RAPPORT Utredning 2, Midtre Agder

Transkript

1 RAPPORT Utredning 2, Midtre Agder Rapport for utredning 2; grunnlag for en eventuell prosess for kommunesammenslåing av Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Åseral kommune

2 INNHOLD: Forord.1 1. INNLEDNING Sammendrag Overordnet mål og begrunnelse for kommunereformen Hensikten med utredning Konkretisering av målsettingene Organisering av utredningen/prosjektet TEORI/FAKTA Faktaark Tidsplan Roller og kriterier for en kommune Nåsituasjonen og framtidsutsikter for den nye kommunen (Nykommune.no) Tjenestekvalitet Andre kommunesammenslåingsutredninger DRØFTINGER OG AVKLARINGER Tjenesteyter Myndighetsutøvelse Samfunnsutvikler Demokratisk arena Økonomi AVSLUTNING Veien videre utredning 3; overordnet avtale Tidsplan VEDLEGG Vedlegg 1: Faktaark (eget dokument) Vedlegg 2: Økonomiske konsekvenser (eget dokument) Vedlegg 3: «Ny kommune» (eget dokument) Vedlegg 4: Tjenestekvalitet i Midtre Agder 1

3 Forord Framtidens utfordringer vil for alle kommuner, også for Midtre Agder, være krevende å håndtere. Spørsmålet til kommunestyrepolitikerne blir: «Hvilken kommunestruktur vil best kunne ivareta egne innbyggeres tjenester og interesser inn i framtiden». Til å svare på dette trengs det kunnskap og kjennskap samt en stor porsjon politisk lederskap. Det er viktig at Midtre Agder tar en sentral rolle når det gjelder å skape en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne. Samfunnsutviklingen handler om å se forhold som befolkningsutvikling, bostedsmønster, næringsutvikling og utdanning/ kompetanse i sammenheng. Befolkningsutviklingen og bostedsmønsteret er avhengig av utviklingen på arbeidsmarkedet, som i sin tur er avhengig av tilgang på riktig kompetanse. For å kunne planlegge samt å legge til rette for befolkningsutvikling, næringsutvikling og ønsket bostedsmønster, må Midtre Agder ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Nå er det opp til det enkelte kommunestyre å behandle rapporten for utredning 2 og eventuelt gå videre i utredning 3; utarbeidelse av en overordnet avtale. Dette vil eventuelt danne grunnlag for en søknad om kommunesammenslåing. Vi benytter anledningen til å takke alle involverte i prosessen, både politikkere og ikke minst administrasjonene i de 4 kommunene. Samarbeidet og tonen på samlingene har vært konstruktiv og positiv hele veien Ordførere i Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Åseral Tønnes Seland Ånen Werdal Helge Sandåker Oddmund Ljosland 2

4 1. INNLEDNING 1.1 Sammendrag Kommunestyrene i Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Åseral besluttet våren 2014 å utrede grunnlaget for et samarbeid om kommunesammenslåing. Rapporten fra utredning 1 ble høsten 2014 behandlet og det ble besluttet å arbeide videre med ytterligere utredninger. Rapport for utredning 2 legges nå fram som et grunnlag for kommunestyrene i Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Åseral, slik at de kan vurdere om det er et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag til å fatte et foreløpig retningsvalg om fremtidens kommune. Retningsvalget betyr i denne omgang et videre utredningsarbeid og utarbeidelse av en overordnet avtale mellom Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Åseral, som igjen eventuelt vil danne grunnlag for en søknad om kommunesammenslåing. Kommunene har i utredning 1 avklart de overordnede målene for en evt sammenslåing. Slik: Effektive beslutningsprosesser og oppgaveløsning Utvikling over «alt» Videreutvikle arbeidsplasser (offentlige og private) Gi et godt tjenestetilbud Faglig rekruttering og gode fagmiljø (trygghet og kompetanse) Robuste for å løse nye oppgaver Lokalpolitisk deltakelse og medvirkning Øke bosettingen over alt Økonomisk forpliktelser iht felleskapet Ivareta inngangspengene (gjeld, kapital, inntekter...) Sikre sysselsetting og utvikle arbeidsplasser for å møte framtidig utfordringsbilde Rapporten tar mål av seg til å samle faktaopplysninger og sammenstille disse på en slik måte at dagens og framtidens utfordringer og muligheter synliggjøres. I sammendraget har vi valgt å rette blikket framover og peke på de virkninger og muligheter som kan ligge i kommunereformen for disse fire kommunene. Utover i selve dokumentet er det i tillegg redegjort for hvilket utgangspunkt de enkelte kommunene har, samt en vurdering av utfordringer som en sammenslåing vil medføre. På det nåværende tidspunkt omfattes reformen fortsatt av noe usikkerhet, spesielt knyttet til omlegging av inntektssystemet til kommunesektoren og hvilke oppgaver som skal tillegges nye og større kommuner. Disse forholdene vil man komme tilbake til når sentrale føringer fra Stortinget foreligger. Regjeringen legger fram forslag til nye oppgaver våren 2015 og nytt inntektssystem våren Styringsgruppa i Midtre Agder er med bakgrunn i utredningen enige om følgende: Jamfør økonomiutredningen, vil Midtre Agder ha en mulighet for en robust økonomi så fremt det tas ut stordriftsfordeler som et resultat av sammenslåingen 3

