Rådmannens forslag FARSUND KOMMUNE

Transkript

1 BUDSJETT 2010 Rådmannens forslag FARSUND KOMMUNE

2 S i d e 2 2

3 S i d e 3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING BUDSJETTPROFIL REGJERINGENS KOMMUNEOPPLEGG FOR ØKONOMISKE RAMMER RAMMER DRIFTSBUDSJETT INVESTERINGER FINANSIERING AV INVESTERINGSBUDSJETTET FORSLAG TIL VEDTAK KOMMENTARER FRA ENHETENE...26 Vedlegg 1 - Budsjettrundskriv til enhetene Vedlegg 2 Budsjettet for 2010 vist for hver budsjettenhet pr hovedpost, og for årene 2009 og regnskap Det vises til F-sak 09/31 Formannskapets foreløpige behandling hvor rammebetingelser for budsjettbehandlingen ble drøftet og videre løp for behandlingen lagt. Budsjettsaken er videre fremlagt for hovedutvalgene før behandling i formannskap og kommunestyre. 3

4 1. INNLEDNING Rådmannens budsjettforslag for Farsund kommune 2010 legges med dette fram. Budsjettet er utarbeidet som vedtatt i formannskapet , med rammer til enhetene fra rådmannen før de utarbeider sine budsjettforslag. Dette fordi en svært anstrengt økonomi, ville gjøre en vanlig behandling med ønskeliste fra enhetene, meningsløs i forhold til å etterpå arbeide med Kutt for å få et realistisk og balansert budsjettforslag fremlagt til politisk behandling. Likevel har det vært en stor grad av involvering i hele budsjettprosessen. Enhetsledere har arbeidet nært til rådmann/kommunalsjefer for å komme fram til realistiske budsjetter med rammer som det går an å følge ved den driften vi ser for oss i Det har også vært orientert og hørt hovedtillitsvalgte og tillitsvalgte ved flere milepæler i arbeidet. Formannskapet og utvalgene har fått seg fremlagt budsjettopplegget i god tid før det fremmes for endelig behandling. Rådmannen er svært fornøyd med årets opplegg. Det har vært mye mindre fokus på budsjettkutt enn det som har vært vanlig de siste år, men et målbevisst og realistisk løp er lagt for å utarbeide budsjettforslag som er realistiske innenfor de budsjettrammene vi har til rådighet. Det at alle ledd i budsjettprosessen, også hovedtillitsvalgte, er tatt med/orientert under utarbeidelsen, er etter min mening med på å styrke forståelsen av budsjettet, og det arbeidet som ligger bak utarbeidelsen av et kommunebudsjett. Behandling i formannskapet, med enstemmig vedtak - sak 09/31: Formannskapet vedtar pga den vanskelige budsjettsituasjonen for 2010, at rådmannen i sitt budsjettrundskriv, fastsetter rammer for enhetene til å fremme sine budsjettforslag basert på. Rådmannen skal bygge de gitte rammene på budsjettforslaget som er vedtatt i 2009, og vedtatt økonomiplan for perioden , og den fremlagte kommuneøkonomiproposisjonen, samt ta hensyn til lønns- og prisforutsetninger, mva refusjonsregler, behandling av underskudd for 2008, og videre i den grad det er mulig, ta med virkningene av pensjonsforutsetningene fra 2008, og eventuelle endringer på pensjonsbetalinger som følge av årets lønnsoppgjør. Budsjettrundskrivet ligger som vedlegg til saken. Forslagene fra enhetene blir lagt fram i hovedutvalg og i formannskapet før formannskap og kommunestyre behandler det endelig. Rådmannen noterer seg uttalelsene fra disse organene. Budsjettsaken ble lagt fram for formannskap , for Landbruksutvalget og for Levekår og Teknisk utvalg i møte Formannskapet hadde ingen uttalelser til orienteringen.

5 S i d e 5 Landbruksutvalget tar framlagte budsjettforslag til orientering med følgende enstemmige merknader: Foreslåtte ramme begrenser enhetens mulighet for: Deltakelse/engasjement i prosjekter som for eksempel o Skjærgårdspark o Utvalgt kulturlandskap o Sørnorsk Kystnatur Deltakelse i kommuneplanarbeid Næringsutviklingsarbeid innen både jord- og skogbruk: o Veiledning ifb med lån/tilskuddsøknader (BU-midler) o Skogbrukstiltak o Tileggsnæringer Utvalget mener dette er viktige oppgaver enheten burde ha større kapasitet til. Utvalg for Levekår og teknisk utvalg, hadde ingen uttalelser til orienteringen. 2. BUDSJETTPROFIL Rådmannen ønsker i sammenheng med budsjettframlegget å vektlegge, og sette fokus på det gode tjenestetilbudet Farsund kommune gjør og gir. Vi planlegger gjennom budsjettet for 2010 å utføre tjenester og service, forvaltningsoppgaver og omsorg for brutto kr, fordelt på: Fellesutgifter, havn og kirkelige formål kr Oppvekst og kultur kr Helse og Omsorg kr Teknisk tjenester og landbruk kr Som en kan forstå er dette en organisasjon som er rettet på tjenesteyting i lokalsamfunnet av stor betydning og med store ressurser. Den daglige tilbakemeldingen som ulike kommunale enheter får fra innbyggere og brukere er meget gode. Det generelle inntrykket er at kommunens ulike enheter gjør en god innsats på sine områder som settes pris på av den enkelte innbygger og tjenestemottaker. Vi mennesker er ikke annerledes enn at vi er best til å trekke fram det vi ikke er fornøyd med. Media sin oppgave er å påpeke feil og mangler med eksempelvis kommunale tjenester, og er gjennom det arbeidet et viktig korrektiv for oss som er ansvarlige for kommunens mange tjenester. Jeg synes likevel at det er viktig ikke å glemme hovedsaken, og størstedelen av den kommunale driften i Farsund, nemlig den, at det drives mye godt arbeid, og gis mange gode

