IS Årsrapport Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel

Transkript

1 IS-2212 Årsrapport 2013 Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel 1

2 Heftets tittel: Årsrapport 2013 for helsetjenester til innsatte i fengsel Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet avdeling for minoritetshelse og rehabilitering Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks:

3 Forord Innsatte i fengsel har rett til samme helse- og omsorgstjenester som den øvrige befolkningen har krav på. De innsatte skal gis et helsetilbud tilpasset den enkeltes behov etter en individuell vurdering. Det er kommunene som er ansvarlige for de kommunale helse- og omsorgstjenesten i fengslene. De regionale helseforetakene har ansvar for spesialisthelsetjenestens tilbud når det gjelder somatiske og psykiatriske helsetjenester. Fylkeskommunen har ansvaret for tannhelsetjenesten. Psykiske helseproblemer og en økning i antall innsatte med utenlandsk opprinnelse medfører nye utfordringer for personell i helse- og omsorgstjenesten i fengsel. En forutsetning for gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester er at de innsatte har tilgang til kvalifisert personell som har særlig kompetanse på forhold knyttet til de innsattes spesielle levekår, livssituasjon og helseproblemer og også kjennskap til kriminalomsorgens oppgaver i fengsel. Helsepersonell og kriminalomsorgsansatte har ulike oppgaver overfor de innsatte, og tjenestene som ytes har ulike formål og benytter forskjellige virkemidler. I fengselet står helsepersonell overfor både juridiske, helsefaglige og etiske utfordringer. Samarbeid med kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten er av stor betydning for å kunne ivareta de innsattes behov for helsehjelp. 3

4 I n n h old Forord 3 Innledning 5 Årsrapport 2013 for helse- og omsorgstjenester, og tannhelsetjenester til innsatte i fengsel 6 1. Ansvar og rettigheter Økonomi 6 Statsbudsjettets kapitel 762 post Lovgrunnlaget 6 2 Om fengselet og de innsatte data hentet fra kriminalomsorgens årsstatistikk Helsepersonell bemanning og kompetanse: Bemanning 8 Psykolog / psykiater 9 Kompetanseutvikling Fengselshelsetjenestens vurdering av tilbud om helsetjenestenes forsvarlighet og tilstrekkelige ressurser. 9 4 Helsetjenestens tilbud Behov for tolk / bruk av tolk Samarbeid Helsetjenestens tilbud til innsatte i fengsel Innkomstsamtaler Innsatte på LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og innsatte med rusproblematikk Innsatte med funksjonshemninger og innsatte med behov for hjelp fra omsorgstjenesten Legemiddelhåndtering Tannhelsetjenester 15 5 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner med fengsel 16 6 Fylkeskommunens tilbud om tannhelsetjenester til innsatte i fengsel 17 7 Helsedirektoratets arbeid med tilbud om helsetjenester / tannhelsetjenester til innsatte i fengsel. 18 4

5 I n n ledning 42 av landets kommuner har til sammen 47 fengsel. Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene slår fast at kommunene har det administrative og faglige ansvaret for helse- og omsorgstjenesten i fengsel, innenfor de rammer som følger av lover og forskrifter. Kommuner med fengsel for årlig tilskudd via statsbudsjettet til helse- og omsorgstjenester til innsatte. Tilskuddet er ikke ment å skulle fullfiansiere tjenestene. Fylkeskommunene får tilskudd til tannhelsetjenester.»årsrapport 2013 for helse- og omosrgstjenester til innsatte i fengsel» er er en sammefatning av kommunenes årlige rapportering.. Innsatte har i større grad enn den øvrige befolkningen et sykdomsbilde relatert til rus og psykiske problemer. Tiden i fengsel er en god anledning for rehabilitering. Tannhelsetjenesten har i 2013 fått et enkelt spørreskjema. Spørsmålene er utarbeidet i samarbeid med tannlege ved avdeling for allmenhelsetjenester i Helsedirektoratet. Hensikten er å få en kortfattet oversikt over tannhelsetjenestilbudet til innsatte. 5

