Nore og Uvdal kommune

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 143 Saksmappe : 2013/122 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Kommunedelplan for stier og løyper - 2. gangs høring og offentlig ettersyn MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Saken gjelder: Utlegging av kommunedelplan for stier og løyper til 2. gangs høring og offentlig ettersyn jf. plan- og bygningsloven Fakta: Forslag til kommunedelplan for stier og løyper ble vedtatt lagt ut til 1. gangs høring og offentlig ettersyn av formannskapet i sak 31/15. Høringsfristen ble satt til , og det ble mottatt 38 uttalelser til planforslaget. Innspill og merknader er gjennomgått, og planen skal legges ut til 2. gangs høring og offentlig ettersyn. Kommunedelplan for stier og løyper omfatter hele Nore og Uvdal kommune. Kommunedelplanen fastlegger arealbruk for sti- og løypesystemet, samt utfartsparkering, turmål og vinterleikområder. For andre arealer gjelder kommuneplanens arealdel, vedtatte kommunedelplaner, samt godkjente reguleringsplaner. Planen utarbeides som en kommunedelplan etter plan- og bygningslovens kapittel 11. Hovedmål for planen er at Nore og Uvdal kommune skal ha et attraktivt sti- og løypetilbud for fastboende og hytteeiere året rundt. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt stadfester at folkehelse er et av satsingsområdene i Nore og Uvdal kommune. Kommunedelplan for stier og løyper tilrettelegger for økt fysisk aktivitet, som er et av de tiltak som har størst effekt på folks helse. Tettstednære områder og nærområder til skoler og barnehager prioriteres gjennom arbeidet.

2 Forslag til kommunedelplan for stier og løyper bygger på gjeldende kommuneplan for stier og løyper, samt innspill i planprosessen. Det er lagt stor vekt på å kvalitetssikre og få med eksisterende traséer. I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for stier og løyper er alle tiltak klassifisert etter opparbeidelsesgrad. Planbeskrivelse og bestemmelser synliggjør hvilken type opparbeidelse som tillates for de ulike tiltakene, og informerer samtidig om tiltaket er søknadspliktig. Prosess og medvirkning Planforslaget er utarbeidet av en arbeidsgruppe fra administrasjonen på fagavdeling for næring, miljø og kommunalteknikk. Det ble gjennomført åpent møte der planforslag ved 1. gangs høring ble lagt fram. Det er også gjennomført møter med alle løypeutvalg og løypelag i kommunen. Sti- og løypeområder Ved 1. gangs høring ble det foreslått en reduksjon til 7 sti- og løypeområder. I høringsprosessen viste det seg at partene i Tunhovd og Øygardsgrend ikke ønsker å bli slått sammen. Derfor endres forslaget til 8 områder ved 2. gangs høring:! Område 1: Dagalifjell, Jønndalen og Øvre Uvdal! Område 2: Hardangervidda og Imingfjell! Område 3: Rødberg, Kirkebygda, Smådøl og vestsiden av Tunhovdfjorden! Område 4: Tunhovd! Område 5: Øygardsgrend! Område 6: Borgemarka og Sloko! Område 7: Åsbøseterdalen og Haugåsen! Område 8: Verjedalen, Nore og Roe Tidligere har ikke sti- og løypeområdene vært kartfestet, og hele kommunens areal har ikke vært omfattet av et sti- og løypeområde. I forbindelse med kommunens prinsippvedtak om utbyggingsavtaler og infrastrukturfond er det viktig å fastsette klare avgrensninger av områdene. Arealendringer I arbeidet med kommunedelplan for stier og løyper er det hensiktsmessig å differensiere mellom nye løyper i plan (forslag til kommunedelplan for stier og løyper sammenlignet med gjeldende kommunedelplan for stier og løyper vedtatt i 2000), og nye løyper i terreng. Sti- og løypenemnda har siden 2000 gitt dispensasjon for å tråkke mange løyper som ikke finnes på gjeldende kommunedelplan. Disse løypene eksisterer allerede i terrenget og medfører ikke ny opparbeidelse. For fullstendig oversikt over arealendringer vises det til planbeskrivelsens tabell 2 og 3. Forslag til kommunedelplan for stier og løyper inneholder ca 700 km skiløyper inkludert lysløyper. Ca 50 km er nye løyper i terrenget, og ca 250 km er nye skiløyper i plansammenheng. Forslaget inneholder ca 240 km stier, hvorav ingen av disse stiene er nye i terrenget. Ca 140 km nye i plansammenheng. Dette dreier seg om mange eldre ferdselsårer som er eller planlegges merket og skiltet. Det foreslås ca 32 km helårs turveier, hvorav ca 13 km er nye i terrenget, og 30 km er nye i plan. Dette er traseer som krever tyngre opparbeiding.

3 Tallene ovenfor inkluderer ikke DNT sitt løypenett i Nore og Uvdal kommune. Kanalisering av ferdsel Kommunedelplan for stier og løyper er et viktig redskap for å hindre konflikt mellom naturverdier og menneskelig ferdsel. Kommunedelplanen dekker hele kommunen, der de overordnede prioriteringene sees i sammenheng. Regional plan for Hardangervidda er retningsgivende for kommunens arealdisponeringer. Regional plan for Hardangervidda har et sterkt fokus på kanalisering av ferdsel og differensiert arealbruk over året. Som en konsekvens av at Dagalitangen ble tatt ut som nasjonalt villreinområde har Nore og Uvdal kommune økt fokus på å videreutvikle løypenettet på Dagalifjell. Lufsjåtangen ligger fortsatt som nasjonalt villreinområde. Lufsjåtangen har gode vinterbeiteområder, og tangen er et viktig reserveareal i vintre med mye snø og is inne på selve vidda. Som en følge av at Dagalitangen er tatt ut av nasjonalt villreinområde, vil vinterbeiteområdene på Lufsjåtangen underlegges strengere restriksjoner for ferdsel. Ved 1. gangs høring ble det mottatt en del negative høringsuttalelser til de foreslåtte grepene i kommunedelplan for stier og løyper. Administrasjonen har derfor gjort noen endringer før 2. gangs høring. Forslaget vurderes fortsatt å ivareta villreinens interesser på Lufsjåtangen. Følgende hovedgrep foreslås på Lufsjåtangen ved 2. gangs høring og offentlig ettersyn:! DNT sin vinterløype mellom Solheimstulen og Mårbu anbefales fortsatt tatt ut.! På bakgrunn av innspill fra grunneiere og løypelag er det foreslått en ny trasé fra Solheimstulen til Uvdal Alpinsenter og videre til Imingfjell (trasé 45, 71, og 51D). Det foreslås at denne kan tråkkes hele sesongen. For å kompensere for at denne løypa tas inn i planen foreslås det at runden mellom Sønstevatn og Buvatn fjernes.! DNT sin eksiterende vinterløype mellom Sønstevatn og Lufsjå tillates først å stikkes helga før påske.! Etter nærmere vurdering av løypa fra Breiset til Lufsjå etter 1. gangs høring er det vurdert forsvarlig å tillate tråkking av denne løypa hele sesongen. De viktigste vinterbeiteområdene ligger vest for denne løypa. Risiko og sårbarhet Forslag til plan er vurdert opp mot risiko og sårbarhet. Det vises for øvrig til kapittel 6 i planbeskrivelsen. Det er utarbeidet faresonekart ved Skytebanen i Smådøl, og løypa som i dag krysser skytebanen er fjernet fra planen. I stedet er det foreslått ny trase på sørsiden (oversiden) av faresonen (trasé 62). Naturmangfold Planforslagets virkning på naturmangfold er vurdert, og det henvises til planbeskrivelsens kapittel 5.3 for samlet vurdering. Utkast til kommunedelplan for stier og løyper er vurdert opp mot den informasjonen kommunen har vedrørende viltlokaliteter. Opplysningene er hentet fra kommunens viltkartlegging i 2004 samt databaser som er tilgjengelige på nett (bl.a. artskart og naturbase). Det er spesielt hekkelokaliteter for rovfugl som kan være sårbare for forstyrrelser fra ferdsel på stier- og løyper. Disse opplysningene er imidlertid unntatt offentlighet og kommunens

