"Å GRAVE GULL I EGEN ORGANISASJON" Dokumentasjon fra følgeevaluering av Interregprosjektet Bedriftsutvikling uten grenser
|
|
- Oda Aas
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 "Å GRAVE GULL I EGEN ORGANISASJON" Dokumentasjon fra følgeevaluering av Interregprosjektet Bedriftsutvikling uten grenser Niels Arvid Sletterød Roald Lysø NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER 2001
2 Tittel : "Å GRAVE GULL I EGEN ORGANISASJON". Dokumentasjoner fra følgeevaluering av Interregprosjektet Bedriftsutvikling uten grenser. Forfatter(e) : Niels Arvid Sletterød Roald Lysø NTF-rapport : 2001:1 ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 1227 Prosjektnavn : Følgeevaluering av Interregprosjektet "Bedriftsutvikling uten grenser". Oppdragsgivere : Interreg v/ Fylkestrygdekontoret i Nord-Trøndelag og Forsäkringskassan i Jämtland Prosjektleder : Niels Arvid Sletterød Prosjektrådgiver : Gjermund Wollan Layout/redigering Anders Sønstebø Referat : Rapporten gir en oversikt over sentrale innsatser og metoder som er benyttet i arbeidet med utvikling av bedrifter på norsk og svensk side., Rapporten peker på viktige forutsetninger for utviklingsarbeid. Avslutningsvis peker rapporten på viktigheten av å etablere og utvikle gode utviklingskoalisjoner. Sammendrag : Norsk Emneord : Følgeevaluering, Følgeforskning, Forandringsarbeid i bedrifter, Dokumentasjon, Kloke grep. Dato : Februar 2001 Antall sider : 129 Pris : 150, Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks
3 i FORORD Bedriftsutvikling uten grenser er et Interregfinansiert prosjekt der Fylkestrygdekontoret i Nord-Trøndelag og Forsäkringskassan i Jämtland er oppdragsgivere. Nord-Trøndelagsforskning har hatt følgeevalueringen av utviklingsprosjektet. Arbetslivsinstitutet (ALI) i Sverige har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet i 30 bedrifter i Jämtland, der Stig Vinberg har vært prosjektleder. Ved det regionale Arbetslivsinstitutet i Östersund har også to doktorander vært knyttet til prosjektet, Anne-Lie Nilsson og Lisa Sundin, de har bidratt både i gjennomføringen og i viktig forskningsaktivitet. På norsk side har Aetat Arbeidslivstjenesten Nord- og Sør-Trøndelag i samarbeid med lokale bedriftshelsetjenester (BHT) vært ansvarlig for gjennomføringen av utviklingsprosessene i de 31 norske bedriftene i Trøndelag. Rose Maiken Flatmo, leder for Aetat Arbeidslivstjenesten i Nord-Trøndelag, har vært norsk prosjektleder. Leder for den felles svensknorske styringsgruppen har vært direktør Ivar Lyngstad ved Fylkestrygdekontoret i Nord-Trøndelag. Lyngstad overtok dette vervet fra Åke Eriksson, direktør for Forsäkringskassan i Jämtland, kort tid etter at prosjektet ble igangsatt på nyåret Prosjektet har også kjøpt inn spisskompetanse fra to kjente norske FoUinstitutt. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved forsker Hanne Heen har satt fokus på kjønn. SINTEF Teknologiledelse, Institutt for industriell miljøforskning (IFIM) ved forsker Tove Håpnes, har satt fokus på flerkulturelt perspektiv og nettverk som verktøy i bedriftsutvikling. Prosjektet hadde under utformingsfasen løpende kontakt med Håkon Finne, koordinator for det norske forskningsprogrammet; Bedriftsutvikling 2000 (BU2000), og fått konstruktive faglige innspill. Det samme gjelder kontakten med Pål Lynne Hansen, HFB/LO og Lars K. Hunn fra NHO sentralt, som også sitter i styret for BU2000. Disse har dessuten bidratt på diverse seminar og konferanser i regi av prosjektet.
4 ii Sosiolog og statistiker Gunnar Gelin har vært vitenskaplig rådgiver for forskningsdelen, samt vært ansvarlig for utforming av analytisk opplegg og gjennomføring av skarpsindige statistiske analyser av det kvantitative materialet som ALI har samlet inn fra svensk og norske bedrifter. Gunnar Gelin har også gjennomført to metodeseminar for ansatte ved ALI og NTF. Ved Nord-Trøndelagsforskning har dr. philos Gjermund Wollan vært vitenskaplig rådgiver under utvikling av den teoretisk-metodiske designet for vår følgeevaluering/følgeforskning. Roald Lysø og Niels Arvid Sletterød har i fellesskap utarbeidet designet for følgeevalueringen. Rapporten er blitt til gjennom et tett faglig og idémessig samarbeid gjennom hele prosjektperioden, men Niels Arvid Sletterød har hatt hovedansvaret for selve skriveprosessen og skrevet det meste. Sletterød har hatt den faglige prosjektledelsen, mens Lysø har hatt viktige operative ansvar i gjennomføringen av følgeevalueringen. Nord-Trøndelagsforskning takker alle involverte parter for et spennende, utfordrende og givende samarbeid. Samtidig ønsker vi alle de 61 Jämtske og Trønderske bedrifter lykke til med et berettiget håp om fortsatt framgang, vekst og utvikling. En spesiell takk rettes både til svensk prosjektleder, Stig Vinberg, til økonomiansvarlig for prosjektet, Gøran Holmström ved Forsäkringskassan i Jämtland og til Dosent Karl W. Sandberg for deres entusiasme og den omsorg som er blitt oss tildel under vårt samarbeid i prosjektet og ved våre mange opphold ved ALI i Østersund. Steinkjer, februar 2001 Niels Arvid Sletterød Seniorforsker
