Utdypet og konkretisert handlingsplan for Prosjekt - Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien

Transkript

1 Utdypet og konkretisert handlingsplan for Prosjekt - Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien 15. januar 2008

2 1 Innledning Formål Organisering...3 Mandat...3 Trepartssamarbeid...3 Organisasjon...3 Styringsgruppen...3 Sekretariatet...3 Kommunikasjon...4 Overføring og forankring...4 Handlingsplanen Yrkeshygiene Systematisering og målinger [pkt a), b), c) og i) i 10 pkt.-planen]...5 Etablere et felles rammeverk for systematisk kartlegging av eksponering for relevante arbeidstakergrupper, arbeidsprosesser og kjemikalier...5 Beskrive og evaluere historiske metoder/data av yrkeshygieniske målinger og etablere beste praksis metodikker for systematisk kartlegging av dagens/fremtidens eksponering for relevante arbeidstakergrupper, arbeidsprosesser og kjemikalier...6 Vurdering av benyttede målemetoder...6 Kvalitetsvurdering av tidligere målinger...7 Standardisering av eksponeringsmålinger...7 Bruk av ny måleteknologi...7 Utvikling av nye metoder (Fo & U)...7 Biologiske eksponeringsindikatorer...7 Designe og etablere database med oversikt over eksponering...8 Praktisk gjennomføring av yrkeshygieniske målinger...8 Innhenting av historiske måledata...9 Ansvarsavklaring mellom operatører og leverandører Arbeidsmedisin Helseutfall relatert til kjemikalieeksponering i oljeindustrien [pkt. c), e), f), g) og h) i 10 pkt.-planen]...11 Definering av historisk helserisiko...11 Oversikt over typer av helseutfall...11 Statistikk og meldingssystemer for arbeidsrelatert sykdom i petroleumsindustrien...12 Utredningsstatistikk fra de arbeidsmedisinske avdelingene i Norge...13 God praksis for helseovervåkning Kunnskapsformidling og erfaringsoverføring [pkt. d) og j) i 10 pkt.-planen]...15 Kortsiktige tiltak...15 Beste Praksis, informasjon og fagkonferanser...15 Formell opplæring...16 Internasjonal sluttkonferanse...16 Langsiktige tiltak...17 Styrkning av fagmiljøet innen arbeidsmedisin og yrkeshygiene i Norge...17 Litteraturstudie / etablering av litteraturdatabase Forskning og utvikling Aktører og kjemisk eksponeringsforhold i olje og gassindustrien...21 Oljeselskapene: offshore:...21 Oljeselskapene: landanlegg:...22 Serviceselskap:...22 Riggnæringen:...22 Leverandørindustrien:...23 Vedlegg 1: Tidsplan Vedlegg 2: Deltakere i Styringsgruppen

3 1 Innledning En partssammensatt arbeidsgruppe utarbeidet i 2005 i rapporten Kjemisk eksponering på norsk sokkel. Denne rapporten la grunnlaget for omtalen av kjemikalieområdet i Stortingsmelding nr. 12 ( ) om HMS i petroleumsvirksomheten. Petroleumstilsynets pilotprosjekt Pilotprosjekt - Kjemisk arbeidsmiljø offshore var en oppfølging av denne stortingsmeldingen. Pilotprosjektet skulle utdype historisk eksponering og helserisiko knyttet til kjemikalieksponering samt innhente nødvendig supplerende informasjon for å fylle de kunnskapshullene som var blitt identifisert i førstnevnte rapport. Pilotprosjektet identifiserte flere forbedringsområder som kan oppsummeres slik: 1. Det er behov for at industrien gjennomfører en eksponeringskarakterisering som omfatter alle relevante arbeidstakergrupper, arbeidsprosesser og kjemikalier for å gi et helhetlig bilde av eksponeringssituasjonen offshore. 2. Det er identifisert flere kunnskapshull hvor det er behov for forskning og utredningsaktiviteter for å øke kompetansen om kjemisk eksponering og helserisiko. Pilotprosjektet ble overlevert Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) AID innkalte partene i petroleumsindustrien til et møte Oljeindustriens Landsforening (OLF) påtok seg i møtet ansvaret for å lede arbeidet med å fremskaffe en tiltaksplan for oppfølging av rapportens konklusjoner om manglende kunnskap om nåværende kjemikalieeksponering. I et møte med partene presenterte OLF, Norges Rederiforbund og Norsk Industri et første utkast til en tiltaksplan for oppfølging av pilotprosjektets konklusjoner. Tiltaksplanen omfattet følgende 10 punkter (som definerer innhold og avgrensning i prosjektet): a) Pågående eksponering b) Historisk eksponering c) Informasjonsdeling, identifisering av beste praksis d) Litteraturdatabase e) Toveisrapportering yrkesrelatert sykdom f) Helserisiko under pågående eksponering g) Helserisiko fra historisk eksponering h) Pågående prosjekter i) Avklaring av HMS-ansvar mellom operatører og leverandører j) Kompetansebygging og formidling av resultater I brev fra AID datert skriver AID følgende: Departementet støtter Petroleumstilsynets konklusjon om at planen foreløpig er tilstrekkelig til at den kan legges til grunn for næringens videre arbeid med saken. Det er imidlertid nødvendig at det raskt arbeides med å utvikle planen videre i forhold til konkretisering av innhold i aktiviteter, ressursbehov, forpliktelser og tidsplaner. Det forutsettes at en ferdig utbedret plan kan legges frem innen Denne detaljerte handlingsplanen er utarbeidet i fellesskap av arbeidsgiver- og arbeidstakerparter i petroleumsvirksomheten og etterkommer etter vår vurdering de forhold som blir etterspurt i brev fra AID av Side 1 av 23

4 2 Formål Formålet med prosjektet er å legge til rette alt arbeid på en slik måte at potensiell risiko kan håndteres fullt forsvarlig i henhold til Kjemikalieforskriftens bestemmelser. Det betyr at det langsiktige målet for Prosjekt - Kjemisk helsefare i oljeindustrien er å forebygge helseskade fra kjemikalieeksponering. Denne detaljerte tiltaksplanen beskriver prosjektet (med en rekke delaktiviteter / underprosjekter) som skal gi et helhetlig bilde av nåværende og tidligere eksponeringssituasjon i olje- og gassindustrien innen Petroleumstilsynets tilsynsområde. beskrive og fylle tidligere påviste kunnskapshull i Pilotprosjektet med behov for forskning og utredningsaktiviteter for å øke kompetansen om kjemisk eksponering og helserisiko. bidra til at industrien gjennomfører forbedringsprosjekter med hensyn til eksponeringskarakterisering som omfatter alle relevante arbeidstakergrupper, arbeidsprosesser og kjemikalier. Det presiseres at omfanget for prosjektet er blitt endret fra kun å gjelde offshorevirksomhet (ref. Petroleumstilsynets sitt prosjekt: Pilotprosjekt - Kjemisk arbeidsmiljø offshore ) til å omfatte Petroleumstilsynets tilsynsområde (også landbasert petroleumsvirksomhet). Prosjektet fordrer at næringen både innhenter eksisterende og historiske data. Det må også legges et grunnlag for å systematisere kartlegginger, målinger og risikovurderinger av nåværende håndtering og eksponering av kjemikalier i næringen. Prosjektet skal sikre at risiko relatert til kjemikaliebruk i olje- og gassindustrien, offshore og landbasert, er identifisert, vurdert og overvåket. Engasjement og medvirkning fra både arbeidsgivere og arbeidstakere er nødvendig i dette arbeidet. Side 2 av 23

