Språkholdninger, emosjoner og identiteter Hva betyr språklige forskjeller for oss?

Transkript

1 Språkholdninger, emosjoner og identiteter Hva betyr språklige forskjeller for oss? Florian Hiss Språk er mer enn grammatikk og innhold. Det uttrykker følelser og identiteter og knyttes til et mangfold av sosiale betydninger. Dette kan føre til konflikter og kreative løsninger. er ett rike, én nasjon og ikke minst ett språk» «Norge (debattinnlegg i Nordlys, ). «Når kommunen velger å søke om innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde har den gjort et valg om å endre kommunens identitet fra norsk til samisk» (debattinnlegg i itromsø, ). Disse to eksemplene fra debatten om samisk språk i Tromsø viser hvor fort spørsmål om språklig mangfold, forskjeller og ulike identiteter kan føre til en opphisset og følelsesladet debatt. Nord-Norge har et stort og levende språklig og kulturelt mangfold, og vi har sett en god del krangel og debatt om det språklige mangfoldet i landsdelen. Konflikten om den planlagte innlemmelsen av Tromsø kommune i det samiske forvaltningsområdet i 2010 og 2011, er bare ett eksempel. Omtrent på samme tidspunkt ble samiskspråklige skilt i Bodø tilgriset av ukjente gjerningsmenn. Slike hendelser minner om konflikten om norsk og samisk språk og identitet i Kåfjord på 1990-tallet. Konflikten fikk mye oppmerksomhet da skiltene med kommunens nye samiske navn, Gáivuona suohkan, ble skutt på med haglegevær. Men det er ikke bare samisk språk og identitet det krangles om. I begynnelsen av 2014 fikk vi en debatt om bruk av nynorsk i NRKs regionale radioprogrammer og på nettsidene. Også her var det noen heftige reaksjoner i nettdebatten. Den unge journalisten som hadde valgt å bruke nynorsk, ble bl.a. oppfordret til å flytte tilbake til Sør-Norge. Hjertespråket Alle disse konfliktene (og mange andre) utviklet seg rundt de erfaringene og oppfatningene om kulturelle verdier som folk knytter til språklige forskjeller. Men det er ikke bare negative verdier som knyttes til språk. Like ofte snakker vi f.eks. om hjertespråket, noe som uttrykker sterke, positive følelser til et språk. De fleste av oss har noe vi opplever som hjertespråk, språket som man føler seg knyttet til, språket som på ulike måter betyr en forbindelse til nære og kjære personer, og språket som man føler er best egnet for å uttrykke følelser. Særlig ofte snakker vi om hjertespråket når det gjelder kvensk eller samisk. Dette er språk som er truet, og som mange frykter kan forsvinne helt. Paulus Utsis kjente dikt Goahtoeanan ( Farvel mitt hjemland ) uttrykker frykten for at språk og kultur, som er kjære og kjente, vil forsvinne. Det første verset avsluttes med liegga litna eatnigielas, amas sánit dahket saji ( I mitt varme, milde morsmål tar fremmede ord plass ). Hvordan kan lyden av et språk framkalle varme følelser? Og hvordan kan et par bokstaver på et skilt gjøre noen så opprørt at de velger å skyte på dem? Hvordan oppstår den nære koblingen mellom språk og identitet? Hva er det som knytter sammen språk, holdninger, emosjoner og identiteter? Hvilken rolle spiller språk knyttet til følelser og konflikter? Språkdebatten i Tromsø er et interessant eksempel som gir grunn til å stille spørsmål om sammenhengen mellom følelser, Ottar (5): Ottar nr.5/2014.indd :29

2 holdninger og språk. Mange omtaler diskusjonen som pågikk i Tromsø i ca. ett år, som språkdebatten eller språkstriden. Dette vitner om en allmenn oppfatning om at debatten handlet sentralt om språk, først og fremst om samisk, men også om norsk. Det er interessant å se etter hva folk egentlig fokuserte på når de uttrykte sine holdninger i debatten. Jeg har analysert språkbruken og holdningsuttrykk i en rekke debattinnlegg fra Tromsøs lokalaviser under språkkonflikten. I holdningene som blir uttrykt, er det svært mange som direkte eller indirekte dømmer andre personer, grupper og deres holdninger eller aktiviteter. Både språkdebatten og medienes