Innhold Forord... 3 Barnehagens innledning... 4 Kap.1.0 Barnehagens formål, oppgaver og samarbeid Foreldresamarbeid

Transkript

1 ÅRSPLAN

2 Innhold Forord... 3 Barnehagens innledning... 4 Kap.1.0 Barnehagens formål, oppgaver og samarbeid Foreldresamarbeid Tidlig innsats Tverrfaglig samarbeid Arbeid med språk Retningslinjer for fraværsoppfølging Barns trivsel/barnemiljøet Satsing på antall, rom og form FYSAK Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Overgang fra barnehage til skole IKT Tilsyn Trafikksikker barnehage Trafikksikkerhet i barnehagen generelt: Trafikkopplæring i barnehagen: Samarbeid mellom barnehage og hjem: Barnehagens verdier Lek Empati Trygghet Danning gjennom omsorg, lek og læring Barns medvirkning Likestilling Planlegging, dokumentasjon og vurdering Arbeid med fagområdene i rammeplanen Organisering

3 Forord For foreldre og foresatte er barna det aller viktigste og verdifulle de har. Å ivareta deres barn er derfor ei stor og alvorlig oppgave. Sel kommune sine barnehager skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum). For å sikre et systematisk og likeverdig tilbud i alle barnehager skal det hvert år utarbeides årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme. Disse rammene samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen, samt med de kommunale satsinger. De overordna målene for barnehagene i Sel er Vekst og utvikling for alle i et inkluderende miljø der grunnverdiene er leik, empati og trygghet. Dette mener vi er en god og viktig rettesnor. Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for samhandling gjennom året. Den skal vedtas i samarbeidsutvalget ved den enkelte barnehage. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Kapitlene 1 og 6 i årsplanen er like for alle barnehagene i Sel. Disse kapitlene er utformet etter drøftinger i personalgruppene og i styrergruppa. Kapitlene 2, 3, 4, 5, 7 og 8 er utformet i den enkelte barnehage etter refleksjoner og drøftinger i personalgruppene. Derfor vil barnehagene sin årsplan være ulik både i utforming og innhold i disse kapitlene. Gjennom samhandling, entusiasme og likeverd skal barnehagene i Sel jobbe mot vekst og utvikling for hvert enkelt barn i et inkluderende miljø der grunnverdiene er lek, empati og trygghet. Med ønske om et godt, trygt og innholdsrikt barnehageår! Juli 2016 Kristin Rønn Gårderløkken Kommunalsjef i Sel kommune 3

4 Barnehagens innledning Heggelund og Sandbu barnehage ble slått sammen til en barnehage 1.august Fra 2008 har begge husene en felles styrer. Barnehagen er kommunal. Sandbu Barnehage ligger ca. 1 mil sør for Otta, og holder til i et gammelt stort tømmerhus. Bygningen ble brukt som skole fra 1926 og frem til Det ble da stående tomt frem til 1978, da ble Sandbu Barnehage etablert som privat barnehage. Sel kommune overtok driften i Først på nitti tallet ble barnehagen ombygd slik at den ble godkjent for barn under 3 år, og at de kunne ta i bruk 2 etasjen. Barnehagen er i dag godkjent for 18 plasser. Barn mellom 0-6 år. Barnehagen har 4 faste ansatte 340 årsverk Heggelund Barnehage ble fram til 1981 drev Sanitetsforeningen korttidsbarnehage på Otta, og i 1982 overtok Sel kommune og flyttet daværende Otta korttidsbarnehage til Heggelund. Heggelund Barnehage ble da en korttidsbarnehage med 15 plasser som var åpen fra kl hver dag ble barnehagen utvidet til heldagsbarnehage med 18 plasser. I juni 2004 gikk Heggelund inn i en ny fase for driften, etter en omfattende ombygging og modernisering fremstår barnehagen slik den er i dag. Barnehagen har 42 plasser for barn i alderen 0-6 år og har 9 ansatte(hele og reduserte stillinger). Heggelund deler barna inn i grupper etter alder. Uppå har de aller minste garderobeplassene, 0-3 år og Nere er garderobeplassen for de største, 3-6 år. Nere fungerer som et kjerneområde for alle barna fra de kommer om morgenen. Barna blir fordelt i aldersgrupper fra ca. kl: De samles igjen på slutten av dagen. Begge avdelingene har åpningstid fra kl: til kl: UTEOMRÅDE OG NÆRMILJØET: Avdeling Sandbu: Sandbu har et enormt flott uteområde. Med skogen og jordet som nærmeste nabo. Rett overfor barnehagen, er det ordnet til både gapahuk, bålplass og lavo, Det er ordet klatre anordninger av tau og kasserolle karusell. Ved siden av barnehagen har vi et stort jorde. Det blir brukt mye vinterhalvåret, til både aking, ski og snøleik. Lekeplassen på barnehagen har mange fine lekeapparater og Sandbu er kjent for den lange sklia ned fra 2 etasje. 4

5 Avdeling Heggelund: Lekeplassen består av kupert terreng som gir barna motorisk utfordring. Vi har klatrevegg, husker, vipper og klatrehus, klatrepyramide, egen sykkelbane for å nevne noe. Lekeapparatene er solide og godkjente. Barnehagen ligger i et stort boligfelt, men vi har flere flotte områder rundt oss. Smiudokka og Lysløypa lenger oppe på Dahle, samt leikeplassen på Dahleflata, er gode turmål. Otta sentrum er også innen for radiusen vår med nærmiljøet. Ved siden av barnehagen har vi fått et fint område som vi bruker til ski og aking om vinteren. Kap.1.0 Barnehagens formål, oppgaver og samarbeid Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Formålsparagrafen i barnehageloven danner grunnlaget for innholdet og oppgavene i barnehagens virksomhet. Dette er nærmere utdypet i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I underkapitlene nedenfor kan man lese om hvilke oppgaver barnehagene i Sel har hovedfokus på, og som man samarbeider om å løse på en så lik måte som mulig. 1.1 Foreldresamarbeid De daglige hente- og bringesituasjonene er en av de viktigste samarbeidsformene med hjemmet. I tillegg informerer barnehagen gjennom periodeplaner. Barnehagene har også oppslag om daglige aktiviteter. Det er et gjensidig ansvar å søke informasjon. Foreldrene blir invitert til 2 5