4 registreringer er mangelfulle. Kommunen har således ingen helhetlig oversikt på temaet. Dette gjør det spesielt vanskelig å vurdere konsekvenser av tiltakene som er foreslått gjennom arbeidet med kommunedelplan for stier og løyper. Tilgjengelige viltdata er vurdert konkret opp mot alle forslag til tiltak i kommunedelplan for stier og løyper. Enkelte registrerte hekkelokaliteter for rovfugl ligger luftlinje i nærheten av stier og løyper, men topografien i disse områdene gjør at hekkeplassene er utilgjengelige og ikke direkte berørt. Utkast til kommunedelplan for stier og løyper vurderes ikke å være i konflikt med de viltlokaliteter som kommunen har kjennskap til. Kommunen anmoder høringsinstanser generelt, og Fylkesmannen og Naturvernforbundet spesielt, å undersøke plankartet opp mot egne registreringer. Fylkesmannen og Naturvernforbundet sitter trolig på mer oppdaterte registreringer som kommunen pr. i dag ikke har tilgang til. Rådmannens vurdering: Kommunedelplan for stier og løyper skal legges ut til høring og offentlig ettersyn jf. plan- og bygningsloven For å kunne gi bestemmelser til opparbeidelsesgrad er det vurdert hensiktsmessig å avsette stier og løyper med arealformålet grønnstruktur jf. plan- og bygningsloven 11-7 nr. 3. Parkering er avsatt til arealformålet samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur jf. plan- og bygningsloven 11-7 nr. 2. Planarbeidet er vurdert etter bestemmelsene om konsekvensutredning. Det er konkludert med at planen ikke omfattes av kravet til konsekvensutredning, jf. plan- og bygningsloven 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger. Planforslaget vurderes å tilfredsstille lovkrav, samt statlige og regionale føringer for utarbeidelse av arealplan. Det vises til planbeskrivelsen for fullstendig redegjørelse av følgende tema:! Arealendringer! Kanalisering av ferdsel! Naturmangfoldlov! Landskap! Kulturminner og kulturmiljø! Universell utforming! Barn og unges interesser! Risiko og sårbarhet Rådmannens forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens legges forslag til kommunedelplan for stier og løyper ut til 2. gangs høring og offentlig ettersyn. 2. Plankart, bestemmelser og planbeskrivelse er datert

5 Vedlegg Bestemmelser Planbeskrivelse oppsummering innspill 1 gangs høring - stier og løyper 4 PLANKART A _REV 5 LØYPEOMRÅDE 1 6 LØYPEOMRÅDE 2 7 LØYPEOMRÅDE 3_REV 8 LØYPEOMRÅDE 4 9 LØYPEOMRÅDE 5 10 LØYPEOMRÅDE 6 11 LØYPEOMRÅDE 7 12 LØYPEOMRÅDE 8

6 KOMMUNEDELPLAN FOR STIER OG LØYPER NORE OG UVDAL KOMMUNE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Revidering etter 1. gangs høring

7 Innhold 1. GENERELLE BESTEMMELSER (PBL 11-9) Avgrensning Rettsvirkning Krav om godkjent reguleringsplan Rekkefølgebestemmelser Bruk av el-sykkel Kulturminner og kulturmiljø OMRÅDER FOR GRØNNSTRUKTUR (PBL 11-7, nr.3) Fysisk utforming av sti- og løypetraseer (PBL 11-10, nr. 2) Helårs turvei Flerbrukstraséer Store skiløyper Middels store skiløyper Enkle skiløyper Stikka skiløyper Hundekjøringsløyper Sommerstier Turmål (T1-T10) Vinterleikområder (V1-V2) Sykkelruter SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 11-7, NR 2) Parkeringsplasser (P1-P14) RETNINGSLINJER Landskapstilpasning Hensyn til villrein Universell utforming Grunneierforhold VEDLEGG 1: oversikt over traséer og klassifisering VEDLEGG 2: oversikt over parkeringsplasser, vinterleikområder og turmål

8 Med hjemmel i plan og bygningslovens 11-9,11-10 og og kulturminneloven 8 er det fastsatt bestemmelser til kommunedelplan for stier og løyper i Nore og Uvdal kommune. Det er i tillegg utarbeidet rettingslinjer som ikke er juridisk bindende, men av oppfordrende og informativ karakter med en veiledende funksjon. 1. GENERELLE BESTEMMELSER (PBL 11-9) 1.1. Avgrensning Planavgrensningen til kommunedelplan for stier og løyper følger kommunegrensen til Nore og Uvdal kommune, jfr. plankart datert Rettsvirkning Arealbruk og bestemmelser i kommunedelplan for stier og løyper gjelder foran kommuneplan og øvrige kommunedelplaner dersom det er avvik, jfr. PBL Krav om godkjent reguleringsplan I medhold av PBL 11-9, nr. 1 kan ikke opparbeidelse av parkeringsplass som medfører vesentlig terrenginngrep, eller oppstillingsplass for mer enn 10 biler, finne sted før området inngår i godkjent reguleringsplan Rekkefølgebestemmelser Ved opparbeidelse og oppgradering av tiltak i tråd med kommunedelplan for stier og løyper skal utførte tiltak merkes / skiltes i tråd med «Merkehåndboka» (eller til en hver tid gjeldende standard for skilting) innen 1 år (jfr. PBL 11-9, nr. 4) Bruk av el-sykkel Det åpnes ikke for bruk av el-sykkel i sti- og løypenettet Kulturminner og kulturmiljø Der opparbeiding av stier og løyper krever vesentlig terrenginngrep må tiltaket høres hos Buskerud fylkeskommune for avklaring etter kulturminneloven før eventuell byggetillatelse kan gis, jfr. kulturminnelovens 9 om undersøkelsesplikt. Dersom det under arbeid med opparbeidelse av stier og løyper fremkommer automatisk freda kulturminne, må arbeidet med det samme stanses og ansvarlig myndighet varsles, jfr. kulturminneloven 8, 2. ledd. 3