5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v v vii 1. OPPBYGGING OG BRUK AV RAPPORTEN Innhold Målgrupper for og bruk av rapporten Andre publikasjoner med betydning og relevans for prosjektet 2 2. PROSJEKTHISTORIE, SVENSK OG NORSK OPPLEGG SAMT ANDRE VIRKEMIDLER Projektets syfte och målgrupper Projektorganisation Kompetanseutvikling, metodeutprøvning og erfaringsutveksling Deltakende bedrifter og foretak 8 3. FØLGEEVALUERING I PRAKSIS Hva innebærer å følge, men ikke styre? Følgeevalueringens dynamikk og evaluatorrollens innhold Evaluering er kvalitetssikring Følgeevalueringens hovedfokus Viktige arenaer for læring og utvikling Viktige evaluerings- og kvalitetssikringsdata Dynamikk og fleksibilitet som fortløpende tilpasning (avvik) og forbedring av designet NORSK OG SVENSK TILNÆRMING TIL BEDRIFTSUTVIKLING Norsk metode Svensk metode 28
6 iv 5. SAMMENLIGNING AV METODENE Felles ambisjoner i tilnærmingene Diagnose og dialog Teamene Mobilisering og selvbærende prosesser Dialogens plass og innslaget av reaktive versus proaktive endringsprosesser Metodene har rot i ulike vitenskaplige paradigmer Individ og systemfokus, ikke et enten eller, men et både og! Fra forskningsdesign til "politisk design" Hvordan skape engasjement og innsats? Prosjektlederrollen HVA HAR VI LÆRT? Viktige erfaringer og kloke grep Nettverksetablering på flere nivå som følge av prosjektet HVA SÅ? Sett fokus på utviklingskoalisjoner for bedriftsutvikling Nytteverdi av utviklingskoalisjoner 57 LITTERATURLISTE 59 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Vedlegg 9: Virksomhetsprofil med tilleggsblad om psykososialt arbeidsmiljø Forventningskartlegging til svenske og norsk konsulenter Første versjon av dagbokskjema Revidert dagbokskjemaet for de svenske konsulentene Revidert dagbokskjemaet for de norske konsulentene Eksempel på opplegg for et norsk erfaringsutvekslingsseminar i regi av NTF Liste over konsulentene i de svenske teamene Metodisk opplegg for evalueringsdialog med de norske teamene Eksempel på tematisk samtaleguide beregnet på de svenske teamene
7 v FIGURLISTE Figur side 2.1: Projektorganisation avseende praktiska delmoment i projektet och forskningsinsatser 7 3.1: Perspektiv på følgeevaluering : Norsk metode mobiliseringsmodellen : Aktører, roller og innsatser : Svensk modell : Forløpet til en typisk mobiliseringsprosess : Utviklingskoalisjoner 57 TABELLER Tabell side 2.1: Deltakeroversikt 9
8
9 vii SAMMENDRAG I den felles svensk-norske prosjektsøknaden gjøres det rede for prosjektets hensikt og målsettinger på denne måten: "Projektets övergripande syfte är att dels bevara befintliga eller skapa nya arbetstillfällen genom stärkt konkurrenskraft på små och medelstora arbetsplatser i Jämtlands län och i Nord- och Sör-Tröndelag, dels stärka forskningsmiljön inom området. Konkurrenskraften ska stärkas genom individuell och organisatorisk kompetensutveckling inom områdena ledarskap, förändring, arbetsorganisation, personalekonomi, miljö/arbetsmiljö och hälsa. Olika delsyften är att: o etablera närmare kontakt mellan forskningsorganisationer/ högskola och små företag i Jämtland och Tröndelag o utveckla och pröva metoder för analys av personalekonomi, kompetens och hälsa samt modeller för implementering av handlingsprogram i mindre företag o utveckla kompetensutvecklingsinsatser anpassade efter företagens villkor o anpassa utvecklingsinsatser särskilt till kvinnodominerade arbetsplatser o öka kompetensen i berörda företag inom studerade kompetensområden o ta fram metoder för och genomföra hälsoutvecklande åtgärder o skapa nätverk mellan företag o utveckla och bedriva forskning inom för projektet relevanta områden o implementera framtagna modeller hos deltagande aktörer" Til sammen har 61 bedrifter deltatt i prosjektet, 27 på svensk side og 34 på norsk side.
10 viii Følgeevaluering Denne prosjektrapporten er en oppsummering av erfaringer og viktige refleksjoner som resultat av NTFs følgeevaluering av prosjektet. I kapittel 3 går vi grundigere inn på hva følgeevaluering er. Et opplegg for følgeevaluering kan aldri sies å være ferdig på forhånd, det er underveis på samme måte som prosessene og derfor må opplegget ta høyde for at prosesser er uforutsigbare. Følgeevaluering skal være en målrettet, konstruktiv og lærende aktivitet, og er medvirkningsbasert, dialogfokusert og prosessorientert. Målet er at de ulike aktører f.eks. i et program og de tilhørende prosjekter deltar konstruktivt i kunnskapsutviklingen slik at man kan forsterke og forbedre innsatser underveis i prosessene. Evaluering og kvalitetssikring bør i praksis være samme sak. Evaluering i en eller annen form bør derfor være et integrert element i enhver utviklingsprosess. Ulike intervensjonsmodeller, men sammenfallende målsettinger Den norske tilnærmingen bygger på mobiliseringsmetodikk som er en måte å arbeide på som aktiverer bedriftens egne potensial, gjennom å mobilisere aktørene/partene til å ta ansvar for forbedringer og selv utarbeide disse i eget arbeidsmiljø, og i drifts- og produksjonsspørsmål. I den svenske modellen nyttes etablerte måleinstrumenter for å diagnostisere bedriften på ulikt vis. I den svenske modellen er det nær og sterk dialog mellom partene internt i bedriften, mellom konsulentene i teamene og mellom team og bedrift i fasene som er benevnt "återkoppling" samt i utvikling av "handlingsprogram". Slik NTF ser det har norsk og svensk metode samme ambisjoner og omtrent sammenfallende målsettinger. Man har ambisjoner om å høste slike gevinster: Effektive system av møteplasser (arenaer) for målrettet og fordomsfri dialog.