6 Å r s r a p port 2013 for h else- og omsorgstjenester, og t a n n h elsetjenester til innsatte i fengsel 1. Ansvar og rettigheter Innsatte i fengsel skal ha et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester som den øvrige befolkningen. De innsatte skal gis et helsetilbud tilpasset den enkeltes behov etter en individuell vurdering. Det er kommunene som er ansvarlige for primærhelsetjenesten i fengslene. Dette ansvaret er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Fylkeskommunen har ansvaret for tilbud om tannhelsetjeneste. De regionale helseforetakene har ansvar for spesialisthelsetjenesten. 1.1 Økonomi Statsbudsjettets kapitel 762 post 61 Det ble i 2013 over statsbudsjettet tildelt 129,458 millioner kroner til helsetjenester til innsatte i fengsler, hvorav 112,42 millioner ble fordelt til kommunene og 17,03 millioner til fylkeskommuner til tannhelsetjenester. De regionale helseforetakene har ansvar for spesialisthelsetjenestens tilbud når det gjelder psykiatri, rus og somatikk. Spesialisthelsetjenester til innsatte i fengsel finansieres i hovedsak gjennom rammetilskudd til foretakene. Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel har et eget kapitel som omhandler økonomi. 1.2 Lovgrunnlaget Helse og omsorgstjenesteloven trådte i kraft For kommunene beskrives formålet med loven slik: «Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelse.» Folkehelseloven ble vedtatt i 2011, med ikrafttredelse Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Ved innføring av samhandlingsreformen ble det gjort endringer i mange andre sentrale lover, herunder spesialisthelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven. 6

7 2 Om fengselet og de innsatte data hentet fra k riminalomsorgens årsstatistikk Fengselskapasitetene er ca plasser. For 2013 var det nyinnsettelser For 2012 var nyinnsettelser, og i Nær 4000 av nyinnsettelsene i 2013 gjaldt varetekt. Omlag 33 % av alle innsatte i fengsel er utlendinger. Det er omtrent samme andel som foregående år. For 2013 var 121 nasjonaliteter representert. Statsborgere fra andre land utgjør 51 % av alle nyinnsettelser i varetekt. Statsborgere fra 102 land ble varetektsfengslet i Andelen kvinner i fengsel var i ,6 % (9,5 % i 2012). Av disse var 59 mellom 18 og 20 år. 19 kvinner var over 60 år. Når det gjelder alderssammensetningen på menn ved nyinnsettelse 9 menn var 16 år ved innsettelse og 20 menn var 17 år, 587 var mellom 18 og 20 år. 246 var over 60 år. Det vises for øvrig til Kriminalomsorgens årsstatistikk

