Marie Louise Tank. Budskap og byråkrati. Lærebok i praktisk retorikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Marie Louise Tank. Budskap og byråkrati. Lærebok i praktisk retorikk"

Transkript

1 Marie Louise Tank Budskap og byråkrati Lærebok i praktisk retorikk

2 Marie Louise Tank Budskap og byråkrati Lærebok i praktisk retorikk

3 Budskap og byråkrati Introduksjon Budskap og byråkrati Introduksjon Introduksjon Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gir med dette ut boken Budskap og byråkrati. Boken handler om kunsten å formidle og er skrevet for forvaltningen av en av våre ansatte. Den gir både en teoretisk innføring til emnet retorikk og praktiske øvelser til trening som kan hjelpe oss til å bli bedre formidlere. Det å formidle er en helt allmenn og alminnelig foreteelse i forvaltningen. Byråkrater formidler daglig budskap i skriftlig og muntlig form; gjennom foredrag, presentasjoner, innlegg og artikler, i oppsummeringer, referater og gjengivelser av møter og beslutninger, informasjon om faglige tema og hendelser, i redegjørelse for saker, brever, notater etc. Internt i forvaltningen skjer formidlingen mellom virksomheter, styringsnivåer og organisasjonsenheter, mellom kolleger, ledere og medarbeidere. Eksternt formidles det kontinuerlig budskap mellom forvaltning og næringsliv, samfunn og innbyggere. Likevel er formidlingskunst sjelden behandlet som tema i forvaltningen. Denne boken er også en sjelden og annerledes bok. Den formidler, i en atypisk form, en type kunnskap som få har, eller bevisst bruker, i byråkratisk arbeid. Noen lesere vil nok stusse litt og undre hva slags bok eller sjanger dette er. Men dersom de leser videre, vil de, tror vi, oppleve at det åpner seg en ny og spennende faglig verden, som gir mening og har praktisk verdi. Vi tror forvaltningen generelt har mye å lære på retorikkens og formidlingskunstens område. Boken er ment som et verktøy til bruk for virksomheter og ansatte som er interessert i å bli bedre på formidling. Den er både en praktisk håndbok, en kunnskapsrik lære- og oppslagsbok og en personlig fortellende inspirasjonsbok. Den kan leses fra perm til perm, den kan diskuteres og arbeides med i grupper eller den kan ligge til grunn for ulike typer av kurs og opplæring i virksomheten. Hvorfor gir Difi ut denne boken? Bokens hovedbudskap er at det er viktig for organisasjoner og personer å formidle sine budskap klart og tydelig. På den måten når man frem til mottakerne, blir forstått og skaper adekvat handling i tråd med målsettinger og ambisjoner. God formidling øker effektiviteten fordi det handler om klar tale og klart språk, som reduserer antallet misforståelser, forsinkelser og dobbeltarbeid. God formidling bidrar til utvikling fordi det øker evnen til å motivere ansatte, spre engasjement og få til fornyelse. Aller viktigst er at god formidling styrker de grunnleggende forvaltningsverdiene - åpenhet, tilgjengelighet, demokrati og brukerretting fordi vi når frem til innbyggerne. Boken står på egne ben og representerer en særegen sjanger i Difi. Samtidig har tematikken klare koplinger til Difis øvrige arbeid med utvikling og fornyelse av forvaltningen. Spesielt henger den sammen med det vi gjør på ledelsesfeltet, innenfor opplæring og kompetanseutvikling, og når det gjelder kommunikasjon og brukerretting. Bokens forfatter og vår ansatte, Marie Louise Tank, har i flere år gjennomført kurs for forvaltningen på bokens tema. Tematikken har begeistret kursdeltakerne og vi har sett behovet for å gi deltakerne et mer omfattende kursmateriale i etterkant, som de kan jobbe videre med etter at kurset er ferdig. Slik ble ideen om en bok født. Med en bok når vi også bredere ut med denne kunnskapen enn til et begrenset antall kursdeltakere. Bokens praktiske form vil gi den interesserte og motiverte leser hjelp til selvhjelp på retorikkens område. Enkeltvis eller i gruppe kan de gå videre på egen hånd med læring og utvikling gjennom verktøy, øvelser og trening. Hvordan vil vi anvende boken? Vi kommer til å distribuere boken ut til forvaltningen, og vi legger den på nettsidene våre. Vi vil oppfordre ledere og ansatte i forvaltningen til å lese boken, se og vurdere hva de selv kan bruke, hva som kan være relevant for egen virksomhet, på hvilken måte og i hvilken form. Det står også skissert i boken ulike måter som den kan tas i bruk på. For Difis del vil vi fortsette å tilby noe kurs og opplæring med ulik grad av fordypning og oppfølging knyttet til bokens tema. Vi vil også gjennomføre en pilot der vi rekrutterer deltakere fra noen virksomheter til et train-the-trainers-opplegg slik at de kan bruke boken som grunnlag for å undervise i egen virksomhet. Basert på denne piloten vil det kunne bli flere retorikklærere i forvaltningen. På denne måten håper vi å kunne bidra til et kompetanseløft når det gjelder retorikk og formidling. God lesing og trening! Hans Christian Holte 4 5

4 Innhold Introduksjon 4 God tekst tenar pengar 8 Budskap og byråkrati 10 Del 1. Retorikken 14 Retorikkens fem arbeidsfaser 18 Fase 1. Inventio 18 Fase 2. Dispositio 20 Fase 3. Elocutio 21 Fase 4. Memoria 23 Fase 5. Actio 24 Actio, del 1. Grunntrening 27 Byggekloss 1. Søylen 28 Øvelse 1. Søylen 29 Øvelse 2. Kjenne underlaget 33 Øvelse 3. Å huske seg selv 34 Øvelse 4. Lang rygg 35 Byggekloss 2. Pusten 37 Øvelse 5. Dyp pust 37 Øvelse 6. Gå med dyp pust 38 Byggekloss 3. Kryssbevegelsen 39 Øvelse 7. Kryssbevegelsen 40 Byggekloss 4. Resonansen 42 Øvelse 8. Slippe kjeven 43 Øvelse 9. Summe 43 Byggekloss 5. Stemmen 44 Øvelse 10. Gjespe 45 Øvelse 11. Klikke 45 Øvelse 12. Knarre 45 Øvelse 13. Hviske ah 45 Øvelse 14. Glisando 46 Øvelse 15. Nynning 48 Øvelse 16. Lik stemmen din 48 Byggekloss 6. Artikulasjon 49 Øvelse 17. Slippe kjeven 49 Øvelse 18. Snakk med lang kjeve 49 Øvelse 19. Bevege kjeven 50 Øvelse 20. Ganeseilet 50 Øvelse 21. Ansiktsgymnastikk 51 Øvelse 22. Konsonantuttale 52 Øvelse 23. Støtet 53 Øvelse 24. Nok luft 53 Øvelse 25. Kjerne 54 Actio, del 2. Formidlings situasjonen 55 Øvelse 26. Fornuft, moral og følelse 56 Øvelse 27. Kjenn hvor du er 57 Øvelse 28. Bip bip 57 Øvelse 29. Illustrere budskapet 58 Øvelse 30. Åpne brystflaten 59 Øvelse 31. Åpne ansiktet 60 Øvelse 32. Talehandlinger 61 Øvelse 33. Del opp teksten 61 Øvelse 34. Hold pause 61 Øvelse 35. Høy og lav status 64 Øvelse 36. Vippe 66 Øvelse 37. Status i talesituasjonen 66 Øvelse 38. Korsryggen 67 Del 2. Fortellingen i retorikkens tjeneste 70 Dramaturgikurs 74 Øvelse 39. Antifortelling 75 Øvelse 40. Annulering og grøting 82 Øvelse 41. Fargelegge en fortelling 83 Øvelse 42. Fri fortelling 84 Øvelse 43. Hva er hva? 87 Øvelse 44. Eventyr analyse 87 Del 3. Fortellingens språk i retorikkens tjeneste 96 Øvelse 45. Finne eksempler på bruk av fagspråk kontra popularisering 100 Øvelse 46. Oversettelse 100 Øvelse 47. Internalisering av stoff 111 Til videre lesning

5 Budskap og byråkrati Introduksjon Budskap og byråkrati Introduksjon God tekst tenar pengar GOD TALE TREKKJER FOLK Slik var det i går, slik er det i dag, slik blir det etter alt å dømma i morgon all verdas teknologi og utvikling kan ikkje endra på det. Og rangt eller rett; pengar og folk står i sentrum for det meste. Når alle oppegåande veit at det er slik, blir det unekteleg eit paradoks at ikkje alle arbeider hardt med tekst og tale alltid. Men som me kan observera, i det offentlege ordskiftet rundt oss gjer dei ikkje det, og difor er det to ting å seia om den vesle boka du held i handa: ho er nyttig, og ho er viktig. For ho handlar om dette eine korleis du kan bli eit betre språkmenneske. Ikkje uventa finst det bøker om dette emnet. Det finst fleire om skriveteknikk og tekstproduksjon, det finst fleire om taleteknikk og retorikk. Alt vel og bra. Denne boka av Marie Louise Tank siktar litt annleis: ho er verken om korleis du skal skriva korrekt og godt i samsvar med den eller den sjangeren, eller korleis du skal selja bodskapen din som statsminister eller konserndirektør. Ho, boka og Marie Louise Tank, ønskjer først og fremst å fortelja deg korleis du og kven som helst andre kan ta til å reflektera og å trena for å få eit betre grep på både tale og tekst. Til glede for deg og til nytte for andre. Det er ei praktisk bok og ei utviklingsbok men inga bok med fasitsvar på brevoppsett, høfleg tiltale og bruk av passiv. For å få svar på slikt må du gå til dei andre bøkene. Me ser og høyrer at Barack Obama er ein gåverik talar. Når han opptrer, vinn han poeng. Han er suveren. Men i røynda gjer han ikkje noko anna med ord og stemme enn det mange andre kan gjera om dei hadde trena på det og blitt gode på det. Mange trur at Obama, det må vera karen med korte, enkle setningar. Då har dei ikkje kikka han godt nok i korta. Eg har notert at Obama nyttar setningar som inneheld både 70, 80 og 90 ord. Det er to til tre gonger meir enn det somme bøker i skrivekunst og retorikk meiner er tilrådeleg. Sjølvsagt er det viktig med setningar som ikkje er for lange, sjølvsagt er det viktig å unngå pretensiøse ord (slik som til dømes ordet pretensiøs ). Men det aller viktigaste for Obama som for alle andre som vil nå fram er variasjon. Både korte og lange setningar. Både vanlege og litt uvanlege ord. Og så presisjon. Som betyr å bruka nett det ordet du skal nytta, for å dekkja saka på sakleg vis. Det tredje og siste er forteljemåten. Obama legg vinn på å fortelja om sakene sine. Å fortelja betyr å leia og å rettleia lyttaren og lesaran. Steg for steg. Visa, peika, forklara. Gløym aldri at mennesket alltid har likt å høyra på forteljingar. Sei det som seiast skal. Og ver endeleg direkte og personleg, på din måte, den måten du synst er levande og din. I regelen er det då godt. Og viss det er slik som det av og til er tilfellet, både i jobb og i samliv at du ikkje vil eller kan seia alt, så er dét verken usakleg eller kritikkverdig. Berre det er greitt og klart det du då seier eller skriv. Du skal dømmast på det du ytrar, ikkje på det du tenkjer. Utover det har du plikt til å spørja deg kven det er du vender deg til. I staten har du dagleg to mottakargrupper: dine kollegaer og dine samfunnsmedborgarar. Kollegaskriving er annleis enn allmennskriving. Barack Obama har forstått det: i oktober 2010 skreiv han under The Plain Writing Act lova om godt og enkelt språk i amerikansk forvaltning. Amerikanske borgarar har ifølgje denne lova rett til og krav på eit forståeleg og godt offentleg språk i Washington. Det er ikkje lite. Du skal ikkje vinna eit presidentval, du treng ikkje tala mot havet med småstein i munnen (som Demosthenes, antikkens mest kjende talar), men du bør ta mål av deg til å bli ein meir fornøgd og rett ut sagt meir respektert brukar av språket både profesjonelt og privat. Den glade bodskapen når det gjeld å bli betre språkbrukar, er todelt: for det første er det noko som dei aller fleste kan lukkast med, for det andre at det slik at det meste av det du lærer, vil du ha like mykje nytte av i fritida som i jobben. Det er nesten for godt til å vera sant. Men det er sant. God lesing, god utvikling og lukke til! Sylfest Lomheim 8 9