5 3 Organisering 3.1 Mandat Prosjektet er etablert etter initiativ fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Dets innhold er beskrevet i Tiltaksplan av Prosjektet vil initiere dokumentasjon av beste praksis for overvåking av helse og måling og registrering av kjemisk eksponering i olje- og gassindustrien. Videre vil man følge opp pågående forskning og evt. også initiere forskning på disse områdene for å: kunne identifisere og iverksette forebyggende tiltak. være til nytte i utredning av pasienter. danne et grunnlag for studier når det gjelder helsevirkninger. Prosjektet skal sikre at helserisiko relatert til kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien, offshore og landbasert (innenfor Ptils tilsynsområde), er identifisert, vurdert og overvåket. 3.2 Trepartssamarbeid Prosjektet gjennomføres som et trepartssamarbeid reflektert i Styringsgruppen i henhold til avklaringer. Det blir etablert en faggruppe åpen for partene i trepartssamarbeidet for å framskaffe beslutningsunderlag for styringsgruppen ved å kvalitetssikre: 1) innhold i delprosjektene 2) produktene fra delprosjektene 3.3 Organisasjon Prosjektet er organisert med en Styringsgruppe og et sekretariat som fungerer som prosjektledelse Styringsgruppen Styringsgruppen er partssammensatt med representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og med Petroleumstilsynet og Arbedstilsynet som observatører. (Se vedlegg 2.) Styringsgruppen skal sørge for at Prosjektet når målene og oppfyller tidsfrister i henhold til Utdypet handlingsplan. Styringsgruppen skal sørge for at det etableres nødvendige delprosjekter og aktiviteter for å oppfylle mandatet og formålet slik det er formulert i 3.1. Den skal påse at delprosjekter og aktiviteter er etablert og organisert med tilstrekkelige rammebetingelser og ressurser. Den skal også følge opp fremdrift, budsjett og håndtere eventuelle avvik. Styringsgruppen skal sikre partsrepresentasjon i delprosjekter hvor det er ønsket. Styringsgruppen skal videre forestå kommunikasjon med Sikkerhetsforum, berørte myndigheter og partene i arbeidslivet Sekretariatet Sekretariatet består av en arbeidsmedisiner (leder), yrkeshygieniker og en HMS-konsulent. Det fungerer som prosjektledelse og er ansvarlig for aktivitetene i Utdypet handlingsplan. Sekretariatet Side 3 av 23

6 rapporterer til Styringsgruppen. Sekretariatet setter i gang delprosjekter ved å innhente tilbud fra relevante leverandører og inngå avtaler og etablere grupper (treparts) i samarbeid med Styringsgruppen. 3.4 Kommunikasjon De enkelte delprosjektene kommuniserer sine resultater via prosjektsekretariatet til arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonenes representanter i Styringsgruppen. Videre vil HMS-avdelinger og HMSmedarbeidere i de berørte bransjeorganisasjonene også bistå i å kanalisere slik informasjon til medlemsbedriftene og aktuelle miljøer. De enkelte selskapene rapporterer sine pågående og nye aktiviteter som er knyttet til prosjektet til prosjektsekretariatet i OLF. Prosjektsekretariatet samordner og systematiserer denne informasjonen og kommuniserer relevante data tilbake til de enkelte selskapene, organisasjonene og andre relevante instanser og miljøer. Data anonymiseres der det er påkrevd. 3.5 Overføring og forankring Det er viktig at prosjektet er godt forankret inn i de enkelte virksomhetene. Det er gjort ved at kontaktfora mellom bransjeorganisasjonene og industrien på ulike nivåer er benyttet. Det har medført at bransjeorganisasjonenes ledelse har stilt betydelige resurser og midler til disposisjon gjennom sine budsjetter. Dette er videre sikret gjennom de etablerte fagnettverkene i de enkelte bransjene. 3.6 Handlingsplanen Handlingsplanen er slik det fremgår, et resultat av et trepartssamarbeid. Arbeidsgiverorganisasjonene har stilt sin toppfaglige ekspertise til rådighet til å bistå prosjektleder. Tre erfarne arbeidsmedisinere, hvorav én er toksikolog med doktorgrad, fra henholdsvis oljeselskap (offshore), oljeselskap (landanlegg), bransjeorganisasjon, og fire erfarne yrkeshygienikere, hvorav to fra oljeselskap (offshore) og to fra rederinæringen (offshore), har deltatt i dette. Side 4 av 23

7 4 Yrkeshygiene systematisering og målinger [pkt a), b), c) og i) i 10 pkt.-planen] For å få et helhetlig bilde av eksponeringssituasjonen knyttet til offshore og onshore olje- og gassproduksjon, er det behov for å gjennomføre en systematisk eksponeringskarakterisering. Karakteriseringen må omfatte alle relevante arbeidstakergrupper, arbeidsprosesser og kjemikalier. Med kjemikalier menes produkter som kjøpes, kjemiske forbindelser i produksjonsstrømmer og kjemiske forbindelser som dannes som en del av arbeidsprosessene. Karakteriseringen må gjennomføres på en systematisk og detaljert måte slik at resultatene i størst mulig grad blir en faktakilde for å: identifisere og iverksette forebyggende tiltak benyttes ved utredninger av pasienter danne grunnlag for studier om sammenhengen mellom historisk/fremtidig eksponering og evt. helseutfall. Identifikasjon av determinanter (forhold som har innvirkning på målingene / fortolkning av resultatene) og krav til dokumentasjon av disse vil være en viktig del av arbeidet med å etablere en beste praksis for eksponeringskarakterisering. For etablering av en eksponeringsdatabase er det av avgjørende betydning at det finnes tydelige og tilstrekkelig detaljerte krav til hva som må inngå ved registrering av yrkeshygieniske måledata (inkl. determinanter). Disse kan avvendes på en optimal måte ved statistisk analyse for eksempel i forbindelse med epidemiologiske undersøkelser. Arbeidet med eksponeringskarakterisering må samordnes og koordineres med andre pågående prosjekter, bl.a. Varmt arbeid prosjektet. 4.1 Etablere et felles rammeverk for systematisk kartlegging av eksponering for relevante arbeidstakergrupper, arbeidsprosesser og kjemikalier Kartleggingen må omfatte relevante arbeidstakergrupper og arbeidsprosesser / arbeidsoppgaver. Det er behov for å utvikle/etablere et felles rammeverk for å beskrive eksponeringskarakterisering og eksponeringsdata. Hensikten med dette er å gjøre informasjonsmengden mer tilgjengelig og oversiktlig. I tillegg kan da den standardiserte informasjonen nyttes på tvers i bransjene og ikke utelukkende knyttes til et selskap/en innretning. Oversikten kan benyttes både til å kategorisere eksponeringsstatus og til å systematisere historiske data. Dataene må kategoriseres i en database og være søkbare. Dette arbeidet kan evt. samstemmes med EXPO (Den foreliggende eksponeringsdatabasen ved STAMI som dessuten skal modifiseres noe i nær fremtid.). Det er også viktig at disse dataene tilrettelegges best mulig for for evt. fremtidige epidemiologiske studier, som for eksempel Kreftregisterets studie på offshore arbeidere (den såkalte Offshore-kohorten). Arbeidsprosess Oppgaver knyttet til arbeids- Prosessen Jobbkategorier som kan knyttes til oppgaver eller arbeidsprosess Type Ekspo.* (aktuelle kjemikaliegrupper eller kjemiske stoffer) Eksp. varighet og/eller frekvens Opptak (hudopptak., innånding, svelging) Påvirkningsfaktorer/ determinanter (forhold som kan virke inn på målingene / fortolkning av resultatene) Randsoner ** Verne- Utstyr *** Eksp. data Målemetode Tidsperiode Side 5 av 23

