Endring organisasjon teknologi. Oppsummeringsrapport for Fase 1 FORFATTER(E) Bodil Alteren og Ragnar Rosness OPPDRAGSGIVER(E) Norges Forskningsråd

Transkript

1 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Teknologiledelse Sikkerhet og pålitelighet Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Endring organisasjon teknologi Oppsummeringsrapport for Fase 1 FORFATTER(E) Bodil Alteren og Ragnar Rosness OPPDRAGSGIVER(E) Norges Forskningsråd RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF38 A03407 Åpen Prosjekt /210 HMS Petroleumsforskning: Endring organisasjon - teknologi GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) EOT Sammendragsrapport.doc Jan Hovden (sign.) Jan Hovden (sign.) ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Lars Bodsberg, forskningssjef (sign.) SAMMENDRAG Rapporten gir en sammenfatning av arbeid utført i Fase 1 på prosjektet HMS Petroleum: Endring organisasjon - teknologi, inklusive forslag for det videre arbeid. Arbeidet dekker følgende temaområder: 1. Overvåke og vurdere teknologiutvikling 2. Feiltoleranse barrierer sårbarhet 3. HMS-konsekvenser av endringsprosesser 4. HMS-arbeid under endring Følgende fagmiljøer samarbeidet om oppgavene i Fase 1: - Arbeidsforskningsinstituttet - Det norske Veritas - Høgskolen i Stavanger - Institutt for energiteknikk - Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet - Rogalandsforskning - SINTEF - Universitet i Oslo STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 HMS HES GRUPPE 2 Organisasjon Organization EGENVALGTE Petrolumsvirksomhet Petroleum Activity Teknologi Technology

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Målsetninger for prosjektet Endring organisasjon teknologi Forskningstemaer og avgrensninger Arbeid utført i Fase Hovedresultater fra Fase Tema 1: Teknologiovervåking Tema 2: Feiltoleranse, barrierer og sårbarhet Tema 3: HMS-konsekvenser av endringsprosesser Tema 4: HMS-arbeid under endring Videre arbeid konklusjoner fra bruker- / forskerseminar Referanser

4 4

5 1 Innledning Store endringer i samfunn, teknologi og organisering av petroleumsvirksomheten gjør at risikobildet er stadig mer komplekst. Erfaringene viser nødvendigheten av at kunnskapen om HMS-messige konsekvenser av beslutninger holder følge med utviklingen for øvrig. For Norge er det samtidig viktig at petroleumssektoren skal være en foregangsnæring som skaper verdier for samfunnet gjennom en målsetning om kontinuerlig forbedring. For å belyse situasjonen innen områdene helse, miljø og sikkerhet (HMS) innen petroleumsvirksomheten la Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) i desember 2001 fram en egen stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (St.m. nr. 7, ). Meldingen peker på utviklingstrender, uakseptable eller uheldige utviklingstrekk og på tiltak som må iverksettes. På grunnlag av Stortingsmeldingen tok AAD initiativet til et løft for økt HMS-forskning i petroleumsvirksomheten. AAD etablerte gjennom Forskningsrådet programmet HMS Petroleum, som har fire kompetanse-prosjekter innen programmet: - HMS Kultur (K1) - Endring - organisasjon teknologi (K2) - Beslutningsstøtteverktøy (K3) - Fysisk arbeidsmiljø og helse (K4) HMS-forskningen skal bl.a. utfordre etablerte virkelighetsoppfatninger og bidra til at næringen i større grad, også ut fra økonomiske vurderinger, ser seg tjent med å investere i en stabil og sikker produksjon, med et godt arbeidsmiljø, med robuste løsninger og kontinuerlig fokus på HMSarbeid. En hovedutfordring fremover vil bli å finne metoder for å holde oversikten over og analysere de komplekse systemene som dagens offshore utbyggingsprosjekter og driftsorganisasjoner er blitt. Raske teknologiske og organisasjonsmessige endringer gjør at dagens modeller for styring av risiko ikke nødvendigvis er tilpasset morgendagens risikobilde. En mer bevisst tverrfaglig tilnærming til den videre sikkerhetsforskningen synes derfor nødvendig. Endring organisasjon teknologi er et langsiktig, kompetanseutviklende prosjekt innenfor rammen av HMS petroleumsforskning. Temaene for dette prosjektet er organisatoriske og teknologiske endringer av betydning for HMS i petroleumsvirksomheten. Fase 1 av Endring organisasjon teknologi avsluttes i løpet av februar Hovedoppgaver i Fase 1 har vært å bygge opp prosjektorganisasjonen, utvikle et faglig rammeverk, forankre prosjektet mot brukerne og konkretisere de videre veivalg i prosjektet. Følgende fagmiljøer samarbeidet om oppgavene i Fase 1: - Arbeidsforskningsinstituttet - Det norske Veritas - Høgskolen i Stavanger - Institutt for energiteknikk - Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet - Rogalandsforskning - SINTEF - Universitet i Oslo 5