6 Budskap og byråkrati Introduksjon Budskap og byråkrati Introduksjon Budskap og byråkrati Kjære byråkrat, la oss gå til kamp mot unødvendig utydelighet og kjedsomhet i forvaltningen! Denne boken er en praktisk og teoretisk lærebok til alle i statsforvaltningen som har lyst til å bli bedre til å formidle, fra helt nyansatte til de med lang fartstid i staten. Boken handler om hvordan du kan bruke retorikk og historiefortelling i muntlig og skriftlig formidling. Kanskje er du en god formidler fra før, men har likevel lyst til å lære mer? Kanskje du ikke liker å stå foran en forsamling i det hele tatt? Eller kanskje du bekymrer deg over at brev og rapporter fra virksomheten din er tunge og utilgjengelige for mottakeren? Dette kan du gjøre noe med. Boken er ment som et treningsverktøy for deg og den virksomheten du jobber i. Det handler om bevisstgjøring, trening og utprøving. Bevisstgjøring er fundamentet. Uten å bli bevisst hvordan du bruker deg selv og språket i formidlingen, blir det vanskelig å lære noe nytt og bli bedre. Retorikk handler både om muntlig og skriftlig formidling. Disse to formene for kommunikasjon henger sammen. Når du leser innenat eller skriver, oversetter hjernen det skrevne til lyd. Så selv om du sjelden holder foredrag og som oftest formulerer deg skriftlig, vil det å bli bedre muntlig hjelpe deg til å bli bedre skriftlig også. I prosjektet Klart språk i staten har Direktoratet for forvaltning og IKT og Språkrådet rettet oppmerksomheten mot hvordan forvaltningen kommuniserer. Med denne boken ønsker vi å videreføre et engasjert arbeid for et tydelig og effektivt forvaltningsspråk. Hvis vi ser på hva de statlige medarbeiderundersøkelsene fremhever som forbedringspunkt hos ledere og kolleger, kommer alltid kommunikasjon høyt opp på listen. I dokumentet Plattform for ledelse i staten knyttes god ledelse til gode ferdigheter i kommunikasjon. Boken er ment som en veileder for ledere som vil utvikle sine evner som formidlere. Innbyggerne ønsker seg en tydeligere forvaltning. Hvis vi byråkrater skal videre utvikle hensynet til brukerne, vil vår formidlingsevne være helt avgjørende. Forvaltningen har spesielle utfordringer på det retoriske området fordi det er mange perspektiver og hensyn som skal ivaretas og ansatte i staten kan ha mange ulike roller. Veksling mellom ulike oppgaver for eksempel å gi veiledning, svare på søknader, gi råd og anbefalinger, overvåke eller tvinge krever store ferdigheter innenfor retorikkens område. Bokens tre formål Det første målet med denne boken er å bidra til at forvaltningen blir tydeligere i kommunikasjonen med innbyggerne. Tåketale er en form for respektløshet. Når innbyggerne blir møtt med uklart språk, vil de i verste fall utvikle forakt for forvaltningen og politikerne, noe som igjen kan føre til det vi kaller et demokratisk underskudd. Når man ikke forstår det som blir sagt eller skrevet, vet man ikke hva man skal svare, og maktesløshet bryter dialogen. God og klar skrift og tale bidrar til å styrke statens omdømme. Det andre målet med boken er at kommunikasjonen mellom de ansatte i staten og mellom de ulike virksomhetene i forvaltningen skal bli tydeligere. Misforståelser og uklarheter tar tid, koster penger og kan hindre samhandling og samordning. Det er heller ingen grunn til at skriftlig materiale som utredninger, rapporter eller muntlige fremstillinger skal være kjedelige. Det å forvalte samfunnets felles interesser er i seg selv spennende oppgaver som det burde være mulig å formidle på en levende måte. Det tredje målet er at du som formidler skal bli tryggere og klarere. Det dreier seg om deg og dine ferdigheter. Vi vil jo gjerne at våre presentasjoner, foredrag, artikler og notater skal forstås og huskes av mottakeren. Økte ferdigheter i retorikk gir bedre gjennomslag for det du legger frem, både skriftlig og muntlig. Hva skiller denne boken fra andre bøker om retorikk og fortellerkunst? Det er skrevet mange gode bøker om retorikk, men jeg savner to perspektiver: forbindelsen mellom teori og praksis og forbindelsen mellom retorikken og fortellingen. Lærebøkene i retorikk er stort sett teoretiske. Samtidig er det helt siden antikken blitt laget enkle håndbøker med praktisk råd og tips. Disse håndbøkene blir ofte behandlet med forakt innenfor det teoretiske feltet det ser jeg imidlertid ingen grunn til. Rådene som gis, er enten gode eller dårlige. Det er skapt et kunstig skille mellom teori og praksis. For meg er det to sider av samme sak. Derfor har denne boken med begge perspektivene. Denne boken skaper også forbindelse mellom retorikken og fortellingen. Retorikken og fortellingen har felles opphav i den muntlige diktningen i gresk antikk. De skilles ut som egne felt først etter at skriftspråket har slått rot i kulturen. Da filosofen Aristoteles (se faktaboks) skrev sine to lærebøker, en i retorikk og en i historiefortelling, var atskillelsen et faktum. Dette skjedde omkring år 350 før vår tidsregning. Det er på tide at forbindelsen mellom disse to fagfeltene opprettes igjen. Selvfølgelig har forbindelsen vært der hele tiden den gode retorikeren er en god forteller og den gode fortelleren er en god retoriker. Vi trenger mer kunnskap om hvordan disse to fagfeltene henger sammen. Med retorikken som overordnet perspektiv skal vi ta deler av fortellingen opp i retorikkens tjeneste. Dette er ikke en bok om historiefortelling som sådan. Jeg tar bare med de delene av fortellerfeltet som jeg mener er relevant innenfor retorikkens felt: det fortellende språket og fortellingens struktur, som brukes til å gjøre formidlingen bedre

7 Budskap og byråkrati Introduksjon Budskap og byråkrati Introduksjon Bokens tre deler Boken er delt i tre. I den første delen tar jeg for meg retorikken, med utgangspunkt i retorikkens fem arbeidsfaser. Hvordan går vi frem når vi skal lage et brev, et notat, en rapport, en nettartikkel eller et muntlig innlegg? Deretter går jeg litt dypere inn på enkelte temaer innenfor hver av de fem arbeidsfasene. Det jeg kaller grunntrening, vil få stor plass, fordi dette er et tema du ikke finner i de teoretiske bøkene om retorikk. I denne delen av boken er forbindelsen mellom teori og praksis tydelig til stede. Den andre hoveddelen dreier seg om hvordan vi kan bruke fortellingens struktur i retorikken. Først definerer jeg hva jeg mener historiefortelling er. Først når vi ser historiefortellingen i et videre kulturelt perspektiv, kan vi forstå hvorfor fortellingen virker så sterkt i kommunikasjonen. Så tar jeg for meg dramaturgien, det vil si fortellingens struktur, og viser hvordan vi kan bruke dramaturgien i fremstilling av faktastoff. Forbindelsen mellom retorikk og fortelling er dominerende i dette kapittelet. Den tredje delen av boken legger vekt på hvordan vi bruker språket. Hvorfor er det fortellende språket så viktig i kommunikasjonen, og hva skiller det fortellende språket fra det språket vi vanligvis bruker i forvaltningen? Jeg viser et konkret eksempel på hvordan vi gjør budskapet tydeligere gjennom å bruke fortellende struktur og språk. Også i denne delen av boken står forbindelsen mellom retorikk og fortelling sentralt. Hvordan kan boken brukes? Dette er på mange måter en kokebok i retorikk. Den er full av oppskrifter, og mellom oppskriftene er det teori. Du kan lese hele boken kronologisk, men du kan også gå rett på øvelser. Hvis du ikke er interessert i historie, så hopp over biter med historikk og gå rett til de mer praktiske avsnittene. Mange av øvelsene kan du gjøre alene. Jeg anbefaler deg likevel å finne en treningskamerat eller to. Retorikk er kommunikasjon, den dreier seg om å henvende seg til andre mennesker derfor er det best å arbeide sammen med noen. Jeg anbefaler deg å lage en gruppe hvor dere trener sammen, hjelper hverandre og diskuterer. Dere kan holde innlegg, lese hverandres tekster og gi tilbakemeldinger. Boken kan også brukes som utgangspunkt for en satsing på utvikling av språk, retorikk og formidlingsferdigheter i virksomheten. Aristoteles Aristoteles ( f.kr.) ble utdannet i filosofi ved Platons akademi i Athen. Hans filosofi favnet vidt fra politikk og vitenskap til etikk og logikk og han hadde et bredt forfatterskap. De to lærebøkene i kommunikasjon: Retorikken og Poetikken (eller Om diktekunsten) er den dag i dag grunnbøker innenfor fagutdannelse i retorikk og formidling. Aristoteles betydning for vestlig tenkning er så stor at det bare er hans lærer Platon som kan sies å ha hatt en liknende innflytelse. Aristoteles var også lærer for Aleksander den store