6 S i d e 6 tjenester. Vi må heller ikke glemme i all fokuset på dårlig økonomi, og ønsker om nye tiltak som vi ikke har penger til, at vi faktisk har og bruker alle de pengene som er listet opp over. Spørsmålet blir altså først og fremst om vi bruker de resurssene vi har riktig. Kan vi få mer ut av pengene ved å gjøre ting annerledes. Er det noen tjenester vi kan klare oss med mindre av. Kan andre gjøre det bedre og billigere, osv. Tall fra Kostra gir oss en god oversikt over den enkelte kommunes drift i forhold til andre kommuner. Av rapporten fra 2008 kan vi for eksempel lese oss til følgende hovedpunkter: Farsund kommune bruker 13 % mindre til administrasjons- og fellesutgifter enn landsgjennomsnittet og 6,6 % mindre enn snittet for Vest-Agder 0,3 % mindre utgiftene til grunnskoleopplæring enn landsgjennomsnittet og 4,1 % mindre enn gjennomsnittet for Vest-Agder 8,9 % mindre utgifter til kultur enn landsgjennomsnittet og 6,8 % mindre enn snittet for Vest-Agder Vi bruker 9,8 % mer utgifter til pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet og 16,4 % mer enn gjennomsnittet for Vest-Agder. 21,4 % mer til Kirkelig fellesråd enn landsgjennomsnittet og 13,3 % mer enn gjennomsnittet i Vest-Agder (ps små tall gir store utslag) (Alt er regnet i forhold til kommunenes total netto driftsutgifter). Poenget er vi kan gjøre en del med driften vår, men det er ikke mulig alltid å tenke seg at dette skal gjøres med nye friske penger. Skal vi endre på tjenestetilbudet vårt må det gjøres gjennom prosesser som gir besparelser ved effektivisering, eller nedlegging av hele eller deler av tilbudet osv. Slike prosesser kan ta tid, men det kan også være noe som kan skje relativt raskt. ADMINISTRASJON Kommunen har ikke spesielt høye administrasjonsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet. Likevel er erfaringen fra 2008, og for den saks skyld 2009, at vi kan og bør bli bedre til å sette oss mål som evalueres. Politikere har i løpet av året etterlyst lederkontrakter. Det er redegjort for at alle ledere på begge nivåer har slike. Rådmannen har allerede tatt initiativ overfor kommunalsjefene for å følge opp dette arbeidet bedre i Alle ledere skal få en klar målsetting for sitt område som skal følges opp i løpet av året, og med en etterfølgende status ved årets slutt. Vi kan og må bli bedre på dette området. Oppfølging og rapportering er også en selvfølgelig del av ledelse som kan forbedres. Til slutt nevnes at lederes oppfølging av hovedavtalen vil også ha spesiell fokus i 2010.

