Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004

Transkript

1 Rapport Mai 2005 Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

2 INNHOLD FORORD...3 SAMMENDRAG...4 SUMMARY...5 INNLEDNING...6 UNDERSØKELSER AV FRUKT, GRØNNSAKER, BARNEMAT OG MATKORN...7 GJENNOMFØRING...7 Prøveuttak...7 Varespekter...7 Analysemetoder, kvalitetssikring og søkespekter...7 RESULTATOVERSIKT OG DRØFTING...9 Resultater fra rutineovervåkingen...9 Økologiske produkter...13 Barnemat...13 Resultater fra rettet kontroll...14 Kartleggingsprosjekt i Resultater fra matkorn og ris...15 VURDERING AV RESULTATENE...17 VEDLEGG Vedlegg 1: Oversikt over prøver tatt ut av Mattilsynets distriktskontorer...18 Vedlegg 2: Antall prøver av frukt, grønnsaker og poteter fra de forskjellige land...19 Vedlegg 3a: Søkespekter og funn rapportert for frukt, grønnsaker og poteter...20 Vedlegg 3b: Søkespekter og funn rapportert for matkorn, ris og barnegrøt...25 Vedlegg 4: Resultater fra undersøkelser av frukt, grønnsaker og poteter...28 Vedlegg 5: Resultater fra undersøkelser av barnemat og barnegrøt...60 Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

3 FORORD For å overvåke rester av plantevernmidler i forhold til de grenseverdier som er fastsatt har prøver av norsk og importert frukt, grønnsaker og potet, samt matkorn blitt kontrollert for rester av plantevernmidler siden Resultatene fra rutineovervåkingen er et hjelpemiddel både for myndigheter og bransjen for å treffe effektive tiltak for å redusere inntaket av plantevernmiddelrester. Som EØS-land deltar Norge i og bidrar med analyseresultater på linje med EU-landene til EUs årlige koordinerte overvåkingsprogram. Etter en langsiktig og rullerende plan blir prøver av utvalgte vareslag tatt ut for analyse av restinnhold av bestemte plantevernmidler. Resultatene publiseres årlig og er tilgjengelig via Internett på EUs hjemmeside Mattilsynet har det overordnede ansvaret for planlegging og gjennomføring av overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i norske og importerte næringsmidler. Et utvalg av distriktskontorer tar årlig ut prøver fra ca varepartier av frukt, grønnsaker og andre vegetabilske produkter. Prøver av importert matkorn tas ved lossing. Planteforsk, Pesticidlaboratoriet, er ansvarlig for opparbeiding av prøver og analyser, de veileder i prøveuttak og deltar i utarbeidelse av uttaksplaner og rapporter. Denne rapporten sammenfatter resultatene fra overvåkingsprogrammet i Den inkluderer også resultatene fra kartleggingsprosjekter som er gjennomført i perioden. Kim Johansen, Planteforsk Børge Holen, Planteforsk Agnethe Christiansen, Planteforsk Cécile Blom, Mattilsynet Marianne Tomtum, Mattilsynet Utførlige resultater og beskrivelse av overvåkingsprogrammet er gitt i tidligere publiserte rapporter (se SNT-rapportene nr , nr (utsolgt), nr , nr , nr , nr , nr , nr , nr , og Mattilsyn-rapport desember 2004). Rapportene fra og med 1998 er tilgjengelig på Internett; Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

4 SAMMENDRAG Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler har de senere år omfattet tilfeldig uttak av over 2000 stikkprøver av et bredt spekter av ulike slag frisk frukt, grønnsaker, korn og barnemat. Prøveuttaket omfatter vareslag som er viktige i det daglige kostholdet, men også varer som konsumeres mer sporadisk. I 2004 ble det undersøkt 2207 prøver, derav 138 prøver matkorn/ris, 85 prøver barnemat og 40 prøver til EU-kartleggingsprosjektet Appelsinjuice. En prøve av urte-te ble tatt ut som rettet kontroll etter funn gjort under kartleggingsprosjektet Urte-te i Av de ordinære prøvene var ca. 39 % norskprodusert, mens ca. 61 % var importert. I alt ble 101 ulike vareslag av frisk frukt og grønnsaker og 60 vareslag av barnemat/barnegrøt analysert. Det ble undersøkt for 220 virksomme stoffer og nedbrytningsstoffer i Av totalt 2028 analyserte prøver av frisk frukt, grønnsaker, poteter og barnemat var 1289 prøver eller 63,6 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdier ble overskredet i 1,3 % av prøvene (0,1 % overskridelse i norske og 2,0 % i importerte produkter). Det ble påvist rester av 74 ulike plantevernmidler. Av norske produkter ble det påvist bruk av ikke godkjent plantevernmiddel og rester over grenseverdi i en prøve veksthusjordbær. I tillegg ble det påvist bruk av ikke godkjente plantevernmidler i to prøver krydderurter fra samme gartneri. Av importerte produkter var det flest overskridelser i granateple, papaya, pasjonsfrukt, salat, sellerirot, spisedruer, tomat og vårløk (alle 2 prøver hver). Ved høye overskridelser av grenseverdiene, ved funn der inntak kan medføre helseskade eller ved gjentatte funn over grenseverdiene blir importører/grossister/produsenter pålagt krav om at samme type vare ikke må omsettes før det foreligger tilfredsstillende analyseresultater fra rettet kontroll. I 2004 ble kun ett parti importert urte-te stoppet for rettet kontroll. Det ble ikke påvist rester av plantevernmidler og varepartiet kunne omsettes. For barnemat ble det i 2004 tatt prøver av 69 varepartier, 50 norskproduserte og 19 importerte. Det ble påvist rester under grenseverdi i tre norskproduserte barnegrøter. Det ble tatt ut og analysert 62 prøver som var merket økologisk dyrket, hvorav åtte prøver barnemat/-grøt, fem prøver matkorn/ris, én prøve urte-te og 48 frukter og grønnsaker. Det ble påvist rester av tre plantevernmidler i en prøve av italienske pærer som var merket som økologisk. I 2004 ble det gjennomført ett kartleggingsprosjekt, Appelsinjuice. Det ble påvist rester av soppmiddelet imazalil i én spanskprodusert appelsinjuice. Av 138 analyserte korn- og risprøver var 66,7 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. Det ble påvist rester av skadedyrmiddelet klorpyrifos over gjeldende grenseverdi i én prøve basmatiris fra Pakistan. Ellers ble det oftere påvist rester i importerte matkornprøver enn i norske prøver. Ingen funn ble i 2004 vurdert å representere helserisiko. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivåer av plantevernmidler i norske og importerte vegetabiler anses å representere svært liten helserisiko for den norske forbruker. Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