11 ix Nytt og bedre samarbeid gjennom fordomsfri interaksjon og dialog mellom partene. Handlingsrom for nye prioriteringer, endret målutforming og bedre virkemiddelbruk. Nye samarbeidsformer og nye løsninger som følge av nye nettverk mellom aktørene. Brukerbasert, eventuelt også brukerstyrt endring og utvikling. Kloke grep I det følgene nevner vi kort noen "kloke grep" fra prosjektet og/eller viktige forutsetninger vi finner det viktig å peke på. Et nyttig grep er å bruke egne og samarbeidspartneres nettverk for å rekruttere bedrifter. "Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon" med bedriftslederne under innsalget av prosjektet er uhyre viktig, fordi det fører til bedre avklaringer og gir indikasjoner på bedriftens modenhet for denne type forandringsarbeid. Kontrakten som ble anvendt på norsk side anses som et særdeles klokt grep mht. forankring av prosjektet hos bedriftsledelsen. Kontrakt bør også vært utformes mellom partene i utviklingskoalisjonen slik at forventninger og premisser for aktørenes deltakelse og innsats blir både realistiske og riktige. Målformuleringsfasen er viktig fordi den knesetter fundamentale premisser for endring og utvikling. Prosjektet har vist at det i endringsprosesser er viktig å ta vare på ledelsen, fordi mange ledere kan bli ensomme i slikt arbeid. Ansatte og ledere er ikke bestandig fortrolig med den informasjonsformen virksomhetsprofilen gir. Derfor er det viktig å avmystifisere resultater fra VP 1 /og de interne gruppeprosessene overfor ledelsen og eventuelle arbeidsgrupper. 1 Virksomhetsprofilen som alle ansatte og ledere skulle fylle ut.
12 x Det er særdeles viktig at enhver analyse og datapresentasjon foregår innenfor et løftmetodisk opplegg. Et viktig premiss for all bedriftsutvikling er at lederne har kompetanse på forandringsledelse før man setter i gang endringsprosesser. Det er nødvendig med jevne mellomrom å repetere de rettigheter og plikter som ligger nedfelt i kontraktene og som gir viktige rolleavklaringer. Det bør være et kontinuerlig fokus på prosjekteierskap samt konsulentenes roller og ansvar i prosessen. Suksessrik endring og utvikling i virksomheter betinger bred medvirkning, utbredt "commitment" og unisont eierskap fra så vel ledere som ansatte. Det er viktig å gjøre en før-vurdering (ex ante evaluering) av bedriftenes behov for intervensjon, forventninger til prosjektet samt de ambisjoner og den kompetanse som konsulentene besitter, slik at dette matches på beste måte når man setter i gang. Opplæring i dialogisk kommunikasjon er viktig. Utviklingskoalisjoner Begrepet utviklingskoalisjon er etter hvert blitt ett av de sentrale begrepene i forhold til å samle relevante aktører til å samarbeide om og med utviklingsog innovasjonsprosesser i bedriftene. Erfaringene fra prosjektet Bedriftsutvikling uten grenser har vist at det er viktig og nødvendig å etablere utviklingskoalisjoner både for å utvikle den enkelte bedrift, den enkelte aktør i koalisjonen og arbeidsform/metodebruk i slike koalisjoner.
13 1 1. OPPBYGGING OG BRUK AV RAPPORTEN 1.1 Innhold Innledningsvis er det viktig å slå fast at denne rapporten ikke er ledd i en resultatevaluering eller en tradisjonell sluttevaluering. Oppdraget til NTF har vært å gjennomføre en følgeevaluering av prosjektet, med spesiell fokus på arbeidsmetoder og utviklerroller. Det betyr at kunnskap som NTF var forpliktet til å utvikle, skulle utvikles underveis og i dialog med de ulike aktører som hadde bruk for denne, slik at de skulle kunne omsette dette i handling og input i endrings- og utviklingsprosesser mens disse forløp i bedriftene. Kunnskapen som ble utviklet skulle tilbakeføres konsulentene og teamene umiddelbart. I forhold til en tradisjonell rapport som dokumenterer resultater og som representerer en sluttevaluering, vil foreliggende dokument ha en annen form og ambisjon. Som ledd i følgeevalueringen har NTF disse ambisjoner med rapporten: 1. Å dokumentere og beskrive hvordan NTF har lagt opp og gjennomført følgeevalueringen av prosjektet. Rapporten beskriver derfor NTF sitt evalueringsdesign og hva følgeevaluering er. Her understrekes at det i følgeevalueringen er en innbygd dynamikk mht. til læring og kunnskapsutvikling, krav til fleksibilitet for å følge (kvalitetssikre) og ikke styre utvikling samt for å hindre forskererobring av prosesser som forusettes å være så vel deltakerstyrte som deltakerbaserte. Denne dynamikken og fleksibiliteten vil bli dokumentert. 2. Å diskutere forholdet mellom viktige idealer og realiteter i denne formen for kvalitetssikring (følgeevaluering) av forandringsarbeid i bedrifter 3. Å dokumentere kloke grep og viktige erfaringer. Videre problematisere viktige betingelser for de anvendte arbeidsmetoder og utviklerroller mht. forandringsarbeid generelt i bedrifter.
14 2 1.2 Målgrupper for og bruk av rapporten Rapporten er myntet på konsulenter og bedriftsledere som driver eller som skal gjennomføre endrings- og utviklingsarbeid i organisasjoner, foretak og bedrifter. Innholdet er også myntet på aktører som driver følgeevaluering eller dynamisk kvalitetssikringsarbeid av endrings- og utviklingsprosesser. Vi håper at rapporten kan bidra med konstruktive innspill til bedrifter og foretak som ønsker gjennomført endring og utvikling, slik at de kan utforme mer presise kravspesifikasjoner til utførende konsulenter og interne prosjektledere. 1.3 Andre publikasjoner med betydning og relevans for prosjektet Rapporten inneholder lite teori og akademia. Det teoretiske tankegodset er fundert i norsk arbeidsforskningstradisjon, og er formidlet i ulike publikasjoner som kort introduseres i etterfølgende tekst. I NTF rapport; Kvalitet på nærvær. Virksomhetsutvikling og arbeidsmiljøforbedring et spørsmål og kultur og dialog. (Lysø & Sletterød 2000) er de viktigste teoretiske tilnærminger til og perspektiv på forandringsarbeid i bedrifter og foretak presentert og drøftet. Det danner basis for våre hovedfokus i følgeevalueringen, nemlig arbeidsmetodene, teamene, utviklingskoalisjonene og utviklerrollene 2. intf-notat 1999:12: Hva forstår vi med følgeevaluering og følgeforskning? (Sletterød 1999) er basert på et framlegg som NTF gjorde på Interregseminar på Sund i juni 1999, i forbindelse med planlegging og oppstart av foreliggende prosjekt. Ambisjonen og utfordringen var å klargjøre og begrunne innholdet i begrepene følgeevaluering og følgeforskning samt deres interne relasjon, for å kunne diskutere og definere NTF sin evaluatorrolle, samt vik- 2 Dette prosjektet var også Fylkestrygdekontoret i Nord-Trøndelag bestiller for, og var en direkte oppfølger av det treårige prosjektet; Lønnsomt Nærvær og etterfølgeren; Krafttak for Nærvær. Sistnevnte inkluderte alle offentlige virksomheter og etater i Nord-Trøndelag.