8 Del 1 retorikken Del 1. Retorikken Den frie meningsutveksling mellom likeverdige Retorikk betyr talekunst eller det talte ordets kunst. En retor er en taler, men ordet får også betydning av retorikklærer, en som lærer bort talekunst til andre. Til å begynne med var retorikken en rent muntlig disiplin. Etter hvert ble skriftspråket vanlig hos grekerne, og retorene begynte å skrive ned talene. Det er imidlertid viktig å huske på fagets muntlige opprinnelse. I vestlig kulturkrets er vi i dag sterkt skriftligkulturelle, derfor trenger vi å fremheve det muntlige perspektivet i kommunikasjonen. Våre muntlige ferdigheter påvirker våre skriftlige fremstillinger. I begynnelsen I den mykenske periode hadde grekerne et skriftspråk, linear B, som ennå ikke er tydet. Dette var et komplisert tegnsystem, og i likhet med mange andre tidlige skriftspråk kunne det bare mestres av en liten gruppe profesjonelle skrivere. Ved Mykenes fall i år 1175 f.kr. forsvant linear B sammen med skriverne, som ble drept fordi de tilhørte hoffet. Deretter fulgte en rent muntligkulturell periode frem til grekerne overtok fønikernes alfabet og videreutviklet det. Det fønikiske alfabetet var fonetisk, det vil si at det hadde ett tegn for hver lyd. Dette prinsippet er så enkelt at selv små barn kan lære det. Det fonetiske skriftspråket ble allemannseie hos grekerne. Selv slaver fikk lære det, og de fungerte selv som lærere. Dette skjedde ca. år 800 før vår tidsregning. Fra denne tiden har vi Homers to store epos; Iliaden og Odysseen. De er muntlig overlevert og til slutt nedtegnet i skrift ved hjelp av det fonetiske alfabetet. I den rent muntlige perioden, fra 1175 til 800 før vår tidsregning, sto diktningen høyt i gresk kultur. All kunnskap som skulle lagres, ble formidlet gjennom diktningen. Det offentlige rommet var fylt med poesi, dans og sang. Lovene kunne bli formet som dikt, idrettsstevner ble åpnet med poesi, sang og dans, religiøse opptog inneholdt dans og sang. Ikke minst var det en sammenheng mellom læring og diktning. Diktningen rommet både retorikken og fortellingen. Langsomt ble skriftspråket mer vanlig i bruk. I perioden fra ca. 800 til 350 før vår tidsregning, med andre ord fra dikteren Homer til filosofen Aristoteles, blir så fortellingens funksjon splittet i to: retorikk og fortelling. Å gå til fortellingen for å se hva denne kan tilby oss innen retorikken, er ikke rart eller ufornuftig. Det er fortellingen som er det opprinnelige verktøyet innen kommunikasjonen! Retorikken kan regnes som fortellingens yngre søster. I en muntlig kultur er det bare ett sted å lagre kunnskap, nemlig i hjernen. All formidling skjer muntlig og i øyeblikket, det er ikke mulig å gå tilbake, sjekke, friske opp hukommelsen. Når formidlingssituasjonen er over, må budskapet sitte. I en slik kultur stilles det krav til effektiv formidling og til mottakers evne til å ta imot og lagre budskapet som er hinsides hva vi er i stand til i dag. Da skriftspråket ble allemannseie, ga det oss mennesker rike gaver: Store mengder kunnskap kunne nå lagres utenfor mennesket selv. Et budskap kunne vandre alene i tid og rom. Skriften kan sendes til Kina eller to tusen år frem i tid. Men noe tok skriftteknologien fra oss. Hukommelsen vår ble svekket, og diktningen mistet mye av sin samfunnsmessige funksjon i stedet ble den til kunst. Når jeg sier vi, mener jeg mennesker som lever i dagens vestlige kultur. Det finnes selvsagt fortsatt rene muntlige kulturer som ikke bruker skrift overhodet. I ulike kulturer er det ulik balanse mellom skriftlighet og muntlighet. Vårt syn på retorikken Når ordet retorikk brukes i Norge i dag, er det ofte i negativ betydning, noe i retning av tomme ord og fraser eller å vri og vrenge på sannheten. I de tilfellene der slike negative beskrivelser er dekkende er det snakk om dårlig retorikk, det sier ingenting Mykene om retorikken i seg selv. Retorikken kan like gjerne være det motsatte, nemlig meningsfull, tydelig tale eller noe som sies av en virkelig karismatisk person, eller mottaker kan oppleve at endelig forsto jeg hva dette handler om. Det er forskjell på god og dårlig retorikk. Retorikkens forhold til sannheten har alltid vært problematisk. Finnes det et motsetningsforhold mellom fakta på den ene siden og det som gjør inntrykk på tilhøreren på den andre? Og finnes det en sannhet? Helt siden retorikken ble til som fag, er disse spørsmålene blitt diskutert. Diskusjonen vil forhåpentligvis fortsette, fordi den er et tegn på en levende, aktiv retorisk praksis. Når du hører retorikken bli karakterisert som tomt prat og forførelseskunster, kan det være lurt å huske på at retorikken ble til samtidig med at det første demokratiet ble innført i den greske bystaten. Politikk, jus og retorikk er uløselig knyttet sammen. Historien gir oss mange eksempler på at stater som innfører et totalitært styre, bannlyser den frie retorikken. Der en instans eier sannheten, får retorikken dårlige kår. Retorikken er knyttet til troen på at virkeligheten kan ses fra flere sider, og retorikkens ideal er den frie meningsutveksling mellom likeverdige. Perioden f.kr. kalles den mykenske tidsalder. Mykene omfattet både deler av Peloponnes og øyene i Egeerhavet, deriblant Kreta. Hovedhandlingen i Homers Iliaden og Odysseen, trojanerkrigen, utspiller seg i denne perioden. Ca 1200 f.kr. forfalt Mykene. Man har tidligere ment at riket ble invadert, men i dag er historikerne uenige om årsakene til dets fall. Det mykenske skriftspråket blir kalt linear B. Man kjenner til ca. 200 tegn, delvis med fonetiske verdier, delvis stenografiske ordbilder. Det er ikke enighet om at linear B er tydet

9 Del 1 retorikken Del 1 retorikken Du kjenner kanskje igjen dette: Noen er født sånn, de kan ta ordet, briljere, holde forsamlingens oppmerksomhet men andre, jeg, for eksempel, er ikke sånn. Når vi bestemmer oss for at det er slik, slipper vi å ta utfordringen med å lære. Men i hovedsak er retoriske ferdigheter noe som kan læres. Tenk på Demosthenes. Et dårlig utgangspunkt Grekeren Demosthenes ( før vår tidsregning) var født som fri mann, derfor kunne han bli en politisk aktør ved å delta i folkeforsamlingen. I folkeforsamlingen gikk vervene som dommer, hærfører osv. på omgang. Å delta der var det samme som å ha makt, men det krevde at man mestret talekunsten. Det gjorde ikke Demosthenes, fordi han var stam. Han ville lære, så han gikk til dem som kunne lære ham skuespillerne. De tok ham med utenfor murene, det vil si utenfor bymuren. Demosthenes ble stilt opp på stranden, fikk småstein i munnen og ble gitt i oppgave å overdøve bølgene. Der sto han dag ut og dag inn og talte mot havet med stein i munnen. Steinene temmet tungen hans han sluttet å stamme. Det krevde kraft i talen å overdøve bølgene, og lungene hans utviklet seg. Til slutt ble Demosthenes Demosthenes antikkens største og mest folkekjære taler. Kunne Demosthenes lære talekunsten, så kan du. Kravene til Demosthenes som taler går langt ut over det som blir krevd av oss. Grekerne hadde konkurranser i alt, også i talekunst. Taleren sto alene foran en forsamling på opptil tretti tusen mennesker. Solen stekte på den som talte, og på de som lyttet. Taleren hadde ingen hjelpemidler, ingen mikrofon eller PowerPoint. Han den gangen var det jo alltid en mann sto alene på scenen og tok mengden med storm, brakte dem til salighet gjennom sin tale. Jeg tror ikke det lever noen som er i stand til noe slikt i dag. Det er all grunn til å lytte til hva de gamle har å si om talekunsten. Fordommer Noen av fordommene mot retorikken går ut på at den som kan ordlegge seg og overbevise tilhørerne, ikke er helt autentisk at det skulle være noe laget, noe forstilt over taleren og budskapet. På en måte er det riktig, for retorikk er forberedt, bearbeidet, målrettet kommunikasjon. Det er ikke spontant uttrykt tale. Det er nettopp dette som skiller retorikken fra Det meste vi vet om retorikeren og politikeren Demosthenes ( f.kr.), har vi fra historikeren Plutark. Demosthenes kom fra en velstående athensk familie. Han ble kjent som en stor taler, men skrev også taler for andre. Et hovedtema i talene er nødvendigheten av å handle før det er for sent. Stilen hans er kjennetegnet av variasjon, slående metaforer og språklig rikdom, og ble senere fremholdt som et retorisk ideal. Demosthenes kamp for Athens selvstendighet gjorde ham til et symbol på heroisk motstand. Han tok sitt eget liv med gift. dagliglivets kommunikasjon. Retorikk er ikke, og skal ikke være, prat, og talesituasjonen er ikke naturlig. Det at et individ står foran mange individer som stirrer, er i seg selv en situasjon som vi mennesker vil søke å unngå. Vi blir stive og kjenner oss unaturlige av selve situasjonen. En talers oppgave er å erstatte det som kjennes naturlig og avslappet, med det som ser avslappet og naturlig ut. Vi vet jo egentlig ikke hva et naturlig menneske er. Mennesket er et kulturelt dyr. Kulturelle sammenhenger skaper for oss mennesker det instinktene gjør for de andre pattedyrene. De få instinktene vi har, kan overstyres av kultur. Jeg kan for eksempel velge å leve i sølibat fordi jeg mener at Gud krever det av meg, eller jeg kan sulte meg selv til døde for en sak jeg tror på. Det er noen situasjoner i livet som kjennes som veldig naturlige, for eksempel å føde eller å kjempe for livet i et snøskred. Er jeg mer meg selv i en slik situasjon enn når jeg skriver en artikkel eller står foran en forsamling og forsøker å overbevise dem om noe jeg mener er riktig? Det som kjennes naturlig for oss, er det hjernen er vant til, det vil si vanene våre. Og det kan like gjerne være uvaner som vi må bryte med. Vi nordmenn har et romantisk forhold til det vi kaller naturlig eller autentisk. Bare vær deg selv, la det komme fra hjertet, sier mange. Vi har en grunnleggende skepsis til alt som smaker av overdrivelse, dramatisering og beregning i kommunikasjonen. Men den dyktige retorikeren beregner sine virkemidler og bruker overdrivelser og dramatiseringer der det passer. Selv om jeg er godt forberedt, kan formidlingen være følt, engasjert og sterkt personlig. Det er ikke noen motsetning mellom det forberedte, kalkulerte og det dypt mente og følte. Hvorfor skal du trene på retorikk? Målet med å trene på retorikk er at du skal bli dyktigere til å formidle et budskap i skriftlig eller muntlig form, og at du føler deg tryggere og mer vel i formidlingssituasjonen. I den skriftlige formidlingen handler det mye om struktur, logikk, og et klart og tydelig språk. I den muntlige formidlingen må du i tillegg lære hva det vil si å fange oppmerksomheten og skape troverdighet og energi rundt budskapet. Å fange oppmerksomheten betyr at mottakerne ser og hører på deg. Vi er veldig høflige, vi buer ikke når vi kjeder oss, og vi roper ikke: Nå kjeder jeg meg, eller: Jeg skjønner ingenting av det du snakker om. Vi later som om vi følger med. I muntlig formidling fanger vi oppmerksomheten i hovedsak med kropp og stemme. Hvordan budskapet er formet, og hvordan vi forholder oss til rommet og tilhørerne, er også faktorer som medvirker til å skape oppmerksomhet. Å skape troverdighet er vesentlig for at budskapet skal bli tatt imot. I en muntlig fremstilling er troverdigheten helt avhengig av det kroppslige uttrykket. Felles for skrift og tale er at logikk, sammenheng og språk skaper troverdighet. Er argumentene mine gode nok? Alle retorikkens virkemidler flyter sammen i kunsten å overbevise. Å skape energi rundt budskapet er viktig i formidlingssituasjonen. Retorikk har alltid et mål, det er målrettet kommunikasjon. Vi trenger energi for at mottaker skal ta til seg og bry seg om budskapet og i tillegg gjøre noe med det. Rekkefølgen av disse tre punktene er ikke tilfeldig. Det å fange oppmerksomheten er en forutsetning 16 17

