Målretta arbeidsprosesser. Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne
|
|
- Hjalmar Hoff
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Målretta arbeidsprosesser Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne Monica og Anders - Hallingdal 2016
2 Dagens program - Målretta miljøarbeid - Holdninger - Kommunikasjon - Atferdsanalytiske grunnbegreper - Utfordrende atferd - Oppgaver - Lunsj og pauser
3 Målrettet miljøarbeid: Skal en miljøarbeider kunne kalle seg profesjonell, må man kunne beherske arbeidsredskaper som viser at det ikke er vilkårlighet eller gammel vane som ligger til grunn for det arbeidet de gjør (Linde og Nordlund, 2003) For å være en profesjonell miljøarbeider er det ikke tilstrekkelig kun med gode fagkunnskaper, kvaliteten på det arbeidet man gjør, er også helt avhengig av gode holdninger og verdier
4 Målrettet miljøarbeid: Atferdsstøtte er endring av miljøet, ikke endring av personer (Horner, 2002) Man må gjøre endringer i miljøet som er tilrettelagt for å endre en persons atferd. Man må beskrive hva vi (lærere, personalet, foreldre osv.) skal gjøre annerledes for å endre personens atferd.
5 Målretta miljøarbeid Miljøarbeid bygger på at vi påvirker hverandre når vi er sammen. Resultatet er at vi lærer. Dette er noe som skjer hele tiden, uten at vi planlegger samhandling og uten at vi planlegger å påvirke. Men vi kan systematisere vår del av samhandlingen hva vi gjør og derved oppnå en endring i hva andre gjør. Det er bedre å vite hva man gjør, når man likevel gjør noe (Horne & Øyen, 2005)
6 Målrettet miljøarbeid Systematisk forandring av betingelser (inkludert egne og andre miljøarbeideres atferd) med sikte på å oppnå forandring i en eller flere personers atferd, hvor hensikten er å bedre personenes fungering i daglige omgivelser (Horne & Øyen, 2005)
7 Målretta miljøarbeid (Horne & Øyen, 2005) Miljøarbeidere må ha et språk som er presist nok til å beskrive den varierte og dynamiske samhandlingen mellom mennesker. Miljøarbeidere må ha vitenskaplig forankrede forklaringer på hvordan vi påvirker hverandre. Miljøarbeidere må ha tilgang til dokumenterte metoder knyttet til ulike problemer. Miljøarbeidere må ha metoder for å kunne dokumentere effekt av sitt arbeid.
8 Målrettet arbeidsprosess Holdninger Profesjonelt målrettet miljøarbeid Profesjonelle ferdigheter
9 HOLDNINGER Grunnlaget for vår yrkesutøvelse
10 Hva er holdninger? Kjenner vi en persons holdninger, kan vi til en viss grad forutsi deres atferd. (En mye brukt påstand i markedsføringssammenheng) - Våre tanker, ord og gjerninger?
11 Noen eksempler (tanker) Huff, det er så ekkelt når han sikler så fælt Ja, ja jeg får dra over gulvet en gang ekstra etter at han er ferdig med å vaske Fiskeboller til middag Jeg spør om han vil ha ostesmørbrød i stedet jeg Jeg tror vi går denne veien jeg, så slipper vi å møte de beboerne fra den andre boligen
12 Noen eksempler (utsagn) Ta litt til du så blir du stor og sterk Nå var du flink gutt som ryddet bort oppvasken etter deg Du har kanskje ikke sett sånn som denne før du? I dag har hu frøkna holdt det gående Det er ikke så rart at han sitter litt urolig da, han har jo tross alt ADHD Nå er du i Norge da må du følge reglene vi har her Han får ikke med seg noe av det vi snakker om
13 Noen eksempler (handlinger) - Sitter i fellesareal med cola og smågodt - Oppbevaring av håndvesker på «fellesen» - Våken nattevakt som legger seg på sofa, med alarm på mobilen - Parkering på handicap-parkering - Unnlater å snakke med/møte pårørende
14 Forventninger Det du tror om meg, slik du er mot meg, hvordan du ser på meg, slik blir jeg (M.Jennes, i Tidlig hjelp til bedre samspill) Hvilke forventninger har personen til seg selv? Hvilke forventninger har vi til vedkommende? Liker vi vedkommende? Hva utstråler vi i samhandling med vedkommende?