8 Tabellen viser en matrise for nyttig eksponeringsinformasjon vedr. arbeidsprosesser som representerer potensiell kjemikalieeksponering. I tillegg kan det være hensiktsmessig å dele inn i arbeidsområde / rom (for eksempel Boring og Brønn, Dekk og Kran, Laboratorium etc.) *) Angi handelsnavn på benyttede produkter hvis mulig. **) Gi opplysninger om avstand m.m. i forhold til eksponeringskilde og hvilken type personell som er eksponert. ***) Angi om det ble brukt verneutstyr og evt. hvilken type. Utvelgelse av yrkeshygienisk kompetansemiljø som kan bistå i dette arbeidet innen 1Q2008. Forslag til rammeverk lagt frem på arbeidsseminar innen utgangen av 2Q2008 Endelig rammeverk med identifikasjon og beskrivelse av aktuelle arbeidsprosesser/oppgaver/jobbkategorier etablert innen utgangen av 3Q2008 Aktører: Arbeidet koordineres av yrkeshygieniker i prosjektsekretariatet med evt. konsulentbistand fra kompetente miljøer. Det bør arrangeres en workshop med fagmiljøene og arbeidstakerrepresentanter fra industrien som en oppstart for dette arbeidet. 4.2 Beskrive og evaluere historiske metoder/data for yrkeshygieniske målinger og etablere beste praksis metodikker for systematisk kartlegging av dagens / fremtidens eksponering for relevante arbeidstakergrupper, arbeidsprosesser og kjemikalier Denne aktiviteten skal beskrive etablerte yrkeshygieniske målemetoder benyttet i bransjene for kartlegging av kjemisk eksponering. Aktiviteten krever høy yrkeshygienisk kompetanse, analytisk kompetanse fra laboratorier samt erfaring fra bransjen og innbefatter: Systematiske metoder for å identifisere arbeidsoperasjoner som medfører eller kan medføre eksponering for helsefarlige kjemiske forbindelser. Dette omfatter både intervju, arbeidsprosessgjennomgang og teknisk system/prosess gjennomgang. Kvalitative metoder for å vurdere eksponering og risiko. Kvantitative (grove og detaljerte) metoder for yrkeshygienisk risikovurdering (inkl måleteknologi og biologisk monitorering). Yrkeshygienisk kompetanse fra de ulike selskap (operatører og kontraktører) vil måtte bistå i denne aktiviteten. Det bør gjennomføres et eller flere pilotprosjekt før endelige metoder anbefales. I dette arbeidet er det også viktig å gjøre vurderinger med tanke på hva som kan regnes som forsvarlig yrkeshygienisk kartlegging. Kjemikalieforskriften gir rom for fortolkning, og bransjens fortolkning av hva som kan vurderes som forsvarlig eksponeringskarakterisering må skje i tett dialog med aktuelle kompetansemiljø samt tilsynsetatene (Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet) Vurdering av benyttede målemetoder Styrke og svakhet ved de ulike metodene, herunder usikkerhet og feilkilder knyttet til de enkelte målemetodene vurderes. Den må konkludere med hvilken historisk metode som gir det mest korrekte bildet av eksponeringssituasjoner, herunder hva som normalt må ansees som minimum av målinger for å gi et utfyllende eksponeringsbilde. Disse eksponeringsdataene skal benyttes som representative data for eksponering knyttet til de ulike arbeidsprosessene/oppgavene/jobbkategoriene i eksponeringsdatabasen. Man må således gå gjennom de historiske metodene som er blitt benyttet og sammenholde disse med dagens teknologi. Et viktig arbeid innenfor denne aktiviteten er å definere omregningsmetoder for ulike yrkeshygieniske målinger slik at man om mulig kan få fram sammenlignbare data. Side 6 av 23

9 Determinanter - forhold som har innvirkning på målingene / fortolkning av resultatene - vil også bli beskrevet Kvalitetsvurdering av tidligere målinger Risikovurdering, eksponeringskarakterisering, og metoder for å vurdere eksponeringer der det ikke finnes gode kvantitative målemetoder gjennomgås. Verifikasjon av kvaliteten på de kvalitative historiske risikovurderingene må også samtidig vurderes Standardisering av eksponeringsmålinger De ulike selskapers etablerte metoder for måling på type eksponering / relevante kjemikalier skal også gjennomgås. På bakgrunn av en slik gjennomgang, sammenholdt med gjeldende myndighetskrav og veiledninger (som arbeidstilsynets orientering best. nr. 450), skal delprosjektet vurdere hvilke brukte/aktuelle metoder som er tilfredsstillende ut fra faglige krav og myndighetskrav. Delprosjektet skal videre, om mulig, komme frem til en anbefalt metode ( Gullstandard eller Metodebok ) for de forskjellige typer eksponeringsmålinger. Videre må man vurdere og angi hva som kan defineres som neglisjerbar eksponering. De anbefalte metodene skal fortrinnsvis være standardiserte målemetoder Bruk av ny måleteknologi Nye målemetoder / måleteknologi må vurderes (for eksempel ta stilling til bruk av direkte visende instrumenter) Utvikling av nye metoder (Fo & U) Det må også gjøres vurderinger med tanke på målemetodikk for lite kjent eksponering; Kan gamle metoder benyttes, eller er der behov for nyutvikling? Her blir det også nødvendig å klargjøre hvilke kjemiske stoffer det må utvikles / evt. videreutvikles målemetoder for Biologiske eksponeringsindikatorer Bruk av mulige biologiske eksponeringsindikatorer må vurderes i enkelte tilfeller. Slike indikatorer kan bl.a. være nødvendig for estimering av hudopptak Vurdere og beskrive målemetoder som er blitt benyttet i industrien innen utgangen av 2Q Kvalitetsvurdering av tidligere målinger innen 3Q Standardisering av aktuelle målemetoder for industrien 1Q Nye måleteknologi som skal ligge til grunn for fremtidige måledata som skal inn i databasen innen 1Q Utvikle nye målemetoder 2Q Piloter innen 3Q2010 Vurdere bruk av biologiske eksponeringsindikatorer 4Q2008 Anbefalte metoder løpende Aktører: Arbeidet foreslås utført av Statens arbeidsmiljøinstitutt ved Avdeling for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø. Side 7 av 23