5 Midtre Agder skal ha et desentralisert tjenestetilbud. I dette ligger det at enhetsstrukturen (for eksempel skolen, barnehage, sykehjem) tar utgangspunkt i dagens struktur. Dagens sentra skal videreutvikles dagens 9 sentra (Konsmo, Byremo, Kyrkjebygda, Marnardal, Øyslebø, Laudal, Bjelland, Eiken, Birkeland) Det legges arbeidsplasser til dagens 4 rådhus Det er på nåværende tidspunkt ikke avklart hvilke oppgaver dette er. Dette må avklares i neste fase Sentraladministrasjonen i Midtre Agder må samlokaliseres (organiseres på en annen måte enn i dag). Innhold, funksjoner og oppgaver må avklares i neste utredning Ansatte i dagens kommuner gis en jobbgaranti i Midtre Agder. Nye oppgaver og arbeidssted kan være aktuelt (endringsoppsigelser). Politisk modell skal i Midtre Agder være etter formannskapsmodellen Midtre Agder kan håndtere spørsmål vedrørende habilitet Midtre Agder vil, med hjelp av interkommunalt samarbeid, ha kompetanse til å håndtere og gi alle innbyggere likeverdig tilbud på tjenester iht lover og forskrifter. Midtre Agder vil få større fagmiljøer som kan håndtere sårbarhet og kompetanse, samt håndtere trygghet i tjenesteutøvelse og rekruttering Eiendomsskatt på verk og bruk må innføres i hele Midtre Agder Midtre Agder er avhengig av fortsatt interkommunalt samarbeid Rollen som samfunnsutvikler er ikke tilstrekkelig avklart Styringsgruppa i Midtre Agder er med bakgrunn i utredningen enige om at følgende må avklares i neste utredning: Forprosjekt/plan for etablering av ny kommune (interim/prosjektorganisasjon) Politisk organisering. Delegasjon til politisk utvalg og rådmann. Geografisk plassering og funksjonsfordeling (støttefunksjoner og spesialistfunksjoner) i forhold til sentraladministrasjonen, politisk ledelse og dagens 4 rådhus. Herunder prosess og rammer for arbeidet (Hvilke politiske føringer og faglige anbefalinger foreligger) For eksempel plassering regnskapskontor, arkiv, teknisk, NAV mfl servicetjenester. Kommunale avgifter og nivå på eiendomsskatt Administrativ organisasjonsmodell (bemanning, kompetanse mm) Interkommunale samarbeider (videreføres, opphører, endres) Økonomiske bærekraftig driftsnivå over tid (Harmonisering av driftsnivå) Handlingsplanene (framtidige investeringer og nivå) Rollen som samfunnsutvikler, utvikling av lokalsamfunnet Herunder innovasjon, næringsfond, næringsutvikling, infrastruktur Konsekvenser ift eventuelle nye oppgaver til kommunene Hvorfor velge Midtre Agder? Konkretiseringer De fleste kommunestrukturprosjektene på Agder er tuftet på eksisterende regionsamarbeid. Dette er naturlig da kommunene kjenner hverandre godt og er vant til å samarbeide både på politisk og administrativt nivå. Dette gjelder i særlig grad også kommunene i Midtre Agder. Utredningen viser at kommunene har mange likhetstrekk og mange oppfatninger som er harmoniserte. 4

6 Samlet sett vil den nye kommunen ha et innbyggertall på ca 6500 i 2015, med en økning opp til ca i Dette gir Midtre Agder som kommune en tydeligere posisjon og rolle lokalt så vel som i regionen. Prosentvis vil Midtre Agder, i følge prognoser fra SSB, ha en prosentvis vekst i innbyggertallet på noe over snittet for Agder. De deltakende kommunene har, i dag, gode kommunale tjenester og scorer helt i toppen av Kommunebarometeret. Særlig leveres det gode tjenester innen eldreomsorg og oppvekst. Det ser ut til at det vil være en god skole- og barnehagestruktur i den nye kommunen. Den videregående skolen på Byremo bør kunne styrke sin posisjon i en større kommune. Samlet sett borger det for en god videreutvikling av tjenestetilbudet til innbyggerne. Økonomisk sett er Midtre Agder kommunen i en særstilling i regionen. I forhold til de forespeilte inntektene og ytelsene; inndelingstilskuddet, reformstøtte og engangsstøtte, i forbindelse med en kommunesammenslåing, vil det økonomiske grunnlaget være svært gunstig. Den nye kommunen har også et ubrukt potensiale ift kraftinntekter. For at framtidens kommune skal være bærekraftig på lang sikt må driften harmoniseres. Drift, tjenestetilbud, lokalisering og nivå på tjenestene vil måtte diskuteres og avklares. Det samme gjelder inntektsgrunnlaget til den nye kommunen herunder skatter og kommunale avgifter. En større kommune står sterkere når det gjelder muligheter til å skaffe utviklingsmidler, trekke til seg nye virksomheter (både offentlige og private) og delta i samarbeids- og utviklingsprosjekter regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Interkommunale samarbeid vil også Midtre Agder-kommunen være avhengig av for å kunne løse oppgavene. En viktig målsetting med kommunesammenslåingen er å få en mer handlekraftig kommune som kan spille en større rolle som samfunnsutvikler lokalt og regionalt. En sammenslått kommune vil kunne føre en mer helhetlig strategi for utdanningsløpet for unge mennesker i regionen. En sammenslått kommune vil stå sterkere i dialogen med fylkeskommune og stat omkring tilbudene i henhold til videreopplæring. Dette er viktig ift utvikling av den videregående skolen på Byremo. Forskning viser at det er fordeler og ulemper med små og store kommuner når det gjelder lokaldemokrati og politisk aktiviteter. Ved en sammenslåing vil det være viktig å lage en lokalpolitisk organisering det er bred støtte om og arbeide med å skape en felles lokalpolitisk kultur. I den neste utredning vil vi se på den politiske organiseringen og delegasjon til politiske utvalg og rådmann. Kommunestyrene skal ved behandling av rapporten for utredning 2, vedta om det er grunnlag for å gå inn i en videre utredningsprosess om Midtre Agder. Da går prosessen inn i en ny fase; utredning 3; utarbeidelse av et forslag til overordnet avtale. Utredning 3 skal avklare om det er grunnlag til å kunne fatte vedtak om å slå seg sammen til en kommune. Deretter må kommunene ta beslutning om det skal sendes søknad om sammenslåing. 1.2 Overordnet mål og begrunnelse for kommunereformen Regjeringen med støttepartier vedtok en kommunereform med målsetting som følger: Kommunereformen skal legge til rette for at kommunene slår seg sammen til større, robuste 5