15 Målrettet arbeidsmodell 0. Kartlegging / Observasjon før tiltaket 1. Målsetting for tiltaket 2. Planlegging av tiltaket 3. Gjennomføring av tiltaket 4. Evaluering av tiltaket 5. Nye målsettinger 5. Avslutning
16 0. Kartlegging /observasjon Hva er problemstillingen, hvem er problemstillingen for, og er dette den viktigste problemstillingen akkurat nå? Kartlegging og observasjon både i forhold til opplæring og avlæring. Kartlegging/registrering danner grunnlag for evalueringen
17 1. Målsettinger Overordnet målsetting Generell mål Spesifikke mål Evt. del mål
18 1. Målsettinger Mål skal være SMARTE Spesifikke Målbare Aksepterte Realistiske Tidsbestemte Enkle
19 1. Målsettinger Forberedelsestrening (lære å sitte rolig, være oppmerksom, lære å lytte, imitere osv) Kommunikasjonstrening ADL ferdigheter Renslighetstrening Forebygging av passivitet Behandling og håndtering av utfordrende atferd Mål er uttrykk for prioriteringer
20 Vil en økning eller reduksjon av atferd Cooper, J.O., Heron, T.E. & Heward, W.L. (2007) Applied Behavior Analysis (2.ed) Upper Saddle River, N.J. : Pearson/Merrill Prentice Hall. gi økt tilgang på attraktive hendelser være nødvendig for å på sikt lære hensiktsmessige sammensatte ferdigheter Ja Nei gi tilgang på nye arenaer der andre viktige ferdigheter kan brukes eller læres føre til at andre samhandler med personen på en mer støttende og positiv måte øke muligheter for å oppnå nye potensielt attraktive hendelse på kort eller lang sikt Er atferden aldersadekvat Om personen skal gjøre mindre av noe, finnes det en alternativ atferd med samme funksjon Er det hva personen sier eller det han / hun faktisk gjør som er utfordrende hvis målet i seg selv ikke er en atferd (for eksempel å gå ned i vekt), vil endringen bidra til å nå målet
21 Nei / Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Ja / alltid Er atferden farlig for personen selv eller andre? Hvor ofte vil personen kunne bruke ferdigheten / hvor ofte forekommer problematferden? Hvor lenge har dette vært et problem Vil atferdsendringen redusere negativ og / eller uønsket oppmerksomhet fra andre? Er atferden nødvendig for lære andre ferdigheter / økt selvstendighet? Vil atferdsendringen være til betydelig glede for viktige nærpersoner? Hvor sannsynlig er det man lykkes med å endre den aktuelle målatferden? Hvor mye vil det koste å endre atferden?
22 Målretta miljøarbeid (Horne & Øyen, 2005) Miljøarbeidere må ha et språk som er presist nok til å beskrive den varierte og dynamiske samhandlingen mellom mennesker. Miljøarbeidere må ha vitenskaplig forankrede forklaringer på hvordan vi påvirker hverandre. Miljøarbeidere må ha tilgang til dokumenterte metoder knyttet til ulike problemer. Miljøarbeidere må ha metoder for å kunne dokumentere effekt av sitt arbeid.
23 - språk som er presist nok til å beskrive den varierte og dynamiske samhandlingen mellom mennesker Han var urolig mens han venta på middag. Hun ble sint når jeg sa nei.. Plutselig ble han frustrert og bet seg hardt i armen. Jeg stilte ikke noe krav engang, jeg sa bare at maten var klar, og da ble han sint.
24 1. Målsettinger Hvordan skal mål utformes? Atferdsrettede mål foregår ved å spesifisere tre dimensjoner i fysiske målbare termer: A) Hvordan atferden ser ut (Atferdsverb eks. skriver, snakker, går) B) Under hvilke omgivelser, betingelser eller foranledninger atferden forekommer ( Betingelser) C) Hvordan atferden måles; hvor mye atferd som utføres eller hvor godt atferden utføres. Kriterienivå eller mestringsnivå (Kriterier) Eks: "Jeg grer (a) håret hver morgen (b) slik at det blir fritt for knuter (c)
25 2. Planlegging av tiltak Valg av metodikk Valg av metode, valg av prompting teknikk, forsterkningsprosedyrer, registreringsrutiner, tiltaksperiode, avbrytelseskriterier Tilrettelegging av miljøbetingelser, fremskaffe nødvendig utstyr
26 3. Gjennomføring av tiltaket Personalet må holde seg til den beskrevne måten å jobbe på Lojalitet!!! Opplæring og veiledning Gode registreringsrutiner
27 4. Evaluering av tiltaket Evalueres på bakgrunn av de registreringer som er gjort i tiltaksperioden. Registrering sammenlignes med registreringer fra kartleggingsperioden Hvis tiltaket ikke viser seg effektivt BRA
28 5. Nye målvalg eller avslutning Er målet nådd? Hvorfor, hvorfor ikke? Nye mål, hvis målet er oppnådd Hvis ikke, skal man holde på en stund til, skal man endre taktikk eller skal man avslutte og finne på noe annet Det er viktig å huske at hvis vi skal få til endring av målpersonens atferd, krever det først endring av vår atferd
29 Psykisk utviklingshemming Grad IQ-poeng Mental alder Prevalens i % Lett til under 12 år Ca. 85% Moderat til under 9 år Ca. 10% Alvorlig til under 6 år Ca. 2-3 % Dyp 20 Under 3 år Ca. 1-2 % Ca. 2 3 % av befolkningen har en psykisk utviklingshemming Normal IQ regnes fra IQ-poeng
30 Autismespekterforstyrrelse Kjennetegnes ved omfattende språk- og kommunikasjonsvansker Spesielle og avvikende relasjoner til andre mennesker/ vansker med gjensidig sosialt samspill Spesielle relasjoner til omgivelsene/ begrenset, stereotyp og repetitiv atferd
31 Forståelsesvansker Utviklinghemning innebærer nedsatte generelle kognitive og adaptive ferdigheter Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og medfører blant annet nedsatt sentral koherens Kognitive evner omfatter; Tenkning og problemløsning Språk og språkforståelse Begrepsdannelse Kausalitetsforståelse Forståelse av konsekvenser av handlinger Redusert fleksibilitet Insistering på rutiner Vansker med språk og språkforståelse Stereotype og rigide handlingsmønstre Vansker med sosial samhandling
32 Kognitiv svikt Psykisk utviklingshemming Tekning Problemløsning Læring Hukommelse Persepsjon Språk Autisme Svekket evne til innlevelse i andres tanker og følelser Tenker og resonnerer langsomt og omstendelig Rigid i tankemåte og atferd Vansker med å planlegge, organisere og målrette aktiviteter Vansker med sosialt samspill
33 Hjernens fungering
34 GAP Individuelle forutsetninger: Noen faktorer som påvirker individets forutsetninger: Biologiske forutsetninger Fysiske forutsetninger Kognitive forutsetninger Kommunikative forutsetninger PUH ASD Utfordrende atferd Miljøets eller samfunnets krav: Noen eksempler på rammebetingelser: Rettigheter/lovverk Omsorgsmiljø Fysiske rammefaktorer Økonomiske faktorer Sosiale nettverk Kulturelle normer og forventninger
35 Målretta miljøarbeid (Horne & Øyen, 2005) Miljøarbeidere må ha et språk som er presist nok til å beskrive den varierte og dynamiske samhandlingen mellom mennesker. Miljøarbeidere må ha vitenskaplig forankrede forklaringer på hvordan vi påvirker hverandre. Miljøarbeidere må ha tilgang til dokumenterte metoder knyttet til ulike problemer. Miljøarbeidere må ha metoder for å kunne dokumentere effekt av sitt arbeid.