6 Denne rapporten gir en oppsummering av arbeidet som ble utført i Fase 1 av prosjektet Endring organisasjon teknologi, med hovedvekt på resultatene innen de enkelte temaene. 6

7 2 Målsetninger for prosjektet Endring organisasjon teknologi Det overordnede målet med prosjektet er å utvikle ny kunnskap som kan sette aktørene i norsk petroleumsvirksomhet bedre i stand til å ivareta HMS ved organisatoriske og teknologiske endringer, og å få HMS-området til å fungere som premissleverandør i forhold til endringer. Prosjektet vil utvikle et faglig rammeverk og en helhetstenkning rundt ulike typer endringer. Et slikt rammeverk skal kunne tjene som utgangspunkt for mer spesifikke studier (f eks aldring av installasjoner, fjernstyring) og kunne hjelpe beslutningstakere til å se sammenhenger mellom endringer og HMS-forhold. Prosjektet skal utvikle forskningsbasert kompetanse som kan styrke utdanningen innen sikkerhetsog arbeidsmiljøfag. Det vil bety bedre søkere til stillinger i oljeindustrien og muligheter for state of the art videre- og etterutdanning av ekspertise og personell mer generelt. Prosjektet må sees i sammenheng med kompetanseprosjektene om Beslutningsstøtteverktøy og HMS-kultur. Prosjektet om Beslutningsstøtteverktøy vil også generere problemstillinger for dette prosjektet. Dessuten gir prosjektet et underlag for å vurdere implementeringsstrategier for HMSrelaterte beslutninger. Prosjektet skal bidra til å sikre at hensynet til HMS blir naturlig og tidsmessig integrert i planleggings- og beslutningsprosesser. Spesifikt er målsetningen med prosjektet å frembringe: - Vitenskapelige artikler i anerkjente internasjonale tidsskrifter, og vitenskapelige arbeider presentert ved internasjonale konferanser - To doktorgradskandidater innen rammen av prosjektet - Et betydelig antall siv.ing/masterkandidater med hovedoppgave innen rammen av prosjektet - Oppdatert og forbedret undervisningsmateriell innen fagområdet - Notater, rapporter, og lignende - Seminarer og workshops 7