5 SUMMARY The Norwegian monitoring programme for pesticide residues in fresh fruit and vegetables, including potatoes, cereals, baby food and other vegetable products, has in the last years included almost samples. In 2004 a total of samples was taken; 61 % of the samples were imported and about 39 % domestically produced. The main part (1 959) was fresh fruit, vegetables and potatoes. The other samples were 138 samples of cereals, 40 samples of orangejuice, 69 samples of baby food and one sample of herbal-tea. The number of samples of each commodity does not reflect its share of the market as more samples were taken of commodities suspected to contain residues. Trained inspectors from the municipal food control authorities were responsible for taking samples in accordance with a sample plan. Approximately 100 different commodities of fresh fruit and vegetables were included in the monitoring programme. The samples were mainly taken at wholesaler's warehouses in different parts of Norway. Some samples were collected at retailers, farms or at market places. The monitoring programme 2004 covered 220 pesticides including some isomers and breakdown products. Of the samples of fresh fruit and vegetables, including potatoes and baby food, 63.6 % were without detectable pesticide residues. The s (Maximum Residue Level) were exceeded in 1.3 % of the samples (0.1 % in domestic and 2.0 % in imported samples). Residues of 74 different pesticides were found. For one of the samples found to contain residues exceeding the in 2003, compliance sample of the following lot were collected as a follow-up in This was a sample of imported organically grown herbal-tea. The s were not exceeded in the follow up sample. Analysis of 69 samples of baby food showed that no samples exceeded the. Residues under the were found in three samples of domestically produced porridge. Samples of 62 organically grown products were also analysed. Residues of three pesticides were found in one sample of pears from Italy. In the EC-project of orangejuice 40 samples were taken. Pesticide residue (imazalil) below the s were found in one juice from Spain. Of a total of 138 samples of cereals 66.7 % contained no pesticide residues. One sample of rice from Pakistan contained pesticide residues exceeding the s. Among the domestic products one sample of strawberry grown in greenhouse had pesticide residues exceeding the s. Among the imported products, no particular product was had a high number of samples exceeding the s. Pomegranates, papayas, passion fruits, lettuce, celeriac, table grapes, tomatoes and spring onions all had two samples that exceeded the s. No samples contained residues that were found to represent health risk. In conclusion, the monitoring results show that residues of pesticides in domestic and imported fruit, vegetables and cereals are low and represent a negligible health risk to the Norwegian consumer. Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

6 INNLEDNING Plantevernmidler brukes med hensikt for å begrense avlingstap og forringet kvalitet på landbruksvarer. Godkjent bruk kan føre til rester i vegetabilske og animalske produkter, men restnivået skal ikke overskride de grenseverdier som er fastsatt i forskrift av 21. desember 1993 nr om rester av plantevernmidler i næringsmidler mv. I henhold til EØS-avtalen er det norske regelverket harmonisert med EUs direktiver, men kan suppleres med nasjonale grenseverdier for stoffer og vareslag hvor bindende grenseverdier ikke er fastsatt i EU. Ved fastsetting av grenseverdier tas det utgangspunkt i rester som vil forekomme ved riktig bruk av plantevernmidlet. Tilsiktet bekjempelse oppnås ofte med så lave rester i produktene at grenseverdiene kan settes langt lavere enn det som er påkrevet i forhold til stoffenes toksikologiske egenskaper. Grenseverdier er altså ikke bare fastsatt med utgangspunkt i helsefare, men de må alltid være akseptable ut fra en samlet vurdering av helserisiko for alle konsumenter av de matvarene som kan innholde de enkelte stoffene. Fordi grenseverdier ikke bare er satt ut fra helsevurderinger, vil overskridelser ikke nødvendigvis medføre helsefare, men kan for eksempel avdekke feil bruk av plantevernmidlet i forhold til godkjenningsvilkårene. Dersom det ikke foreligger et tilstrekkelig restanalyseforsøk av god kvalitet, blir grenseverdier satt ved stoffenes analytiske bestemmelsesgrense. Antallet virksomme stoffer og nedbrytningsstoffer i plantevernmidler som lar seg påvise og kvantifisere med de anvendte analysemetoder, ble utvidet fra 206 stoffer i 2003 til 220 stoffer i Utvidelse og tilpasning av søkespekteret er en kontinuerlig prosess og er påkrevet for en effektiv overvåking av nye, ofte mer virksomme, men helse- og miljømessig tryggere plantevernmidler som tas i bruk etter hvert som gamle stoffer blir avviklet eller forbudt i det moderne plantevernet. Fordi gamle stoffer fortsatt vil bli brukt i deler av verden det blir importert vegetabiler fra, er det viktig at søkespekteret fortsatt fanger opp rester av slike. Det er produsenter/importører av næringsmidler som har ansvaret for at matvarer som bringes i markedet tilfredsstiller de krav som er fastsatt i forskriftene. Det offentlige fører tilsyn med at regelverket etterleves og at det omsettes helsemessig trygge matvarer. I vårt land har vegetabilske landbruksprodukter rutinemessig blitt overvåket for rester av plantevernmidler siden Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler har følgende funksjoner: å bidra til at forbrukere ikke utsettes for rester som kan medføre helsefare å føre tilsyn med at gjeldende grenseverdier overholdes, og ved behov iverksette tiltak å avdekke problemområder som krever økt oppmerksomhet fra tilsynsmyndighetene å framskaffe resultater for å beregne inntaket av plantevernmiddelrester å framskaffe dokumentasjon til bruk ved utvikling av regelverk nasjonalt og internasjonalt å avdekke ulovlig bruk av plantevernmidler i Norge å avdekke bruk av plantevernmidler i økologiske produkter Overvåkingsprogrammet er organisert med et tilnærmet landsdekkende prøveuttak av norskproduserte og importerte vegetabilske produkter. Uttaket avspeiler både forbruksmønsteret i norsk kosthold kombinert med et forholdsmessig høyere uttak av vareslag der det erfaringsmessig påvises høye rester og overskridelser. Denne dreiningen av prøveuttaket mot mulige problemområder, medfører at prøvene som inngår i overvåkingsprogrammet ikke er fullt representative for norsk matvareforsyning. Dette, kombinert med at man hvert år i tillegg inkluderer spesielle varegrupper som prosjekter i overvåkingsprogrammet gjør man ikke kan direkte sammenligne resultater fra ulike år. Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