8 3 H e lsepers o n ell bemanning og k o m petanse: 3.1 Bemanning Helsedirektoratets anbefaling er at helsepersonell har fast tid i fengselet. De fleste kommuner har lege og sykepleier tilgjengelig i fengselet. Det anbefales også at sykepleiere har videreutdanning i psykisk helse og/eller rus. I 12 fengsel er det ikke sykepleiere med slik kompetanse, mens det totalt er en økning på sykepleiere med videreutdanning i psykisk helse fra 2012 til Det er en liten nedgang på antall legeårsverk/legetimer pr uke. Særlig små kommuner melder at det er vanskelig å rekruttere leger til helse- og omsorgstjenesten i fengsel. Fastlege i fulltidspraksis kan pålegges å delta inntil 7,5 timer per uke i andre allmennlegeoppgaver i kommunen, for eksempel i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, sykehjem eller fengsler (Forskrift om fastlegeordning i kommunene 12). Små kommuner med få fastleger kan ha store problemer med å få dekket alle oppgaver som skal ivaretas av allmennlege. For to kommuner medfører dette at innsatte må fremstilles på legekontoret, noe som er uheldig da det medfører merarbeid for kriminalomsorgen og det krever særlig tilrettelegging for å ivareta den innsattes integritet. Det er dessuten viktig at lege kjenner de spesielle forholdene innsatte lever i. I spørreskjemaet ble det spurt om antall timer pr uke for lege, sykepleier, psykiatrisk sykepleier, vernepleier og fysioterapeut. Type personell Uketimer Uketimer Uketimer Lege ,75 534,5 Sykepleier , ,12 Sykepleier m 1333,5 1682,6 1749,8 spesialutdanning rus / psyk. Fysioterapeut* m timer i ,7 356,9 fengselet *Tiden fysioterapeut er til stede i fengselet varierer fra 0 til 37,5 timer pr. uke. I tabellen nedenfor er dette omregnet til årsverk for leger og sykepleiere totalt i alle fengsel Ordinær fengselskapasitet Årsverk sykepleiere 98,53 106,36 105,92 114,2 Årsverk leger 11,4 13,22 14,58 14,2 Annet personell: 6 kommuner rapporterer om annet personell under helsetjenester til innsatte. Et fengsel har to hjelpepleiere med spesialutdanning i psykiatri(44.5 t/uke) 8

9 En kommune har 100 % stilling for gestaltterapeut. Landets største fengsel har hjelpleiere og merkantilt personell til sammen 11 uketimer. En kommune har helsesøster 2 timer i uka. Psykolog / psykiater Bare 3 kommuner svarer positivt på at de har kommunal psykolog tilgjengelig for de innsatte. Spesialisthelsetjenesten er til stede i 31 fengsel med psykolog/ psykiater. Hvor mange av disse psykologene som er tilknyttet rusmestringsenhetene, er uklart og det fremkommer heller ikke om psykolog/psykiater tilknyttet rusmestringsenhetene også yter annen hjelp enn rusmestring til innsatte i fengselet. Av kommunenes rapportering leses at 13 kommuner/fengsel ikke har psykolog / psykiater fra spesialisthelsetjenesten tilgjengelig i fengselet. Kompetanseutvikling Fra 5 kommuner rapporteres det at ansatte i fengselshelsetjenesten ikke gis anledning til videre / etterutdanning, for 2012 var tallet 7 kommuner. En kommune forklarer det med at det ikke er mulighet for tilbud om kurs på grunn av dårlig økonomi og mangel på vikar. Andre kommuner rapporterer at flere sykepleie har gjennomført videreutdanning i psykisk helse. 3.2 Fengselshelsetjenestens vurdering av tilbud om helsetjenestenes forsvarlighet og tilstrekkelige ressurser. Lovens krav er at kommunene plikter å yte et forsvarlig helsetjenestetilbud til alle som oppholder seg i kommunen, jfr. Lov om helse- og omsorgstjenester 4-1. I årsrapporteringen blir tjenestene bedt om å vurdere hvorvidt forsvarlighetskravet ivaretas på en skala fra 4 til 1 hvor 4 er helt enig og 1 er helt uenig til påstanden; «Fengselshelsetjenesten har et forsvarlig helsetilbud.» 87 % av kommunen svarer at de er helt eller delvis enig i påstanden. Dette er en liten nedgang fra 2012 hvor 91 % var helt eller delvis enige. 4 % av kommunene var delvis uenig i påstanden og mener da at tjenestene i egen kommune ikke er forsvarlige. Til påstanden om hvorvidt fengselshelsetjenesten i fengselet har nok ressurser til å yte nødvendige helsetjenester var 68 % av kommunene enige eller delvis enig. For 2012 tallet 83 %. Dette samsvarer med tilbakemeldinger fra kommuner på e post eller brev. Mange kommuner ber om økning av tilskuddet. Begrunnelsene er at fengselspopulasjonen er sykere, spesielt med mer rus og psykiatri. Det meldes også om somatisk sykdom som er kostnadskrevende for kommunen. Det har vært en endring i fengselspopulasjonen etter innføring av hjemmesoning. De «friskeste» lovbryterne soner nå med elektronisk lenke. Et annet årsaksforhold kan være den generelle kommuneøkonomien, bl.a. har lønn til sykepleiere de siste årene øket utover 3 % hvilket er mer enn øking av det øremerkede tilskuddet til kommunene for å yte helse- og omsorgstjenester i fengsel. 9