7 enheter som samsvarer bedre med de naturlige bo- og arbeidsmarkedsregionene som har utviklet seg over tid. Reformen skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne løse lovpålagte oppgaver selv. Større og mer robuste kommuner vil gjøre at dagens oppgaver kan løses med mindre behov for interkommunale løsninger og statlig detaljstyring. Større kommuner vil også kunne tildeles flere oppgaver, noe som vil gi økt makt og myndighet til kommunene. Økt frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbud til lokale behov vil gi mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. Større kommuner vil styrke forutsetningen for en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, herunder arealplanlegging, transport, næring, miljø og klima ved at større områder og befolkningsgrunnlag kan sees i sammenheng (beskrevet i mandatet til ekspertutvalget). Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen begrunner behovet for en kommunereform med flere forhold: Befolkningsutvikling i landet Det har vært en betydelig økning i folketallet i de store kommunene og en betydelig nedgang i folketallet i kommuner som har under 4000 innbyggere Alderssammensetningene Alderssammensetningen mellom kommunen varierer mye, og fram mot 2040 vil antallet eldre over 67 år fordobles. Økonomi Alderssammensetningen vil føre til økte utgifter til blant annet pensjoner og helse og omsorg, noe som vil være en utfordring for offentlige budsjetter. Sentralisering Regjeringen peker på at det har vært en sentralisering av befolkningen siden 1960-tallet, og regjeringen legger til grunn at sentraliseringen trolig vil fortsette. Arbeidsmønster Regjeringen peker på at utbygging av digital infrastruktur og bruk av digital kommunikasjon vil føre til betydelige endringer i arbeidsmønster og samhandling i og med kommunal sektor. Eksempelvis vil det kunne gjøre det lettere å administrere enheter med spredt lokalisering. Samfunnsutviklingsområdene Regjeringen peker videre på at det er manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger. Befolknings- og kommunikasjonsutviklingen har endret de 6

8 funksjonelle samfunnsutviklingsområdene, og samfunnsutviklingsområdene dekker i dag flere kommuner. Dette er spesielt en utfordring i byområder, og det hindrer helhetlig og bærekraftig utvikling av areal-, transport- og boligplanlegging. Regjeringen viser også til at kommunene de siste 50 årene har fått nye, store oppgaver. Eksempelvis utvidelse av barnehagetilbudet, tidligere skolestart, universell videregående opplæring og utvidelse av helse- og omsorgstilbudet (samhandlingsreformen). Det stiller økte krav til kapasitet og kompetanse. Både økt oppgaveomfang og flere spesialiserte oppgaver, sammen med økte krav til kvalitet i tjenestene og økte forventninger fra innbyggerne, stiller store krav til kommunene om kapasitet og kompetanse for å gi innbyggerne et godt og likeverdig tilbud uavhengig av hvor de bor i landet. Det siste området regjeringen peker på for å begrunne en kommunereform, er lokaldemokrati. Regjeringen er bekymret for at interkommunalt samarbeid har økt i omfang, og at både store og små kommuner har til dels omfattende interkommunalt samarbeid. Regjeringen mener at det fører til redusert politisk styring og kontroll med kommunale tjenester. I tillegg har den statlige styringen økt i omfang, og den detaljerte styringen reduserer kommunenes mulighet til å tilpasse tjenestene til lokale forhold i kommunene. Regjeringen mener at større kommuner vil kunne redusere behovet for interkommunalt samarbeid, og redusere den statlige styringen. 1.3 Hensikten med utredning 2 I vedtatt prosjektbeskrivelse er målet for prosjektet som følger: Utvikle en modell for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt i en grunnleggende avtale, rundt en ny større kommune. Modellen må ivareta kulturelle og politiske tradisjoner de eksisterende kommunene er uttrykk for. Utredningen tar sikte på å avklare balansen mellom sentral og desentral tjenesteproduksjon og hvordan det folkevalgte styringsnivået skal forankres i de eksisterende kommunene. Videre presentere en økonomisk fordeling som ivaretar de eksisterende kommuners ståsted og den nye storkommunens interesser. Herunder bl.a. se på eksisterende kapital, inntekter og gjeld Konkretisering av målsettingene Det overordnede spørsmålet er om en sammenslåing av kommunene til en større kommune vil kunne ivareta innbyggerne på en bedre måte. Herunder om kommunen settes i bedre stand til å håndtere rollene og de oppgaver som ligger til kommunen. Samt om kommunen har nødvendig økonomisk forutsigbarhet og handlefrihet til å kunne løse oppgavene i framtiden. Kommunene har i utredning 1 bestemt at de overordnede målene for en eventuell sammenslåing er: o o o o o o o o Effektive beslutningsprosesser og oppgaveløsning Utvikling over «alt» Videreutvikle arbeidsplasser (offentlige og private) Gi et godt tjenestetilbud Faglig rekruttering og gode fagmiljø (trygghet og kompetanse) Robuste for å løse nye oppgaver Lokalpolitisk deltakelse og medvirkning Øke bosettingen over alt 7

9 o o o Økonomisk forpliktelser iht felleskapet Ivareta inngangspengene (gjeld, kapital, inntekter...) Sikre sysselsetting og utvikle arbeidsplasser for å møte framtidig utfordringsbilde 1.4 Organisering av utredningen/prosjektet Etter utredning 1 fattet kommunestyrene i Audnedal, Hægebostad og Åseral vedtak om å gå videre i en videre utredning; utredning 2. Ordfører i Marnardal hadde fullmakt, av kommunestyret, til å eventuelt gå videre i utredning 2. Ordfører besluttet dette. Prosjektet var organisert med følgende nivåer, deltakere og aktiviteter: Styringsgruppe Referansegruppe Prosjektgruppe Folkemøter Innbyggerhøring/spørreundersøkelse Felle kommunestyremøte Styringsgruppen: For å få til en bred forankring politisk, av prosjektet i de kommunene som deltok, ble det opprettet en styringsgruppe bestående av politikere fra deltakerkommunene. Det var videre ønskelig med tett kontakt inn mot regional statlig myndighet og det er derfor ble Fylkesmannen i Vest-Agder og KS invitert til å delta i styringsgruppa som observatører. Styringsgruppa besto av følgende medlemmer: Ordførerne + 2 politikere fra hver av de deltakende kommunene Rådmenn og prosjektsekretær 1 tillitsvalgt fra hver av kommunene Representant fra Fylkesmannen i Vest-Agder (observatørstatus med talerett) Representant fra KS-Agder (observatørstatus med talerett) Det er avholdt 4 møter i styringsgruppa. Referansegruppen: Referansegruppa har i denne delen av utredningen vært et felles kommunestyremøte. Prosjektgruppen: Prosjektgruppa besto av rådmennene i de kommunene som deltar samt prosjektsekretær. Prosjektleder var rådmannen i Audnedal. I tillegg kunne prosjektgruppa trekke inn ressurspersoner i kommunene etter behov. Kommunene er også med i småkommuneprogrammet og omdømmeskolen der Distriktssenteret er sentralt. Det var et ønske om at Distriktssenteret skulle bidra i prosjektet. Etter forespørsel fra prosjektgruppa svarte Distriktssenteret at de ikke hadde anledning til å bistå. Det har vært gjennomført 5 møter i prosjektgruppa. 8