representasjon av konflikten var sterkt fokusert på personer, grupper, identiteter og konfliktforholdet mellom disse. Språk, altså samisk eller norsk, stod bare i svært få tilfeller i fokus for disse holdningsuttrykkene. Til tross for mange meningsytringer i konflikten, var det altså ikke så mange som uttrykte holdninger til samisk eller norsk språk i seg selv. Det er derfor god grunn til å stille spørsmålet om språkdebatten i Tromsø og mange andre slike debatter virkelig handler om språk og hva som er språkets rolle når striden foregår med så høy intensitet. For å kaste lys på disse spørsmålene, må vi først se litt på forholdet mellom tegn og betydning i språk. Forskjell, betydning og identitet Språk er nøytralt Det språklige tegnet er arbitrært. Den sveitsiske språkforskeren Ferdinand de Saussure ( ) ansees som grunnleggeren av den moderne lingvistikken. I hovedverket hans, Cours de linguistique générale ( Kurs i allmenn språkvitenskap ), fastslår han at forbindelsen mellom et språklig tegn (altså f.eks. et ord, som uttrykkes muntlig eller skriftlig) og dets betydning er tilfeldig eller arbitrær. Det er ikke forhåndsbestemt av naturen at en viss betydning skal uttrykkes gjennom et bestemt tegn, eller omvendt. På bildet ser vi en stor vekst med en stamme, grener, kvister og blader. De fleste leserne vil kalle denne veksten for tre, men det trenger ikke å være slik. Brukere av andre språk vil velge helt andre uttrykk: tree (engelsk), Baum (tysk), arbre (fransk), muorra (nordsamisk), puu (finsk) osv. Bruken av slike forskjellige språktegn endrer ingenting på treet. Det er ingenting som krever at objektet på bildet må hete tre. Det kan like godt hete noe annet. Også tegnets innhold er tilfeldig. Dette ser vi f.eks. når vi forsøker å oversette det norske ordet koselig til et annet språk. På engelsk finner vi ordet cosy, Tre, tree, puu eller muorra - det spåklige uttrykket er arbitrært. Foto: Colourbox. 20 Ottar nr.5/2014.indd :29

3 gemütlich på tysk eller gezellig på nederlandsk, men ingen av disse ordene betyr nøyaktig det samme. Det er ikke gitt av naturen at vi må ha språklige uttrykk med en nøyaktig forutbestemt betydning. Derfor kan vi fastslå at forholdet mellom tegn (uttrykk) og betydning er tilfeldig. Det gjelder også relasjonen mellom andre tegn og deres betydning, f.eks. gestikulasjon. I mange kulturer bl.a. i Afrika, Midtøsten og India er det klare betydninger knyttet til bruken av høyre og venstre hånd. Man skal f.eks. ikke røre mat med venstrehånda. Denne er derimot forbeholdt til kroppshygiene. Hos oss spiller det ingen rolle om vi rører maten med høyre eller venstre hånd eller med begge hendene. For oss er det arbitrært, og vi kan velge som vi vil. På samme måte er det fullstendig vilkårlig hvilke språklige tegn, hvilke språk og varieteter som får en sosial og kulturell betydning. Norsk er et språk. Samisk er et annet. Nynorsk og bokmål er to forskjellige måter å skrive norsk på. Hva er problemet? Språk er ikke nøytralt At forholdet mellom språklig uttrykk og betydning er tilfeldig, er bare den ene sannheten. Den andre sannheten er at språklige forskjeller og sosial betydning har svært mye med hverandre å gjøre. For de fleste framstår dette forholdet mellom ulike språk, dialekter, stiler, sosiale verdier og identiteter som alt annet enn arbitrært. Dette henger sammen med språkbruken vår. Språket vi bruker, er på mange måter knyttet tett sammen med sosialt liv, sosial samhandling og kulturelle verdier. Vi bruker språk til nærmest alt vi gjør i vårt sosiale liv. Når vi er glade, triste, liker eller misliker noe, bruker vi språk. Ved hjelp av språket sier og viser vi på mange måter hvem vi er. Derfor finnes det også en ganske stabil, men ikke uforanderlig, forbindelse mellom språklig variasjon og sosial identitet. Språkholdninger er ofte nært knyttet til forholdet mellom språk og identitet. Mange språkholdninger er egentlig holdninger overfor en identitet som vi knytter