"Å GRAVE GULL I EGEN ORGANISASJON" Dokumentasjon fra følgeevaluering av Interregprosjektet Bedriftsutvikling uten grenser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""Å GRAVE GULL I EGEN ORGANISASJON" Dokumentasjon fra følgeevaluering av Interregprosjektet Bedriftsutvikling uten grenser"

Transkript

1 "Å GRAVE GULL I EGEN ORGANISASJON" Dokumentasjon fra følgeevaluering av Interregprosjektet Bedriftsutvikling uten grenser Niels Arvid Sletterød Roald Lysø NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER 2001

2 Tittel : "Å GRAVE GULL I EGEN ORGANISASJON". Dokumentasjoner fra følgeevaluering av Interregprosjektet Bedriftsutvikling uten grenser. Forfatter(e) : Niels Arvid Sletterød Roald Lysø NTF-rapport : 2001:1 ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 1227 Prosjektnavn : Følgeevaluering av Interregprosjektet "Bedriftsutvikling uten grenser". Oppdragsgivere : Interreg v/ Fylkestrygdekontoret i Nord-Trøndelag og Forsäkringskassan i Jämtland Prosjektleder : Niels Arvid Sletterød Prosjektrådgiver : Gjermund Wollan Layout/redigering Anders Sønstebø Referat : Rapporten gir en oversikt over sentrale innsatser og metoder som er benyttet i arbeidet med utvikling av bedrifter på norsk og svensk side., Rapporten peker på viktige forutsetninger for utviklingsarbeid. Avslutningsvis peker rapporten på viktigheten av å etablere og utvikle gode utviklingskoalisjoner. Sammendrag : Norsk Emneord : Følgeevaluering, Følgeforskning, Forandringsarbeid i bedrifter, Dokumentasjon, Kloke grep. Dato : Februar 2001 Antall sider : 129 Pris : 150, Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 i FORORD Bedriftsutvikling uten grenser er et Interregfinansiert prosjekt der Fylkestrygdekontoret i Nord-Trøndelag og Forsäkringskassan i Jämtland er oppdragsgivere. Nord-Trøndelagsforskning har hatt følgeevalueringen av utviklingsprosjektet. Arbetslivsinstitutet (ALI) i Sverige har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet i 30 bedrifter i Jämtland, der Stig Vinberg har vært prosjektleder. Ved det regionale Arbetslivsinstitutet i Östersund har også to doktorander vært knyttet til prosjektet, Anne-Lie Nilsson og Lisa Sundin, de har bidratt både i gjennomføringen og i viktig forskningsaktivitet. På norsk side har Aetat Arbeidslivstjenesten Nord- og Sør-Trøndelag i samarbeid med lokale bedriftshelsetjenester (BHT) vært ansvarlig for gjennomføringen av utviklingsprosessene i de 31 norske bedriftene i Trøndelag. Rose Maiken Flatmo, leder for Aetat Arbeidslivstjenesten i Nord-Trøndelag, har vært norsk prosjektleder. Leder for den felles svensknorske styringsgruppen har vært direktør Ivar Lyngstad ved Fylkestrygdekontoret i Nord-Trøndelag. Lyngstad overtok dette vervet fra Åke Eriksson, direktør for Forsäkringskassan i Jämtland, kort tid etter at prosjektet ble igangsatt på nyåret Prosjektet har også kjøpt inn spisskompetanse fra to kjente norske FoUinstitutt. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved forsker Hanne Heen har satt fokus på kjønn. SINTEF Teknologiledelse, Institutt for industriell miljøforskning (IFIM) ved forsker Tove Håpnes, har satt fokus på flerkulturelt perspektiv og nettverk som verktøy i bedriftsutvikling. Prosjektet hadde under utformingsfasen løpende kontakt med Håkon Finne, koordinator for det norske forskningsprogrammet; Bedriftsutvikling 2000 (BU2000), og fått konstruktive faglige innspill. Det samme gjelder kontakten med Pål Lynne Hansen, HFB/LO og Lars K. Hunn fra NHO sentralt, som også sitter i styret for BU2000. Disse har dessuten bidratt på diverse seminar og konferanser i regi av prosjektet.

4 ii Sosiolog og statistiker Gunnar Gelin har vært vitenskaplig rådgiver for forskningsdelen, samt vært ansvarlig for utforming av analytisk opplegg og gjennomføring av skarpsindige statistiske analyser av det kvantitative materialet som ALI har samlet inn fra svensk og norske bedrifter. Gunnar Gelin har også gjennomført to metodeseminar for ansatte ved ALI og NTF. Ved Nord-Trøndelagsforskning har dr. philos Gjermund Wollan vært vitenskaplig rådgiver under utvikling av den teoretisk-metodiske designet for vår følgeevaluering/følgeforskning. Roald Lysø og Niels Arvid Sletterød har i fellesskap utarbeidet designet for følgeevalueringen. Rapporten er blitt til gjennom et tett faglig og idémessig samarbeid gjennom hele prosjektperioden, men Niels Arvid Sletterød har hatt hovedansvaret for selve skriveprosessen og skrevet det meste. Sletterød har hatt den faglige prosjektledelsen, mens Lysø har hatt viktige operative ansvar i gjennomføringen av følgeevalueringen. Nord-Trøndelagsforskning takker alle involverte parter for et spennende, utfordrende og givende samarbeid. Samtidig ønsker vi alle de 61 Jämtske og Trønderske bedrifter lykke til med et berettiget håp om fortsatt framgang, vekst og utvikling. En spesiell takk rettes både til svensk prosjektleder, Stig Vinberg, til økonomiansvarlig for prosjektet, Gøran Holmström ved Forsäkringskassan i Jämtland og til Dosent Karl W. Sandberg for deres entusiasme og den omsorg som er blitt oss tildel under vårt samarbeid i prosjektet og ved våre mange opphold ved ALI i Østersund. Steinkjer, februar 2001 Niels Arvid Sletterød Seniorforsker