10 Innbyggerhøring og folkemøte Gjennomføring og innhold er ikke en del av prosjektet, men et ansvar den enkelte kommune ivaretar lokalt. 1.5 Avgrensning Rapporten i utredning 2 har som mål å framskaffe kunnskap og kjennskap til de 4 kommunen slik at kommunestyrene på et gitt tidspunkt kan fattes et retningsvalg. Retningsvalget betyr i denne omgang et videre utredningsarbeid og utarbeidelse av en overordnet avtale mellom Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Åseral, som igjen eventuelt vil danne grunnlag for en søknad om kommunesammenslåing. Rapporten tar således ikke mål av seg til å utrede konkrete avtaler om forhold mellom kommunene, men heller peke på: Faktaopplysninger Hva vi enige om så langt Hva som konkret må utredes i neste fase (se kapitel 4; innhold og tidsplan) 9

11 2. TEORI/FAKTA 2.1 Faktaark Utredning 2 har utarbeidet og oppdatert en samling fakta for kommunereformen. Dette er fakta som har vært samlet på bakgrunn av overordnede dokumenter samt avklaringer som er blitt gjort overfor departement, fylkesmann og andre. Se vedlegg Tidsplan Utredning 2 har arbeidet etter en vedtatt tidsplan med aktiviteter. 2.3 Roller og kriterier for en kommune En kommune har 4 roller; tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og en demokratisk arena. Ekspertutvalget, som regjeringen satte ned, har satt opp 10 kriterier som en kommune blir målt, vurdert ut i fra. Kriterier som må være tilstede for å kunne oppfylle rollene. Samfunnsmessige hensyn «Roller» TJENESTEYTING Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet MYNDIGHETSUTØVELSE Rettssikkerhet SAMFUNNSUTVIKLING Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet DEMOKRATISK ARENA Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Kriterier For å sikre rollen sier ekspertutvalget at følgende må være tilstede: Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 10

12 Disse overordnede føringene sammen med målene i utredning 1 har dannet et bakteppe og føringer for arbeidet med kunnskap og kjennskap til kommunen i Midtre Agder. I kapitel 3, Drøftinger og avklaringer, drøftes styrker/svakheter og muligheter/utfordringer i lys av disse føringene/målsettingene. 2.4 Nåsituasjonen og framtidsutsikter for den nye kommunen (Nykommune.no) Generelt kan man si at dagens kommuner i Norge er svært ulike og har ulike utfordringer. Det er laget et analyseverktøy som synliggjør hvilken nåsituasjon og hvilke utfordringer de 4 kommunen i Midtre Agder vil stå overfor i de kommende årene. Rapporten sier noe om utfordringene i forhold til befolkning og demografi, sysselsetting og kommuneøkonomi. Nettstedet heter Se vedlegg 3. Ut i fra rapporten som genereres for Midtre Agder kan vi trekke følgende konklusjoner: Befolkning og demografi Folketallet i de 4 kommunene vil i tiden fram mot 2014 øke fra dagens ca 6500 innbyggere til ca 8500 i Det gir en prosentvis vekst i folketallet på ca 30 %, noe som er litt over gjennomsnittet for Vest-Agder. Alderssammensetningen vil endre seg; det vil bli flere innbyggere som er over 67 år. Vi vil få en befolkning i kommunen som er gjennomsnittlig eldre enn i dag. Andel innbyggere som er i den yrkesaktive alder for hver innbygger 80 år og eldre vil gå ned. Fra dagens 12,8 yrkesaktive pr 80 og eldre til 8,0. Midtre Agder vil likevel ha flere i yrkesaktiv alder pr 80-åring enn de fleste andre kommuner. Sysselsetting Det vil være behov for det samme antall ansatte i barnehagene og i grunnskolen i Midtre Agder som i dag og fram mot 2014; 31 årsverk pr 1000 innbyggere mellom år. I pleie og omsorgsektoren vil vi ha et betydelig større behov fram mot Fra dagens 59,7 årsverk pr 1000 innbyggere mellom år til 82,3 årsverk pr 1000 innbyggere i For begge sektorene vet vi at det vil bli utfordrende å rekruttere nok fagpersonell. Kommuneøkonomi Oversikten sier noe om netto driftsresultat og netto lånegjeld for 2013 (Kostratall). For å få et større bilde av framtidens økonomibilde vises det til vedlegg 2 i denne rapporten. 2.5 Tjenestekvalitet I den følgende delen av rapporten er det gjort et utvalg av nøkkelindikatorer som anses som særlig viktige i utredningsarbeidet for en eventuell kommunesammenslåingsprosess. Det er gjort en sammenstilling av alle kommunenes resultater i 2013 for å kunne se og sammenligne nivåene på indikatorene innenfor de ulike sektorene. Det er viktig å huske på at kvaliteten på indikatorene er avhengig av kommunenes egen rapportering. Kommunebarometeret inneholder et omfattende tallmateriale. I dette utredningsarbeidet/ rapporten er det derfor gjort et utvalg av indikatorer. Utvalget baserer seg på hvilke 11

