Avinor sine investeringer inngår ikke i rammen, men vedtas av Avinors styre innenfor selskapets fullmakter.

Transkript

1 Fylkesråd for samferdsel Willfred Nordlund Redegjørelse under 1.fylkestingssamling 07.mars 2016, Bodø Fylkesordfører; i juni 2017 vil Stortinget vedta Nasjonal Transportplan, NTP, for perioden 2018 til Mandag for en uke siden kom fagetatenes grunnlagsdokument. Samme dag sendte Nordland fylkeskommune dokumentet ut på høring til kommunene i Nordland. Svarene grunnlag for vårt høringssvar til samferdselsdepartementet, som har frist 1. juli. Den politiske delen av NTP-prosessen er altså i gang. Fylkesrådet har oppfattet regjeringens nordområdestrategi slik at det skal gjennomføres et ordentlig infrastrukturløft i nord, en ekstrem oppussing av transportnettet vårt. Jeg kan med en gang fortelle dere at «ekstrem oppussing» i nord ikke er budskapet i grunnlagsdokumentet som ble overlevert statsråden den 29. februar. Infrastrukturløft i nord er ikke tatt med som krav i retningslinjene fra samferdselsministeren. Prioriteringene i etatenes NTP er derfor basert på helt andre kriterier. Resultatet er at det nordområdesatsing nesten er helt fraværende i dokumentet fra etatene. Det er uheldig. La meg derfor redegjøre kort for grunnlagsdokumentet slik det foreligger. Dokumentene er tilgjengelig på regjeringens nettsider og en fullstendig redgjørelse av alle punktene som angår Nordland ville nok krevd en nærmere to timers økt med de prosjektene som er bundne. Plangrunnlaget har fire nivå på investeringsrammene, Basisramme er dagens nivå med en liten justering, 716 mrd kr på 12 år, Lavere ramme - 20%, Middels ramme + 20%, Høy ramme + 30%. Avinor sine investeringer inngår ikke i rammen, men vedtas av Avinors styre innenfor selskapets fullmakter. Høy ramme har en ramme på 932 milliarder kroner. Til tross for dette svimlende beløpet gir høy ramme bare 129 milliarder til nye prosjekter i 12-årsperioden, ifølge etatenes forslag. Etatene har prioritert drift og vedlikehold høyt for å ta igjen etterslep, så høyt at det i basisrammen kun finnes 13 MRD til nye investeringsprosjekter i 12 årsperioden utover Nye Veier AS. Store bindinger i mange igangsatte investeringsprosjekter er en annen årsak til at det blir svært få nye prosjekter. Det finnes også andre bindinger, som tunnelsikkerhetsforskriften. E6 gjennom Sørfold er eksempelvis bundet på grunn av forskriften og gjennomføres i alle rammer. Men investeringene kommer seint i 12-årsperioden. Vi fylkespolitikerne i Nordland må sammen få jobbet dette viktige prosjektet fram i perioden. Til nytte for næringstransporter og for økt trafikksikkerhet. Forslaget er basert på de føringene Samferdselsdepartementet har gitt etatene Vegdirektoratet, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Derfor ligger det mye av regjeringens politikk i dokumentet. Nye investeringsprosjekter er blant annet krevd rangert på to alternative måter,