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v v vii 1. OPPBYGGING OG BRUK AV RAPPORTEN Innhold Målgrupper for og bruk av rapporten Andre publikasjoner med betydning og relevans for prosjektet 2 2. PROSJEKTHISTORIE, SVENSK OG NORSK OPPLEGG SAMT ANDRE VIRKEMIDLER Projektets syfte och målgrupper Projektorganisation Kompetanseutvikling, metodeutprøvning og erfaringsutveksling Deltakende bedrifter og foretak 8 3. FØLGEEVALUERING I PRAKSIS Hva innebærer å følge, men ikke styre? Følgeevalueringens dynamikk og evaluatorrollens innhold Evaluering er kvalitetssikring Følgeevalueringens hovedfokus Viktige arenaer for læring og utvikling Viktige evaluerings- og kvalitetssikringsdata Dynamikk og fleksibilitet som fortløpende tilpasning (avvik) og forbedring av designet NORSK OG SVENSK TILNÆRMING TIL BEDRIFTSUTVIKLING Norsk metode Svensk metode 28

6 iv 5. SAMMENLIGNING AV METODENE Felles ambisjoner i tilnærmingene Diagnose og dialog Teamene Mobilisering og selvbærende prosesser Dialogens plass og innslaget av reaktive versus proaktive endringsprosesser Metodene har rot i ulike vitenskaplige paradigmer Individ og systemfokus, ikke et enten eller, men et både og! Fra forskningsdesign til "politisk design" Hvordan skape engasjement og innsats? Prosjektlederrollen HVA HAR VI LÆRT? Viktige erfaringer og kloke grep Nettverksetablering på flere nivå som følge av prosjektet HVA SÅ? Sett fokus på utviklingskoalisjoner for bedriftsutvikling Nytteverdi av utviklingskoalisjoner 57 LITTERATURLISTE 59 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Vedlegg 9: Virksomhetsprofil med tilleggsblad om psykososialt arbeidsmiljø Forventningskartlegging til svenske og norsk konsulenter Første versjon av dagbokskjema Revidert dagbokskjemaet for de svenske konsulentene Revidert dagbokskjemaet for de norske konsulentene Eksempel på opplegg for et norsk erfaringsutvekslingsseminar i regi av NTF Liste over konsulentene i de svenske teamene Metodisk opplegg for evalueringsdialog med de norske teamene Eksempel på tematisk samtaleguide beregnet på de svenske teamene

7 v FIGURLISTE Figur side 2.1: Projektorganisation avseende praktiska delmoment i projektet och forskningsinsatser 7 3.1: Perspektiv på følgeevaluering : Norsk metode mobiliseringsmodellen : Aktører, roller og innsatser : Svensk modell : Forløpet til en typisk mobiliseringsprosess : Utviklingskoalisjoner 57 TABELLER Tabell side 2.1: Deltakeroversikt 9

8

9 vii SAMMENDRAG I den felles svensk-norske prosjektsøknaden gjøres det rede for prosjektets hensikt og målsettinger på denne måten: "Projektets övergripande syfte är att dels bevara befintliga eller skapa nya arbetstillfällen genom stärkt konkurrenskraft på små och medelstora arbetsplatser i Jämtlands län och i Nord- och Sör-Tröndelag, dels stärka forskningsmiljön inom området. Konkurrenskraften ska stärkas genom individuell och organisatorisk kompetensutveckling inom områdena ledarskap, förändring, arbetsorganisation, personalekonomi, miljö/arbetsmiljö och hälsa. Olika delsyften är att: o etablera närmare kontakt mellan forskningsorganisationer/ högskola och små företag i Jämtland och Tröndelag o utveckla och pröva metoder för analys av personalekonomi, kompetens och hälsa samt modeller för implementering av handlingsprogram i mindre företag o utveckla kompetensutvecklingsinsatser anpassade efter företagens villkor o anpassa utvecklingsinsatser särskilt till kvinnodominerade arbetsplatser o öka kompetensen i berörda företag inom studerade kompetensområden o ta fram metoder för och genomföra hälsoutvecklande åtgärder o skapa nätverk mellan företag o utveckla och bedriva forskning inom för projektet relevanta områden o implementera framtagna modeller hos deltagande aktörer" Til sammen har 61 bedrifter deltatt i prosjektet, 27 på svensk side og 34 på norsk side.

10 viii Følgeevaluering Denne prosjektrapporten er en oppsummering av erfaringer og viktige refleksjoner som resultat av NTFs følgeevaluering av prosjektet. I kapittel 3 går vi grundigere inn på hva følgeevaluering er. Et opplegg for følgeevaluering kan aldri sies å være ferdig på forhånd, det er underveis på samme måte som prosessene og derfor må opplegget ta høyde for at prosesser er uforutsigbare. Følgeevaluering skal være en målrettet, konstruktiv og lærende aktivitet, og er medvirkningsbasert, dialogfokusert og prosessorientert. Målet er at de ulike aktører f.eks. i et program og de tilhørende prosjekter deltar konstruktivt i kunnskapsutviklingen slik at man kan forsterke og forbedre innsatser underveis i prosessene. Evaluering og kvalitetssikring bør i praksis være samme sak. Evaluering i en eller annen form bør derfor være et integrert element i enhver utviklingsprosess. Ulike intervensjonsmodeller, men sammenfallende målsettinger Den norske tilnærmingen bygger på mobiliseringsmetodikk som er en måte å arbeide på som aktiverer bedriftens egne potensial, gjennom å mobilisere aktørene/partene til å ta ansvar for forbedringer og selv utarbeide disse i eget arbeidsmiljø, og i drifts- og produksjonsspørsmål. I den svenske modellen nyttes etablerte måleinstrumenter for å diagnostisere bedriften på ulikt vis. I den svenske modellen er det nær og sterk dialog mellom partene internt i bedriften, mellom konsulentene i teamene og mellom team og bedrift i fasene som er benevnt "återkoppling" samt i utvikling av "handlingsprogram". Slik NTF ser det har norsk og svensk metode samme ambisjoner og omtrent sammenfallende målsettinger. Man har ambisjoner om å høste slike gevinster: Effektive system av møteplasser (arenaer) for målrettet og fordomsfri dialog.