8 8

9 3 Forskningstemaer og avgrensninger Prosjektet var i Fase 1 inndelt i fire deltemaer: Tema 1. Overvåke og vurdere teknologiutvikling Utvinning på større havdyp medfører et økende volum av undervannsinstallasjoner og flere flytende installasjoner. Nye anvendelser av IKT kan medføre nye sårbarhetsproblemer og utfordringer innen samspillet menneske, teknologi, organisasjon (MTO). For å kunne ligge i forkant av teknologiske endringer, er det behov for en aktivitet rettet mot overvåking og oppfølging av teknologiutvikling. Tema 2. Feiltoleranse barrierer - sårbarhet Kontroll av storulykkesrisiko er i petroleumsvirksomheten i stor grad basert på introduksjon og kontroll av barrierer og sikkerhetsfunksjoner. Vi har mangelfull kunnskap om de menneskelige og organisatoriske bidragene til barrierer og feiltoleranse. Analyseerfaringer (eks. CRIOP) har vist at en er kommet langt i å utvikle og anvende retningslinjer for utforming av menneske-maskingrensesnitt i tradisjonelle kontrollrom. I praksis viser det seg likevel at det for enkelte tilfeller kan være vanskelig å trekke klare konklusjoner f.eks. om hvorvidt bemanningen er tilstrekkelig til å håndtere krisesituasjoner. Fjernstyring av prosesser fra land medfører dramatiske endringer, hvor gode løsninger vil avvike fra dagens løsninger mht beredskap, drift og vedlikehold. Dette må håndteres i et MTO perspektiv for å ivareta sikkerhet og arbeidsmiljø. Tema 3. HMS-aspekter ved endringsprosesser De dramatiske endringsprosessene i petroleumsbransjen foregår mot et bakteppe av mindre synlige, skrittvise endringsprosesser. Det er en utfordring å tilrettelegge beslutningsprosessene slik at HMS-analyser kommer i forkant av kritiske beslutninger. Det er behov for å gjennomføre en samlet analyse av erfaringene med disse prosessene med hensyn til ivaretakelse av HMS. Tema 4. HMS-arbeid under endring Norsk lovverk legger opp til at HMS skal ivaretas gjennom et samspill mellom linjeledelsen, som har det overordnede ansvaret, og det organiserte HMS-arbeid, dvs personer i stabsfunksjoner (verneleder, lege, sykepleier osv), verneombud og arbeidsmiljøutvalg. For at denne modellen skal fungere, forutsettes at rammebetingelser rundt beslutninger gir rom for effektiv og reell medvirkning. En rekke trender antas å påvirke arbeidsbetingelsene. En vurdering av hvilke faktorer som har betydning og hvilken effekt de har, er noe av det som inngår i dette temaet. Prosjektet fokuserer på den delen av petroleumsvirksomheten som foregår på sokkelen. Dette er ikke til hinder for at vi kan studere landbasert virksomhet som sterk innflytelse på HMS i virksomheten på sokkelen, f.eks. prosjektarbeid. Store, utilsiktede utslipp av ulykkeskarakter til ytre miljø, f.eks. ukontrollerte utblåsninger, faller innenfor rammen av prosjektet, som en variant av storulykkesbegrepet. Effekter av mindre, kontinuerlige eller gjentatte utslipp faller utenfor rammen. 9

10 10

11 4 Arbeid utført i Fase 1 I Fase 1 av prosjektet har viktige oppgaver vært å bygge opp prosjektorganisasjonen, etablere inngrep med brukere og konkretisere de videre veivalg i prosjektet. Følgende oppgaver er gjennomført: - Det er etablert samarbeidskonstellasjoner mellom de aktuelle fagmiljøer for utvikling av faglig rammeverk. I denne sammenheng er det bl.a. gjennomført omfattende prosesser for identifisering, vurdering og prioritering av problemstillinger. Det er gjennomført en heldags felles workshop for alle forskere som er involvert i K2, i Trondheim, 25. september. I tillegg er det gjennomført møter på tvers av miljøene, internt i miljøene, samt atskillige telefonkonferanser. Gjennom disse møtestedene er deltakelse i prosjektet fra forskningsmiljø etablert, men fremfor alt er veivalg mht faglige prioriteringer konkretisert. Som det fremgår av Tabell 1, har vi hatt et høyt ambisjonsnivå for samarbeidet mellom fagmiljøene. Innen samtlige temaer har flere fagmiljøer samarbeidet om temarapportene. Tabell 1 Prosjektmedarbeidere innen ulike deltemaer Tema 1 Tema 2 Tema 3 Tema 4 Teknologi- Feiltoler.- Endrings- HMSutvikling barrierer prosesser arbeid Jan Hovden, NTNU Solveig Gaupset, SINTEF Carla Dahl-Jørgensen, SINTEF Ragnar Rosness, SINTEF Bodil Alteren, SINTEF Trygve Steiro, SINTEF Stein Hauge, SINTEF Snorre Sklet, SINTEF Ranveig K.Tinmannsvik, NTNU/SNTF Lars Bodsberg, SINTEF Camilla K. Tveiten, SINTEF Stig Ole Johnsen, SINTEF Tor Tønnesen, RF Preben Lindøe, RF Terje Lie, RF Espen Olsen, RF Karina Aase, HiS Andreas Bye, IFE Ann-Britt Miberg Skjerve, IFE Øivind Berg, IFE Terje Sivertsen, IFE Lars Åge Seim, IFE Thoralf Qvale, AFI Trude Steinum, AFI Christoffer Serck-Hanssen, DnV Helge Ryggvik, UiO 11