36 ..vitenskapelig forankrede forklaringer på hvordan vi påvirker hverandre Finnes mange ulike teorier, det er ikke slik at en rett og en annen er feil. MEN det er forskjell på å ha vitenskaplige forankrede forklaringer, og å bruke folke vett. Om dere folk med ulike faglig bakgrunn, BRA ulike forklaringsmodeller kan forklare ulike sider ved det vi observerer, det er bra for helhetlig tenkning.
37 US - UR BS - BR S D : R - S R Atferdsanalyse - grunnleggende begreper
38 Hva er atferd? Atferd er det vi gjør Indre og ytre atferd Observerbar atferd Reflekser
39 Avhengighet - kontingens To hovedklasser av atferd «Det å reagere på noe» - respondent atferd, står i et avhengighetsforhold til forutgående stimulus/stimuli «Det å gjøre noe» - operant atferd, står i et avhengighetsforhold til etterfølgende stimulus/stimuli
40 Kartlegging For å vite hva som er årsaken til atferd, må man samle informasjon om det. Siden mennesker oppfatter ting forskjellig, er det viktig at man benytter verktøy slik at informasjonen blir forstått likt av alle. Dette arbeidet starter med at man lager konkrete beskrivelser av atferden.
41 Topografi og funksjon Atferd må analyseres med hensyn på: Topografi Responsers utseende, beskrivelser av nøyaktig hva personen gjør Funksjon Atferdens funksjonelle sammenheng, hvilken betydning har atferden for personen, hvorfor gjør vedkommende det han/hun gjør?
42 Oppgave
43 Anvendt Atferdsanalyse SE MO SD O SR P Setting Events Motivasjonelle operasjoner Diskriminative Stimuli Prompts Operant Forsterkende hendelser
44 Forsterkning og straff Forsterkning Straff Tilføre Positiv forsterker En positiv forsterker er en stimulus som øker (eller opprettholder) forekomsten av responser den presenteres umiddelbart etter. Positiv straff En positiv straffer er en stimulus som reduserer forekomsten av responser den presenteres umiddelbart etter. Fjerne Negativ forsterker En negativ forsterker er en stimulus som øker (eller oppre ttholder) forekomsten av responser som den responsen den ble fjernet umiddelbart etter. Negativ straff En negativ st raffer er en stimulus som reduserer forekomsten av responser som den responsen den ble fjernet umiddelbart etter.
45 Hva er en positiv forsterker? En positiv forsterker er et gode (stimulus) som blir tilført etter en bestemt atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser. Eksempler på positive forsterkere: Penger, gjenstander/ting, verbal ros/skryt eller anerkjennelse, sosial kontakt/sosiale relasjoner, poeng/tokens, mat, drikke
46 Hva er en negativ forsterker? En negativ forsterker er et ubehag (stimulus) som fjernes etter en bestem atferd, som øker sannsynligheten for at samme eller lignende atferd forekommer igjen, under de samme eller lignende betingelser. Eksempler på negative forsterkere: Unngåelse av krav eller unngåelse av ubehag (aversive stimuli)
47 Potente forsterkere En forsterker (enten positiv eller negativ) er ikke en forsterker dersom den ikke sannsynliggjør økning i forekomst av en bestemt atferd (målatferd), eller en gruppe atferder. Altså, ingen økning i målatferd ikke riktig forsterker!
48 Ekstinksjon/Utslokking Atferd som tidligere har blitt forsterket, forsterkes ikke lengre Sr holdes tilbake Atferd som vanligvis funker, funker ikke mer Først en midlertidig økning i respondering / atferden, så reduseres den
49 Andre strategier for å få til ekstinksjon DRA differensiell forsterkning av alternativ atferd med samme funksjon Gjøre noe annet som funker DRI differensiell forsterkning av uforenelig atferd Gjøre noe som du ikke kan gjøre målatferd samtidig med DRO differensiell forsterkning av annen atferd Ikke gjøre målatferd (obs forsterker utsettes ved målatferd) NCR nonkontingent forsterkning Forsterker leveres uavhengig av atferd, både når målatferd forekommer og ikke. Ekstinksjon eller metning?