13 indikatorer som anses som særlig relevante i vurderingen omkring en eventuell kommunesammenslåing. Generelt om kommunebarometeret: Barometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. Hensikten er å gi et oversiktsbilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av kommune-norge. Alle data er hentet ut av offentlige registre, der de viktigste kildene er Kostratall fra Statistisk Sentralbyrå, utdanningsdirektoratet og GSI (Grunnskolens informasjonssystem). Kommunebarometeret er en rangering og ikke en vurdering av hvorvidt tjenesten fortjener stempel som god eller ei. Diagrammet under viser inndelingen som kommunebarometeret bruker for å gruppere ulike nøkkeltall for kommunene. Tjenesteområdene er tillagt ulik vekt avhengig av hvor viktige barometeret mener sektoren er for kommunens virkeområde. Vektingen vises i kolonne nummer to i diagrammet under. Tallene som vises i kolonnen under hver kommune indikerer kommunens plassering innenfor det enkelte område. Tallet 1 betyr at man er rangert høyest, mens 428 er laveste rangering blant landets kommuner. Fargekodene hjelper til med å visualisere tallene slik at man raskt får et overblikk på høye kontra lave rangeringer. Grønt er høyest rangert, lys grønn er dernest, gult er på midten, oransje er lavere, mens rødt aller lavest. Samletabell: Vekt (%) Plassering totalt (landet) Rangering i fylket Rangering i kommunegrp Tjenester: Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse 7, Sosial Kultur 2, Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø og klima 2, Saksbehandling 2, Vann, avløp og renovasjon 2, Brukerperspektiv 2, Se vedlegg 4 for ytterliggere detaljer om tjenestekvaliteten. Audnedal Marnardal Hægebostad Åseral 12

14 Hovedfunn i tallene: Kommunene i Midtre Agder leverer i dag særdeles gode tjenester til sine innbyggere. Samt at den økonomiske driftseffektiviteten er særlig godt, med unntak av Åseral. På noen områder er det utfordringer som kan relateres til smådriftsulemper. Slike som rekrutteringer av menn i skoler og barnehager, høye enhetskostnader pr barn i barnehager og skoler. På områder som vann, avløp og renovasjon kommer tjenestene heller dårlig ut. Dette skyldes høye enhetskostnader. 2.6 Andre kommunesammenslåingsutredninger Kommunene som deltar i utredning 2, Midtre Agder er også med i andre prosjekter; slik: Audnedal, Lindesnes, Mandal og Marnardal Nye Lindesnes Audnedal, Farsund Lyngdal, Lindesnes, Hægebostad, Lyngdal 5 Bygland, Evje og Hornnes, Åseral, Indre Agder Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal, Farsund, Hægebostad Lister 5 Audnedal x x Hægebostad x x Marnardal x Åseral x I utredning 2, retningsvalg, har det vært en målsetting at kommunestyrene i alle ovennevnte utredninger skulle ha fattet et retningsvalg pr Hensikten har vært å få ferdigstilt rapporten og utredninger slik at kommunestyrene kan sammenstille og sette utredningen opp mot hverandre. 13

15 3. DRØFTINGER OG AVKLARINGER I dette kapitelet samles styrker og svakheter med dagens struktur; det å stå alene. I tillegg drøftes muligheter og utfordringer for kommunealternativet Midtre Agder. Grunnlaget for dette er faktaopplysninger, rapporter og resultater fra gruppearbeider. Styringsgruppa har arbeidet med ulike sider ved en eventuell kommunesammenslåing mellom de 4 kommunene. Utgangspunktet har vært de overordnede rollene og kriteriene til en framtidig kommune. Samt de vedtatte målene for Midtre Agder. Se aktuelle punkter i kapitel 1. Resultatene som vises i denne delrapporten viser at kommunene ser mange styrker/svakheter ved dagens organisering, men også mange muligheter og utfordringer ved en eventuell sammenslåing av kommunene Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Åseral. Generelt mener alle kommunene at de per i dag levere effektive tjenester med god kvalitet til sine innbyggere. Kommunene sier også at man innehar en høy generell kompetanse innad i egen organisasjon og at man per i dag har få utfordringer med hensyn til rekruttering. Dette kan imidlertid bli en utfordring på sikt. I dagens situasjon anser kommunene seg selv som sårbare både i forhold til kompetanse, kapasitet og økonomiske svingninger. Samtidig opplever man at nærheten til problemstillinger er stor slik at man er omstillingsdyktige dersom det kreves. For Midtre Agder kan det være utfordrende å eksempelvis definere kommunesenter og kommunedelsenter i denne kommunekonstellasjonen. I analysen kommer det klart fram at lokaliseringsdebatter vil være en sentral utfordring. De fire kommunene er i dag deltakende i to ulike regionsamarbeid Lindesnesregionen og Listerregionen. Dette vil medføre at samarbeidsarenaer som eksisterer i dag vil måtte opphøre og nye dannes (IKS, fagnettverk etc.) Interkommunalt samarbeid vil måtte videreføres. Det kan være flere. 3.1 Tjenesteyter Tjenesteyting handler om hvorvidt kommunene er i stand til å ivareta god kvalitet i det tjenestetilbudet som leveres. Dette innebærer en effektiv bruk av ressursene som man har til rådighet. Samtidig skal tilbudet som leveres ha en stor grad av likeverdighet. Styrker ved dagens situasjon: Det er stor enighet blant kommunene om at dagens kommunestruktur ivaretar et godt tjenestetilbud til brukerne. Slik situasjonen er per i dag, så opplever man forholdsvis god rekruttering og små kompetanseutfordringer. De aller fleste ansatte er lite spesialiserte og kan dermed fylle mange ulike arbeidsoppgaver. Dette gjør at kommunene har en stor grad av fleksibilitet. Omstillingsevnen er stor på grunn av at man er en relativt liten organisasjon. Det er stor lokalkunnskap, nærhet til tjenestene og det er enkelt å få til samhandling på tvers av sektorer. Det blir også påpekt at det er enkelt for staten å kontrollere at en mindre kommune oppfyller lovkrav i tjenestetilbudet. Svakheter ved dagens situasjon: En av de største svakhetene med å være små/mellomstore kommuner er at man opplever stor sårbarhet. Dette gjelder både når det gjelder fravær og i 14