15 3 tige implikasjoner og konsekvenser som ble aktualisert for kunnskapsutvikling, læring, handling og formidling i prosjektet. Videre utarbeidet NTF og ALI fem papers til Nordisk Ergonomiselskaps Årskonferanse i oktober 2000: At the gateway to Cyberspace ergonomic thinking in a new millenium, der ALI/NTF fikk lede en egen sesjon; Utviklingsprosesser, arbeidsforhold og IKT i småbedrifter. Følgende papers ble presentert: Følgeevaluering og følgeforskning endringsagent i eller forsker på bedriftsutvikling. (Niels Arvid Sletterød, NTF) Networks, ICT-levels and work conditions as determinants of developmental processes in SMEs. (Gunnar Gelin, Stig Vinberg, ALI) Mannliga og kvinnliga småföretagares arbets- og livssituasjon utifrån ett stressperspektiv. (Anne-Lie Nilsson, Lisa Sundin, Jan Lisspers, Svein Setterlind, Anne-Lena Hemmingsson, ALI) ICT-development, job content and profit levels in small and medium sized enterprises. (Stig Vinberg, Gunnar Gelin, Karl W. Sandberg, ALI) Nærværskvalitet og dialogisk partsamarbeid i bedrifter. (Niels Arvid Sletterød, NTF). Som ledd i foreliggende prosjekt er det skrevet en NTF-rapport 2001:2; Interregprosjektet Bedriftsutvikling uten grenser. Teoretiske og metodiek fokus på følgeevaluering av og følgeforskning på bedriftsutvikling. (Niels Arvid Sletterød).
16
17 5 2. PROSJEKTHISTORIE, SVENSK OG NORSK OPPLEGG SAMT ANDRE VIRKEMIDLER Fra den felles svensknorske prosjektbeskrivelsen som fulgte søknaden om prosjektmidler har vi satt inn utvalgte deler som omtaler prosjektets målsettinger, målgrupper, aktører og organisering. På grunn av at dette var en felles svensknorsk søknad er også teksten blandet. 2.1 Projektets syfte och målgrupper Projektets övergripande syfte är att dels bevara befintliga eller skapa nya arbetstillfällen genom stärkt konkurrenskraft på små och medelstora arbetsplatser i Jämtlands län och i Nord- och Sör-Tröndelag, dels stärka forskningsmiljön inom området. Konkurrenskraften ska stärkas genom individuell och organisatorisk kompetensutveckling inom områdena ledarskap, förändring, arbetsorganisation, personalekonomi, miljö/arbetsmiljö och hälsa. Olika delsyften är att: etablera närmare kontakt mellan forskningsorganisationer/högskola och små företag i Jämtland och Tröndelag utveckla och pröva metoder för analys av personalekonomi, kompetens och hälsa samt modeller för implementering av handlingsprogram i mindre företag utveckla kompetensutvecklingsinsatser anpassade efter företagens villkor anpassa utvecklingsinsatser särskilt till kvinnodominerade arbetsplatser öka kompetensen i berörda företag inom studerade kompetensområden ta fram metoder för och genomföra hälsoutvecklande åtgärder skapa nätverk mellan företag utveckla och bedriva forskning inom för projektet relevanta områden
18 6 implementera framtagna modeller hos deltagande aktörer Projektets målgrupp är 80 3 mindre företag (med antal anställda i intervallet 5 50) inom främst branscherna informationsteknologi, handel, turism, träindustri, verkstadsindustri, bygg och landtransport. Branscherna har valts med hänsyn till utvecklingspotential, kompetensbehov och ohälsorisker. I dessa branscher finns ofta en utvecklingspotential som är betydelsefull för det geografiska området. Dessutom präglas många företag inom de valda branscherna av hög psykosocial arbetsmiljöbelastning och låg medelålder hos de anställda, varför förebyggande insatser är av särskild betydelse Totalt antal anställda i företagen beräknas uppgå till cirka 1200 personer varav minst hälften beräknas vara kvinnor. Andra målgrupper i projektet är forskare vid Arbetslivsinstitutet i Östersund, Mitthögskolan i Östersund, Nord-Tröndelagsforskning i Steinkjaer, CAPS i Bergen och NTNU i Trondheim. Även praktiskt verksamma personer inom t ex företagshälsovården, försäkringskassan, arbetsförmedlingen och arbetslivstjänster kommer att involveras i projektet. Detta bidrar till ökad kompetens hos dessa aktörer samt skapar förutsättningar för att framtagna modeller även kan användas i andra företag/branscher efter projektets avslut. 2.2 Projektorganisation Projektorganisationen ska bestå av en övergripande styrgrupp, två regionala styrgrupper, två operativa projektgrupper, en forskningsgrupp och fyra projektledare 4 (figur 2.1). Den övergripande styrgruppen, där ledningsrepresentanter från de i projektet samverkande organisationerna ska ingå, har huvudansvar för styrning av och genomförande av projektet. 3 Dette antallet ble justert ned av styringsgruppen til å være 30 norske og 30 svenske bedrifter. 4 Styringsgruppen endret dette til en felles svensknorsk styringsgruppe og to prosjektledere, en på svensk og en på norsk side.