2 en ren nettonyttevurdering (NNB, nytte per investert krone) og en kombinasjon av NNB og behovet for sammenhengende utbygging og samfunnssikkerhet. Dette er politiske valg som fører til at det ikke er foreslått ett nytt veiprosjekt i Nordland de neste 12 årene dersom rangeringsmåte 2 benyttes. Dette vises tydelig i kartet på side 261 i grunnlagsdokumentet. Fylkesordfører, Grunnlagsdokumentet anbefaler store ressurser på bytiltak i de ni største byene. Bodø er i dokumentet definert som en av de nye byene som også bør omfattes av nullvekstmålet, men det er ikke satt av midler til oppfølging av dette. Det har vært drøftet å utvide den prioriterte 9-bygruppen med flere byer, og da bør Bodø være en kandidat. Fylkesrådet mener Bodø gjennom en avtale med staten må bli satt i stand til å nå nullvekstmålet. Det har ikke blitt mindre viktig med slike insentiver etter klimaavtalen i Paris ble fremforhandlet før jul. Dersom ren nettonytte legges til grunn, peker etatene på to nye veiprosjekter i Nordland, E10 Fiskebøl Å og rv80/e6 Fauske sentrum. Prosjektet i Fiskebøl Å er kostnadsberegnet til 5,2 mrd kr, hvor reisetiden mellom Svolvær Leknes reduseres med 30 minutter, noe som definitivt bidrar til regionforstørring og store muligheter for regionen. Prosjektet er ifølge etatene aktuelt bare ved høy ramme, det samme gjelder for Fauske sentrum. Tiltaket på Fauske skal lede trafikken til og fra Bodø utenom sentrum. Det er gledelig og et tiltak som absolutt bør realiseres i kommende tolvårsperiode. E10 Flakstad er ett av tre skredprosjekter i Nord-Norge som er prioritert i basisrammen. Dette er prosjekter som utelukkende prioriteres basert på skredfare og ikke NNB. E10 Flakstad inngår i tiltakene beskrevet i konseptvalgutredningen for Lofoten som nå er til kvalitetskontroll før behandling i Stortinget. E10 Flakstad, finansiert over skredmidlene og fjerner to kritiske skredpunkter i Lofoten. Prosjektet krymper samtidig E10 med hele 10 km! Fylkesordfører; I fagetatens forslag til NTP er E6 Ulvsvågskaret og Sørelva- Borkamo tatt ut. Dette er underlig og uheldig da begge strekningene ligger inne i dagens NTP. Dette gir ikke et sammenhengende transportnett i nord. Det vil bety at flaskehalsene vil bestå. Totalt seks vegprosjekter i Nord-Norge fra NTP er ikke prioritert videre. Tre prosjekter er blitt med over i ny periode, hvorav to i Nordland E6 Kråkmofjellet sør og E6 Ballangen sentrum. Ulvsvågskaret og Sørelva-Borkamo står på en egen liste i dokumentet over rangerte Nordområdeprosjekter etter NNB. Her ligger Ulvsvågskaret på 9. plass og Sørelva-Borkamo på 20. plass av totalt 28 rangerte prosjekter. 9. plass er relativt høyt oppe på listen da flere av prosjektene som ligger over på listen allerede er prioritert inn. E6 Sørfold, Hålogalandsvegen og Helgeland er, for å gjenta meg selv, de tre store, tunge investeringene i Nord-Norge og de eneste som er inne i basisrammen. I tillegg kommer tre skredprosjekter to i Finnmark og E10 i Flakstad. Stort sett alle nye prosjekter som er nevnt i plangrunnlaget for Nordland, forutsetter høy ramme med unntak av et lite prosjekt i Nord-Troms som er inne i middels ramme.

3 Som eksempel er alle tiltak i fiskerihavner og farleder forutsatt A) Høy ramme (ingenting ved middels ramme) og B) Rangering etter samfunnssikkerhet/sammenhengende standard (ikke bare samf.øk). Det betyr at Nordland kan ende opp med 0 havne og farledstiltak. Det er ganske oppsiktsvekkende. Fiskerihavnprosjektene som ligger på vent er Røst fiskerihavn og Andenes fiskerihavn, og begge er klare for oppstart. Farledsprosjektene er innseiling til Mo i Rana, Raftsundet/Molldøra og Tjeldsundet Enda mer skuffende er det at Laukvik fiskerihavn og farledstiltaket på strekningen Bognes Lødingen er foreslått tatt ut, til tross for at de er en del av gjeldende NTP. Det positive er at tilskudd til Fiskerihavner igjen er på statsbudsjettet, slik det ser ut i NTPforslaget. Fylkesordfører; Dobbeltspor Narvik-Riksgrensen er foreslått utbygd for 2 mrd til den første dobbeltsporparsellen Katterat Riksgränsen og videre til Katterjåkk. Etatene foreslår at staten bidrar med 2 mrd av finansieringen mens brukerbetaling av resten kan være en mulighet, men dette er ikke avklart. Prosjektet har svært høy netto nytte per budsjettkrone, faktisk høyest av alle. Det forutsettes enighet med svenskene og at de bygger sine første 86 km dobbeltspor først. Prosjektet ligger etter 2023, noe bør inn i første del av planperioden, for eksempel 500 mill som oppstart. Når det gjelder Nordlandsbanen, er det mindre å glede seg over, godstiltakene er avhengig av at det bevilges middels eller høy ramme, og for realiseringen av økt aksellast på Mo Ørtfjell, den såkalte Dunderlandsbanen forutsettes det at tiltakene rangeres etter rene samfunnsøkonomiske hensyn. Likevel, sett ut fra et stabilt nett er det bra at vedlikeholdsposten også økes her Det som er svært gledelig for nordområdene er omtalen og det egne vedlegget som er viet flytting av rullebanen i Bodø. Det kommer til å bli viktig videre at fylkesrådet og fylkestinget øver det presset vi kan for å få rask avklaring mellom Forsvarsbygg og Avinor om eierforholdet og ansvaret for opprydding slik at prosjektet kan igangsettes så raskt som mulig. Arealer som frigjøres ved flytting av Bodø lufthavn vil med stor sannsynlighet føre til en verdistiging. Gevinsten fra salg av disse arealene vil kunne bidra vesentlig til finansiering av ny lufthavn. Det er viktig at dette utredes videre slik at nødvendige garantier kan gis til Avinor. Fylkesordfører; jeg er glad for at det arbeides videre med ny flyplass på Gimsøya, selv om jeg selvsagt kunne ønsket at det gikk noe raskere. Det er uansett viktig at værforholdene, turbulens og lignende blir undersøkt grundig for det som kan bli Lofotens nye flyplass. Også prosessen omkring ny flyplass i Mo i Rana fortsetter, etatenes grunnlagsdokument refererer til Avinors konsesjonssøknad som ble sendt i desember. Fylkesordfører; Skredsikring på fylkesveger er lagt på 8,1 mrd. hele landet (basisramme) og ikke fylkesfordelt. Det betyr at vi er langt unna målet om å skredsikre alle veier innen 2030 da kostnadene til utbedring av punkter med middels og høy fare er totalt beregnet til litt over 17 MRD kun for Nord Norge.