til en språklig varietet. Samtidig, når vi uttrykker en holdning, når vi tar stilling til noe, så posisjonerer vi oss selv og vår egen identitet. Slik sier vi noe om hvem vi er. Identitet Når vi snakker om identitet, tenker vi ofte på den som en indre kjerne, det vi egentlig, virkelig er. Mange vil kanskje oppfatte forholdet mellom språk og identitet som en fast relasjon. Noe som sier oss: Snakker du norsk, så er du norsk. Snakker du samisk, så er du samisk. Snakker du ikke samisk, så er du ikke samisk, og snakker du tromsødialekt, så er du tromsøværing. Jeg skriver og snakker norsk, men jeg er tysk. Møter jeg tyske turister på gata, kan jeg snakke tysk for å være en av dem, men jeg kan også snakke norsk for å framstå som tromsøværing i deres øyne. Er jeg sammen med venner, spiller lokal eller nasjonal identitet ingen vesentlig rolle. Men også her bruker jeg språket for å gjenspeile noe om hvem jeg er. Sammen bruker vi språk for å fortelle, diskutere, være glad, trist, morsom eller avslappet. Med språket Tromsø, Romsa, Tromssa. Navnet er arbitrært, men det oppfattes som en sterk identitetsmarkør og dermed som alt annet enn arbitrært. Foto: Fra Internett. 21 Ottar nr.5/2014.indd :29

4 Heftig debatt om språk og identitet, men hva har det egentlig med språk å gjøre? Foto: Mari Karlstad, Tromsø Museum - Universitetsmuseet. viser vi hvem vi er, og vi lærer hvordan andre personer er. Jeg vil beskrive forholdet mellom språk og identitet som en prosess. Identiteter skapes mellom mennesker, og de utvikles og endres gjennom samhandling. Vanligvis bruker vi språk i denne prosessen. Identitet er et sosialt og kulturelt fenomen som skapes og forandres gjennom språkbruk og andre handlinger. Identiteten er ikke bare en 22 Ottar nr.5/2014.indd :29

5 psykologisk mekanisme for å klassifisere oss selv og våre medmennesker, men noe vi bygger opp, bruker og forhandler i samhandling med andre. Hvem er du? Identitet er avhengig av mange forskjellige faktorer. Vår identitet dannes ikke bare ut av vår tilhørighet til ulike store sosiale kategorier som nasjon, etnisk gruppe, lokalsamfunn, alder, kjønn eller sosial klasse. Identitet omfatter også personlige forhold og kulturelle kontekster i hverdagslivet vårt, bl.a. familie, jobb o.a. I tillegg spiller det en viktig rolle hvordan vi deltar og posisjonerer oss i samhandling med andre. Hvilken rolle velger vi f.eks. i en diskusjon? Tar vi ledelsen, eller underordner vi oss en annen? Hvordan tar vi stilling når vi er uenige med noen? Hvordan viser vi om vi liker eller misliker noe? Enhver personlig identitet er sammensatt og har mange ulike sider. Derfor tar det alltid litt tid å bli kjent med andre mennesker. En liten anekdote om hvor utfordrende det kan være å presentere seg selv for noen, får vi i Mikael Gorbatsjovs biografi. Ved det første møtet med Raissa, som seinere skulle bli kona hans, valgte Gorbatsjov å presentere seg for henne på en måte som åpenbart var ganske vanlig i Sovjetunionen på den tida. Han viste henne passet sitt. Dette aller første møtet var ingen stor suksess. Identitetskategoriene som var oppført i passet, fortalte lite om hvem han var. Først når de møttes igjen seinere og etter mange samtaler og historier, ble de virkelig kjent med hverandres personligheter og identiteter. Svaret på spørsmålet, hvem er du? kan altså aldri begrenses til én egenskap eller tilhørigheten til én kategori, f.eks. det å være nordnorsk, sørnorsk, kvensk eller samisk. Det handler om mye mer. Identitet i språk Hvordan oppstår forbindelsen mellom språklige forskjeller og identitet? Hvordan knytter vi sosiale identiteter til språklige tegn, som egentlig er nøytrale i seg selv? Svaret er enkelt: Vi har lært det. Vi har lært det gjennom vår egen språkerfaring, holdningene vi har opplevd hos andre, og når vi har snakket eksplisitt om språk. Uansett hva språk handler om, så handler språk alltid også om seg selv. Når vi sier noe, så formidler vi ikke bare informasjon