19 7 De regionala styrgrupperna har ansvar för styrning av och genomförande av projektets olika delaktiviteter i respektive region. De senare grupperna ska även fungera som referensgrupper. ÖVERGRIPANDE STYRGRUPP Arbetslivsinstitutet Nord-Tröndelagsforskning Försäkringskassan Fylkestrygdekontoret Fylkesarbeidskontoret/Arbeidslivstjenesten Länsarbetsnämnden/Arbetslivstjänster Regional Styrgrupp NTF, FTK, FAK/ALT Nord-Tröndelagsforskning Näringslivets Hovedorgaisasjon Landsorganisasjonen Projektledare Operativ projektgrupp Arbetslivsinstitutet Projektledare Projektledare Nord-Tröndelagsforskning Regional Styrgrupp ALI, FK, LAN Landstinget Kommunförbundet Företagarnas Riksorganisation Företagshälsovården LO, TCO,Yrkesinspektionen Projektledare Operativ Projektgrupp Figur 2.1: Projektorganisation avseende praktiska delmoment i projektet och forskningsinsatser De operativa projektgrupperna, där förutom projektledare personer från berörda aktörer och konsultorganisationer ingår, ansvarar för det praktiska genomförandet av planerade delaktiviteter. Arbetslivsinstitutet har huvudansvar för att integrera olika forsknings- och utvärderings-aktiviteter i projektet samt att genomföra planerat forskningsprogram.
20 8 2.3 Kompetanseutvikling, metodeutprøvning og erfaringsutveksling I dette prosjektet ønsker vi å utvikle og prøve ut to ulike modeller, en svensk og en norsk, som skal bidra til kompetanseheving i bedriftene. Modellene er komplementerende. For å få en helhetlig forståelse av bedriftenes kompetansebehov er det viktig å utprøve begge modellene. Det er også viktig for at samhandlingen mellom bedrifter og konsulenter/forskere skal gi størst mulig uttelling med tanke på kompetanseoppbygging. Et komparativt perspektiv med kontinuerlig erfaringsutveksling og gjensidig læring, skal danne grunnlag for å integrere de to modellene. Aktørene her er representanter for bedrifter og konsultenter/ forskere på både svensk og norsk side. Elementer i de to modellene vil samlet danne grunnlag for innsikt og verktøy, som bedriftene kan bruke i utvikling av kompetanse og kontinuerlig læring. 2.4 Deltakende bedrifter og foretak I tabell 2.1 gir vi en oversikt over norske og svenske bedrifter som har vært deltakere i prosjektet.
21 9 Tabell 2.1: Deltakeroversikt Norske bedrifter Svenske bedrifter AS Bobygg Ahhaaa Bernhard Finne as Arrowhead call-center Bjørnang A/S Arrowhead Customer S Brandheia Villmarksleir Bemuro Digidoc as Cap Gemini avd 51 Dullum Slakteri as Cap Gemini avd 71 Eidem Idar Malermester as Compeer Telefoni Eik Landbrukssenter as DOMUS Innherred renovasjon Grapenfelt Innherredsbakeriet as Hackås Precisionsgjuteri Innherreds-Bygg Hoting Lamell Levanger apotek Hult smide Limingen Gjestegård ICA-hallen Meråker Sanitetsforenings Kurbad ICL FSPA 1 Namdalsbruket AS ICL FSPA 2 Nils Williksen as ICL Kundtjänst Nobø Electro AS ICL SSOP Norient Reisebyrå AS JämtTeknik Norsk Limtre as Konsum Strömsund NT-Data, Steinkjer Observer distribution Oskars Observer lektörsavd Petter Nervik as Observer nyhetsavd Prodoc asa Observer RTV Restaurant Fjellrypan Resco Skeidar Stjørdal Sandå Måleri Steinkjerbuss SWETAB Styr&Regler Thermex as Öhrlings PWC Östersund Comfort Home Hotel Bakeriet Farmers produkter as Storvask as Trondhjem preserving as
22
23 11 3. FØLGEEVALUERING I PRAKSIS 3.1 Hva innebærer å følge, men ikke styre? Et opplegg for følgeevaluering kan aldri sies å være ferdig på forhånd, det er underveis på samme måte som prosessene og derfor må opplegget ta høyde for at prosesser er uforutsigbare. Veien vil altså i noen grad bli til underveis. I prinsippet må følgeevaluering alltid ha et uferdig preg og alltid svare på de behov som dukker opp mht. kunnskapsutvikling, kvalitetsikring og læring. Følgeevaluering vil både måtte være i og være en del av utviklingsprosessene. Følgeevalueringen må m.a.o. skapes og utvikles. Følgelig kan man på forhånd bare enes om prinsipper og rammer for dette, ikke lage en ferdig oppskrift før man har smakt på ingrediensene for å se om de er formålstjenlige og passer sammen i de retter som fortløpende kokes og anrettes. I kontraktsfesting av følgeevalueringer er det helt nødvendig at partene har en omforent forståelse av at designet (opplegget) stadig er under revisjon i forhold til "det som skjer" i prosjektet. Evalueringen skal både være et svar på det som skjer, og bidra til at ting skjer. Det som ligger fast er selve utøvelsen av evaluatorrollene og det metodiske grepet man har valgt for å utvikle kunnskap og læring i lag underveis. I det foreliggende prosjektet har nok ikke "følgeevalueringens nødvendige uferdighet" blitt kommunisert godt nok fra NTF sin side. Det har ført til at enkelte aktører i prosjektet både har fått uriktige og urealistiske forventninger til hva følgeevaluering i praksis innebærer og hvordan evaluatorrollen skal fylles. 3.2 Følgeevalueringens dynamikk og evaluatorrollens innhold Ved oppstart av prosjektet klargjorde NTF dynamikken og innholdet i evaluatorrollene i et foredrag og et påfølgende notat (Sletterød 1999) som ble lagt fram på et seminar i regi av prosjektet, før det formelt ble startet. Seminaret ble arrangert i juni 1999 på Sund i Inderøy kommune i Nord- Trøndelag. Representanter for de aktuelle utviklingsagenter på norsk og svensk side deltok sammen med "prosjekteierne", Forsäkringskassan i Jämtland og Fylkestrygdekontoret i Nord-Trøndelag. Vi skal nå kort gjøre rede for hovedessensen i foredraget.
24 12 Figur 3.1: Perspektiv på følgeevaluering Ser vi i figur 3.1 vil følgeevaluering kunne beskrives som dynamisk, dvs. utviklingsorientert og med hovedambisjon om å utvikle produkt/resultat og prosess underveis i prosjektet 5. Et slikt opplegg har åpenbare konsekvenser for evaluatorrollen, for kommunikasjon og samhandling med og mellom de andre endringsagentene i prosjektet, eksempelvis de ulike konsulentene på norsk og svensk side. Et dynamisk design som fokuserer produkter/resultater er dermed rettet mot å kvalitetssikre kritiske betingelser for resultatutviklingen. Et dynamisk design som fokuserer prosessen, er rettet mot å kvalitetssikre kritiske betingelser for prosessutviklingen. NTF sitt opplegg rommer begge, nemlig forsøk på optimalisering av prosess- og resultatutvikling mens prosjektet pågår. I et slikt dynamisk opplegg vil evaluatorrollen kreve og innebære at NTF fyller rollene som faglig, kritisk konstruktiv 5 Opplegget for følgeevalueringen vil derfor være å finne i nederste del av figur 1, dvs. i rute 3 og 4.