10 Helse- og omsorgsdepartementet er orientert om forholdene. På spørsmål om kommunene har nok ressurser til å yte omsorgstjenester, svarte 55 % seg enig eller delvis enig. For 2012 var tallet 47 %. 10

11 4 H e lsetjenestens tilbud 4.1 Behov for tolk / bruk av tolk 51 % av alle innsatte i varetekt er statsborgere fra andre land. Omtrent 33 % av alle fengselsplasser er til enhver tid belagt med utenlandske statsborgere. 10 kommuner (5 i 2012) svarte at de aldri hadde behov for tolk. 11 kommuner svarte at de aldri brukte tolk. Det betyr at en fengselshelsetjeneste i en kommune aldri bruker tolk selv om behovet er til stede. 20 kommuner vurderte behovet til månedlig, og 26 bruker tolk hver måned. Ukentlig var det behov for tolk i 11 kommuner, mens 9 rapporterte å bruke tolk ukentlig. Bare 4 kommuner rapporterte om behov for tolk daglig. I 2 av disse kommunene brukte helsetjenesten tolk ukentlig og i 2 ble det brukt tolk månedlig. For 2013 er det større samsvar mellom behov for tolk og bruk av tolk, enn det var i Alternativ tolkebruk som telefontolking og videotolking må anses å være mest hensiktsmessig når det gjelder innsatte i fengsel grunnet sikkerhetsbestemmelser. Helsedirektoratet er kjent med at flere ofte bruker Googleoversetter. Dette gir unøyaktige oversettelser og vi må ikke se bort fra at dette kan gi alvorlige konsekvenser for den innsattes helse. 4.2 Samarbeid Innsatte i fengsel har større problemer med rus og psykiske lidelser enn den øvrige befolkningen. Samhandling mellom tjenesten blir derfor viktig for denne delen av befolkningen. Krav om samarbeidsavtaler mellom kommunene og helseforetakene er lovfestet både i helse- og omsorgstjenesteloven kap. 6 og i spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e. Fengselspopulasjonen, innsattes sykdomsbilde og forholdene i fengsel gjør at det kan være hensiktsmessig å lage underavtaler rettet spesielt mot kommuner som har fengsel og spesialisthelsetjenesten. Det er også viktig med et godt samarbeid med kriminalomsorgen og det kan være hensiktsmessig å lage egne samarbeidsavtaler hvor også kriminalomsorgen inngår. Eksempel på dette er rundskriv G overfor innsatte og domfelte med rusmiddelavhengighet. I tillegg har spesialisthelsetjenesten veiledningsplikt overfor den kommunale helseog omsorgstjenesten, se spesialisthelsetjenesteloven 6-3 hvor det står: «Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.» Dette er 11