7 NÆRINGSARBEID Næringsarbeidet er omfattende i kommunen, men vi er kanskje ikke så flinke til å få dette fram. Vi har følgende næringsrelaterte stillinger: Turistkontor 1,0 ca Landbrukskontoret 2,8 Havnekontoret 2,8 Deler av adm og teknisk adm 1,0 anslag Rådmann 1,0 deler av Ordfører 1,0 deler av Næringsselskapet 1,0 finansiert igjennom næringsselskapet Prosjektleder Skjærgårdspark 1,0 deler av Prosjektleder Naturarvprosjektet 0,5 deler av I tillegg kommer de interkommunale prosjektene vi er involvert i med Visit Sørlandet og Listerregionens felles turistkontor, og Lister Nyskaping som er fellesprosjektet på næringsutvikling i regionen. Målsetting for 2010: S i d e 7 Bedre lederoppfølgingen i hht lederavtalene, og sette konkretiserte mål for hver enkelt leder. Jobbe fram en mer samlet framstilling av kommunens samlede næringsrelaterte ressurser og få disse til i sterkere grad å arbeide sammen, og tillegg arbeide med å konkretisere og styrke et nært samarbeid med det lokale næringslivet (involvering). Kommunen har de siste årene satset tungt på å tilrettelegge for næringssatsing og boligbygging. I tillegg har vi et godt tilbud fra private aktører på de samme områdene. Næringsområdet i Lundevågen vil bli klart for ny satsing i løpet av 2010, Skråveien vil gjøre landverts forbindelse meget gode i tillegg til de gode havnefasiliteter vi har for sjøverts adgang. Nordkapp er en kjempestor mulighet for sentrumsnært forretningsområde, boligbygging og offentlig tjenester og parkering, som etter godkjent reguleringsplan er klar for satsing. Røssevika Næringspark står klar fra nyttår med 100 mål byggeklare tomter (9 i første omgang). Plassert sentralt i kommunen utgjør dette et kjærkommet areal for alle som spør om tomt for større og mindre næringsaktiviteter og som ikke behøver sjøverts transport. Listahavn med fiskemottak, er etter utbedringen av moloen virkelig klar for bruk for fremtiden. Nyetableringen rundt havna med nytt forretnings/boligbygg er en god start for annen næringsaktivitet i dette området. Lista Flystasjon med alle de aktiviteter som der finnes, med muligheter for mange nye, er også en stor ressurs for kommunens næringsliv.

8 S i d e 8 På turistsiden har vi fått nye tilbud de senere årene, men ønsker selvfølgelig velkommen nye. Jeg tenker da spesielt på utbygging av hotell i Farsund sentrum, men også på de mulighetene som ligger i Havik/Hanangerområdet. OPPVEKST OG KULTUR Skole. Kommunen bruker noe mindre på undervisningssektoren enn landsgjennomsnitt og fylkesgjennomsnitt. Farsunds korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole pr elev er kr, mens den på landsbasis var kr og i Vest-Agder kr. Dette er ikke etter rådmannens vurdering dramatisk mindre enn andre kommuner. Vi har generelt en god skole som viser middels gode resultater ved de nasjonale prøver. Vi har også satset på å ha noen skoler i distriktene, noe som betraktes som et gode for elever og foresatte. På skoleområdet som andre områder bør vi stadig tilstrebe oss å bli bedre. Jeg mener at vi bør ha som en målsetting å gjøre det bedre enn gjennomsnittet i Vest-Agder. tror at tiden er inne for å evaluere skolene og driften ved disse, i forhold til resultater fra de nasjonale prøvene for å finne fram til en skoledrift som gir bedre resultater. Målsetting for 2010: Bedre resultater på de nasjonale prøvene for alle skolene! Kultur. Farsund kommune bruker noe mindre andel av sitt budsjett enn gjennomsnittskommunen. Vi har likevel et meget godt utviklet tilbud på så vel idrett som annen kultur. Ikke minst er vi gode på friluftsliv, med et vell av ulike turløyper og muligheter for utøvelse av friluftsliv. Jeg nevner sjøen og båtliv, fiske og fangst, flysport, motorsport av ulike slag, ballspill i hall, i binge, på gress, på kunstgress og naturgress, sandsport, kiting, surfing, all innendørs idrett, innendørs svømmebasseng, utendørs badeanlegg, kajakk, seiling, ja og mye mer. I tillegg et stort antall med lokale grendehus og kultur lokaler, for møter, dans, musikkutøvelse og konserter. Siste skudd på stammen Nordberg Fort, er blitt et allaktivitetshus med mange muligheter. Vi kan gjerne ønske oss mer, men vi bør ikke glemme at vi har et stort tilbud i dag. Turismesatsingen er i år en iverksettelse av den nye ordningen med ny reiselivsorganisasjon for kommunene i Lister. Vi skal videre etablere helårs turistkontor i nye lokaler i Torvgaten. Turisthavna vår er allerede godt profilert, men det må arbeides videre med dette. Havna har plass til mange flere turister og de kan ligge her i større deler av sesongen. Avvikling av landsleiren for speiderne på Lista Flyplass er en milepæl for kommunen og en kjempesjanse til å profilere oss til tusenvis av unge og eldre som antageligvis aldri har vært på besøk i vår kommune før. Vi må ivareta disse slik at de har lyst til å komme igjen. Det samme gjelder de tusenvis av turister som vil komme i forbindelse med alle anløpene fra Cruise-båter som er ventet i løpet av året.