11 ix Nytt og bedre samarbeid gjennom fordomsfri interaksjon og dialog mellom partene. Handlingsrom for nye prioriteringer, endret målutforming og bedre virkemiddelbruk. Nye samarbeidsformer og nye løsninger som følge av nye nettverk mellom aktørene. Brukerbasert, eventuelt også brukerstyrt endring og utvikling. Kloke grep I det følgene nevner vi kort noen "kloke grep" fra prosjektet og/eller viktige forutsetninger vi finner det viktig å peke på. Et nyttig grep er å bruke egne og samarbeidspartneres nettverk for å rekruttere bedrifter. "Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon" med bedriftslederne under innsalget av prosjektet er uhyre viktig, fordi det fører til bedre avklaringer og gir indikasjoner på bedriftens modenhet for denne type forandringsarbeid. Kontrakten som ble anvendt på norsk side anses som et særdeles klokt grep mht. forankring av prosjektet hos bedriftsledelsen. Kontrakt bør også vært utformes mellom partene i utviklingskoalisjonen slik at forventninger og premisser for aktørenes deltakelse og innsats blir både realistiske og riktige. Målformuleringsfasen er viktig fordi den knesetter fundamentale premisser for endring og utvikling. Prosjektet har vist at det i endringsprosesser er viktig å ta vare på ledelsen, fordi mange ledere kan bli ensomme i slikt arbeid. Ansatte og ledere er ikke bestandig fortrolig med den informasjonsformen virksomhetsprofilen gir. Derfor er det viktig å avmystifisere resultater fra VP 1 /og de interne gruppeprosessene overfor ledelsen og eventuelle arbeidsgrupper. 1 Virksomhetsprofilen som alle ansatte og ledere skulle fylle ut.

12 x Det er særdeles viktig at enhver analyse og datapresentasjon foregår innenfor et løftmetodisk opplegg. Et viktig premiss for all bedriftsutvikling er at lederne har kompetanse på forandringsledelse før man setter i gang endringsprosesser. Det er nødvendig med jevne mellomrom å repetere de rettigheter og plikter som ligger nedfelt i kontraktene og som gir viktige rolleavklaringer. Det bør være et kontinuerlig fokus på prosjekteierskap samt konsulentenes roller og ansvar i prosessen. Suksessrik endring og utvikling i virksomheter betinger bred medvirkning, utbredt "commitment" og unisont eierskap fra så vel ledere som ansatte. Det er viktig å gjøre en før-vurdering (ex ante evaluering) av bedriftenes behov for intervensjon, forventninger til prosjektet samt de ambisjoner og den kompetanse som konsulentene besitter, slik at dette matches på beste måte når man setter i gang. Opplæring i dialogisk kommunikasjon er viktig. Utviklingskoalisjoner Begrepet utviklingskoalisjon er etter hvert blitt ett av de sentrale begrepene i forhold til å samle relevante aktører til å samarbeide om og med utviklingsog innovasjonsprosesser i bedriftene. Erfaringene fra prosjektet Bedriftsutvikling uten grenser har vist at det er viktig og nødvendig å etablere utviklingskoalisjoner både for å utvikle den enkelte bedrift, den enkelte aktør i koalisjonen og arbeidsform/metodebruk i slike koalisjoner.

13 1 1. OPPBYGGING OG BRUK AV RAPPORTEN 1.1 Innhold Innledningsvis er det viktig å slå fast at denne rapporten ikke er ledd i en resultatevaluering eller en tradisjonell sluttevaluering. Oppdraget til NTF har vært å gjennomføre en følgeevaluering av prosjektet, med spesiell fokus på arbeidsmetoder og utviklerroller. Det betyr at kunnskap som NTF var forpliktet til å utvikle, skulle utvikles underveis og i dialog med de ulike aktører som hadde bruk for denne, slik at de skulle kunne omsette dette i handling og input i endrings- og utviklingsprosesser mens disse forløp i bedriftene. Kunnskapen som ble utviklet skulle tilbakeføres konsulentene og teamene umiddelbart. I forhold til en tradisjonell rapport som dokumenterer resultater og som representerer en sluttevaluering, vil foreliggende dokument ha en annen form og ambisjon. Som ledd i følgeevalueringen har NTF disse ambisjoner med rapporten: 1. Å dokumentere og beskrive hvordan NTF har lagt opp og gjennomført følgeevalueringen av prosjektet. Rapporten beskriver derfor NTF sitt evalueringsdesign og hva følgeevaluering er. Her understrekes at det i følgeevalueringen er en innbygd dynamikk mht. til læring og kunnskapsutvikling, krav til fleksibilitet for å følge (kvalitetssikre) og ikke styre utvikling samt for å hindre forskererobring av prosesser som forusettes å være så vel deltakerstyrte som deltakerbaserte. Denne dynamikken og fleksibiliteten vil bli dokumentert. 2. Å diskutere forholdet mellom viktige idealer og realiteter i denne formen for kvalitetssikring (følgeevaluering) av forandringsarbeid i bedrifter 3. Å dokumentere kloke grep og viktige erfaringer. Videre problematisere viktige betingelser for de anvendte arbeidsmetoder og utviklerroller mht. forandringsarbeid generelt i bedrifter.