6 foreldresamtaler i året, evt. flere når det er ønskelig. Det blir holdt 1-2 foreldremøter i løpet av året. Barnehageloven 4 om foreldreråd og foreldresamarbeid sier: Forsikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø (..). (...) Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av medlemmer fra foreldrerådet, ansatte og politikere. Foreldrerådet består av foreldrene i barnehagen. Lederen i foreldrerådet sitter også i samarbeidsutvalget. 1.2 Tidlig innsats Tidlig innsats må forstås som både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnskolen eller i voksen alder. I Sel kommune skal hvert enkelt barn få utviklingsmuligheter ut i fra eget ståsted så tidlig som mulig. Barnehagene i Sel vil jobbe systematisk for å sikre at alle barn får riktig og god hjelp tidlig. Vi har kompetente voksne og gode rutiner som fanger opp de barna som trenger ekstra støtte kort tid etter at de begynner i barnehagen og videre i barnehageløpet. Barnehagene har tett samarbeid med barnets hjem og benytter ulike observasjonsmetoder som grunnlag for sine vurderinger. I tillegg er tverrfaglig samarbeid viktig for å sette inn nødvendige tiltak så tidlig som mulig. Tidlig innsats er et nasjonalt mål Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid blir vektlagt fra alle parter, og barnehagene samarbeider med hjelpeinstanser i kommunen som barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsesøster, legetjeneste bl.a. gjennom et lokalteam for den enkelte barnehage. Alle barnehagene skal gjennomføre lokalteam minimum to ganger hvert år. Lokalteam i Sel er sammensatt av: Barnevern PPT Helsestasjon Psykisk helse Barnehage Foreldre kan delta Barnehagen kan ta opp saker og spørsmål anonymt i lokalteamet uten samtykke fra foreldre/ foresatte. Saker med navn på enkeltbarn kan kun bli tatt opp etter skriftlig samtykke fra 6

7 foreldre/foresatte, både i lokalteamet eller til en av hjelpeinstansene. Foreldre/foresatte kan også selv kontakte instansene for rådgiving og hjelp i forhold til store eller små bekymringer og spørsmål. Fra høsten 2014 startet Sel kommune implementering av Kvello-modellen i barnehagene. Dette er en metode utviklet av psykologen Øyvind Kvello for å jobbe systematisk både på individ- og systemnivå i barnehager for å sikre godt tilrettelagte barnehagetilbud, og å tilby bistand til barn i en tidlig fase av en mulig utvikling av vansker. Modellen baserer seg på observasjoner ute i barnehagene, og er et samarbeid mellom barnehagene, helsestasjonen, PPT, barneverntjenesten og fysioterapi/ergoterapi. Metoden skal fases inn gradvis, og dette året er det Slottet barnehage, Selsverket barnehage, Sel barnehage og Thoskogen Naturbarnehage som får faglig veiledning. Foreldre/foresatte til barna i disse barnehagene vil bli informert om metoden på foreldremøte høsten Kvello-modellen vil erstatte lokalteam etter hvert som den fases inn i barnehagene. KVELLO vil også være tema på en planleggingsdag i løpet av året Arbeid med språk Det er viktig at vi så tidlig som mulig blir oppmerksomme på barn som strever med språklæringen, for deretter å sette inn riktige tiltak slik at vi kan sikre at alle barn får optimale utviklingsmuligheter. Barnehagene må jobbe systematisk med språk og språkutvikling, da det blir flere minoritetspråkelige i barnehagen i Sel. TRAS er et hjelpemiddel som kan bidra til at vi når dette målet. TRAS er en observasjonsmetode som gir kunnskap om barn i alderen 2-5 år sin språkutvikling. Målsettingen med TRAS er å øke kunnskapen om barns språkutvikling, samt bidra til at barn som strever med sin språklæring får adekvat hjelp på et tidlig stadium i utviklingen. Alle barn i barnehagene i Sel skal observeres med TRAS. TRAS er således en naturlig del av foreldresamtalen Retningslinjer for fraværsoppfølging. Sel kommune har utarbeidet felles retningslinjer for fraværsoppfølging. Disse gjelder for helsestasjonen og alle skoler og barnehager i kommunen. For å lage tidlig gode rutiner for foreldrene/foresatte allerede for barna i barnehagen har det kommet en rutinebeskrivelse for registrering av fravær også til barnehagebarna. Dette er de samme rutinene som skolene i Sel kommune bruker. Rutiner går på at foreldrene/foresatte må gi beskjed så fort de kan og senest klokken samme dag de vet at barnet skal ha fri eller må være hjemme pga. eksempelvis sykdom. Om barnehagen ikke får denne beskjeden vil barnehagen ringe foreldrene/foresatte i løpet av dagen. 1.3 Barns trivsel/barnemiljøet Den 14. november 2011 signerte Kommunestyret ved ordføreren det nasjonale dokumentet Manifest mot Mobbing. Dette er et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og 7

8 læringsmiljø. Som konsekvens av dette har Sel kommune utarbeidet Veileder for forebygging av krenkende atferd i barnehagene i Sel. Hensikten er å øke det pedagogiske personalet sin kompetanse i å skape et inkluderende miljø og å forebygge krenkende atferd. Alle barnehagene arbeider kontinuerlig med utvikling av barnas sosiale kompetanse på sine interne personalmøter. I løpet av året vil Lions ha oppfølging med de ansatte om videreføring rundt opplegget Det er mitt valg. Barns trivsel har vært tema på planleggingsdag og personalmøter i regi av Familievernkontoret i perioden Der vi bla har fått kompetanse om trygghetssirkelen og empatisk lytting. I etterkant har hver barnehage valgt sitt tema som det skal jobbes med over tid. For å høre barnas stemme i arbeidet med trivsel i barnehagen, har alle barnehagene gjennomført barnesamtaler med de eldste barna. Barnehagene rapporterer om gode erfaringer med dette, og det vil bli videreført i 2016/2017. I tillegg har vi brukerundersøkelser hvert år slik at foreldrene har mulighet til å svare på spørsmål angående barnets trivsel og hvordan foreldrene selv blir ivaretatt. 1.4 Satsing på antall, rom og form 6K har hatt kompetanseheving innenfor fagområde antall, rom og form igjennom et toårig prosjekt i samarbeid med matematikksenteret i Trondheim som ble avsluttet Målet var å øke kunnskapen og bevisstheten hos den enkelte om bruk av antall, rom og form i barnehagens hverdagsaktiviteter. Denne satsningen har gitt de ansatte mange nye ideer og metoder til å fortsette arbeidet med matematikk. Og barnehagene i Sel fortsetter satsningen, for det er nå den nye kompetansen skal brukes mer aktivt i barnehagene. Matematikk i barnehagen vil bli et tema på en planleggingsdag i løpet av barnehageåret 2016/ FYSAK FYSAK er en forkortelse for fysisk aktivitet, og Sel kommune er en FYSAK-kommune. Fysisk aktivitet er en grunnpilar i folkehelsen. Å få flere i regelmessig fysisk aktivitet er et overordnet mål som kan gi store helsegevinster for enkeltpersoner og samfunnet. Sel kommune ønsker å oppnå bedre trivsel og helse gjennom fysisk aktivitet. I barnehagene er målet at vi skal legge til rette for variert fysisk aktivitet - aktiviteter som gir utfordringer for barn i alle aldre! 1.6 Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Barnehagen samarbeider også med ulike opplæringsinstitusjoner som høyskole, videregående skole og grunnskole i sammenheng med utplassering, praksisplasser og lærlingordning. Vi kan også ha samarbeid med NAV i sammenheng med for eksempel yrkespraksis. Alle personer som på en eller annen måte arbeider i barnehagen har taushetsplikt. 8