16 utførelsen av oppgaver som krever spisskompetanse eller spesialisering. Fagmiljøene blir små. Mange oppgaver må løses i regi av interkommunale samarbeid fordi man har begrenset kapasitet/kompetanse. Det kan også være en svakhet at man ikke klarer å utnytte de ressursene som finnes regionalt og nasjonalt fordi man ikke har kapasitet til å søke og følge opp. Dermed går man kanskje også glipp av å ta del i utviklingsarbeid eller lignende. I forhold til det økonomiske, så er man svært sårbar for endringer i inntektssystemet og demografiske endringer/endringer i tjenestebehov. Kriterier Muligheter Utfordringer Tjenesteyting Kapasitet Kompetanse Valgfrihet Effektivitet Likebehandling/ økonomisk soliditet Statlig styring Herunder: -stordriftsfordeler (økonomi) - effektiv drift - sterke fagmiljø - rekruttering - karriereveier - gode tjenester - fleksible ordninger -kjennskap til det lokale - lokalisering av tjenestene - evt områder som må vurderes lagt ned, slått sammen, flyttet - hvordan opplever innbyggerne tjenestene Nærhet til brukerne gir mer effektiv oppgaveløsning Lokalkunnskap er viktig for å kunne levere gode tjenester Tjenesteproduksjon innen oppvekst og HSO må utøves der innbyggerne bor. Kjøretid på 45 minutters til alle sentraene (Eiken, Konsmo, Øyslebø, Kyrkjebygda osv) er ingen hindring ift leveranse av tjenester Større lokale fagmiljøer vil rekruttere kompetente fagpersoner Større fagmiljøer gir større trygghet ift tjenesteutøvelse for den ansatte Flere ansatte i en sektor gir en nødvendig faglig bredde Uten utvidelse av fagmiljøene vil det ikke være mulig å utføre flere oppgaver Midtre Agder har ingen utfordringer med å håndtere økende krav til tjenesteproduksjonen Midtre Agder trenger fortsatt interkommunale samarbeid med andre kommuner. Kompleksiteten blir sannsynligvis mindre. Et tydelig kommunesentrum i kommunen er nødvendigvis viktig for å utvikle et godt tjenestetilbud (fyrtårn) Lokale ukulturer kan utvikle seg Utkanter kan bli enda mer utkant Utfordrende å koordinere blir mange møteplasser Utfordrende å realisere stordriftsfordelene (forutsetter politiske valg) 15

17 Muligheter i Midtre Agder Det er sannsynlig at en kommune på cirka innbyggere vil ha muligheten til å etablere større fagmiljøer i egen organisasjon.. Dette vil kunne gi økt tverrfaglig kompetanse, men også større muligheter for å inneha spisskompetanse. Kapasiteten vil øke ved at man blir mindre sårbar for fravær, mindre avhengig av interkommunale samarbeid og «flere ben å stå på» i omstillingsprosesser. Det blir også større rom for å drive innovasjonsarbeid. Èn større kommune framfor fire mindre kan også gi noen stordriftsfordeler. Ikke minst gjelder dette innenfor reduserte administrasjonsutgifter. Ved sentral koordinering i større enheter kan det ligge muligheter i at man lettere får likhet i regionen når søknader vurderes og i innholdet av tjenestens kvalitet. Det kan også være fordeler ved at man får større avstand mellom tjenesteyter og bruker. Midtre Agder er en kommune som fortsatt kan ivareta nærhet til innbyggeren og lokalkunnskap. Utfordringer i Midtre Agder: Det kommer til uttrykk at de enkelte kommunene har noe ulike kulturer. Det kan bli utfordrende å skulle utvikle et felles utviklingsuttrykk. Denne utfordringen vil sannsynligvis bli mest merkbar i starten. Samtidig ligger det en risiko i at man i en større organisasjon kan få lokale ukulturer som «lever sitt eget liv». Det kan også bli en forsterket debatt om sentrum og periferi. Hva skal lokaliseres hvor og hva skal være sentrale strøk? Dersom man skal klare å hente ut effektiviseringspotensialet som ligger i en eventuell storkommune, så innebærer dette at man har en politisk ledelse som ivaretar dette. 3.2 Myndighetsutøvelse En kommune skal ha en rolle som om myndighetsutøver. Myndighetsutøvelse handler om ivaretakelsen av den enkelte innbyggers rettssikkerhet. Styrker ved dagens kommunestruktur: Slik kommunestrukturen er i regionene idag, så vurderer man at det er god oversikt over både kapasitet og kompetanse i organisasjonen. Forbindelseslinjene mellom ulike tjenesteområder er kort, og det er gode muligheter for å treffe raske beslutninger på tvers av fagområder. God lokalkunnskap gjør også myndighetsutøvelsen effektiv. Svakheter ved dagens kommunestruktur: Også innenfor myndighetsutøvelsen er det en svakhet at kommunene ikke innehar spesialistkompetanse, f.eks juridisk. Hvilken spisskompetanse man trenger til hvilken tid er varierende. Man er også her sårbar ovenfor nøkkelpersoner i organisasjonen. Habilitet kan også være en utfordring i en liten organisasjon, for eksempel innenfor byggesaksbehandling så kan det være ønskelig med en større avstand mellom tjenesteyter og innbygger. 16

18 Kriterier Muligheter Utfordringer Myndighetsutøvelse Rettssikkerhet Effektivitet Kapasitet Kompetanse Distanse Økt kapasitet - volum og kompetanse Økt effektivitet Bedre tverrfaglighet gjennom økt faglighet/volum Økt strategisk kapasitet - kan ligge i forkant Bedre kvalitet på spesialisert områder som juss, Havn, innkjøp mv Profesjonaliserte saksbehandlere og politikere Bedre på digital forvaltning Gir større likebehandling for innbyggerne i regionen For mye spesialisering - skaper avstand til innbyggere og generalistperspektivet Fortsatt kamp om arbeidskraften (rekruttering) Fysisk lokalisering/samordning av dagens arbeidsstyrke Implementeringskompetan se lederkompetanse til å beslutte og gjennomføre Økonomiske rammer vil være krevende uansett kommunestørrelse Muligheter i Midtre Agder: I en eventuell kommunesammenslåing mellom kommunene i Midtre Agder prosjektet ser man store fordeler i forhold til myndighetsutøvelse og ivaretakelse av rettssikkerheten. En større organisasjon vil kunne gi mer spesialisert tjenester og dermed også økt effektivitet ved at man som saksbehandler ofte har behandlet liknende saker tidligere. Dette gir igjen bedre muligheter for likebehandling. Ved å være mer spesialiserte, så vurderer man også at man har muligheter for økt effektivitet ved at man kjenner et gitt fagfelt mer inngående. I framtida ser man for seg at den digitale forvaltningen vil øke betydelig. Slike satsinger vil ha større muligheter i en større kommune. Kommunen kan bli en attraktiv arbeidsplass for flere profesjoner. Utfordringer i Midtre Agder: Det er mange fordeler med å ha en stor andel generalister i kommunene. Dette gir stor fleksibilitet. Dersom man vrir profilen mot mer spesialiserte tjenester/fagområder, så ser man en utfordring i spesialiseringen kan bli så stor at man skaper avstand til innbyggerne. Den etterspurte spisskompetansen som er ønskelig i en større kommune kan være vanskelig å tiltrekke seg. 17