14 2 1.2 Målgrupper for og bruk av rapporten Rapporten er myntet på konsulenter og bedriftsledere som driver eller som skal gjennomføre endrings- og utviklingsarbeid i organisasjoner, foretak og bedrifter. Innholdet er også myntet på aktører som driver følgeevaluering eller dynamisk kvalitetssikringsarbeid av endrings- og utviklingsprosesser. Vi håper at rapporten kan bidra med konstruktive innspill til bedrifter og foretak som ønsker gjennomført endring og utvikling, slik at de kan utforme mer presise kravspesifikasjoner til utførende konsulenter og interne prosjektledere. 1.3 Andre publikasjoner med betydning og relevans for prosjektet Rapporten inneholder lite teori og akademia. Det teoretiske tankegodset er fundert i norsk arbeidsforskningstradisjon, og er formidlet i ulike publikasjoner som kort introduseres i etterfølgende tekst. I NTF rapport; Kvalitet på nærvær. Virksomhetsutvikling og arbeidsmiljøforbedring et spørsmål og kultur og dialog. (Lysø & Sletterød 2000) er de viktigste teoretiske tilnærminger til og perspektiv på forandringsarbeid i bedrifter og foretak presentert og drøftet. Det danner basis for våre hovedfokus i følgeevalueringen, nemlig arbeidsmetodene, teamene, utviklingskoalisjonene og utviklerrollene 2. intf-notat 1999:12: Hva forstår vi med følgeevaluering og følgeforskning? (Sletterød 1999) er basert på et framlegg som NTF gjorde på Interregseminar på Sund i juni 1999, i forbindelse med planlegging og oppstart av foreliggende prosjekt. Ambisjonen og utfordringen var å klargjøre og begrunne innholdet i begrepene følgeevaluering og følgeforskning samt deres interne relasjon, for å kunne diskutere og definere NTF sin evaluatorrolle, samt vik- 2 Dette prosjektet var også Fylkestrygdekontoret i Nord-Trøndelag bestiller for, og var en direkte oppfølger av det treårige prosjektet; Lønnsomt Nærvær og etterfølgeren; Krafttak for Nærvær. Sistnevnte inkluderte alle offentlige virksomheter og etater i Nord-Trøndelag.

15 3 tige implikasjoner og konsekvenser som ble aktualisert for kunnskapsutvikling, læring, handling og formidling i prosjektet. Videre utarbeidet NTF og ALI fem papers til Nordisk Ergonomiselskaps Årskonferanse i oktober 2000: At the gateway to Cyberspace ergonomic thinking in a new millenium, der ALI/NTF fikk lede en egen sesjon; Utviklingsprosesser, arbeidsforhold og IKT i småbedrifter. Følgende papers ble presentert: Følgeevaluering og følgeforskning endringsagent i eller forsker på bedriftsutvikling. (Niels Arvid Sletterød, NTF) Networks, ICT-levels and work conditions as determinants of developmental processes in SMEs. (Gunnar Gelin, Stig Vinberg, ALI) Mannliga og kvinnliga småföretagares arbets- og livssituasjon utifrån ett stressperspektiv. (Anne-Lie Nilsson, Lisa Sundin, Jan Lisspers, Svein Setterlind, Anne-Lena Hemmingsson, ALI) ICT-development, job content and profit levels in small and medium sized enterprises. (Stig Vinberg, Gunnar Gelin, Karl W. Sandberg, ALI) Nærværskvalitet og dialogisk partsamarbeid i bedrifter. (Niels Arvid Sletterød, NTF). Som ledd i foreliggende prosjekt er det skrevet en NTF-rapport 2001:2; Interregprosjektet Bedriftsutvikling uten grenser. Teoretiske og metodiek fokus på følgeevaluering av og følgeforskning på bedriftsutvikling. (Niels Arvid Sletterød).

16

17 5 2. PROSJEKTHISTORIE, SVENSK OG NORSK OPPLEGG SAMT ANDRE VIRKEMIDLER Fra den felles svensknorske prosjektbeskrivelsen som fulgte søknaden om prosjektmidler har vi satt inn utvalgte deler som omtaler prosjektets målsettinger, målgrupper, aktører og organisering. På grunn av at dette var en felles svensknorsk søknad er også teksten blandet. 2.1 Projektets syfte och målgrupper Projektets övergripande syfte är att dels bevara befintliga eller skapa nya arbetstillfällen genom stärkt konkurrenskraft på små och medelstora arbetsplatser i Jämtlands län och i Nord- och Sör-Tröndelag, dels stärka forskningsmiljön inom området. Konkurrenskraften ska stärkas genom individuell och organisatorisk kompetensutveckling inom områdena ledarskap, förändring, arbetsorganisation, personalekonomi, miljö/arbetsmiljö och hälsa. Olika delsyften är att: etablera närmare kontakt mellan forskningsorganisationer/högskola och små företag i Jämtland och Tröndelag utveckla och pröva metoder för analys av personalekonomi, kompetens och hälsa samt modeller för implementering av handlingsprogram i mindre företag utveckla kompetensutvecklingsinsatser anpassade efter företagens villkor anpassa utvecklingsinsatser särskilt till kvinnodominerade arbetsplatser öka kompetensen i berörda företag inom studerade kompetensområden ta fram metoder för och genomföra hälsoutvecklande åtgärder skapa nätverk mellan företag utveckla och bedriva forskning inom för projektet relevanta områden