10 Del 1 Retorikken retorikkens 5 arbeidsfaser Del 1 Retorikken retorikkens 5 arbeidsfaser for at den troverdigheten vi skaper, kan virke. Uten oppmerksomhet og troverdighet blir energien vår bare støy. Dette er ferdigheter, og da må vi trene. Trening tar tid, men det meste av den retoriske treningen foregår mens vi gjør det vi ellers likevel skal gjøre. Arbeidsverktøy som struktur og språk tar tid å lære til å begynne med, men arbeidet går lettere etter hvert som du behersker verktøyene. Den som trener praktisk retorikk, får også en premie i tillegg til å mestre talekunsten. Alt vi gjør i retorikkens grunntrening er nemlig sunt for både kroppen og psyken. Fysisk handler det om at kroppen skal arbeide effektivt med minst mulig kraft. Det innebærer avlæring av unoter, og trening på nye og bedre vaner. Psykisk handler det om å bygge opp selvfølelse, trygghet og mot, slik at vi tør å ta i bruk større deler av oss selv i formidlingen. Retorikkens fem arbeidsfaser Vi skal ta utgangspunkt i hva retorikken sier er fremgangsmåten for å forberede et innlegg i muntlig eller skriftlig form. De fem arbeidsfasene heter inventio, dispositio, elocutio, memoria og actio. Jeg bruker de latinske navnene, for det er disse du støter på når du slår opp i en bok om retorikk. Fase 1. Inventio Inventio betyr å finne eller finne opp på engelsk kjenner vi to invent. Vi finner frem til det som er relevant for saken. Det gjelder å være mest mulig åpen på dette stadiet, det er en slags idédugnadsfase. Jeg skriver ned alt som kan ha med saken å gjøre og tar ikke stilling til hvordan jeg skal bruke det ennå; det kommer senere. Vi stiller noen enkle, viktige spørsmål: hva, hvem, hvor og hvorfor? Spørsmålene skal hjelpe oss til å reflektere over budskapet, situasjonen og hva vi vil mottakeren. Hva? Hva skal jeg snakke om? Her er vi som oftest veldig flinke. Vi kan kanskje til og med for mye om temaet. Det blir et problem for oss å begrense stoffmengden og finne ut hva vi IKKE skal ta med. Vi må økonomisere med detaljer og fakta, ellers drukner budskapet. Foreløpig skriver jeg ned alt jeg kommer på. Hvem? Hvem skal jeg snakke til? Dette spørsmålet glemmer vi ofte å stille oss. Det er lett å tro at temaet i seg selv gjør saken tydelig. Tenk deg at du skal holde et foredrag over temaet: Skal vi ha en ynglende ulve stamme i Norge? Du skal holde foredraget på en miljøvernkonferanse i London og på et folkemøte i Elverum. Det bør ikke være det samme foredraget. Du skal ikke endre ditt standpunkt i saken, men du må sannsynligvis ordlegge deg helt ulikt overfor de to gruppene. Spørsmålet om hvem de er gir retning for hvordan du bruker språket og argumentene. Hvem skal fylle ut dette skjemaet, hvem skal forstå denne veilederen? Er du jurist og skal snakke til kolleger, må du selvfølgelig legge opp foredraget annerledes enn hvis du snakker til folk som ikke har greie på jus. Hvor? Spørsmålet hvor går på både sted og situasjon. Situasjonen er en forlengelse av spørsmålet om hvem mottakerne er: Hva er de opptatt av, hva er deres ståsted? Sett at du er leder og skal på et allmøte hvor du skal fortelle at dere er nødt til å nedbemanne. Da må du sette deg inn i hva tilhørerne tenker, hvordan dette ser ut fra deres ståsted. Å sette seg i tilhørernes sted kalles i retorikken eunoia, velvilje mot publikum. I muntlig formidling går spørsmålet om hvor også på de konkrete fysiske omgivelsene. Er det en kjempesal med fem hundre tilhørere eller et møterom med fem? Dette kan gi store utslag når det gjelder formen på talen. Hvordan selve rommet er satt opp med bord og stoler, er viktig for hvordan kommunikasjonen blir. Noen ganger må vi akseptere rommet som det er, andre ganger kan vi endre på det. I skriftlig form knytter spørsmålet om hvor seg til hvor budskapet skal publiseres. Er det et brev, en artikkel til en avis eller på Internett? Et brev har en annen form enn et blogginnlegg, en faglig artikkel har en annen form enn en rapport. Hvorfor? At jeg skal skrive eller holde et innlegg, gir ikke et automatisk svar på hvorfor. All retorikk er målrettet: Jeg ønsker å utløse handling hos tilhørerne. Det finnes indre og ytre handlinger. Indre handlinger kan for eksempel være å lære seg noe eller å tilslutte seg noe. Ytre handlinger kan for eksempel være å stemme på et parti, endre kostvaner eller dømme en tiltalt. Det er den handlingen jeg vil utløse, som er mitt retoriske mål. Uten et retorisk mål blir skrift og tale svevende og uten retning. Tilhørerne trenger å forstå hva jeg vil dem. Det er ikke alltid enkelt å finne det retoriske målet. Det kan også endre seg underveis mens jeg arbeider med stoffet. Reaksjoner og tilbakemeldinger kan Fønikerne Det fonetiske alfabetet ble utviklet av fønikerne. Det fønikiske riket lå der Libanon og deler av Syria ligger i dag. Fønikerne var et handelsfolk og hadde nettverk gjennom hele Middelhavet. De grunnla også kolonier, blant annet Karthago. Romerne kalte dem punere, grekerne kalte dem fønikere, og selv kalte de seg kanaanitter. Byen Byblos i Libanon er en av de gamle fønikiske handelsbyene. Byblos betyr bibel, som igjen betyr bok. Quintilian Quintilian ( e.kr.) ble født i Spania, men virket som retorikklærer i Roma. Han grunnla sin egen retorikkskole og regnes av mange som pedagogikkens far på grunn av sine lærebøker for retorikklærere. I Institutio Oratoria, som består av 12 bøker, behandler Quintilian både teoretiske og praktiske sider ved retorikken. Han ser talerens utvikling og utdannelse i et livslangt perspektiv. Quintilian bygger på Aristoteles retorikk