9 1.7 Overgang fra barnehage til skole Første skoledag er en viktig merkedag i et barns liv. For de fleste er det en dag både barnet og foreldrene ser frem til med forventning, og det er viktig å legge til rette for at alle barn får en god start på skolen. Sel kommune har en godkjent plan for arbeid med overgang mellom barnehage og skole, med en egen handlingsplan. Formålet med planen er å sikre et felles opplegg i kommunen og å kvalitetssikre overgangen. TRAS-skjema og overgangsskjema følger med barnet over i skolen etter samtykke fra foreldrene. Det siste året barnet går i barnehagen, før det skal begynne på skolen, skal barnet være en del av en gruppe sammen med de andre førskolebarna i sin barnehage. Denne førskolegruppen skal gi førskolebarna et felles grunnlag for start på skolen. Innholdet bestemmer hver barnehage, men selvstendighet og påkledning er en del av det. På våren siste barnehageår møtes alle førskolebarn i Sel kommune til en felles dag på Nord Gudbrandsdal Videregående skole avd. Otta for å få en felles opplevelsesdag ved Klimalabben. Alle førskolebarn har minimum 2 besøksdager på sin skole. 1.8 IKT IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I vår kultur omgås barna IKT stadig mer på en naturlig og hverdagslig måte. Barna viser stor interesse, de er nysgjerrige og vil gjerne prøve ut og se hvordan ting fungerer. I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at: Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap Digitale verktøy er for eksempel pc, digitalt kamera, fargeskriver, minnepenn, nettbrett og skanner. Videre står det i Temaheftet om IKT i barnehagen at digitale verktøy kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barns utvikling og læring og tilby nye uttrykksformer (Bølgan 2006, s. 5). Barnehagen er en pedagogisk virksomhet der vi skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og ønske om å vite mer om det som møter dem i hverdagen. I forhold til personvern og etikk har barnehagene strenge regler for bruk og lagring av bilder. 1.9 Tilsyn Representanter fra kommuneadministrasjonen og en representant fra kommunestyret har årlig tilsyn i alle barnehagene i Sel. Kommunens representanter har samtale med foreldrerepresentanter, førskolebarn, tillitsvalgte og styrer/eier. Kommunen legger vekt på at det er god kvalitet i alle barnehagene og at barnehageloven med forskrifter og rammeplan blir fulgt. Kommunen har tilsyn med bl.a.: - Det ytre og det indre rommet i barnehagen samt barnehagens utstyr. 9

10 - Hvordan barnehagen arbeider med årsplanen og kvaliteten på læringsmiljøet. - Samarbeidet mellom barnehage og foreldre, og barnehage og andre instanser. - Arbeidsmiljø og trivsel Trafikksikker barnehage Sel kommune ble høsten 2015 godkjent som trafikksikker kommune. Dette betyr blant annet at alle kommunal barnehager må oppfylle en del kriterier med sikkerhet. Det er styrer/daglig leder som har ansvaret for at trafikksikkerhet er en del av internkontrollsystemet, at rutiner blir fulgt opp og at alle ansatte er kjent med reglene. Kriteriene for trafikksikker barnehage er følger: Trafikksikkerhet i barnehagen generelt: Trafikkopplæring integreres som en del av barnehagens omsorgs- og opplæringsarbeid og nedfelles i barnehagens årsplan. Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. Ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer. Barnehagen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, med bil eller buss. Trafikkopplæring i barnehagen: Barna lærer enkle trafikkregler for fotgjengere. Barna lærer om sikring i bil, sykkelhjelm og refleks. Samarbeid mellom barnehage og hjem: Rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port gjennomgås årlig med foreldre og ansatte. Det stilles krav til foreldre om å sikre barn på vei til og fra barnehagen. Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er et integrert tema på foreldremøter. 10

11 Foreldre involveres i barnehagens trafikksikkerhetsarbeid 2 Barnehagens verdier 2.1 Lek «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.»(rammeplan 2011: 12) Barnehagen skal legge til rette for lek inne og ute, der vi jobber med holdninger og verdier. Gjennom lek får barn mye sosial kompetanse. Vi legger vekt på mye frilek og lek i grupper. Leken skal ha en sentral plass i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allmennmenneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og stort engasjement. Leken er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Ulike former for lek: -funksjonslek, lek med kroppen, tomlelek, alenelek, parallell-lek -konstruksjonslek, byggelek, regellek, sanglek -sosial lek, rollelek 2.2 Empati 11

12 Empati er evnen til å sette seg inn i andre sine følelser. Dette er en viktig del av barns utvikling, der de utvikler prososial adferd og mellommenneskelige problemer. I barnehagen jobber vi med dette hver dag og er en viktig læring i leken. Vi har også pedagogiske opplegg i form av Mitt valg, Steg for Steg, Kari Lamer og rollespille med ansatte Trygghet Trygghet er en forutsetning for trivsel i barnehagen. Det er viktig at barn og voksne trives for at det skal bli trygget. Trygghet er grunnleggende for læring og samarbeid. God informasjon og et godt samarbeid mellom barnehagen og hjemmet er viktig for tryggheten. 3 Danning gjennom omsorg, lek og læring Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egene handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre, og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Gjennom gode danningsprosesser i barnehagen settes barn i stand til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som verdifullt medlem av en større felleskap. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring og hensyn til hverandre forutsetninger for barnets danning. Å få utfordringer i trygge omgivelser er en forutsetning for utvikling av kunnskap og ferdigheter, og samtidig en viktig del av barnets danningsprosess. 4 Barns medvirkning Barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven) I Heggelund og Sandbu Barnehage betyr dette at vi tar oss tid til å se og lytte til hvert enkelt barn. Vi stiller spørsmål for å få utdypet hva barna uttrykker og mener. For å bli kjent med barna 12