10 4.3 Designe og etablere database med oversikt over eksponering Eksponeringsdatabasens oppbygging vil gjenspeile metodene som blir etablert under aktivitetene i punkt 4.2. Spesielt er dokumentasjonskravene knyttet til eksponeringsdata avgjørende for kvaliteten på en slik database. Utgangspunktet for prosjektet er at databasen i størst mulig grad skal være tilgjengelig for myndigheter, partene i arbeidslivet og andre. Det må lages en kravspesifikasjon / datateknisk oppdragsbeskrivelse som definerer / tar stilling til følgende: Kommunikasjon / grensesnitt mot andre databaser (for eksempel EXPO og Kreftregisteret) Informasjons- og dataflyt Bruk av databasen og tilgang til den må avklares (åpen / styrt) Sporbarhet i materialet (avhengig av åpenhet, anonymiseres?) Søkefunksjoner Plassering av databasen Ressurser og budsjett for drifting av databasen Videre må det etableres et pilotprosjekt for en slik database. Dersom pilotprosjektet viser seg å bli vellykket må, det finnes frem til en plassering for databasen slik at framtidig drift er sikret. Identifisere et kompetent datateknisk miljø som kan utføre arbeidet 2Q2008 Utarbeide kravspesifikasjon 2Q2009 Pilotprosjekt 1Q2010 Eksponeringsdatabase etablert innen utgangen av 3Q2010. Aktører: Det tekniske arbeidet foreslås utført av et datateknisk spesialistmiljø i samarbeid med prosjektsekretariatet. Tett samhandling med Varmt arbeid-prosjektet, ERES (historisk eksponeringsregistringsprosjekt for Ekofisk), EXPO (STAMI) og Kreftregisteret er viktig. 4.4 Praktisk gjennomføring av yrkeshygieniske målinger Yrkeshygieniske målinger gjøres fortløpende i bransjen. Tradisjonelt har det vært mye fokus på kvalitative risikovurderinger knyttet til kjemisk eksponering. Som beskrevet i rapporten fra Petroleumstilsynets pilotprosjekt, anbefales en økt grad av kvantitative yrkeshygieniske målinger for å få bedre data på faktiske eksponeringsforhold. Det forventes at det benyttes anerkjente standardiserte metoder ved gjennomføring av disse målingene. I de(t) planlagte kick-off-møtet(-ene) for dette prosjektet (som er planlagt 2Q2008), vil prosjektet tilråde at de enkelte selskap i næringen gjennomfører et krafttak med hensyn til gjennomføring av slike kvantitative yrkeshygieniske målinger. Når anbefalte metoder for yrkeshygieniske målinger er etablert ( Gullstandard ref. 5.2), må det sikres at fremtidige yrkeshygieniske kartlegginger gjennomføres og dokumenteres i henhold til disse. De forholdene som er næringsspesifikke må prioriteres. For leverandørindustrien offshore må typiske arbeidsoppgaver prioriteres. I dette arbeidet er det viktig å gjøre vurderinger med tanke på hva som kan regnes som forsvarlig yrkeshygienisk kartlegging. Kjemikalieforskriften gir rom for fortolkning, og bransjens fortolkning Side 8 av 23

11 av hva som kan vurderes som forsvarlig eksponeringskarakterisering må skje i tett dialog med aktuelle kompetansemiljøer samt tilsynsetatene (Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet), ref. pkt Intensivering av kvantitative yrkeshygieniske målinger tilrådes gjennomført i hvert enkelt selskap i olje- og gassindustrien i løpet av 2008/2009. (innen 4Q2009) Informasjon om bransjeretningslinjer ( Gullstandard ref. pkt. 4.2) for yrkeshygieniske målinger formidles i løpet av 1Q2009 for etablerte metoder og fortløpende for nye målemetoder. Aktører: Ansvaret påhviler de enkelte selskapene i samarbeid med Prosjektet. 4.5 Innhenting av historiske måledata Dette arbeidet setter kvalitetskrav for vurdering av historiske måledata. Historiske måledata må ikke brukes ukritisk, men anvendes i forhold til de strategier og metoder målingene er utført etter og ut fra hva som er tilgjengelig av dokumentasjon for relevante determinanter. Når eksponeringsdatabasen er etablert vil det være relevant å legge inn nye data og eksisterende / historiske data så langt det lar seg gjøre. Historiske data må revideres for å sikre at de er tilstrekkelig dokumentert mht. resultater, målemetode og mulige determinanter som prosessmessige forhold, aktivitetsbeskrivelse, målepunkter mm., ref. pkt. 4.1, 4.2 og 4.4. Aktiviteten krever en omfattende aktivitet i de ulike selskapene for å fremskaffe data, i tillegg til at personell med høy yrkeshygienisk kompetanse må bidra med gjennomgang og kvalitetssikring. Data skal være tilgjengelige for prosjektet vedrørende etablering av databasen innen 4Q2009. Aktører: Prosjektets faggruppe vil sammen med et relevant yrkeshygienisk kompetansemiljø forestå evaluering og systematisering av innkomne data. 4.6 Ansvarsavklaring mellom operatører og leverandører Det er påvist enkelte forbedringsområder om hvorledes HMS-ansvaret i praksis skal fordeles mellom anleggseiere og leverandører. Dette kan medføre glipp i eksponeringsovervåkningen. Prosjektet vil søke å bidra til større klarhet i rollefordelingen mellom de ulike arbeidsgiverne. Hovedprinsippet bør være at anleggseier tar ansvar for måling av anleggsspesifikke eksponeringer mens leverandørene tar ansvar for eksponeringsmålinger for kjemikalier / produkter som de bringer med seg. Innen 1Q2008 Aktører: Samarbeid for sikkerhet tar utgangspunkt i dokumentet 020N/2007 Hovedbedrift Side 9 av 23