9 2. OMRÅDER FOR GRØNNSTRUKTUR (PBL 11-7, nr.3) 2.1. Fysisk utforming av sti- og løypetraseer (PBL 11-10, nr. 2) Helårs turvei 1. Gjelder trasé 10D1,10D2, 31B, 33E2, 55B, 55C, 74B. 2. Helårs turvei kan opparbeides med en bruksbredde på inntil 4 meter. 3. Innenfor bruksbredden og den naturlige avgrensede kantsone tillates det å fjerne vegetasjon, stubber og steiner, samt å utføre terrengtilpasninger. 4. Toppdekke skal bestå av grus eller asfalt. 5. Kanter, skjæringer og fyllinger skal revegeteres med stedlig vegetasjon eller tilsåes med gress. 6. Kantsone mot vann og vassdrag skal i størst mulig grad bevares. 7. Opparbeiding av ny helårs turvei er søknadspliktig tiltak etter PBL Vedlikehold og oppgradering av helårs turvei innenfor begrensningene i 2.1.1, pkt. 1-5, er ikke søknadspliktig tiltak etter PBL 20-1 med mindre fylling/skjæring av terreng fra opprinnelig terrengnivå er større enn 3 meter over en strekning på inntil 10 meter. 9. I sårbare områder hvor vedlikehold eller oppgradering medfører terrenginngrep kreves alltid søknad etter PBL Flerbrukstraséer 1. Gjelder trasé 34A2, 34D, 34G1, 49A, 49B, Flerbrukstrasé kan opparbeides med en bruksbredde på inntil 6 meter. 3. Innenfor bruksbredden og den naturlige avgrensede kantsone tillates det å fjerne vegetasjon, stubber og steiner, samt å utføre terrengtilpasninger. 4. Kanter, skjæringer og fyllinger skal revegeteres med stedlig vegetasjon eller tilsåes med gress. 5. Kantsone mot vann og vassdrag skal i størst mulig grad bevares. 6. Toppdekke skal bestå av grus, asfalt, oppkuttet treflis eller bark. 7. Opparbeiding av ny flerbrukstrasé er søknadspliktig tiltak etter PBL Vedlikehold og oppgradering av flerbrukstrasé innenfor begrensningene i 2.1.2, pkt. 1-5, er ikke søknadspliktig tiltak etter PBL 20-1 med mindre fylling/skjæring av terreng fra opprinnelig terrengnivå er større enn 3 meter over en strekning på inntil 10 meter. 9. I sårbare områder hvor vedlikehold eller oppgradering medfører terrenginngrep kreves imidlertid alltid søknad etter plan- og bygningsloven Det kan tillates å etablere belysningsanlegg langs følgende traséer (lysløyper): 34A2 - Rødberg 34D - Norefjord 4

10 49B - Nordstjerna 34G1 Tunhovd Figur 1: Gul linje viser flerbrukstrasé (104) på Dagalifjell Store skiløyper 1. Gjelder trasé 34A3, 34E 2. Det tillates ikke å etablere belysningsanlegg langs traséen. 3. Store skiløyper kan opparbeides med en bruksbredde på inntil 6 meter. 5

11 4. Innenfor bruksbredden og den naturlige avgrensede kantsone tillates det krattknusing og fjerning av stubber/steiner, samt å utføre terrengtilpasninger. 5. Fylling/ planering gjøres ved bruk av stedlige masser. 6. Toppdekke skal bestå av stedlig vegetasjon eller oppkuttet treflis eller bark. 7. Synlige skjæringer/fyllinger skal revegeteres med stedlig vegetasjon. 8. Kantsone mot vann og vassdrag skal i størst mulig grad bevares. 9. Det tillates ikke etablering av langsgående grøfter. Nødvendige dreneringstiltak kan utføres. 10. Bruer og klopper kan anlegges. I områder hvor elver og bekker er beitegrenser for husdyr skal bruer bygges med stengsel som hindrer husdyr i å passere. 11. Opparbeiding av nye store skiløyper i tråd med kommunedelplan stier og løyper er søknadspliktig tiltak etter PBL Vedlikehold og oppgradering innenfor begrensningene pkt , 1-7, er ikke søknadspliktig tiltak etter PBL 20-1 med mindre fylling/skjæring av terreng fra opprinnelig terrengnivå er større enn 3 meter over en strekning på inntil 10 meter. 13. På snaufjellet og i andre sårbare områder hvor vedlikehold eller oppgradering medfører terrenginngrep kreves alltid søknad etter PBL Etablering av bru er søknadspliktig tiltak etter PBL Figur 2: Gul trasé viser stor skiløype (34A3) på Dagalifjell 6

12 Middels store skiløyper 1. Gjelder trasé 28A, 28B, 34A1, 34B1, 34B2, 34C1, 34C2, 34G2, 34H, 34I, 34J, 34K, 36, 45, 47A, 51C, 51D, 51E, 54, 58, 64, 68A, 68B, 71, 74A, 95, 115A, 115G, 120, 127, 129A, 129B, 134, 135B. 2. Det tillates ikke å etablere belysningsanlegg langs traséen. 2. Middels store skiløyper kan opparbeides med en bruksbredde på inntil 4 meter. 3. Innenfor bruksbredden og den naturlige avgrensede kantsone tillates det krattknusing og fjerning av stubber/steiner, samt å utføre terrengtilpasninger. 4. Maksimal fylling/skjæring av terreng fra opprinnelig terrengnivå settes til 1,5 meter over en strekning på inntil 10 meter. 5. Fylling /planering gjøres ved bruk av stedlige masser. 6. Synlige skjæringer/fyllinger skal revegeteres med stedlig vegetasjon. 7. Kantsone mot vann og vassdrag skal i størst mulig grad bevares. 8. Det tillates ikke etablering av langsgående grøfter. Andre dreneringstiltak kan utføres. 9. Bruer og klopper kan anlegges. I områder hvor elver og bekker er beitegrenser for husdyr, skal bruer bygges med stengsel som hindrer husdyr i å passere. 10. Vedlikehold og oppgradering av middels store skiløyper innenfor begrensningene i pkt , 1-7, er ikke søknadspliktig tiltak etter PBL Etablering av bru er søknadspliktig etter PBL Ved nyetablering av middels store skiløyper i tråd med kommunedelplan stier og løyper skal den planlagte traséen forelegges kommunen senest 4 uker før tiltaket planlegges igangsatt. Kommunen vil da gjøre en ytterligere vurdering i forhold til kulturminner og naturmangfold Enkle skiløyper 1. Gjelder trasé 34F, 37, 38, 39, 40, 44, 46, 55D, 72, 118A, 118C Det tillates ikke å etablere belysningsanlegg langs traséen. 3. Enkle skiløyper kan opparbeides med en bruksbredde på inntil 2 meter. 4. Innenfor bruksbredden og den naturlige avgrensede kantsone tillates det krattknusing og fjerning av stubber/steiner. 5. Utjevning av groper / hull innenfor bruksbredden ved bruk av stedlige masser kan tillates. Det tillates ingen andre former for terrenginngrep. 6. Kantsone mot vann og vassdrag skal i størst mulig grad bevares. 7. Bruer og klopper kan etableres. I områder hvor elver og bekker er beitegrenser for husdyr, skal bruer bygges med stengsel som hindrer husdyr i å passere. 8. Vedlikehold og oppgradering av enkle skiløyper innenfor begrensningene i pkt , 1-4, er ikke søknadspliktig tiltak PBL Ved nyetablering av enkle skiløyper i tråd med kommunedelplan stier og løyper skal den planlagte traséen forelegges kommunen senest 4 uker før tiltaket planlegges igangsatt. Kommunen vil da gjøre en ytterligere vurdering i forhold til kulturminner og naturmangfold. 7