11 Del 1 Retorikken retorikkens 5 arbeidsfaser Del 1 Retorikken retorikkens 5 arbeidsfaser også gi meg ny forståelse. For eksempel kommer jeg til et møte og vil at de jeg snakker til, skal bruke mer nynorsk. Men i løpet av møtet forstår jeg at de kan for lite nynorsk. Målet mitt vil da endre seg til å få dem til å ville lære mer nynorsk. Dyktige selgere har ofte høy bevissthet om sine retoriske mål. Etter at jeg har holdt talen eller publisert innlegget, bør jeg stille spørsmålet: Nådde jeg det retoriske målet? Hvis jeg når det retoriske målet, har jeg lykkes, hvis ikke var dette mislykket. Det å lykkes som formidler er ikke at andre synes jeg er flink, det er å nå det retoriske målet. Hvordan får jeg vite om jeg når det retoriske målet med et skriftlig budskap? Skriften vandrer alene uten meg, jeg kan ikke lese mottakers reaksjon der og da, som i muntlig formidling. Jeg blir avhengig av å få tilbakemeldinger på det jeg har skrevet. I staten produserer vi store mengder skriftlig materiell og det er viktig å evaluere virkningen hos mottakerne. Alle disse spørsmålene Hva?, Hvem?, Hvor? og Hvorfor? er ikke spørsmål som er besvart og kan legges bort etter at jeg er ferdig med fase 1, inventio. Det er spørsmål som jeg må ha med meg i de neste fire fasene. Fase 2. Dispositio Denne fasen handler om struktur. I inventio-fasen har jeg samlet alt råstoffet jeg trenger, og nå skal jeg strukturere stoffet. Utfordringen er at alt skal henge sammen, hvert ledd i fremstillingen skal lede videre til det neste. Fakta som jeg ikke bruker til noe, får ikke være med. Det som leder bort fra hovedsporet, digresjoner, kan bare tillates hvis de er passe lange og tjener til noe. Alt jeg skriver eller sier, skal danne en tankerekke som leder frem mot det retoriske målet. I del to går jeg nøye gjennom hvordan vi kan bruke historiefortellingens struktur på faktastoff. Historiefortellingens struktur kaller vi aristotelisk dramaturgi. Dramaturgi er læren om hvordan man lager et skuespill, men begrepet brukes også om hvordan man strukturerer en fortelling. Adjektivet aristotelisk har vi etter den greske filosofen Aristoteles, som beskriver denne strukturen i sin bok om diktekunsten, Poetikken. Aristoteles beskrev hvordan de beste innenfor fortellerkunsten gjorde dette. Retorikkens og fortellingens strukturer er nesten identiske, men jeg velger å bruke dramaturgien fordi den er mye morsommere. Den gir livligere assosiasjoner for eksempel med begreper som skurk og helt. Vi har mottatt budskap i denne formen siden vi var barn, og det er knyttet opplevelse av spenning og lyst, tiltrekning og frastøtning til den. Det er lett å vekke fortellingens logikk til live fordi vi forbinder den med sterke opplevelser. Motsetningene i stoffet Dramaturgien er tydeligere enn retorikken på at kjernen i budskapet skal formuleres som et motsetningsforhold. I dramaturgien kalles det en konflikt. En konflikt er to viljer som står mot hverandre. Den ene viljen er god, det er den gode saken vi vil fremme. Hvis vi ikke har noen god sak, er det ingenting å formidle. Den andre viljen er ond, den er et hinder for den gode saken. En tydelig konflikt gir et ståsted i stoffet, et identifikasjonspunkt fordi mottakeren identifiserer seg med den gode saken. Uten en konflikt har vi ingenting å fortelle om, den er kjernen i budskapet. Innenfor retorikkens struktur kan vi slippe unna kravet om en tydelig konflikt ved å begynne med å gjøre rede for saken. Vi legger også frem fakta og bakgrunnsstoff når vi bruker dramaturgien som struktur, men ikke før konflikten er presentert. videre til neste. Selv om det er overraskelser, befinner disse seg innenfor fortellingens logikk. Slik er det også med argumentene i en saksfremstilling. De må henge sammen og bygge fra det ene til det andre. Løsrevne isolerte fakta fører ingensteds hen. Det kan være sant og riktig i seg selv, men hva så? Dramaturgien setter strenge krav til logikk og sammenheng. Det er faktisk lettere å se eller høre at budskapet ikke holder mål logisk, når du tenker fortelling, enn når du tenker rapport. Fase 3. Elocutio Tredje fase handler om form. I fase 1, inventio, har vi samlet stoff og reflektert over en del spørsmål. I fase 2, dispositio, har vi organisert stoffet. I fase 3, elocutio, skal vi gi stoffet form og velge språknivå. I muntlig kultur er formen utelukkende knyttet til språket og fremføringen. For oss i dag er formen knyttet både til språket og til ulike tekniske hjelpemidler. Muntlige kulturer kan ha en sterk språkfølelse. Språk er ikke bare ord det er klang, sang, rytme og bevegelse. Vi trenger å utvikle forståelse for alle disse sidene ved språket. Følelse for språk får vi først og fremst gjennom det muntlige, som så forplanter seg til det skriftlige. St. Augustin St. Augustin ( e.kr.) ble født i Nord-Afrika. Han var utdannet retoriker og arbeidet som retorikklærer i Roma og Milano. Først da han var 32 år, ble han omvendt til kristendommen. Han ble senere biskop og fikk enorm betydning for utviklingen av den kristne kirken. Augustins mange bøker er preget av hans bakgrunn som retoriker. Selvbiografien Bekjennelser har en enkel og nærværende språkdrakt, slik at leseren nesten kan høre ham snakke. Augustins ferdigheter i retorikk bidro til å gjøre ham til en sentral kirkelærer. Logikk og sammenheng Aristoteles legger stor vekt på fortellingens nødvendighet og sannsynlighet. Dette har med logikk og sammenheng å gjøre. Den ene hendelsen bygger Selv om mange av oss har et rikt språklig liv på hjemmebane, bruker vi det sjelden på jobben. Der er det andre regler som gjelder. Fornuftens tørre språk regnes ofte som mer dekkende og riktig for det som skal uttrykkes i profesjonell sammenheng. Men vi 20 21

12 Del 1 Retorikken retorikkens 5 arbeidsfaser Del 1 Retorikken retorikkens 5 arbeidsfaser når ikke frem med budskapet med bare fornuft! Vi må også kunne tale til mottakerens moral og følelser. Hvis språket løsrives fra våre erfaringer, mister vi interessen for det. Dette skal jeg komme tilbake til i del 3. Når innbyggerne mottar skriftlig og muntlig informasjon fra offentlige myndigheter, vil det angå deres liv og erfaringer. Likevel er det mye som kan hindre forståelsen av informasjonen: For det første skal de forstå budskapet. For det andre skal de oppleve at det har noe med dem å gjøre. For det tredje skal de forstå om det er noe de skal foreta seg etter at de har mottatt budskapet. Derfor er det en god regel at vi bruker hverdagsspråk. Det betyr bare at vi bruker så lite fagspråk som mulig og snakker, både muntlig og skriftlig, direkte til folk. Dessuten må vi inkludere oss selv som avsender i språket. Bruker vi fagspråk, må vi passe på å forklare hva vi mener med begrepene. Frykten for det banale Hva hindrer oss i å bruke et enkelt, forståelig språk som taler direkte til folk? Vi er kanskje blitt fagidioter og tror at vi må gjøre rede for en sak fra A til Å. Mange av oss opplever at det er viktig å ha et høyt faglig presisjonsnivå. Da mister vi av syne noen av spørsmålene fra inventio: Hvem skal jeg snakke til og hvorfor? Hvis jeg jobber i NAV og har som oppgave å få en klient tilbake til arbeid igjen, må jeg uttrykke meg i et språk og på en måte som dette mennesket forstår. Bare sånn kan jeg hjelpe klienten. Bevisst eller ubevisst ønsker de fleste av oss å vise frem vår egen kompetanse. Det er noen situasjoner hvor dette er relevant når vi søker jobb, for eksempel men som oftest er det retoriske målet ikke forbundet med å vise alt vi kan. Mange dyktige fagfolk gjør språket utilgjengelig for å vise hvor flinke de er. Det er ikke nødvendigvis planlagt, det er mer: Det er slik vi gjør det her. Vi knytter makt og status til å formulere oss på en utilgjengelig måte. I tillegg kommer kravet om presisjon og troen på at fornuften alene vil bære budskapet over til mottaker. Retorikken stiller krav om at vi skal bruke både fornuft, moral og følelser. På gresk heter det logos, ethos og pathos. Vi må henvende oss til hele mennesket. Det er frykten for å fremstå som banal som først og fremst hindrer oss i å ta med ethos og pathos i kommunikasjonen. Men det tydelige, enkle og engasjerende språket er nært og tilgjengelig, ikke banalt. Retorikk i oppdragelsen Quintilian var retor og retorikklærer i romersk antikk og skrev en lærebok for retorikklærere. Han mente at utdannelsen i retorikk ikke kunne begynne tidlig nok. De første lærerne var ammene. Barnet måtte ha en amme med vakker klang i stemmen. Dessuten måtte hun være god til å fortelle og til å lytte når barnet selv begynte å fortelle. Selve retorikkutdannelsen begynte når eleven var ca. 14 år, og fortsatte frem til 20-årsalderen. Elevene skulle begynne med å lese enkle fabler, gjengi og lage egne fortellinger. Etter hvert måtte de lese den greske dikteren Homer og den romerske dikteren Vergil alt de kunne lære om retorikk, var å finne i disse verkene, sa Quintilian. Av fortellingene lærte elevene den beste måten å formidle på. Læreren måtte fremelske fantasi og innbilningskraft hos elevene, for den største feilen en taler kan gjøre, er å fremstille stoffet tørt og kjedelig. Hjelpemidler Har de tekniske hjelpemidlene tatt over den muntlige formidlingssituasjonen? Jeg er ikke imot enhver bruk av teknologi i kommunikasjonen, men et hjelpemiddel skal gi noe annet eller noe mer enn selve talen i formidlingssituasjonen. Teknologien skal ikke styre oss som formidlere. Du skal også kunne klare deg uten, hvis teknologien svikter. Dessuten blir du ikke en god formidler av å mestre PowerPoint, det bare kjennes slik. Gjennom å trene kan du bli dyktigere, modigere og tryggere i formidlingssituasjonen, og da blir du mindre avhengig av tekniske hjelpemidler. Det er avhengigheten av teknologien jeg vil til livs. Du kan trene på å bruke mer av deg selv og språkets mange muligheter i kommunikasjonen. Jeg diskuterer bruken av hjelpemidler mer inngående nedenfor. Simonides og By Fase 4. Memoria Når vi har vært igjennom de tre første fasene, har vi et ferdig innlegg, en artikkel, et brev eller en beskrivelse. Det er lett å tenke at nå er jobben gjort. Tankearbeidet, planleggingen er gjort, jeg har strukturert stoffet og formet det språklig. Jeg kan levere det fra meg, og teksten vil leve sitt eget liv uten meg. Men hvis dette er noe som skal fremføres muntlig, gjenstår en stor del av arbeidet, nemlig memoria og actio. Memoria betyr erindring, minne. I en muntlig kultur er denne fasen kanskje det viktigste av alt. I gresk antikk la de stor vekt på hukommelsen. Filosofen Platon omtaler hukommelsen slik vi ville omtalt intelligens i dag. Men er det viktig å lære ting utenat i dag? Noen få talere og forelesere gjør det. Jeg tror nok Obama kunne mesteparten av talene sine utenat i valgkampen. Det er imidlertid få som lærer budskapet utenat i vår tid de fleste bruker en eller annen form for huskeliste. Noen har den i Simonides ( f.kr.) var musiker og dikter med kallenavnet Honningtunge. Han skrev også en lærebok i hukommelsesteknikk. Etter hvert som skriften ble vanligere som lagringsteknikk hos grekerne, ble det er behov for å skrive ned hvordan de gamle kunne huske uten skriften som hjelpemiddel. Nordmannen Oddbjørn By (1981 ) har tatt opp disse teknikkene fra Simonides. Han har utgitt to bøker om emnet: Memo. Den enkleste veien til bedre hukommelse og Memohåndboka. Den enkleste veien til en bedre eksamen, begge fra By har vunnet verdensmesterskap i hukommelse. Frances Yates bok The Art of Memory (1966) gir en interessant og lærerik oversikt over hukommelsens historie