7 UNDERSØKELSER AV FRUKT, GRØNNSAKER, BARNEMAT OG MATKORN GJENNOMFØRING Prøveuttak Etter planer fastlagt av Mattilsynet, tok 15 distriktskontorer (DK) (jf. vedlegg 1) ut stikkprøver av norske og importerte produkter. Prøvene ble hovedsakelig tatt ut på engrossleddet men også på sisteleddet (torg- og butikksalg). Prøveuttaket var konsentrert til importsteder og/eller geografiske områder med betydelig lokal produksjon og omsetning. Prøvene ble tatt ut etter instruks for prøvetaking; EUs direktiv 2003/63/EF Varespekter Prøveuttaket i rutineovervåkingen var hovedsakelig konsentrert om ca. 70 vareslag som anses viktige i det norske kostholdet. På grunn av den store bredden i vareslag bl.a. av eksotiske produkter og barnemat, ble det i 2004 analysert totalt 161 ulike vareslag. Norge har også i 2004 deltatt i EUs koordinerte overvåkingsprogram, hvor utvalgte produkter ble analysert for rester av bestemte plantevernmidler. Norskdyrkede/-produsert produkter svarte i gjennomsnitt for ca 39 prosent av prøveuttaket. Det ble analysert varer importert fra 56 land. Av de importerte prøvene var 56,7 % dyrket i EU-land, de fleste fra Spania, Nederland og Italia. Vedlegg 2 viser prøveuttaket fordelt på opprinnelsesland. Analysemetoder, kvalitetssikring og søkespekter Planteforsk, Pesticidlaboratoriet, som utførte analysene, ble akkreditert i april Pr var følgende metoder akkreditert og brukt i overvåkingen for vegetabiler i 2004: Metode Navn M02 GC-multimetode for analyse av pesticider i korn og fôr M05 Analyse av ditiokarbamater i vegetabiler M19 GC/MS-analyse av polare herbicider i vegetabiler # M21 GC/MS-verifikasjon M36 LC/MS-verifikasjon M37 GC-MS-multimetode for analyse av pesticider i vegetabiler M39 LC/MS-analyse for klormekvat og mepikvat i vegetabiler M41 GC-multimetode for analyse av pesticider i frukt, grønnsaker og poteter M43 LC-MS/MS-analyse av dikvat og parakvat i vegetabiler # M45 LC/MS-analyse av N-metylkarbamater M46 LC-MS/MS-multimetode for analyse av pesticider i vegetabiler # M47 LC/MS-analyse av propamokarb i vegetabiler M49 GC/MS-analyse av glyfosat/ampa i korn # M52 LC/MS-analyse av ditianon i vegetabiler # M55 LC/MS-analyse av dinokap I vegetabiler # M56 GC/MS-analyse av isoproturon i korn # M58 LC/MS-analyse av ioksynil i korn og vegetabiler # # metoden var ikke akkreditert i 2004 Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

8 Søkespekteret angir hvilke plantevernmidler og nedbrytingsprodukter som kan bestemmes ved de anvendte analysemetodene. Stoffene som inngår i søkespekteret er prioritert enten fordi de anvendes mye, er blant de mer giftige og/eller er påvist ved undersøkelser i andre land. Søkespekteret ble utvidet fra 206 stoffer i 2003 til 220 stoffer i Alle funn av plantevernmidler over stoffenes analytiske bestemmelsesgrense er rapportert. Denne grensen ligger mellom 0,01 til 0,05 mg/kg for de fleste stoffer. Resultatene for barnegrøtene er rapportert som funn i grøt ferdig til konsum, som kan gi lavere verdier enn 0,01 mg/kg. Vedlegg 3a gir oversikt over søkespekteret for frisk og frossen frukt og grønnsaker, et prøver som ble analysert i rapporteringsperioden, og hvor mange ganger stoffene er påvist. Tilsvarende tabell for matkorn, ris og barnegrøter finnes i vedlegg 3b. Laboratoriet arbeider kontinuerlig med å utvide og akkreditere metodene som brukes i overvåkingen. Som ledd i kvalitetssikringen analyseres regelmessig prøver som er tilsatt kjent mengde plantevernmiddel. Laboratoriet deltar hvert år i flere sammenlignende laboratorieprøvinger. Fra den homogeniserte samleprøven tas det ut to laboratorieprøver (A- og B-prøve). A- prøven brukes til screening. Blir det påvist rester over grenseverdien, analyseres ekstraktet av A- prøven på nytt i tillegg til B-prøven og en ny referanseprøve som er tatt ut fra samleprøven før homogeniseringen. Analyseresultater som overskrider grenseverdiene, blir verifisert ved bruk av massespektrometri (MS). Tilsvarende også ved påvisning av plantevernmidler i nye vareslag. Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

9 RESULTATOVERSIKT OG DRØFTING Antall prøver Antall stoff Antall prøver Antall stoffer År Figur 1: Utviklingen i prøve og søkespekter i perioden (kontroll av matkorn er holdt utenfor) Resultater fra rutineovervåkingen I 2004 ble det analysert 2069 prøver av frukt, grønnsaker, poteter, barnemat og appelsinjuice med et søkespekter som dekket inntil 220 plantevernmidler og nedbrytningsstoffer (fig 1). Av ordinære overvåkingsprøver av frisk frukt, grønnsaker og barnemat (2028 prøver) ble det påvist rester av plantevernmidler over analytisk bestemmelsesgrense i 36,5 % av prøvene, hvorav 1,3 % overskred gjeldende grenseverdier (fig. 2a). Rester ble hyppigere påvist i importerte prøver enn i norskproduserte. Som det framgår av fig. 2b ble det gjort flere funn i varer importert fra tredjeland (51,9 %) enn importert fra EU-land (42,5 %). I norske produkter ble det påvist rester av 22 ulike stoffer, mens det i utenlandske varer ble påvist rester av 72 forskjellige plantevernmidler (vedlegg 3a og 3b). Detaljert oversikt over resultatene finnes i vedlegg 4 og 5. Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