13 Stikka skiløyper 1. Gjelder trasé 51A og DNT sitt løypenett. 2. Det tillates ingen terrenginngrep, etablering av konstruksjoner eller anlegg i tilknytning til stikka løyper. 3. DNT sin løype mellom dammen ved Sønstevatn og Lufsjå tillates først stikka fra helga før påske Hundekjøringsløyper 1. Gjelder trasé 90 og 135A. 2. Det tillates ikke å etablere belysningsanlegg langs traséen. 3. Hundekjøringsløyper kan opparbeides med en bruksbredde på inntil 2 meter. 4. Innenfor bruksbredden og den naturlige avgrensede kantsone tillates det krattknusing og fjerning av stubber/steiner. 5. Utjevning av groper / hull innenfor bruksbredden ved bruk av stedlige masser kan tillates. Det tillates ingen andre former for terrenginngrep. 6. Kantsone mot vann og vassdrag skal i størst mulig grad bevares. 7. Bruer og klopper kan etableres. I områder hvor elver og bekker er beitegrenser for husdyr, skal bruer bygges med stengsel som hindrer husdyr i å passere. 8. Vedlikehold og oppgradering av hundekjøringsløyper innenfor begrensningene i pkt , 1-4, er ikke søknadspliktig tiltak PBL Ved nyetablering av hundekjøringsløyper i tråd med kommunedelplan stier og løyper skal den planlagte traséen forelegges kommunen senest 4 uker før tiltaket planlegges igangsatt. Kommunen vil da gjøre en ytterligere vurdering i forhold til kulturminner og naturmangfold Sommerstier 1. Gjelder trasé 10A, 10B, 10C, 10D3, 10E, 31A, 33A, 33B, 33C, 33D, 33E1, 33F, 33G, 33H, 33I, 34L, 47B, 50A, 50B, 50C, 50D, 51F, 52, 98, 106, 107A, 107F, 111, 115J, 118A, 118B, 122A, 122B, 122C. 2. Sommerstier kan opparbeides med en bruksbredde på inntil 1,5 meter. 3. Innenfor bruksbredden tillates det krattknusing og fjerning av stubber og steiner. 4. Kantsone mot vann og vassdrag skal i størst mulig grad bevares. 5. Klopper og bruer kan anlegges. I områder hvor elver og bekker er beitegrenser for husdyr må bruer bygges med stengsel som hindrer husdyr i å passere. 6. Etablering av bru er søknadspliktig etter PBL Turmål (T1-T10) 1. Områdene tillates tilrettelagt med bålplass, lavvo, gapahuk, toaletter. Opplistingen er ikke uttømmende. 8

14 2. Permanent bålplass skal godkjennes av brannsjef. 3. Permanente byggverk som er åpne for allmennheten er søknadspliktig etter PBL Vinterleikområder (V1-V2) Innenfor vinterleikområder tillates det krattknusing og fjerning av stubber og steiner Sykkelruter Gjelder trasé 51G, 53, 107D, 107E. Sykkelrutene går hovedsakelig langs eksisterende veier. Sykkelrutene som går langs eksisterende veier skal søkes tilrettelagt med bredere veiskulder. Det er lagt inn mulighet for å anlegge sammenbinding mellom Borgegrend og Øygardsgrend ved Margitstølen. 1. Sammenbinding kan opparbeides med en bruksbredde på inntil 1,5 meter. 2. Innenfor bruksbredden tillates det krattknusing og fjerning av stubber og steiner. 3. Klopper og bruer kan anlegges. I områder hvor elver og bekker er beitegrenser for husdyr må bruer bygges med stengsel som hindrer husdyr i å passere. 4. Etablering av bru er søknadspliktig etter SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 11-7, NR 2) 3.1. Parkeringsplasser (P1-P14) 1. Det tillates å etablere belysning på parkeringsplasser tilknyttet flerbrukstrasser og helårsvei. 2. Hver biloppstillingsplass dimensjoneres med 2,5 meter x 5 meter. 3. Kanter, skjæringer og fyllinger skal revegeteres med stedlig vegetasjon eller tilsåes med gress. 4. I medhold av PBL 11-9, 1. ledd, nr. 1 kan ikke opparbeidelse av parkeringsplass for mer enn 10 biler finne sted før området inngår i godkjent reguleringsplan. 5. Opparbeiding av ny parkeringsplass er søknadspliktig tiltak etter PBL

15 4. RETNINGSLINJER 4.1. Landskapstilpasning Terrengets naturlige arrondering skal i størst mulig grad bestemme traséføringen. Større skjæringer og fyllinger skal i størst mulig grad unngås Hensyn til villrein Kommunen kan stanse oppkjøring av løyper dersom det er fare for konflikt med villrein Universell utforming Helårs turvei og flerbrukstraséer skal tilstrebes universelt utformet på egnete partier/ traséer. Lange stigninger/fall bør unngås, og der dette er umulig, bør stigningen/fallet brytes med korte, flate partier. For partier/ traséer tilrettelagt for rullestol skal stigning/ fall følge normene i tabellen under. Skarpe svinger og svinger ved foten av utforbakker bør unngås, og i svinger bør tverrfall/dosering gjøres større Grunneierforhold Der hvor det ikke foreligger standard grunneieravtale, må det foreligge skriftlig bekreftelse fra grunneier at løyper kan prepareres/tilrettelegges før tiltak kan igangsettes. 10

16 VEDLEGG 1: oversikt over traséer og klassifisering Tabell 1: SSL=stor skiløype, MSL= middels stor skiløype, ESL=enkel skiløype, STIKKET=stikka skiløype, ST=sommersti, HT=helårs turvei, FB=flerbrukstrase, HKL=hundekjøringsløype, SYKKEL=sykkelrute. Nr. Sti/løype Årstid km Klassifisering Kommentar 10A Norefjord sentrum sommer/vinter 2,5 ST Oppfrisking av gamle stier. Jf reguleringsplan Norefjord 10B Sevle sommer 13 ST Oppfrisking av gamle stier. 10C Hallandsgrend sommer 24 ST Oppfrisking av gamle stier. 10D1 Norefjord sentrum- Kravik sommer/vinter 6 HT Turvei, trafikksikkerhetstiltak, nærmiljøtiltak 10D2 Trytetjønnet rundt sommer/vinter 3 HT Nærmiljøtiltak 10D3 Straumen- 6 ST Oppfrisking av gamle stier. Heimseterdalen 10E Geiteryggen sommer 1,5 ST Oppfrisking av gamle stier. Kulturminne 28A Lufsjå - Breiset vinter 4 MSL Tillates kjørt/stikka hele vinteren (endring etter 1. gangs høring). Viktig for sammenhengen med alternativ trase 28B Imingfjell - Lufsjå 28B Holmevatn - Ålykkja vinter 4 MSL Eksisterende skiløype. Viktig for løype mellom Imingfjell og Lufsjå. 31A Bjørnsrudbrua-Liverud sommer 6 ST Turvei langs eksisterende veier og stier 31B Fønnebøfjorden rundt sommer/vinter 9 HT Turvei delvis langs eksisterende veier, delvis nyanlagt 33A 33B 33C Stornatten fra Synken (ved Tunhovddammen) Blånuten via Eventyrstien Seterstien østsida av Tunhovdtjorden sommer 2 ST Eksisterende stier sommer 3 ST Eksisterende stier sommer 5,3 ST Eksisterende stier 33D Storneset sommer 3 ST Eksisterende stier 33E1 Pålsbudammen- Sjåbukrysset 33E2 Sjåbukrysset - Tunhovddammen sommer 10 ST Eksisterende stier. Sammenfaller noe med 40 (vinter) sommer/vinter 4 HT Eksisterende vei. 33F Sveinsnuten sommer 6 ST Eksisterende stier 33G Bustrømhøgda- Slåtlihaugen-Smetbak- Duse sommer 4 ST Eksisterende stier. 11