9 S i d e 9 Målsetting for 2010: Avvikle en landsleir for speiderne som vil gi gode minner fra Farsund et helt liv til tusener av speidere. Dra nytte av nyorganiseringen innenfor turisme slik at flere blir oppmerksom på vår kommunes fortrinn i reiselivssammenheng. Utnytte cruise-anløpene forretningsmessig og legge grunnlag for økt besøk fremover fra passasjerer som kommer igjen eller anbefaler oss til bekjente. HELSE- OG OMSORG Vi har gjennom 2009 sett at å redusere antall sykehjemsplasser med 10 har vært en krevende prosess. Både mht pågang for nye plasser, ansatte og pårørende, men også ut fra oppfatninger om hva vi ønsker og hva vi kan få til. Vi har også en problemstilling med et alt for høyt sykefravær ved enkelte enheter, som det bør arbeides kontinuerlig med å få ned. Og til slutt nevner jeg den stadige oppmerksomhet vi skal ha på å redusere uønsket deltid. I Farsund har vi 17,5 % flere beboere på institusjon pr 1000 innbyggere mellom 67 og 79 år, enn gjennomsnittet for landet. Og 8,6 % flere i aldersgruppen over 80 år. Enhetskostnader for kommunale institusjonsplasser (brutto korrigerte) er kr pr plass i gjennomsnitt på landsbasis, og kr i Farsund. Reduksjonen av de 10 plassene som er foretatt i 2009, vil endre på disse tallene som altså er fra Rådmannen foreslår i budsjettet at vi avventer en videre reduksjon av institusjonsplasser i 2010, men vil ikke utelukke at arbeidet med å redusere antall plasser må fortsette senere. Ombygging av 72-bygget er i økonomiplanen lagt til Hvorfor er det viktig å sette så stor fokus på antall sykesenger, kan man spørre. Jo, dersom vi tenker oss flere eldre, færre omsorgsarbeidere og ikke mer resurser til kommunene, vil vi tvinges til å gjøre tjenestene mest mulig effektive slik at flere får hjelp for de samme ressursene. Da kan vi ikke fordele tjenestene så urettferdig at vi gir god og mye hjelp til noen, mens andre ikke får. Det blir framtidas utfordring i Helse og omsorgssektoren så vel i Farsund som for resten av landet. En vel så viktig utfordring er fokuset på forebygging og rehabilitering som kan utsette utgiftene til tyngre tiltak. Dette er det slik jeg ser det, umåtelig viktig å vektlegge sterkere enn i dag. Målsetting for 2010: Holde enhetene innenfor de gitte budsjettrammer, utvikle mer kostnadseffektive måter å yte hjelp med utgangspunkt i tjenestemottakers ressurser. Redusere sykefraværet Øke stillingsstørrelsene (redusere ufrivillig deltid). Fokus på forebygging og rehabilitering

10 S i d e 10 TEKNISK SEKTOR Teknisk drift Sektoren har mange utfordringer på driftssiden. VAR-området påvirker de fleste innbyggerne våre. Likeså gjør veier, gater og torg, parkeringsplasser og parkanlegg. Sektoren får mindre penger å rutte med for 2010, og får derved utfordringen: å gjøre mest mulig for pengene til beste for innbyggerne. Brutto driftsutgifter pr km kommunal vei og gate er kr i Farsund og kr i landsgjennomsnitt. Vedlikehold av kommunens bygg, som i reelle verdier er på i alle fall mill kr, er også en viktig del av sektoren. Likes her gjelder det å få mest mulig igjen for de 6-7 mill kr som er satt av til vedlikehold av disse. Målsetting for 2010: VAR-tjenestene fremstår slik at alle abonnentene er fornøyd. Kommunen skal fremstå som ren og ryddig i offentlige rom, veier og parker. Kommunale bygg vedlikeholdes godt og fremstår presentable. Teknisk forvaltning Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker (kalenderdager) er 25 i Farsund og 34 på landsbasis. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for vedtatte reguleringsplaner er 270 i Farsund og 225 på landsgjennomsnitt. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for kartforretninger er 20 i Farsund og 87 dager for landsgjennomsnittet. Målsetting for 2010: Saksbehandlingstiden opprettholdes på et høyt faglig nivå, og saksbehandlingstiden gjøres fortsatt bedre enn landsgjennomsnittet. Landbruk Farsund er fylkets største jordbrukskommune. Det formidles nær 30 mill kr i landbrukstilskudd gjennom det kommunale landbrukskontoret. Saksmengden er høy, og interessen for skog- landbruksaktiviteter er høy. Dette kommer ikke minst som følge av et aktivt og godt landbrukskontor med dyktige medarbeidere. Vi har så vel løpende som nye prosjekter i kommunen som relaterer seg til landbrukssektoren (eksempel: Skjærgårdsparken). Det siste er Naturarven-prosjektet, hvor sektoren er sterkt involvert. Samtidig som nye prosjekter er interessant for kommunens næringsutvikling med mer, er det en utfordring for de ansatte å få nok tid til løpende arbeidsoppgaver samtidig som det jobbes i og med nye prosjekter. Dette faktum har rådmannen forsøkt tatt høyde for i budsjettforslaget med å øke rammene for 2010 med kr eller 25% av nettobudsjettet. Målsetting for 2010:

