Ungdomstrinnsmeldinga - uttalelse fra Utdanningsforbundet Oslo
|
|
- Bendik Didriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ungdomstrinnsmeldinga - uttalelse fra Utdanningsforbundet Oslo I denne uttalelsen om ungdomstrinnsmeldinga vil komme inn på de områdene vi er bedt om å uttale oss om. Men vi behandler spørsmålet om hva som skal til for å nå målet om praktisk tilnærming i alle fag sammen med hvilke rammefaktorer som skal til. Disse områdene griper inn i hverandre. Vi har til slutt et punkt annet der vi tar for oss forholdet til språklige minoriteter og skolebibliotek. HVA SKAL TIL FOR Å NÅ MÅLET OM PRAKTISK TILNÆRMING TIL ALLE FAG Ungdomstrinnsmeldinga peker på behovet for mer praktisk tilnærming i alle fag. Slik tilnærming kan være elevforsøk, rollespill, ekskursjoner og leirskoler. Vi vil peke på flere tiltak som vil fremme dette. 1. Forenkle læreplanen 2. Endre vurderingsforskriften 3. Få ned gruppestørrelsen for undervisning 4. Øke skolebudsjettene 5. Øke rekrutteringen til læreryrket, kompetansehevende tiltak i utdanningen og etterutdanning 6. Styrke lærerrollen, flere yrkesgrupper inn i skolen 1. Forenkle læreplanen Få ned antallet kompetansemål Endre kompetansemålene Kompetansemål i alle fag må revurderes Kunnskapsløftet er en ambisiøs læreplan. Antallet kompetansemål er for høyt og nivået på mange av målene er for høye. Når lista ligger for høyt i forhold alder og modenhet til elevene, kan motivasjonen svekkes. Elevene kan lære mer med en læreplan som ligger nærmere elevenes modenhetsnivå. Vi viser til s.2 i Innspel om ungdomssteget fra Utdanningsforbundet sentralt ved Mimi Bjerkestrand og Per Arne Sæter. Elevene har i løpet av ungdomsskolen svært mange mål de skal oppnå kompetanse i. Bare norskplanen har 32 mål fordelt på fire hovedområder. Naturfag har 39 mål fordelt på seks hovedområder. Samfunnsfag har 37 mål fordelt på 3 hovedområder. Mange av målene i Kunnskapsløftet er svært avanserte og teoretiske, dette gjelder også i praktisk-estetiske fag. Til muntlig eksamen kan elevene bli stilt spørsmål fra alle kompetansemålene. Et bredt utvalg skal vurderes ved setting av standpunktkarakter. Elevaktive arbeidsmåter som rollespill og ekskursjoner er noe mange elever liker godt, men de er mer tidkrevende enn lærerforedrag og individuelt eller parvis arbeid med oppgaver. Mange lærere ser seg nødt til å droppe praktiske arbeidsformer pga tidsbruken. 1
2 Stortingsmeldinga annonserer innføringen av et nytt valgfag. Hvis valgfaget skal ta timer fra de andre fagene i ungdomsskolen, uten at det blir gjort noe med læreplanen i fagene, vil undervisningen bli enda mer teoretisk enn den er i dag. 2. Endre vurderingsforskriften Få ned vurderingspresset Vurdere forholdet mellom underveis - og sluttvurdering Ungdomstrinnsmeldinga legger vekt på god vurdering og tilbakemelding. Det er allment akseptert at dette øker elevenes prestasjoner. Denne kunnskapen er nedfelt i vurderingsforskrift som stiller høye krav til lærernes vurdering av elevenes prestasjoner. Men overdrives kravene til vurdering og kartlegging av elevene kan skoledagen bli tung for elever og lærere. Vurderingsforskriften er streng og virker begrensende på undervisningen. Læreren kan fort legge opp til en undervisning som først og fremst tilfredsstiller vurderingsforskriften i stedet for best mulig å ivareta elevenes læring. Vurderingsforskriften er alt for styrende og griper inn i lærerens profesjonalitet, slik vi tolker fylkesmannen i Oslo. Se: Fylkesmannens veiledning til faglærere som skal begrunne standpunktkarakter. Vi mener Fylkesmannen forsterker regelverket og dermed byråkratiserer lærerrollen. Et tydelig, nasjonalt regelverk er ønskelig. Et vesentlig ankepunkt for Utdanningsforbundet Oslo er kravene til kartlegging og vurdering av hver enkelt elev. Dette begrenser lærerens handlefrihet i valg av undervisningsmetoder. Ikke alle undervisningsformer egner seg for vurdering av enkeltindivider. Elevenes motivasjon for læring er i følge ungdomstrinnsmeldinga på bunn i 10 trinn. Vi må være oppmerksomme på at det er på 10. trinn elevene utsettes for et massivt vurderingspress fra lærere som skal skaffe dokumentasjon for standpunktkarakterene. Elevene skal sluttvurderes etter nivået de er i forhold til et bredt utvalg av målene i læreplanen for faget. Det skal brukes flere ulike typer vurderingssituasjoner. Derfor blir mange elever og lærere slitne og stresset. Ungdomstrinnsmeldinga behandler forholdet mellom underveis - og sluttvurdering (s.63). Det er mulig at prøvepresset kunne avhjelpes om det ble et mindre skarpt skille mellom underveisvurdering og sluttvurdering. 