17 33H Fjellsetveien/Liarende - Bustrømhøgda 33I 34A1 Norelaft/Bustrømhøgda - Baustebølet - Rimskeid - Slåtlihaugen -Norelaft Dagalifjell med Vasstulanløypa sommer 4,5 ST Eksisterende stier sommer 5,5 ST Eksisterende stier vinter 125 MSL Eksisterende løypenett på Dagalifjell. Kun justeringer jf gjeldende plan 34A2 Skytebanen - Rødberg 15 FB Lysløype 34A3 Store Skiløyper vinter 9 SSL Skøytetraseer på Dagalifjell Dagalifjell 34B1 Jønndalen vinter 6 MSL Eksisterende skiløype høyfjellsseter- Åmotstølen 34B2 Solheimstulen - Tøddøl vinter 12 MSL Eksisterende skiløype 34C1 Roe seter rundløype vinter 8 MSL Eksisterende skiløype 34C2 Fallet- Roeseter 3 MSL Eksisterende vei/skiløype 34D Lysløype Norefjord 4,5 FB Eksisterende lysløype 34E Åsbøseterdalen vinter 25 SSL Eksisterende løypenett Åsbøseterdalen, endres til SSL jf høringsuttalelse 34F Åsbøgrend vinter 11 ESL Eksisterende løypenett Åsbøgrend 34G1 Lysløype Tunhovd 2 FB Eksisterende lysløype 34G2 Tunhovd vinter 47 MSL Eksisterende løypenett i Tunhovd. Kun justeringer jf gjeldende plan 34H Grevsgard vinter 11 MSL Eksisterende løypenett Grevsgård. Noe nye traséer jf gjeldende plan 34I Sundbolie/Øygardsgrend vinter 46 MSL Eksisterende løypenett Øygardsgrend. Kun justeringer jf gjeldende plan 34J Borgegrend vinter 80 MSL Eksisterende løypenett i Borgegrend. Kun justeringer jf gjeldende plan. 34K Imingfjell - Nyseter - Haugåsen - Ålykkja vinter 35 MSL Eksisterende løypenett Haugåsen. Noen endringer/utvidelser jf gjeldende plan. Viktig for kanalisering av ferdsel på Lufsjåtangen. 34L Dagalifjell sommer 50 ST Eksisterende sommerstier Dagalifjell. Kun justeringer jf gjeldende plan. 36 Tunhovbrygga - Tunhovdåsen vinter 5 MSL Eksisterende løype i terrenget. Ny i plan. 37 Verjedalen vinter 9 ESL Eksisterende skiløype i Verjedalen. Ny i plan. 12

18 38 Tunhovdfjorden- Langedragmyran 39 Rundløype Øktedalen- Skaret-Natten 40 Heisnatten-Fauskofjell- Tunhovdfjorden vinter 3,5 ESL Tilkoblingsløype fra Tyrifeltet hyttefelt ved Tunhovdfjorden til Slåttelihaugen. Trasé alternativ 2 ønskes av utbygger og grunneier. Ny løype. vinter 16 ESL Eksisterende løype i Øktedalsmarka. Ny i plan. vinter 17 ESL Eksisterende skiløype. Sammenfaller noe med 33K, M og E. 44 Ljosdal seter vinter 3 ESL Oppkjøring av løype langs ubrøyta veg til Ljosdal seter med rundløype ved setra. Eksisterende løype, ny i plan. 45 Juvenes - Solheimstulen vinter 7,5 MSL Tas med etter 1. gangs høring fordi den henger sammen med foreslått alternativ trase mellom Solheimstulen og Imingfjell. 46 Påslbudammen- Vaggehovda- Jørandsfjellet 47A Månevegen- Løstøgtjønnet 47B Månevegen - Løstøgtjønnet 8 ESL Oppkjøring av skiløype fra Pålsbudammen, Vaggehovda- Jøransetfjellet. vinter 3,5 MSL Løype fra Månevegen til gapahuk v/ Løstøgtjønnet. sommer 3,5 ST Eksisterende sti. Ny i plan. 49A Miljøringen vinter/sommer 26 FB Delvis ny trase både i terreng og i plan. I henhold til områdereguleringsplan Øvre Uvdal reiselivsområde 49B Lysløype Uvdal 2 FB Eksisterende lysløype. Ligger i eksisterende plan. 50A Eidsfjelltoppen 4topper sommer 4,5 ST Eksisterende sti. Ny i plan. 50B Høghovda 4topper sommer 8 ST Eksisterende sti. Ny i plan. 50C Einsetnatten 4topper sommer 1,5 ST Eksisterende sti. Ny i plan. 50D Løytetjønsshovda 4topper sommer 0,5 ST Eksisterende sti. Ny i plan. 51A Storegrønuten vinter 3 STIKKET Eksisterende skiløype. 51C Vikstul- Imingfjell Turistheim 51D Uvdal Alpinsenter - Imingfjell turistheim vinter 12 MSL Eksisterende skiløype. Endret til middels stor skiløype vinter 5 MSL Tas med som ny trase mellom Solheimstulen og Sønstevatn. 51E Brennhovd vinter 4 MSL Eksisterende skiløype. 13

19 51G Sykkelruter sommer 135 SYKKEL Eksisterende veier. Ny i plan 52 Kaggestadsætra sommer 3 ST Eksisterende sti. Ny i plan. 53 Overgang sykkelrute Margitstølen sommer 0,5 SYKKEL Ny sammenbindingstrase mellom Øygardsgrend og Borgegrend for sykkelrute. 54 Sloko - Trillemarka vinter 17 MSL Eksisterende skiløype 55B Rødbergdammen rundt sommer/vinter 2,5 HT Eksisterende helårs turvei. 55C Universelt utformet sommer/vinter 2 HT Ny turvei tilrettelagt med universell turvei til Djupegrønuten utforming. 55D Nørstebølia vest til nørstebølia øst vinter 1 ESL 58 Sloko vinter 8 MSL Eksisterende skiløype. Ny i plan. 62 Smådøl, endring ved vinter/sommer 2,5 FB Trase legges om slik at den ikke er i skytebanen konflikt med skytebanen. 64 Flotti vinter 5 MSL Ny skiløype. Endra noe etter 1. gangs høring 68A 68B Solheimstulen - runde rundt Solheimstølvatnet Solheimstulen - runde i Beltetjønnslepa vinter 3 MSL Eksisterende skiløype. Ny i plan. vinter 4,5 MSL Eksisterende skiløype. Ny i plan. 71 Bjørnemyran vinter 5,5 MSL Tas med etter 1. gangs høring som sammenbindingsløype fra Solheimstulen til Sønstevatn. 72 Hallandsfjell vinter 6 ESL Ny skiløype. 74A Tuftojordet vinter 1 MSL Eksisterende skiløype. Ny i plan. 74B Tufto - Uvdal camping sommer/vinter 5,5 HT Turvei langs eksisterende veier. Ny i plan. 90 Hundekjøringstrasé Tunhovd/Rødungen 95 Hakatjønn - Langevann - inn på Nes kommune sitt løypenett Vinter 39 HKL vinter 6 MSL Løype i henhold til turkartet "Nes Nordmark" 98 Stinett i Åsbøseterdalen Sommer 18 ST Stier i henhold til turkartet Vegglifjell 104 Flerbrukstrasé på Dagalifjell Sommer/ vinter 5 FB Legger inn trase fra Nørstebølia til Torsetlia i første runde. 106 Rydda stier i Fjellsetområdet 107A Birgitshovda sommer 0,5 ST sommer 13 ST Stier i henhold til innspillskart 107D Solheimstulen - Vikstul - Imingfjell turistheim sommer 22 SYKKEL 14