12 - Det er gjennomført arbeid av flere sommerstudenter, og tilsetting av to doktorgradsstudenter innen prosjektet er utført. - Prosjektet er forankret mot brukerne gjennom innledende forsker-bruker-forum i Stavanger 28. august, samt gjennom videre dialog med brukerne mht spørsmål vedrørende prioritering av problemstillinger og forskningsspørsmål. 4. februar ble det gjennomført et felles bruker- /forskerseminar, samt et oppfølgende forskerseminar den påfølgende dag. Disse seminarene representerte en avrunding av fase 1 og overgang mot forskningsaktivitetene. Det videre arbeid ble der diskutert mht - hvilke problemstillinger som er mest aktuelle - videre brukerkontakt / dialog - den videre organisering av forskerressursene - Under de samme seminardager hadde referansegruppe for prosjektet sitt første møte. Referansegruppen består av representanter for brukerne, samt av et utvalg forskere som er involvert i prosjektet. Også der ble bl.a. spørsmål vedrørende prioritering av forskningsspørsmål behandlet. - Resultater av arbeidet er rapportert, og det er formidlet i konferanser. De faglige resultater innen de fire temaene er oppsummert i neste kapittel. Mer detaljerte resultatpresentasjoner finnes i de fire temarapportene (Alteren et al., 2003; Dahl-Jørgensen et al., 2003; Hauge et al., 2003; Rosness et al., 2003). 12

13 5 Hovedresultater fra Fase Tema 1: Teknologiovervåking Norsk petroleumsindustri står ovenfor store utfordringer i tida framover. Verdiskapningen fra norsk olje- og gassindustri vil i økende grad komme fra mindre tilgjengelige og mer marginale felter. Dette vil kreve utvikling av ny teknologi og kunnskap og vil dessuten medføre et enda sterkere fokus på kostnadseffektivisering. Parallelt med dette blir det, blant annet gjennom OD prosjektet Risikonivået på norsk sokkel og Stortingsmelding no. 7 om HMS i petroleumsindustrien, pekt på at risikonivået offshore har vært økende de seinere år opp til 2001, og at dette blant annet kan tilskrives de omfattende endringer som ble gjennomført på 90-tallet. Flere av de utviklingstrekk som stortingsmeldingen antyder, kan ha påvirket risikonivået i feil retning på slutten av 90 tallet, må antas å bli ytterligere forsterket i tida framover. Dette inkluderer blant annet forhold slik som: økende bruk av IKT og økt automatisering; oppgradering og ombygging av eksisterende innretninger blant annet i forbindelse med tilknytning av nye felter; økt kompleksitet blant annet i forhold til grensesnittet mellom gammel og ny teknologi og mellom mennesker og teknologi; krav til kortere ledetider i forbindelse med leting og utbygging; krav til ytterligere reduksjon av driftskostnader og påfølgende nedbemanninger og tap av kompetanse. En hovedutfordring framover vil derfor være å styre denne utviklingen på en slik måte at sikkerheten på norsk sokkel opprettholdes og helst forbedres. Dette krever verktøy som kan predikere sammenhengene mellom de underliggende utviklingstrekk og deres effekt på risikonivået. Nye styringsverktøy, analysemetoder og tilnærminger må derfor utvikles, og allerede eksisterende metoder må tilpasses og tas i bruk. Det er dessuten viktig at sikkerhetsaspekter ved bruk av ny teknologi adresseres på et tidlig stadium i prosjektering av nye anlegg og i forbindelse med ombygginger, slik at en unngår kostbare endringer sent i prosjektfasen som følge av at HMS ikke er vurdert tilstrekkelig. I rapporten for Tema 1 (Hauge et al., 2003) peker vi på en del metoder vi mener kan benyttes i forbindelse med analyse av endringer, og foreslår videre arbeid i forbindelse med utvikling av slik metodikk. Økt bruk av IKT vil kunne lede til større sårbarhet og mulighet for misbruk. Det er derfor viktig at en løpende følger opp sårbarheten som introduseres via bruk av IKT, i tillegg til at en må evaluere muligheter for IKT angrep både fra ansatte, hackere, terrorister og andre som kan få tilgang til teknologien. Vi foreslår i denne rapporten videre arbeid innenfor dette området. I tillegg til de utfordringer som ny teknologi og nye måter å organisere seg på stiller oss ovenfor, er det viktig også å trekke fram de muligheter som ligger i denne utviklingen. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) gir for eksempel nye muligheter i forhold til erfaringsoverføring, informasjonsdeling og tilgang på kompetanse, og åpner dessuten for et mer fleksibelt arbeidsliv ved at prosesser og aktiviteter offshore i stadig økende grad kan fjernstyres fra land. Det er også et poeng at fremtidens utbygginger, i form av undervannsløsninger og fjernstyring, i økende grad vil fjerne personell fra de umiddelbare farekildene. 13