18 6 implementera framtagna modeller hos deltagande aktörer Projektets målgrupp är 80 3 mindre företag (med antal anställda i intervallet 5 50) inom främst branscherna informationsteknologi, handel, turism, träindustri, verkstadsindustri, bygg och landtransport. Branscherna har valts med hänsyn till utvecklingspotential, kompetensbehov och ohälsorisker. I dessa branscher finns ofta en utvecklingspotential som är betydelsefull för det geografiska området. Dessutom präglas många företag inom de valda branscherna av hög psykosocial arbetsmiljöbelastning och låg medelålder hos de anställda, varför förebyggande insatser är av särskild betydelse Totalt antal anställda i företagen beräknas uppgå till cirka 1200 personer varav minst hälften beräknas vara kvinnor. Andra målgrupper i projektet är forskare vid Arbetslivsinstitutet i Östersund, Mitthögskolan i Östersund, Nord-Tröndelagsforskning i Steinkjaer, CAPS i Bergen och NTNU i Trondheim. Även praktiskt verksamma personer inom t ex företagshälsovården, försäkringskassan, arbetsförmedlingen och arbetslivstjänster kommer att involveras i projektet. Detta bidrar till ökad kompetens hos dessa aktörer samt skapar förutsättningar för att framtagna modeller även kan användas i andra företag/branscher efter projektets avslut. 2.2 Projektorganisation Projektorganisationen ska bestå av en övergripande styrgrupp, två regionala styrgrupper, två operativa projektgrupper, en forskningsgrupp och fyra projektledare 4 (figur 2.1). Den övergripande styrgruppen, där ledningsrepresentanter från de i projektet samverkande organisationerna ska ingå, har huvudansvar för styrning av och genomförande av projektet. 3 Dette antallet ble justert ned av styringsgruppen til å være 30 norske og 30 svenske bedrifter. 4 Styringsgruppen endret dette til en felles svensknorsk styringsgruppe og to prosjektledere, en på svensk og en på norsk side.

19 7 De regionala styrgrupperna har ansvar för styrning av och genomförande av projektets olika delaktiviteter i respektive region. De senare grupperna ska även fungera som referensgrupper. ÖVERGRIPANDE STYRGRUPP Arbetslivsinstitutet Nord-Tröndelagsforskning Försäkringskassan Fylkestrygdekontoret Fylkesarbeidskontoret/Arbeidslivstjenesten Länsarbetsnämnden/Arbetslivstjänster Regional Styrgrupp NTF, FTK, FAK/ALT Nord-Tröndelagsforskning Näringslivets Hovedorgaisasjon Landsorganisasjonen Projektledare Operativ projektgrupp Arbetslivsinstitutet Projektledare Projektledare Nord-Tröndelagsforskning Regional Styrgrupp ALI, FK, LAN Landstinget Kommunförbundet Företagarnas Riksorganisation Företagshälsovården LO, TCO,Yrkesinspektionen Projektledare Operativ Projektgrupp Figur 2.1: Projektorganisation avseende praktiska delmoment i projektet och forskningsinsatser De operativa projektgrupperna, där förutom projektledare personer från berörda aktörer och konsultorganisationer ingår, ansvarar för det praktiska genomförandet av planerade delaktiviteter. Arbetslivsinstitutet har huvudansvar för att integrera olika forsknings- och utvärderings-aktiviteter i projektet samt att genomföra planerat forskningsprogram.

20 8 2.3 Kompetanseutvikling, metodeutprøvning og erfaringsutveksling I dette prosjektet ønsker vi å utvikle og prøve ut to ulike modeller, en svensk og en norsk, som skal bidra til kompetanseheving i bedriftene. Modellene er komplementerende. For å få en helhetlig forståelse av bedriftenes kompetansebehov er det viktig å utprøve begge modellene. Det er også viktig for at samhandlingen mellom bedrifter og konsulenter/forskere skal gi størst mulig uttelling med tanke på kompetanseoppbygging. Et komparativt perspektiv med kontinuerlig erfaringsutveksling og gjensidig læring, skal danne grunnlag for å integrere de to modellene. Aktørene her er representanter for bedrifter og konsultenter/ forskere på både svensk og norsk side. Elementer i de to modellene vil samlet danne grunnlag for innsikt og verktøy, som bedriftene kan bruke i utvikling av kompetanse og kontinuerlig læring. 2.4 Deltakende bedrifter og foretak I tabell 2.1 gir vi en oversikt over norske og svenske bedrifter som har vært deltakere i prosjektet.

21 9 Tabell 2.1: Deltakeroversikt Norske bedrifter Svenske bedrifter AS Bobygg Ahhaaa Bernhard Finne as Arrowhead call-center Bjørnang A/S Arrowhead Customer S Brandheia Villmarksleir Bemuro Digidoc as Cap Gemini avd 51 Dullum Slakteri as Cap Gemini avd 71 Eidem Idar Malermester as Compeer Telefoni Eik Landbrukssenter as DOMUS Innherred renovasjon Grapenfelt Innherredsbakeriet as Hackås Precisionsgjuteri Innherreds-Bygg Hoting Lamell Levanger apotek Hult smide Limingen Gjestegård ICA-hallen Meråker Sanitetsforenings Kurbad ICL FSPA 1 Namdalsbruket AS ICL FSPA 2 Nils Williksen as ICL Kundtjänst Nobø Electro AS ICL SSOP Norient Reisebyrå AS JämtTeknik Norsk Limtre as Konsum Strömsund NT-Data, Steinkjer Observer distribution Oskars Observer lektörsavd Petter Nervik as Observer nyhetsavd Prodoc asa Observer RTV Restaurant Fjellrypan Resco Skeidar Stjørdal Sandå Måleri Steinkjerbuss SWETAB Styr&Regler Thermex as Öhrlings PWC Östersund Comfort Home Hotel Bakeriet Farmers produkter as Storvask as Trondhjem preserving as