12 5 Arbeidsmedisin - Helseutfall relatert til kjemikalieeksponering i oljeindustrien [pkt. c), e), f), g) og h) i 10 pkt.-planen] Handlingsplanen skal beskrive og sikre fremdriften av aktiviteter som er nødvendig for å overvåke, påvise og dokumentere mulige helseutfall som kan være knyttet til kjemikalieeksponering i oljeindustrien. Med helseutfall menes skader, yrkessykdommer og arbeidsrelaterte sykdommer. Helseutfall inkluderer både akutt oppståtte skader/sykdommer, som for eksempel etseskader og forgiftninger. Det omfatter også sykdom som oppstår etter varierende tid, som for eksempel allergier, og sykdommer som kan oppstå etter lang eksponeringstid / latenstid, som for eksempel kreftsykdom. Påvisning av de ulike helseutfallene krever anvendelse av ulike metoder. Akutte sykdommer / skader påvises gjerne av bedriftshelsetjenesten. Sykdommer som oppstår etter varierende tid påvises ofte av primærhelsetjenesten. Kroniske lidelser som for eksempel kreftsykdom påvises ofte av primær- eller spesialisthelsetjenesten, men relateres ikke alltid til arbeidsforhold. Sammenheng med arbeidseksponering blir ofte etablert ved hjelp av epidemiologiske metoder. For at en skade eller sykdom skal være å betrakte som yrkesbetinget eller arbeidsrelatert, kreves det at det kan påvises en mulig eller sannsynlig årsakssammenheng mellom eksponering og skade eller sykdom. Oppgaven er tredelt: a. Historisk helserisiko. Søke å belyse den historiske helserisiko gjennom kunnskap om forekomst av skader / sykdom b. Forebygge kjente, mulige helseskader ved gode praksisrutiner for helseovervåkning c. Overvåke arbeidstakerne slik at man fanger opp ukjente/nye helseskader så tidlig som mulig. De to siste punktene skal dekkes av det løpende arbeidet i bedriftshelsetjenestene og kan summeres opp under stikkordet god praksis for helseovervåkning. Rutinene for helseovervåking må derfor kobles/kunne kobles til beskrivelse av arbeidsforhold slik at sammenheng mellom helseutfall og arbeid fanges opp. 5.1 Definering av historisk helserisiko Med helserisiko forstås i denne sammenhengen sannsynligheten for at arbeidsbetingete helseutfall eller arbeidsrelatert sykdom kan oppstå som følge av kjemisk eksponering i olje- og gassindustrien Oversikt over typer av helseutfall Bedriftshelsetjenestene / selskapene i petroleumsnæringen blir bedt om å levere en sammenstilling av sine erfaringer, så langt tilbake i tid som mulig. Hensikten med denne aktiviteten er å etablere en samlet oversikt over de typer av helseutfall som tidligere er registrert i industrien. Tidsplan Det utarbeides og sendes ut en forespørsel til samtlige selskaper i petroleumsindustrien innen 2Q2008 Resultatene fra denne forespørselen sammenfattes innen 4Q2008 Aktører Selskapene i bransjen og deres bedriftshelsetjeneste må bidra med data, mens prosjektsekretariatet med støtte fra Statens arbeidsmiljøinstitutt står for sammenstilling av data. Side 10 av 23

13 5.1.2 Statistikk og meldingssystemer for arbeidsrelatert sykdom i petroleumsindustrien Dette punktet omhandler aktiviteter som helt klart faller utenfor ansvarsområdet til bransjene og innbyr til aktiviteter i offentlige forvaltningsorganer. Det er viktig å ha en best mulig oversikt over hva som kan være mulige helseutfall fra kjemisk eksponering fra olje- og gassindustrien. Det gir denne industrien viktige innspill til overvåking av arbeidstakernes helse så vel som til korreksjon og forbedring av sin risikohåndtering. Det antas imidlertid å være store mørketall når det gjelder faktisk rapportering og statistiske data. Tilsynsmyndighetene (Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet) har ikke sammenfallende kriterier for å melde arbeidsrelatert sykdom. Det kan bl.a. synes som om petroleumsindustrien offshore melder mistanke om mulig arbeidsbetinget sykdom hyppigere enn landbasert industri. Mange av disse tilfellene blir så henvist til spesialisthelsetjenesten for videre arbeidsmedisinsk utredning og diagnostikk. Systematisk tilbakemelding om saksbehandlingen i tilsynsmyndighetene og resultatene fra utredningene er ikke tifredsstillende i dag. Dessuten kommer pasienter til spesialisthelsetjenesten (Lungeavdelinger, Hudavdelinger, Nevrologiske avdelinger osv.) med arbeidsbetingede sykdommer uten at det undersøkes om eller registreres at de er arbeidsrelaterte. Det synes også noe uklart hvordan tilbakemeldinger fra spesialisthelsetjenesten blir reflektert i myndighetenes statistikker over arbeidsrelatert sykdom (melding om mistenkt arbeidsrelatert sykdom kontra resultatene fra evt. utredning av disse tilfellene). Dette er forhold som negativt påvirker motivasjonen for å melde berettiget mistanke om arbeidsrelatert sykdom og helseskade fra allmennog bedriftshelsetjenesten. Det synes også å foreligge et behov for klarere retningslinjer for når en berettiget mistanke skal meldes. Tilsynsmyndighetenes informasjon om og krav til meldeplikt for arbeidsrelatert sykdom bør gjennomgås Petroleumstilsynet, Arbeidstilsynet og NAV blir bedt om å stille til rådighet / utarbeide en oversikt over meldte arbeidsrelaterte sykdommer for de berørte bransjene, for hele tidsrommet tilbake til 70- tallet og fram til dags dato. Det utarbeides en forespørsel. Resultatene sammenstilles Prosjektsekretariatet kontakter Sekretariatet for bedriftshelstjeneste innen 1Q2008 Sekretariatet for bedriftshelsetjeneste tar initiativ til denne aktiviteten overfor Petroleumstilsynet, Arbeidstilsynet og NAV m.fl. for å starte denne aktiviteten innen 2Q2008 Det utarbeides en oversikt over meldt arbeidsrelatert sykdom i petroleumsindustrien fordelt på offshore og onshore, samt fordelt på operatørselskap, serviceselskap, riggnæringen og leverandørindustrien innen 4Q2008. Gjennomgang av praksis, retningslinjer, rutiner og systemer vedrørende arbeidsrelatert sykdom i petroleumsindustrien gjennomføres i løpet av 4Q2008. Informasjon fra internasjonale kilder innhentes og sammenstilles i løpet av 4Q2008 Side 11 av 23

14 Aktører: Sekretariatet for bedriftshelsetjeneste med medvirkning fra Petroleumstilsynet, Arbeidstilsynet og NAV Helsetjenestens rutiner for å fange opp arbeidsrelaterte sykdommer og tilbakemeldingssystemer bør gjennomgås. Et yrkesmedisinsk miljø, Sosial- og helsedirektoratet og Sekretariatet for bedriftshelsetjeneste kommer med forslag til delprosjekt for å gjennomgå helsetjenestens rutiner og foreslå forbedringer. Prosjektsekretariatet finner et yrkesmedisinsk miljø og kontakter Sekretariatet for bedriftshelsetjeneste og Sosial- og helsedirektoratet i løpet av 2Q2008 Det utarbeides forslag til prosjekt 3Q2008 Rapport med forslag til endringer legges frem for styringsgruppen 2Q2009. Aktører: Valgt yrkesmedisinsk miljø, Sosial- og helsedirektoratet og Sekretariatet for bedriftshelsetjeneste Utredningsstatistikk fra de arbeidsmedisinske avdelingene i Norge De arbeidsmedisinske avdelingene i Norge forespørres om oversikt over sine erfaringer med polikliniske vurderinger av oljearbeidere. En tenker spesielt på kvalitative data (typer av helseskade). Oversikten bør både være deskriptiv og evaluerende. Oversikten skal også omtale erfaringer med i hvilken grad det er systemer for å fange opp pasienter med mulige arbeidsrelaterte sykdommer som er henvist til aktuelle avdelinger som Lungeavdelinger m.m. uten at det er på indikasjoner på arbeidsrelatert sykdom. Valg av aktuell arbeidsmedisinsk institusjon innen 2Q2008 Utarbeide, beskrive og evaluere en summarisk oversikt innen 4Q2008. Aktører: En av landets arbeidsmedisinske avdelinger bør utføre denne oppgaven. Side 12 av 23