13 tilbringer vi mye tid sammen med dem. I personalgruppa diskuterer vi opplevelser og fortellinger. På denne måten blir vi best mulig kjent med hvert barn, og vi kan forstå hva de uttrykker. Vi lar barnets uttrykk få en betydning i praksis ved at vi bekrefter at vi har hørt og forstått barnet. Dersom det er mulig, kan vi gjennomføre det barnet foreslår. Barns medvirkning skal være en holdning hos personalet. Det er en måte å møte, og være sammen med barna på. Det betyr ikke at barna skal bestemme, men de skal få virke med. Barna skal få påvirke sin egen hverdag, og de skal bli møtt med interesse og respekt. 5 Likestilling I rammeplan står det at likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk» I vår barnedagen vil det si at vi jobber for at både gutter og jenter har likeverd. At vi som voksne skal legge til rette for at læringsmiljøet i barnehagen vår skal fremme likestilling. Derfor blir det sentralt at vi voksne som er nesten bare damer legger til rette for leker som passer for begge kjønn. Det at både gutter og jenter kan snekre i skogen, leke med bygge leker og lage mat. Det at vi er bevisst på at barna får utnyttet sine evner og interesser uavhengig av kjønnet. 6 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Gjennomføringen av planene må være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Man bør legge til rette for medvirkning fra barn, foreldre, personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet. God planlegging skal føre til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområde. Man bør se barnehagens planer i sammenheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren og av barns oppvekstmiljø. God planlegging gjør det forutsigbart og trygt for barn, foreldre og personale. Å dokumentere handler om å gjøre noe synlig og tilgjengelig for seg selv og andre. I barnehagen viser vi fram mye dokumentasjon. Det blir hengt opp bilder etter turer, noen år lager vi barnehagefilm gjennom hele året, barna lager ting og tar med hjem og temaarbeid henger synlig inne på avdeling. Videre prøver vi å lage minst en utstilling på biblioteket hvert år. Vi har månedsplan og periodeplan med detaljert informasjon til foreldre/foresatte. Årsplanen med informasjon om barnehagen sitt arbeid og verdier gjennom hele året skal også være et godt arbeidsredskap for personalet. Den er et utgangspunkt for at foreldrene skal kunne 13

14 påvirke innholdet i barnehagen og den er grunnlag for kommunens tilsyn. I tillegg gir den informasjon om barnehagens arbeid til foreldre, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Barnehagens dokumentasjon skal gi foreldre, lokalmiljø og kommunen informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan bli brukt i tilknytning til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen. Denne typen dokumentasjon er underlagt taushetsplikt. Barnehagens arbeid og planer blir fortløpende vurdert. Gjennom vurderingsarbeidet ser vi i barnehagen om vi har lykkes med å gjøre planene våre om til praksis. For eksempel: - Hvor godt lykkes vi i arbeidet med fagområdene? - Hvor gode er vi på å støtte barna i deres utvikling? - Hva gjorde vi ikke så bra? - Hva kan bli bedre? 7 Arbeid med fagområdene i rammeplanen Kommunikasjon, språk og tekst 1-2 ÅR 2-3 ÅR 3-4 ÅR 4-5 ÅR 5-6 ÅR Samtale/dialog Samlingsstund Snakkepakken. Aktiviteter Sang og bevegelsessanger Drama Regler og ellinger Høytlesning Puslespill Konserter/teater i barnehagen Kropp, bevegelse og helse Daglig smøremåltid og frukt Samtale/dialog Samlingsstund Snakkepakken Aktiviteter Sang og bevegelsessanger Drama Regler og ellinger Høytlesning Puslespill Konserter/teater i barnehagen Daglig smøremåltid og frukt Samtale/dialog Samlingsstund Snakkepakken Aktiviteter. Sang og bevegelsessanger Drama Regler og ellinger Høytlesning Spill Puslespill Konserter/teater i barnehagen Daglig smøremåltid og frukt Samtale/dialog Samlingsstund Snakkepakken Aktiviteter. Sang og bevegelsessanger Drama Rollespill Rim, regler og ellinger Høytlesning Spill Puslespill Begynnende bokstavinnlæring Øke språkbevissthet Konserter/teater i barnehagen Tur til biblioteket Daglig smøremåltid og frukt Samtale/dialog Samlingsstund Snakkepakken Aktiviteter Sang og bevegelsessanger Drama Rollespill Rim, regler og ellinger Høytlesning spill, samtale, sang, rim, regler og ellinger. Drama. Tekstskaping Begynnende bokstav- og skriftspråkinnlæring Øke språkbevissthet «Skolerelatert» førskoleopplegg. Konserter/teater i barnehagen Tur til biblioteket Daglig smøremåltid og frukt. 14

15 Et varmt måltid en annenhver uke. Havregrøt en dag annenhver uke. Bake lompe, lage lokal mat. Småturer i nærmiljøet, erfaring med å gå i ulendt terreng, Regelmessige skogsturer. Utelek alle årstider Frilek ute og inne Sandbuiaden Daglig hygiene, vask og stell Lære hva kroppsdelene heter. Samtale/dialog Sansetrening inne/ute. Danse til musikk Bevegelsessanger/le ker Gymopplegg-Hoa Hottentott Besøk av sykebil. Forut lære om barn i andre land Et varmt måltid en annenhver uke. Havregrøt en dag annenhver uke. Bake lompe, lage lokal mat. Småturer i nærmiljøet, erfaring med å gå i ulendt terreng, Regelmessige skogsturer. Utelek alle årstider Frilek ute og inne Sykkeluker Sandbuiaden Daglig hygiene, vask og stell. Pottetrening Øve på påkledning Lære hva kroppsdelene heter, og litt om kosthold. Samtale/dialog Sansetrening inne/ute. Dans til musikk Bevegelsessanger/le ker Gymopplegg-Hoa hottentott Besøk av sykebil. Forut lære om barn i andre land Tilberede mat. Et varmt måltid en annenhver uke Bake lompe, lage lokal mat. Havregrøt en dag Annenhver uke. Turer i nærmiljøet, bli vant til å gå i ulendt terreng. Regelmessige skogsturer. Hyttebygging i skogen Utelek alle årstider Frilek ute og inne Organisert lek Sykkeluker Sandbuiaden Daglig hygiene, vask og stell Selvstendighetstreni ng i forbindelse med hygiene, toalett, påkledning og måltid Lære betydning av god hygiene. Lære om kroppen heter, og litt om kosthold. Samtale/dialog Sansetrening inne/ute. Gymopplegg Hoa Hottentott Dans til musikk Sangleker, bevegelses-sanger og leker. Skigåing-aking Respekt for egen og andres kropp. Besøk av sykebil. Forut- lære om barn i andre land.. Tilberede mat. Et varmt måltid en annenhver uke. Havregrøt en dag annenhver uke. Bake lompe, lage lokal mat. Turer i nærmiljøet, mestre å gå i ulendt terreng Regelmessige skogsturer. Hyttebygging i skogen Tur til Sandbumoen Utelek alle årstider Frilek ute og inn Organisert lek Sykkeluker Sandbuiaden Daglig hygiene, vask og stell Selvstendighetstreni ng i forbindelse med hygiene, toalett, påkledning og måltid Lære betydning av god hygiene. Lære om kroppen og om kosthold Samtale/dialog Sansetrening inne/ute. Gymopplegg. Hoa hottentott Dans. Sangleker, bevegelses-sanger og leker. Organiserte brytekamper. Paradis Skigåing-aking Førstehjelpsopplæri ng Respekt for egen og andres kropp. Besøk av sykebil. Forut- se og lære om barn i andre land. Tilberede mat. Varmt måltid en gang pr. måned. Havregrøt en dag i uka. Bake lompe, lage lokal mat. Turer i nærmiljøet, Mestre å gå i ulendt terreng. Regelmessige skogsturer Gå lengre turer Hyttebygging i skogen Tur til Sandbumoen Daglig hygiene, vask og stell Utelek alle årstider Frilek ute og inne Organisert lek Snekring av benker Sykkeluker Sandbuiaden Daglig hygiene, vask og stell. Selvstendighetstreni ng i forbindelse med hygiene, toalett, påkledning og måltid Lære betydning av god hygiene Lære om kroppen og om kosthold Samtale/dialog Sansetrening inne/ute. Gym-opplegg Hoa Hottentott Dans. Sangleker, bevegelses-sanger og leker. Organiserte brytekamper. Fjelltur, Hinderløype. Paradis.. Skigåing-aking Førstehjelpsopplæri ng Felles utedag for «veteranene «i Sel Førstehjelp. Respekt for egen og andres kropp. Besøk av sykebil. Lære betydning av god hygiene. Besøk av sykebil. Forut se, og lære om barn i andre 15