50 Er det mulig å forme atferd ved å fokusere på endringer i miljøbetingelser ved bruk av forsterkning (og straff)?
51 Eksempler på atferd opprettholdt Motivasjonelle operasjoner MO av forsterkere: Foranledning S D Atferd Er sulten Mat tilgjengelig Spiser mat Blir mett Er kvalm Toalett tilgjengelig R Kaster opp Forsterker/konse kvens S R+ /S R- Kvalmen forsvinner Er mørkeredd Mørkt i rommet Slår på lyset Redsel opphører Krav om å gjøre oppgave Krav om å gjøre oppgave Utfører oppgave Utfører oppgave Får ros av lærer Får klistremerke (token)
52 Oppgave: Velg atferd en målatferd Beskriv / definer målatferden Bruk FAK skjema, beskriv foranledninger, atferd og konsekvens
53 Lurt å være sikker på Man må være sikker på om man forsterker en ønsket atferd eller om man forsterker uønsket atferd! Er det positiv forsterkning eller negativ forsterkning man driver med? Er det elevens atferd som forsterkes eller er det din egen atferd som blir forsterket?
54 Tegnøkonomi
55 Hva er tegnøkonomi? Tegnøkonomi er et kunstig motivasjons-system Systematisert formidling av forsterkere (belønning) knyttet opp mot bestemte målatferder. Et tegnøkonomisystem består av tokens, eller betingede forsterkere. De betingede forsterkerne (tokens) kan på et bestemt tidspunkt veksles inn i en sluttforsterker. Tegnøkonomi kan øke sannsynligheten av atferdsforekomst (dersom forsterkeren er potent). Tegnøkonomi kan være et godt verktøy dersom barnet/ungdommen ikke klarer å vente på en forsterker. Viktig: I et tegnøkonomi-system er det svært viktig at eleven kjenner betingelse for å oppnå sluttforsterker, samt at eleven vet hva som er sluttforsterker!
56 Når forsterkerne ikke virker Hvis forsterkerne ikke virker da er de ikke forsterkere! Kan skyldes metning Kan skyldes vikarierende forsterkning Hva kan vi gjøre?
57 Hvem kommuniserer dere med?
58 Kommunikasjonsferdigheter: Tenkning Nonverbal Lytting Vokal
59 Fordeling av det vi formidler
60 Et eksempel Hun ska'kke se meg når jeg er nedfor. Alle gardiner er der for å bli trekt for. Føler meg som flere folk enn Eckbo. I søkelyset, hater å bli sett på. Hver dag er bare nerver og drama men løper fortsatt foran kamera, veiver med arma. Noen greier jeg angrer på, er den greia her karma? For mannen oppå skulderen min er jævlig forbanna. Tyner og tyner meg han der styggen på ryggen. Hvisker inn i øret hvem som styrer den giggen. Kan'ke gjøre annet enn å høre på styggen der han jobber for å ødelegge kidden. Ta'kke telefon, rører ikke post. Ikke prøv å ringe på, døra mi er låst. Hopper snart i sjøen, det herre blir for grovt. Alt jeg har er tid, men det leger ingen sår
61 En toveis løpende prosess
62 Gode kommunikasjonsferdigheter For å gi lytteren en god opplevelse Bekrefte Stille åpne spørsmål Reflekterende lytting Oppsummere Når det er vanskelig å komme i posisjon til dialog (defokusert) Ta utgangspunkt i personens kommunikative nivå (gester, språk, avstand, tema) og forsøk å få et felles fokus utenfor personen. Sitt ved siden av, fremfor ovenfor. Still åpne og undrende spørsmål, fremfor direkte spørsmål. Snakk om nøytrale tema, og unngå direkte fokus på personens opplevelser og følelser. Gi personen mulighet til å svare (tid) ved å legge inn noen pauser, men sørg for å opprettholde dialogen dersom svaret fra personen uteblir. Kontakt må reguleres kommunikasjon med personen må tøyes i små trinn. Tj.yter må være avslappet og arbeide med å oppnå trygghet i forhold til personens reserverthet/taushet. Humor kan virke avvæpnende. Å si til personen at den ikke trenger å snakke til deg, kan virke frigjørende for personen. Hold et moderat affektnivå, og unngå å se på personen i begeistring over at den snakker. Planlegg din fremgangsmåte for samtalen på forhånd.
63 Hva bør vi tenke på? Hva sier vi? Hvordan sier vi det vi sier? Til hvem sier vi det vi sier? Hvorfor sier vi det vi sier? Må vi si det vi sier? Hvordan samsvarer kroppsspråket mitt med det jeg sier?