10 Norsk Import 19,3 % 35,2 % 0,1 % 44,6 % 53,4 % 63,6 % 1,3 % 80,5 % 2,0 % 2028 prøver 760 prøver 1268 prøver Rester over grenseverdi Rester under/uten grenseverdi Ingen påviste rester Figur 2a: Resultatoversikt fra undersøkelser av frisk frukt, grønnsaker og barnemat i Figuren viser prøver med påviste rester uten hensyn til at det i noen tilfeller blir påvist rester av flere plantevernmidler i samme prøve (kartleggingsprosjekter og korn er holdt utenfor). EU Tredjeland 57,4 % 41,0 % 48,1 % 49,4 % 1,5 % 2,6 % 719 prøver 549 prøver Rester over grenseverdi Rester under/uten grenseverdi Ingen påviste rester Figur 2b: Resultatoversikt og forskjeller mellom EU- og EØS-land og 3. land for importert frisk frukt, grønnsaker og barnemat i Figuren viser fordeling av prøver med påviste rester uten hensyn til at det i noen tilfeller forekom rester av flere plantevernmidler i samme prøve (kartleggingsprosjekter og korn er holdt utenfor). I figurene 3a og 3b er resultatene blitt gruppert slik at forskjellene mellom henholdsvis frukt/bær og grønnsaker/poteter/urter er synliggjort. I rutinekontrollen utgjorde frukt og bær 47,4 % og grønnsaker, inklusive poteter og urter 52,6 %. Det ble påvist rester i 59,2 % av all analysert frukt og bær, hvorav 1,7 % var overskridelser (fig. 3a). I norsk frukt og bær ble det påvist rester av plantevernmidler i 43,4 %, mens 64,1 % av importert frukt og bær inneholdt rester. Det ble påvist overskridelser i 2,1 % (27) av de Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

11 importerte prøvene, mens det ble påvist rester over gjeldende grenseverdi i én norsk jordbærprøve. Frukt og bær Norsk Import 35,9 % 40,7 % 42,9 % 57,5 % 56,7 % 62,0 % 1,7 % 928 prøver 217 prøver 711 prøver 0,5 % 2,1 % Rester over grenseverdi Rester under/uten grenseverdi Ingen påviste rester Figur 3a: Resultatoversikt for frisk frukt og bær for Figuren viser forskjeller mellom norske og importerte prøver (kartleggingsprosjekt og barnemat er holdt utenfor). I grønnsaker og poteter ble det påvist rester i 18,0 % av prøvene (fig. 3b). Dette er langt færre enn i frukt og bær. I norskproduserte grønnsaker og poteter ble det påvist rester i 10,3 % av prøvene, mot 24,9 % i de importerte. Det ble påvist 1,9 % overskridelser i importerte varer og ingen i norske. Grønnsaker og poteter 17,0 % 1,0 % Norsk 10,3 % Import 23,0 % 1,9 % 82,1 % 89,7 % 75,1 % 1031 prøver 493 prøver 538 prøver Rester over grenseverdi Rester under/uten grenseverdi Ingen påviste rester Figur 3b: Resultatoversikt for grønnsaker inkludert poteter for Figuren viser også forskjeller i påviste funn mellom norske og importerte prøver (kartleggingsprosjekt og barnemat er utelatt). I 2004 ble rester av plantevernmidler påvist 223 ganger i norske matvarer, mens det i importerte varer var 1009 påvisninger (tabell 1). De fleste prøvene (64,2 %) var uten Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

12 påvisbare rester av plantevernmidler. Av prøvene inneholdt 20,6 % rester av ett stoff, mens 8,7 % av prøvene inneholdt rester av to stoffer. Flere enn to stoff i samme prøve ble påvist i 6,5 % av prøvene, hyppigst i importert frukt som sitrusfrukter, druer og kjernefrukter (eple og pære). I jordbær ble det også forholdsvis ofte påvist rester av to eller flere stoff i samme prøve. Tabell 1: Plantevernmidler som oftest er påvist i overvåkingsprogrammet for frukt, grønnsaker, barnemat og kartleggingsprosjekt i 2004 (matkorn er utelatt). Det er ikke tatt hensyn til at samme prøve kan inneholde flere plantevernmidler. Plantevernmiddel Importerte varer: Antall funn Imazalil 208 Tiabendazol 122 Klorpyrifos 88 Iprodion 82 Cyprodinil 37 Prokloraz 33 Ditiokarbamater 30 Tolylfluanid 30 Klortalonil 28 Metidation 27 Andre 324 SUM 1009 Norske varer: Fenheksamid 51 Tolylfluanid 47 Iprodion 39 Cyprodinil 38 Andre 48 SUM 223 Plantevernmidler som hyppigst ble påvist i importerte produkter var soppmidlene imazalil og tiabendazol. Av skadedyrmidlene var det, som tidligere år, klorpyrifos og metidation som oftest ble påvist. Detaljerte opplysninger om vareslag med påviste rester finnes i vedlegg 4 og 5. I norske produkter påvises soppmiddelene fenheksamid og tolylfluanid oftest. Jordbær er det vareslag som bidrar oftest til påvisning av rester i norske produkter. Av de 14 nye stoffer i søkespekteret ble det påvist rester av ugrasmiddelet aklonifen (6 prøver) og skadedyrmiddelene diflubenzuron (3 prøver), indoksikarb (3 prøver) og tiakloprid (1 prøve). Tabell 2 gir oversikt over hvilke vareslag som i rutineovervåkingen og kartleggingsprosjektet overskred grenseverdiene. Ingen vareslag utmerket seg med gjentatte overskridelser, men åtte vareslag hadde to overskridelser hver. Det ble påvist overskridelse av to forskjellige plantevernmidler i én og samme prøve av granateple fra Iran. Tabell 2: Overskridelser i rutineovervåkingen av frisk frukt, grønnsaker, barnemat og kartleggingsprosjekter. Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

