sines Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Agenda 1.Bakgrunn for programmet 2.Om Programmet

Detaljer

Anskaffelser i styringsdialogen

Anskaffelser i styringsdialogen Anskaffelser i styringsdialogen Hva betyr det? Hvordan få det til? Hva kan Difi bidra med? Martin Standley Lederforankring Gunnar Wedde (leder, konserninnkjøp, Oslo kommune) fremhever lederforankring som

Detaljer

«Digitalisering i nytt regelverk krav og muligheter»

«Digitalisering i nytt regelverk krav og muligheter» «Digitalisering i nytt regelverk krav og muligheter» Elektronisk tilbudsinnlevering, egenerklæringsskjema og anskaffelsesattest Jostein Engen Seniorrådgiver, Difi Digitalisering av anskaffelser En forutsetning

Detaljer

Erfaringer fra offentlige anskaffelser

Erfaringer fra offentlige anskaffelser Erfaringer fra offentlige r Oddrun Lyslo Kristiansen og Bjørn Børresen 15.03.2012 20.03.2012 www.a-2.as Om A-2 Oddrun Lyslo Kristiansen, seniorkonsulent, A-2 Bjørn Børresen, seniorkonsulent, A-2 Forretningsområder

Detaljer