11 S i d e 11 Fortsette å være en aktiv bidragsyter i kommunale utviklingsprosjekter som relaterer seg til sektoren, samtidig som det opprettholdes en høy aktivitet på primærområdene. 3. REGJERINGENS KOMMUNEOPPLEGG FOR 2010 Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram 13. oktober. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8 mrd. kroner (eller 2,6 %) 1, mens det i kommuneproposisjonen ble signalisert en realvekst i intervallet 5-6 mrd. kroner. Veksten utover det som ble varslet i kommuneproposisjonen, ligger i all hovedsak på øremerkede overføringer. 230 mill. kr gjelder kommunenes rammetilskudd. Denne økningen er begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i tilknytning til samhandlingsreformen. I veksten på 8 mrd. kroner inngår også ekstra midler over inntektssystemet (rammeoverføringene) ved at midlene myntet på forsterket opplæring og tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk får helårseffekt f.o.m Realveksten i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) anslås til 4,230 mrd. kroner, mens det i kommuneproposisjonen i mai ble signalisert en vekst på 4 mrd. kroner. Realveksten, dvs. vekst utover kompensasjon for lønns- og prisvekst, fordeles med 2,730 mrd. kroner på kommunene og 1,5 mrd. kroner på fylkeskommunene. Veksten, tilsvarende 4,7 % nominelt, er her sammenlignet med RNB-nivået for i år. 3 Sammenlignet med det forventede, oppdaterte nivåanslaget for kommunenes frie inntekter i år, legger kommuneopplegget for 2010 opp til en nominell vekst på 4,1 %, dvs. realvekst på rundt 1 % siden kostnadsveksten (deflatoren) anslås til 3,1 %. 4 I opplegget økes skatteinntektene mer enn rammetilskuddet (ca. 5,8 % kontra 1 % nominell økning) sammenlignet med anslag på regnskap Skatteinntektsandelen (i makro) antas da å komme tett oppunder 45 % i Regjeringen foreslår at den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere opprettholdes på 12,80 %-poeng. Ordinær skatt på inntekt og formue for (primær- )kommunene samlet anslås å øke med 5,86 % nominelt, sammenlignet med det oppdaterte skatteanslaget for I rådmannens budsjettframlegg for 2010 er frie inntekter (skatt og rammetilskudd) satt til 330,000 mill. kr, som er noe lavere enn det Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) opererer med (332,890 mill kr). Rådmannen legger nå til grunn 311,400 mill. kr som frie inntekter i Korrigerer vi dette nivået med det som ligger inne av såkalte oppgaveendringer i kommuneopplegget i statsbudsjettet, får vi 313,151 mill. kr i det som kalles for oppgavekorrigerte frie inntekter I dette budsjettforslaget legges derfor til grunn en nominell vekst i frie inntekter på 16,849 mill. kr eller 5,4 %. Den varslede veksten for kommunene samlet er 4,1 %. Innlemminger av øremerkede tilskudd og generelt alle andre oppgaveendringer som det kalles, korrigeres for når vekst i frie inntekter beregnes. Kommuneopplegget for 2010 har i seg noen slike, definerte oppgaveendringer; på lik linje 1 I forhold til det såkalte RNB-nivået for inneværende år. 2 Disse midlene inngår ikke i beregningen av realvekst frie inntekter. 3 Sammenlignes veksten for (primær-)kommunene med det som kalles for anslag på regnskap 2009, blir realveksten 950 mill. kr lavere. Det har sammenheng med at anslaget for kommunenes skatteinntekter i 2009 er oppjustert med 950 mill. kr sammenlignet med det som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2009 og kommuneproposisjonen for Kostnadsveksten (deflatoren) er sammensatt av en anslått årslønnsvekst på 3,5 % og prisvekst på vare- og tjenestekjøp (medregnet investeringskjøp ) anslått til 2,4 %.

12 S i d e 12 med hva som har vært vanlig de senere år. I rammetilskuddet for 2010 er følgende elementer/endringer lagt inn eller trukket ut (2009-kr): 5 Farsunds del vises i kolonnen lengst til høyre. Alle tallene er oppgitt i kr. Midler inn (kompensasjon) Tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse Fysioterapi behandling i utlandet HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Tidlig innsats/forsterket opplæring i norsk og matematikk (helårseffekt f.o.m. 2010) Økt timetall; 1 time for 1-7. trinn og 8 timer leksehjelp 1-4. trinn med effekt fra Økt fysisk aktivitet 5-7. trinn (helårseffekt f.o.m ) Avtalebasert fysioterapitjeneste økt kommunalt finansieringsansvar Midler ut (uttrekk) Økt antall elever i statlige og private skoler Tilskudd ressurskrevende tjenester psykiatrimidler trekkes ikke fra i beregningen av netto lønnsutgifter Avvikling av BCG- og tuberkulosetesting Utvidet bostøtte Rådmannen har for de øvrige årene i planperioden ( ) budsjettert med en årlig realvekst over kommuneopplegget på 1,45 mrd. kr tilsvarende ca. 0,85 %, og forutsatt den samme relative veksten både på skatt og rammeoverføringer. Rådmannen har for øvrig merket seg Regjeringens forslag om å øke innslagspunktet for tilskudd ressurskrevende tjenester med 3,6 % fra til kr, dvs. en økning også noe utover den forventede lønns- og kostnadsveksten i 2010 på 3,1 %. Den statlige kompensasjonen for utgifter utover innslagspunktet foreslås i tillegg redusert fra 85 til 80 %. Kommunene vil ved inntektsføringen av tilskuddskravet alt i 2009-regnskapet erfare effekten både av økt innslagspunkt og redusert kompensasjonsgrad. Rådmannen har i budsjetteringen av dette tilskuddet tatt høyde for endringene. For spesielt interesserte vises til følgende nettsider som omhandler dette: I tillegg kommer et par tekniske korreksjoner tilsvarende kr for Farsund.