14 5.2 Tema 2: Feiltoleranse, barrierer og sårbarhet Temarapporten for Tema 2 søker å synliggjøre menneskelige og organisatoriske aspekter ved barrierer og feiltoleranse. Videre har vi identifisert temaer for empirisk forskning. Petroleumsvirksomhet på norsk sokkel står overfor en rekke farekilder med storulykkespotensial. I mange tilfelle er produksjonssystemene tett koblede. Dette innebærer at forstyrrelser (f eks en gasslekkasje og en gnist) raskt kan eskalere til en storulykke. Feilhandlinger og svikt i tekniske komponenter kan i noen grad forebygges, men ikke elimineres. Under slik forhold kan et lavt risikonivå bare oppnås gjennom en høy grad av feiltoleranse. I petroleumsvirksomheten designes feiltoleranse inn i innretningene ved at en etablerer en rekke tekniske og fysiske barrierer (forsvar i dybden). I tillegg etableres administrative systemer som bl.a. skal opprettholde sikkerhetsnivået dersom én eller flere tekniske barrierer ikke er tilgjengelige. I system hvor risikokontroll er basert på forsvar i dybden, vil større ulykker ofte ha sammenheng med avhengigheter mellom barrierer. Sannsynligheten for at fire eller fem barrierer skal svikte uavhengig av hverandre på samme tidspunkt, er som regel forsvinnende liten sammenlignet med sannsynligheten for at flere barrierer skal svikte samtidig på grunn av én eller to felles årsaker eller bakenforliggende faktorer. I analyser som fokuserer ensidig på fysiske og tekniske barrierer, vil en ofte undervurdere avhengigheter mellom barrierer. Fordi mennesker vedlikeholder og overvåker barrierer, og kan sette disse ut av funksjon, kan organisatoriske faktorer skape betydelige avhengigheter. Vi mangler i dag gode metoder for å vurdere i hvilken grad personer kan fungere som uavhengige barrierer i forhold til tekniske barrierer eller i forhold til hverandre. Eksempelvis kan sterke avhengigheter oppstå dersom flere operatører deler samme feilaktige mentale modell av en systemtilstand, eller hvis en teknisk barriere og en operatør benytter seg av samme feilaktige informasjonskilde. Organisatorisk redundans innebærer at en organisasjon har etablert samhandlingsmønstre som setter organisasjonen i stand til å utføre oppgaver mer pålitelig enn enkeltpersoner. Organisatorisk redundans skapes ved at personer rådfører seg med hverandre, sjekker hverandre og korrigerer hverandre. Dette kan oppnås gjennom formelle og uformelle mekanismer. Vi har i dag utilstrekkelig kunnskap om i hvilken grad organisatorisk redundans er etablert i sikkerhetskritiske arbeidsoppgaver i petroleumsvirksomheten. Vi mangler også kunnskap om hvordan en kan utvikle organisatorisk redundans, og om hvordan en kan hindre at organisatorisk redundans svekkes i forbindelse med omstillingsprosesser. I videreføringen av Tema 2 ønsker vi å ta utgangspunkt i hovedspørsmålet Hvordan skape økt feiltoleranse i petroleumsvirksomheten med særlig fokus på bidrag fra menneskelige og organisatoriske faktorer. Innenfor denne rammen har vi identifisert følgende problemstillinger: 1. Hvordan vurdere hvilken redundans som finnes i en organisasjon når en inkluderer menneskelige og organisatoriske bidrag til redundans i vurderingen? 2. Hvilken betydning har menneskelige og organisatoriske bidrag til feiltoleranse for risikonivået? 14