64 Utfordrende atferd Hvordan arter den seg, hvorfor forekommer den og hvordan kan vi håndtere den? Illustrasjonsfoto
65 Begrepsavklaring Utfordrende atferd er et begrep som dekker atferd som også blir omtalt som problematisk, vanskelig, negativ, avvikende, antisosial, uønsket, uakseptabel og overskytende atferd. Begrepet Utfordrende atferd oppfattes av mange som mer positivt ladet og gjenspeiler optimisme på at atferden byr på utfordringer og dermed også muligheter! (Eknes, 2000)
66 Definisjon; Kulturelt avvikende atferd med intensitet, frekvens eller styrke som utsetter personen selv eller andre for fysisk fare, eller som i stor grad vil føre til begrenset bruk av eller tilgang på vanlig sosial deltakelse i samfunnet (Emerson mfl., 1996) En atferd eller handling som bryter med vanlige kulturelle normer til forventet væremåte utfra kontekst eller situasjon, alder tatt i betraktning. (IS-10/2004)
67 Nok en definisjon; Med atferdsproblemer menes ofte uhensiktsmessige handlinger eller handlingsmønstre med en tendens til å gjenta seg hos samme person i nokså lik form. Omfatter også mangel på hensiktsmessig atferd i situasjoner der man ville forventet spesifikk atferd
68 Hovedkategorier av utfordrende atferd Utfordrende atferd omfatter ulike typer atferd Kan deles i tre hovedkategorier; Overskuddsatferd Underskuddsatferd Manglende atferd Vanligvis er det overskuddsatferd som gir mest bekymring i omgivelsene, underskuddsatferd blir ofte oversett
69 Måltider og spiseproblemer Urin og avføringsproblemer Natt og søvnproblemer Problematferd typer (Willis,LaWigna,Donnellan,1993) Muskulære problemer og spesielle vaner, selvstimulering Følelser og emosjoner, aggressiv atferd Oppmerksomhets og aktivitetsproblemer Opposisjonell atferd Andre atferdsproblemer Engstelig atferd
70 Utfordrende atferd hva skaper bekymring? De atferdsproblemer som skaper mest bekymring er; selvstimulering selvskading aggressiv atferd Det er her hovedtyngden av henvisning til Habiliterings/spesialisthelsetjenester ligger Ordner man de andre problemene selv?
71 Atferdsvansker i skolen Atferdsvansker i skolen er elevatferd som bryter med skolens regler, normer og forventninger. Atferden hemmer undervisnings- og læringsaktiviteter og dermed også elevens læring og utvikling, og den vanskeliggjør samhandling med andre (Ogden, 2002, s. 15)
72 Hvorfor gjør de det? Utfordrende atferd er ofte et tegn på ønske om endring:» Ønske om annen aktivitet» Ønske om å unngå aktivitet» Ønske om å bli sett» Ønske om å få være i fred» Ønske om å bli forstått» Ønske om å slippe (eller endre) krav» Ønske om hjelp/bistand» Ønske om å kommunisere/forandre på/avlede smertetilstander Altså kan utfordrende atferd være et forsøk på å kommunisere egne behov
73 Mulige årsaker til utfordrende atferd Fysisk ubehag - somatisk Utilfredsstilte behov - sult/tørste/søvn/temperatur (basale behov) Sosial misstilpasning Konflikter Dårlig nettverk Reduserte muligheter til å takle nye situasjoner Problemer med å gjennomføre vanlig ADL Materiell nød Medikamenter Organiske påvirkninger Sykdommer i nervesystemet Psykiatrisk lidelse
74 Flere årsaker til utfordrende atferd TICS Tvangspreget atferd Epilepsi Psykoser Læringshistorie
75 Generelle risikofaktorer for utvikling av utfordrende atferd Generelt dårlige levekår Manglende sosial stabilitet / tilknytningsmulighet Fokus på uønsket atferd Inkonsekvente reaksjoner Kompliserte sosiale situasjoner Deprivasjon Utsatt for misbruk Uheldige modeller Avvisning
76 Generelle sårbarhetsfaktorer for utvikling av utfordrende atferd Sviktende mestring av dagliglivssituasjoner Lært hjelpeløshet Mangelfulle kommunikasjonsferdigheter Avhengighet av bistand Påvirkbarhet/Ytre styrt Redusert motstand mot stress Redusert indre rehearsal Redusert evne til å løse følelsesmessige konflikter Negativt selvbilde Oppmerksomhetsproblemer Emosjonell ustabilitet Sanseproblemer
77 Hva kan vi gjøre med utfordrende atferd? Overskuddsatferd Underskuddsatferd Manglende atferd Atferd som forekommer for hyppig eller for intens i forhold til de normene som gjelder for den situasjonen den forekommer i Eks: Fysiske angrep på andre elever/jevnaldrende Atferd som forekommer for lite eller for sjelden Eks: Rekke opp hånden i klasseromsundervisning Atferd som personen ikke kan eller har på sitt atferdsrepertoar, men som det er ønskelig at han/hun skal mestre Eks: Be om hjelp i situasjoner som krever det Mulige tiltak: - Funksjonell analyse - Tilrettelegge miljøbetingelser -Ekstinksjonsprosedyrer -Etablere alternativ atferd Mulige tiltak: - Funksjonell analyse -Tilrettelegge miljøbetingelser -Forsterkningsprosedyrer -Prompting Mulige tiltak: - Etablere atferd -Tilrettelegge miljøbetingelser -Forsterkningsprosedyrer -Prompting
78 Funksjonelle analyser Ulike fremgangsmåter Metoder/verktøy Indirekte analyser MAS FAIG Deskriptive analyser Scatterplot ABC-skjema (FAO) Eksperimentelle analyser Presentere målpersonen for betingelser som er fastlagt på forhånd
79 Funksjonelle analyser Settinghendelse (SE)/(EO)/(MO) Forutgående trigger (S D ) Atferd (O) Opprettholdende konsekvenser (S R ) Sitter bakerst i klassen Ser at annen elev får hjelp av lærer Dunker hodet i pulten gjentatte ganger Læreren kommer umiddelbart bort til pulten Eksempel på utfordrende atferd opprettholdt av positiv forsterkning (oppnåelse av gode)
80 Foranledning Atferd Konsekvens
81 Funksjonelle analyser Settinghendelse (SE)/(EO)/(MO) Forutgående trigger (S D ) Atferd (O) Opprettholden de konsekvenser (S R ) Sitter bakerst i klassen Ser at annen elev får hjelp av lærer Rekker opp hånden Læreren kommer til pulten for å gi eleven hjelp Eksempel på alternativ til å unngå forekomst av den utfordrende atferden ved å etablere ny ferdighet rekke opp hånden
82 Funksjonelle analyser Settinghendelse (SE)/(EO)/(MO) Forutgående trigger (S D ) Atferd (O) Opprettholdende konsekvenser (S R )
83 Forebyggende tiltak (Knyttet til skole/botiltak) Forutsigbarhet/struktur Tydelige (og få) instrukser Forberede endringer Etablering av nye ferdigheter/vedlikeholde etablerte ferdigheter Personavhengighet vs. Systemavhengighet Balanse mellom autonomi og bestemte regler/aktiviteter Behandlingsklima/omsorgsklima/opplæringsklima Kompetanseheving Spontanitet bør være planlagt!