13 S i d e 13

14 S i d e ØKONOMISKE RAMMER Skatteanslaget er satt opp i samsvar med forslag til statsbudsjett. Kommunens inntekter er i de kommunale budsjettene negative dvs markert med (-). Det er derfor verdt å merke seg dette når man leser tabeller og rapporter vedrørende den kommunale økonomien. Skatter og rammetilskudd som staten bestemmer hvert år ved statsbudsjettet, er kommunenes viktigste inntektskilder. Det er derfor i hovedsak staten som bestemmer hvilket utgiftsnivå kommunen kan ha. Skatte på inntekt og formue, samt rammetilskudd kalles de frie inntekter. Utover dette er det statlige tilskuddsordninger og såkalte øremerkede tilskudd som påvirker aktivitetsnivået i kommunen. Resten av kommunale tjenester må finansieres gjennom betaling for kommunale tjenester ved avgifter, betalingssatser, og kommunal eiendomsskatt. Av figuren under framgår, at regjeringen i år har lagt veksten på skatteinntektene. Den ekstra sterke økningen i rammetilskuddet 2009 ligger i at øremerkede tilskudd til psykiatrien fom 2009 inngikk i det generelle tilskuddet, for derved å stille kommunene friere med hensyn til bruken av midlene. Dette er i samsvar med forutsetningene når ordningen med øremerkede psykiatrimidler ble innført (opptrappingsplanen). Fra og med 2009 måtte midler brukt innenfor psykiatrien vurderes på lik linje med andre formål i kommunesektoren. Eiendomsskatten utgjør 23,2 mill kr hvorav skatt på verk og bruk utgjør ca 14 mill kr. For skatt på verk og bruk er satsen maksimalt satt til 7. Skatt på øvrige eiendommer i hele kommunen forutsettes beholdt på samme nivå som i 2009 med 3.

15 Til informasjon vil en økning av eiendomsskattepromillen på 1 på andre eiendommer, utgjør 3,2 mill.kr. Maksimal tillatte økning pr år er 2. Figuren nedenfor viser den relative fordelingen av inntektssiden til kommunen som skal finansiere nettoutgiftene I enhetene og programområdene ( Felles (1), Levekår ( 2 og 3), Teknisk (4)). S i d e 15 Relavit fordeling av finansieringen Eiendomsskatt -7 % Rammetilskudd -37 % Skatter -56 % Av figuren fremgår det tydelig at skatteinntektene er kommunens viktigste inntekstkilde 56% (redusert fra 57% i 2009), fulgt av rammetilskuddet 37% (økt fra 36% i fjor), og eiendomsskatten med 7%. På finansieringssiden er det lagt til grunn en rente på 4,% i gjennomsnitt, og avdragsbetaling med ca 20 års avdragstid. Ca halvparten av lånene sikret på omtrent dette nivået. For at vi skal få merkbart lavere gjennomsnitts renteutgifter i 2009, må rentenivået (NIBOR 3 mnd) under 3%. Kommunestyret frarådes om å endre på det budsjetterte nivå i retning av lavere utgifter. Avkastning på Kraftfondet budsjetteres med ca 9%, noe som i lys av verdens økonomiske situasjon føles ubehagelig optimistisk. Avkastning fra annen likviditet anslås til ca 2,5%.