13 Prøvemateriale Plantevernmiddel Mengde Grenseverdi Uttaksdato Appelsiner Sør-Afrika 2,4-D 0,08 0, Bjørnebær Chile Ditiokarbamater 0,18 0, Blåbær, dyrkede Australia Dimetoat 0,2 0, Fersken Chile Iprodion 7, Granateple Egypt Dikofol 0,42 0, Granateple Iran Dikofol 0,1 0, Dimetoat 0,07 0, Jordbær (veksthus) Norge Penkonazol 0,07 0, Mango Guatemala Imazalil 0,08 0, Okra Kenya Dimetoat 0,48 0, Papaya Brasil Ditiokarbamater 0,83 0, Papaya Brasil Klortalonil 0,03 0, Pasjonsfrukt Kenya Ditiokarbamater 0,4 0, Pasjonsfrukt Kenya Klortalonil 0,63 0, Pære Belgia Bromopropylat 0,07 0, Ris (basmati) Pakistan Klorpyrifos 0,06 0, Salat (isberg) Spania Klortalonil 0,02 0, Salat (ruccola) Italia Iprodion Sellerirot Nederland Iprodion 0,26 0, Sellerirot Nederland Iprodion 0,27 0, Spinat Spania Endosulfan 0,11 0, Spisedruer Chile Kaptan 6, Spisedruer Italia Fenitrotion 0,73 0, Stjernefrukt Malaysia Klorpyrifos 0,09 0, Tomat Spania Bromopropylat 0,11 0, Tomat Spania Bromopropylat 0,21 0, Vårløk Italia Procymidon 0,21 0, Vårløk Italia Procymidon 0,03 0, Økologiske produkter Det ble i 2004 tatt ut 62 økologiske produkter, derav 15 norskproduserte. Dette omfattet åtte prøver av barnemat, 5 prøver matkorn/ris, én prøve urte-te og 48 prøver frisk frukt og grønnsaker som alle var merket og frambudt som økologiske produkter. Det ble påvist rester av plantevernmidlene diklofluanid, ditiokarbamater og indoksakarb i én prøve økologisk merkede pærer fra Italia. Barnemat Fra og med 1. juli 2002 ble grenseverdiene for alle plantevernmidler i barnemat ferdig til konsum satt til 0,01 mg/kg. Grenseverdien er gjeldende i hele EU/EØS-området og er satt for å skåne de minste barna for inntak av fremmedstoffer. Som videreføring av overvåkingen mot de nye grenseverdiene ble 69 prøver av barnemat tatt ut. Av disse var 50 norskprodusert og 19 importert. Det ble påvist rester av plantevernmidler i tre av prøvene. De tre prøvene var norskproduserte barnegrøter og inneholdt rester av stråforkortningsmiddelet klormekvat. Alle funnene var under gjeldende grenseverdi. Oversikt over prøvene og resultatene er å finne i vedlegg 5. Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

14 4,3 % Norsk 6,0 % Import 95,7 % 69 prøver 94,0 % 100,0 % 50 prøver 19 prøver Rester over grenseverdi Rester under/uten grenseverdi Ingen påviste rester Figur 4: Resultatoversikt for barnematprøver tatt ut i Figuren viser også forskjeller i påviste funn mellom norske og importerte prøver. Resultater fra rettet kontroll Ved alle overskridelser og ved funn av rester fra stoff uten fastsatt grenseverdi, ble det foretatt en vurdering av akutt og kronisk helserisiko. Vurderingen er i samsvar med retningslinjer anbefalt av Verdens Helseorganisasjon. Ved høye overskridelser av grenseverdiene, eller ved gjentatte funn over grenseverdiene, ble importører/grossister/produsenter pålagt krav om at samme type vare ikke måtte omsettes før det forelå tilfredsstillende analyseresultater fra rettet kontroll. I 2004 ble kun ett vareparti økologisk urte-te holdt tilbake for rettet kontroll (oppfølging fra kartleggingsprosjektet i 2003). Det ble ikke påvist rester i denne prøven. Kartleggingsprosjekt i 2004 Kartlegging av plantevernmiddelrester i appelsinjuice. Som en del av EUs koordinerte program, hvor Norge deltar, ble det for 2004 bestemt at appelsinjuice skulle analyseres for rester av plantevernmidler. Det ble totalt tatt ut 40 prøver appelsinjuice, 20 blandet og tappet i Norge og 20 blandet og tappet i utlandet. Det ble kun påvist rester av soppmiddelet imazalil i én prøve spansk appelsinjuice. Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

15 2,5 % Appelsinjuice Norsk Import 5,0 % 97,5 % 40 prøver 100,0 % 95,0 % 20 prøver 20 prøver Rester over grenseverdi Rester under/uten grenseverdi Figur 5: Resultatoversikt for prøver av appelsinjuice tatt ut i Ingen påviste rester Resultater fra matkorn og ris I 2004 ble det tatt ut prøver av totalt 138 partier av matkorn og ris. Prøver av importert korn ble tatt under lossing av skipslasten, prøver av ris ble tatt ut i butikk og norskprodusert matkorn ble tatt ut ved møller og kornmottak. 62 importerte og 76 norske partier ble analysert jf. tabell 3. Tabell 3: Oversikt over prøveuttak av korn Kornslag Antall prøver norsk import Bygg 8 8 Havre Hvete Ris Rug Som figur 6 viser, ble det påvist rester i totalt 33,3 % av matkorn- og risprøvene i Det ble oftere påvist rester av plantevernmdiler i utenlandsdyrkede (51,6 %) enn norskdyrkede (18,4 %) prøver. Det ble påvist rester av skadedyrmiddlet klorpyrifos over gjeldende grenseverdi i én prøve basmatiris fra Pakistan. Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

16 Norsk Import 18,4 % 32,6 % 48,4 % 50,0 % 66,7 % 0,7 % 138 prøver 81,6 % 1,6 % 76 prøver 62 prøver Rester over grenseverdi Rester under/uten grenseverdi Figur 6: Resultatoversikt fra overvåkningen av matkorn og ris. Ingen påviste rester Det ble kun påvist rester av seks forskjellige plantevernmidler i matkorn og ris i ble det søkt etter 115 forskjellige plantevernmidler og nedbrytningsprodukter. Rester av stråforkortningsmiddelet klormekvat blir oftest påvist, deretter ugrasmiddelet glyfosat med nedbrytingsproduktet AMPA (se vedlegg 3b). En nærmere oversikt over resultatene finnes i vedlegg 4. Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

17 VURDERING AV RESULTATENE Både prøveuttak, analysespekter, deteksjonsgrenser og regelverk endrer seg fra år til år. Dette gjør at man ikke uten videre kan sammenligne resultatene med tidligere års resultater. Resultatene viser at det noe hyppigere ble påvist rester i importert frukt og grønnsaker enn i norske produkter. Det ble en markert nedgang i overskridelser fra 2,0 % i 2003 til 1,3 % i Antall overskridelser i norske produkter gikk ned fra 0,7 % til 0,1 %. Årets norske overskridelse ble påvist i et parti veksthusjordbær. I importerte produkter skyldes de fleste overskridelser at grenseverdien ofte er satt til stoffenes analytiske bestemmelsesgrense. Dette er på grunn av manglende restforsøk og dokumentasjon fra produsentlandene. Nedgangen i funn over grenseverdi kan trolig skyldes at importørene er blitt flinkere med sin egenkontroll og for eksempel velger bort eksportører som har gjentatte overskridelser. I tre tilfeller avdekket overvåkingsprogrammet ulovlig bruk av plantevernmidler i norske produkter, henholdsvis veksthusjordbær og to typer krydderurter. Disse funnene ble fulgt opp videre av Mattilsynet overfor primærprodusentene. Nedgang i påviste plantevernmiddelrester i barnemat fortsatte i Heller ikke i 2004 ble det påvist rester over grenseverdi. Dette tyder på at bransjen nå har greid å tilpasse sin produksjon, slik at den tilfredsstiller de strenge kravene til barnemat satt i plantevernmiddelforskriften. I forhold til 2003 ble det i 2004 gjort færre påvisninger i matkorn produsert i Norge, mens det ble påvist rester i flere importert matkornpartier. For første gang på mange år ble det påvist rester over grenseverdi i et parti ris, basmatiris fra Pakistan. Det ble påvist rester av ugrasmiddlet glyfosat og dets nedbrytningsprodukt AMPA, samt stråforkorteren klormekvat i norsk matkorn. for alt matkorn ble det hyppigst påvist rester av vekstreguleringsmiddelet klormekvat, men også ugrasmiddelet glyfosat med nedbrytingsproduktet AMPA og skadedyrmiddelene malation, pirimifosmetyl og klorpyrifos ble påvist. Ingen funn av plantevernmiddelrester ble i 2004 vurdert til å representere helsefare for norske forbrukere. De fleste overskridelser ble i tillegg funnet i vareslag som representerer et begrenset inntak i norsk kosthold. Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