15 5.2 God praksis for helseovervåkning Bedriftshelsetjenestens overvåkning av ansattes helse er basisaktiviteten for å kunne avdekke mulige helseutfall knyttet til kjemikalieeksponeringen raskest mulig. Helseovervåkningen skal være målrettet (kunnskapsbasert) i forhold til typen av eksponering og mulige helseutfall som er knyttet til slik eksponering. Helseovervåkningen bør også være innrettet med tanke på å kunne vinne ny kunnskap. Ved etablering av rutiner og metoder for helseovervåkning, skal en også ta hensyn til de mulige helseutfall som ansatte og ansattes foreninger har meddelt. Der det er relevant kan en støtte seg til veiledninger fra NAMF, eller andre etablerte miljøer. Enkelte aktører har f.eks. erfaring med bruk av tyske eller amerikanske protokoller. Direkte kontakt med den enkelte arbeidstaker kan suppleres med spørreskjema fra grupper med lik eksponering. En bredt sammensatt gruppe av helsepersonell med bistand fra de arbeidsmedisinske avdelingene sørger for å utarbeide retningslinjer for arbeidet - herunder helseundersøkelser ved arbeidets start, periodevise undersøkelser og helseundersøkelser / informasjon ved arbeidets slutt. Det bør underveis i dette arbeidet vurderes om det også skal etableres et faglig forum med årlige samlinger for erfaringsutveksling. Det arrangeres en fagkonferanse for BHT-personell og aktuelle medisinske miljøer første halvår 2008 som et ledd i dette arbeidet. (Innen 2Q2008) Det utarbeides dokumentasjon som beskriver aktuelle retningslinjer vedr. gjennomføring av helseundersøkelser innen 4Q2008 Det arrangeres en oppfølgende evalueringskonferanse for BHT-personell og aktuelle medisinske miljøer 1Q2009. Aktører: Norsk Industri - Arbeidsmedisinsk utvalg, Norsk arbeidsmedisinsk forening, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Sekretariat for bedriftshelsetjeneste m.fl. Side 13 av 23

16 6 Kunnskapsformidling og erfaringsoverføring [pkt. d) og j) i 10 pkt.-planen] Det langsiktige målet for Prosjekt - Kjemisk helsefare i oljeindustrien er å forebygge helseskade fra kjemikalieeksponering. Resultatene fra prosjektet må derfor stimulere til tiltak som gir varig kompetanseheving. Dette er grunnlaget for å øke evnen til å forstå, håndtere og beskrive risiko hos alle aktørene i industrien og i fagmiljøene. En kontinuerlig oppbygging og utvikling av kunnskapen om kjemisk arbeidsmiljørisiko er den beste garanti for at prosjektet ikke bare blir et skippertak, men bidrar til en langsiktig forbedring i forebygging og håndtering av arbeidsbetinget kjemisk helseskade. En slik kompetanseutvikling er også nødvendig for å få en god balanse i utviklingen av hele HMSfeltet. Interessen for helse og arbeidsmiljø (H) må løftes og utvikles til samme nivå og videre i samme takt som ytre miljø(m) og sikkerhet(s). Mye tyder på at det vil være kostnadseffektivt å øke investeringene innen dette feltet (H). I arbeidet med kompetansebygging og formidling av resultatene fra prosjektet, må det settes inn både kortsiktige og mer langsiktige tiltak. Kompetanseheving må skje på flere nivå både innad i industrien og bransjene, men også i sentrale fagmiljø og hos myndigheter. 6.1 Kortsiktige tiltak Beste Praksis, informasjon og fagkonferanser Det foreslås arrangert en rekke fagkonferanser / seminarer som et ledd i informasjonsformidlingen om aktuelle prosjekt. Det vil bli flere faser i dette arbeidet. Først vil det være viktig å formidle oppstart av aktivitetene i én eller evt. bransjevise kick-offkonferanser der representanter fra relevante fagmiljøer og faginstitusjoner, arbeidstakere og arbeidsgivere fra petroleumsindustrien deltar og informerer. Resultatene fra de ulike delprosjektene foreslås formidlet og drøftet i planlagte oppfølgende fagkonferanser og seminarer. I tillegg må det sørges for at informasjon fra prosjektet må presenteres i de etablerte fora i den berørte industrien. Prosjektet har som mål å utvikle beste praksis når det gjelder å overvåke og karakterisere kjemisk eksponering og på en enhetlig måte foreta risikovurdering og overvåke ansattes helse. Målet er også å få frem beste praksis når det gjelder måling av kjemisk eksponering, risikovurderinger og helseovervåkning. For at beste praksis skal bli kjent og benyttet av alle aktører, foreslås det at prosjektet og resultatene fra prosjektet blir drøftet i fagkonferanser og seminarer tilrettelagt for målgrupper som yrkehygienikere og bedriftshelsepersonell i den berørte industrien så vel som arbeidslivets parter. Det vil være mest hensiktsmessig å arrangere egne konferanser vedrørende eksponeringskarakterisering og tilsvarende separate seminarer om helseovervåkning, Arbeidet må videreføres og ende ut i utvikling av bransjestandarder og bransjeveiledninger Kick-off-seminar arrangeres 2Q2008 Oppfølgende fagseminarer arrangeres etter behov i perioden 3Q2008 4Q2010 Utarbeidelse av bransjeveiledninger og bransjestandarder innen 4Q2010 Side 14 av 23

17 Aktører: Konferanser: Prosjektsekretariatet i samarbeid med aktørene i de ulike delprosjektene Bransjeveiledninger/-standarder: Forespørsel til sekretariat for bedriftshelsetjeneste, Norsk yrkeshygienisk forening og Norsk arbeidsmedisinsk forening Formell opplæring Opplæring om kjemisk helserisiko i industrien, er viktig for å få til forbedringer og forebyggende tiltak på den enkelte arbeidsplass. Det foreslås å videreutvikle opplæringstilbud som kan gis til alle ansatte inkludert linjeledere og øvrig HMS personell. Et særdeles viktig punkt her er fokus på riktig valg av og opplæring i bruk verneutstyr. Det er også svært viktig at brukerne blir opplært i vedlikehold og begrensningene for dette utstyret. En gjennomgang av alt tilgjengelig eksisterende opplæringsmateriell og vurdering av dette er da nødvendig. Man må tilstrebe å få fram undervisningsmateriell som representerer beste praksis. Et svært vesentlig element i forbindelse med et forbedringsprosjekt på opplæring om kjemisk helserisiko i oljeindustrien, er å sikre at disse opplæringstilbudene blir gjort kjent og gjort tilgjengelige for hele oljeindustrien. Bransjene vil benytte etablerte fora/arenaer og kommunikasjonskanaler for å spre denne informasjonen. Det vil også bli aktuelt å informere om dette arbeidet på de tidligere nevnte fagkonferansene som skal arrangeres i forbindelse med dette prosjektet. Utvikle interaktive kjemikalieopplæringsprogram i løpet av 3Q2009 (Tilpasning av Industriskolens undervisningsopplegg er ett alternativ) Aktører: Prosjektsekretariatet, bransjeforeninger, Samarbeid for sikkerhet Internasjonal sluttkonferanse Det foreslås arrangert en internasjonal sluttkonferanse når prosjektet har nådd sine mål. Det vil gi input til det norske miljøet, og samtidig kunne bidra til internasjonal forståelse for norske særbestemmelser. Etter hvert som resultatene fra de ulike delprosjektene blir ferdigstilt og tilgjengelige er det viktig at dette materialet presenteres på ulike nasjonale og internasjonale konferanser / fagfora. Det vil også kunne skape økt internasjonal interesse for en slik sluttkonferanse. Det tas sikte på å få arrangert denne konferansen i løpet av 2010, d.v.s. 4Q2010 Aktører: Styringsgruppen og prosjektsekretariatet Side 15 av 23