13 Del 1 Retorikken retorikkens 5 arbeidsfaser Del 1 Retorikken retorikkens 5 arbeidsfaser hånden, eller de har lagt den fra seg innenfor rekkevidde, noen har huskelisten som lysende bilde på skjerm eller vegg. Mange bruker stikkord som punkter i fremleggelsen og beveger seg fra det ene punktet til det andre. Noen leser høyt fra et manuskript. Fordi vi har så mange muligheter til å lagre budskapet som skrift og bilder, er behovet for å lære utenat borte. Vi er blitt dårlige til å huske, men hukommelsen kan trenes opp. Selv om vi ikke trenger å kunne et innlegg utenat, bør vi øve på å holde innlegget. Det er feil å tro at det å lage og lese gjennom innlegget er god nok forberedelse. Vi bør trene på selve talesituasjonen. Hvordan trener du på selve talesituasjonen? Du fremfører innlegget ditt høyt minst fem ganger. Du skal snakke det høyt fordi vi hører noe annet enn det vi ser. Dessuten trener du på selve fremføringen mens du snakker innlegget høyt, du venner deg til å høre din egen stemme og budskapet. Du vil erfare at du hører sammenhengen, den røde tråden, logikken bedre enn du ser den. Er argumentene riktige, er eksemplene gode, henger dette sammen, er det riktig disponert? Alt dette er lettere å høre enn å se. Ved å tale høyt lærer du innlegget delvis utenat. Da finner du veien lettere gjennom stoffet og gjør deg mindre avhengig av manus eller notater, og det minsker frykten for å stå fast, miste tråden. Fase 5. Actio Den siste fasen heter actio og betyr å handle, å gjøre. Actio er at vi fremfører budskapet i muntlig form. Jeg kaller det fremføringssituasjonen eller formidlingssituasjonen. Jeg deler actio i to: selve fremføringen og grunntreningen. Talekunsten er i stor grad fysisk, noe du utfører med kroppen. Det dreier seg om ferdigheter som må trenes inn slik at de blir en selvfølgelig del av det du mestrer. I idrett, la oss si fotball, er det også forskjell på trening og kamp. På treningen øver du inn ferdighetene slik at du kan yte bedre på kampen. Disse to områdene må ikke blandes sammen, derfor skiller jeg mellom grunntreningen i retorikken og selve fremføringen. Hvis du leser en bok om retorikk på la oss si 360 sider, vil kanskje 350 sider handle om de tre første fasene; inventio, dispositio og elocutio. Kanskje ti sider er viet memoria og actio. Er det fordi disse to siste fasene ikke er viktige? Nei, memoria og actio er selvsagt av den aller største viktighet i muntlig fremføring. Aristoteles sier at det er nettopp fremføringen det hele står og faller på. Spesielt vektlegger han bruken av stemmen. Selv om budskapet er viktig, godt strukturert og taleren er klok, kan manglende ferdigheter i fremføringen føre til at budskapet faller dødt til marken. Retorikkens fem arbeidsfaser Inventio Dispositio Elocutio Memoria Actio Hva skal jeg skrive eller snakke om? Hvem skal jeg henvende meg til? Hvor skal jeg fremføre budskapet? I hvilken situasjon befinner mottakeren seg? Hvorfor skal jeg formidle dette? Hva er mitt retoriske mål med budskapet? Hvordan skal jeg strukturere stoffet? Hva er konflikten, eller motsetningene i stoffet? Hva er bakgrunnsstoff, hva er argumenter? Hva slags form gir jeg stoffet? Hva slags språk vil nå frem til mottakeren? Skal jeg bruke eksempler, metaforer, ironi, humor? Skal jeg bruke hjelpemidler? Jeg trener på selve fremføringen, taler innlegget høyt flere ganger og hører godt etter hva jeg sier. I grunntreningen trener jeg opp ferdigheter i kropp og stemme som hjelper meg å fange oppmerksomheten, gi meg troverdighet og energi. I selve fremføringen konsentrerer jeg meg om full tilstedeværelse og kontakt med tilhørerne

14 Del 1 Retorikken Actio del 1 grunntrening Actio, del 1. Grunntrening Denne delen av retorikken handler om hvordan du forbereder deg på muntlig fremførelse. Jeg beskriver de enkelte øvelsene og forklarer hvorfor de er viktige. Dette er ment for trening, og det har derfor ingen hensikt bare å lese om det. Det må gjøres. Når du gjør øvelsene, finner du ut hvordan det fungerer for deg. Det eneste jeg kan gjøre, er å beskrive måter du kan trene på. Jeg systematiser grunntreningen i seks deler og kaller det byggeklosser. Hver byggekloss får sitt avsnitt. De seks er: søylen pusten kryssbevegelsen resonansen stemmen artikulasjonen Byggeklossene hører sammen og er avhengige av hverandre. Den ene kommer ikke nødvendigvis før den andre, slik det er fremstilt her. Kroppen vår er levende, foranderlig og påvirkelig. Et element kan både være resultat av og årsak til et annet min oppdeling her er pedagogisk. Jeg bruker ofte bilder eller metaforer for å forklare øvelsene. Før selve øvelsene, tar jeg opp noen alminnelige utfordringer knyttet til formidlingssituasjonen. Nervøsitet Et vanlig problem ved muntlig fremføring er nervøsitet. Det kan arte seg som stivhet, mange snakker fortere, stemmen blir rar, tynn og lys. Noen plages av at de skjelver, svetter eller glemmer hva de skal si. Etter fremleggelsen vet mange ikke hva de har sagt de har egentlig vært litt bevisstløs i gjerningsøyeblikket. Andre kjenner seg bare stressede eller unaturlige. Summen av dette er ubehag, og ubehaget kan føre til ulyst ved å stå foran et publikum. Publikum merker ulysten, og det svekker budskapet. Nervøsiteten er knyttet til et ønske om å prestere, og være flink. En slik prestasjonstrang er ikke bare negativ, den kan hjelpe oss å legge mer engasjement i presentasjonen. Den kan også hemme oss og i verste fall virke lammende. Når mange ser på én Det er også en rent biologisk forklaring på nervøsiteten. Hos primater aper og mennesker blir et blikk som ikke viker, fort oppfattet som fiendtlig. I talesituasjonen stirrer mange på taleren. Det er faktisk det vi ønsker å fange oppmerksomheten men samtidig er det truende. Når mange stirrer på den ene, går det signaler til hjernen som oppfattes som et faresignal og fører til produksjon av adrenalin. Adrenalinet skal gjøre oss i stand til å løpe fort eller mønstre styrke, slik at vi kan forsvare oss. I talesituasjonen skal vi verken slåss 26 27

15 Del 1 Retorikken Actio del 1 grunntrening Del 1 Retorikken Actio del 1 grunntrening eller løpe, vi skal rolig og vennlig bli stående og få tilskuerne til å fortsette å se på oss. Adrenalinet blir stående i kroppen og gjør oss skjelvne, svette og stive. Denne biologiske reaksjonen kan vi bare møte med kroppslige teknikker. Jeg skal nedenfor fortelle hva du skal gjøre. Målet er at nervøsiteten kan omdannes til positiv energi i stedet for å bli noe som motarbeider oss. Hva er naturlig? Før vi begynner på øvelser er det viktig å være klar over at mye vil kjennes unaturlig til å begynne med. Men det betyr ikke at det er feil! Det vi opplever som naturlig, er ofte bare det hjernen er vant til, ikke nødvendigvis det som er riktig. Vi gjør masse uhensiktsmessige ting med kroppen, og når det blir et mønster og en vane, tror vi det er naturlig. Når vi avlærer feil og innlærer nye mønstre, kan det kjennes rart til å begynne med. Byggekloss 1. Søylen Menneskekroppen er egentlig laget for å gå på fire ben. Balansesystemet hos det firbente pattedyret bygger på et vektstangprinsipp. Det er som en lang Alexanderteknikk stang med en tung vekt i hver ende. Ryggraden er selve stangen, kraniet og bekkenet er de to vektene. En eventuell hale er en forlengelse av ryggraden og kan fungere som styrepinne for hele vektstangen. Idet mennesket reiser seg opp på to ben, blir vektstangen satt på høykant. En liten forskyvning i de tunge vektene innvirker på balansen i kroppen som helhet. Hvis kraniet kommer ut av stilling, kompenserer kroppen med spenninger for å holde seg oppreist. Såkalte naturfolk har ingen problemer med å holde en riktig balanse i oppreist stilling, men vi bruker møbler og har mer eller mindre sluttet med fysisk arbeid. Vi tilbringer utrolig mye tid på en stol. Et slikt stillesittende liv er ødeleggende for balansen i kroppen: Vektstangen fungerer ikke lenger som den skal. Derfor må vi gjenfinne balansen gjennom å arbeide med det vi kaller søylen. Skuespilleren F. Matthias Alexander ble født i Tasmania i Han fikk problemer med stemmen når han sto på scenen og forsto etter hvert at han brukte kropp og stemme galt når han skulle prestere som skuespiller. Denne erkjennelsen ledet frem til det vi i dag kaller alexander-teknikken læren om hvordan vi kan bruke kroppen mest mulig effektivt med minst mulig kraft. Alexander utga flere bøker om dette. Den mest kjente er The Use of the Self. Alexander-teknikk brukes i dag av utøvende kunstnere og idrettsutøvere over hele verden. Øvelse 1. Søylen Stå godt med tyngden likt fordelt på begge ben. Plasser føttene rett under hofteknokene. Står føttene for tett sammen eller for langt fra hverandre, blir du ustø. Kjenn gulvet under føttene. Fordel tyngden jevnt på tre punkter i foten: midt på hælen, innenfor stortå, innenfor lilletå. Kjenn nå at foten møter gulvet maksimalt. Sannsynligvis vil du kjenne at du vanligvis har lite kontakt med én del av foten. Det er helt vanlig, og det er individuelt hvilken del av foten vi vanligvis ikke gir vekt til. Noen er hælgjengere, noen er tågjengere, noen er kalvbent og noen er hjulbent. Målet er å få kontakt med hele foten. Når vi senere her i teksten sier Kjenn føttene mot underlaget, menes hele foten. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// For å få god balanse må vi ha løse ledd. Tenk deg at det skal være luft inne i leddet, slik at det blir løst. I denne typen øvelser bruker vi bilder og tanker. Du skal egentlig ikke gjøre noe særlig, du skal tenke det, se det for deg og så la kroppen gjøre det av seg selv. Hvis du gjør for mye, sender du mer spenning inn i området. Vi vil tvert imot at musklene skal forlenge seg og slippe taket. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Gjenta tanken på føttene, kjenn dem mot gulvet. Nå skal vi løsne på anklene. Tenk deg at du drypper en dråpe varm olje inn i leddet kjenn at oljen sprer seg i leddet, varmer og mykner det. Gå videre til knærne. En dråpe varm olje inn i kneleddet, kjenn at leddet mykner. De fleste av oss har mye spenning i knærne. Et løst kne kan du dytte lett frem og tilbake med en finger, leddet er ikke fastlåst. Tenk deg så at det kommer en varm vind og blåser deg bak i knehasene, slik at kneskålene glir litt fremover. Mange kjenner det nå som om de bøyer knærne. Til å begynne med kan det være helt greit at det kjennes slik, det er jo uvant. Men et løst kne er ikke nødvendigvis et bøyd kne