18 VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER ANTALL PRØVER TATT UT AV MATTILSYNETS DISTRIKTSKONTORER Antall prøver Aust-Agder Bergen Drammen Gjøvik, Toten og Hedmarken Indre Sogn Romerike Oslo Norsk Lossekontroll Midt-Rogaland Distriktskontor Søndre Vestfold Sør-Gudbrandsdal Sør-Innherred Sør-Troms Ytre Østfold Ålesund Andre Norsk Import Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

19 VEDLEGG 2: ANTALL PRØVER AV FRUKT, GRØNNSAKER OG POTETER FRA DE FORSKJELLIGE LAND Antall prøver Antall prøver Argentina 28 Kypros 13 Australia 1 Latvia 1 Belgia 38 Malaysia 20 Bermuda 1 Mali 1 Brasil 60 Marokko 7 Canada 6 Namibia 1 Chile 26 Nederland 134 Columbia 12 New Zealand 17 Costa Rica 37 Niger 2 Danmark 12 Norge 856 Den dominikanske republikk 4 Pakistan 5 Ecuador 11 Panama 3 Egypt 21 Peru 23 Elfenbenskysten 4 Polen 6 England 4 Portugal 8 Fiji 1 Saudi Arabia 9 Finland 1 Spania 323 Frankrike 52 Storbritannia 17 Guatemala 3 Sveits 1 Hellas 4 Sverige 9 Honduras 7 Sør-Afrika 63 India 17 Thailand 17 Iran 3 Tyrkia 13 Israel 76 Tyskland 37 Italia 116 Ungarn 3 Kazakstan 1 Uruguay 5 Kenya 26 USA 25 Kina 10 Zimbabwe 6 Total prøver: 2207 Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

20 VEDLEGG 3A: SØKESPEKTER OG FUNN RAPPORTERT FOR FRUKT, GRØNNSAKER OG POTETER Antall Stoff Prøver Norsk Import 2,4-D U ,4,5-T U 20 Acefat I 2041 Acetamiprid I 292 Aklonifen * U Akrinatrin I Aldikarb I 131 Aldikarb-sulfoksid M 131 Aldikarb-sulfon M 131 Aldrin I 2041 Alfacypermetrin I Azinfosetyl I 2041 Azinfosmetyl I Azoksystrobin S Benalaksyl S 2041 Benomyl S 292 Bentazon U 20 Bifentrin I Binapakryl S 2041 Bitertanol S Bromofos I 2041 Bromofosetyl I 2041 Bromopropylat I Bupyrimat S Cyanazin U 2041 Cyflutrin-beta I 2041 Cymoksanil S 2041 Cypermetrin I Cyprodinil S Cyprokonazol S 2041 DDD-p,p' M 2041 DDE-p,p' M 2041 DDT-o,p' I 2041 DDT-p,p' I 2041 Deltametrin I 2041 Demeton-S-metyl I 2041 Demeton-S-metyl sulfon M 2041 Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

21 Antall Stoff Prøver Norsk Import Diazinon I Dieldrin I 2041 Dietofenkarb S Difenyl S 88 Difenylamin S Difenokonazol * S 292 Diflubenzuron * I Dikamba U 20 Diklofluanid S Dikloran S Diklorprop U 20 Diklorvos I 2041 Dikofol I Dikvat U Dimetoat I Dinokap S 46 1 Disulfoton I 2041 Disulfoton sulfoksid M 2041 Disulfoton sulfon M 2041 Ditianon S Ditiokarbamater S Endosulfan-alfa I Endosulfan-beta I 2041 Endosulfan-sulfat M 2041 Endrin I 2041 Esfenvalerat I Etiofenkarb I Etiofenkarb-sulfoksid M 131 Etiofenkarb-sulfon M 131 Etion I 2041 Etoprofos * I 684 Etrimfos I 2041 Fenamifos I 2041 Fenamifos sulfoksid M 2041 Fenamifos sulfon M 2041 Fenarimol S 2041 Fenazakvin I 2041 Fenheksamid S Fenitrotion I Fenklorfos I 2041 Fenpropatrin I Fenpropidin S Fenpropimorf S Fention I 2041 Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

22 Antall Stoff Prøver Norsk Import Fention sulfoksid S 2041 Fention sulfon S 2041 Fenvalerat I 2041 Fenylfenol-orto S 88 9 Fipronil * I 684 Fluazinam S 2041 Flucytrinat I 2041 Fludioksonil S Fluroksypyr U 20 Flutolanil S 2041 Fluzilasol S 2041 Folpet S Forat I 2041 Fosalon I Fosfamidon I 2041 Fosmet I 2041 HCB S 2041 HCH-alfa I 2041 HCH-beta I 2041 Heksatiazoks I 292 Heptaklor I 2041 Heptaklor epoksid M 2041 Heptenofos I 2041 Imazalil S Imidakloprid I Indoksikarb * I Ioksynil * U 33 Iprodion S Isofenfos I 2041 Isofenfos okson M 2041 Isoprokarb M 131 Kadusafos * I 684 Kaptafol S 2041 Kaptan S Karbaryl I Karbendazim S Karbofuran I 131 Karbofuran-3-hydroksy M 131 Kinometionat S 2041 Klofentezin I Klopyralid U 20 Klorbenzilat I 2041 Klorfenvinfos I 2041 Klormekvat A Klorprofam U Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