18 6.2 Langsiktige tiltak Styrking av fagmiljøet innen arbeidsmedisin og yrkeshygiene i Norge Problemstillinger rundt kjemisk helserisiko og helseskade i olje- og gassindustrien har tydelig vist at det er behov for et samlet, sterkt og uavhengig fagmiljø som kan forvalte og utvikle kunnskap på arbeidsmiljøområdet og ha integritet og troverdighet. Utviklingen av fagmiljøene innen arbeidsmedisin har ikke skjedd i samme takt som utviklingen av næringen. HMS har imidlertid vært og er et satsingsområde for denne industrien. Et robust og attraktivt fagmiljø er viktig for å bygge opp status til arbeidsmedisin og yrkeshygiene og sikre tilstrekkelig utdanningskapasitet av kompetent personell. Slik er det ikke i dag. Faglige utviklingsmuligheter og karrieremuligheter er også nødvendig for å beholde og videreutvikle dette personellet. Kompetansekravet til bedriftshelsetjenestene som skal betjene industrien må også settes på dagsorden. Et av de sentrale spørsmålene er om det bør etableres spesifikke bransjekrav. Et sterkt fagmiljø i form av et nasjonalt kompetansesenter for denne næringen bør bygges opp i tilslutning til de sentrale arbeidsmedisinske miljøene i Norge. Dette fagmiljøet må styrkes og tilføres ressurser med kompetanse på toppnivå (professorat) i arbeidsmedisin og yrkeshygiene. Fagmiljøet må bidra til forskning og utvikling og formidling av kunnskap. Det er viktig at fagmiljøene ikke bare driver forskning innen kjente problemstillinger, men at det har ressurser og anledning til også å forske på ukjente, mulige sammenhenger mellom helse, sykdom og arbeidsmiljø. Det undersøkes om det er mulig å få etablert et gaveprofessorat i den forbindelse. Prosjektet tar sikte på å arrangere en konferanse der søkelyset rettes mot de ovenfor nevnte relevante problemstillingene. Der er et klart behov for å styrke de yrkeshygieniske og arbeidsmedisinske fagmiljøene både med tanke på rekruttering, forskning og fremtidig drift. Det arrangeres en konferanse i januar 2009 der bransjen, aktuelle arbeidsmedisinske og yrkeshygieniske fagmiljøer, tilsynsmyndigheter, relevante utdanningsinstitusjoner og bevilgende myndigheter kan møtes og drøfte problemstillingene skissert ovenfor, (1Q2009) Aktører: Styringsgruppen og prosjektsekretariatet Litteraturstudie / etablering av litteraturdatabase Etablering av litteraturdatabase som omfatter kvalitetssikrete faglige og vitenskapelige publikasjoner er naturlig i tilslutning til et styrket fagmiljø innen arbeidsmedisin og yrkeshygiene. Sammen med systematisk innsamling av kvalitetssikrede eksponeringsdata utgjør dette en viktig del av grunnlaget for forskning og videreutvikling av kompetanse knyttet til eksponering og helse i oljeindustrien. I oppbyggingen av en slik litteraturdatabase bør man ta utgangspunkt i andre tilgjengelige informasjonskilder / databaser som f.eks. OGP, IPIECA, CONCAWE, Society of Petroleum Engineers, Norges Forskningsråd, Statens arbeidsmiljøinstitutt, andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljø m.fl. Databasen skal være allment tilgjengelig. Side 16 av 23

19 Under begrepet faglige publikasjoner regnes blant annet artikler om praktiske erfaringer som har stor overføringsverdi, for eksempel hvordan finne frem til godt verneutstyr og også gode revisjonsrapporter. Tidsplan Databasen etableres som en pilot innen 4Q2008 Databasen forankres i et fagmiljø innen 2Q2009 Aktører Statens arbeidsmiljøinstitutt eller tilsvarende fagmiljø. Deler av dette arbeidet kan utgjøre en hovedoppgave eller mastergrad utført av en student under veiledning. Side 17 av 23

20 7 Forskning og utvikling I forbindelse med Petroleumstilsynet sitt prosjekt: Pilotprosjekt kjemisk arbeidsmiljø offshore, ble det identifisert en rekke kunnskapshull hvor det er behov for forskning og utredningsaktivitet for å øke kompetansen om kjemisk eksponering og helserisiko. I regi av norsk petroleumsvirksomhet er detallerede tatt initiativ til og iverksatt følgende FoU-aktiviteter: Karakterisering av oljedamp og oljetåke i boreslambehandlingsområdene Kunnskap om avgiftningsmekanismer (toksikokinetikk) under hyperbare forhold til bruk for etablering av hyperbare grenseverdier Kunnskap om potensiell helsefare ved eksponering for kjemiske forbindelser fra mikrobiologisk forurensing under hyperbare forhold Videreutvikling/nye kreftstudier med spesielt fokus rettet mot blod- og lymfekreft Metoder som kan gi en fullstendig karakterisering og kvantifisering av nedbrytningsprodukter i forbindelse med varmt arbeid og termisk dekomponering Disse representerer således pågående studier i regi av oljeindustrien, etablert som selvstendige prosjekter. Det er viktig at Prosjektet har løpende oversikt over utviklingen av disse, og etablerer et samarbeid med utveksling av kunnskap og synspunkter om evt. standarder, metoder osv. av felles interesse. Styringsgruppen vil bli orientert om innholdet i disse FoU-aktivitetene og holdes løpende orientert om fremdriften, og at prosjektrapporter blir oversendt Styringsgruppen. Følgende kunnskapshull er så langt ikke dekket opp av pågående prosjekter Kunnskap om kortvarige høye eksponeringer, for eksempel i forbindelse med nedstenginger av prosessanleggene og ved spesielle arbeidsprosesser som bl.a. rengjøring og vedlikehold av tanker Systematisk undersøkelse for å avdekke eventuelle effekter på respirasjonssystemet som følge av eksponering for oljetåke/oljedamp og støv fra tilsetningsstoffer i boreslammet Eksponering for nevrotoksiske komponenter i sveiserøyk og utvikling av skader på nervesystemet Eksponering for ultrafine partikler, mulig relatert til inflammasjon i lungene og til utvikling av hjerte-kar sykdommer Pilotprosjektet gjengir også de kunnskapshullene som ble påpekt i rapporten Kjemisk eksponering på norsk sokkel fra 2005, men som ikke ble behandlet av pilotprosjektet Kompleks kjemisk eksponering (synergieffekter) kan oppstå ved samtidig kjemisk eksponering for ulike kjemikalier der disse kan forsterke hverandres helseeffekt Mekanismer for hudopptak og kunnskap om betydningen av denne type eksponering Etablering av grenseverdier (administrative normer) ved kortvarig, høy eksponering samt vurdering av langvarig eksponering og betydning av halveringstid Verneutstyr forståelse for bruk og begrensninger (litteraturstudie anbefalt) Gjennom litteraturstudien som er planlagt gjennomført i henhold til pkt vil det trolig framkomme informasjon og kunnskap om enkelte av forholdene som er vist til i listen ovenfor. Side 18 av 23