16 Kunst, kultur og kreativitet land. Samlingsstund Sangsamling Fastelavnsfeiring, Pysjfest, Jule og påskefrokost, Lucia Sjukeheimen Nissefest Gløgg i skogen 17.maifeiring- Kongehuset Kunstformidling i tilknytning til årstidstema. Besøk av lokal kunstner? Varierte (formings)aktiviteter ute/inne Bursdagsfeiring Frilek Utkledningslek Sang og musikkopplegg Bruke rytmeinstrumenter Eventyr/drama- Høytlesning Frilek Forut-opplegg Rikskonsert/andre arrangement vi blir bedt på Samlingsstund Samlingsstund Sangsamling Fastelavnsfeiring Pysjfest, Jule og påskefrokost, Lucia Sjukeheimen Nissefest Gløgg i skogen 17.maifeiring- Kongehuset Kunstformidling i tilknytning til årstidstema. Besøk av lokal kunstner? Varierte (formings)aktiviteter Ute/inne Bursdagsfeiring. Frilek Utkledningslek Sang og musikkopplegg Bruke rytmeinstrumenter Eventyr/drama Høytlesning Frilek Forut-opplegg Rikskonsert/ andre arrangement vi blir bedt på Samlingsstund Samlingsstund Sangsamling Fastelavnsfeiring, Pysjfest, Jule og påskefrokost, Lucia Sjukeheimen Nissefest Gløgg i skogen 17.maifeiring- Kongehuset Kunstformidling i tilknytning til årstidstema. Besøk av lokal kunstner? Varierte (formings)aktivitete r ute/inne Bursdagsfeiring. Frilek Utkledningslek Sang og musikkopplegg. Bruke rytmeinstrumenter Folkedans Opplegg med eventyr/drama. Fotografering Høytlesning Bruk av data i lek og læring. Forut-opplegg Rikskonsert/ andre arrangement vi blir bedt på Samlingsstund Samlingsstund Sangsamling Fastelavns-feiring, Pysjfest, Jule og påskefrokost, Lucia Sjukeheimen Nissefest Gløgg i skogen 17.maifeiring- Kongehuset Kunstformidling i tilknytning til årstidstema. Besøk av lokal kunstner? Kirkebesøk Varierte (formings)aktivitete r ute/ inne Bursdagsfeiring. Frilek Utkledningslek Sang og musikkopplegg Bruke rytmeinstrumenter Folkedans Opplegg med eventyr/drama. Høytlesning Bruk av data i lek og læring. Fotografering Forut-opplegg Rikskonserter/ andre arrangement vi blir bedt på Samlingsstund Samlingsstund Sangsamling Fastelavns-feiring, Pysjfest, Jule og påskefrokost, Lucia Sjukeheimen Nissefest Gløgg i skogen 17.maifeiring- Kongehuset Kirkebesøk Kunstformidling i tilknytning til årstidstema. Besøk av lokal kunstner? Varierte (formings)aktivitete r ute/inne Bursdagsfeiring. Frilek Utkledningslek Sang og musikkopplegg. Bruke Rytmeinstrumenter Folkedans Opplegg med eventyr/drama. Høytlesning Bruk av data i lek og læring. Snekring Fotografering Forut-opplegg Rikskonsert/ andre arrangement vi blir bedt på Samlingsstund Natur, miljø og teknikk Samlingsstund/ aktiviteter Frilek med f.eks. duplo, konstruksjon Bruke sanser! Erfare årstidene. Se hva som skjer i naturen. Rydde etter seg på tur. Ikke ødelegg ting. Så vårblomster, agurk, paprika Samlingsstund/ aktiviteter Frilek med konstruksjon Tema: Årstider, sanse, erfare, oppleve, lære opplevelser Turer i nærmiljøet, skogstur. Rydde etter seg på tur. Ikke ødelegg ting Så vårblomster, agurk, paprika Samlingsstund/ aktivitet. Tema: Årstider, sanse, erfare, oppleve, lære Tema: Naturvern. Rake/rydde i barnehagen om våren Søppelplukking i nærmiljøet. Skogstur Rydde etter seg på tur Bærplukking Tur for å se på sau, evt andre dyr Samlingsstund/ aktiviteter. Tema: Årstider.- sanse, erfare, oppleve, lære. Se hva som skjer i naturen de ulike årstidene Rake/rydde i barnehagen om våren. Søppelplukking i nærmiljøet. Naturvern Ikke ødelegge ting Skogstur Rydde etter seg på Samlingsstund/ aktiviteter. Tema: Årstider. Sanse, erfare, oppleve, lære: Hva skjer i naturen de ulike årstidene Rake/rydde i barnehagen om våren. Søppelplukking i nærmiljøet. Naturvern Ikke ødelegge ting Skogstur. Rydde etter seg på tur 16