20 107E Trillemarka Rundt, Sykkel sommer 18 SYKKEL 107F Krossen Verjelie Sommer 4 ST 111 Sti bak Tunhovdåsen sommer 5,5 ST I henhold til gjeldende sti- og løypeplan 115A Skiløyper Borgegrend vinter 4 MSL Skiløyper i henhold til innleverte kart (vedlegg 1 og 2) 115G 115J Løyper på Nordsiden av Jønndalen Sti fra Sønstebøåsen og videre østover vinter 9 MSL I henhold til gjeldende sti- og løypeplan sommer 3 ST Se Nore og Uvdal øst fritidskart 118A Gamle Baklivegen vinter 6 ESL Skiløype om vinteren, sti om sommeren. 118A Gamle Baklivegen sommer 6 ST Skiløype om vinteren, sti om sommeren. 118B Fauskodammen Nonsetholet 118C Fausko seter Brennhovd 120 Omlegging av løype ved Smettbakseter 122A Solheimstulen Liarvollen Dyregravshalle sommer 1,5 ST Eksisterende sti vinter 7 ESL Sammenkobling skiløyper vinter 1,5 MSL Omlegging pga brøyting av vei. sommer 2,5 ST Omlegging til Nordmannslepe. 122B Gamle Ulvelid Sømmen Bru sommer 7,5 ST Omlegging for å dempe konfliktnivå. 122C Mårbu - Lågaros sommer 13 ST Omlegging for å dempe konfliktnivå. 127 Skiløyper Tunhovd Grevsgård 129A 129B Skiløyper Dagalifjell ved Hovdeseter Skiløyper Dagalifjell ved Fjellsnaret vinter 5 MSL vinter 6,5 MSL vinter 7 MSL 132 Skiløype ved Nuten vinter 11 ESL Eksisterende løype. Ny i plan. 134 Skiløyper Hallgrimsfjell vinter 6 MSL 135A Hundekjøringstrasé Øygardsgrend vinter 32 HKL Eksisterende løyper. Ny i plan. 135B Nye skiløyper øst for Tunhovdfjorden vinter 18 MSL Nye løyper. 15

21 VEDLEGG 2: oversikt over parkeringsplasser, vinterleikområder og turmål Parkering: P1 Lomlia P2 Tunhovd P3 Flåtavollen P4 Langemyrhaugen P5 Breiset P6 Nordstjerna P7 Vasstulan P8 Haugsfoss P9 Sønsterudjordet P10 Fritidsparken P11 Dokkeberg P12 Imingfjell P13 Solheimstulen P14 Fausko Vinterleikeområder: V1 Sønsterudjordet V2 Tuftojordet Turmål: T1 Fauskodammen kulturpark T2 T3 T4 T5 T6 T7 T8 T9 T10 Lavvo lysløype Rødberg Gapahuk Uvdal skole, Lavvo Uvdal barnehage Gapahuk Nordstjerna Gapahuk Flotti Øymoparken Lavvo Rødberg barnehage Tunhovdbrygga Uteskole Rødberg, Toenlia Gapahuk ved Norefjorden (Nore Barnehage) 16

22 KOMMUNEDELPLAN FOR STIER OG LØYPER NORE OG UVDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Revidering etter 1. gangs høring

23 Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn og formål med planarbeidet Planavgrensning Plandokumenter og konsekvensutredning Overordnede føringer for planarbeidet Virkning av plan Planprosess og medvirkning MÅL, SATSNINGSOMRÅDER OG STRATEGIER Hovedmål Satsningsområder Folkehelse og bolyst Sommertilbud Strategier INNDELING I STI- OG LØYPEOMRÅDER INNDELING AV FORMÅL ETTER FUNKSJON OG OPPARBEIDELSESGRAD Helårs turvei Flerbrukstraséer Vinterløyper Store skiløyper Middels store skiløyper Enkle skiløyper Stikka skiløyper Hundekjøringsløyper Fatbiketraséer Sommerstier Turmål Vinterleikområder Sykkelruter Parkeringsplasser SAMLET VURDERING AV PLANENS KONSEKVENSER Nye traséer arealendringer

24 5.2. Kanalisering av ferdsel Naturmangfoldloven: samlet vurdering Landskap Kulturminner og kulturmiljø Universell utforming Barn og unges interesser Risiko- og sårbarhetsanalyse VEDLEGG 1: Innspill til varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram VEDLEGG 2: Oversikt over verneområder i kommunen VEDLEGG 3: Villreinens leve- og trekkområder på Hardangervidda VEDLEGG 4: Hovedtrekk i villreinens arealbruk

25 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn og formål med planarbeidet Nore og Uvdal kommune skal være et attraktivt turområde året rundt, både for den fastboende befolkningen, hytteeiere og tilreisende turister. Skal kommunen lykkes i dette må kvaliteten på sti- og løypenettet holde høy standard. Et helhetlig, utbygd og veldrevet sti- og løypenett er av avgjørende betydning, og kommunedelplan stier og løyper er et viktig virkemiddel. Kommunedelplanen legger føringer for arealdisponeringen i kommunen. Gjeldende kommunedelplan for stier og løyper ble vedtatt av kommunestyret Denne har ikke egen kartdel. Kart over sti- og løypenettet er revidert i forbindelse med utarbeidelse av de enkelte kommunedelplanene. I denne revideringen vil kart over sti- og løypenettet inngå som en del av planarbeidet. Bakgrunnen for arbeidet med revidering av kommunedelplan for stier og løyper er behov for helhetlig og oppdatert oversikt over eksisterende og framtidig tilrettelegging for stier og løyper. Planprogrammet åpnet for at snøskuterløyper knyttet til Miljøverndepartementets forsøksprosjekt kunne inkluderes i kommunedelplan for stier og løyper. Nore og Uvdal kommune var pekt ut til å være en del av forsøksprosjektet, men prosjektet ble senere trukket tilbake av departementet. Disse løypene vil således ikke bli en del av kommunedelplan for stier og løyper. Vedtatt planprogram åpner for at det kan jobbes videre med snøskuterløyper gjennom en separat planprosess på et senere tidspunkt. Det skal utarbeides handlingsplaner som rulleres hvert annet år. Handlingsplanene skal være nært tilknyttet kommunedelplanens innhold. Formålet med handlingsplanene vil være å legge føringer for forvaltning av tilskuddsmidler avsatt til drift, etablering og utbedring av stier og løyper og organisering av arbeidet Planavgrensning Kommunedelplan for stier og løyper omfatter hele Nore og Uvdal kommune. Kommunedelplanen fastlegger arealbruk for sti- og løypesystemet, samt utfartsparkering, turmål og vinterleikområder. For andre arealer gjelder kommuneplanens arealdel, vedtatte kommunedelplaner, samt godkjente reguleringsplaner Plandokumenter og konsekvensutredning Planen utarbeides som en kommunedelplan etter plan- og bygningslovens kapittel 11. 4