16 S i d e RAMMER DRIFTSBUDSJETT Rådmannen har orientering formannskap og hovedutvalg om forslagene til rammer for 2010, før endelig behandling i formannskap 24.11, og kommunestyre Forut for dette har selve behandlingen av prosessen vært behandlet i formannskap ( ), og rådmannens første ramme orientert om i kommunestyret (1.9.09) i forbindelse med månedsrapporteringen. I administrasjonen er budsjettene drøftet i ledermøter og enhetsledermøter hvor hovedtillitsvalgte også er med. Det har også vært en del arbeidsmøter blant enhetsledere innenfor samme programområder. Det er rådmannens inntrykk at det er en generell forståelse for budsjettrammene slik de framkommer i det som er rådmannens endelige forslag. Dette betyr ikke at alle er fornøyd og mener at man har fått tilstrekkelig med midler. Tvert i mot mener vel alle at rammene er svært trange og kunne vært økt. Rådmannen legger fram budsjettrammene slik de var ved 1. Ramme, endringene som følge av arbeidet i enhetene og økte rammer fra framleggelsen av statsbudsjettet, og til sist rådmannens endelige forslag til rammer for Det er ingen grunn til å anta eller gå ut fra at disse rammene ikke er reelle. Det er derfor en klar oppfordring at man ved det videre arbeidet med budsjettet foretar eventuelle endringer innenfor de rammene som er gitt ved det fremlagte statsbudsjettet. Videre at man får fram eventuelle konsekvenser ved å redusere utgiftene ved en enhet dersom man foretar overføringer fra en enhet til en annen. Budsjettforslaget danner etter rådmannens mening en reell mulighet for alle til å holde seg innenfor de gitte rammer ved en tilnærmet drift som i FORMANNSKAP Det er lagt opp til stramme budsjettrammer gjennom hele programområdet. Statsbudsjettet gav en åpning til å kunne satse på en kjærkommen og hardt tiltrengt offensiv på næringsutviklingsområdet 10 Politisk virksomhet Økt med kr Kr til formannskapets disposisjon, og kr i godtgjørelse til politikere som følge av regnskapstall 08/ Andre råd og utvalg Økt utgifter til drift av overformynderiet. 12 Næring, turisme og friluft kr er avsatt til tilskudd small city cruises i forhold til k.st. vedtak i Det er videre avsatt kr til næringsutvikling av alle områdene som er opparbeidet og klare for

17 S i d e 17 utvikling, Lundevågen industriområde, Nordkapp forretning/næring, Røssevika næringspark og Listahavnen. Det er viktig at kommunen satser på å realisere utvikle disse områdene. Her ligger mulighetene for fremtidig næringsvekst i kommunen sammen med områdene på Lista Fly- og Næringspark. Jeg vil også anbefale en vurdering av Farsund næringsselskap og Farsund havn s rolle i denne sammenheng. 14 Diverse fellesutgifter Kommunerevisjonens utgifter er økt med kr , det samme er utgiftene til Bedriftshelsetjenesten som følge av at flere ansatte i hht ABL, omfattes av ordningen. Videre er det overført kr fra : 16 Stabsorganisasjonen Se OPPVEKST OG KULTUR Skolebudsjettene er i utgangspunktet meget stramt, men realistisk. 20 Oppvekst Felles Skolene er styrket med 1 mill kr fordelt på vel kr som følge av økt timer i grunnskolen, og resten til styrking av eventuelle svake punkter i skoledriften Grunnskolene Skolene og rådmannen har utarbeidet en felles mal for en mer rettferdig fordeling av midlene til skolen i forhold til rådmannens første forslag som følge av oppgaveendringer og endringer i elevtall. Det er det som forklarer de innbyrdes endringene mellom skolene. Samtidig er de styrket med 1,3 mill kr i forhold til rådmannens opprinnelige ramme. 28 Kultur og idrett Kultur har egne utfordringer med nyorganisering Lister BA og løse lokalt turistkontor. Videre ligger der utfordringer som økt støtte til Vest-Agdermuseet, avvikling av speiderleir anløp av cruisebåter og overtakelse av Husebyparken fra Alcoa. 3 HELSE- OG OMSORG Rådmannen har etter erfaring med nedskjæringer på institusjonsplasser for året 2009 kommet til at man av hensyn til behovet, og av hensyn til ansatte ikke legger opp til å redusere institusjonsplassene i 2010, men at dette blir et år for konsolidering. Hvorvidt nedbyggingen skal fortsette i 2011 må vurderes i løpet av 2010 i forhold til videre ressursallokering i kommunen og innenfor sektoren. Etter det vedtatte opplegget for 2009 skulle antall plasser reduseres med 10 innen Organisasjonen ville da fått anledning til å satt seg litt før vi skulle gå på en ny reduksjon. Siden ikke reduksjonen blir gjennomført før fom , synes ikke rådmannen det ville være forsvarlig å gå direkte på en ny reduksjon direkte. Dette har for rådmannen den logiske følge for prosjektet om å bygge om 72-bygget til omsorgsbolig, at vi også må avvente dette tilsvarende. Rådmannen har derfor ikke lagt inn forslag om å gå på dette prosjektet i 2010.