17 Erfare årstidene. Se hva som skjer i naturen. Så vårblomster, agurk, paprika tur Tur for å se på sau, evt andre dyr. Tekniske leker-se på/studere hvordan ting virker Gjøre eksperimenter Så vårblomster, agurk, paprika Bærplukking Tur for å se på sau, evt andre dyr.. Tekniske leker.- se på/studere hvordan ting virker Gjøre eksperimenter Så vårblomster, agurk, paprika Etikk, religion og filosofi Gjennomgående tema: MITT VALG. Hvordan oppfører vi oss mot hverandre? Skikk og bruk Jobbe med empati Samlingsstund, aktiviteter Forut opplegg Gå Lucia på Sjukeheimen Jul, fastelavn og påskefeiring Lese bøker Gode samtaler Gjennomgående tema: MITT VALG. Hvordan oppfører vi oss mot hverandre? Skikk og bruk. Jobbe med empati Samlingsstund/ aktiviteter Forut opplegg Gå Lucia på Sjukeheimen Jul, fastelavn og påskefeiring. Lese bøker Gode samtaler Gjennomgående tema kontinuerlig: MITT VALG: Hvordan oppfører vi oss mot hverandre.» Jobbe med empati Samlingsstund/ aktiviteter. Forut opplegg Gå Lucia på Sjukeheimen Julegudstjeneste Jul, fastelavn, påskefeiring Julegudstjeneste Gode samtaler Opplegg omkring filosofi Gjennomgående tema kontinuerlig: MITT VALG: «Hvordan oppfører vi oss mot hverandre.» Jobbe med empati Samlingsstund/ aktiviteter. Jobbe med empati Forut opplegg Gå Lucia på Sjukeheimen Jul, fastelavn og påskefeiring Julegudstjeneste. Undre seg med barna. Stille spørsmål. Gode samtaler Opplegg omkring filosofi Gjennomgående tema kontinuerlig: MITT VALG! «Hvordan oppfører vi oss mot hverandre.» Jobbe med empati Samlingsstund/ aktiviteter. Forut opplegg Gå Lucia på Sjukeheimen Julegudstjeneste. Jul, fastelavn og påskefeiring. Julegudstjeneste. Undre seg med barna. Stille spørsmål. Gode samtaler Opplegg omkring filosofi Nærmiljø og samfunn Turer i nærmiljøet Foreldrekaffe, frokost med barn, søsken og foreldre på barnehagen, basar sommeravslutning, juletrefest, dugnad. 17.maifeiring. Lucia på Sjukeheimen Besøk fra Heggelund Besøk av brannbil og sjukebil Besøke Sandbu gard. Se på lam evt andre dyr. Se på dyra på jordet. Besteforeldredag Evt besøk av lokal kunstner/musiker Besøk av 1. klassingene Be inn russ i forb. Turer i nærmiljøet, Foreldrekaffe, frukost med barn, søsken og foreldre på barnehagen, basar Sommer avslutning, juletrefest, dugnad. 17.maifeiring. Lucia på Sjukeheimen Besøk fra Heggelund Besøk av brannbil og sjukebil Besøke Sandbu gard. Se på lam og evt. andre dyr Se på dyra på jordet. Besteforeldredag Evt besøk av lokal kunstner/musiker Besøk av 1. klassingene Be inn russ i forb. Turer i nærmiljøet Foreldrekaffe, frokost med barn, søsken og foreldre på barnehagen, basar, sommeravslutning, dugnad, juletrefest Besøke andre barnehager Besøk fra Heggelund. 17.maifeiring Lucia på Sjukeheimen Besøk av brannbil og sjukebil Turer i nærmiljøet. Besøke Sandbu gard. Besøke noen som bor i nærheten av bhg. Se på lam evt.andre dyr. Se på dyra på jordet. Besteforeldredag. Turer i nærmiljøet Gå tur til Sandbumoen Besøke andre barnehager. Besteforeldredag, foreldrekaffe, frokost med barn, søsken og foreldre på barnehagen, basar, sommeravslutning, Dugnad, juletrefest Besøk fra Heggelund 17.maifeiring Lucia på Sjukeheimen Besøk av brannbil og sjukebil Besøke Sandbu gard. Besøke noen som bor i nærheten av bhg. Se på lam Turer i nærmiljøet. Gå tur til Sandbumoen Besøke andre barnehager. Besteforeldredag, foreldrekaffe, frokost med barn, søsken foreldre på barnehagen, basar, sommeravslutning, dugnad, juletrefest. Lucia på Sjukeheimen Fellesturer for førskolebarna Sandbu og Heggelund Samarbeid førskoleopplegg Sandbu og Heggelund På butikken og handle mat. 17

18 med 17. mai Jobbe med/utvikle sosial kompetanse Utvikle samspill i leik og få mange gode venner Antall, rom og form. Samling/aktiviteter bygging, puslespill, Snakkepakken Lære enkle begreper Telle 1-2 med 17. mai Jobbe med/utvikle sosial kompetanse Utvikle samspill i leik og få mange gode venner Samling/aktiviteter Bruke telleregler Lek med Lego, konstruksjonslek sandkassa osv. Snakkepakken og Matteboksen Bygging, puslespill, snekring i skogen. Utvide begrepsinnlæring: Lære hva som er stor-liten, skille mellom en og mange, kunne dele ut en til hver, legge likt på likt(billedlotto) Telle Evt besøk av lokal kunstner/musiker Besøk av 1. klassingene Be inn russ i forb. med 17. mai Kirkebesøk Besøke arbeidsplasser til foreldre?- andre arbeidsplasser på Otta? Lære om lokale tradisjoner Jobbe med/utvikle sosial kompetanse Utvikle samspill i leik og få mange gode venner Samling/aktiviteter Bruke telleregler Konstruksjonslek Snakkepakken og Matteboksen. Bygging, puslespill, snekre i skogen. Puslespill, Spill Telle til 5 Begrepslæring: Lære større enn/mindre enn, Liten/mellomstor/st or, ordne størrelser i rekke, dele likt med en venn, begynne med peketelling, bruke beskrivende ord, følge instruksjoner knyttet til plasseringsord. og evt. andre dyr. Se på dyra på jordet. Besteforeldredag. Evt besøk av lokal kunstner/musiker Besøk av 1. klassingene Be inn russ i forb. med 17. mai Kirkebesøk Lære litt om historia til hjemstedet vårt Besøke arbeidsplasser til foreldre?- andre arbeidsplasser på Otta? Lære om lokale tradisjoner, Bli glad i heimstedet vårt, utvikle identitetsfølelse og fellesskapsfølelse Jobbe med/utvikle sosial kompetanse Utvikle samspill i leik og få mange gode venner Samling/aktiviteter Bruke telleregler Konstruksjonslek Snakkepakken og Matteboksen. Bygging, konstruksjon. puslespill, spill Snekre i skogen. Enkle forsøk Telle en til en.- mestre terningspill Preposisjoner, Lære mer utvidede begreper, sorteresammenligne, resonnere, lage mønster, Peketelle til 5, telleramse til 10. Enkel matematikkbruke naturen også i denne sammenheng Besøke biblioteket 17.maifeiring. Skolebesøk. Besøk av brannbil og sjukebil Turer i nærmiljøet. Besøke Sandbu gard. Besøke noen som bor i nærheten av bhg. Se på lam og evt andre dyr Se på dyra på jordet. Besteforeldredag. Evt besøk av lokal kunstner/musiker Besøk av 1. klassingene Be inn russ i forb. med 17. mai Kirkebesøk Lære litt om historia til hjemstedet vårt Besøke arbeidsplasser til foreldre?- andre arbeidsplasser på Otta? Lære om lokale tradisjoner Bli glad i heimstedet vårt, utvikle identitetsfølelse og fellesskapsfølelse Jobbe med/utvikle sosial kompetanse Utvikle samspill i leik og få mange gode venner Samling/aktiviteter Bruke telleregler Konstruksjonslek Enkel matematikkinnlærin g, enkle fysikkforsøk. Snakkepakken og Matteboksen Bygging, konstruksjon. puslespill, spill. Snekre i skogen. Enkle fysikkforsøk Telle en til en.- mestre terningspill Preposisjoner, Begrepslæring fortsetter ytterligere. Sammenligning, ordning og sortering. Formmønster, antall- 18