84 Målretta miljøarbeid (Horne & Øyen, 2005) Miljøarbeidere må ha et språk som er presist nok til å beskrive den varierte og dynamiske samhandlingen mellom mennesker. Miljøarbeidere må ha vitenskaplig forankrede forklaringer på hvordan vi påvirker hverandre. Miljøarbeidere må ha tilgang til dokumenterte metoder knyttet til ulike problemer. Miljøarbeidere må ha metoder for å kunne dokumentere effekt av sitt arbeid Monica Stolen Dønnum
85 Hva, hvordan, når, hvor? Hvordan? Standardisert Intervjumaler Sjekklister Ikke standardisert Intervju Registreringer Hva? Utfordrende atferd Psykisk lidelse Tanker, følelser, form Svingninger Funksjon Registrere / telle? Telle hver forekomst / frekvens Telle antall timer / intervaller Monica Stolen Dønnum Når? Kontinuerlig Hver dag Hele dagen Perioder 1 uke hver mnd 1 time x pr dag Hvor? Egnede situasjoner Initiativ i frileik Uegnede situasjoner Motorisk uro når fastspent under biltur Hvor synelig er det for andre at vi står der og teller?
86 Tall er alltid nok kvalitative metoder har også en viktig funksjon! Din mening er viktig! Den kan vi bruke så lenge vi vet at det er din mening vi får og ikke en et forsøk på en objektiv sannhet.
87 Takk for i dag! Anders.Johansen@siv.no
Målretta arbeidsprosesser. Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne
Målretta arbeidsprosesser Monica Stolen Dønnum, SUA Anders Johansen, Glenne Monica og Anders - Drammen & Nedre Eiker, 2018 Dagens program - Målretta miljøarbeid - Holdninger - Kommunikasjon - Atferdsanalytiske
DetaljerHvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208
Hvordan legge til rette for å forebygge tvangsbruk overfor mennesker med autisme. vegard.henriksen@siv.no 95763208 Glenne regionale senter for autisme www.glennesenter.no En del av Sykehuset i Vestfold,
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerKartlegging og funksjonelle analyser
Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
DetaljerHenning Bech, Funksjonelle analyser
Funksjonelle analyser Funksjonelle analyser For å tilpasse tiltak ovenfor en atferd må vi vite hva atferden vanligvis fører til. Ulike måter å gjøre dette på kalles funksjonelle analyser Funksjonelle analyser
DetaljerUtfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?
John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med
DetaljerTiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
DetaljerSymposium: Enkelt og greit
Symposium: Enkelt og greit Chair: Ulf Larsen Stein M. Andersen Jan-Ivar Sållman Henning Bech Habiliteringstjenesten i Hedmark Behandling Mange tror behandling etter atferdsanalytiske prinsipper er komplisert
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerKonsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
1 Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Funksjonelle analyseintervju (FAI) (O Neill m.fl. 1997) K. Lag oppsummerende påstand for hver viktig foranledning og/eller konsekvens
DetaljerErfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet
Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet Divisjon Rehabilitering
DetaljerAtferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
DetaljerBruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk
Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Mann, 35 år, Autisme, moderat psykisk utviklingshemming, diabetes og epilepsi. Hatt botilbud
DetaljerSpesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det
DetaljerAtferdsavtaler og differensiell forsterkning
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert
DetaljerEn atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,
DetaljerEn casepresentasjon - Sett fra utsiden. Sånn kan det gjøres. Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9.