16 Del 1 Retorikken Actio del 1 grunntrening Del 1 Retorikken Actio del 1 grunntrening Å stå med løse knær kan minne om å stå ned en bakke på ski, da løsner vi knærne for ikke å falle. Eller tenk at du står på dekket av en båt, vi går utaskjærs, og det er bølger. Hvis du ikke løsner knærne, kommer du til å falle. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Hvis du nå har klart å slippe knærne, går vi videre opp til hoften. Vi skal slippe hoften, og det er ikke helt enkelt, for hoften er et stort og uoversiktlig ledd. Dette er også et slags tabuland, et område av kroppen som det knytter seg mange uklare holdninger og hemninger til. Jeg har to bilder som kan hjelpe deg med å slippe hoften. 1) Tenk deg at du har en fin, stor og tung rumpe. Så slipper du rumpa ned mot gulvet. Det kan du bare greie hvis du har løsnet knærne. 2) Du kan tenke at du har en liten hale som vokser ut fra halebenet, og så fester du et tungt lodd til haletuppen. Loddet trekker ryggen nedover mot gulvet. Når ryggen slippes ned på baksiden, kan du slippe opp på forsiden. Når du slipper rumpa ned mot gulvet, tipper bekkenet litt fremover, og så lar du denne bevegelsen forplante seg oppover på forsiden av kroppen. Du retter deg ikke opp, du slipper opp. Tenk deg så at kroppen går ned mot gulvet på baksiden og opp mot taket på forsiden. Deretter skal du tenke at skuldrene sklir ut til siden du blir skikkelig bredskuldret. Tenk at du har en vifte i brystkassen der nedre kant av viften er rett over navlen. Så åpner du viften, slik at tuppene øverst er ved skuldrene. Du skal ha stor, fin, bred forside. At det er lettere for menn enn for damer å tenke at de er bredskuldrede, kommer av det kulturelle mønstret vårt. Det å ta stor plass i rommet er knyttet til det vi forbinder med maskulinitet. Egentlig er det dominans dette dreier seg om det kommer jeg tilbake til senere. For mange kvinner er det å kjenne seg bredskuldret knyttet til å ta stor plass i rommet, og det kan kjennes forbudt, eller ubehagelig. Det er viktig å gjenta øvelsen noen ganger, for da vil et eventuelt ubehag minke

17 Del 1 Retorikken Actio del 1 grunntrening Del 1 Retorikken Actio del 1 grunntrening Rett søyle Bøyd søyle Nå har du funnet søylen. Det er nullpunktet som du alltid skal ta utgangspunkt i. Det vil si at balansen i kroppen skal bevares og ryggen skal være rett. Det betyr ikke at kroppen skal være stiv eller statisk! Det skal være liv rundt søylen. Det kommer vi tilbake til nedenfor. De sterkeste signalene i kroppsspråket er endringer i søylen. Ryggsøylen, kraniet med ansikt og øyne og bekkenet er de områdene som gir de sterkeste signalene. Her er en huskeliste. Jo flere ganger du repeterer den, desto lettere vil det gå. Målet er at kroppen etter litt trening skal gjøre alt dette av seg selv på et enkelt stikkord. Du må finne et stikkord som fungerer for deg. Kontakt med underlaget Nå har du lært det eneste trikset jeg egentlig kan lære deg. Jeg kaller det et triks fordi det er så enkelt, og fordi det virker, bare du GJØR det. Det er å kjenne underlaget. Når du står, kjenner du gulvet mot føttene. Når du sitter, kjenner du stolen. Det å kjenne underlaget stopper eller reduserer nervøsiteten. Hvis du får panikk, så legg håndflatene mot noe fast, og kjenn underlaget. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men jeg vet at dykkere bruker det mot angst de kan få under vann. Det brukes også mot angst i psykiatrien. Tenk deretter at du er løs og myk i nakken. Hos de fleste av oss som lever i vestlig kultur, er nakkeleddet er stresset område. Igjen må vi bruke et bilde: Den øverste ryggvirvelen ligger innenfor neseroten, altså høyt oppe i hodet. Hodet er festet bare med muskler og sener, ellers er det løst. Nå er målet å få hodet til å flyte fritt på toppen, ikke å henge ned på ryggsøylen. Se for deg toppen av ryggraden, og tenk at du setter på et springvann som står opp fra den øverste virvelen. Vannet får skallen til å flyte oppover. Hvordan kjennes det? Når jeg sier Springvann i hodet, er det dette jeg mener. Tenk også at du har en tung nese, slik at kraniet tipper litt fremover. For å se kunne ordentlig må du nå sannsynligvis åpne øynene litt mer enn du pleier. Stå godt med lik vekt på begge ben Kjenn gulvet under føttene, tre punkter i foten Slipp ankler Slipp knær Slipp rumpa ned mot gulvet Slipp forsiden oppover fra bekkenet til halsgropen Slipp skuldrene ut mot sidene Løsne nakken Springvann inne i hodet Øvelse 2. Kjenne underlaget Gå rundt på gulvet, eller gjerne en tur ute, og kjenn føttene mot underlaget. Du kan ha sko på eller være barbent, det spiller ingen rolle. Du kan også sitte vanlig på stolen. Kjenn føttene mot gulvet. Kjenn rumpa og lårene mot stolen. Kjenn ryggen mot stolsetet. Eller legg deg på ryggen på et fast underlag, gjerne på gulvet, og kjenn kroppen mot underlaget. Tung nese 32 33

18 Del 1 Retorikken Actio del 1 grunntrening Del 1 Retorikken Actio del 1 grunntrening Det å kjenne kroppen mot underlaget er starten på å trene opp en større kroppsbevissthet. Det kommer ikke til å medføre at du blir selvopptatt, bare at du får bedre kontakt med deg selv. Innenfor retorikken må vi vite hva kroppen gjør og hvordan det virker på andre. Kroppen er et instrument i formidlingen. For å kunne bruke instrumentet maksimalt må vi ha forbindelse mellom tanke og kropp gjennom bevisstheten. Øvelse 3. Å huske seg selv En annen øvelse handler om å huske seg selv. Gå for eksempel en tur og husk at du går der. Se hvor lenge du kan huske deg selv før bevisstheten glir bort til noe annet. Du kan prøve på dette i alle vanlige situasjoner, mens du vasker opp eller klipper gress. Poenget er å kjenne at du er til stede i det du gjør. Denne øvelsen har som mål at du skal kunne gjøre alt du vanligvis gjør, inkludert bruke hodet, samtidig som du kjenner kroppen. Noen vil kalle dette en øvelse i å være i nuet. Jeg vil heller kalle det nærværstrening. Kontakten mellom hjernen og kroppen går gjennom nervesystemet kommunikasjonsnettverket inne i kroppen som mottar og sender beskjeder. Nervene er påvirkelige gjennom trening og bevisstgjøring. Når du trener på denne måten, stimulerer du systemet slik at det utvikles. Utøvende kunstnere og idrettsfolk arbeider på denne måten når de bygger opp fysiske ferdigheter. Større i stedet for mindre Vi skal tenke oss større og at vi fyller rommet. De fleste av oss har lett for å krympe oss, vi trekker kroppen sammen. Det gjør at leddene ikke får tilstrekkelig bevegelse og at det blir muskulære spenninger. Når jeg sier at du skal bli stor i rommet, er det for å motvirke denne sammentrekkingen. Det å ta plass i rommet bryter med noen innlærte forestillinger om at vi skal være beskjedne, ikke tro at vi er spesielle eller fremheve oss selv. Det er både vårt fysiske levesett og vår mentale innstilling som gjør at vi krymper kroppen. Men skal vi lære å fange tilhørernes oppmerksomhet, må vi lære å ta plass i rommet. Øvelse 4. Lang rygg Legg deg på ryggen på gulvet. Du skal ha en bok under hodet, slik at du ikke presser haken mot brystet. Knærne peker opp mot taket, hendene hviler mot magen. Hvis det er vanskelig å holde bena slik med knærne opp, så tenk deg at de er festet til taket med en snor. Hold øynene åpne. Kjenn fotsålene mot gulvet. Kjenn at leggen går ned i gulvet og opp mot taket. Den går altså to veier, ned og opp samtidig. Hold fast et øyeblikk på tanken før du går videre. Tenk så at låret går opp mot taket og ned i hoften. Kjenn at hoften synker ned i gulvet. Se ryggsøylen for deg. Tenk at den sklir ned i hoften og opp i skallen. Hold fast på tanken en stund laaaang rygg, kjenn at den forlenger seg. Kjenn så at skuldrene sklir fra hverandre og du blir bred over brystet. Hodet hviler tungt mot boken på gulvet. Gjenta tankerekken. Prøv å kjenne alt dette på en gang. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Nå har ryggen din forlenget seg. For å komme opp i stående stilling uten å krympe søylen igjen, løfter du den ene hånden og ser til motsatt kant. La hånden lede slik at du ruller deg over på alle fire. Sett deg opp på hælene, sett en fot i gulvet og reis deg opp. La hodet lede bevegelsen oppover, mens hoften blir nede. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Hvis du har vondt i ryggen, anbefaler jeg disse øvelsene