om et emne. Språkytringa er alltid også et eksempel på hvordan vi kan bruke språket vårt til å uttrykke det vi uttrykker. All informasjon som vi formidler gjennom språk, kan uttrykkes på mange forskjellige måter avhenging av mange ulike faktorer. På denne måten har vi også lært at folk fra ulike steder i landet bruker ulike dialekter, at ungdommer bruker språket sitt på en annen måte enn eldre mennesker og at en lege snakker annerledes om sykdom enn de fleste andre gjør. Vi legger en betydning i visse språklige forskjeller fordi vi har erfart at disse forskjellene vanligvis opptrer sammen med sosiale forskjeller (som f.eks. gruppe, bosted, alder, yrke osv.). En slik relasjon mellom tegn og betydning betegner vi som indeksikalitet: Språklige tegn eller varieteter får sin betydning fra kontekstene de vanligvis brukes i. Denne forbindelsen mellom språk og sosial betydning gjør at språk og språklige forskjeller blir til en sterk sosial faktor. Identiteter utfordres Forholdet mellom språk, identitet og sosiale verdier er likevel ikke fastlåst. Jeg har allerede nevnt at identitet er i stadig utvikling og avhengig av et mangfold av faktorer. Identitetsoppfatninger utfordres bestandig. Ideen om at vår egen identitet er lik andres, konfronteres med erfaringen av forskjell. Ideen om å være den samme i fortid, nåtid og framtid utfordres av at vi opplever stadig forandring. For å møte disse utfordringene og overkomme dilemmaene som disse innebærer, må vi bruke språk. Vi er nødt til å holde identiteten oppdatert og skape kontinuitet. De språklige assimilerings- og revitaliseringsprosessene som samisk og kvensk språk har gjennomgått, har i veldig stor grad vært påvirket av identitetsoppfatninger og holdninger knyttet til samisk, kvensk og norsk identitet. Samtidig har det skjedd store endringer. Her ser vi hvor sterkt forholdet mellom språk, identitet og verdier kan endres sammen med andre forhold i samfunnet. Under assimileringstiden lærte folk at det var best å ikke være samisk eller 23 Ottar nr.5/2014.indd :29

6 kvensk. Man måtte la seg assimilere og bli norsk. I dag kan mange føle seg stolte over sin etniske identitet og sitt språk. Endringen fra stigmatisering av det samiske og kvenske til stolthet over sin etniske identitet har også ført til et nytt mangfold av identitetsuttrykk med en dynamikk og kreativitet som også utfordrer mange tradisjonelle oppfatninger om tilhørighet, identitet og status. Mange mennesker føler i dag at de kan ha en samisk eller kvensk identitet uten å beherske samisk eller kvensk språk. Mange har også brutt opp den tradisjonelle oppfatningen om et enten-eller-forhold mellom ulike etniske identiteter og anser seg selv som både det ene og det andre og litt av hvert. Samtidig er mange av språk- og identitetskonfliktene som vi opplever i dag, også konflikter mellom ulike identitetsoppfatninger og ulike oppfatninger om hvilken rolle språk spiller som identitetsmarkør. Dynamikk og kreativitet Språk er nøytralt i en forstand, og samtidig er det ikke nøytralt fordi vi legger en sosial og kulturell betydning i det språklige uttrykket. Vi trenger ikke å velge mellom det ene eller det andre. Det at vi kan forholde oss til begge deler, gir rom for forhandlinger, dynamikk og kreative løsninger i språkbruken, i holdningsuttrykk og når vi snakker eksplisitt om språk. Da jeg gjorde feltarbeid i Kåfjord, fortalte en informant at norsk egentlig også var et samisk språk. Dette er en litt overraskende påstand, men informantens forklaring var ganske enkel: Det er veldig mange samer som snakker det som morsmål. Påstanden har ikke noe lingvistisk grunnlag og inneholder vel en viss porsjon ironi, men slike idéer er viktige for å kaste nytt lys på våre oppfatninger om språk og identitet. Det finnes mange muligheter for å presentere språket vårt i nye og annerledes rammer. Det kan være Kuosuvaaran takana: Den første romanen på kvensk. Man trenger ikke å skrive på et verdensspråk for