En casepresentasjon - Sett fra utsiden Sånn kan det gjøres Om fantastisk miljøarbeid i Tønsberg Kommune og ikke lenger behov for vedtak etter kap 9. Vegard Henriksen Fagkonsulent ved Glenne regionale senter
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15
Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små
DetaljerNAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser
NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser Hedda Lervold Sykehuset- innlandet, Habiliteringstjenesten avdeling Oppland Hedda.Lervold@sykehuset-innlandet.no Henvisning Alvorlig
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd
Hvordan forstå utfordrende atferd 07.02.18 Gap-modellen 2 Risikofaktorer Egenskap ved personen eller omgivelsene som har sammenheng med utfordrende atferd (Holden 2016) Ikke alltid årsaksfaktorer 4 Miljøfaktorer
DetaljerMålrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose
Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål
DetaljerUtredning og behandling av utfordrende atferd
Habiliteringskonferansen 2016 Utredning og behandling av utfordrende atferd Nils-Øivind Offernes psykologspesialist Utfordrende atferd Begrepet «utfordrende atferd» ble opprinnelig benyttet av «The Association
DetaljerKomplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning
Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,
DetaljerKritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15
Funksjonell kommunikasjonstrening Roy Salomonsen 13.10.15 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF Hva er autisme? Variasjoner av symptomer innenfor tre hovedområder: - Kommunikasjon og språkutvikling - Gjensidige sosial
DetaljerDisposisjon. Arbeid. Lønn VTA bedrift. Ulike grader av psykisk utviklingshemning
Nafo seminar 2012 Disposisjon Viktigheten av å ha arbeid Statistikk Utviklingshemming og utfordrende atferd Holdninger i arbeidslivet og personalgruppen Pause 10 min Case 1 &2 Konklusjon? Åpent for spørsmål
DetaljerKonferanse. Karl Kristian Indreeide
Konferanse Karl Kristian Indreeide Foredraget Del I Skadeavverging Hvordan hindrer vi skade med lavest mulig grad av inngripen og færrest mulige bivirkninger? Del II Forebygging Hvordan unngår vi at voldelig
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerPositiv samhandling. Forebyggende strategier for å gjøre samhandling attraktivt
Positiv samhandling Forebyggende strategier for å gjøre samhandling attraktivt Monica og Anders, Hallingdal 2016 Dagens program - Litt repetisjon - Beskjeder instruksjoner og forventninger = krav - Generell
DetaljerVerktøy for opplæring i ADL. Monica Stolen Dønnum Seksjon utviklingshemming og autisme (SUA) Psyk. Avd Blakstad, VVHF
Verktøy for opplæring i ADL Monica Stolen Dønnum Seksjon utviklingshemming og autisme (SUA) Psyk. Avd Blakstad, VVHF Dagens innhold ADL-ferdigheter Målvalg og prioritering Handlingskjeder Forsterkerkartlegging
DetaljerTemabasert gruppeveiledning og fagnettverk. Utfordrende atferd. Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Stig Nikolaisen vernepleier
Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk Utfordrende atferd Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Stig Nikolaisen vernepleier Habiliteringssenteret Vestre Viken HF Bakgrunn Samhandlingsreformen Habiliteringssenterets
DetaljerFrihet til å velge selv
Frihet til å velge selv Tilrettelegging av valg ved omfattende kommunikasjonsvansker Christoph H. Aders 1 Bakgrunn for foredraget Master læring i komplekse systemer anvendt atferdsanalyse, Oslo 2013 Todelt
DetaljerAutismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerIntervensjoner for ASF og overgang til skole
Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»
Detaljer1. Ansettelseskommune:
1. Ansettelseskommune: 100% 90% 80% 70% 60% 50% 48,1% 51,9% 40% 30% 20% 10% 0% Drammen kommune Nedre Eiker kommune 1. Ansettelseskommune: Navn Drammen kommune 48,1% Nedre Eiker kommune 51,9% N 108 2. Utdanning:
DetaljerDRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,
Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert
DetaljerTemabasert gruppeveiledning og fagnettverk. Utfordrende atferd. Bakgrunn
Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk Utfordrende atferd Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Randi Eimhjellen vernepleier Habiliteringssenteret Vestre Viken HF Bakgrunn Samhandlingsreformen Habiliteringssenterets
DetaljerAtferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1
Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Atferdsanalyse Atferdsterapi Læringspsykologi Sosial læringsteori Behaviorisme Kjært barn med mange navn. Opptatt
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerMålsettinger og målvalg
Målsettinger og målvalg Trude Hoksrød emaa- dama Metoderekka vernepleierens arbeidsmodell 1. Vi har et problem! Definer det! 2. Omfang? Varighet? Hyppighet? Tell det! 3. Hvordan kan vi løse det? Teori!
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerRaten av forsterkning
Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot
DetaljerDepresjon. Målrettet atferdsaktivering 1
Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerQuiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)
Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.
DetaljerUtfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018
Utfordrende atferd Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018 Hva er atferd? All observerbar aktivitet - alt et menneske sier eller gjør Defineres ofte som ønsket eller uønsket - avhengig
DetaljerStorefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon
Storefjell 2015 Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus Disposisjon Beskrivelse av målperson Presentasjon av tre tiltak: 2007 NCR 2009 Differensiell forsterkning
DetaljerTidlige tegn på autisme
Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,
DetaljerBruk av atferdsavtaler i barnevernet
Bruk av atferdsavtaler i barnevernet Terje Gundhus, Are Molund, Khurram Ali og Monica Vandbakk Introduksjon av Voksenliv Voksenliv er et boetableringstiltak som tilbyr ungdom mellom 16 og 23 år med ulike
DetaljerKONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS
KONTEKSTMODELLEN SIGRÙN ARNA ELVARSDÒTTIR SPESIALPEDAGOG KURS 26.03.2019 ATFERDSPROBLEMER HOS BARN OG UNGE MED VEKT PÅ DE VOKSNES ROLLE I RELASJONER KONTEKSTMODELLEN ER ET VERKTØY TIL Å KARTLEGGE PROBLEMENE
Detaljer1. Ansettelseskommune:
1. Ansettelseskommune: 100% 90% 80% 70% 60% 56,7% 50% 40% 43,3% 30% 20% 10% 0% Drammen kommune Nedre Eiker kommune 1. Ansettelseskommune: Navn Drammen kommune 56,7% Nedre Eiker kommune 43,3% N 97 2. Utdanning:
DetaljerGlennes Kurskatalog 2018
Glennes Kurskatalog 2018 Tittel Dato tid Foreleser PRT for slekt og venner 04.05.2018 0900-1200 Alvdis Roulund Forutsetninger for å lykkes i samhandling med barn med høyt fungerende autisme i barnehageog
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerFunksjonsbasert vurdering. Grunnlag for individuelle støttetiltak. Mål for denne timen: Atferd (også problematferd!