22

23 11 3. FØLGEEVALUERING I PRAKSIS 3.1 Hva innebærer å følge, men ikke styre? Et opplegg for følgeevaluering kan aldri sies å være ferdig på forhånd, det er underveis på samme måte som prosessene og derfor må opplegget ta høyde for at prosesser er uforutsigbare. Veien vil altså i noen grad bli til underveis. I prinsippet må følgeevaluering alltid ha et uferdig preg og alltid svare på de behov som dukker opp mht. kunnskapsutvikling, kvalitetsikring og læring. Følgeevaluering vil både måtte være i og være en del av utviklingsprosessene. Følgeevalueringen må m.a.o. skapes og utvikles. Følgelig kan man på forhånd bare enes om prinsipper og rammer for dette, ikke lage en ferdig oppskrift før man har smakt på ingrediensene for å se om de er formålstjenlige og passer sammen i de retter som fortløpende kokes og anrettes. I kontraktsfesting av følgeevalueringer er det helt nødvendig at partene har en omforent forståelse av at designet (opplegget) stadig er under revisjon i forhold til "det som skjer" i prosjektet. Evalueringen skal både være et svar på det som skjer, og bidra til at ting skjer. Det som ligger fast er selve utøvelsen av evaluatorrollene og det metodiske grepet man har valgt for å utvikle kunnskap og læring i lag underveis. I det foreliggende prosjektet har nok ikke "følgeevalueringens nødvendige uferdighet" blitt kommunisert godt nok fra NTF sin side. Det har ført til at enkelte aktører i prosjektet både har fått uriktige og urealistiske forventninger til hva følgeevaluering i praksis innebærer og hvordan evaluatorrollen skal fylles. 3.2 Følgeevalueringens dynamikk og evaluatorrollens innhold Ved oppstart av prosjektet klargjorde NTF dynamikken og innholdet i evaluatorrollene i et foredrag og et påfølgende notat (Sletterød 1999) som ble lagt fram på et seminar i regi av prosjektet, før det formelt ble startet. Seminaret ble arrangert i juni 1999 på Sund i Inderøy kommune i Nord- Trøndelag. Representanter for de aktuelle utviklingsagenter på norsk og svensk side deltok sammen med "prosjekteierne", Forsäkringskassan i Jämtland og Fylkestrygdekontoret i Nord-Trøndelag. Vi skal nå kort gjøre rede for hovedessensen i foredraget.

24 12 Figur 3.1: Perspektiv på følgeevaluering Ser vi i figur 3.1 vil følgeevaluering kunne beskrives som dynamisk, dvs. utviklingsorientert og med hovedambisjon om å utvikle produkt/resultat og prosess underveis i prosjektet 5. Et slikt opplegg har åpenbare konsekvenser for evaluatorrollen, for kommunikasjon og samhandling med og mellom de andre endringsagentene i prosjektet, eksempelvis de ulike konsulentene på norsk og svensk side. Et dynamisk design som fokuserer produkter/resultater er dermed rettet mot å kvalitetssikre kritiske betingelser for resultatutviklingen. Et dynamisk design som fokuserer prosessen, er rettet mot å kvalitetssikre kritiske betingelser for prosessutviklingen. NTF sitt opplegg rommer begge, nemlig forsøk på optimalisering av prosess- og resultatutvikling mens prosjektet pågår. I et slikt dynamisk opplegg vil evaluatorrollen kreve og innebære at NTF fyller rollene som faglig, kritisk konstruktiv 5 Opplegget for følgeevalueringen vil derfor være å finne i nederste del av figur 1, dvs. i rute 3 og 4.

25 13 observatør og innspiller eller faglig og kritisk konstruktiv deltaker og medspiller og en formålsrettet kombinasjon av begge. Som oppsummering kan vi si at all følgeevaluering har som ambisjon å bidra til systematisk og målrettet kunnskapsutvikling og læring. Følgeevaluering skiller seg fra mer tradisjonell evaluering når det gjelder; (1) kommunikasjonen mellom evaluator og partene i prosjektet, (2) fokus for kunnskapsutviklingen, (3) brukerorienteringen av kunnskapen, (4) strategier for etablering og utforming av læringsarenaer og læringsaktiviteter samt (5) de ulike aktørers medvirkning på læringsarenaene. I Kap 3.7 dokumenteres "følgeevalueringens nødvendige uferdighet", ved å vise hvilke justeringer og forbedringer som opplegget gjennomløp. 3.3 Evaluering er kvalitetssikring Enhver refleksjon over eller vurdering av prosesser og resultater krever en begrunnelse for å kunne bli en målrettet, konstruktiv og lærende aktivitet. Følgeevaluering skal være en målrettet, konstruktiv og lærende aktivitet, og er medvirkningsbasert, dialogfokusert og prosessorientert. Målet er at de ulike aktører f.eks. i et program og de tilhørende prosjekter deltar konstruktivt i kunnskapsutviklingen, slik at man kan forsterke og forbedre innsatser underveis i prosessene. Evaluering og kvalitetssikring bør i praksis være samme sak. Evaluering i en eller annen form bør derfor være et integrert element i enhver utviklingsprosess. 3.4 Følgeevalueringens hovedfokus Arbeidsmetodikken, dvs. medvirkning og kommunikasjon mellom aktørene Strukturelle, kulturelle og interaksjonelle betingelser for trepartisamarbeidet, mellom partene i bedriftene, de ulike involverte konsulenter samt bedriftene og konsulentene Organisasjonslæringen hos de impliserte aktører

Integrering av mennesker med psykiske problemer

Integrering av mennesker med psykiske problemer EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionala utvecklingsfonden Integrering av mennesker med psykiske problemer Prosjekt i EU-programmet Interreg Sverige - Norge 2007 2013 Tronheim 23.03.09 http://www2.tisip.no/integrering/

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Felles innsats delt glede. Prosjektleder Edle Utaaker, Arbeidstilsynet

Felles innsats delt glede. Prosjektleder Edle Utaaker, Arbeidstilsynet Felles innsats delt glede Prosjektleder Edle Utaaker, Arbeidstilsynet 3-2-1 Sammen for et godt arbeidsmiljø Sykefraværet ved Finnsbråten Eidsvoll har gått fra 9,9 til 3 prosent på to år. Ved Grilstad AS