26 Kommunedelplan for stier og løyper omfatter: Plankart med rettslig bindende arealbruk etter 11-7 i plan- og bygningsloven. Planbestemmelser etter 11-9 og i plan- og bygningsloven. Planbeskrivelse med vurdering av planens konsekvenser og risiko og sårbarhetsanalyse. Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret Planarbeidet er vurdert etter bestemmelsene om konsekvensutredning. Det er konkludert med at planen ikke omfattes av kravet til konsekvensutredning, jfr. plan- og bygningsloven 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger Overordnede føringer for planarbeidet Nasjonale føringer: Plan- og bygningsloven o Kommunedelplan for stier og løyper utarbeides i medhold av plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven o Naturmangfoldloven fra 2009 har som formål å ta vare på naturens mangfold og de økologiske prosessene gjennom bærekraftig bruk og vern. Den er den mest sentrale loven for forvaltning av norsk natur og inneholder et bredt spekter av virkemidler. Diskriminering- og tilgjengelighetsloven o Formålet med diskriminering- og tilgjengelighetsloven er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltagelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Kulturminneloven o Kulturminneloven har til formål å verne kulturminner og kulturmiljøer både som en del av vår kulturarv og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Friluftsloven o Friluftsloven hjemler fri ferdsel og opphold i naturen, også kalt allemannsretten. Friluftsloven gir adgang til å holde i hevd gamle stier og ferdselsårer for allmennhetens ferdsel til fots og på ski forutsatt at en ferdes hensynsfullt. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging o Hensikten med at regjeringen fastsetter nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging er å gjøre planleggingen mer målrettet og sikre at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt. 5

27 Forskrift om verneplan for skog. Fredning av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner, Buskerud. o Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og sammenhengende naturskogsområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv og naturlige prosesser i skog. Området domineres av eldre naturskog med preg av urørthet, og har gode forekomster av død ved, og er levested for en rekke rødlistede arter. Også setervoller i området har forekomster av rødlistearter. Området har vitenskapelig/pedagogisk verdi blant annet på grunn av sin størrelse. Sti- og løypeplanen kan ikke stride mot formålet i verneforskriften. Forskrift om Hardangervidda Nasjonalpark med tilhørende forvaltningsplan. o Formålet med Hardangervidda nasjonalpark er å verne en del av et særlig verdifullt høyfjellsområde på en slik måte at landskapet med planter, dyreliv, natur- og kulturminner og kulturmiljøet ellers blir bevart, samtidig som området skal kunne benyttes til landbruk, naturvennlig friluftsliv og naturopplevelse, jakt og fiske, og undervisning og forskning. Sti- og løypeplanen kan ikke stride mot formålet i verneforskriften. Forskrift om vern for Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde med tilhørende forvaltningsplan o Formålet med Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde er å verne et karakteristisk og vakkert naturlandskap med mange kulturminner i tilknytting til Hardangervidda nasjonalpark. Sti- og løypeplanen kan ikke stride mot formålet i verneforskriften. Forskrift om verneplan for skog. Juveruddalen naturreservat o Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt naturområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området er spesielt verdifullt på grunn av stor økologisk variasjon med en bekkekløftgradient fra frodig gråor-heggeskog til fattig fjellgranskog og forekomst av flere rødlistede arter. Sti- og løypeplanen kan ikke stride mot formålet i verneforskriften. Regionale og kommunale føringer: Regional plan for Hardangervidda o Regional plan for Hardangervidda ble egengodkjent av tre Fylkesting høsten Hovedformålet med fylkesdelplanen er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av arealer som er viktige leveområder for villrein, eller påvirker villreinens leveområder. Særlig sentralt vil det være å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktig gode livsvilkår å sikre lokalsamfunnene rundt Hardangervidda gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling å legge til rette for friluftsliv og naturbasert reiseliv 6

28 Strategi for folkehelse i Buskerud o Strategi for folkehelse i Buskerud er ment å være en omforent måte å peke ut satsingsområder på, og skal bidra til å peke ut en retning for kommunenes, fylkeskommunens og andre aktørers innsats innen folkehelse. Formålet med strategien er bedre folkehelse i Buskerud. Regional delplan for reiselivet i Buskerud o Vedtatt av Fylkestinget i april Planen slår fast at bærekraft skal ligge i bunnen for all fremtidig reiselivsutvikling i Buskerud. I tillegg peker den ut følgende satsningsområder; område- og reisemålsutvikling, strategiske allianser, markedsføring, produkt- og konseptutvikling, samferdsel, kompetanse og rolledeling. Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud o Vedtatt i hovedutvalg for regionalutvikling og kultur o Skal bidra til økt bruk av arealer og anlegg tilrettelagt for idrett og friluftsliv. o Skal styrke det lokale idretts- og friluftslivsarbeidet gjennom best mulig benyttelse av menneskelige, organisatoriske og økonomiske ressurser. Regional plan for universell utforming Buskerud mot 2025 o Vedtatt i Fylkestinget o Skal bidra til reell og likeverdig deltagelse i Buskerudsamfunnet for alle. o Skal legges til grunn for all offentlig virksomhet og planlegging i fylket. Kommuneplanens samfunnsdel o Fastslår at satsingsområdene i Nore og Uvdal er; folkehelse og bolyst, og næringsutvikling og arbeidsplasser. Kommunedelplan for stier og løyper er et viktig redskap for satsingsområdet folkehelse og bolyst. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet o Vedtatt våren Kommunedelplanen skal Bidra til planmessig og målstyrt utbygging, drift og vedlikehold av anlegg for idrett i kommunen, i tråd med de overordnede målsetninger som både kommuneplanen og statlige retningslinjer trekker opp. Klargjøre mulighetene for finansiering av kostnader for nye anlegg, og utvikle gode opplegg for drift, vedlikehold og rehabilitering av eksisterende anlegg. Gi grunnlag for at det sikres arealer for leik, friluftsliv og idrettsaktiviteter i all kommunal planlegging, og samordne behovene for dette. Synliggjøre viktigheten av fysisk aktivitet for det enkelte mennesket, og stimulere innbyggerne i kommunene til økt fokus på dette i det daglige. 7