15 3. Hvordan kan en organisasjon utvikle det menneskelige og organisatoriske bidrag til feiltoleranse? 4. Hvordan kan tekniske og organisatoriske endringer påvirke menneskelige og organisatoriske bidrag til feiltoleranse? 5.3 Tema 3: HMS-konsekvenser av endringsprosesser Deltemarapporten for Tema 3 (Dahl-Jørgensen et al., 2003) tar for seg endringsprosesser og betydningen av disse for HMS. Rapporten gir en oversikt over feltet basert på i hovedsak casebeskrivelser. Formålet med denne rapporten er å påpeke forskningsbehov knyttet til HMSaspekter ved endringsprosesser og å utmeisle viktige forskningsoppgaver innenfor temaet. Den skal også tjene som en oppsummering og en referanse til andre prosjekter innenfor HMSpetroleum eller andre forskningsprosjekter. Under arbeidet kom det frem at det foreligger lite systematisk forskning om HMS-konsekvenser av endringsprosesser i petroleumsvirksomheten. Derfor er vurderingene ulike innen forskningsmiljøene når det gjelder en del av problemstillingene innen Tema 3. For å fange opp bredden i synspunkter, er rapporten skrevet som en antologi med bidrag fra ulike forskningsmiljø. De enkelte bidragene kan inneholde synspunkter som ikke deles av alle prosjektdeltakerne. Rapporten peker på viktige forskningstema for videre arbeid. Disse temaene er: Bemanningreduksjon Aldring og demografiske forhold Lagbasert organisasjon Problemstillinger angående flerferdighet Problemstillinger knyttet til A- og B- lag og bruk av overtid Samarbeidsforhold og møteplasser Teknologi og IKT Problemstillinger knyttet til medvirkning 5.4 Tema 4: HMS-arbeid under endring Deltemarapporten for Tema 4 (Alteren et al., 2003) tar utgangspunkt bl.a. i problemstillinger presentert i Stortingsmelding nr. 7 ( ) og i Oljedirektoratets undersøkelser Utvikling risikonivå - norsk sokkel (OD, 2001; 2002). I tillegg ble det innledningsvis i arbeidet gjennomført et møte i et felles forsker- og brukerforum, med deltagere fra både forskningsmiljø og aktuelle aktører i næringen. Dette forsker-brukerforumet pekte ut problemstillinger som de mente burde belyses gjennom forskningsprosjektet. Kontakten med brukerne er videreført gjennom telefonintervjuer i sluttfasen av rapporten, for å sikre at utviklingen av problemstillinger og forskningsspørsmål er utført i tråd med brukenes interesser. Rapporten er bygget opp som en analyse av de sentrale aktører i petroleumsvirksomheten. Dette gjøres ved at rapporten i ett kapittel tar opp aktøren myndigheter og regelverk, i ett kapittel bearbeides selskapene og deres ledelse (her inngår både operatørselskap og kontraktører), inkludert HMS-stabsfunksjoner, og i ett kapittel fokuseres arbeidstakerne. I arbeidstakerkapitlet tas medarbeidernes direkte og indirekte medvirkning opp, og også Arbeidsmiljøutvalget (AMU) behandles her. Kapitlet har for øvrig et spesielt fokus på verneombudet og dets utfordringer. Utviklingen i HMS-arbeidet fra 90-tallet var bl.a. preget av et skjerpet kostnadsfokus rundt midten av 1990-tallet og en periode med sprikende virkelighetsoppfatninger mot slutten av 90-15