19 Del 1 Retorikken Actio del 1 grunntrening Del 1 Retorikken Actio del 1 grunntrening Her er to andre, enkle måter å forlenge ryggen på: Sett deg på huk med hele foten i bakken. Hvis du til å begynne med ikke kan sitte slik fordi sener og muskler er for korte, så hold deg fast i noe tungt. En kommode eller sofa er bra. Sitt der og slapp av med hel fot i gulvet kjenn at ryggen blir lang. Stå lent mot veggen. Hodet skal ikke ligge helt inntil veggen la det være litt luft mellom bakhodet og veggen. Bøy knærne, slik at lårene står i nesten 90 graders vinkel ut fra veggen. Kjenn at korsryggen legger seg inntil veggen. Disse øvelsene får vi bruk for når vi kommer til temaet stemmebruk. Hvordan kan du trene på dette? Dette er stort sett øvelser du kan gjøre mens du gjør andre ting. Den store omveltningen er at du begynner å bli mer bevisst på kroppen i det du gjør. Hjernen er flink til å gjøre flere ting samtidig og den liker det. Når du sitter på kontoret, kan du innimellom sjekke sittestillingen: Kjenn underlaget og søylen. Sitt rett på sitteknokene, hold ryggen oppe. Etter en stund blir du kanskje sliten da skal du slappe av, for det skal ikke gjøre vondt. Når du går til et møte, kjenn gulvet under føttene. Mens du sitter på møtet kjenn underlaget. Dette gjør deg ikke ukonsentrert, tvert imot. Det er lettere å trene i privatlivet enn på jobben. Vi tar grunntreningen med oss overalt der det passer oss. Nå har vi gått gjennom første byggekloss. Søylen er en påle av stabil ro som gir deg autoritet og fokus. Hovedprinsippet er at den skal være rett hvis ikke situasjonen krever noe annet. Du skal ha lik vekt på begge ben med god bakkekontakt. Det betyr ikke at du skal være statisk. Målet er å ha masse kroppsspråk. Du skal lære å bruke mer av deg selv, mer kropp, mer stemme, mer gester, mer energi, mer språk, mer logikk. Nå går vi videre til livet rundt søylen. Byggekloss 2. Pusten Grunnlaget for livet i kroppen, også bevegelsene, er pusten. De fleste har hørt at de skal puste med magen, men det er feil. Vi puster med lungene, og de sitter ikke i magen. Problemet med tanken om å puste med magen er at mange da prøver å trekke luft ned i magen, på forsiden av kroppen. Hvis du gjør det, kan du lett komme til å trekke øverste del av forsiden nedover. Da minker du lungevolumet, noe som kan føre til ubehagelige spenninger i brystkassen. Vi skal ha pusten dypt ned i kroppen, men da må jo det være der det er lunger. Ribbena er der for å beskytte lungene. Følg nå kanten av ribbena med fingrene fra nedre kant av brystbenet og nedover til ryggen. Se deg i speilet fra siden, se avstanden mellom en finger nederst på brystbenet på forsiden og en på nederste ribben på baksiden. Det store lungevolumet er i flankene og i ryggen. Derfor må vi tenke at luften skal ned i flankene og ryggen, ikke i magen. Ribbena er løse på forsiden, slik at de kan bevege seg ut og inn med luftstrømmen. Bevegelsen i ribbena er med på å drive pusten, derfor må vi trene opp bevegeligheten. Øvelse 5. Dyp pust Sitt godt på en stol uten armlener. Kjenn underlaget og hold søylen rett. Legg hendene i siden der ribbena er løse. Pust ut gjennom munnen, og press samtidig mot ribbena. Fortsett å presse mens du fortsetter å tømme ut luft. Tell langsomt til tre. Lukk munnen, og slipp luften inn gjennom nesen samtidig som du slipper trykket på ribbena. Hold luften inne mens du langsomt teller til tre. Gjenta. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Sjekk at du ikke synker sammen i overkroppen når du puster ut. Hold deg bred over skuldrene. Det er ribbekassa som skal bli smal, mens overkroppen er bred. Og når du lar pusten gli inn gjennom nesen, skal ribbekassa utvide seg og skuldrene ikke heves

20 Del 1 Retorikken Actio del 1 grunntrening Del 1 Retorikken Actio del 1 grunntrening Tenk at luften skal ned i flankene og ryggen, bevegelsen skal ligge under brystet. Du trenger ikke tenke på å få så mye luft inn, tenk heller på at den skal gå til riktig sted. Pusten fungerer som en vakuumpumpe. Når du tømmer fra bunnen, blir det vakuum eller undertrykk, og når trykket i utpusten slipper, glir luften dypt ned for å fylle vakuumet. Når du er nervøs, skal du puste ut og tømme skikkelig fra dypet. Før du skal ta ordet i en forsamling kan du rolig gjøre denne øvelsen uten at noen legger merke til det. Er du stresset eller ikke får sove, så gjør denne øvelsen i et par minutter. Du trenger ikke bruke hendene for å hjelpe bevegelsen i ribben etter hvert. Bare tenk «ut», og tell rolig en, to, tre, inn gjennom nesen, en, to, tre, i rolig tempo. Du skal tømme luften ut fra dypet av lungene og bare la den gli på plass i dypet av seg selv. Pust og nervøsitet Å kunne kontrollere pusten bidrar til å dempe nervøsiteten. Det er to ting du kan gjøre for å bli roligere: Kjenner underlaget og puste ut. Det virker hvis du gjør det. Det er ofte de to eneste elementene fra grunntreningen vi kan ta med oss inn i selve talesituasjonen. Til å begynne med kan det være at du må gjøre det bevisst, mens du holder innlegget. Da tar du bare en pause, du trenger bare et halvt sekund, et par ganger gjennom innlegget. Pauser skal du ha uansett. Etter hvert gjør kroppen dette av seg selv. Øvelse 6. Gå med dyp pust Gå tur, og øv deg på pusterytmen samtidig som du går med skikkelig sving med armene, slipper rumpa ned og kjenner underlaget under føttene. Kjenn at du tømmer lungene skikkelig fra bunnen. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Hvis du blir svimmel eller kvalm, stopper du og roer deg ned. Da gjør du det nemlig galt. Vent litt før du gjør øvelsen igjen og prøver å kjenne hva du gjør feil. Sannsynligvis har du for stor aktivitet oppe i skuldre og brystkasse. Nå har vi gått gjennom de to første byggeklossene, søylen og pusten. Nå tar vi for oss det motoriske livet rundt søylen. Byggekloss 3. Kryssbevegelsen Søylen er sentrum, og kryssbevegelsen er hovedbevegelsen rundt dette senteret. På engelsk heter det cross pattern. Vi kan se mønsteret i helt vanlig diagonalgang når vi setter frem et ben, svinger vi den motsatte armen frem. Det er en rotasjon i hoften som starter bevegelsen, og så «svarer» motsatt skulder for at vi skal holde balansen. Søylen er rett, og hofte og skuldre svinger frem og tilbake, hver sin vei. Dette går av seg selv hos folk som er avhengige av å gå mye og langt. Forenklet kan vi tenke oss to hoved-energilinjer i kroppen. Den ene går på forsiden, den andre på baksiden. Den på forsiden kalles finmekanikklinjen. Den går fra oversiden av foten opp langs forsiden av bena, krysser magen og går opp til motsatt arm. Der følger den forsiden av armen ut til tommel og pekefinger. Denne linjen trenger vi når vi skal utføre finstemte, nøyaktige bevegelser, som for eksempel brodering eller skriving. Men den er ikke spesielt sterk. I vår kultur bruker vi denne forsidemuskulaturen i veldig stor grad. Bare tenk på en dag foran pc-en

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

Velkommen til kurs i presentasjonsteknikk

Velkommen til kurs i presentasjonsteknikk Velkommen til kurs i presentasjonsteknikk Dagens presentasjon kan lastes ned på: www.hovdan.com/ue 1 Things I hate about powerpoint Retorikk = talekunst Ingen er født taler Retorikk er teknikk Retorikk

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

11.06.14. Presentasjonsteknikk. Fire hovedemner. Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Kommunikasjon. - det den andre forstår

11.06.14. Presentasjonsteknikk. Fire hovedemner. Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Kommunikasjon. - det den andre forstår 11.06.14 Fire hovedemner Presentasjonsteknikk med Tekna og CecilieTS as 1. Planlegging. Ta rommet. 2. Dine kommunikasjonsverktøy. 3. Argumentasjon. Spørsmål/kommentarer. 4. Struktur og tidsbruk. Oslo,

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Grafisk arbeid Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Kunsten å få andre til å lytte. Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ethos - renome, rykte,omdømme 15.06.2015. Ikke kunsten å tale.

Kunsten å få andre til å lytte. Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ethos - renome, rykte,omdømme 15.06.2015. Ikke kunsten å tale. Kunsten å få andre til å lytte Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ikke kunsten å tale. Indirekte og direkte kommunikasjon hvordan du fremstår, hva du sier og måten du sier det på. Det første er

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Presentasjonsteknikk 29. januar 2008 Kurs for kursholdere i arbeidsvarsling

Presentasjonsteknikk 29. januar 2008 Kurs for kursholdere i arbeidsvarsling Presentasjonsteknikk 29. januar 2008 Kurs for kursholdere i arbeidsvarsling Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samarbeid. Vår ambisjon I løpet av dagen ønsker vi å bidra til

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder Øystein Wiik Best når det virkelig gjelder Om forfatteren: Med utgangspunkt i sin karriere som sanger og skuespiller har Øystein Wiik jobbet som motivator og foredragsholder, nasjonalt og internasjonalt,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING Fag: Engelsk Tema: London, Uttale Trinn: 8. Trinn Tidsramme: 5 uker Undervisningsplanlegging: Kompetansemål Konkretisering Beherske et ordforråd som dekker en rekke

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Kjell Terje Ringdal. Lær å lage taler som begeistrer

Kjell Terje Ringdal. Lær å lage taler som begeistrer Kjell Terje Ringdal Vel talt Lær å lage taler som begeistrer Om forfatteren: Kjell Terje Ringdal er førstelektor ved Markedshøyskolen i Oslo,der han underviser i retorikk, samfunnspåvirkning og public

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Det hele handler om møte med mennesker...

Det hele handler om møte med mennesker... Det hele handler om møte med mennesker... Hvordan møter du dine gjester? Hvor mye byr du på deg selv? Hvor godt forberedt er du? Hva ønsker du dine gjester skal oppleve? Hva ønsker du at din gjest skal

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Mine refleksjoner om formidlingsevnens betydning i mitt fremtidige yrke.

Mine refleksjoner om formidlingsevnens betydning i mitt fremtidige yrke. Mine refleksjoner om formidlingsevnens betydning i mitt fremtidige yrke. Innholdsfortegnelse Formidlingskunnskap... 2 Kunnskap... 2 Ferdigheter... 2 Arbeidskrav... 2 Vurdering... 2 Logg 1.Semester... 3-5

Detaljer

Retorikk & Kunsten å overbevise. Randi Garmann Lønrusten for

Retorikk & Kunsten å overbevise. Randi Garmann Lønrusten for Retorikk & Kunsten å overbevise Randi Garmann Lønrusten for Kunsten å overbevise Hva er retorikk? Når vi avdekker de gamle kunnskapene fra retorikkens mestere, må vi spørre oss: "hva gjør mottakeren med

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde:

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: - Handling = det som skjer, altså handlingsgangen o Noe som setter handlingen i gang: Prosjekt = en oppgave som må løses,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet 24.08.06 Høgskolen i Hedmark, Elverum Sykepleierutd. 3. kl ca. 90 tilstede kl. 10.00 ca. 90 tilstede kl. 14.45. 75 innleverte skjema. ----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop Vinden hvisker... 3 skuespillere 3 reisekofferter 3 fabler av Æsop Nordavindens oppblåste kinn mot solens hete Kronhjortens arroganse mot pinnsvinets ydmykhet Ekens majestet mot gressets bøyelighet Spennende

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer