Foredrag på NSH s utdanningskonferanse

Transkript

1 Foredrag på NSH s utdanningskonferanse 22.oktober2007 Trenger helsesektoren nye tommeltotter? Rekruttering, utdanning og kompetansebehov! Er det samsvar mellom behov, kapasitet og fokus på videreutdanningen? Gudrun Johannessen og Ellen Reine

2 Disposisjon Innledning Dagens kompetanse og utdanningssituasjon i spesialist- og primærhelsetjenesten Matcher dagens videreutdanninger fremtidens kompetansebehov Videreutdanning ja takk hvem betaler? Anbefalinger og tiltak

3 Florence Nigtingale Det arbeidet som duger er det som blir utført av dyktige hender ledet av en klar hjerne inspirert av et kjærlig hjerte

4 Fremtidsspøkelse i helsevesenet = oss!! Fra vil antall personer over 67 år mer enn fordobles Fra 2020 veksten av eldre i gruppen år vil øke kraftig De nærmeste årene vil vi ha en kraftig vekst av eldre over 90 år

5 Hva og hvor er kompetansebehovene Spesialisthelsetjenesten = høyintensive kompetansebedrifter Nye behandlingstilbud fører til flere komplikasjoner - økte rehabiliterings - behov Sykere pasienter i sykehjem og hjemmetjenesten Psykiatri og rus

6 Utdanningskostnad kontra opplæringskostnad Ansettelse av sykepleier uten videreutdanning Rekruttering mnd.oppl X-vakt/vikar Sum Utdanning av spesialsykepleier 1,5 år (ViS på ramme) Sem.avgift Stipend/lønn X-vakt/vikar Sum

7 Resultater av investering i spesialkompetanse er da: Pasientnivå: færre komplikasjoner, som er en gevinst for pasienten færre infeksjoner lavere pasientdødelighet økt pasienttilfredshet med kvaliteten på sykepleien slipper ny behandling (unngår svingdørsproblematikk)

8 Sykepleiernivå: lavere turnover høyere gard av jobbtilfredshet bedre arbeidsmiljø mindre utbrenthet og opplevelse av negativt stress færre liggedøgn (Aiken 1994, 1996,2000, Jonas Schenk 2001, Force 2004)

9 Systemnivå: lavere kostnader lavere sykefravær lavere turnover bedre effektivitet og utnyttelse av ressursene

10 Konklusjonen Det er ikke dyrere å fiansiere en videreutdanning enn å ansette ufaglærte eller helsepersonell med manglende kompetanse = dyrt å være fattig? Gevinst : Kompetente arbeidstakere som er mer stabile i jobben og som gir det "dobbelte" igjen kvalitetsmessig.

11 Primærhelsetjenesten Utfordring for kommunehelsetjenesten de nærmeste årene blir å tilrettelegge omsorgstilbudet med særlig vekt på kapasitet og økt kvalitet for de eldste aldersgrupper. En måte å gjøre dette på er å øke de ansattes kompetanse på aldring og sykdomstilstander hos eldre med spesielt fokus på demens, kroniske lidelser og kulturelt mangfold. (St. meld. nr. 25 ( )

12 nye årsverk 1/3 med helse- og sosialfag på vgs. nivå (helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsarbeider, aktivitør,mv) 1/3 sykepleiere 1/3 med annen høgskole- eller universitetsutdanning (vernepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, psykologer, leger, mv)

13 Tiltak for rekruttering av årsverk Kvalitetsavtale mellom regjering og KS Kompetanseløftet Aksjon helsefagarbeideren Rekrutteringskampanje Satsing på videreutdanning og desentraliserte høyskolestudier Osv.

14 I statsbudsjettet for 2008 anslås det at i perioden er det behov for ytterligere årsverk i omsorgstjenesten, med større faglig bredde og en stor grad av fagutdanning.

15 Slaatten sier til Sykepleien; Jeg etterlyser klare svar fra lokalpolitikerne: Hvordan skal de rekruttere og beholde sykepleiere? Hvilke forpliktende mål setter de for rekruttering og kompetanseheving? og hvilke virkemidler (gulrøtter?)har de tenkt å bruke?

16 Hovedkonklusjonen til Fafo er at det er store forskjeller mellom kommunene, men en betydelig andel har kommet kort i arbeidet med å sikre kvalitet og kompetanse i helse- og omsorgstjenesten til eldre.

17 Fafo mener undersøkelsen tyder på lite forpliktende planarbeid i mange kommuner. NSF vil påpeke den tilsynelatende manglende sammenheng mellom forståelsen av at kommunen trenger påfyll av kompetanse, og manglende systematikk i arbeidet med å skaffe slik kompetanse.

18 Videreutdanningsbehov Demensomsorg Geriatri Rehabilitering Kreftomsorg Psykiatri Veiledning

19

20

21 Dagens aktuelle videreutdanninger Anestesi, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie/palliativ omsorg Psykisk helsearbeid (tverrfaglig) Jordmor og helsesøster Aldring og eldreomsorg, demens Nyfødtsykepleie Ortopedisk sykepleie Nyresykepleie

22 Dimensjonering av videreutdanning Dimensjonering av utdanninger forutsetter et godt beslutningsgrunnlag og gode analyser (Nasjonal helseplan ) Samsvar mellom tilbud og etterspørsel Match mellom historiske tall og fremskrevne tall?

23 Eksempel: Etterspørsel etter spesialsykepleiere og tilbud på rammefinansierte ABIOK - studieplasser HF enes behov for studieplasser (tidl. Helse-sør) +? (tidl. Helse- Øst) Høgskolenes aktivitetskrav (innen RHF SørØst) Tall basert på Kartlegging Tidl. Helse-Sør og Aktivitetskrav for 2008 (KD)

24 Finansiering av videreutdanningene Rammefinansiering Oppdragsvirksomhet Studielån / egenfinansiering Spleiselag mellom arbeidsgiver og arbeidstaker

25 Anbefalinger / tiltak Nasjonalt ; HOD og KD føringer / bestilling Øremerkede midler Regionalt ; Rammeavtaler Samarbeidsorgan Bestillerdokument og rapportering på aktivitet Lokalt ; Samarbeidsavtaler nivå 1 og nivå 2 mer forutsigbarhet for høyskoler og helsetjenesten

26 Referanser Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. 6. juni Helse- og Omsorgsdepartementet. Nasjonal helseplan. ( ) Helse- og Omsorgsdepartementet. St.prp.nr. 1 ( ). For budsjettåret 2008 Helse- og Omsorgsdepartementet. St. meld. nr. 25 ( ). Mestring, muligheter og mening. Framtidens omsorgsutfordringer. Kunnskapsdepartementet. St.prp.nr. 1 ( ). For budsjettåret 2008 Sosial- og helsedirektoratet Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren Ytrehus, Siri og Nuland, Bjørn Richard GULL eller gråstein. Status for rekruttering og kompetanseutvikling i helse- og omsorgstjenestene. Fafo-rapport 2007:21