4 Fylkesordfører; i grunnlagsdokumentet vil etatene forsyne seg av fylkeskommunens veier på Helgeland, fv 17 sør for Brønnøysund, fv12 og 78, men de vil ikke ha de dyre fergene, som jo er en del av veien. Det er laksetransporten som er argumentet for å ta over veiene, og da må de også ta over de dyre ferjene til Lovund og Herøy. Ellers blir det ikke sammenhengende transportnett. Fv 78 er flunkende ny. Det ville medført en ren overføring av penger fra fylket til staten dersom etatene får det som de vil. Jeg viser her også til Riksvegutredningen 2015 Rute 7. Vi som fylkespolitikere i Nordland må øve sterk politisk påtrykk. Det er svært uheldig at E6 Sørfold er skjøvet så langt ut i tid. Sørfoldtunnelene burde være med i kampen om tidligere realisering ved middels eller høy ramme. Det bør stilles spørsmål om samfunnsøkonomisk nytte som kriterium kan gi vilkårlige utslag. Det å bygge landet er ikke en kalkulatorøvelse, det kreves strategiske og politiske vurderinger for hvordan vi best kan investere for å få vekst og utvikling. Fra kyst til marked er en slik strategi, en strategi som viser viktigheten av å se investeringer i riksveier og fylkesveier i sammenheng. Det er vårt svar, mens etatene vil ta ifra fylkeskommunen viktige veier. Det må være mulig å bo å arbeide over hele landet. Fylkesrådet er opptatt av at vi må investere i infrastruktur over hele landet, også i nord, slik at vi får hentet ut potensialet for verdiskapning. Det er både en enorm verdiskaping, og et stort verdiskapingspotensiale, i vår region. Det gjenspeiles ikke i grunnlagsdokumentet fullt ut. Jeg er fornøyd med etatenes høye ambisjonsnivå for trafikksikkerhet, som innebærer at antall drepte og skadde i veitrafikken skal fortsette å gå ned, gjennom tiltak i vegnettet, automatisk fartskontroll og oppfølging overfor bilistene. For å oppsummere: Dokumentet inneholder mye bra, -satsing på fjerning av etterslep og tunnelsikkerhet spesielt-, men vi må få til et ytterligere løft på investeringssiden i Nordland. Fylkesvegnettet spiller en sentral rolle både for den regionale og nasjonale utvikling. Det er viktig at disse vegene gir forutsigbarhet og tilgjengelighet for godstransport og pendlere. Fylkesrådet er opptatt av at fylkesvegnettet ikke må reduseres til å kun å spille en sentral rolle for regional utvikling. Sånn er det ikke. Næringsstrukturen langs hele Norges kyst er ikke bare et regionalt anliggende. Det er uheldig hvis næringslivets transportbehov reduseres til noe regionalt, mens storbyenes vekst sees som en nasjonal oppgave. Dette er på ingen måte en argumentasjon for eller et innlegg i en debatt om by mot land. Mitt poeng er at næringslivets fremtidige vekst må oppfattes som en nasjonalt oppgave i den kommende NTPen og at fylkene også ellers må settes i stand til å gjennomføre sin del av et helhetlig transportsystem. Jeg synes det er fornuftig når etatene mener det bør vurderes et eget program for fornyelse av fylkesveiene. Regjeringen må i NTP-forslaget finne en løsning for oppgradering av fylkesveiene. Det vil vi arbeide for å få med når NTPen skal behandles i regjering og Stortinget og i øvrige saker. Fylkesordfører: over 50 % av lakseproduksjonen i Nordland slaktes og pakkes på lakseslakterier lokalisert ute på øyer øyer hvor ferjetilbud er eneste alternative transportløsning til fastlandet. Hoveddelen av lakseeksporten er ferskvare med et høyt krav til framføringstid. Leverandører av bærekraftige marine løsninger i Nordland vil spille en viktig

5 rolle for videre vekst og verdiskaping i norsk sjømatnæring. Det må gjenspeiles i den nasjonale samferdselspolitikken. I nord ligger muligheter for vekst i norsk økonomi, og vi skal fortsette å jobbe for at næringslivet vårt får best mulige vilkår.