23 Antall Stoff Prøver Norsk Import Klorpyrifos I Klorpyrifosmetyl I 2041 Klortalonil S Klozolinat S 2041 Kresoksimmetyl S Kvinalfos I 2041 Kvintozen S 2041 Lambda-cyhalotrin I Lindan (HCH-gamma) I 2041 Linuron U Malaokson M 2041 Malation I MCPA U 20 Mekarbam I 2041 Mekoprop U 20 Mepanipyrim S Mepikvat A 66 1 Metakrifos I 2041 Metalaksyl S Metamidofos I 2041 Metamitron U 2041 Metidation I Metiokarb I 131 Metiokarb-sulfoksid M 131 Metiokarb-sulfon M 131 Metoksyklor I 2041 Metomyl I Metribuzin U 2041 Mevinfos I 2041 Monokrotofos I 2041 Myklobutanil S Nikobifen * S 684 Nitrofen * U 684 Ometoat I 2041 Oksadiksyl S Oksamyl I 131 Oksamyl-oksim M 131 Paration I 2041 Parationmetyl I Pencycuron S 2041 Penkonazol S Permetrin I 2041 Pirimifosmetyl I Pirimikarb I Pirimikarb-desmetyl M 131 Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

24 Antall Stoff Prøver Norsk Import Pirimikarb-desmetyl formamido M 131 Procymidon S Profam U 2041 Profenofos I 2041 Prokloraz S Prometryn * U 684 Propaklor U 2041 Propamokarb S Propargit I 88 4 Propikonazol S 2041 Propoksur I 2041 Propyzamid U 2041 Protiofos I 2041 Pyraklostrobin * S 684 Pyrazofos S 2041 Pyridaben I 2041 Pyrifenox S 2041 Pyrimetanil S Simazin U 2041 Spiroksamin * S 1924 Sulfotep I 2041 Tebukonazol S Teknazen S 2041 Terbufos * I 684 Terbutylazin U 2041 Tetradifon I 2041 Tiabendazol S Tiakloprid * I Tiodikarb I 131 Tiofanatmetyl S 292 Tiometon I 2041 Tolklofosmetyl S 2041 Tolylfluanid S Triadimefon S 2041 Triadimefon og triadimenol ** S Triadimenol S 2041 Triazofos I 2041 Triforin S 292 Triklorfon I 2041 Trikloronat I 2041 Vamidotion I 2041 Vinklozolin S * nytt stoff i 2004 ** Ny tolkning i.h.t. Grenseverditabellen Forklaring: I: Insekts-/skadedyrmiddel (insecticid) M: Metabolitt S: Soppmiddel (fungicid) U: Ugrasmiddel (herbicid) A: Vekstregulerende middel Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

25 VEDLEGG 3B: SØKESPEKTER OG FUNN RAPPORTERT FOR MATKORN, RIS OG BARNEGRØT Antall Stoff Prøver Norsk Import 2,4-D U 45 2,4,5-T U 45 Acetamiprid I 50 Aldikarb I 26 Aldikarb sulfoksid M 26 Aldikarb sulfon M 26 Aldrin I 168 Alfacypermetrin I 168 AMPA M Azoksystrobin S 168 Bentazon U 45 Bromofos I 168 Cyanazin U 168 Cyprodinil S 168 DDD-p,p' M 168 DDE-p,p' M 168 DDT-o,p' I 168 DDT-p,p' I 168 Deltametrin I 168 Diazinon I 168 Dieldrin I 168 Difenokonazol * S 50 Diflubenzuron * I 50 Dikamba U 45 Diklorprop U 45 Diklorvos I 168 Dikvat U 17 Dimetoat I 168 Disulfoton I 168 Ditiokarbamater S 26 Endosulfan alfa I 168 Endosulfan beta I 168 Endosulfan sulfat M 168 Endrin I 168 Endrin keton * M 84 Esfenvalerat I 168 Etiofenkarb I 26 Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

26 Antall Stoff Prøver Norsk Import Etiofenkarb sulfoksid M 26 Etiofenkarb sulfon M 26 Etion I 168 Etoprofos * I 84 Etrimfos I 168 Fenitrotion I 168 Fenpropidin S 168 Fenpropimorf S 168 Fipronil * I 84 Fluroksypyr U 45 Fosfamidon I 168 Glyfosat U HCB S 168 HCH -alfa I 168 HCH-beta I 168 Heksytiasoks I 50 Heptaklor I 168 Heptaklor epoksid I 168 Imazalil S 50 Imidakloprid I 50 Ioksynil * U 20 Iprodion S 168 Isoprokarb I 26 Isoproturon U 40 Isofenfos * I 84 Kadusafos * I 84 Kaptafol S 168 Karbaryl I 168 Karbendazim S 50 Karbofuran I 26 Karbofuran-3-hydroksy M 26 Klofentezin I 50 Klopyralid U 45 Klordan I 168 Klormekvat A 90 15** 15 Klorpyrifos I Klorpyrifosmetyl I 168 Klortalonil S 168 Kresoksimmetyl S 168 Lambda-cyhalotrin I 168 Lindan (HCH-gamma) I 168 Malaokson I 168 Malation I MCPA U 45 Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

27 Antall Stoff Prøver Norsk Import Mekoprop U 45 Mepikvat A 90 Metakrifos I 168 Metalaksyl S 168 Metiokarb I 26 Metiokarb sulfoksid M 26 Metiokarb sulfon M 26 Metoksyklor I 168 Metomyl I 26 Nitrofen U 168 Oksamyl I 26 Oksamyl oksim M 26 Oksyklordan * I 84 Ometoat I 168 Permetrin I 168 Pirimifosmetyl I Pirimikarb I 168 Pirimikarb desmetyl M 26 Pirimikarb desmetyl formamido M 26 Prokloraz S 168 Prometryn * U 84 Propikonazol S 168 Spiroksamin * S 168 Terbufos * I 84 Tiabendazol S 50 Tiakloprid * I 50 Tiodikarb I 26 Tiofanatmetyl S 50 Triadimefon S 168 Triadimenol S 168 Trifloksystrobin S 168 Triforin S 50 Triklorfon S 168 Vinklozolin S 168 * nye stoffer i 2004 ** tre av funnene er i norsk barnegrøt Forklaring: I: Insekts-/skadedyrmiddel (insecticid) M: Metabolitt S: Soppmiddel (fungicid) U: Ugrasmiddel (herbicid) A: Vekstregulerende middel Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