19 Resonnering Enkel matematikkbruke naturen også i denne sammenheng 8 Organisering DAGSRYTME Heggelund og Sandbu TID INNHOLD METODE MÅL BEGRUNNELSE/ Barnehagen åpner Frokost til de barna som ønsker det Frilek inne eller ute. Minst en voksen skal hilse på dere når dere kommer. Skulle vi av en eller annen grunn ikke være oppmerksomme på at dere er kommet, oppsøk oss! Samtale om hva som opptar barnet, eller om det har skjedd noe som kan virke inn på dagsformen. Si fra hvis det er spesielle klær dere ønsker barnet skal ha på i uteleken. Husk å sette matboksen i kjøleskapet! Den voksne sitter sammen med barnet ved et av bordene. Barna må ha rikelig med TID til lek, PLASS til lek, leiker som er i orden og som motiverer til lek. For å nå hovedmål må de voksne legge til rette for leken. Gi impulser og gi næring til leken, være tilstede, fysisk og i nuet, og la barna bruke sin skapende evne. Alle skal få en trivelig start på dagen. Bli opplagt og klar til å møte dagen! LEIK FOR leikens skyld -glede og moro - sosial trening og læring av empati. - språkutvikling og læring av kommunikasjon - utvikling /styrkning av selvoppfatning/identite t. -utvikling av fantasi og skaperevne. -aktiv bruk av kropp KOMMENTARER Viktig for barnet å føle seg velkommen og bli satt pris på. Skape trygghet og trivsel. NB! Skal barnet bli hentet av noen annen enn de faste, ber vi at dere varsler oss om det. Viktig! Har ikke barnet fått spist (nok)hjemme, er det naturlig at det er lagt opp til dette når barnet kommer til barnehagen. Leik er den viktigste aktiviteten i barnehagen. Barn lærer og utvikler seg gjennom leik sammen med andre barn. Vi voksne kan delta i barnas leik, men på barnas premisser. De voksne har ei viktig rolle med å hjelpe/lære lærekodeksen til barn med samleksproblemer. 19

20 09.30 (eller senere hvis det ikke er en spesiell aktivitet eller samling på programmet.) I denne perioden på dagen er det litt varierende hva som skjerkommer an på hva som er planlagt Ulike aktivitetstilbu d på morgentid. Rydding Gruppe- aktiviteter.- Inne eller ute. Temaopplegg eller enkeltståend e opplegg Skogsturerutedager. Andre tilrettelagte aktiviteterfelles opplegg for hele gruppa, for eksempel Samlingsstun d, forming, gym, skogstur. Setter fram kitt, lego, perler,biler, tog-bane tegnesaker osv. Ordensmann ringer med ryddebjella når vi har ryddetid. Barna får enten spesifikke ryddeoppgaver eller vi rydder der det trengs Vi deler barna inn i grupper etter alder og modenhet/utvikling. En voksen pr. gruppe + styrk i den gruppa det trengs Deler barna inn i tre grupper. Temaopplegg/andre opplegg som formidles gjennom samtale, høytlesning, sanger, drama, gym, forming m.m og tanke-virksomhet, og som blir som en motvekt til massemedias påvirkning. Gi barna et variert tilbud på aktiviteter i barnehagen -> helhetstenkning på barnas utvikling. Viktig å lære at vi må ha det ryddig rundt oss -Gir ansvarlighet, lærer å ta vare på ting og utvikler samarbeid og fellesskap Sikrer mer individuell støtte/omsorg/nærhet til det enkelte barnmer voksenkontakt. Lettere å følge opp enkeltbarnets utvikling på de forskjellige områdene. Enklere å tilpasse opplegg etter barnas alder og modenhet. Gjøre noe sammen- Skape fellesskapsfølelse. Ha det moro sammen. Utvikle kreativitet og vitebegjær. Kulturformidling Trene konsentrasjon, lære å lytte til hverandre og vente på tur. Utvikle nysgjerrighet til å tørre, prøve og mestre- oppnå ferdigheter og få nye kunnskaper/nye erfaringer i de forskjellige utviklingsområdene. Sist, men ikke minst: Barna trenger «gode» voksne som «ser barna» og respekterer dem og tar dem på alvor. Viktig med variasjon i tilbudet da enkelte barn ofte velger det samme om og om igjen Ca Håndvask Barna vasker seg selv så langt det er mulig- Får hjelp av Renslighet Vente på tur 20