3. Få ned gruppestørrelsen for undervisning Færre elever i undervisningsgruppene Flere rom, større areal I teorifagene blir svært mange elever i ungdomsskolen undervist i grupper på ca. 30 elever. Arealnormen ligger på 2 kvm per elev. I en slik situasjon er praktisk undervisning vanskelig. Støy blir fort et problem. Skolene trenger flere rom og mer areal per elev. Lærer som underviser i store grupper, har store problemer med å få oversikt over elevenes kompetanse uten å bruke mange formelle vurderingssituasjoner. Mange ungdomsskolelærere har 90 ulike elever å følge opp i ulike fag. Dermed øker vurderings- og teoripresset på elevene. 2
3 Mindre grupper er en forutsetning for god læring og nødvendig for sikkerheten i en mengde praktiske aktiviteter. Forsøk i naturfag og sløydundervisning er et opplagt eksempel på at antall elever spiller en rolle i forhold til sikkerhet. 4. Økte skolebudsjetter er en forutsetning Flere lærere koster Ekskursjoner og materiell koster Faglig etterutdanning koster Staten må inn med statlige midler og pålegg Kommunene må få økt budsjettene til skole betraktelig. Praktisk undervisning med mindre grupper koster mer enn teori. Skolene må kjøpe inn utstyr og forbruksmateriell. Ekskursjoner koster penger i form av reise og evt. inngangsbilletter til museer. Vi har pekt på nødvendigheten av undervisning i mindre grupper. Regjeringen har annonsert økte bevilgninger for å finansiere valgfag. Det holder ikke. Regjeringen må også finansiere mindre grupper i de andre fagene og økte utstyrskrav. Vi har påpekt nødvendige endringer i bygningsmasse. Regjeringen gir midler til etterutdanning. Ordningen må utvides betraktelig. Vi minner om at lærere søker om stipendmidler og får avslag. Dermed går skolen glipp av økt kompetanse. 5. Øke rekrutteringen til læreryrket, kompetansehevende tiltak i utdanningen og etterutdanning Flere flinke elever må ønske å bli lærere Lærerutdanningen må endres, krav til faglig fordypning Obligatorisk veiledning av nyutdannede Lærere må få etterutdanning Lærerrollen må styrkes Andre yrkesgrupper inn i skolen Lærere som er trygge faglig, evner å praksisrette undervisningen om forholdene ligger til rette ellers. Derfor må flere flinke elever som går ut av videregående, ønske å bli lærere. Dette kan gjøres ved å øke lærerlønnen og bedre arbeidsforholdene for dem som er i skolen. En mer praktisk undervisning i ungdomsskolen forutsetter at lærerutdanningen forbereder studentene på dette. Vi støtter kravet til 60 studiepoeng i basisfagene, og 30 studiepoeng i øvrige fag. Lærere som er i skolen, trenger etterutdanning i hvordan gjennomføre praktisk undervisning. Det pekes i ungdomstrinnsmeldinga på at lærere må styrkes som klasseledere for å kunne drive praktisk undervisning. Dette sier vi oss enig i. Lærere må få mulighet til å sanksjonere i forhold til brudd på ordensreglement, fordi det i praktiske undervisningssituasjoner kan få alvorlige følger om dersom ikke elevene følger lærerens instruksjoner til punkt og prikke. Lærerens rolle i forhold til å gripe inn i farlige situasjoner må avklares juridisk, fordi dette vil bli mer aktuelt. En grundig og obligatorisk veiledning av nyutdannede er helt nødvendig. 3
4 Utfordringene i læreryrket er store og behovet for spesialpedagogisk kompetanse er større enn det de fleste lærerne besitter. Derfor er det et stort behov for å få inn flere spesialpedagoger i skolen. I tillegg trenger skolen annen fagkompetanse som kan fungere som en støttefunksjon til læringsarbeidet som det pedagogiske personalet er ansvarlig for. Som eksempler på tiltak kan vi nevne å styrke skolehelsetjenesten og å få inn sosionomer/vernepleiere i skolen. OM VALGFAG Generelt Utdanningsforbundet Oslo er generelt positiv til å gjeninnføre valgfag på ungdomstrinnet, men valgfag må ikke innføres på bekostning av de eksisterende fag. Vi synes ungdomstrinnsmeldinga er uklar på vurdering innenfor valgfagene. At departementet bevilger midler til flere lærere, er en selvfølge. Men vi vil minne om at praktisk undervisning i mindre grupper også fører til økt arealbehov på skolene, flere rom, flere spesialutstyrte rom og diverse utstyr. Timer til faget Utdanningsforbundet Oslo mener det er svært uheldig at det ser ut til at timene til valgfag tas fra andre fag. Allerede er,naturfag og engelsk på ungdomstrinnet svekket, sett i timetall, i forhold til L97. En ytterligere svekkelse av disse fagene er svært uheldig. Skal hele ungdomsskolen bli mer praktisk, trengs tid. Dersom 2/3 av valgfagtimene tas fra eksisterende fag vil dette føre til mindre læring for elevene i andre fag. Dessuten vil en hardt arbeidende lærerstand med allerede for liten tid til sine oppgaver få enda mer å gjøre. For å illustrere hva vi mener tar vi et forenklet eksempel: Hvis en lærer har tre klasser i engelsk, og engelsk mister en time i uka, kan denne læreren få en klasse til å undervise. Dermed har læreren fått flere elever å forholde seg til, og tid til dokumentasjon øker dramatisk. Fjerne elevråd som fag Å fjerne elevrådsarbeid som eget fag er uheldig. Norske elever scorer bra på demokratiforståelse i internasjonale undersøkelser. Dette ønsker Utdanningsforbundet Oslo skal vedvare. Det å fjerne elevrådsarbeid som fag kan svekke norske elevers demokratiforståelse og antimobbearbeidet som foregår i skolen. Det å inkorporere dette feltet i andre fag kan fort føre til at det blir nedprioritert, fordi lærerne prioriterer undervisning opp mot kompetansemålene og en fremtidig eksamen. HOVEDFOKUS FOR UTDANNINGSFORBUNDETS DELTAGELSE I ARBEIDET Hvordan undervisningen blir, er avhengig av både ressurser, læreplaner og forskrifter. 4
5 Utdanningsforbundet må være pådriver for at lærerne får mer tid til å forberede undervisningen og minske fokuset på testing og dokumentasjon. Utdanningsforbundet må sørge for at timetallet ikke senkes i noen av de tradisjonelle fagene. Valgfag må ikke innføres på bekostning av de eksisterende fag. Utdanningsforbundet må være en pådriver for at statlige myndigheter gjennom pålegg påser at skolen får sikret tilstrekkelige ressurser til å kunne sikre praktisk undervisning. Stikkord her er: Flere lærere, forskrifter for gruppestørrelse og arealnorm. Utdanningsforbundet må være med på justeringen av K06 for å sikre at læreplanen gir rom for praktisk undervisning. Utdanningsforbundet må sikre at vurderingsforskriften og vurderingsveiledninger til fag også gir rom for en praktisk tilnærming til fagene. Vurderingspresset må senkes. STYRING I NORSK SKOLE Her støtter vi Oppland. ANNET OM SPRÅKLIGE MINORITETER Utdanningsforbundet Oslo vil gjøre oppmerksom på at situasjonen for elever som kommer til Norge i løpet av ungdomsskolen er vanskelig både faglig og sosialt, særlig for de med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Disse elevene har mye skolefaglig å ta igjen. Samtidig kan integrering være vanskelig fordi samtalen er viktig for ungdom, mer enn lek. Når en ikke behersker språket, faller en lett utenfor sosialt. Dermed føler elevene seg ensomme, siden de er i en alder der de i frigjøringsprosessen fra hjemmet knytter seg til venner på bekostning av familie. I tillegg kan de lett falle faglig i gjennom. For å ta vare på disse elevene, bør samfunnet satse på et godt innføringstilbud. Ungdomstrinnsmeldinga annonserer at departementet vil legge fram et forslag til høring om at kommunene kan tilby opplæring i innføringsklasse. Dette kan må endres til skal. NOU 210,7 uttrykker, i følge ungdomastrinnsmeldinga, at det er nødvendig med tydeligere retningslinjer for hvordan opplæringen for nyankomne minoritetsspråklige barn, unge og voksne organiseres, og at utvalget anbefaler at det for dette formål gis visse føringer gjennom regelverket (s26 i i ungdomstrinnsmeldinga). Utdanningsforbundet Oslo sier seg fornøyd med at Departementet tar tak i situasjonen for nyankomne elever, og uttrykker håp om at sterkere nasjonale føringer vil gis når det gjelder innhold og organisering av særskilte innføringstilbud for gruppen. Behovet for dette er særlig sterkt for nyankomne ungdomsskoleelever med lite skolebakgrunn. Et godt innføringstilbud bør være en rettighet for gruppen. 5
6 SKOLEBIBLIOTEK Utdanningsforbundet Oslo støtter Opplands sitt syn. Skolebiblioteket må bli rustet opp og tilført varige ressurser. Personale på biblioteket må besitte både skole- og bibliotekfaglig kompetanse Med vennlig hilsen, Utdanningsforbundet Oslo 6
Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge
Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve
DetaljerSAKSFREMLEGG HØRING - INNFØRING AV VALGFAG OG FORSKRIFTSFESTING AV TID TIL ELEVRÅDSRELATERT ARBEID
Behandles i: Skole-, oppvekst- og kulturutvalget HØRING - INNFØRING AV VALGFAG OG FORSKRIFTSFESTING AV TID TIL ELEVRÅDSRELATERT ARBEID Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Høring Innføring av valgfag og
DetaljerUtredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14
Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev
DetaljerProp. 84 L ( ) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (undervisningskompetanse m.m.) - Åpen høring 7. mai 2012
Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 04.05.2012 10/01145-27 Per Arne Sæther Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 62 24142221 forskning Kirke-, utdannings-
DetaljerEndringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring
Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015 Retten til vurdering Elever i offentlige grunn- og
DetaljerVELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE
VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetaling Noen familier innfrir kriterier for gratis kjernetid 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig
DetaljerPå vei til ungdomsskolen
Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye
DetaljerUtdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta
2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk
DetaljerFra tilvalgsfag til fremmedspråk. Resultater Erfaringer Forventninger
Fra tilvalgsfag til fremmedspråk Resultater Erfaringer Forventninger Bakgrunnsinformasjon FoU-prosjekt finansiert av Nasjonalt Senter for Fremmedspråk i opplæringen. Desember 2007 til februar 2009. Sluttrapport
DetaljerLærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole
Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon
DetaljerArbeidslivsfaget status september 2012
Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget
DetaljerNorsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet
Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerOm vurdering og eksamen 2017
Om vurdering og eksamen 2017 Underveisvurdering Underveisvurdering i grunnskolen er all vurdering fra 1. trinn og fram til sluttvurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering skal brukes som et redskap
DetaljerVelkommen til foreldremøte 10. trinn
Morellbakken skole Velkommen til foreldremøte 10. trinn 04.04.17 Informasjon om. eksamen standpunktkarakterer klagerett inntak til videregående skole annen informasjon Sluttvurdering Standpunktkarakterer
DetaljerOm vurdering og eksamen 2018
Om vurdering og eksamen 2018 Underveisvurdering Underveisvurdering i grunnskolen er all vurdering fra 1. trinn og fram til sluttvurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering skal brukes som et redskap
DetaljerVelkommen til foreldremøte 10. trinn
Morellbakken skole Velkommen til foreldremøte 10. trinn 12.02.2019 Informasjon om. eksamen standpunktkarakterer klagerett inntak til videregående skole annen informasjon Sluttvurdering Standpunktkarakterer
DetaljerEndringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring
Endringer i forskrift til friskoleloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 13.11.2015 Retten til vurdering Elever i grunn- og videregående
Detaljer1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag
1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise
DetaljerMÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser
UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket
DetaljerRevisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk. NAFOs skoleeiernettverk Line-Marie Holum
Revisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk NAFOs skoleeiernettverk 10.4. 2018 Line-Marie Holum Opplæringslova 2-8 og 3-12 Kommunen/fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik
DetaljerOM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...
Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4
DetaljerOrganisering av opplæringen og samarbeid om ressurser
Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser Inger Hjortland Resultatenhetsleder Larvik læringssenter Inger.hjortland@larvik.kommune.no Larvik læringssenter REleder Rådgiver Fagkonsulenter Saksbehandler
DetaljerKvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?
Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerOm vurdering og eksamen 2015
Om vurdering og eksamen 2015 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering: Standpunktkarakterer,
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerFormålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller
DetaljerInnføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO
Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til
DetaljerMÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser
UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket
DetaljerFylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen. Veiledning. Våren Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter
Fylkesmannen i Nordland Oppvekst- og utdanningsavdelingen Veiledning Våren 2011 Begrunnelse for karakter ved klage på standpunktkarakter Grunnskolen 2 Innledning Denne veiledningen er en innføring i de
DetaljerPraktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Praktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomsskolen 29. mars 6. april 2011 Oppdragsgiver:
DetaljerHøring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram
Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram Uttalelse - Landslaget for norskundervisning (LNU) Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet
Detaljer1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag
1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise
DetaljerVi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes!
Velkommen til 8. trinn Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes! Vi utdanner elever for framtiden og vi ønsker å skape varig lærelyst Hver elev skal være trygg og trives på skolen Alle elever
DetaljerNamdalseid kommune. Saksframlegg. Uttalelse - Innføring av valgfag på ungdomstrinnet og forskriftsfesting av tid til elevrådsrelatert arbeid
Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/1739-1 Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Uttalelse - Innføring av valgfag på ungdomstrinnet og forskriftsfesting av tid til elevrådsrelatert arbeid Utvalg Utvalgssak
DetaljerFagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt
Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN
Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge
Detaljer2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for
DetaljerFORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE
FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE Felles utgangspunkt Økt innvandring og mange unge på mottak i Tromsø. Ekstraordinær situasjon i vinter. Hvordan gi
DetaljerRegelverk og føringer
Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede
DetaljerTil Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo
Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke
DetaljerRetningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune
Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven
DetaljerOpplæringslova med forskrifter
Opplæringslova med forskrifter 2016-2017 Staten griper i meget stor grad inn i grunnskolens virksomhet gjennom et omfattende lovverk. Samtidig har innføring av rammefinansiering innen skolesektoren medført
DetaljerVoksenopplæring. Karasjok kommune