28 VEDLEGG 4: RESULTATER FRA UNDERSØKELSER AV FRUKT, GRØNNSAKER OG POTETER Uttaksdato Ananas Costa Rica 6 Triadimefonog-menol 6 0, , , , , , Ecuador 3 Karbaryl 1 0, Triadimefonog-menol 3 0, , , Guatemala 1 Triadimefonog-menol 1 0, Honduras 1 Ingen funn Sør-Afrika 1 Ingen funn Appelsiner Argentina 3 Imazalil , Tiabendazol , Egypt 2 Fenitrotion 1 0, Imazalil 2 0, , Tiabendazol 2 0, , Hellas 1 Imazalil 1 0, Tiabendazol 1 0, Israel 2 Imazalil 2 2, , Metidation 1 0, Tiabendazol 2 0, , Italia 4 Imazalil 3 0, , , Klofentezin 1 0,16 0, Klorpyrifos 2 0,06 0, ,05 0, Marokko 3 Imazalil 2 0, Klorpyrifos 1 0,07 0, Tiabendazol 3 1, , , Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

29 Uttaksdato Appelsiner Saudi-Arabia 1 Imazalil 1 0, Spania 38 Diazinon 1 0, Dikofol 1 0, Fenylfenol-orto 1 0, Imazalil 32 1, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Klofentezin 1 0,31 0, Klorpyrifos 22 0,08 0, ,05 0, ,07 0, ,15 0, ,05 0, ,09 0, ,07 0, ,09 0, ,07 0, ,04 0, Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

30 Uttaksdato Appelsiner Spania Klorpyrifos 0,03 0, ,14 0, ,07 0, ,06 0, ,04 0, ,06 0, ,09 0, ,11 0, ,06 0, ,14 0, ,15 0, ,05 0, Metidation 6 0, , , , , , Prokloraz 3 0, , , Tiabendazol 13 1, , , , , , , , , , , , , Sør-Afrika 13 2,4-D 1 0,08 0, Imazalil 12 0, , , , , , , , , , , , Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

31 Uttaksdato Appelsiner Sør-Afrika Klorpyrifos 1 0,05 0, Metidation 2 0, , Propargit 1 0, Tiabendazol 6 0, , , , , , Uruguay 1 Ingen funn Appelsinjuice Danmark 3 Ingen funn Kypros 4 Ingen funn Latvia 1 Ingen funn Nederland 2 Ingen funn Norge 20 Ingen funn Spania 4 Imazalil 1 0, Storbritannia 1 Ingen funn Tyrkia 2 Ingen funn Tyskland 3 Ingen funn Aprikos Frankrike 2 Bitertanol 1 0, Kaptan 1 0, Saudi-Arabia 1 Ingen funn Spania 1 Ingen funn Tyrkia 2 Ingen funn Artiskokk Egypt 1 Ingen funn Frankrike 3 Ingen funn Spania 2 Ingen funn Asparges Kenya 1 Ingen funn Nederland 1 Ingen funn Peru 9 Ingen funn Spania 2 Ingen funn Thailand 1 Ingen funn Aubergine Nederland 11 Propamokarb 1 0, Cyprodinil 2 0, , Spania 13 Ditiokarbamater 2 0, , Iprodion 1 0, Klortalonil 2 0, , Procymidon 1 0, Thailand 1 Ingen funn Avokado Chile 4 Ingen funn Israel 1 Ingen funn Peru 1 Ingen funn Spania 11 Ingen funn Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

32 Uttaksdato Avokado Sør-Afrika 1 Prokloraz 1 0, Banan Bermuda 1 Imazalil 1 0, Tiabendazol 1 0, Columbia 9 Imazalil 5 0, , , , , Tiabendazol 3 0, , , Costa Rica 26 Imazalil 10 0, , , , , , , , , , Klorpyrifos 1 0, Tiabendazol 8 0, , , , , , , , Den dominikanske republikk 4 Imazalil 1 0, Tiabendazol 1 0, Ecuador 6 Imazalil 5 0, , , , , Tiabendazol 4 0, , , , Honduras 1 Imazalil 1 0, Panama 2 Imazalil 2 0, , Tiabendazol 2 0, , Thailand 1 Ingen funn Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

33 Uttaksdato Basilikum Israel 1 Ingen funn Basilikum (veksthus) Norge 2 Iprodion 1 0, Tolylfluanid 1 0, Bjørnebær Chile 1 Ditiokarbamater 1 0,18 0, Costa Rica 2 Ingen funn Niger 1 Fenheksamid 1 0, Bladpersille Italia 1 Ingen funn Bladselleri Thailand 2 Cypermetrin 1 0, Blomkål Frankrike 1 Ingen funn Italia 1 Ingen funn Norge 10 Ingen funn Spania 9 Ingen funn Blåbær, dyrkede Argentina 1 Iprodion 1 0, Kaptan 1 0, Australia 1 Dimetoat 1 0,2 0, Belgia 1 Ingen funn Chile 2 Iprodion 1 0, Nederland 1 Ingen funn Norge 3 Fenheksamid 1 0, Pirimikarb 1 0, USA 1 Ingen funn Bringebær Chile 2 Ingen funn Norge 19 Cyprodinil 1 0,02 0, Fenheksamid 6 0, , , , , , Tolylfluanid 1 0, , , Brokkoli Italia 2 Ingen funn Norge 11 Ingen funn Spania 10 Ingen funn Tyskland 1 Ingen funn Bygg Norge 8 AMPA 1 0, Glyfosat 1 0, Bønner med belg Egypt 6 Vinklozolin 1 0, Kenya 8 Ingen funn Nederland 1 Vinklozolin 1 0, Norge 1 Ingen funn Thailand 2 Cypermetrin 2 0,06 0, ,14 0, Cherimoya Spania 1 Ingen funn Chilipepper Niger 1 Ingen funn Dill Norge 3 Ingen funn Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet

34 Uttaksdato Dill (veksthus) Norge 2 Ingen funn Eple Argentina 7 Azinfosmetyl 2 0,13 0, ,09 0, Kaptan 1 0, Karbaryl 4 0, , , , Tiabendazol 2 0, , Chile 2 Karbaryl 1 0, Fiji 1 Ingen funn Frankrike 11 Azinfosmetyl 3 0,19 0, ,13 0, ,07 0, Difenylamin 2 0, , Esfenvalerat 1 0,04 0, Fenitrotion 1 0,05 0, Klorpyrifos 3 0,05 0, ,05 0, ,03 0, Tiabendazol 2 0, , Tolylfluanid 1 0, Italia 18 Difenylamin 8 0, Kina 3 Ingen funn 0, , , , , , , Ditiokarbamater 2 0, , Fenpropidin 1 0, Kaptan 3 0, , , Karbendazim 1 0, Klorpyrifos 3 0,05 0, ,02 0, ,05 0, Norge 66 Ditianon 3 0, , , Rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler 2004 Mattilsynet