21 Bransjen vil kunne ta initiativ til ytterligere FoU-prosjekter i løpet av 2008 og vil søke Norges Forskningsråd om finansiering. Temaene for FoU-prosjektene vil ta utgangspunkt i de skisserte kunnskapshullene som er framkommet gjennom rapportene Kjemisk eksponering på norsk sokkel fra 2005 og Pilotprosjekt kjemisk arbeidsmiljø offshore. Det forutsettes at forslagene til disse prosjektene fremlegges for vurdering i Styringsgruppen før søknad til Norges Forskningsråd fremmes. Bransjen vil ta kontakt med aktuelle faginstitusjoner for å initiere prosjektskisser og -planer samt legge til rette for søknader om prosjektfinansiering til Norges Forskningsråd. Sekretariatet / styringsgruppen vil ha en løpende vurdering av eksterne initiativ (bl.a. et forslag om en studie om Tidlig sensibilisering ) og evt. behov for andre nye prosjekter, og vil sørge for deltagelse og forankring, samt innhente løpende rapporter om fremdrift. Orientere styringsgruppen om aktiviteter og resultater fra løpende prosjekter 2Q2008 4Q2010 Søknadene til Norges Forskningsråd vil forhold seg til aktuelle søknadsfrister i 2008 og 2009 (d.v.s , , ) i løpet av 1Q2009 Aktører: Prosjektsekretariatet, selskapene, Styringsgruppen, bransjen, relevante faginstitusjoner, Norges Forskningsråd Side 19 av 23

22 8 Aktører og kjemisk eksponeringsforhold i olje- og gassindustrien Hensikten med denne bakgrunnsinformasjonen er å belyse kompleksiteten og mobiliteten i olje- og gassindustrien. Mange av de ansatte, særlig innen service- og leverandørindustrien, kan ha en ikke uvesentlig del av sitt eksponeringsbilde utenfor petroleumsindustrien. Petroleumsvirksomheten har fra starten i 1971 utviklet seg til en av landets største næringer. På arbeidsmiljøområdet er forebygging av eksponering for kjemiske stoffer et satsingsområde, både i Norge og i EU. Kjemikalielovgivningen i hele EU- og EØS-området harmoniseres og skjerpes i forbindelse med innføring av REACH. Et høyt nivå på HMS i petroleumsvirksomheten har stor verdi for den enkelte arbeidstakeren som er sysselsatt i næringen. Et høyt nivå for sikkerhet og arbeidsmiljø er dessuten viktig, både for økonomi, miljø og omdømme. Kort beskrivelse av de arbeidstakergruppene som omfattes / fakta om næringen (Kilde SSB): Olje og gassnæringen, stor økonomisk betydning, men relativt få sysselsatte Fra den spede begynnelsen i 1972 økte sysselsettingen i olje- og gassutvinningen gradvis fram til slutten av 1990-tallet, da om lag var sysselsatt i næringen. I tillegg kommer sysselsatte i ulike tjenester knyttet til petroleumsindustrien. Om vi også tar med borevirksomheten og sysselsettingen i ulike leverandørnæringer, er det totale antallet sysselsatte tilknyttet olje- og gassvirksomheten om lag Det vil si at sektoren samlet har omtrent like mange sysselsatte som primærnæringene. 8.1 Oljeselskapene: offshore: De ansatte i oljeselskapene offshore er en relativt stabil arbeidskraft, som ofte er fast tilknyttet samme anlegg eller installasjon gjennom mange år. Rundt sysselsatte arbeider offshore som ansatte i operatørselskap på faste installasjoner. Typiske arbeidsoppgaver er alle driftsoppgaver knyttet til prosess, laboratorium, logistikk, dekksarbeid og til kritiske deler av vedlikeholdet. Hele virksomheten er underlagt petroleumsloven med tilhørende regelverk. Operatørselskapene er medlemmer i OLF. Bildet offshore er i endring da man observerer at et voksende antall mindre oljeselskap kommer inn på arenaen samt at der tilkommer et større antall forskjellige produksjonsinnretninger. Side 20 av 23

23 8.2 Oljeselskapene: landanlegg: Petroleumstilsynet (Ptil) overtok i januar 2004 Arbeidstilsynets og DSBs tilsynsansvar for landanleggene og er for øvrig det koordinerende tilsyn. Landanleggene består av åtte lokaliseringer. Anleggene på land er preget av en stabil arbeidsstyrke. Den utgjør ansatte. En andel av dem vil erfaringsmessig over tid skifte over til offshorevirksomhet. Typiske egne arbeidsoppgaver i landanleggene er alle driftsrelaterte, så som prosess, laboratoriearbeid, kritiske deler av vedlikeholdet, lager og logistikk. Raffineriet Esso Slagen og raffineriet på Mongstad er utenfor petroleumslovens virkeområde men underlagt Midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer. De øvrige anlegg ligger innenfor Petroleumslovens virkeområde, men er også underlagt Midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer. Det er arbeid i gang for å samordne regelverket til et felles regelverk for hele petroleumsindustrien. De åtte landanleggene er medlemmer i Norsk Industri og OLF. 8.3 Serviceselskap: Gruppen serviceselskap omfatter mange forskjellige typer selskap som utfører arbeid for offshorevirksomheten, primært for oljeselskap og riggselskap. Eksempel på arbeid som utføres er brønntjenester, boretjenester, borevæskeløsninger, sementering, wireline-operasjoner, forsyningtjenester (supplybåt), helikopterflygning og forpleining. Denne sammensatte gruppen av selskap har samlet ansatt mer personell enn oljeselskapene og riggselskapene. Særlig personell involvert i brønntjenester, boretjenester og borevæskeløsninger kan potensielt bli eksponert for en mengde ulike kjemikalier. Flere kjemikalier er faremerket med potensial for utvikling av f.eks. allergi, kreft og/eller mutagene skader. Serviceselskapenes aktivitet offshore faller i hovedsak inn under Petroleumsregelverket. Men deler av deres aktiviteter, f.eks. ordinært mannskap på supplybåtene, vil falle inn under maritimt regelverk. 8.4 Riggnæringen: Riggnæringen er en vesentlig bidragsyter i norsk oljeindustri. Pr. desember 2007 er 23 borerigger i aktivitet på norsk kontinentalsokkel. Kjerneaktivitetene på boreriggene kan summeres i boring, komplettering og brønnoverhaling. I tillegg kommer de viktige tekniske og maritime funksjonene som et nødvendig grunnlag for sikker operasjon til havs, hvor skiftende vær og vind kan stille store krav til materiell og personell. Sist men ikke minst, er det en gruppe av administrativt personell og forpleiningstjeneste som bidrar som nødvendige støttefunksjoner om bord. På en typisk borerigg vil det normalt være ca personer innen boring, og personer innen tekniske fag. Side 21 av 23