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Følgeevaluering av felles helse- og sosialplan for Buskerud Arbeidsnotat nr 2: Fokus på organisering og samhandling

Følgeevaluering av felles helse- og sosialplan for Buskerud Arbeidsnotat nr 2: Fokus på organisering og samhandling Følgeevaluering av felles helse- og sosialplan for Buskerud Arbeidsnotat nr 2: Fokus på organisering og samhandling Roald Lysø NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER 2001 Tittel Forfattere : FØLGEEVALUERING

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Informasjon til årskonferansen i Skadeforebyggende Forum Oslo 17.-18. nov 2009 En kort presentasjon Bakgrunn Formål

Detaljer

Forord. Göteborg, Oslo og Stockholm mai 2008. Stefan Tengblad, Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Johan Velten

Forord. Göteborg, Oslo og Stockholm mai 2008. Stefan Tengblad, Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Johan Velten Forord Vi er en gruppe forfattere som fra forskjellig utgangspunkt har arbeidet med temaet medarbeiderskap. To av oss, Stefan og Freddy, forsker på medarbeiderskap som fenomen, mens Christer og Johan arbeider

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

FRA SØKNAD TIL LOKAL REALFAGSSTRATEGI

FRA SØKNAD TIL LOKAL REALFAGSSTRATEGI FRA SØKNAD TIL LOKAL REALFAGSSTRATEGI Oppstartsamling for Realfagkommunesatsingen 21.05.15 Marit C. Synnevåg/mcs:consult KORT OM MEG Konsulent i 13 år mcs:consult siden 2005 Faglig bakgrunn: Siviløkonom

Detaljer

Integrering av mennesker med psykiske problemer Prosjekt i EU-programmet Interreg Sverige - Norge 2007-2013

Integrering av mennesker med psykiske problemer Prosjekt i EU-programmet Interreg Sverige - Norge 2007-2013 Integrering av mennesker med psykiske problemer Prosjekt i EU-programmet Interreg Sverige - Norge 2007-2013 Delprosjekt i Stjørdal kommune Prosjektbeskrivelse BAKGRUNN Stjørdal kommune har et sterkt behov

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00 STEIGEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet,

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Skisse til forprosjekt Mandat: Utarbeide en prosjektplan for forebygging av sykefravær

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg Presentasjon basert på Rapportering til Arbeidstilsynet (2007), ved Ellen Marie Forsberg, Christin Wathne (AFI) og Bjørg Aase Sørensen (HIVE & AFI). NSHs

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland.

MidtSkandia. Helgeland. Helgeland. MidtSkandia MidtSkandia är ett gränsorgan som jobbar för att undanröja gränshinder mellan Nordland och Västerbotten och bidrar till gemensamma utvecklingsprojekt i både Västerbotten och Nordland, speciellt

Detaljer

EU-seminar Backlund, Levanger Sidsel Trønsdal 11. februar 2010

EU-seminar Backlund, Levanger Sidsel Trønsdal 11. februar 2010 INTERREG IV 2007-2013 EU-seminar Backlund, Levanger Sidsel Trønsdal 11. februar 2010 Interregs historie Interreg etablert i 1991 Norge og Sverige deltatt siden 1996 (Interreg II) Interreg III 2000-06 Interreg

Detaljer

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder Innledning Fagutvikling, hva betyr det utvikling av (et) fag, å utvikle (et) fag? Hva vil det da si å utvikle et fag? Hvis fagutvikling

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

TITTEL. Del 1: Kortversjon FORFATTER(E) Arild Johnsen OPPDRAGSGIVER(E)

TITTEL. Del 1: Kortversjon FORFATTER(E) Arild Johnsen OPPDRAGSGIVER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse, Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: RUSS Prosjektet: Redusert Utstøting og Sykefravær i sykehus

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Invitasjon til dialogprosess i forbindelse med ungdomsprosjektet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune

Invitasjon til dialogprosess i forbindelse med ungdomsprosjektet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune Invitasjon til dialogprosess i forbindelse med ungdomsprosjektet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune inviterer interesserte leverandører til en dialogprosess i forbindelse

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Mandat Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Bedriftene i fokus næringsprogram for Oppland BAKGRUNN Fylkesutvalget vedtok 12.03.13 sak 30/13: «3. Det settes også av 10-15 millioner til et næringsprogram

Detaljer

Les om de enkelte programmene på de følgende sidene, og se kalender for tider og priser. Vi sees i Cotignac!

Les om de enkelte programmene på de følgende sidene, og se kalender for tider og priser. Vi sees i Cotignac! P R O V E N C E P R O G R A M M E T Aspire gjennomfører kurs og treningsprogram du ikke finner maken til. Våre program er gjennomprøvde, enkelte kurs har hatt flere hundre deltakere. PROVENCEPROGRAMMET

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Mittnordiskt nätverk för entreprenörskap i skolan. Jämtlands Gymnasium Wargentin + Thora Storm vgs

Mittnordiskt nätverk för entreprenörskap i skolan. Jämtlands Gymnasium Wargentin + Thora Storm vgs Mittnordiskt nätverk för entreprenörskap i skolan Jämtlands Gymnasium Wargentin + Thora Storm vgs Norsk eller svenska? SVORSK! Midtnordiskt Nätverk för Entreprenörskap i Skolan Samarbeid mellom Jämtlands

Detaljer

Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet

Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Alle foto: KASAVI Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Et pilotprosjekt i regi av Profilgruppa og Senter for karriere og arbeidsliv (UiT)

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.03.2012 Arkiv: :FE-400 Arkivsaksnr.: 11/844 Journalpostløpenr.: 12/8435 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? LOKALE OG REGIONALE PARKER -Utvikling av parkplanlegging for bolyst og verdiskaping i Norge. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Parker,