Funksjonsbasert vurdering Grunnlag for individuelle støttetiltak PALS-konferansen 16. 17. september 2010 Morten Hendis, Torshov kompetansesenter Mål for denne timen: Forstå hvordan funksjonsbasert atferdsvurdering
DetaljerLivsfaseoverganger. Hvordan sikre smidige overganger for mennesker med autismespekterforstyrrelser
Livsfaseoverganger Hvordan sikre smidige overganger for mennesker med autismespekterforstyrrelser Anne Westgård, Monica Stolen Dønnum & Anders Johansen, 2016 Dagens program Litt repetisjon og noen forklaringsmodeller
DetaljerHos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes
Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes Mennesker med autisme kan som andre mennesker se, høre, smake, føle og lukte bra. (Noen ganger bedre enn andre mennesker.) Å motta informasjon er ofte
DetaljerMålrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND
Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge
DetaljerHøsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?
Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.
DetaljerLov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9 Forebyggende tiltak og andre løsninger Faglig og etisk forsvarlig tjenesteyting Vernepleier/spes.ped Bente Strømsvåg,
DetaljerAvveiinger rundt selvbestemmelse og bruk av tvang. Bjørn Roar Vagle, Seksjonsleder HAVO Linda Rosland, miljøterapeut 1 Sandnes kommune
Avveiinger rundt selvbestemmelse og bruk av tvang Bjørn Roar Vagle, Seksjonsleder HAVO Linda Rosland, miljøterapeut 1 Sandnes kommune Fra hyppig og alvorlig avvisning - til godt samvær og nødvendig hjelp
DetaljerPreferansebasert opplæring
Viktigste kilde: Preference Based Teaching (2005), Dennis H. Reid og Carolyn W. Green Preferansebasert opplæring Foto: Geir Hageskal Kontroll over eget liv Kontroll over eget liv er høyt verdsatt i vårt
DetaljerSelvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling
Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling Rolf Magnus Grung, Akershus universitetssykehus, Avdeling voksenhabilitering og Hans Horne, HiOA, Institutt for atferdsvitenskap.
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerProgram undervisning gruppe vår -10 2. samling
Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala
DetaljerEtablering av grunnleggende språkferdigheter
Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerNAFO Bruker: Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt
8.. NAFO Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt Bruker: Ung mann, nå i slutten av tenårene. Diagnoser: Dyp psykisk utviklingshemning Infantil autisme Epilepsi Kun medisinert for epilepsi ikke
DetaljerLæring og skadeavverging. Karl Kristian Indreeide. Problem
Læring og skadeavverging Karl Kristian Indreeide Problem Mangelfull analyse når det gjelder 1. Forholdet mellom skadeavverging og læring 2. Læring i nødssituasjoner ( læring under skadeavverging) Fører
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerIsabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer
Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerGuro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)
TILTAKSINTEGRITET Bruk av sjekklister for å sikre lik praksis Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune) Behandlingsintegritet Måle at tiltaket blir utført etter
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerMobbemanifest for Skogkanten barnehage
2018-2021 Mobbemanifest for Skogkanten barnehage Skogkanten barnehage SA 2018-2021 INNHOLD 1.0 MOBBING I BARNEHAGEN FINNES DET? s. 2 2.0 HVA ER MOBBING BLANT FØRSKOLEBARN? s. 3 3.0 HVORDAN OPPDAGE MOBBING?
DetaljerKommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger
DetaljerSe meg helt ikke stykkevis og delt
Se meg helt ikke stykkevis og delt Mo i Rana 11.10.16 Nordlandssykehuset HF Fagenhet for autisme Sven Olav Vea Noen hjelpetjenester og instanser rundt barnet og familien Ambulante tjenester Stat. ped Sykehus
Detaljer11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1
Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad, 2009 1 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler
DetaljerGemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv
Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv v/gisle Johnsen Universitetet i Nordland, Bodø. http://www.nkart.no/ i barnehagens
DetaljerBehandling av problematferd
Behandling av problematferd Laila Nilsen og Pål J Bruneberg Kort om boligen 3 brukere som mottar heldøgns tjenester etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-2. 22 årsverk, 2:1 bemanning dag og
DetaljerSosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.
Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerHandlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager
Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
Detaljervs. Kontingensformet atferd
vs. Kontingensformet atferd Kontingensformet atferd er atferd som primært er styrt av direkte eksponering mot kontingensen For eksempel prøving og feiling for å lære hvordan en elektronisk dippedutt fungerer
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerOPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerVegard Henriksen og Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Funksjonell kartlegging i hverdagen
Vegard Henriksen og Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Funksjonell kartlegging i hverdagen Hva er Funksjonell Kartlegging? Funksjonell kartlegging eller analyser omfatter et bredt utvalg
DetaljerRegistrering & evaluering. Stein
Registrering & evaluering Stein Disposisjon Operasjonalisering/målatferd Scatterplot registrering og automatisk graf Skalaregistrering Telling av målatferd Tidsregistrering Grafing Sjekk av enighet Operasjonalisering
Detaljer