å skape bra litteratur. gjennom humor, kunst, musikk og nye media, eller i vanlig, hverdagslig språkbruk. Noen eksempler på en kreativ uttrykksmåte som stiller spørsmål ved tradisjonelle oppfatninger om statusen og prestisjen til ulike språk, finner vi i litteraturen. I Sverige vekket den unge forfatteren Jonas Hassen Khemiri, som har svensk mor og tunisisk far, mye oppmerksomhet med romanen Ett öga rött, som ikke er skrevet på standardsvensk, men på en innvandreretnolekt, som mange lesere oppfattet som feil og ukorrekt svensk. Språkvalget var i konflikt med forventningene som mange hadde om språket i en roman. Men språket er overbevisende og sterkt, og Khemiri fikk flere priser for romanen. Noe lignende kan vi finne i den første kvenske romanen av Alf Nilsen Børsskog. Kvensk er et språk som har vært i muntlig bruk i lang tid. Det har hatt mange dyktige fortellere, men ikke noe etablert skriftspråk, noe som et «skikkelig» kulturspråk burde ha i manges øyne. I romanen Kuosuvaaran takana ( Bak Kuosuvaara ) skildrer Børsskog hvordan en gruppe mennesker må flykte fra bygda Børselv under krigen i 1944 og overleve bak fjellet Kuosuvaara. Soldatene fra den en gang så anerkjente og beundrede kulturnasjonen Tyskland jager folk fra husene sine og brenner ned bygda, og den norske staten klarer ikke å beskytte bygdefolket. Men bygdefolket klarer seg likevel mot alle odds med enkle midler og den kunnskapen de har. Børsskog valgte å skrive denne 24 Ottar nr.5/2014.indd :29

7 fortellingen på kvensk, og ikke på et av de store etablerte «kulturspråkene». På det tidspunktet hadde kvensk verken en offisiell status, et skriftspråk eller en skriftlig litteraturtradisjon. Med kreativitet og sin kvenske språkdrakt utfordrer romanen det etablerte hierarkiets prestisje og status, og den viser at det er mulig å skape litteratur på et lite og sterkt truet minoritetsspråk mot alle odds. Om vi skriver romaner, uttrykker våre språkholdninger på ulike måter eller bare bruker språkene og varietetene våre, så vil våre valg og språklige handlinger bidra til at forholdet mellom språk, identitet og verdier endres over tid. Noen ganger er det viktig å tenke på relasjonene mellom tegn og betydning. En refleksjon over betydningen til denne relasjonen kan hjelpe oss slik at vi bedre blir i stand til å håndtere våre fordommer og ideologiske synspunkt om språk, identitet og sosiale relasjoner. Litteratur: Bamberg, Michael, De Fina, Anna og Deborah Schiffrin 2011: Discourse and identity construction. Schwartz, Seth J., Luyckx, Koen og Vivian L. Vignoles (red.): Handbook of identity theory and research. New York: Springer, Bucholtz, Mary og Kira Hall 2012: Locating identity in language. Llamas, Carmen og Dominic Watt (red): Language and identities. Edinburgh: Edinburgh University Press, Hiss, Florian 2012: Tromsø som samisk by? Språkideologier og medienes rolle i språkdebatten. Nordlit. 30, Hiss, Florian 2013: Tromsø as a «Sámi town»? Language ideologies, attitudes, and debates surrounding bilingual language policies. Language Policy 12, 2, Johansen, Åse Mette 2009: «Velkommen te våres Norge». En kvalitativ studie av språkbytte og språkbevaring i Manndalen i Gáivuotna/Kåfjord. Oslo: Novus forlag. Florian Hiss er postdoktor ved Institutt for språkvitenskap, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT, Norges arktiske universietet. I doktoravhandlinga «Encountering Complexity. Hybrid Discourse and Individual Management of Multilingualism and Social Meaning» (2012) analyserte han ulike individuelle måter å håndtere samisk revitalisering og flerpråklige situasjoner. Til dette hører også risiko- og konfliktsituasjoner der språk blir brukt for å posisjonere seg og til å ta stilling til det som foregår. Med stipend fra Norges Forskningsråd har Florian Hiss nettopp satt i gang arbeidet med et nytt forskningsprosjekt om flerspråklige interaksjoner på arbeidsplassen. E-post: florian.hiss@uit.no 25 Ottar nr.5/2014.indd :29