29 Klargjøre både kommunens og de frivillige organisasjonenes ansvar og oppgaver i forhold til å legge til rette for og stimulere innbyggerne til å være fysisk aktive. Strategisk næringsplan o Vedtatt våren Satsingsområdene i planen er følgende: Tilrettelegging for næringsutvikling og arbeidsplasser. Kommunikasjon, infrastruktur og samferdsel. Steds- og områdeutvikling. Kunnskapsutvikling Tjenesteutvikling. o Det er presisert i planen viktigheten av Kongsbergregionsamarbeidet, samarbeidet med Buskerud Fylkeskommune, Fylkesmannen, Innovasjon Norge og nabokommunene Virkning av plan Nore og Uvdal kommune er oppdelt i følgende kommunedelplaner: Tunhovd (vedtatt 2006) Myrset Ånesgården (vedtatt 2009) Nore og Uvdal Øst (vedtatt 2015) Nore og Uvdal Vest (under utarbeidelse) Dagalifjell med Rødberg (under utarbeidelse) For de områdene der det ikke er vedtatt ny kommunedelplan gjelder kommuneplanens arealdel vedtatt i Når det gjelder tilrettelegging av stier og løyper, vil kommunedelplan for stier og løyper som hovedregel gjelde foran de øvrige kommunedelplanene. Det er lagt opp til at traseer avklares i planarbeidet, slik at disse kan opparbeides direkte etter kommunedelplanen uten ytterligere plankrav. På bakgrunn av dette må opparbeidingsgrad og plassering gå klart fram av planen Planprosess og medvirkning Oppstart av planarbeidet ble i medhold av plan- og bygningsloven kunngjort på Nore og Uvdal kommune sin hjemmeside og i Laagendalsposten Berørte statlige og regionale myndigheter, nabokommuner samt Drammens og Oplands Turistforening ble varslet om oppstart av planarbeidet gjennom brev datert

30 Forslag til planprogram for arbeidet ble sammen med oppstartsvarselet sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn, jfr. plan- og bygningsloven Frist for innspill til oppstartsmeldingene og planprogrammet var Det ble mottatt 8 innspill innen høringsfristen, jfr. vedlegg 1 med sammendrag av merknadene og Nore og Uvdal kommune sine kommentarer til innspillene. Planprogrammet ble fastsatt av kommunestyret Planarbeidet har tatt utgangspunkt i registrering, innspill og vurdering av: Behov for stier og løyper i ulike områder av kommunen Eksisterende traséer, og kvalitet samt brukerintensiteten på disse Mulige nye traséer Hva som kreves for å få til de ønskede nye traseer, eller for å beholde/utbedre de eksisterende Planforslaget er utarbeidet av en arbeidsgruppe fra administrasjonen på fagavdeling for næring, miljø og kommunalteknikk. Løypenemnda er satt som styringsgruppe for arbeidet, og det er avholdt to møter, henholdsvis og , mellom styringsgruppa og arbeidsgruppa. Det er i henhold til fastsatt planprogram opprettet en referansegruppe for arbeidet. Representant for barn og unge, folkehelsekoordinator, turistsjef og idrettskonsulent er representert i gruppen. Løypenemnda bestemte i møte at sekretær for motorferdselsutvalget og utmarkskonsulent også skal inviteres inn i referansegruppen. Referansegruppen fungerer som rådgivende organ, og innspill fra gruppen skal vektlegges i arbeidet med utarbeidelse av kommunedelplanen. Hovedhensikten med opprettelse av referansegruppe er å sikre lokal forankring og at særlig berørte interesser blir ivaretatt i planarbeidet. Referansegruppa hadde møte Planlagt framdriftsplan i fastsatt planprogram forutsatte 1. gangs offentlig ettersyn høsten 2013 og sluttvedtak i mai 2014, men grunnet utskiftinger i planavdelingen viste opprinnelig framdriftsplan seg umulig å gjennomføre. Ved førstegangs høring ble det gjennomført åpent møte der planforslaget ble presentert. Det er også gjennomført møter med alle løypelag og løypeutvalg i kommunen. Etter 1. gangs høring er det gjennomført møte styringsgruppa Revidert framdriftsplan blir som følger: Utlegging til offentlig ettersyn 1. gang Juni 2015 Revisjon etter 1. gangs offentlig ettersyn September november

31 Utlegging til offentlig ettersyn 2. gang Desember 2015 Revisjon etter 2. gangs offentlig ettersyn April 2016 Vedtak av kommunedelplan stier og løyper November 2016 Kommunestyret Styringsgruppe (løypenemnd) Referansegruppe: - Representant for barn og unge (Anne Torunn Heggelien) - Folkehelsekoordinator (Viola Bergerud ) - Turistsjef (Stein Rudi Austheim) - Idrettskonsulent (Gunn Anita Sporan) - Sekretær i motorferdselsutvalget (Lars Ståle Flåta ) - Utmarkskonsulent (Svein Erik Lund) Arbeidsgruppe: - Terje Halland (leder) - Grete Blørstad - Sten-Rune Jensen - Målfrid Toeneiet Figur 1: Organisering av planprosessen. 10

32 2. MÅL, SATSNINGSOMRÅDER OG STRATEGIER 2.1. Hovedmål Nore og Uvdal kommune skal ha et attraktivt sti- og løypetilbud for fastboende og hytteeiere året rundt Satsningsområder Folkehelse og bolyst Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt stadfester at to av satsningsområdene i Nore og Uvdal kommune skal være folkehelse og bolyst. Folkehelse handler om befolkningens helse på gruppenivå, og påvirkes av de levekår som bidrar til å fremme eller hemme god helse i befolkningen (Strategi for folkehelse i Buskerud ). Økt fysisk aktivitet er ett av de tiltak som vil ha størst effekt på folks helse. Tilgjengelighet til natur og rekreasjonsområder betyr mye for utøvelse av fysisk aktivitet og friluftsliv. Bolignære naturområder med muligheter for variert lek og fysisk utfoldelse er spesielt viktig for barn og unge, og for at eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne bevege seg (Prop. 90 L ( )). Grunnlaget for gode vaner og et godt liv legges i barneog ungdomstiden Gode arealer for ferdsel og aktivitet er viktig for å stimulere ungdommenes lyst til å være fysisk aktive (Strategi for folkehelse i Buskerud ). Tilgjengelighet til natur- og rekreasjonsområder er viktige faktorer i folks egen vurdering av hva som gir bokvalitet og livskvalitet. Bokvalitet og livskvalitet er nært knyttet til bolyst. Tilrettelegging for friluftslivsaktiviteter for alle sosiale lag og grupper er et viktig virkemiddel i arbeidet med å øke / opprettholde folkehelse og bolyst i Nore og Uvdal kommune. Kommunedelplan for stier og løyper er et viktig redskap i denne sammenheng. Gjennom kommunedelplanen innpasses stier og løyper i kommunens videre arealplanlegging og utvikling, samtidig som det kan legges til rette for et variert sti- og løypetilbud av høy kvalitet. For at kommunedelplanen skal fungere som et godt virkemiddel med tanke på folkehelse og bolyst er det spesielt viktig å legge til rette for et godt sti- og løypetilbud i områder med konsentrasjoner av fastboende, så vel som i områder med barnehage og skole. For å tilrettelegge for alle brukere er videre universell utforming av sti- og løypetilbudet et sentralt element i bolig-, barnehage- og skolenære rekreasjons- og naturområder. Kommunedelplanen er et viktig virkemiddel for å sette fokus på og legge til rette for dette. 11