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID 1 RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID SKIEN KOMMUNE 2 FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Kartlegging av arbeidsmiljø. Professor Aslaug Mikkelsen Rektor

Kartlegging av arbeidsmiljø. Professor Aslaug Mikkelsen Rektor Kartlegging av arbeidsmiljø Professor Aslaug Mikkelsen Rektor Gardemoen 11.mars 2011 Historie Arbeidsmiljøkartlegging l 2006 Konflikter Metodikk Fokusgrupper blant ansatte (kafeoppsett) Fokusgruppene uppe

Detaljer

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage KLEPPESTØ BARNEHAGE Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage Kleppestø barnehage i samarbeid med Jan Spurkeland fra Relasjonsledelse AS Prosjektperiode: 2010 2012 2 Innledning Jan Spurkeland

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI OPPSTARTSAMLING FOR SPRÅKKOMMUNER, GARDERMOEN 11.05.16 MARIT C. SYNNEVÅG, MCS:CONSULT FØRINGER UDIRs RAMMEVERK 6 Lokal strategi for språk, lesing

Detaljer

Forslag til vedtak: AMU støtter skissert prosjekt og ønsker å spille en aktiv rolle som referansegruppe i prosjektet.

Forslag til vedtak: AMU støtter skissert prosjekt og ønsker å spille en aktiv rolle som referansegruppe i prosjektet. 1 av 1 Rektor Dato 30.05.2012 Referanse AMU-sak 12/12 Notat Til: AMU Kopi til: Fra: Rektor Signatur: Arbeidsmiljøundersøkelse 2012 Det skal gjennomføres arbeidsmiljøundersøkelse ved NTNU høsten 2012 med

Detaljer

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder

Detaljer

Innhold DEL I: HVA ER BARNEHAGEKVALITET? KAPITTEL 1 KAPITTEL 2

Innhold DEL I: HVA ER BARNEHAGEKVALITET? KAPITTEL 1 KAPITTEL 2 Innhold DEL I: HVA ER BARNEHAGEKVALITET? KAPITTEL 1 Hvorfor er barnehagekvaliteten kommet i fokus?............ 17 Økt oppmerksomhet på kvalitet i vårt samfunn........ 17 St.meld.nr. 27 (1999 2000) Barnehager

Detaljer

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering?

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? NBEF 13 mars 2008 Dr. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ

Detaljer

Frie og likestilte valg?

Frie og likestilte valg? ØF-rapport 9/2012 Frie og likestilte valg? Sluttrapport fra følgeforskningen av prosjektet Fritt valg 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet. av Trude Hella Eide Tonje Lauritzen ØF-rapport 9/2012

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter

Detaljer

Helsefremmende arbeidsplasser, BI 19. September 2013

Helsefremmende arbeidsplasser, BI 19. September 2013 Helsefremmende arbeidsplasser, BI 19. September 2013 Min bakgrunn: Jobbet i bedriftshelsetjeneste siden 1995 14 år som daglig leder 1 år som intern IA rådgiver, 2 år innen arbeidsrettet rehabilitering

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

Hverdagsbarnevernet. Røde Kors Nord Trøndelag 5 desember 2014 Håkon Sivertsen Trøndelag Forskning og Utvikling

Hverdagsbarnevernet. Røde Kors Nord Trøndelag 5 desember 2014 Håkon Sivertsen Trøndelag Forskning og Utvikling Hverdagsbarnevernet Røde Kors Nord Trøndelag 5 desember 2014 Håkon Sivertsen Trøndelag Forskning og Utvikling Jeg skal snakke med dere om: Forskningsresultater: Seniorundersøkelsen 2011 1100 seniorer i

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater.

Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater. Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet Hvordan lykkes som skoleeier. Om kommuners og fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater P w C Prosjektet hovedmålsetting: Bidra til at kommuner

Detaljer

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program:

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: ØF-notat 04/2005 Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: Program for nyskaping og entreprenørskap i opplæring og utdanning i Norge (2001-2005) Underveisnotat 2. års følgeevaluering Av Svein Frydenlund

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

INTERREGPROSJEKTET BEDRIFTSUTVIKLING UTEN GRENSER. Teoretiske og metodiske fokus på følgeevaluering av og følgeforskning på bedriftsutvikling

INTERREGPROSJEKTET BEDRIFTSUTVIKLING UTEN GRENSER. Teoretiske og metodiske fokus på følgeevaluering av og følgeforskning på bedriftsutvikling INTERREGPROSJEKTET BEDRIFTSUTVIKLING UTEN GRENSER Teoretiske og metodiske fokus på følgeevaluering av og følgeforskning på bedriftsutvikling Niels Arvid Sletterød NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER 2001

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Forslag til vedtak:

Detaljer

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus

Detaljer

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09.

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 1. Bestilling Vi ønsker derfor at du lager et kortfattet notat ( 2-3 sider, + evt. vedlegg ) om hva som er gjort så langt faglig og med hensyn

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

ATFERDSSENTERET TILKNYTTET UNIVERSITETET I OSLO Org.nr: 985 638 187

ATFERDSSENTERET TILKNYTTET UNIVERSITETET I OSLO Org.nr: 985 638 187 Til Helsedirektoratet/ Divisjon primærhelsetjenester Avdeling psykisk helse og rus v/ Hilde Skyvuldstad Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Oslo, 31. januar 2014 Deres ref. 13/10860 Høringsuttalelse

Detaljer

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 1. Innledning HMS-plan er et redskap for å systematisere og prioritere innsatsene innenfor HMS-arbeidet. Planen baserer seg på de vedtatte styrende målene for HMS-arbeidet

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: SAMMENHENG OG SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2011 1. Mål

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer