Akkurat passe medisiner til skrøpelige gamle med mange sykdommer Legemiddelgjennomgang i praksis. Anette Hylen Ranhoff

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Akkurat passe medisiner til skrøpelige gamle med mange sykdommer Legemiddelgjennomgang i praksis. Anette Hylen Ranhoff"

Transkript

1 Akkurat passe medisiner til skrøpelige gamle med mange sykdommer Legemiddelgjennomgang i praksis Anette Hylen Ranhoff Overlege dr med, Diakonhjemmet sykehus Professor, Kavli forskningssenter for geriatri og demens. Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen. Geriatrikurs Indremed

2

3 Den gamle pasient og legemidler Aldersforandringer Påvirker farmakokinetikk og farmakodynamikk Kroniske sykdommer, ofte flere Akutte sykdommer og forverrelser av de kroniske Mange symptomer og plager Indikasjon og behov for mange legemidler Kontraindikasjoner de fleste relative Økt risiko for bivirkninger og legemiddelrelaterte problemer

4 Legemidler hos eldre nytte versus skade Legemidler som bedrer symptomer og funksjon Analgetika ACE-hemmer Kolinesterasehemmer Legemidler som forebygger fremtidig ulykke Antitrombotiske midler Antihypertensiva Bisfosfonater

5 Polyfarmasi er det så ille? Risiko for legemiddel-relaterte problemer (DRP) øker linært med antall legemidler pasienten bruker Viktil K 2006 Å sette en grense (cut-off) på hvor mange legemidler som er farlig har begrenset nytte Viktil K 2006 Risiko for delirium utløst under sykehusopphold er høyere med flere legemidler startet opp (>3) Inouye S 1996 Hvilke legemidler pasienten bruker og hvilke kombinasjoner er viktigere enn det absolutte antall

6 Min strategi? Jeremy (68) spiser 700 piller i uken. Jakter på evig liv dn.no

7 LEGEMIDDELGJENNOMGANG basert på en helhetlig klinisk vurdering der diagnoser, symptomer, kliniske tegn og funksjon er kartlagt 1. Samstemming av legemiddellister 2. Indikasjoner og kontraindikasjoner (START) 3. Uhensiktsmessige legemidler (STOPP) 4. Interaksjoner 5. Riktig dose 6. Etterlevelse - praktisk gjennomføring 7. Redusere polyfarmasi

8 Tverrfaglig, Legemiddelhåndboken kap. G24 SYKEPLEIER Intervju med pasient og pårørende. Innhente opplysninger fra hjemmesykepleie etc. Funksjonsvurdering: ADL, kognitiv funksjon Trenger pasienten hjelp til etterlevelse av legemiddelbehandling? Vekt, høyde, BT, EKG FARMASØYT Samstemming av legemiddel-lister Interaksjonsjekk Dosering? Andre råd til legen og pasient vedrørende legemiddelbehandling

9 Kasuistikk: 87 år gammel kvinne, kognitiv svikt 87 år gammel enke som bor alene. Fastlegen ble kontaktet etter henvendelse fra hjemmesykepleier - sviktende egenomsorg og flere fall, perioder med forvirring. Fastlegen ser henne, mistenker delirium - hun greier seg ikke hjemme - innlegges. Fastlegen så pasienten sist for 7 mnd siden. Hun var nervøs, utilpass og sov dårlig etter mannens død, fikk Stesolid og Cipramil. Siden fornyelse av resepter via hjemmesykepleien. Hypertensjon, atrieflimmer, hofte- og kneartrose, lettgradig KOLS.

10 Funn ved legeundersøkelse: BT 110/65, temp 36.8, SaO2 95%, puls ureg 46/min. Ingen fokalnevrologiske utfall, men ustø og lett redusert allmenntilstand. Desorientert for sted, men kjenner egne data, opplyser at hun bruker medisiner, men husker ikke hvilke. Ustelt, skitne klær. Urinlukt. Mager, KMI 19. MMSE 20/30 Klokketesten: klarer ikke

11 Komparentopplysninger Sønnen snakker med henne på telefonen ca en gang per uke, intet påfallende annet enn at det er trist å være alene Naboen er den som ser henne oftest. Hun forteller at leiligheten er ustelt og bringer en bærepose med medisiner (noen er utskrevet til mannen). Hjemmesykepleien har vedtak på tilsyn og hjelp med legemiddeladministrering. En gang per uke, legger i dosett.

12 Medisiner utskrevet til pasienten: Furosemid 20 mg x 1 Albyl E 160 mg, Paralgin forte 1-2 tabletter x 3, Enalapril 10 mg x 1, Cipralex 10 mg x 1, Digoksin 0,125 mg x 1, Metoprolol 50 mg x 1, SeloZok 100 mg x 1, Glucosamin 400 mg x 3 Cetrizin 10 mg x 1 Stemetil 5 mg inntil x 3 Bricanyl og Pulmicort turbuhaler, Inhalasjoner Ibuprofen 400 mg inntil x 3 ved behov, Stesolid 5 mg ved behov, Senokot og Toilax ved behov. I dosett Ved behov SAMSTEMMING ER LISTEN RIKTIG?

13 Pasientens kliniske problemer rapporteres som oftest ikke som bivirkninger: Kognitiv svikt demens? akutt forvirring (delirium)? Fall, synkope? Ernæringssvikt - undervektig Inkontinens, urinretensjon? Obstipasjon? I tillegg hypertensjon, AF, KOLS, artrose og depresjon

14 Pasientens blodprøver: Hb 9.1 MCV 78 Hvite 13.4 CRP 45 Na 124 K 6.1 Kreatinin 180 Urinstoff 21.5 S-digoksin Blødningsanemi Infeksjon? Elektrolyttforstyrrelser Nyresvikt venter på svar

15 1. Samstemming av legemiddellister Finne ut hvilke medisiner pasienten bruker eller skal bruke (?) Opplysninger fra fastlege, hjemmesykepleien, sykehus, ev MULTIDOSE

16 2. Vurdere indikasjoner og kontraindikasjoner for legemidler Grundig klinisk undersøkelse, diagnostikk, kartlegging av symptomer og funksjon. Bivirkninger? Norsk Legemiddelhåndbok START to detect prescribing omissions Barry P 2007 A&A, O Mahoney Oversatt til norsk, finnes på

17 3. Uhensiktsmessige legemidler hos eldre Beers Criteria for potentially inappropriate medication use in older adults Fick D 2003, 2012 Arch Intern Med NORGEP inappropriate drugs in elderly patients in GP Rognstad S et al Scand J Prim Health Care På norsk på http//legeforeningen.no/geriatri STOPP inappropriate medication in elderly patients Gallagher P et al 2008, O Mahoney Oversatt til norsk finnes på http//legeforeningen.no/geriatri DRUG BURDEN INDEX Hilmer S 2009 (anticholinerge og sederende legemidler)

18 START OG STOPP versjon 2* Oversatt til norsk av Marit Stordal Bakken, Sabine Ruths, Anette Hylen Ranhoff, Olav Spigset, Aina Langørgen, Anne Gerd Granås (2014). O Mahoney, O Sullivan D, Byrne S et al. STOPP/START criteria for potentially inappropriate prescribing in older people: version 2. Age Ageing 2014 Oct 16. pii: afu145. [Epub ahead of print]. html?sid=bc108d1e c2c-975e-00035ae3b4bc ( ) Norsk Geriatrisk Forening: ( )

19 Hva er nytt i START/STOPP 2? START er utvidet fra 22 til 34 kriterier STOPP er utvidet fra 65 til 80 I både START og STOPP er nye antikoagulantia og demensmidler tatt med. START 2 er utvidet med urologiske midler, analgetika og vaksiner STOPP 2 er utvidet med midler som er uheldige ved redusert nyrefunksjon, og midler med antikolinerg effekt.

20 START 2 (Screening Tool to Alert to Right Treatment) Følgende legemiddelbehandling skal vurderes hos eldre > 65 år med mindre: Pasienten er i siste fase av livet og fokus er lindrende behandling Det er åpenbar(e) grunne(r) til at behandlingen ikke skal brukes.

21 Eksempler fra START 2 Warfarin (Marevan), dabigatran (Pradaxa), apiksaban (Eliquis) eller rivaroksaban (Xarelto) ved kronisk atrieflimmer. Acetylsalisylsyre (Albyl-E) mg en gang daglig ved kronisk atrieflimmer, der warfarin, dabigatran, apiksaban eller rivaroksaban er kontraindisert. Acetylkolinesterasehemmer (f.eks. donepezil (Aricept), rivastigmin (Exelon), galantamin (Reminyl)) ved mild til moderat Alzheimers demens eller demens med Lewy-legemer (rivastigmin).

22 STOPP 2 (Screening Tool of Older Persons Prescriptions) A: Indikasjon 1. Ethvert legemiddel forskrevet uten klinisk indikasjon 2. Ethvert legemiddel forskrevet utover anbefalt varighet, der behandlingsvarighet er angitt. 3. Enhver samtidig forskrivning av flere legemidler fra samme klasse, f.eks. to NSAIDs, SSRIer, slyngediuretika, ACE-hemmere, antikoagulantia.

23 Eksempler fra STOPP 2: C. Platehemmere, antikoagulantia NSAID ved samtidig bruk av platehemmer(e) uten profylaktisk behandling med PPI. Økt risiko for ulcussykdom. D. Sentralnervesystemet og psykofarmaka SSRI (f.eks. escitalopram (Cipralex), sertralin (Zoloft)) ved nåværende eller nylig påvist klinisk betydningsfull hyponatremi (serum-na+ < 130 mmol/l). Risiko for å forverre eller utløse hyponatremi

24 Eksempler fra STOPP 2: B: Hjerte- og karsystemet Slyngediuretikum som førstevalg ved hypertensjon, slik som furosemid (Diural, Furix, Lasix) og bumetanid (Burinex).Tryggere og mer effektive alternativer tilgjengelig. Slyngediuretikum ved ankelødem uten klinisk, biokjemisk eller radiologisk påvist hjertesvikt, leversvikt, nefrotisk syndrom eller nyresvikt. Elevasjon av underekstremitet og/eller elastiske kompresjonsstrømper vanligvis mer hensiktsmessig. Betablokker ved bradykardi (< 50/min), AV-blokk grad II eller III. Risiko for alvorlig hypotensjon eller asystoli.

25 4. Interaksjoner Sjekk interaksjoner Felleskatalogen el DRUID Farmakodynamiske interaksjoner Legemidler som virker på det samme; for eksempel blodtrykksmidler, eller motvirker hverandre for eksempel betastimulator og betablokker.

26 5. Riktig dose Dobbeltforskrivning eller dobbelt dose pga synonympreparat? Riktig dosering estimert GFR, CYP testing Start low go slow hos eldre.

27 CYP-legemidler Enzym Substrater Hemmere Indusere CYP3A4 CYP2D6 CYP2C19 CYP2C9 CYP1A2 Alprazolam (Xanor), Atorvastatin (Lipitor), Buspiron (Buspar), Ciklosporin (Sandimmun), Eletriptan (Relpax), Eplerenon (Inspra), Ergotamin (Anervan), Etinylestradiol (P-piller), Felodipin (Plendil), Kabergolin (Cabaser), Karbamazepin (Tegretol), Klonazepam (Rivotril), Klopidogrel* (Plavix), Larkanidin (Zanidip), Nifedipin (Adalat), Quetiapin (Seroquel), Risperidon (Risperdal), Sildenafil (Viagra), Simvastatin (Zocor), Solifenacin (Vesicare), Tadalafil (Cialis), Vardenafil (Levitra) Amitriptylin (Sarotex), Atomoxetin (Strattera), Haloperidol (Haldol), Klomipramin (Anafranil), Kodein* (P. Forte), Metoprolol (SeloZok), Mianserin (Tolvon), Nortriptylin (Noritren), Perfenazin (Trilafon), Risperidon (Risperdal), Tamoksifen* (Nolvadex), Tramadol* (Nobligan), Venlafaksin (Efexor) Amitriptylin (Sarotex), Citalopram (Cipramil), Escitalopram (Cipralex), Diazapam (Valium), Klomipramin (Anafranil), Klopidogrel* (Plavix), Moklobemid (Aurorix) Fluvastatin (Lescol), Fenytoin (Epinat), Glimeperid (Amaryl), Glipizid (Mindiab), Losartan* (Cozaar), Warfarin (Marevan) Duloksetin (Zymbalta), Klozapin (Leponex), Olanzapin (Zyprexa), Propranolol (Inderal), Teofyllin (Theo-Dur), Warfarin (Marevan) Amiodaron (Cordarone) Diltiazem (Cardizem) Erytromycin (Ery-Max) Flukonazol (Diflucan) Grapefruktjuice Granateplejuice Itrakonazol (Sporanox) Ketokonazol (Fungoral) Klaritromycin (Klacid) Nelfinavir (Viracept) Ritonavir (Norvir) Verapamil (Ispotin) Bupropion (Zyban) Fluoksetin (Fontex) Metadon Paroksetin (Seroxat) Terbinafin (Lamisil) Fluoksetin (Fontex) Fluvoksamin (Fevarin) Vorikonazol (Vfend) Amiodaron (Cordarone Flukonazol (Diflucan) Metronidazol (Flagyl) Cimetidin (Tagamet) Ciprofloxacin (Ciproxin) Fluvoksamin (Fevarin) Bosentan (Tracleer) Fenytoin (Epinat) Johannesurt Karbamazepin (Tegretol) Rifampicin (Rimactan) [ingen kjente] Fenytoin (Epinat) Johannesurt Rifampicin (Rimactan) Bosentan (Tracleer) Johannesurt Rifampicin (Rimactan) Tobakksrøyk Rifampicin (Rimactan) Hentet fra (inneholder flere legemidler) *Omdannes til aktiv form via det indikerte enzymet

28 6. Etterlevelse Etterlevelse av legemiddelforskrivning intervju med pasient og pårørende, s-kons. Funksjonsvurdering: ADL, kognitiv funksjon Trenger pasienten hjelp til etterlevelse av legemiddelbehandling?

29 7. Redusere polyfarmasi Eksempel fra litteraturen: 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type II, KOLS og hypertensjon (alle moderat alvorlighetsgrad) Følger retningslinjer for behandling av de fem tilstandene: -12 legemidler daglig (19 doser per dag, inntak 5 ggr daglig samt bisfosfonat ukentlig) -14 ikke-farmakologiske tiltak anbefalt (kosthold, trening) ¹Boyd CM JAMA 2005

30 Polyfarmasi hvordan redusere Gjennomfør punkt 1-6 Behandle etter prioritet: Symptomlindrende og funksjonsforbedrende legemidler høyest prioritet Hvor mye likner pasienten på de pasientene som evidensen bygger på? (Alder ikke viktigst,- funksjon, komorbiditet, polyfarmasi mer relevant) Ved ren forebyggende effekt (ikke symptomatisk) bør pasienten ha en viss antatt gjenstående levetid (>2 år?) Avveie relative indikasjoner mot relative kontraindikasjoner! (Nytte versus fare ved å behandle) Vurder totalmedisinering og revurder den regelmessig Kristjansson, Wyller TDNLF 2010

31 Vår pasient: Uønskede legemidler: Ibuprofen (NSAID), Stesolid (diazepam) og Stemetil Forbudte eller uheldige kombinasjoner: NSAID + Albyl E (ASA), NSAID + Enalapril, betastimulator + betablokker (?) + mange andre som skal brukes med vett og forsiktighet: Bla. Digoksin, Paralgin forte, Furosemid, Sennokot og Toilax Forebyggende legemiddel: Albyl E (ASA), Metropolol (?), Enalapril (?) Unødvendige legemidler: Glucosamin, Cetrizin (?)

32 Vår pasient: Mulige bivirkninger Kognitiv svikt - delirium Diazepam, digoksin Furosemid, Enalapril, Metoprolol, NSAID Cipralex, Stemetil Paralgin forte Fall Diazepam, Stemetil, Paralgin forte Enalapril, Metoprolol Furosemid (dehydrering) Inkontinens Furosemid, Paralgin Forte Obstipasjon Paralgin forte, Furosemid Anemi ASA, NSAID, Cipralex Hyperkalemi NSAID, Enalapril Hyponatremi Furosemid, Enalapril, Cipralex Nyresvikt (kreat, urinstoff) NSAID, Enalapril, Furosemid Ernæringssvikt Paralgin forte, Pulmicort turbuhaler, polyfarmasi

33 Legemiddelliste etter gjennomgang Marevan etter liste (ev NOAK, ev Albyl E 75 mg) når blødningskilde er avklart og behandlet Paracet 1 g x 3, Enalapril 10 mg x 1 NULLES inntil videre, Cipralex 5mg x 1, nedtrapping SeloZok 100 mg x 1 (trappes ned hvis vedvarende bradykardi), Bricanyl og Pulmicort turbuhaler, inhalasjoner (hvis KOLS, obstruktiv) Stesolid 2 mg ved behov (nedtrapping), Laktulose 15 ml x 2 (hvis hun er obstipert) Ev. Laxoberal dråper 10 dr vesp. Ved økende ødemer, lungestuvning: Furosemid 20 mg x 1, ev Burinex 1mg x 1 Ved bedring av nyresvikt og hjertesvikt eller høyt BT Enalapril forsiktig. Ved behov for beroligende: Ikke-farmakologiske metoder? Vurdere å fortsette med Cipralex 10 mg hvis s-na er tilfredsstillende. Blødningsanemi må utredes med hemofec og endoskopier: OBS ca coli til det motsatte er bevist

34 Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien Forslag til tiltak Rapport , , Sosial og Helsedirektoratet

35 Sammendrag Tenk alltid nytte versus potensielt skade ved legemiddelbehandling hos gamle Vurder og revurder indikasjoner og kontraindikasjoner prioriter! Gjør en systematisk legemiddelgjennomgang hos pasienter med polyfarmasi Bruk etablerte hjelpemidler for god legemiddelbehandling Organisering og rutiner er viktig for trygg og riktig legemiddelbehandling Medisinkort og samstemming av legemiddellister

36 Riktig legemiddelbruk hos eldre Riktig legemiddel i forhold til indikasjon og nytte Riktig dose Riktig antall unngå polyfarmasi Revurdering!

37

Akkurat passe medisiner

Akkurat passe medisiner Akkurat passe medisiner Anette Hylen Ranhoff Overlege dr med, Diakonhjemmet sykehus Professor, Kavlis forskningssenter for aldring og demens. Inst for indremedisin Universitetet i Bergen. Den 4. Norske

Detaljer

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo 160216

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo 160216 LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient Anette Hylen Ranhoff Overlege dr med, Diakonhjemmet sykehus Professor, Kavli forskningssenter for geriatri og demens. Klinisk medisin 2, Universitetet

Detaljer

Interaksjonsproblematikk som årsak til variabel effekt av kardiovaskulære legemidler

Interaksjonsproblematikk som årsak til variabel effekt av kardiovaskulære legemidler Interaksjonsproblematikk som årsak til variabel effekt av kardiovaskulære legemidler Espen Universitetet i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus [espen.molden@farmasi.uio.no] Norsk Cardiologisk Selskap, 18. oktober

Detaljer

CYP-problematikk. - utfordringer ved bruk av legemidler. Espen Molden. Farmasøytisk institutt, UiO Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus

CYP-problematikk. - utfordringer ved bruk av legemidler. Espen Molden. Farmasøytisk institutt, UiO Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus CYP-problematikk - utfordringer ved bruk av legemidler Espen Molden Farmasøytisk institutt, UiO Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus [emolden@farmasi.uio.no] Det er jo nesten utrolig at det

Detaljer

Farmakogenetikk. viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET 19.04.2016. Espen Molden. Forskningsleder/professor II

Farmakogenetikk. viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET 19.04.2016. Espen Molden. Forskningsleder/professor II Farmakogenetikk viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET 19.04.2016 Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk

Detaljer

Klinisk bruk av farmakogenetiske analyser

Klinisk bruk av farmakogenetiske analyser Klinisk bruk av farmakogenetiske analyser BIOINGENIØRKONGRESSEN 2016 Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk institutt, UiO [espen.molden@gmail.com]

Detaljer

Nye antikoagulanter bare fryd og gammen?

Nye antikoagulanter bare fryd og gammen? 1 Nye antikoagulanter bare fryd og gammen? DM Arena hjerte & kar Oslo 06. mars 2013 Per Wiik Johansen Overlege, dr.med. Seksjonsleder - Seksjon for LMK og -sikkerhet Avdeling for farmakologi OUS, Rikshospitalet

Detaljer

Levermetabolisme CYP-enzymer Nyrefunksjon

Levermetabolisme CYP-enzymer Nyrefunksjon Levermetabolisme CYP-enzymer Nyrefunksjon Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Tabell 3.2 Vanlige eliminasjonsveier for

Detaljer

Bruk av farmakogenetiske analyser som hjelpemiddel til individtilpasset medisinering

Bruk av farmakogenetiske analyser som hjelpemiddel til individtilpasset medisinering Bruk av farmakogenetiske analyser som hjelpemiddel til individtilpasset medisinering Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi Diakonhjemmet sykehus/universitetet i Oslo espen.molden@farmasi.uio.no

Detaljer

Individuell variasjon i. klinisk respons av smertestillende

Individuell variasjon i. klinisk respons av smertestillende Individuell variasjon i klinisk respons av smertestillende - fokus på interaksjoner og farmakogenetikk Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Farmasøytisk

Detaljer

Multifarmasi og interaksjoner. ved hjerte/kar-behandling

Multifarmasi og interaksjoner. ved hjerte/kar-behandling Multifarmasi og interaksjoner ved hjerte/kar-behandling Espen Molden Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Farmasøytisk institutt, UiO [emolden@farmasi.uio.no] Senter for Psykofarmakologi

Detaljer

Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus

Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus [Anno 1926] Lab (serumkons./genetikk) Ca. 50 000 prøver/år FoU Poliklinikk [Anno 2012] psykofarmakologi.no Farmakologisk sårbarhet hos eldre - variabilitet

Detaljer

FARMAKOGENETIKK. [Forelesning ] Espen Molden. Forskningsleder/professor II. Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus

FARMAKOGENETIKK. [Forelesning ] Espen Molden. Forskningsleder/professor II. Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus FARMAKOGENETIKK - legemidler og etniske (geografiske) variasjoner [Forelesning 16.11.2018] Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Farmasøytisk institutt,

Detaljer

Interaksjoner som årsak til bivirkninger og mangelfull effekt Hege Christensen

Interaksjoner som årsak til bivirkninger og mangelfull effekt Hege Christensen Interaksjoner som årsak til bivirkninger og mangelfull effekt Hege Christensen Farmasøytisk institutt Seksjon for farmasøytisk biovitenskap Universitetet i Oslo h.s.christensen@farmasi.uio.no Klassifisering

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type

Detaljer

Legemiddelinteraksjoner?

Legemiddelinteraksjoner? Legemiddelinteraksjoner? Farlig eller uproblematisk? Olav Spigset Avdeling for klinisk farmakologi Hva er en interaksjon? Et legemiddel (eller noe annet) påvirker effekten til et annet legemiddel Gunstig

Detaljer

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk

Detaljer

CYPer og farmakogenetikk for fastleger

CYPer og farmakogenetikk for fastleger CYPer og farmakogenetikk for fastleger PRIMÆRMEDISINSK UKE 24.10.2018 Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk institutt, UiO [espen.molden@farmasi.uio.no]

Detaljer

Polyfarmasihos eldre

Polyfarmasihos eldre Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere

Detaljer

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Hva er en legemiddelgjennomgang? Hva er en legemiddelgjennomgang? 1 Innsatsområdene 2 Definisjon av en legemiddelgjennomgang Systematisk gjennomgang av pasientens legemidler for å sikre hensiktsmessig bruk og forebygge pasientskader Statens

Detaljer

Farmakologisk variasjon

Farmakologisk variasjon Kan forskjeller i farmakogenetikk forklare bivirkninger og mangelfull effekt av kardiovaskulære legemidler? Interaksjoner med kardiovaskulære legemidler Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling

Detaljer

En pille til deg = ti piller til meg

En pille til deg = ti piller til meg Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no En pille til deg = ti piller til meg Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk = Hva gjør

Detaljer

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger? Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger? 1. Læringsnettverk - Riktig legemiddelbruk og forebygging av fall i sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Målet med legemiddelgjennomgang (LMG) å sikre at

Detaljer

Interaksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.

Interaksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7. Interaksjoner Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7. februar 2019 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:

Detaljer

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang «Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i Farmakologi - Primærmedisinsk uke, Oslo

Detaljer

Legemidler og eldre en utfordring. Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger

Legemidler og eldre en utfordring. Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger Legemidler og eldre en utfordring Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger 1 Disposisjon Hva skjer når vi eldes? Legemiddelsamstemming Eldre og bivirkninger Antikolinerge effekter

Detaljer

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange

Detaljer

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Interessekonflikter Ansatt ved Statens legemiddelverk - som skal arbeide for riktig legemiddelbruk,

Detaljer

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Polyfarmasi Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Fru Hansen 55 år Akutt hjerteinfarkt, får raskt behandling,

Detaljer

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk

Detaljer

START - STOPP. Legemiddelgjennomgang. Systematisk fremgangsmåte Identifisere problem Utforme tiltak

START - STOPP. Legemiddelgjennomgang. Systematisk fremgangsmåte Identifisere problem Utforme tiltak START - STOPP RELIS fagseminar for farmasøyter 2018 Legemiddelgjennomgang Systematisk fremgangsmåte Identifisere problem Utforme tiltak Den enkelte pasients legemiddelbruk Ivareta effekt og sikkerhet Mål:

Detaljer

Bruk av legemidler hos eldre

Bruk av legemidler hos eldre Bruk av legemidler hos eldre i sykehjem og hjemmetjenesten Knut Erling Moksnes Sykehjemslege 60% på Marka Helse- og omsorgssenter Geriater, indremedisiner Sykehjemsleger i Hedmark, Hamar juni 2015 1 Pasientsikkerhetskampanjen

Detaljer

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege Legemiddelbruk hos eldre 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege 1 Kasuistikk En 85 år gammel kvinne innlegges i medisinsk avdeling fra fastlegen. Hun har vært økende slapp den siste tiden,

Detaljer

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig

Detaljer

Når diabetes ikke er det eneste...

Når diabetes ikke er det eneste... Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner

Detaljer

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler Anne Sverdrup Efjestad Hensikten med prosjektet Kartlegge omfanget av kombinasjonsbehandlingen

Detaljer

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Håpet om vidundermedisin Nye medisiner nye problemer Manglende effekt Utvalgte pasienter

Detaljer

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hvorfor blir medisinlisten så lang? Hva behandler vi, og hvorfor? Gunhild Rognstad, geriater Bente Thorsen, fastlege Alderdommens sykdommer Medisineksempler Hjerte karlidelser, hjerneslag Diabetes Astma/KOLS

Detaljer

Levermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet

Levermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet Levermetabolisme og farmakokinetiske interaksjoner med hovedvekt på CYP-systemet Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi

Detaljer

Geriatrisk farmakoterapi

Geriatrisk farmakoterapi Geriatrisk farmakoterapi Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Kvinne, 79 år, flere fall, magesmerter, vekttap Hjertesvikt Atrieflimmer Angina

Detaljer

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens

Detaljer

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES

Detaljer

Strategier ved polyfarmasi i sykehus

Strategier ved polyfarmasi i sykehus Strategier ved polyfarmasi i sykehus Torgeir Bruun Wyller Geriatrisk avdeling TBW2005 Kvinne, 79 år, pneumoni, flere fall Hjertesvikt Atrieflimmer Angina pectoris KOLS Diabetes mellitus Osteoporose Gonartrose

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege

Detaljer

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg Kommuneoverlege/geriater 9.9.15 Stavanger kommune Kommunehelsetjenesten Mange overganger!

Detaljer

Momenter til foredraget. CYP-enzymer i lever og tarm. AUC = Dose F Cl. CYP-testing

Momenter til foredraget. CYP-enzymer i lever og tarm. AUC = Dose F Cl. CYP-testing CYP-testing kan gi indikasjon om dosetilpasning grunnet variasjon i farmakokinetikk Hege Christensen Momenter til foredraget Variasjon i farmakokinetiske prosesser CYP-enzymer Individuelle variasjoner

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 LEGEMIDDELVURDERING VED KONSULTASJON ELLER INNLEGGELSE Innhent medisinlister: Pasient, fastlege, hjemmesykepleien, epikriser/medisinlister fra sykehus. -E-resept/Kjernejournal

Detaljer

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000

Detaljer

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN FARMASØYT FRANK JØRGENSEN SJUKEHUSAPOTEKET I BERGEN Stasjoneringssted: Voss sjukehus og medisinsk avdeling, HUS 03.03.15 INVOLVERTE LEGEMIDDELTYPER Fallrisikoen øker hos

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Geriatrisk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin PMU - 2014

Detaljer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel

Detaljer

Rett legemiddelbruk. Bruk av START og STOPP-kriteria

Rett legemiddelbruk. Bruk av START og STOPP-kriteria Rett legemiddelbruk Bruk av START og STOPP-kriteria Eldre og legemiddel Aukande legemiddelbruk ved aukande alder 70 år: 9/10 minst eitt legemiddel på resept 15% av befolkningen brukar 50% av medikamenta

Detaljer

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,

Detaljer

Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter. Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter

Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter. Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter 2004-2009 Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter FORSKRIVNING AV LEGEMIDLER SOM KAN ØKE RISIKOEN FOR

Detaljer

ELDRE OG LEGEMIDLER Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014

ELDRE OG LEGEMIDLER Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014 ELDRE OG LEGEMIDLER 1 Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014 Marit Anda Spesialist i geriatri og allmennmedisin. DE ELDRE: Bruker

Detaljer

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

Detaljer

Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.

Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12. Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.september 2016 Tore Haslemo Farmasøyt. PhD Senter for Psykofarmakologi Tore.Haslemo@diakonsyk.no

Detaljer

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling?

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling? Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling? Olav Spigset Overlege, professor, dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Utfordringer hos eldre Eldre bruker mange legemidler Overmedisinering

Detaljer

Utarbeidet av Avdeling for farmasøytisk rådgiving, 2012 Elsa Annikki Koutuaniemi

Utarbeidet av Avdeling for farmasøytisk rådgiving, 2012 Elsa Annikki Koutuaniemi Utarbeidet av Avdeling for farmasøytisk rådgiving, 2012 Elsa Annikki Koutuaniemi Innledning - farmakologi Farmakokinetikk - Hva kroppen gjør med legemidlet Absorpsjon Fordeling og transport Omdannelse

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter 13.09.12 Elizabeth Aa Farmasøyt 1 Skrøpelige eldre med hoftebrudd Helsetilsynet hadde i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre

Detaljer

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015 Demensfyrtårn - Implementering i drift 23. september 2015 Bakgrunn og erfaringer Fagrådgiver Live Aasgaard Utfordringer Demens Mange diagnoser med en rekke legemidler. Redusert toleranse for legemidler

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram

Detaljer

Legemiddelinteraksjoner

Legemiddelinteraksjoner Legemiddelinteraksjoner 16. Interaksjoner mellom legemidler og næringsmidler kan ses på fra to sider. På den ene siden kan inntak av visse legemidler påvirke kroppens opptak og omsetning av næringsstoffer,

Detaljer

Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?

Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar? PMU2018 Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar? «en pille til deg = ti piller til meg» Robert Løvsletten Smith, PhD

Detaljer

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Trygg legemiddelbruk hos eldre. Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling

Detaljer

Antikoagulasjon. Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst

Antikoagulasjon. Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst Antikoagulasjon Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst Koagulasjonskaskaden Trinn Legemiddel Initiering TF/VII(a)

Detaljer

LEGEMIDDELLISTER -UTFORDRINGER MED SAMSTEMMING

LEGEMIDDELLISTER -UTFORDRINGER MED SAMSTEMMING LEGEMIDDELLISTER -UTFORDRINGER MED SAMSTEMMING Lisbeth Damlien Nymoen MSc Farmasi, Klinisk farmasøyt Eldre og legemidler 13. september 2016 Liste 1 fra Ahus Mann, 65 år Hvilke legemidler Liste fra fastlege

Detaljer

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner 2 3 4 5 7 8 9 10 11 12 13 14 Mål: Hva er det vi ønsker å oppnå Målinger: Hvordan vet vi at endringer er forbedringer? Tiltak: Hvilke endringer

Detaljer

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre?

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre? TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG Margareth Wiik rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbruk 1000

Detaljer

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb Bruk av diuretika Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb Disposisjon Nyrefysiologi behandling av natrium Slyngediuretika, tiazider, litt om aldosteronantagonister. Hjertesvikt Hypertensjon Kronisk nyresykdom

Detaljer

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister I trygge hender 24-7, Tiltakspakke for samstemming av legemiddellister 2 I trygge hender 24-7, Tiltakspakke for samstemming av legemiddellister 3 I trygge

Detaljer

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Oslo Kongressenter 12.03.14 Bernhard Lorentzen Avd.sjef / avd.overlege Alderspsykiatrisk avdeling

Detaljer

Riktig legemiddelbruk

Riktig legemiddelbruk SENTER FOR FARMASI/ INSTITUTT FOR GLOBAL HELSE OG Riktig legemiddelbruk Reidun L. S. Kjome Førsteamanuensis Cand.pharm., ph.d. Oversikt Et historisk blikk på forskrivningskvalitet i sykehjem Eldre og legemidler

Detaljer

APRIORI BRukeRInfORmAsjOn

APRIORI BRukeRInfORmAsjOn APRIORI Brukerinformasjon Innhold 1. Hva er APRIORI?... 2. Hva skiller APRIORI fra andre databaser?... 3. Hvilke interaksjoner er prioritert i APRIORI?... 4. Hva menes med Håndteres rutinemessig?... 5.

Detaljer

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 24.09.15

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 24.09.15 Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 24.09.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer

Detaljer

Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus

Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus Oppfølging av pasienter som bruker nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) Torstein Jensen Seksjonsoverlege, hjerteseksjonen Lovisenberg Diakonale Sykehus 1 Problemer med Marevan Smalt terapeutisk vindu Mange

Detaljer

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15 Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 16.11.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer

Detaljer

ANTIBIOTIKA; prevalens og interaksjoner. Klinisk farmasøyt Trude Flatebø Kontaktmøte Illustrasjon: Colourbox

ANTIBIOTIKA; prevalens og interaksjoner. Klinisk farmasøyt Trude Flatebø Kontaktmøte Illustrasjon: Colourbox ANTIBIOTIKA; prevalens og interaksjoner Illustrasjon: Colourbox Klinisk farmasøyt Trude Flatebø Kontaktmøte 05.11.15 Antibiotikaprevalens - punktprevalens Følgende registreres på gitt dato for alle inneliggende

Detaljer

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv Srdan Alaburic Med avd Diakonhjemmet Sykehus Levetiden i Norge øker med 5 timer per dag Kirkwood Nature 2008 Kan vi bruke etablerte retningslinjer i forebyggende

Detaljer

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i legemiddelbehandling Stavanger, 4. februar

Detaljer

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Antikoagulasjons- og platehemmende behandling hos eldre pasienter Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Problemet? Blodfortynnende medisin er farlig

Detaljer

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Kontaktinformasjon Innledning... 4 Tiltakspakken... 5 Tiltakspakkens målinger... 9 Kom i gang forbedring i praksis... 13... 13 Hvorfor måle... 14 Ressurser

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Legemiddelinteraksjoner

Legemiddelinteraksjoner Legemiddelinteraksjoner Praktisk håndtering Olav Spigset Overlege, professor dr. med. Avdeling for klinisk farmakologi / RELIS Midt-Norge St. Olavs Hospital Interessekonflikter Er med i redaksjonen for

Detaljer

Eldre og legemidler. Nidaroskongressen 2017 Ketil Arne Espnes, Avdeling for klinisk farmakologi Sigurd Evensen, Avdeling for geriatri

Eldre og legemidler. Nidaroskongressen 2017 Ketil Arne Espnes, Avdeling for klinisk farmakologi Sigurd Evensen, Avdeling for geriatri Eldre og legemidler Nidaroskongressen 2017 Ketil Arne Espnes, Avdeling for klinisk farmakologi Sigurd Evensen, Avdeling for geriatri 1 Kasuistikk Du er fastlege for en 85 år gammel kvinne som har vært

Detaljer

Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Riktig legemiddelbruk i sykehjem Riktig legemiddelbruk i sykehjem systematisk tverrfaglig legemiddelgjennomgang Margareth Kristiansen rådgivningsfarmasøyt klinisk farmasøyt Bodø, Kløveråsen, NLSH Hvorfor vurdere legemidlene? 10-20 % av

Detaljer

Pasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål:

Pasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål: Læringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Pasientsikkerhetsprogrammet Redusere pasientskader og forbedre pasientsikkerheten Oppdrag fra Helse- og omsorgsministeren

Detaljer

Farmakologisk behandling av depresjon

Farmakologisk behandling av depresjon Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling

Detaljer

Legemiddelsamstemming

Legemiddelsamstemming Legemiddelsamstemming I februar 2012 ble det opprettet en arbeidsgruppe med gitt mandat som var i tråd med føringer fra den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen. Mandatet avgrenset dette arbeidet i første

Detaljer

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig. Citalopram og risiko for QT-forlengelse PREPARATOMTALE citalopram 10, 20, 30 og 40 mg tabletter 4.2. Dosering og administrasjonsmåte Depresjon Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig

Detaljer

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi Hvordan teste nedsatt leverfunksjon? Leverenzymer (ALAT, ASAT, -GT, ALP)?

Detaljer

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014 Hva er en legemiddelgjennomgang? - Strukturert/systematisk evaluering

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Hjerte - og karsykdom - noen refleksjoner rundt medikamentell intervensjon hos de gamle og skrøpelige.

Hjerte - og karsykdom - noen refleksjoner rundt medikamentell intervensjon hos de gamle og skrøpelige. Hjerte - og karsykdom - noen refleksjoner rundt medikamentell intervensjon hos de gamle og skrøpelige. Overlege Thomas Svendsen Diakonhjemmets sykehus Hva skal vi snakke om..? Aldring fysiologi Aldring

Detaljer