Voksenopplæring i Karasjok kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven med forskrifter
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerKOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle
KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle Felles ansvar Samarbeid Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune siden 2007 Skoleeier Vilje til samarbeid og endring Møte utfordringer med løsninger
DetaljerHøring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Statped viser til Barne- og likestillingsdepartementets brev av 2. desember 2016
DetaljerPresentasjon fra Hop og Slåtthaug
FORELDRE MØTE Midtun skole 24.04.12 Overgang barnetrinn ungdomstrinn Presentasjon fra Hop og Slåtthaug Hop oppveksttun Slåtthaug ungdomsskole En skole på høyden Organisering - Hop 476 elever 3 trinn/baser
DetaljerHøring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m.,
Kunnskapsdepartementet Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Det vises til utsendte Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov
DetaljerRevisjon av læreplaner og innføringstilbud i videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO
Revisjon av læreplaner og innføringstilbud i videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO Begynnende samordning mellom VO og ordinære skoleløp http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-tilgrunnskoleopplaring-etter-opplaringsloven-kapittel-4a/?read=1
DetaljerStandpunktvurdering i videregående opplæring. Fagdag 7.desmber 2016 Berit Dahl Høgskolen i Lillehammer Senter for Livslang Læring
Standpunktvurdering i videregående opplæring Fagdag 7.desmber 2016 Berit Dahl Høgskolen i Lillehammer Senter for Livslang Læring Ytre rammer Å TA I BRUK PROFESJONELT HANDLINGSROM Opplæringsloven LK06 Ytre
DetaljerHøring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerINFORMASJON OM SKRIFTLIG EKSAMEN OG KLAGERETT VED GUDEBERG SKOLE VÅREN 2019
Side 1 av 5 \\fredrikstad\shares\brukere\ardi\dok\arne\2018-19\eksamen\eksamen\informasjon OM SKR EKSAMEN OG KLAGERETT.docx INFORMASJON OM SKRIFTLIG EKSAMEN OG KLAGERETT VED GUDEBERG SKOLE VÅREN 2019 Dette
DetaljerFagdag med vurdering av norskeksamen Lillehammer Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet
Fagdag med vurdering av norskeksamen Lillehammer 01.11.2017 Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet Er du interessert i skole og opplæring? Læreplanene skal fornyes! mer relevante for framtiden.. mer relevant
DetaljerSamisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:
Samisk opplæring Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. ARTIKKEL SIST ENDRET: 13.06.2013 Innhold 1. Retten til opplæring i og på samisk - Samisk opplæring i grunnskolen - Samisk videregående
DetaljerUtdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet
Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart
DetaljerHøring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser
Høring - forslag til endringer i bestemmelser om vurdering og innføring av fraværsgrenser Uttalelse - Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet
DetaljerKompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015
1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerVelk mmen. til nyankomne elever og deres familie
Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Språksenteret for intensiv norskopplæring er etablert som et ressurssenter for opplæring av nyankomne
DetaljerPolitisk plattform Elevorganisasjonen i Rogaland 2009/2010
Politisk plattform Elevorganisasjonen i Rogaland 2009/2010 1. Innledning 1.1 Elevorganisasjonen i Rogaland (EOR) ønsker gjennom sin politikk å sette krav til bedre tilretteleggelse for opplæring, og at
DetaljerElevundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte SvarProsent Prikket Data oppdatert Vår 2009 Vår 2009 398761 333310 83,58 02.05.2009 02:24:06 Vår 2008 Vår 2008 392078 319712 81,54 15.05.2008 06:39:27 Elevundersøkelsen
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment
DetaljerOppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen
Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....
DetaljerÅrsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 %
1 Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 % Ikke vurdert etter KM eller VK Ikke individuell vurdering Karakter satt lavt grunnet fravær For smalt/feil vurderingsgrunnlag Ikke samsvar mellom underveis-
DetaljerHøringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag
Byrådssak 40/13 Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag ASKI ESARK-03-201300286-5 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 05.12.2012 fra
DetaljerTidsbrukutvalget. Utdanningsforbundet Bergen
Tidsbrukutvalget Utdanningsforbundet Bergen Tidsbrukutvalgets mandat: Nedsatt av Kunnskapsdepartementet desember 2008. Vurdere tidsbruken i grunnskole (1.-10.klasse) Leder: Kirsti Kolle Grøndahl Hensikten
DetaljerFaglig råd for restaurant- og matfag
Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet
DetaljerMinoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 13.06.2012 Fire områder Kunnskap om og holdninger til flerspråklighet Lovverk
DetaljerKombinasjonsklassen. Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter
Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter Hovedmål Hindre frafall og sikre gjennomstrømning av flerspråklige elever
DetaljerIndividvurdering i skolen
Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerRÅ SKOLE. Velkommen til foreldremøte 10. trinn Rå skole
Velkommen til foreldremøte 10. trinn Rå skole Tema for dagen Karakterpress Vurdering og fag Vurdering og fag Vurdering i skolen har to uttrykte formål: Fremme læring (formativ vurdering) Uttrykke kompetanse
DetaljerLæreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr
Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en
DetaljerKompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012
Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 «God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerTiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009
6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerHøringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet
Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna
DetaljerGod læring for alle!
Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3
DetaljerTilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato:
Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune 2016 Saksnr. 16/3900 Journalnr. 15340/16 Arkiv A20 Dato: 27.10.2016 Sammendrag Rakkestadskolen har hatt stor vekst fra 2009 til 2015. Andel årsverk har økt fra
DetaljerHøring - Justering av læreplanene i gjennomgående fag
Høring - Justering av læreplanene i gjennomgående fag Utdanningsforbundet Østfold har sendt følgende gjennomgående læreplaner ut på høring: Engelsk Matematikk fellesfag og matematikk 2T og 2P Naturfag
DetaljerFylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering
Vurdering Formålet med vurdering Vurdering har to formål Gi informasjon om kompetansen til eleven Fremme læring underveis Underveisvurdering skal være et redskap i læreprosessen, brukt for å fremme læring,
DetaljerFylkesmannen i Rogaland Utdanningsavdelinga. Vurdering. underveis- og standpunktvurdering
Vurdering underveis- og standpunktvurdering Årsaker til medhald 15 % 33 % 31 % 14 % 7 % Ikkje vurdert etter KM eller VK Ikkje individuell vurdering Summativ vurdering/vekting For smalt/feil vurderingsgrunnlag
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
DetaljerLærerundersøkelsen ( )
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Vår 2012 88 77 87,5 01.05.2012 04:19:00 Lærerundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"
DetaljerFORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN
FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd
DetaljerHøring - endringer i faget utdanningsvalg
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN
DetaljerEn profil av spansklærere i norsk skole (II): Hva mener lærerne?
En profil av spansklærere i norsk skole (II): Hva mener lærerne? Debora Carrai Stipendiat Høgskolen i Østfold ILS/Universitetet i Oslo debora.carrai@hiof.no Kravene som stilles til lærerne Regjeringen
DetaljerHK/RÅD/SJF Svein Johny Forren. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 17/954-4 A20 HK/SODIN/RVU
NOTAT Til: HK/RÅD/SJF Svein Johny Forren Kopi til: Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 17/954-4 A20 HK/SODIN/RVU 10.05.2017 OPPSUMMERING - EVALUERING AV KVALITETEN PÅ SKOLEDAGEN. SODIN SKOLE
DetaljerVocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme
Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år
DetaljerVoksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir
Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 3. Den ordinære grunnskoleopplæringen for voksne Når kommunen har vurdert at den voksne oppfyller vilkårene etter 4A-1
DetaljerHvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk?
Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk? seniorrådgiver Bente Thori-Aamot Høgskolen i Oslo og Akershus 17. april 2012 Disposisjon NOU 2010:7 Mangfold og mestring Generelle rettigheter Særskilt
DetaljerForsøk med nytt fag i ungdomsskolen
Forsøk med nytt fag i ungdomsskolen 2009-2013 ARBEIDSLIVSFAGET Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Grong 6.oktober 2011 St.meld.44 Utdanningslinja (2008-09) her ble arbeidslivsfaget
Detaljer