18 S i d e NAV-kommune Det er opplyst at man som følge av økt arbeidsledighet og sosiale problemer, har større behov for sosialhjelpsmidler i 2009, og at dette ikke kan sees å endre seg inn i Derfor er enheten styrket med kr Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester Sektoren er styrket noe i forhold til det relativt store kuttet i rådmannens førsteramme. 33 Institusjonstjenester sone Farsund Her er overført kr for drift av dagtilbud fra 34 Listaheimen skjermet enhet, fordi tjenesten utføres her. Videre er enheten styrket med kr i forhold til rådmannens første rammebeløp slik at man med det regner at det skal vær mulig å holde budsjettrammen for Listaheimen skjermet enhet Se over enhet Listaheimen somatisk enhet. Det var en feil i grunnlagsberegningen for enhet 64 Listaheimen somatisk enhet. Videre foreslår jeg som nevnt ikke fortsatt nedskalering av antall plasser i 2010 og regner derfor heller ikke med besparelser som følge av dette. 35 Hjemmetjenester sone Vanse Enheten har merket sterk økning av hjelpetrengende som følge av reduksjon av sykehjemsplasser, og styrkes derfor i forhold til dette med kr Hjemmetjenester sone Farsund Det er mange utfordringer i denne sonen i forhold til omsorgsboliger med spesielle tjenester. Enheten er styrket budsjettmessig med 1,3 mill kr, og forventes å kunne drive innenfor budsjettrammen i 2010 som følge av dette. 4 TEKNISK UTVALG Området har fått betydelige kutt i rådmannens første ramme utenom landbruk som ble styrket bl.a. som følge av Naturarv-prosjektet. 41 Teknisk drift Ved økt ramme fra staten er teknisk drift gitt en styrket ramme for at dette skal gi styrket driftsgrunnlag i forhold til utgangspunktet. 45 Landbruk Det er også gitt en ytterligere økt ramme til landbruk for å styrke sektoren med kr FINANS 81 Eiendomsskatt Eiendomsskatten fra Bredero faller bort i 2010, men det vil bli beregnet skatt for likeretteranlegget til BP. Takseringen er ikke påbegynt, men jeg regner med at nettoinntekten

19 av dette vil øke med 2,8 mill kr som følge av dette. Det må understrekes at dette er et usikkert anslag. 82 Skatter Som følge av statsbudsjettet økes skatteanslaget med 5 mill kr. S i d e Rammetilskudd Som følge av statsbudsjettet økes rammetilskuddet med 6 mill kr. Dette legger til grunn et relativt optimistisk anslag på folketallet (9 430) er det grunn til å understreke her. Sammenligner vi utviklingen av netto driftsutgifter de tre siste årene på programområder kan dette fremstilles med følgende diagram: Utvikling av budsjett pr programområde kr Budsjett 2008 Rev. Budsjett 2009 Nytt forslag etter statsbudsjett Formannskap Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk utvalg Det er ingen vesentlige endringer av rammene mellom programområdene fra 2009 til Budsjett pr budsjettenhet er tallmessig vist i tabellen på neste side. Rådmannen minner om at en budsjettenhet er det som her er oppgitt med et enhetsnr (fra 10 89). Dette er noen flere enheter enn det som i organisasjonsplanen er oppgitt som en enhet med en administrativ enhetsleder som leder. I tillegg er det greit å nevne at budsjettenhetene fra 2009 ble justert noe som følge av endringene som er vedtatt i forhold til PartasK as utredningen. Kommunal kjøkkenservice er som følge av dette lagt til Farsund omsorgssenter ifølge samme plan.

20 S i d e 20 Det er enhetene i Programområde 1 Felles (10-17), og i programområde 5 Finans (81 89), som kommer i tillegg, samt budsjettenhetene 20 Oppvekst Felles, og 30 Helse Felles. Ser vi på fordelingen av netto utgifter pr budsjettenhet får vi følgende relative fordeling: Teknisk forvaltning 2 % Landbruk 1 % Politisk virksomhet 1 % Funksjonshemmede - Farsund 4 % Teknisk Funksjonhemmede - Vanse 3 % drift 4 % Andre råd og utvalg 0 % Næring, turisme og friluft 0 % Diverse fellesutgifter Tilskudd kirke og trossamfunn 1 % Administrativ 2 % Stabsorganisasjon 1 % Støttefunksjoner 5 % ledelse 1 % Barnehager 2 % Ore skole 2 % Oppvekst Felles 3 % Hjemmetjenester sone Vanse 4 % Hjemmetjenester sone Farsund 7 % Listaheimen - somatisk enhet 4 % Vanse skole 6 % Lista ungdomsskole 5 % Borhaug skole 3 % Listaheimen - skjermet enhet 4 % Institusjonstjenester sone Farsund 8 % Farsund barne-og ungdomsskole 10 % Lister barnevern 3 % Psykisk helse, barne-og ungdomstjenester 4 % NAV-kommune 3 % Forvaltning helse og omsorg 3 % Voksenopplæringen 1 % Kultur og idrett 3 % Tabellen på neste side viser vedtatt budsjett for 2008, 2009 og rådmannens første ramme til enhetene. I kollonne 4 er endringer pba statsbudsjettet og den budsjettprosessen som har foregått enhetene i mellom og mellom enhetene og rådmannen i forhold til de nye rammene i statsbudsjettet. INVESTERINGSBUDSJETTET FOR 2010 For kommentarer til investeringsbudsjettet vises det til kommentarene i forslag til økonomiplan, hvor så vel enhetenes forslag som rådmannens prioriterte/foreslåtte forslag fremkommer i 2010 og for planperioden.