16 tallet. I løpet av de siste par årene har vi sett klare tegn på at selskaper, fagforening og myndigheter har samlet seg i en forståelse av at det er behov for sterkere satsing på HMS i petroleumsvirksomheten. I denne sammenheng kan en reise spørsmål ved hvilke mekanismer som bidro til å skape dette omslaget. Var endringen et uttrykk for at sikkerhetssystemet offshore i seg selv inneholder elementer som kan generere mer fundamentale systemendringer? Eller var det snarere slik at omslaget var et resultat av ytre faktorer, for eksempel medias fokus på storulykkesrisiko i kjølvannet av Åsta-ulykken og Sleipner-havariet? For å kunne forstå nåtid og framtid bedre, er det viktig å kjenne historien. Gjennom arbeidet innen tema 4 er historiske forhold belyst, og derigjennom framstår det som vesentlig innen prosjektet å stille spørsmål vedrørende hvordan vi kan bruke historien til å forstå mekanismer rundt endringer i risikonivå og sikkerhet. Dette vil f.eks. være spørsmål vedrørende hvilke sikkerhetsfilosofier som ligger til grunn for de systemer som er i ferd med å bli etablert på norsk kontinentalsokkel. Tilsynsarbeidet er generelt organisert innen flere tilsynsorgan. Når det gjelder petroleumsnæringen har Oljedirektoratet (OD) en spesielt sentral og viktig funksjon. Det er således naturlig å fokusere på OD s rolle og funksjon, og problemstillinger knyttet opp mot OD som aktør. To aktuelle spørsmål i den sammenheng er: - ressursforvaltningens balansegang mellom økonomi og HMS ( Janusansiktet ) - krav til kunnskap og kompetanse vedrørende regelverk (regelverkskompetanse) Når det gjelder selskapenes ansvar og utøvelse av HMS-arbeid må en studere organiseringen av HMS-arbeidet i selskapene, og linjeledernes ivaretakelse av sitt HMS-ansvar. Herunder hører det med å studere ledelsens ivaretakelse av HMS-ansvaret mht ressurser og tid tilgjengelig. I denne sammenheng er det relevant også å fokusere spørsmål omkring struktur (prosedyrer/kontroll) versus kultur (dialog/ læring/ samhandling) i HMS-ledelse. Overordnede problemstillinger er: - Hvordan påvirker struktur (prosedyrer/ kontroll) og kultur (dialog/ læring/ samhandling) hverandre i HMS-arbeidet? - Hvordan kan vi utvikle og forene disse to tilnærmingene til et effektivt samvirke for økt sikkerhet offshore? Med økende outsourcing av tjenester, er også samhandlingen mellom operatør og entreprenør viktig for utviklingen av HMS i petroleumsnæringen fremover. Her er det naturlig å undersøke hva som ligger i dette samspillet med betydning for HMS, og hvordan kontraktsformene mellom operatør og entreprenør innvirker på dette samspillet. Et annet moment som kan påvirke HMSinnsatsen offshore, er at et nytt regelverk tydeliggjør lisensstyrenes ansvar for HMS bedre og gjør deres ansvar større. Det er derfor interessant å undersøke om dette gir noen praktiske konsekvenser med hensyn til utøvelsen av HMS-arbeidet. Et annet hovedspørsmål innen tema 4 er hvordan man kan ivareta HMS best mulig gjennom økt arbeidstakermedvirkning. I den anledning kan en undersøke: - Hvordan sikre HMS gjennom økt arbeidstakermedvirkning i utviklingen av arbeidsprosessene offshore - Kontraktoransatte, kontraktsforhold, HMS og medvirkningsmuligheter - Hvordan styrke fagforeningenes aktive medvirkning til HMS forbedringer - Samarbeid og konflikter mellom vernetjeneste og fagforeningsarbeid - Utvikling av vernetjenesten (VO og AMU) 16