25 13 observatør og innspiller eller faglig og kritisk konstruktiv deltaker og medspiller og en formålsrettet kombinasjon av begge. Som oppsummering kan vi si at all følgeevaluering har som ambisjon å bidra til systematisk og målrettet kunnskapsutvikling og læring. Følgeevaluering skiller seg fra mer tradisjonell evaluering når det gjelder; (1) kommunikasjonen mellom evaluator og partene i prosjektet, (2) fokus for kunnskapsutviklingen, (3) brukerorienteringen av kunnskapen, (4) strategier for etablering og utforming av læringsarenaer og læringsaktiviteter samt (5) de ulike aktørers medvirkning på læringsarenaene. I Kap 3.7 dokumenteres "følgeevalueringens nødvendige uferdighet", ved å vise hvilke justeringer og forbedringer som opplegget gjennomløp. 3.3 Evaluering er kvalitetssikring Enhver refleksjon over eller vurdering av prosesser og resultater krever en begrunnelse for å kunne bli en målrettet, konstruktiv og lærende aktivitet. Følgeevaluering skal være en målrettet, konstruktiv og lærende aktivitet, og er medvirkningsbasert, dialogfokusert og prosessorientert. Målet er at de ulike aktører f.eks. i et program og de tilhørende prosjekter deltar konstruktivt i kunnskapsutviklingen, slik at man kan forsterke og forbedre innsatser underveis i prosessene. Evaluering og kvalitetssikring bør i praksis være samme sak. Evaluering i en eller annen form bør derfor være et integrert element i enhver utviklingsprosess. 3.4 Følgeevalueringens hovedfokus Arbeidsmetodikken, dvs. medvirkning og kommunikasjon mellom aktørene Strukturelle, kulturelle og interaksjonelle betingelser for trepartisamarbeidet, mellom partene i bedriftene, de ulike involverte konsulenter samt bedriftene og konsulentene Organisasjonslæringen hos de impliserte aktører
Forord. Göteborg, Oslo og Stockholm mai 2008. Stefan Tengblad, Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Johan Velten
Forord Vi er en gruppe forfattere som fra forskjellig utgangspunkt har arbeidet med temaet medarbeiderskap. To av oss, Stefan og Freddy, forsker på medarbeiderskap som fenomen, mens Christer og Johan arbeider
DetaljerStrategi for Langtidfrisk i Notodden kommune
Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på
DetaljerIntegrering av mennesker med psykiske problemer
EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionala utvecklingsfonden Integrering av mennesker med psykiske problemer Prosjekt i EU-programmet Interreg Sverige - Norge 2007 2013 Tronheim 23.03.09 http://www2.tisip.no/integrering/
DetaljerSamarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud
Samarbeid for et godt arbeidsmiljø Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren 2014 29.Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud Helse Nord Helse Midt Helse Sør Vestre Viken Enkel kartlegging Generelt:
DetaljerAsker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:
Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi
DetaljerBUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC
BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til
DetaljerLangtidsfrisk SI Kongsvinger - følgeevaluering
Langtidsfrisk SI Kongsvinger - følgeevaluering Prosjektleder: Forsker Anne Inga Hilsen www.afi.no Evaluering av LTF-arbeidet 2010-2012 Hovedmål: Å skape langsiktig helsefremmende arbeidsplasser der Langtidsfrisk
DetaljerInnspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram
Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram 14.6.12 Navn: Gina Anette Brekke, - rådgiver på helsefaglige spørsmål for kommunalsjef og rådmann i Halden kommune. Medlem i arbeidsgruppen i boligsosialt
DetaljerMidtSkandia. Mitt Skandia c/o MittSkandia tel: Tärnaby fax:
MidtSkandia MidtSkandida är ett gränsorgan som jobbar för att ta bort gränshinder och bidra till gemensamma utvecklingsprojekt till nytta både i västerbotten och Nordland, med fokus på Helgeland MidtSkandia
DetaljerFelles innsats delt glede. Prosjektleder Edle Utaaker, Arbeidstilsynet
Felles innsats delt glede Prosjektleder Edle Utaaker, Arbeidstilsynet 3-2-1 Sammen for et godt arbeidsmiljø Sykefraværet ved Finnsbråten Eidsvoll har gått fra 9,9 til 3 prosent på to år. Ved Grilstad AS
DetaljerGod Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg
God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg Presentasjon basert på Rapportering til Arbeidstilsynet (2007), ved Ellen Marie Forsberg, Christin Wathne (AFI) og Bjørg Aase Sørensen (HIVE & AFI). NSHs
DetaljerKunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet
Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet Februar 2009 Innhold 1.0 Kunnskapsutvikling og - deling i prosjektene... 3 1.1 Formål... 3 2.0 Kontaktperson og prosjektoppfølging...
DetaljerProsjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014
Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...
DetaljerEvaluering Hva mener kommunene?
Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,
DetaljerMidtSkandia. Mitt Skandia c/o MittSkandia tel: Tärnaby fax:
MidtSkandida är ett gränsorgan som jobbar för att ta bort gränshinder och bidra till gemensamma utvecklingsprojekt till nytta både i västerbotten och Nordland, med fokus på Helgeland er et grenseorgan
DetaljerUtvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011
Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerKLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage
KLEPPESTØ BARNEHAGE Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage Kleppestø barnehage i samarbeid med Jan Spurkeland fra Relasjonsledelse AS Prosjektperiode: 2010 2012 2 Innledning Jan Spurkeland
DetaljerFølgeevaluering Næringsriket Østfold
«Næringsriket Østfold er en ny arena for næringsutvikling i Østfold, og nye samarbeidsformer skal utvikles og testes. Det er derfor viktig at partnerskapsarbeidet er fleksibelt, og at partnerskapet kan
DetaljerIntegrering av mennesker med psykiske problemer Prosjekt i EU-programmet Interreg Sverige - Norge 2007-2013
Integrering av mennesker med psykiske problemer Prosjekt i EU-programmet Interreg Sverige - Norge 2007-2013 Delprosjekt i Stjørdal kommune Prosjektbeskrivelse BAKGRUNN Stjørdal kommune har et sterkt behov
DetaljerFølgeevaluering av felles helse- og sosialplan for Buskerud Arbeidsnotat nr 2: Fokus på organisering og samhandling
Følgeevaluering av felles helse- og sosialplan for Buskerud Arbeidsnotat nr 2: Fokus på organisering og samhandling Roald Lysø NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER 2001 Tittel Forfattere : FØLGEEVALUERING
DetaljerInvitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing
Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon
DetaljerFRA SØKNAD TIL LOKAL REALFAGSSTRATEGI
FRA SØKNAD TIL LOKAL REALFAGSSTRATEGI Oppstartsamling for Realfagkommunesatsingen 21.05.15 Marit C. Synnevåg/mcs:consult KORT OM MEG Konsulent i 13 år mcs:consult siden 2005 Faglig bakgrunn: Siviløkonom
DetaljerBest sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene
Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi
DetaljerProsjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte
Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,
DetaljerSELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo
SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo 16.02.2018 HVORFOR FORSKE I EGEN PRAKSIS? 2h. Skolen skal utarbeide prosedyre
DetaljerHospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet
DetaljerVidereutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag
Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning
DetaljerHELSE MIDT-NORGE RHF STYRET
HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerREGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN
Arkivsak-dok. 09/03385-30 Saksbehandler Kenneth Andresen Saksgang Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato 8.02.2011 22.02.2011 REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Fylkesrådmannens
DetaljerBrosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.
K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet
DetaljerKompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2016-2020 Mars 2016 INNHOLD Kompetansestrategi for BLD... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Hva er kompetanse?... 2 1.3 Utfordringer... 2
DetaljerDeanu gielda-tana kommune
Deanu gielda-tana kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK KST 15/6-17 2 Visjon: Visjonen i kommuneplanens samfunnsdel utgjør grunnlaget for kommunens arbeidsgiverpolitikk: Et samfunn hvor alle kan leve det «gode
DetaljerFra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap
27. September 2016, Royal Garden Hotel, Trondheim TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSEARBEID. Nye arbeidsmåter i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap
DetaljerREGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN.
Dato: Arkivref: 25.11.2010 2009/7528-29197/2010 / 120 Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 08.02.2011 Fylkestinget REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET
DetaljerMittnordiskt nätverk för entreprenörskap i skolan. Jämtlands Gymnasium Wargentin + Thora Storm vgs
Mittnordiskt nätverk för entreprenörskap i skolan Jämtlands Gymnasium Wargentin + Thora Storm vgs Norsk eller svenska? SVORSK! Midtnordiskt Nätverk för Entreprenörskap i Skolan Samarbeid mellom Jämtlands
DetaljerMetodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA
Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder
DetaljerStrategisk plan
UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet
DetaljerUtviklingsprosjekt. Prosjektveiledning
Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt
DetaljerKompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø
Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for
DetaljerOrganisering av IA-arbeidet i Karmøy kommune
Organisering av IA-arbeidet i Karmøy kommune 1. Bakgrunn 2. Forankring 3. HMS/IA-grupper 4. Forebyggende arbeid 5. Sykefraværsoppfølging 6. Veien videre Mai 2014 1. Bakgrunn Karmøy kommune ble IA-bedrift
DetaljerKompetanse- og organisasjonsutvikling, medarbeiderskap og partssamarbeid i Statens vegvesen. TK-utvikling. Arbeidsgiverkonferansen 2019
Kompetanse- og organisasjonsutvikling, medarbeiderskap og partssamarbeid i Statens vegvesen TK-utvikling Arbeidsgiverkonferansen 2019 Hva er TK? Hva er Region øst? Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold
DetaljerVidereføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/
DetaljerSaksframlegg. Saksgang: Styret Sykehuspartner HF 7. februar 2018 SAK NR OPPFØLGING AV VEDTAK FRA FORETAKSMØTE SYKEHUSPARTNER HF 31.
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehuspartner HF 7. februar 2018 SAK NR 010-2017 OPPFØLGING AV VEDTAK FRA FORETAKSMØTE SYKEHUSPARTNER HF 31. MAI 2017 Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken
DetaljerEU-seminar Backlund, Levanger Sidsel Trønsdal 11. februar 2010
INTERREG IV 2007-2013 EU-seminar Backlund, Levanger Sidsel Trønsdal 11. februar 2010 Interregs historie Interreg etablert i 1991 Norge og Sverige deltatt siden 1996 (Interreg II) Interreg III 2000-06 Interreg
DetaljerTITTEL. Del 1: Kortversjon FORFATTER(E) Arild Johnsen OPPDRAGSGIVER(E)
TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse, Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: RUSS Prosjektet: Redusert Utstøting og Sykefravær i sykehus
DetaljerBydel Grorud, Oslo kommune
Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen
DetaljerSamhandlingskompetanse -utprøving av modell for ansvarsgruppemøter
Samhandlingskompetanse -utprøving av modell for ansvarsgruppemøter 1 Innhold Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag 3 Bedre tjenester til ungdom som har behov for bistand fra NAV 4 Utprøving av
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerUtdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt
Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt ET INNOVASJONSPROSJEKT VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, STØTTET AV FINNUT-PROGRAMMET,
DetaljerBSB (Bruker Spør Bruker) Heidi Westerlund.