12 særlig viktig når det gjelder psykisk helse og rus. Rus Den kommunale helse- og omsorgstjenesten er godt fornøyd med samarbeidet med rusomsorgen. Samarbeidet vurderes som godt eller ganske godt i 55 % av kommunene mot 66 % i Tallene er små og ikke alle har besvart spørsmålet, det er derfor vanskelig å vektlegge endringen. Helsetjenesten i 4 fengsel er ikke fornøyd med samhandling med spesialisthelsetjenestens rusomsorg. For 12 kommuner svarer at de er delvis uenig i påstanden om at fengselshelsetjenesten er godt fornøyd med samhandlingen med spesialisthelsetjenesten innen rusomsorg. Det er stor spredning på kommuner som er mindre fornøyd med samarbeidet. Psykiatri På påstanden «Fengselshelsetjenesten er godt fornøyd med samhandlingen med spesialisthelsetjenesten innen psykiatri» svarte 44 % at de samarbeidet i noen grad. 57,5 % er fornøyd eller delvis fornøyd med samhandlingen. Helsetjenesten i 7 kommuner svarer at de absolutt ikke er fornøyd og har krysset på 1. Kriminalomsorgen Samarbeidet med kriminalomsorgen er det som vurderes som best. For 2013 var 91,5 % delvis eller helt fornøyd med dette samarbeidet. For 2012 var tallet 94 %. Ingen har krysset på helt uenig i påstanden, men en kommune har krysset på 2 delvis misfornøyd. På spørsmålet om samhandling med kriminalomsorgen ved løslatelsen svarer 71 % at samhandlingen er god. Det samme resultat som i Helsetjenesten får ikke alltid beskjed om løslatelse og overføring til annet fengsel. Det er bare de store fengslene som har helsepersonell til stede alle virkedager, noe som får betydning for kontakt og samarbeid. NAV Kriminalomsorgen har samarbeid med NAV ved løslatelse. Helsetjenesten ser til dels ikke sin rolle i dette samarbeidet. For 2012 svarte 28 % av kommunene svarer at de har et godt samarbeid med NAV, for 2013 har dette øket til 38 %. Fastlege På spørsmål om samhandling med fastlegen ved løslatelse svarer 47 % (40 % i 2012) at det samhandles godt. For en kommune svares det at fengselet kun har utenlandske innsatte, to kommuner har ikke svart. 4.3 Helsetjenestens tilbud til innsatte i fengsel På spørsmålet om helsetjenesten arbeidsform i fengsler svarte en kommune at de hadde grupperettede tiltak. 72 % hadde bare enkeltkonsultasjoner og 25 % begge deler. Dette samsvarer med svarene for

13 4.4 Innkomstsamtaler Helsedirektoratet anbefaler at innkomstsamtale gjennomføres i løpet av kort tid etter innsettelse. Medisinbruk bør kartlegges umiddelbart og nærmere undersøkelse og samtale med de inn satte i løpet av et døgn. Det anbefales også at innsatte bør informeres om rett til tannhelsetjenester i denne samtalen, jf. Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel, IS Det vil naturlig nok variere noe når helsetjenesten er i stand til å gjennomføre innkomst samtale da få fengsel har helsepersonell tilstede daglig. 96 % (76 % i 2012) av kommunene gjennomfører rutinemessig systematiske innkomstsamtaler med nær alle nyinnsettelser. En kommune gjennomfører innkomstsamtale med 1/3 av alle nyinnsatte og en kommune med halvparten. En kommune gjennomfører meget sjelden innkomstsamtaler, kun med 2,5 % av alle nyinnsatte og i en kommune/ et fengsel gjennomføres det ikke innkomstsamtale. Tiden det tar fra innsettelse til samtale gjennomføres er for 43 % av kommunene et døgn, innen to døgn for 15 %, 21 % har samtale med nyinnsatte innen 3-4 døgn, for de øvrige varierer det fra 5 døgn til tre uker (en kommune). 4.5 Innsatte på LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og innsatte med rusproblematikk Innsatte som får LAR For fire fengsler svarer helsetjenesten at de ikke har innsatte på LAR. Antall innsatte på LAR øker fortsatt Innsatte overføres ofte til andre fengsel, det kan derfor være dobbeltregistreringer på enkeltpersoner. Samtidig gir rapporteringen et bilde av hvor mange innsatte på LAR et fengsel har i løpet av et år. Det rapporteres at det går mye tid til utdeling av LAR. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for LAR I dette ansvaret ligger blant annet opplæring av helsepersonell og ansatte i kriminalomsorgen der hvor de deler ut medikamentene som helsepersonells medhjelpere. Tiden det tar å dele ut LAR medikamenter medfører at mye av sykepleierressursen blir bundet opp i dette. Det kan gå utover andre viktige oppgaver som bør ivaretas av helse- og omsorgstjenesten i fengselet. Helsetjenesten fører fortsatt i liten grad statistikk over innsatte med rusproblematikk. Helsetjenesten blir i rapporteringen bedt om å anslå hvor stor andel som har problemer med rus. Helsetjenesten i 11 fengsler anslår at andelen innsatte med rusproblematikk er %. For 8 kommuner anslås det 50 % eller mindre. Gjennomsnittet er 64 %. Rapporteringen er omtrent lik foregående år. 13

14 4.6 Innsatte med funksjonshemninger og innsatte med behov for hjelp fra omsorgstjenesten. I spørreskjemaet spørres det etter hvor mange innsatte med fysisk funksjonshemming (med hjelpemiddelbehov*) er det i fengselet i løpet av året. Funksjonshemmede defineres med følgende: * med hjelpemiddelbehov menes behov for hjelpemidler til daglig fungering, personlig hygiene, høreapparat eller særlig tilrettelegging for synshemming. Antall funksjonshemmede i fengsel rapportert fra helsetjenesten til innsatte Endringen fra 2010 til 2011 skyldes sannsynligvis bedre rutiner på rapportering var det første året Helsedirektoratet gjennomførte en slik kartlegging. Tallet er relativt stabilt. I 18 fengsel var det i 2013 innsatte med bevegelseshemninger, flere rullestolbrukere. Hørselshemmede rapporteres fra 11 fengsel og fra et fengsel en med synshemming. Øvrige lidelser det rapporteres om er krigsskader, alkoholskader, kroniske lidelser, alvorlige sår og smerter, KOLS og inkontinens. Individuell plan - IP Innsatte har krav på tilrettelagte og samordnede tjenester. Innsatte har i større grad enn den øvrige befolkningen et sykdomsbilde relatert til rus og psykiske problemer. Det ville være hensiktsmessig at det ble opprettet en individuell plan i fengselet med målsetting om at denne skal overføres til hjemkommune ved løslatelse. Individuelle planer opprettet av helsetjenesten i fengselet / hadde ved innsettelse: / /202 For 2011 ble det spurt om hvor mange individuelle planer som ble koordinert av helsetjenesten i fengselet. For 2012 og2013 ble det også spurt om hvor mange som hadde en individuell plan ved innsettelse i fengsel. Mange svarer at innsatte forveksler de planene som utarbeides av kriminalomsorgen og IP. Det rapporteres også at helsetjenesten samarbeider med kriminalomsorgen om i kriminalomsorgens planarbeid. Flere kommuner skriver i at det svært få som har IP ved innsettelse og at de fleste ikke kjenner til begrepet. Mange blander IP og soningsplan og velger da å bruke tid på soningsplan. 4.7 Legemiddelhåndtering På spørsmål om fengselsbetjenter ofte brukes til medisinutdeling svarer de fleste ja. Kun en kommune svarer at det aldri skjer og i tre kommuner skjer det sjelden. For de fleste fengsel benyttes helsepersonell til utdeling av LAR. I noen fengsel benyttes fengselsbetjenter når helsepersonell ikke er til stede, 4 eller 5 kommuner benytter 14

15 kommunens omsorgstjeneste til å dele ut LAR i helger og en kommune benytter også sykepleier fra denne tjenesten til å kontrollere medikamentdosetter. På spørsmål om kriminalomsorgen benytter helsetjenesten til opplæring av fengselsbetjenter i legemiddelhåndtering svarer de fleste «alltid», unntatt Oslo fengsel som er heltidsbemannet med helsepersonell og aldri benytter fengselsbetjenter til legemiddelhåndtering. For 3 kommuner benyttes ikke helsepersonell i fengselet til opplæring, men for en av disse svares det at kommunen sørger for opplæring. Multidose og dosett som den innsatte kan oppbevare på cella og administrere selv, brukes i flere fengsel. Helsetjenesten vurderer om dette er medisinskfaglig forsvarlig, mens kriminalomsorgen vurderer om dette er gjennomførbart med hensyn til sikkerhet. Slike ordninger medfører en lettelse i arbeidet for både helsepersonell og fengselsbetjenter. 4.8 Tannhelsetjenester Fylkeskommunene gis tilskudd til tannhelsetjenester for innsatte i fengsel. Rundskriv IK-28/89 Tannhelsetjenester til innsatte i fengsel, er førende for tjenesten. Flere fylkeskommuner rapporterer at behovet for behandling er større en tilskuddet gir dekning for. Der hvor det er klinikk i fengselet er det uklart for tjenestene hvem som skal dekke oppgradering av utstyr. Dekning av utgifter til tannhelsetjenester for innsatte i fengsel beskrives i rundskriv IK-28/89 om tannhelsetjenesten for innsatte i fengsler. Her fremkommer det at fengselet har ansvar for utgiftene i forbindelse med etablering av klinikk i fengselet. Videre: «Foruten evt. etablering av tannklinikker vil det være fengslets oppgave å: - skaffe nødvendige lokaler til undersøkelse - holde lokalene med vanlig kontorutstyr - dekke utgifter i forbindelse med renhold, oppvarming, bruk av telefon samt nødvendig vedlikehold, - dekke utgifter til nødvendige daglige forbruksvarer og medisiner der det er egne tannklinikker i fengslet.» Rundskrivet er fra Det er etablert tannklinikker i flere større fengsel Det fremkommer ikke tydelig i rundskrivet hvordan utgiftene kan dekkes når det er behov for å modernisere klinikkene. Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet er orientert om dette. 15

16 5 T i lskudd til kommuner o g fyl k e skommuner m e d f e n g sel Statsbudsjettets tilskuddsramme har øket med ca. 3 % fra 2012 til Flere kommuner hevder at det bevilges for lite midler til helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Særlig små kommuner hevder seg utsatt da de i utgangspunktet har små virksomheter og lite ressurser. Flere små kommuner har store fengsel. Fengselspopulasjonen utgjør dermed en stor andel av kommunens befolkning. Innsatte i fengsel har jevnt over dårligere helse enn befolkningen for øvrig. Fengselspopulasjonen vil dermed øke utfordringene for kommunens mulighet til å yte gode helse- og omsorgstjenester. I kommunal sektor var lønnsøkningen i 2012 på 6,5 % for sykepleiere og 6,8 % for spesialsykepleiere. For 2009 var tallene 10,2 og 9,9 %. Dermed blir kommunens tjenester til innsatte dyrere enn økningen i tilskuddet dekker opp for. Kommunene melder også behov for økning i tilskuddet med begrunnelse om at de innsatte blir stadig sykere. Årsaken kan være at de tidligere korte og mindre alvorlige dommene nå soner hjemme. Tannhelsetjenesten rapporterer om behov for tannhelsetjenester utover tilskuddet. Mange innsatte har problemer med rus. Tannhelse hos disse er meget dårlig. Det etterspørres også midler til oppgradering av tannhelseklinikker der det finnes tannklinikk i fengselet. 16

17 6 F yl k e s kommunens tilbud om tannhelsetjenester til i n nsatte i fengsel Rapportering fra fylkeskommunene har vært mangelfull. Helsedirektoratet har påpekte kravet til rapportering i regelverket om regnskap og revisjonsrapport i tilsagnsbrevet for 2011 med blant annet følgende tekst: «Vi ser at flere fylkeskommuner unnlater å føre egne prosjektregnskap for tilskuddene og ber om at dette rettes for neste års regnskap.» Tilskuddsbrevet beskriver dessuten krav til rapportering etter gjeldende regelverk. Det er en bedring i rapporteringen for Helsedirektoratet ønsker å se nærmere på fordeling av tilskuddsmidler til fylkeskommunene og evt. finne objektive tildelingskriterier. I samarbeid med tannhelseansvarlig i Helsedirektoratet ble det for 2013 utarbeidet noen spørsmål til tannhelsetjenesten for å få bedre oversikt over dette tilbudet. Spørsmålene ble sendt ut i desember Besvarelsen er forståelig nok noe ufullstendige da muligheten til å ta ut statistikk varierer og det var på kort varsel. Følgende spørsmål ble stilt: Hvor mange innsatte er undersøkt og behandlet? Hvor mange behandlet akutt? Inngår tilbud om enkel, orienterende tannhelseundersøkelse ved innkomst når det forventes langtidsopphold utover tre måneder? Evt. av domfelte med lengre dommer). Har tannhelsetjenesten forebyggende tiltak i fengselet? (Def. opplæring til egenomsorg) Hvor mange timer har tannlegen brukt til tannhelsetjenester til innsatte? Har fylkeskommunen tannhelseklinikk i fengselet? Har tannhelsetjenesten samarbeidsavtaler med den kommunale helsetjenesten? Har tannhelsetjenesten samarbeidsavtale med kriminalomsorgen? Spørsmålet om antall undersøkte og behandlede ble delvis besvart. Antall tannbehandlinger gjennomført for innsatte i fengsel er ca Det framkommer ikke hvor mange av disse som er akuttbehandlinger. På spørsmål om domsinnsatte får en enkel orienterende tannhelseundersøkelse ved innkomst er det bare en fylkeskommune som svarer ja. Forebyggende tiltak gjennomføres i 7 fengsel. Det er ikke mulig å tallfeste hvor mange timer tannhelsetjenesten til sammen har brukt til innsatte. Noen har svart med årsverk og andre med stipulerte timer pr. innsatt. Det finnes tannklinikk i 9 fengsel. 9 fylkeskommuner svarer at de har samarbeidsavtaler med kommunene, mens bare 3 har slik avtale med kriminalomsorgen. 17

18 7 H e lsedirektoratets arbeid med tilbud om h e lsetjenester / tannhelsetjenester til innsatte i f e n g sel. Helsedirektoratet er delegert ansvar for tildeling av tilskudd til kommuner / fylkeskommuner. Ansvaret ligger i divisjon for primærhelsetjenester, avdeling for minoritetshelse og rehabilitering. Det er tidkrevendearbeid, da flere kommuner og fylkeskommuner ikke sender inn regnskap før nærmere sommeren og må purres flere ganger Helsedirektoratet har hatt et fagråd for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel siden desember Noen av sakene som har vært drøftet i 2013 er: - Tilskuddsforvaltning og tilskuddsregelverk - Kartlegging, spørreskjema til kommunene og årsrapport - Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel - LAR - Rusmestringsenheter inkludert veileder for rusmestringsenhetene - Samarbeidsavtaler Helsedirektoratet ga i 2013 innspill til utarbeidelse av rundskriv for rusmestringsenhetene og deltok sammen med Kriminalomsorgsdirektoratet i utarbeidelse av veilederen for rusmestringsenhetene. Denne veilederen forventes ferdig tidligst i desember Dette er blant sakene som Helsedirektoratet følger opp i Andre saker er internasjonalt arbeid, overdoseproblematikk og selvmord, medikamenthåndtering og praktisk bistand (bl.a. opplæringsansvar), fengselsbetjentenes ledsagerstatus ved fremstilling og samarbeidsprosjekter som f.eks. tilbakeføring av unge innsatte ved løslatelse. 18

19 19

20

21 1