17 6 Videre arbeid konklusjoner fra bruker- / forskerseminar Et felles bruker- / forskerseminar ble avholdt tirsdag 4. februar Gjennom både brukernes egne presentasjoner og gjennom respons på forskernes presentasjoner kom det fram at de presenterte problemstillinger ble oppfattet som svært relevante. Både deltakerne på brukerseminaret eller referansegruppen understreket at det først og fremst var forskernes ansvar å spisse sine forslag for videre innsats, siden dette dreier seg om et kompetanseprosjekt. På forskerseminaret onsdag 5. februar besluttet forskergruppen å omgruppere sine ressurser med henblikk på den videre innsats. Dette ble utført på basis av erfaringer fra den innledende fase. Delprosjektinndelingen i fortsettelsen av K2, med noen tilhørende stikkord, er: 1. Rammebetingelser (del fra tema 4, som skilles ut) - regelverk - kontrakter - samspill parter - lisens og lisensstyrer - internasjonalisering 2. Omstillingsprosesser på selskapsnivå (sammenslåing av tema 3 og enkelte problemstillinger fra tema 4) Hovedproblemstilling: Hva kjennetegner den gode omstillingsprosessen? - innhold og konsekvenser av det - målkonflikter - myndigheter i forbindelse med omstilling - selskaper - kontraktørforhold mm - vil følge organisasjonsutvikling; longitudinelle case - synliggjøre konsekvenser av endringsprosesser - endringsmetodikk - gjøre det matnyttig for brukere ved å etablere suksessfaktorer, fallgruber: hva bør du gjøre, hva bør du ikke gjøre 3. Feiltoleranse, barrierer og endringer Dette delprosjektet innebærer i praksis en sammenknytning av tidligere tema 1 og tema 2. Delprosjektet vil være avhengig av brukererfaring. Prosedyrer inngår her, som organisatorisk barriere, kombinert med struktur kultur. Også arbeidsmiljøproblematikk, f.eks. tretthet (fatigue) ligger innenfor rammen av dette delprosjektet. 4.HMS-aktører og medvirkning Dvs. HMS-arbeid i daglig drift, vernetjeneste, verneombud, samt medarbeidermedvirkning (del fra tema 4, som skilles ut) - Verneombud, AMU, 30-personell - Medvirkning (vil også kunne inngå under delprosjekt 2) - Inkluderer HMS-arbeid i linjen, og relasjoner til linjen, fordi de har ansvaret for HMS-arbeidet i daglig drift - Aktører i HMS-arbeidet 17

18 Forskerne innen hvert delprosjekt vil nå utarbeide konkrete planer og interne prioriteringer for sitt delprosjekt. Disse prosjektforslagene vil en gå videre med i samarbeid med aktuelle partnere offshore. 18

19 7 Referanser Alteren, B., Gaupset, S., Lie, T., Lindøe, P., Olsen, E., Ryggvik, H., Hovden, J., Steiro, T., Tinmannsvik, R.K. (2003): HMS-arbeid under endring. Rapport STF38 A Trondheim: SINTEF Teknologiledelse. Dahl-Jørgensen, C., Gaupset, S., Qvale, T., Serck-Hansen, C., Steiro, T. og Tønnesen, T. (2003): HMS-konsekvenser av endringsprosesser. Rapport STF38 A03405, Trondheim: SINTEF Teknologiledelse. Hauge, S., Johnsen, S.O., Sivertsen, T. og Berg, Ø. (2003): Overvåke og vurdere teknologiutviklingen. Rapport STF38 A03403, Trondheim: SINTEF Teknologiledelse Rosness, R., Skjerve, A.B.M., Alteren, B., Berg, Ø., Bye, A., Hauge, S., Seim, L.Å., Sklet, S., Tveiten, C.K., Aase, K. (2003): Feiltoleranse, barrierer og sårbarhet. Rapport STF38 A03404, Trondheim: SINTEF Teknologiledelse. Stortingsmelding nr. 7 ( ). Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Arbeids- og administrasjonsdepartementet. 19