21 en voksen om det trengs. Køkultur Ca Måltid Vi sitter vanligvis ved tre bord, minimum en voksen ved hvert bord Under måltidet sitter vi rolige ved bordet og snakker rolig sammen. Vanligvis smøremåltid dette måltidet, men kan også være varmt måltid(middag), grøt, vafler eller ostesmørbrød. Frukt etter måltidet. Bli mette Få gode kostvaner og god bordskikk(vente på tur, sitte rolig, «sende» til hverandre) Ha ei koselig stund sammen. Lære å smøre maten sin selv. Selvstendighetstrening. Trygt og godt med faste plasser under måltidet. Samarbeid og omsorg for hverandre Viktig med ro under måltidet for å få spist seg mette og for god trivsel. Alle barna har med 1 frukt fra hjemme hver dag. Ca Toalett/ bleieskift Ca Sovetid for de yngste Naturlig med dogåing/bleiskift etter måltidet. Barna oppfordres til å gå på do før vi går ut. De voksne hjelper til v/behov En voksen har ansvar for bleieskift på de små, og det er også den samme (stort sett) som da rett etter bleieskiftet legger barnet. Ca > Påkledning. Høst, vinter og vår legger vi til de klærne barna skal ha på seg, og stimulerer til at barna skal greie mest mulig selv. De yngre trenger selvsagt mer hjelp enn de eldre. Mye samtale rundt på kledninga, hva er hensiktsmessig påkledning, hva har vi på først og sist. Omsorg, støtte, hjelp- hjelpe hverandre. Ca > Frilek ute Frileken foregår på utelekeplassen, i skogen eller på jordet, litt avhengig Stell og omsorg Selvstendighetsterning Viktig at de små får den tiden de trenger til hvile og soving.- fysiologisk behov. Få ny energi til å stå ut dagen. Bli selvstendig Begrepsinnlæring. Lære å kle seg med hensiktsmessige klær og i hensiktsmessig rekkefølge. Hjelpsomhet mot andre. Grovmotorisk utfoldelse. Få bruke stemme og kropp i positiv og artig Synes dere foreldre at det er greit å vite når vi la barnet deres og når det våknet, kan vi skrive det opp på en egen liste som henger ute i gangen. Ved å oppmuntre dem til å hjelpe hverandre, lærer de samarbeid og får omsorg for hverandre. NB! Viktig at klær og sko er navna. Ikke bestandig like lett for barnet å vite hva som er sitt, og personalet greier heller ikke alltid å huske hvem som eier hva. Barna har behov for friere aktivitet og få brukt kroppen sin i løpet av dagen 21

22 av årstid. Vår voksenrolle i forhold til leken er observerende, deltagende, igangssetter, løsningsorientert osv., alt etter hva situasjonen krever. Viktig med observasjon av hvordan enkeltbarnet har det, og hvordan gruppedynamikken fungerer- gå inn i leken der det er nødvendig. Kortere utetid ved streng kulde. leik. Få utløp for følelser. Få frisk luft og oppleve glede med å være ute i alt slags vær. Utforske jord, sand, vann osv. Bruke kreativitet og fantasi i ulike typer lek. Ca Rydding av uteområdet Avkledning Vasking av hender Nistemåltid inne/ute Frukt etter nista Frilek inne/ute Rydding Barnehagen stenger De voksne organiserer ryddinga, alle, både barn og voksne må rydde før vi kan gå inn for å spise. Barna spiser medbrakt niste og vi avslutter måltidet med frukt. Barna rydder på plass matboksen sin etter måltidet er over. Oppfordrer barna til å rydde litt før de skal gå hjem. Fint om forledrene også oppfordrer til dette. Si «ha de»- fortelle litt om hva som har opptatt barnet i løpet av dagen, og evt. gi beskjeder osv. Viktig å lære at man må rydde opp etter seg. Lære å ta vare på det vi har/eier. Lære samarbeid Lære å rydde på plass klærne sine. Lære viktigheten av å være renslig. Viktig med to gode måltider i løpet av barnehagedagen. Nødvendig med påfyll av energi. Mål å få en fin og god avslutning på dagen. Rydder på dette tidspunktet selv om vi skal være ute resten av dagen. Ellers blir det så mye å rydde mot slutten av dagen Alle barna har med niste til 2.måltidet + 1 frukt hver dag. Om vi personalet ikke skulle merke at dere er kommet for å hente barnet, må dere oppsøke oss før dere går. Ellers blir det fort usikkerhet om barnet er blitt hentet, og det er ikke en situasjon vi ønsker skal oppstå. 22

23 PROGRESJONSPLAN: SOSIAL KOMPETANSE OG INKLUDERING FOR Heggelund og Sandbu barnehage Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1) Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2) Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barneha-gen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. (Rammeplanen, s. 34) Målsetning: Fremme sosialt kompetente barn med god selvfølelse, ved å være en autoritativ barnehage med varme og grensesettende voksne For å nå dette målet må personalet: Gi barna en god selvfølelse å oppleve egenverd, akseptere seg selv, kjenne seg akseptert, oppleve indre styrke og ha en positiv holdning til seg selv Fremme empati å ha forståelse for andres perspektiver, tanker og følelser, kunne leve seg inn i andres situasjon, vise medfølelse og ta hensyn og kunne tolke andres følelsesuttrykk Fremme prososial atferd å ha positive, sosiale holdninger og å kunne utføre handlinger som å oppmuntre, bry seg om, vise omsorg, hjelpe til og dele med andre Legge til rette for selvhevdelse å kunne hevde seg selv og egne meninger på en god måte, våge å stå imot gruppepress, ta initiativ og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang, delta uoppfordret og invitere andre med Gi barna mulighet for selvkontroll å kunne tilpasse seg ulike situasjoner, takle konflikter og utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser Bygge relasjoner til hvert enkelt barn Møte alle barn med respekt og anerkjennelse Legge til rette for at alle barn opplever inkludering Ha klare forventninger til ønsket atferd ut fra alder og modning Tilegne seg teori om den autoritative voksenrollen Reflektere over egen praksis slik at den står i samsvar med den autoritative voksenrollen Tiltak når ekskludering skjer i barnehagen Vær en tydelig voksen, som rommer barnet, men tar avstand fra uønskede handlinger som barnet gjør Grip inn når du ser eller fornemmer at noe er i gjære prøv å være i forkant Hjelp barna, og støtt dem med å sette ord på det som skjer, prøv å forstå Involver de eldste barna i hva de kan gjøre hvis de blir sinte, ved å lære dem gode strategier, hvis de ikke klarer å ordne opp selv Følg opp barn som blir ekskludert / barn som ekskluderer (en fast voksen), for å hjelpe barna utav dette Involver foreldre hvis det blir et mønster, og finn gode løsninger sammen 1-2 år Prosessmål Barna Observerer andre barn Viser ulike følelser Smiler og viser glede Søker andre barn og voksne Takler fravær fra trygge voksne Tiltak Personalet skal: Ha primærkontakter for alle barn Vise varme og omsorg Delta i og gi rom for lek, humor og glede 23