BSB (Bruker Spør Bruker) Heidi Westerlund. Bakgrunn og historikk. Metodikken Bruker Spør Bruker en hel rekke metodiske grep, som er utviklet ut fra praktiske erfaringer gjennom 17 år og rundt 50 prosjekter
DetaljerKundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016
*Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen
DetaljerMØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00
STEIGEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet,
DetaljerBest sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Kristen Dalby, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene
Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Kristen Dalby, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi
DetaljerNorwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad
Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Informasjon til årskonferansen i Skadeforebyggende Forum Oslo 17.-18. nov 2009 En kort presentasjon Bakgrunn Formål
DetaljerGjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram. Tanja og Irene
Gjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram Tanja og Irene Slik Husbanken Region øst «ser» programkommunene Gjennomgang og status basert på rapportering og møter 2 Dialog og diskusjon
DetaljerOverordna Handlingsplan Helse, Miljø og Sikkerhet og Inkluderende Arbeidsliv
Overordna Handlingsplan Helse, Miljø og Sikkerhet og Inkluderende Arbeidsliv Gjeldende for perioden 2017 2018 Utkast 8.11.2016 Behandling AMU 17.11.16 Handlingsplaner IHMS og IA fra 2007 2015 Inderøy kommune
DetaljerLEDERUTVIKLINGSPROGRAM
Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon
DetaljerModell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet
Alle foto: KASAVI Modell for samarbeid mellom arbeidslivet i periferien og studenter ved UiT Norges Arktiske Universitet Et pilotprosjekt i regi av Profilgruppa og Senter for karriere og arbeidsliv (UiT)
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen
DetaljerProsjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet
Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen
Detaljervaluering av lokale forhandlinger for pedagogisk personale i skole og barnehage
KS og Utdanningsforbundet valuering av lokale forhandlinger for pedagogisk personale i skole og barnehage Sammendrag Sammendrag 1.1 Bakgrunn og mål AGENDA Utredning & Utvikling AS gjennomfører på oppdag
DetaljerBakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler
Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved
DetaljerRAMMEVERK FOR DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLING FOS
RAMMEVERK FOR DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLING FOS Modellen (fig 1) er å forstå som et utgangspunkt for langsiktig arbeid med et godt og inkluderende læringsmiljø i skolen. Selv om modellen kan forstås
DetaljerUniversell utforming som regional utfordring - Pilotfylker
Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Tiltak K1. 2 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal prosjektbeskrivelse
DetaljerBro mellom kunnskap og praksis
Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag
DetaljerKartlegging av arbeidsmiljø. Professor Aslaug Mikkelsen Rektor
Kartlegging av arbeidsmiljø Professor Aslaug Mikkelsen Rektor Gardemoen 11.mars 2011 Historie Arbeidsmiljøkartlegging l 2006 Konflikter Metodikk Fokusgrupper blant ansatte (kafeoppsett) Fokusgruppene uppe
DetaljerStatus for følgeforskningen av Nærpolitireformen i Trøndelag Politidistrikt. Samarbeid politi og kommuner Kriminalitetsforebygging
Status for følgeforskningen av Nærpolitireformen i Trøndelag Politidistrikt Samarbeid politi og kommuner Kriminalitetsforebygging Niels Arvid Sletterød & Roald Lysø Status for nye politikontaktene (PK
DetaljerHaugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune
Prosjektplan KLARE Autismeprosjekt 2010 2012 Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Fra prosjekt til daglig drift. En modell
DetaljerDypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE
Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor
DetaljerVeileder for samhandling
Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode
DetaljerALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET
ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET VRI STORSAMLING Fredrikstad, 06.12. 2012 Oxford Research «Kunnskap for et bedre samfunn» Oxford Research er en nordisk kunnskapsvirksomhet. Oxford Research
DetaljerLederkriterier i norske domstoler
Lederkriterier i norske domstoler Fastsatt av DAs styre 12. og 13. mars 2007 1 Innledning Utvikling av ledelse er et strategisk virkemiddel for å nå de målene som settes i domstolene. Styrking av ledelse
DetaljerSamhandling om pasientopplæring
Samhandling om pasientopplæring Regional konferanse 17.februat 2010 Hilde Strøm Solberg, stipendiat, NTNU Trondheim kommune Samhandling Samhandling er uttrykk for helse og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling
DetaljerInstitute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning
Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder
DetaljerKompetanseløft Trøndelag. DiguT v/ Eirin Folde
Kompetanseløft Trøndelag DiguT v/ Eirin Folde Felleskonferanse 14.2-2019 Hvor står vi og hvor skal vi gå? Kompetanse egner seg ikke for langtidslagring, men øker i verdi og bidrar til verdiskapning gjennom
DetaljerPlan for prosjektdeltakelse 2013-14
Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører
DetaljerFaglige museumsnettverk Espen Hernes Leder museumsseksjonen
Faglige museumsnettverk 6.2.2013 Espen Hernes Leder museumsseksjonen Troms 30.01.13 Framtidas museum / Prop. 1 S mål: Fornying; museene skal være profesjonelle og aktuelle institusjoner og ha en aktiv
DetaljerNTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014
Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder
DetaljerBEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE
BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE Læringsarena for forretnings- og utviklingsorientert HR Foto: Heidi Widerøe sfortegnelse: 1 Hvorfor velge dette programmet? 2 Organisering av programmet
Detaljerforord Marianne Storm
Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom
DetaljerForskningen i VRI Buskerud. Forskersamling VRI - Ålesund 09 Etty Nilsen 1
Forskningen i VRI Buskerud Etty Nilsen 1 Oppdrag fra forskningsrådet: Vi tenker oss at du innen en ramme av 15 minutter presenterer noen funn fra Buskerud VRI-forskningsprosjekt, og så si noe om den regionale
DetaljerHarstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler
Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerSøknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.
Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene
DetaljerÅrsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune
Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På
DetaljerSIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen
SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen Thinkstock Photos RVO-samling 16. oktober 2018 Park Inn Hotel Gardermoen Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF 1 Dette vil jeg snakke om SIBA-prosjektet
DetaljerOrganisasjonsutvikling som kulturarbeid
Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det
DetaljerHvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran
Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret
DetaljerProsjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg
Prosjekt Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Skisse til forprosjekt Mandat: Utarbeide en prosjektplan for forebygging av sykefravær
DetaljerNedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.
Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet
DetaljerArbeidstilsynets strategi
Innholdsfortegnelse Innledning 3 visjon og målbilde 4 strategi for perioden 2017-2019 3.1 Strategisk område: Forebyggende arbeidsmiljøarbeid 3.1.1 Strategisk mål: Styrke arbeidsmiljøarbeidet i risikoutsatte
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken
- et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles
DetaljerKompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:
Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober
DetaljerBilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn
Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter
DetaljerKS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler
KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må
DetaljerEkstern vurdering Tanabru skole
Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre
DetaljerHva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk
Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav
DetaljerAvdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:
Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.03.2012 Arkiv: :FE-400 Arkivsaksnr.: 11/844 Journalpostløpenr.: 12/8435 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen
Detaljer