19 3.3 Samfunnsutvikler Samfunnsutvikling handler om å få til en helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn. Samtidig skal man tilrettelegge for en positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet. Styrker ved dagens kommunestruktur: Det er god lokal kjennskap til utfordringer og risikofaktorer. Det er relativt lett å få oversikt over problemstillinger for eksempel ved en befaring. De geografiske avstandene er små. Tiltak kan også «skreddersys» fordi lokalkunnskapen er så sterk. Svakheter ved dagens kommunestruktur: Det oppleves som at man som enkeltkommune ikke har økonomisk handlingsrom til å drive utviklingsarbeid. I forhold til planarbeid er det ofte mangel på kompetanse. Dermed må man kjøpe dette av andre aktører. Disse har ofte ikke lokal kjennskap til området som skal utvikles. I den helhetlige samfunnsutviklingen kan det være at man gjør noe «stykkevis og delt» i hver kommune - som gjerne kunne vært utformet på et mer overordnet plan. Dette kan oppleves som en lite hensiktsmessig ressursbruk. Kriterier Muligheter Utfordringer Samfunnsutvikling Funksjonell utvikling Kapasitet Kompetanse Statlig styring Økonomisk soliditet Herunder -påvirke levekårene - være samfunnsutvikler - drive langtidsplanlegging -utvikle områder som arealplanlegger, næringstilrettelegger, kulturpådriver, nettverksbygger, etablere partnerskap, utvikle infrastruktur, søke og få penger eksternt, felles utvikling over alt begrunnet i prioriteringer Pådriver for innovasjon lokalt Strategisk utvikling av Samfunn næring, turisme, infrastruktur, areal, etc Større kommune - representer flere Samordnet næringsutvikling Videregående skole i Audnedal? Økonomisk soliditet Hvordan kan Midtre Agder vær innovativ ift regionalt og sentralt pådriver Avstand kan føre til mindre engasjement Politisk mot til å prioritere 18

20 Muligheter i Midtre Agder: I en eventuell storkommune ser man at mulighetene for å drive en mer strategisk utvikling/planlegging. Dette vil særlig være viktig innenfor næringsutvikling, turisme, infrastruktur og arealplanlegging. Ved å bli mer samordnet vil effektiviteten kunne styrkes og man ville kanskje også styrke sin strategiske posisjon som et alternativ lokalisering for næringsetablering, turistmål e.l mellom Kristiansand og Stavanger. Kommunen vil kunne få «drahjelp» til å opprettholde viktige lokale funksjoner som f.eks togstasjoner. Utfordringer i Midtre Agder: Situasjonen per i dag er at det er forskjeller mellom kommunene for eksempel knyttet til eiendomsskatt og skatt på verk og bruk. Hvordan skal man håndtere dette? Det pekes også på at en eventuell sammenslåing vil kjennetegnes av en stor lokaliseringsdebatt av viktige samfunnsfunksjoner. Den geografiske avstanden kan også bli en utfordring ved at det ikke er utviklet en felles identitet innenfor området, og at involveringen for eksempel blant politikere til det som ligger utenfor dagens nærområde kan blir utfordrende. 3.4 Demokratisk arena Dette perspektivet handler om at man skal ivareta et sterkt og levende lokaldemokrati med betydningsfulle oppgaver. Styrker ved dagens struktur: Stor lokalkunnskap og mye engasjement for lokale saker. Sterkt utviklet lokal identitet. Svakheter ved dagens struktur: Det er en del habilitetsutfordringer. Det kan være vanskelig å rekruttere politikere som har mye engasjement for det politiske vervet. Lokaldemokratiet blir veldig «personifisert». Kriterier Muligheter Utfordringer Demokrati Deltakelse Lokal styringsevne Identitet Herunder: - Sikre gode prosesser - Sikre habilitetsspørsmål -Sikre representasjon fra alle kanter - Sikre involvering Færre som styrer over mer - mer beslutningseffektivitet Nye metoder og systemer for innbyggerinvolvering Gir mer direkte demokrati (i stede for IKS) Vi får "bedre" politikere Profesjonaliserte heltidspolitikere Færre som styrer over mer - fjernere fra innbyggerne Mindre nærdemokrati Utfordrende å opprettholde den politiske interessen Utfordrende å bygge en ny kommuneidentitet 19

21 Muligheter i Midtre Agder: Det blir påpekt av man ved de første valgene i en storkommune kan få høyere valgdeltakelse. Hvordan dette vil slå ut i den politiske representativiteten i forhold til de minste kommunene er usikkert. Det er uansett muligheter for politisk mobilisering også i forhold til å få flere politikere som kan være mer profesjonaliserte. Det er også muligheter for at politikken blir løftet til et noe mer overordnet nivå i.e. mindre detaljstyring og mer helhetlig. Det ses også på muligheter for at man kan få mer systematikk i måten man involverer innbyggerne på i en brukerdialog. Utfordringer i Midtre Agder: Større avstand mellom politikere og innbyggere kan være negativt på sikt i forhold til valgdeltakelsen og det politiske engasjementet. Det er usikkert hvordan rekrutteringen til lokalpolitikken vil være. Det kan også bli en utfordring at man ikke har en felles identitet på tvers av kommunene. 3.5 Økonomi Dette punktet ligger ikke inn under de roller og kriterier som ekspertutvalget har definert. I forbindelse med en eventuell utredning om sammenslåing er det økonomiske grunnlag av avgjørende betydning. I økonomivedlegget er dette grundig analysert og omtalt. Her oppsummeres noen av konklusjonene. Rapporten viser at den økonomiske statusen for kommunene er ganske lik. Totalt sett er de 4 kommunen veldrevne og relativt like økonomisk sett. Kommunene har relativt godt nivå på anleggsmidler og gjeldsnivået er noe under landssnittet. Kommunene planlegger investeringer for til sammen ca kr 390 millioner i perioden Dette vil føre til redusert handlingsrom for kommunene fremover. Kommunene har i dag utfordringer i forhold til driftsunderskudd. Finansinntektene brukes i stor grad til å finansiere driften, og det er utfordrende for driften når finansinntektene reduseres. Det er sannsynlig at de fire kommunene, ved å velge å stå alene, vil komme svakere ut ved et nytt inntektssystem. Dersom kommunene fatter avgjørelse om sammenslåing før nytt inntektssystem trår i kraft er det dagens inntektssystem som skal legges til grunn. Dette vil ha stor betydning for den nye kommunen. Ved en sammenslåing vil «Midtre Agder» få følgende tilskudd. Inndelingstilskudd på kr 55 millioner Reformstøtte på kr 5 millioner Engangsstøtte på kr 40 millioner I Midtre Agder er det potensiale for å endre det økonomiske grunnlag slik: Eiendomsskatt: Kommunene har i dag valgt forskjellige alternativer for eiendomsskatt. I en ny kommune må det nye kommunestyret velge et alternativ slik at hele kommunen behandles likt. Det ligger muligheter for å øke inntektene fra eiendomsskatt i en ny kommune. Skulle Scheel utvalget sitt forslag bli vedtatt, å gjøre eiendomsskatten statlig, ville det være negativt for disse inntektene. Konsesjonskraftsinntekter: En sammenslåing av kommunene vil føre til økte inntekter av konsesjonskraftsalg på ca kr 10 millioner. Framtidig utbygging kan gi tilgang til mer konsesjonskraft. 20

22 Naturressursskatt: Ved en eventuell sammenslåing av disse fire kommunene vil rammetilskuddet bli noe høyere, da naturressursskatten i dag medfører for Åseral kommune et betydelig trekk i denne overføringen. Effektiviseringspotensial: En sentral målsetning ved en kommunesammenslåing vil være å hente ut stordriftsfordeler i form av mer effektiv drift, større og sterkere fagmiljøer og bedre tjenester. For Midtre Agder er det beregnet et effektiviseringspotensial på mellom 20 og 40 millioner ved at fire kommuner blir til en. Effektiviseringspotensialet er knyttet både til administrasjon og tjenester. Konsekvenser av å stå utenfor reformen: Regjeringen har varslet at de vil fremme forslag til nytt inntektssystem med virkning fra De distriktspolitiske virkemidlene i dagens inntektssystem - som har stor betydning for Midtre Agder-kommunene - skal vurderes. Regjeringen har også varslet at de ønsker at kommunene skal beholde mer av sine skatteinntekter. Jobbsikkerhet: Ved overgang til ny kommune ser det likevel ut til at det ikke vil være nødvendig å gå til oppsigelser. Naturlig avgang vil være tilstrekkelig til å mer en kompensere for gradvis effektivisering. I tillegg vil noen velge å slutte frivillig pga endre arbeidssted. Demografiske endringer som økt befolkning og økt andel eldre vil også føre til et økt behov for kommunale arbeidsplasser. Det er også varslet en gjennomgang av oppgavefordelingen der det er mulig at kommunene vil få økte oppgaver. Utdypende opplysninger kan studeres i økonomirapporten, se vedlegg AVSLUTNING 4.1 Veien videre Styringsgruppa vil bli forelagt rapporten for utredning februar Etter dette er det en naturlig fortsettelse at det respektive kommunestyrer saksbehandler rapporten etter et saksframlegg fra rådmannen. Kommunestyrene skal ved behandling av rapporten for utredning 2, vedta om det er grunnlag for å gå inn i en videre utredningsprosess om Midtre Agder. Da går prosessen inn i en ny fase; utredning 3; utarbeidelse av et forslag til en politisk overordnet avtale. Utredning 3 skal avklare om det er grunnlag til å kunne fatte vedtak om å slå seg sammen til en kommune. Deretter må kommunene ta beslutning om det skal sendes søknad om sammenslåing. I utredning 3 skal det arbeides etter en prosess som man kan kalle «en dominoprosess». I denne sammenheng menes det at det arbeides med spørsmål som må finne en avklaring og som får karakter av delmål, før prosessen går videre med neste spørsmål. Prosessen kan enkelt skisseres slik: 1. I henhold til denne rapport er det listet hvilke spørsmål som må avklares i utredning 3. Spørsmålene vil bli avklart i prioritert rekkefølge som vist under 2. Den enkelte kommune får muligheten til å diskutere spørsmålet FØR styringsgruppemøtet 21

23 I denne sammenheng er det viktig å avklare en balanse mellom bindinger og handlingsrom for det framtidige kommunestyre og kommunens rådmann. Det er samtidig viktig å ha med seg en tillit til at begge instanser har fokus på hva som er det beste for kommunen og dens innbyggere. Styringsgruppa i Midtre Agder er med bakgrunn i utredningen enige om at følgende må avklares i neste utredning og føre fram til en overordnet politisk avtale: 1. Geografisk plassering og funksjonsfordeling (støttefunksjoner og spesialistfunksjoner) i forhold til sentraladministrasjonen, politisk ledelse og dagens 4 rådhus. Herunder prosess og rammer for arbeidet (Hvilke politiske føringer og faglige anbefalinger foreligger) For eksempel plassering regnskapskontor, arkiv, teknisk, NAV mfl servicetjenester. 2. Administrativ organisasjonsmodell (bemanning, kompetanse mm) 3. Økonomiske bærekraftig driftsnivå over tid (Harmonisering av driftsnivå) 4. Kommunale avgifter og nivå på eiendomsskatt 5. Politisk organisering. Delegasjon til politisk utvalg og rådmann. 6. Interkommunale samarbeider (videreføres, opphører, endres) 7. Handlingsplanene (framtidige investeringer og nivå) 8. Forprosjekt/plan for etablering av ny kommune (interim/prosjektorganisasjon) 9. Rollen som samfunnsutvikler, utvikling av lokalsamfunnene Herunder innovasjon, næringsfond, næringsutvikling, infrastruktur 10. Konsekvenser ift eventuelle nye oppgaver til kommunene 11. Hvorfor velge Midtre Agder? Konkretiseringer 4.2 Tidsplan Målsettingen for prosessen er at utredning 3 skal danne grunnlag for en eventuell framsending av en søknad om kommunesammenslåing innen ; løp 1. 22